Jeg bodde i Bjørnheim borettslag (Høybråtenveien 25D) i ett år.
For jeg leide et rom av min tidligere stefar Arne Thomassen og hans samboer Mette Holter.
(Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 2.
For å si det sånn).
Og jeg kalte det Furuset.
(Siden at det lå i gangavstand fra Furuset t-banestasjon.
Og Furuset Senter).
Men Mette Holter sa (etterhvert) Høybråten.
Men Stovner var det ingen som kalte det.
(Sånn som jeg husker det).
Men etter 90-tallet, så har jo bydelene i Oslo, blitt ‘rokkert om på’, et par ganger.
Så det er mulig, at det er noen som mener, at heter Stovner der nå.
(Hva vet jeg).
Men det er ikke det tradisjonelle navnet.
(Vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var forresten sånn, at da jeg ble forfremmet til Rimi-butikksjef, høsten 1998.
Så kjøpte jeg meg en brukt Ford Sierra og en CD-brenner fra Clas Ohlson (i Torggata).
Og på den tida (i 1998/1999) så var det ikke så lett å få tak i alt av musikk, på nettet.
Det var de siste slagerne (og ikke 80-talls-musikk eller grunge) som var lettest å få tak i ofte (på nettet).
(Dette var snakk om mp3-filer.
For å si det sånn).
Og det var sånn, at jeg brant CD-er til å høre på, i bilen.
(Etter å ha gjort om mp3-filene til WAV-filer.
Husker jeg).
Og en gang som Axel satt på med meg.
Så begynte sangen ‘Changes’ med 2pac.
(Eller om det var ‘California Love’.
Med samme artist).
Og da klagde Axel.
(Husker jeg).
Han nærmest tagg meg om å slutte å høre på ‘neger-musikk’.
(Som han kalte det).
Så det er mulig, at denne krigen hans, med Obi og Orji, ikke gikk over.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Noe kjølebod hørte ikke jeg noe om, da jeg bodde i Bjørnheim borettslag (Høybråtenveien 25D) men det er mulig at det er noe de kun hadde der, på 70/80-tallet (fra Akers Avis Groruddalen 10. august 1977):
PS 5.
Jeg lurer på om det var Axel (eller Obi og Orji) som stjal disse kakene (fra Akers Avis Groruddalen 30. desember 1992):
PS 6.
For å fleipe litt.
Så har kanskje Obi og Orji og dem, sendt de nevnte kakene, til sin slektning Nnedi, i Amerika.
Og så er det kanskje hu som har de savnede kakeboksene, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg leide et rom av mine slektninger (Axel og de) i Høybråtenveien 25D, og så bodde Obi og Orji og de, i Høybråtenveien 25H (eller noe) mener jeg at Axel sa:
Helle gifta seg med en Morten Saugnes, i Jæløy kirke (i 1981) men så flytta hu over Oslofjorden/Drammensfjorden, til min oppvekstkommune Svelvik (hvor hennes Gjøvik-mor fortsatt bor) 3-4 år etter at jeg flytta fra Svelvik/Berger til Oslo (fra DT/BB 12. februar 1993):
Her står det at mora (til Grethe og Helle) flytta til Svelvik i 2010 (men jeg mener å huske, at Martin sa til meg, sommeren 2005, at Grethe sine unger (Andrea, Isa og Risto) skulle være i Svelvik, den sommeren):
Helle (og Grethe) sin mor (Astrid f. Håvelsrud) gifta seg visst på nytt (med Ola Viker) i Villajoyosa (like ved der min morfar døde) i Spania (fra Aftenposten 18. september 1989):
Ola Viker sin mor (Tora Anette Viker f. Høien) var visst fra Søndre Høyen, hvor min farmor hadde hus og min farfar hadde møbelfabrikk (fra Svelviksposten 17. februar 1933):
Han (Christian Bøhmer) som driver/eier gården nå (hvor min farmor sa at jeg kunne stå på ski, på 70/80-tallet) er visst den yngste sønnen, til Maren Bøhmer sitt barnebarn Svein Bøhmer (fra Drammens Tidende 12. februar 2000):
Det var vel sånn, at disse leide ut, til ‘Gøril og de’ (Gøril Mork Kjos) i mange år.
Og Gøril og de hadde ikke frukttrær.
Men de hadde noe slags korn (av noe slag).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så sa min far (høsten 1979 deromkring) at Jørgensen var en dårlig familie.
Så jeg ble uvenn, med min klassekamerat Geir Arne Jørgensen.
Og han bodde på sørsida, av min farmors hus.
(Hvor jeg var hver dag, etter skolen, for å spise middag.
Og jeg jobba også en del, på min farfars møbelfabrikk.
I nabo-bygget).
Og på grunn av dette, så prøvde jeg å roe det ned, med Gøril og de (og de andre som bodde på nordsida av min farmors hus).
Så jeg gikk bare litt på ski der (på begynnelsen av 80-tallet).
(Og jeg skøyt litt med luftpistol/luftgevær der, på midten av 80-tallet).
Men jeg var aldri nede hos ‘jentene på gården’ (som min farmor kalte de).
(Jeg ville ikke ha krig på to fronter, liksom.
Som Hitler hadde).
Men min Follo-fetter Ove (og hans lillesøster Heidi) pleide vel noen ganger, å gå ned til disse.
(Sånn som jeg husker det).
Når han (og hans far Runar og de) var på helgebesøk, hos Runar sin mor Ågot (min farmor).
(Runar er Ågot (og Øivind) sin yngste sønn, og Ågot hadde tatt vare på Runar sine tegnebøker (fra oppveksten) som lå i spisskamerset der (heter det vel).
Av en eller annen grunn).
Så jeg hadde ikke så bra oversikt, over det som hendte, på nordsida av min farmors hus (ned mot Høyen/Krok der).
Så jeg husker best, hvordan det var på sørsida der (som også var skoleveien min).
(Må jeg innrømme).
Og Gøril og de, hadde fått lov til å dra med skolebussen til Svelvik (mens jeg gikk på Berger skole).
Selv om de vel ikke bodde så mye som tre kilometer (som var grensen for å få busskort) unna Berger skole.
Mente min farfar (på begynnelsen av 80-tallet).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Når det gjelder: ‘Jentene på gården’.
(Som min farmor sa).
Så kan det muligens ha vært sånn, at min farmor hadde falt av litt.
For jeg har prøvd å finne ut, hva lillesøstera til Gøril het.
(For Gøril begynte på CC Storkjøp, et snaut år etter meg.
Så jeg pleide noen ganger å sitte med henne (og hennes seinere ektemann) hjem fra jobben.
Og noen ganger var da ‘søstera’ med.
For å si det sånn).
Men det viste seg (jeg søkte på nettet, mens jeg bodde i England) at Gøril visst kun hadde en lillebror.
(Noe sånt).
Så hvis jeg har forstått det riktig, så var det sånn, at Gøril hadde en lillebror, som så ut som ei jente.
(Må man vel si).
Og det var vel også sånn, at Gøril kalte hen for: ‘Søstera’.
Og dagen etter jeg dimma (var det vel) sommeren 1993.
Så hadde min lillesøster Pia flytta inn hos meg, på Ungbo Skansen Terrasse.
Og Pia var hjemløs, arbeidsløs og pengelens.
Så Pia hadde lyst til å bli med meg ut på byen.
(For jeg skulle liksom feire det at jeg hadde dimma, litt mer.
Ettersom at dimmefesten (dagen før) ikke varte så lenge (og var litt kjedelig).
Og jeg hadde også jobba (en lørdagsvakt) på Rimi Munkelia (med den seinere ‘Robinson-rikshurpa’ Ihne Vagmo, som sjef).
For å si det sånn).
Og da dro vi på Manhattan.
(Het det vel).
I første etasje der.
(I gågate-delen av Karl Johan).
Og Pia og jeg satt der, og drakk hver vår øl, vel.
(Noe sånt).
Og så dukka Lars Erik Koritov (fra OBS Triaden) sin underordnede/assistent opp.
(Som et slags troll i eske.
Noe sånt).
Dette var ei pen/ung/slank brunette, som jobba i OBS Triaden sin spesialvare-avdeling (som solgte mye klær osv.).
Og hu gikk bort til meg, og forklarte, at hu hadde forlovet seg.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært et år i militæret.
Og de som var i militæret i Nord-Norge (på den tida) de ble visst gærne, bare de så en dame-sykkel.
Nå var jeg i militæret, i Elverum.
Så jeg hadde perm hver helg.
Men det fysiske/harde, ved å være i infanteriet (hvor det var slitsomme økter hver dag) gjorde nok noe, med testosteron-nivået, osv.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så jeg fikk meg vel ikke til å gratulere hu brunetta.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg ble kanskje litt furten/skuffa.
Siden at hu ene dama var søstera mi og hu andre var nyforlova, liksom.
(For å si det sånn).
Så Pia og jeg, dro heller på Marylin.
(Hvor det seinere het So What.
Så Garage.
Og nå heter det vel Jaeger.
Noe sånt).
Og etter noen øl til, så ville Pia danse.
(Jeg ble litt utslitt av det med hu fra OBS.
For det er også sånn, at jeg har en arbeidssak mot de).
Så jeg sa bare greit.
Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell (på 70-tallet) etter at jeg vant den skumle ake-konkurransen (mot langt eldre barn/ungdommer) husker jeg.
Så det var vel bare at Pia kjeda seg.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og jeg trodde ikke, at var noen vi kjente der.
Men plutselig så så jeg ei som jeg trodde at var Gøril (som jeg ikke hadde sett på flere år) på dansegulvet (like ved der Pia og jeg var).
Og så sier hen, at hen var: ‘Søstera til Gøril’.
Men det må ha vært broren (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Da Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell, på midten av 70-tallet.
Så var det sånn, at det var min mor, som sa at vi skulle gjøre dette.
(Sånn som jeg husker det).
Min mor mente visst, at Pia og jeg, skulle være noen slags blomsterbarn.
(Dette var helt på slutten av hippie-tida.
Må man vel si).
Så det var også sånn, at min mor (en eller to ganger) fikk Pia og meg, til å gå rundt nakne, på en øy (var det vel) utafor Larvik (min mors samboer Arne Thomassen hadde båt) med blomsterkranser (muligens løvetann eller prestekrager) i håret.
(For å si det sånn).
Jeg har har blogget om, at min lillesøster Pia, er så innmari ‘flyfille-aktig’ (og billig).
Men min mor (og min far/stefar) må muligens ta litt av skylda, for dette.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Som jeg muligens har blogga om.
Så var det sånn, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra 1996 til 1998).
At vi hadde ei Spis/Stabburet-konsulent/varestabler-dame.
Som en gang skrøyt av, at hu skulle på Kiss-konsert.
(Og en annen gang, så spurte hu meg, hva som var greia med Biola-melk.
Husker jeg).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært hu ‘nyforlova-brunetta’ fra Manhattan (Lars Erik Koritov sin underordnede fra OBS Triaden).
Det er også litt rart (må man vel si) at Domus (Coop) skriver Mårud (og ikke Maarud) i annonsen overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den med amerikansk smak (Sour Cream & Onion) kom visst i 1990 (fra VG 31. mars 1990):
PS 5.
Det var forresten sånn.
At en gang, som Pia og jeg var på besøk hos vår far, på Berger (i en leilighet som min farfars firma Strømm Trevare vel eide, i Hellinga 7B, på Bergeråsen).
Så var Margrethe Surlien (søster av statstråd Rakel Surlien) også der.
(Min far hadde mange damer (må man vel si).
Og et av hans lengste forhold, var med Margrethe Surlien, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
For dette var forholdet var vel litt ‘hysj-hysj’.
Ihvertfall etter våren 1980 (da min far ble sammen med Bergeråsen-dama (eller Tysnes-dama) Haldis Humblen)).
Dette kan kanskje ha vært i 1977 eller 1978.
(Noe sånt).
Og det var sånn, at Margrethe Surlien også ga Pia og meg hver vår pose Maarud Potetgull (som vår farmor Ågot) husker jeg.
Men Margrethe Surlien slo ikke på storetromma (som min farmor Ågot).
For Ågot kjøpte 250 grams-poser til Pia og meg.
Men Margrethe Surlien kom ‘rekende’ med to 100 grams-poser.
(Sånn som jeg husker det).
Og det potetgullet var med ost og løk.
Og det potetgullet husker jeg, at jeg sleit litt med.
Dette potetgullet passer kanskje bra, for ungkarer, som drikker øl, foran TV-en.
(For eksempel).
Men unger liker heller godteri.
(Vil jeg si).
Og jeg hadde sikkert likt dette potetgullet (Maarud Potetgull Ost og Løk) hvis jeg hadde fått det servert, på et seinere tidspunkt.
(Når jeg var tenåring (for eksempel).
Kanskje sammen med et glass øl (eller cola).
Noe sånt).
Men jeg fikk dette potetgullet, da jeg var 7-8 år gammel.
Og derfor har jeg aldri seinere fått lyst til, å kjøpe dette potetgull-slaget (Maarud Potetgull Ost og Løk) når jeg har handla mat.
(Må jeg si).
For jeg fikk dette potetgull-slaget litt i vrangstrupen (på grunn av søstera til Rakel Surlien) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe (fra Bislett) ikke visste, at Pia og jeg, var på besøk, hos vår far, den helgen/ferien.
Og så hadde hu kjøpt med en pose potetgull (med ost og løk) til seg selv.
Og også en pose (med det samme potetgull-slaget) til min far.
(Og så hadde hu tenkt at de to skulle spise dette potetgullet, mens de drakk noen øl foran TV-en (eller noe lignende).
Hu hadde kanskje også med seg noen øl (jeg kan ikke huske at hu hadde med seg brus ihvertfall).
Hvis ikke, så hadde min far som regel plenty med øl (ihvertfall på begynnelsen av kvelden).
For å si det sånn).
Men siden at Pia og jeg var der (og ikke hadde møtt Margrethe før).
Så fikk vi potetgull-posene, da.
(Noe sånt).
Og det potetgullet var jo bedre enn ikke noe (denne litt kjedelige dagen).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke sånn at jeg spytta ut potetgullet (selv om det var litt beskt).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel sånn (mener jeg å huske).
At min lillesøster Pia og jeg, muligens lo litt eller rista litt på huet (eller okka oss litt) over Margrethe.
(Som hadde kjøpt dette vonde potetgullet til oss.
For å si det sånn).
Og så var vi vel glade for, at vår farmor Ågot, var flinkere med barn.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min far hadde forresten, en ganske kul/stilig potetgull-bolle, i sotet/farget glass.
(Noe sånt).
Så det kan tenkes, at Margrethe hadde tenkt til, å helle begge potetgull-posene, oppi min fars potetgull-bolle.
(Som min far og mor muligens fikk i bryllups-gave, eller noe lignende (før min mor rømte fra min far (og tok med min lillesøster Pia og meg) i 1973).
Noe sånt).
Margrethe hadde muligens kjøpt potetgull, på Narvesen (eller noe).
Og Narvesen (eller om Margrethe var på en bensinstasjon) solgte muligens bare små potetgull-poser, på den tida.
(For å si det sånn).
Og så hadde Margrethe muligens tenkt, at hu og min far, skulle spise potetgull sammen, fra min fars potetgull-bolle (om kvelden) da.
(Noe sånt).
Men så var Pia og jeg der.
Og så fikk vi disse potetgull-posene istedet.
(Som en slags ‘bli-kjent-gest’.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe gikk av bussen, ved Berger-kafeen.
(Tre holdeplasser for seint.
Noe sånt).
Og så har hu bare bedt om to poser potetgull, fra dama bak disken.
(Jeg husker ikke om Margrethe røkte.
Men hvis jeg skulle tippe, så gjorde hu vel ikke det (siden at min far ikke likte røyking, sånn som jeg husker det).
Men hu skulle kanskje ha en cola eller solo (eller en pastilleske eller en tyggegummi-pakke) eller noe.
Hm).
Og så har hu kafe-dama kanskje ment, at ost og løk, var standard-smaken liksom, når det gjaldt potetgull.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg husker en gang.
(Dette var etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Og antagelig før min far flytta ned til Haldis Humblen (mer eller mindre) våren 1980).
Da satt min far og jeg, i sofaen, i Hellinga 7B, og så på TV.
(En kveld etter skole/jobb antagelig.
Eller om det kan ha vært en lørdag eller søndag).
Og så sa min far plutselig, at han hadde noen sånne rustne spiker liggende.
(Og jeg skjønte vel av sammenhengen, at det måtte være et godteri-slag.
Noe sånt).
Og så dro han meg med (må man vel muligens si) inn på kjøkkenet.
(Det var åpen løsning der.
Mellom stua og kjøkkenet.
For å si det sånn).
Og øverst i et skap (hvor det til vanlig var mest kopper og tallerkener osv.).
Så hadde min far et hvitt kremmerhus, med rusne spiker-godteri.
Og min far pleide vel ikke å kjøpe smågodt.
(Sånn som jeg husker det).
Han kjøpte vel mest øl, peanøtter, reker, biff, potetgull og lakrisbåter.
Til seg selv.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om han visst også likte mokkabønner.
(Ifølge min farmor Ågot).
Så de rusne spikerne kan kanskje ha vært noe, som Margrethe hadde hatt med, som gave (etter å igjen ha gått av bussen, ved Berger-kafeen).
Hm.
Det var jo sånn, at jeg var på helgebesøk, hos min mor i Larvik, en gang per måned (mer eller mindre).
(På den tida).
Så det kan ha vært sånn, at min far da fikk besøk, av hu Margrethe (fra Oslo) uten at jeg fikk vite det.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Margrethe var jo ei Svelvik-dame.
Så hvis hu tok bussen til Bergeråsen (fra Drammen) for å ha seg med min far.
(Jeg husker forresten at disse hadde et seksuelt forhold.
For en gang (på første halvdel av 80-tallet) så dro de meg med, på Stena Saga.
Og da sov de sammen, i overkøya.
Og jeg sov i underkøya.
Og før jeg hadde sovna, så begynte de å pule (som de sier) i køya over meg.
For å si det sånn.
Og da var det vel forresten sånn, at min far parkerte bilen vår, på Bislett.
Og så måtte han snakke lenge med Margrethe, som først virka litt sjokkert nesten, over at hu skulle være med på Danmarkstur.
Og det var sånn (hvis jeg har forstått det riktig) at minister Rakel Surlien (Margrethe sin søster) kjørte oss tre, ned til Vippetangen.
(Noe sånt).
Og Rakel Surlien hadde kanskje tatt lappen i Holmestrand (eller noe).
For det å finne en minibank (for Margrethe skulle ta ut penger) det var ikke lett (husker jeg).
Men jeg (som hadde bodd i Larvik sentrum, da jeg bodde hos min mor, noen måneder/år tidligere) så en minibank fra bilen (husker jeg).
Og det var den på St. Hanshaugen (i Bjerregaards gate).
Hvor det seinere het DNB.
Og hvor min kusine Heidi Sundby f. Olsen har jobba (sa hu i min farmors begravelse).
Og hvor jeg selv bodde i mange år (rett rundt hjørnet).
Da jeg leide av Rimi/Hakon-Gruppen (mens jeg jobba i det firmaet) fra 1996 til 2004).
Så ville det kanskje bli pinlig, for Margrethe (å ta bussen forbi Svelvik).
Andre folk på bussen, ville muligens spørre henne, om hu ikke skulle av bussen, der og der.
Men det kan jo ha vært sånn, at Rakel Surlien kjørte Margrethe sin bil.
(Når vi skulle til Vippetangen den gangen.
På første halvdel av 80-tallet).
Og at Margrethe hadde lappen, og kjørte bil, når hu besøkte min far.
(Og derfor slapp å kjøre buss forbi Svelvik (og få pinlige spørsmål fra sine medpassasjerer).
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det var sånn, at Margrethe tok bussen, når hu besøkte min far.
Så kan hu forresten, ha tatt bussen rundt Sande.
Og så gikk hu kanskje av bussen, tre holdeplasser _før_.
(Ved Berger-kafeen).
For å kjøpe det nevnte potetgullet.
Eller om det kan ha vært sånn, at sjølveste Rakel Surlien kjørte Margrethe (når hu besøkte min far).
Og at de kjøpte potetgullet, i en bensinstasjon, på veien.
