johncons

Stikkord: Tull fra myndighetene

  • E-post til Arbeidstilsynet. (In Norwegian)







    Google Mail – SV: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    SV: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 21, 2009 at 2:08 PM





    To:

    "Ellefsen, Anders" <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>



    Hei,

    du er sikker på at det ikke er noe tull som foregår hos dere, jeg skrev jo dette, i den nest forrige e-posten, til deg:

    Og jeg vil tro det, at selv om den skandinaviske

    Microsoft-aktiveringa, er flytte til Tyskland nå, så er det nok
    mye av de samme problemene, for de nordiske og andre folka, som jobber
    for Bertelsmann Arvato Tyskland,
    som jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool, vil jeg tro.



    Du er sikker på at det ikke er noe tull hos dere, jeg ville jo bare ha dere til å vurdere saken på et objektivt grunnlag.

    Jeg nevnte jo ikke noe om arbeidsmiljøloven i Norge.
    Det har vært mye tulling fra myndighetene, i Norge og England, om denne saken, så jeg tror dere også driver
    å tuller litt med meg nå.

    Slutt med det tullet!
    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    2009/4/21 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>:

    > Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!
    >
    > Jeg beklager hvis det har oppstått en misforståelse fra min side i denne
    > saken.
    >
    > Arbeidsmiljøloven gjelder bare innefor Norges grenser, eller for eksempel

    > ved utsendt arbeidstaker.
    >
    > Hvis du var ansatt i et britisk selskap i Storbritanina, vil det være
    > bristisk lov som gjelder for ditt arbeidsforhold, ikke norsk lov, selv om du
    > er norsk statsborger. Hvis du har opplevd problemer med din arbeidsgiver

    > anbefaler jeg at du tar kontakt med det britiske arbeidstilsynet.
    >
    > Håper dette var oppklarende.
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    >
    >
    > Anders Ellefsen
    >
    > Rådgiver

    >
    >
    >
    >
    >
    >
    >
    > Svartjenesten: 815 48 222
    >
    > Internett: www.arbeidstilsynet.no
    >
    > E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    >
    > ————————————————————————————
    >
    > Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om
    > rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

    >
    > Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende
    > kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn av
    > bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes rettet

    > skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 21. april 2009 10:41

    > Til: Ellefsen, Anders
    > Emne: Re: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å
    > kontrollere medarbeiderne
    >
    > Hei,
    >
    > jeg ringte svartjenesten deres nå, og da sa en dame, at det ikke var

    >
    > noe vits å sende det, hvis det gjaldt et
    >
    > arbeidsforhold i utlandet.
    >
    > Er det riktig det eller, eller er det mulig å få dere til å gi råd om
    >
    > saken uansett, så lenge man er norsk

    >
    > statsborger og så lenge det var mange norske og nordiske folk som
    >
    > jobba i firmaet?
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > 2009/4/20 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>:

    >
    >> Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!
    >
    >>
    >
    >> Hvis du ønsker at Arbeidstilsynet skal se på saken, må du henvende deg
    >
    >> skriftlig til nærmeste regionskontor.

    >
    >>
    >
    >> Adresse finner du her:
    >
    >> http://www.arbeidstilsynet.no/c26968/artikkel/vis.html?tid=28999

    >
    >>
    >
    >> Håper dette var til noe hjelp.
    >
    >>
    >
    >> Med vennlig hilsen
    >
    >>
    >
    >>
    >
    >>
    >
    >> Anders Ellefsen

    >
    >>
    >
    >> Rådgiver
    >
    >>
    >
    >>
    >
    >>
    >
    >>
    >
    >>
    >
    >>
    >
    >>
    >
    >> Svartjenesten: 815 48 222

    >
    >>
    >
    >> Internett: www.arbeidstilsynet.no
    >
    >>
    >
    >> E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    >
    >>
    >
    >>
    >> ————————————————————————————
    >
    >>
    >
    >> Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om

    >
    >> rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og
    >> ferieloven.
    >
    >>
    >
    >> Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende
    >

    >> kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn av
    >
    >> bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes rettet
    >
    >> skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

    >
    >>
    >
    >> —–Opprinnelig melding—–
    >
    >> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    >
    >> Sendt: 17. april 2009 13:23

    >
    >> Til: Ellefsen, Anders
    >
    >> Emne: Re: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for
    >> å
    >
    >> kontrollere medarbeiderne
    >
    >>
    >

    >> Hei,
    >
    >>
    >
    >> nå er jeg arbeidsledig nå, så jeg fikk skrevet den redegjørelsen med en
    >
    >> gang.
    >
    >>
    >
    >> Jeg håper dere har muligheten til å se på dette, for det var sånn, at

    >
    >>
    >
    >> den rovdriften, jeg ble utsatt for på Arvato,
    >
    >>
    >
    >> den plagde meg i den neste jobben jeg hadde, som selvstendig
    >
    >>
    >
    >> næringsdrivende, en jobb jeg gikk gjennom

    >
    >>
    >
    >> den britiske arbeidsformidlingen, med å ta telefoner til Norden, for
    >
    >>
    >
    >> et britisk firma.
    >
    >>
    >
    >> Og da orka jeg ikke å ta så mange telefoner, før jeg ble sliten, pga.

    >
    >>
    >
    >> rovdriften hos Arvato, så jeg mistet også
    >
    >>
    >
    >> den jobben for Packaging Europe, for noen måneder siden.
    >
    >>
    >
    >> Og jeg vil tro det, at selv om den skandinaviske

    >
    >>
    >
    >> Microsoft-aktiveringa, er flytte til Tyskland nå, så er det nok
    >
    >>
    >
    >> mye av de samme problemene, for de nordiske og andre folka, som jobber
    >

    >>
    >
    >> for Bertelsmann Arvato Tyskland,
    >
    >>
    >
    >> som jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool, vil jeg tro.
    >
    >>
    >
    >> Og jeg har prøvd å få mange advokatfirma og ARCA osv., til å se på

    >
    >>
    >
    >> dette i England, men jeg klarer ikke å
    >
    >>
    >
    >> komme noen vei her, det er vel ikke så lett for utlendinger i England,
    >
    >>
    >
    >> virker det som.

    >
    >>
    >
    >> Så jeg håper dere har muligheten til å se på dette!
    >
    >>
    >
    >> Med vennlig hilsen
    >
    >>
    >
    >> Erik Ribsskog
    >
    >>

    >
    >> 2009/4/17 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>:
    >
    >>
    >
    >>> Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Gjeldende regler med kommentarer
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> I henhold til arbeidsmiljøloven § 4-1 har arbeidsgiveren et generelt

    >
    >>> ansvar
    >
    >>
    >
    >>> for at arbeidet er organisert slik at arbeidstakere ikke utsettes for
    >
    >>
    >
    >>> uheldige psykiske belastninger.

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Arbeidsmiljøloven § 4-3 omhandler det psykososiale arbeidsmiljøet. Denne
    >
    >>
    >
    >>> bestemmelsen sier at integritet og verdighet skal ivaretas, det skal gis

    >
    >>
    >
    >>> mulighet for kontakt og kommunikasjon, ingen skal utsettes for
    >
    >>> trakassering,
    >
    >>
    >
    >>> utilbørlig opptreden, vold eller trusler. Disse kravene som § 4-3 stiller

    >
    >>
    >
    >>> opp gjelder uansett om det er arbeidsgiver, kolleger eller
    >>> kunder/klienter
    >
    >>
    >
    >>> som utfører handlingen.
    >
    >>

    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Arbeidstilsynets rolle
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Arbeidstilsynet er en tilsynsmyndighet som informerer og veileder om

    >
    >>
    >
    >>> arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi fører også kontroll med at kravene i
    >
    >>
    >
    >>> arbeidsmiljøloven ivaretas. Vi undersøker om arbeidsgiver har etterkommet

    >
    >>> de
    >
    >>
    >
    >>> kravene som arbeidsmiljøloven stiller til arbeidsmiljøet, herunder om
    >
    >>
    >
    >>> virksomheten jobber systematisk for å ivareta lovens krav til det

    >
    >>
    >
    >>> psykososiale arbeidsmiljøet.
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Vi går ikke inn i eksempelvis personalkonflikter, mobbesaker og/eller

    >
    >>
    >
    >>> trakasseringssaker som meglere eller med personlig veiledning direkte
    >
    >>
    >
    >>> overfor de personer/parter som er involvert. I noen saker undersøker vi

    >
    >>
    >
    >>> likevel om det er ansatte som synes å lide under ulovlig belastende
    >
    >>
    >
    >>> oppførsel eller krenkende handlinger, og om arbeidsgiver gjør det som er

    >
    >>
    >
    >>> nødvendig for å oppfylle arbeidsmiljølovens krav til et godt psykososialt
    >
    >>
    >
    >>> arbeidsmiljø,
    >
    >>
    >
    >>>
    >

    >>
    >
    >>> Arbeidstilsynet kan gi pålegg dersom vi mener at det foreligger brudd på
    >
    >>
    >
    >>> arbeidsmiljølovens bestemmelser. Typiske eksempler er pålegg om at
    >

    >>
    >
    >>> arbeidsgiver skal iverksette tiltak slik at det psykososiale
    >
    >>> arbeidsmiljøet
    >
    >>
    >
    >>> blir bedre, pålegg om at arbeidsgiver skal sørge for å innhente sakkyndig

    >
    >>
    >
    >>> bistand (arbeidspsykolog, bedriftshelsetjeneste, konfliktråd eller
    >
    >>> liknende
    >
    >>
    >
    >>> konfliktløsere) for å få løst konflikten eller pålegg om at arbeidsgiver

    >
    >>
    >
    >>> skal forbedre sine generelle rutiner for avdekking og håndtering av
    >>> dårlig
    >
    >>
    >
    >>> psykososialt arbeidsmiljø. Som eksemplene viser vil vår reaksjonsform som

    >
    >>
    >
    >>> hovedregel alltid være fremtidsrettet. I dette ligger at vi ikke behøver
    >>> å
    >
    >>
    >
    >>> ta stilling til noen moralsk skyldfordeling i et hendelsesforløp i en

    >
    >>
    >
    >>> personkonflikt som går bakover i tid.
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>>
    >

    >>
    >
    >>> Arbeidstilsynet tar heller ikke stilling til eventuelle erstatningskrav
    >>> på
    >
    >>
    >
    >>> grunn av dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Hvis den som opplever dårlig

    >
    >>
    >
    >>> psykososialt arbeidsmiljø på arbeidsplassen ikke kommer til enighet med
    >
    >>
    >
    >>> arbeidsgiveren om erstatning, kan saken bringes inn for domstolene til

    >
    >>
    >
    >>> avgjørelse.
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Dersom saken handler om ulovlig diskriminering i forhold til kjønn,
    >
    >>> nasjonal

    >
    >>
    >
    >>> bakgrunn, hudfarge eller homofili, er det mulig å søke bistand hos
    >
    >>
    >
    >>> Diskrimineringsombudet.
    >
    >>
    >
    >>>

    >
    >>
    >
    >>> Forutsetninger for at Arbeidstilsynet skal behandle din sak
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Dersom Arbeidstilsynet skal behandle din henvendelse som tilsynssak, må

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> · du må fortsatt være ansatt i den virksomheten hvor du har opplevd
    >
    >>
    >
    >>> eller opplever det dårlige psykososiale arbeidsmiljøet. Videre må du være

    >
    >>
    >
    >>> interessert i å fortsette som ansatt i samme bedrift. Arbeidstilsynet vil
    >
    >>
    >
    >>> ikke gå inn i saken dersom ansettelsesforholdet vil opphøre i nærmeste

    >
    >>
    >
    >>> framtid. I slike tilfeller vil likevel en henvendelse kunne føre til at
    >
    >>
    >
    >>> temaet psykososialt arbeidsmiljø tas opp med arbeidsgiver som generelt

    >
    >>
    >
    >>> problem i forbindelse med et tilsynsbesøk. I så fall er det aktuelt å
    >
    >>
    >
    >>> kontrollere om arbeidsgiver har rutiner for å håndtere denne type saker.

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> · du må først ha forsøkt de mulighetene for problemløsning som er
    >
    >>
    >
    >>> tilgjengelige for ansatte i bedriften. Det innebærer at du så langt det

    >>> er
    >
    >>
    >
    >>> mulig må ha forsøkt å ta opp problemene med en leder, alternativt med
    >
    >>
    >
    >>> tillitsvalgte, verneombudet eller bedriftshelsetjenesten.

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> du må være villig til å stå frem og gi oss fullmakt til å ta opp saken
    >>> med
    >
    >>
    >
    >>> personer i virksomheten som eksempelvis personalmedarbeidere, din

    >>> nærmeste
    >
    >>
    >
    >>> leder, verneombud eller andre ansatte som er direkte involvert. Ifølge
    >
    >>
    >
    >>> arbeidsmiljøloven § 18-2 har Arbeidstilsynet taushetsplikt i forhold til

    >
    >>
    >
    >>> henvendelser vi mottar om ulovlige forhold i virksomheter. Samtidig er
    >>> det
    >
    >>
    >
    >>> ofte svært vanskelig for oss å ta opp en sak om påstått dårlig

    >
    >>> psykososialt
    >
    >>
    >
    >>> arbeidsmiljø
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> · med arbeidsgiver, uten samtidig å tilkjennegi hvem som har

    >
    >>> henvendt
    >
    >>
    >
    >>> seg til oss om forholdet.
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> I denne sammenheng gjør vi oppmerksom på at partene i saken som

    >>> hovedregel
    >
    >>
    >
    >>> har rett til innsyn i sakens dokumenter. Dette følger av
    >
    >>> forvaltningslovens
    >
    >>
    >
    >>> bestemmelser. Du kan selv markere overfor oss, skriftlig eller muntlig,

    >
    >>
    >
    >>> dersom du mener du har opplysninger som er vesentlig for at
    >
    >>> Arbeidstilsynet
    >
    >>
    >
    >>> skal kunne forstå saken, men som du mener ikke bør formidles videre til

    >
    >>
    >
    >>> arbeidsgiveren eller andre berørte. Vi må uansett ha ditt skriftlige
    >
    >>
    >
    >>> samtykke til at opplysninger fra deg om det psykososiale arbeidsmiljøet

    >
    >>
    >
    >>> videreformidles til ansvarlig leder i virksomheten, dersom vi skal kunne
    >
    >>
    >
    >>> utføre tilsyn tilknyttet ditt arbeidsmiljøproblem.
    >
    >>

    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> · du må følge veiledningen nedenfor om hvilke opplysninger
    >
    >>
    >
    >>> Arbeidstilsynet trenger fra deg. Du kan sende oss beskrivelsen av din

    >
    >>
    >
    >>> situasjon på arbeidsplassen ifølge veiledningen, sammen med et eget ark
    >
    >>> med
    >
    >>
    >
    >>> strengt personlige opplysninger om din helsesituasjon eller annet som du

    >
    >>
    >
    >>> mener bare Arbeidstilsynet bør vite om. Vi viser til forvaltningslovens §
    >
    >>> 19
    >
    >>
    >
    >>> om helseopplysninger og andre opplysninger som av særlige grunner kan

    >
    >>> kreves
    >
    >>
    >
    >>> unntatt fra andre parters innsyn i saken.
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> du må sende oss en beskrivelse av:

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Arbeidsgivers / foretakets navn og adresse.
    >
    >>
    >
    >>> Daglig leders navn.

    >
    >>
    >
    >>> Nærmeste leders navn.
    >
    >>
    >
    >>> Navn på verneombudet og bedriftshelsetjeneste, hvis slikt finnes.
    >
    >>
    >
    >>> Navnet på den eller de som du mener er årsak til det dårlige psykososiale

    >
    >>
    >
    >>> problemet.
    >
    >>
    >
    >>> Er du eller har du vært sykemeldt på grunn av det psykososiale
    >
    >>
    >
    >>> arbeidsmiljøet på denne arbeidsplassen?

    >
    >>
    >
    >>> Er du fortsatt i jobb. Har du eller din arbeidsgiver sagt opp ditt
    >
    >>
    >
    >>> arbeidsforhold? Hvordan dette er fulgt opp av deg og/eller arbeidsgiver.

    >
    >>
    >
    >>> Har du søkt bistand fra andre, eksempelvis lege, psykolog, advokat eller
    >
    >>
    >
    >>> andre? Hvem har du eventuelt søkt bistand fra?
    >
    >>

    >
    >>> Hva er det som gjør at det psykososiale arbeidsmiljøet oppleves dårlig.
    >
    >>> Vær
    >
    >>
    >
    >>> konkret i din beskrivelse.
    >
    >>
    >

    >>> Hvor lenge har de forholdene som du tar opp pågått? Pågår de fortsatt?
    >
    >>
    >
    >>> Hva har din leder eller arbeidsgiver konkret forsøkt gjort overfor deg
    >
    >>> eller

    >
    >>
    >
    >>> andre for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet? Legg gjerne ved kopi
    >>> av
    >
    >>
    >
    >>> skriftlig meldinger som du eller andre ha sendt til ledelsen eller

    >
    >>> referater
    >
    >>
    >
    >>> fra møter som har vært avholdt.
    >
    >>
    >
    >>> Hvem har vært aktivt med i forsøkene på å forbedre din situasjon
    >

    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Har du et forslag til hva som bør gjøres innenfor arbeidsplassen for å
    >
    >>> løse
    >
    >>
    >
    >>> det konkrete problemet, angi kort hva slags tiltak dette kan være.

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Veien videre
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Dersom du ønsker at Arbeidstilsynet skal undersøke din sak nærmere, ber

    >>> vi
    >
    >>
    >
    >>> om at du sender inn ovennevnte skriftlige redegjørelse og samtidig
    >
    >>> signerer
    >
    >>
    >
    >>> og returnerer en samtykkeerklæring (se eget vedlegg).

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Med hilsen
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> for Arbeidstilsynet
    >
    >>

    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Vedlegg: Erklæring om ditt samtykke til å ta opp

    >
    >>> saken
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> KLIPP
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>>
    >>> HER—————————————————————————————————————-

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Jeg gir med dette Arbeidstilsynet fullmakt til å ta opp min henvendelse
    >>> om
    >
    >>
    >
    >>> det psykososiale arbeidsmiljøet på min arbeidsplass med arbeidsgiver,

    >
    >>
    >
    >>> nærmeste, ledelser, vernetjenesten og tillitsvalgte og eventuelt andre
    >
    >>
    >
    >>> kolleger som er involvert i saken
    >
    >>
    >

    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Jeg er oppmerksom på at partene i saken som hovedregel har rett til
    >>> innsyn
    >
    >>> i
    >
    >>
    >
    >>> sakens dokumenter.

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Underskrift:
    >
    >>
    >
    >>> Dato:
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >

    >>> ………………………………………………………….
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Håper dette var til noe hjelp.
    >
    >>

    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Med vennlig hilsen
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>>
    >

    >>
    >
    >>> Anders Ellefsen
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Rådgiver
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >

    >>>
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>>

    >
    >>
    >
    >>> Svartjenesten: 815 48 222
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Internett: www.arbeidstilsynet.no

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no
    >
    >>
    >
    >>>

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>>
    >>> ————————————————————————————
    >
    >>
    >
    >>>
    >

    >>
    >
    >>> Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om
    >
    >>
    >
    >>> rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og
    >

    >>> ferieloven.
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende
    >
    >>
    >
    >>> kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn av

    >
    >>
    >
    >>> bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes rettet
    >
    >>
    >
    >>> skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.
    >
    >>

    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> —–Opprinnelig melding—–
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Sendt: 16. april 2009 09:00
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Til: Svartjenesten

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Emne: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å
    >
    >>
    >
    >>> kontrollere medarbeiderne

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Hei,
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> jeg er involvert i en arbeidssak i utlandet, og jeg prøver å lære mer

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> og få generelle råd, jeg lurte på
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> hva dere synes om at en bedrift, (Bertelsmann), bruker psykologiske

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> metoder, forsterkning, for
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> å kontrollere medarbeiderne?

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> (Link:
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>>
    >>> http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation).

    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Håper dere har muligheten til å svare meg, for jeg har litt problemer
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>

    >
    >>> med å finne ut hvordan dette egentlig
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> er ment å henge sammen!
    >
    >>
    >
    >>>
    >

    >>
    >
    >>> Med vennlig hilsen
    >
    >>
    >
    >>>
    >
    >>
    >
    >>> Erik Ribsskog






  • Politisk protest mot hokus-pokus. (Mumbo Jumbo). (In Norwegian).

    Hokus i militæret, det er jo kodeord for helikopter.

    Men det var ikke det jeg tenkte på med hokus-pokus.

    Hokus-pokus, det er det som myndighetene i Norge driver med, med rettighetene mine, de lager hokus-pokus ut av rettighetene mine, og sier ikke hva som foregår, etter at jeg har overhørt at jeg blir forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003.

    Men det er jobben til politiet og myndighetene å si hva som foregår, derfor når de ikke gjør jobben sin, og tuller med meg istedet, så driver de med noe hokus-pokus.

    I England så tuller også myndighetene med meg, og gir meg ikke rettighetene mine, som jeg har ifølge EØS-avtalen.

    Men i England så kaller de ikke sånt for hokus-pokus, der heter det Mumbo Jumbo.

    Så jeg får kalle dette politisk protest mot hokus-pokus og mumbo-jumbo.

    Så sånn er det.

    Hvordan takle hokus-pokus fra myndighetene?

    Hva er det meningen at man skal gjøre hvis man blir utsatt for hokus-pokus fra myndighetene, lurer kanskje folk som leser dette.

    Det er enkelt og greit, man kontakter bare Sivilombudsmannen.

    (I England så tror jeg ikke de har Sivilombudsmann, men hvis man har forsøkt alt mulig så må man kontakte Downing Street tror jeg, statsministerens kontor:

    http://www.number10.gov.uk/footer/contact-us).

    Men men.

    Så skulle det være i orden, tenkte sikkert de som leste dette.

    Men neida.

    Jeg har blitt tullet med av Sivilombudsmannen også.

    De sa for snart et år siden, at jeg skulle bare sende et kort, undertegnet brev til dem.

    (Etter å ha sendt dem e-poster, hvor det kom fram at jeg ble tulla med av myndighetene da.

    At det forekom hokus-pokus, fra myndighetene, det må man si at kom klart fram fra de e-postene, så det var bare en formalitet, å få Sivilombudsmannen til å rydde opp).

    Men neida.

    Når de fikk det korte, undertegnede brevet de ba om, så ble de tverre og satte seg på bakbeina, og så skulle de ha et langt brev istedet.

    Så de er underfundige.

    Så de er vel kanskje noe underjordiske da.

    At de ikke lever i den virkelige verden, men i en hokus-pokus verden, sammen med politiet og de andre myndighetene i Norge og England, som har drevet med hokus-pokus og mumbo-jumbo da.

    Siden de ikke informerer folk om hva som foregår, men holder dette hemmelig, så er myndighetene i underverdenen, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Så Sivilombudsmannen, eller ‘Ombudsmannen’ som de kaller seg, driver også med hokus-pokus, hva gjør man da?

    Ja da er det egentlig ingen over Ombudsmannen, så da er det egentlig ikke noe mer man kan gjøre, men man må bare finne seg i å bli ‘rævkjørt’, som det kalles, av myndighetene og Ombudsmannen da, som de kaller seg.

    Men jeg tror man kanskje kan prøve å kontakte Ombudsnissen da, som jeg tror holder til i London faktisk.

    Selv om Ombudsnissen nok er litt sky og litt frøsen, men Ombudsnissen tror jeg det kan være mulig å få hjelp av.

    Så det tenkte jeg at jeg skulle prøve nå, å se om det var mulig å få noe hjelp av Ombudsnissen.

    Det er vel kanskje verdt et forsøk.

    Vi får se.

    Så det var slutt på dagens kurs i politisk protest mot hokus-pokus og mumbo-jumbo.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå har jeg skrevet mye om på bloggen, at det skal være åpenhet i samfunnet, i demokratiske samfunn, som Norge.

    Det har vi funnet ut, uten tvil, at det ikke er i Norge.

    (Det er ikke åpenhet om noe mafia-greier som politiet og avisene holder hemmelig osv).

    Men, det er også en annen ting som hører sammen med åpenhet og det er gjennomsiktighet.

    (Jeg har lest på amerikanske websider, og amerikanere er dyktige på ting som rettigheter og grunnlovsrettigheter og sånt).

    Og gjennomsiktighet som metode, eller transpirency, var det vel amerikanerne kallte det.

    Skal jeg se.

    Transparency heter det, på engelsk/amerikansk engelsk.

    Dette, gjennomsiktighet, er en metode som det virker som at brukes mye i Amerika, og også i England faktisk, fra den erfaringen jeg har med det britiske samfunnet, fra å ha bodd her i fire år snart og vært på ferie osv.

    Og det er noe av det som har imponert meg mest ved det britiske samfunnet faktisk, at det virker som at de har litt gjennomsiktighet, og også at folk verdsetter dette, i hvertfall noen, og at man ikke begyner å snuse for nære andre folk, men heller vil ha gjennomsiktige systemer.

    Og det kan jeg gi noen eksempler på.

    Og det er at i Norge så bruker vi ikke like mye gjennomsiktighet, men vi bruker mer av det jeg vil kalle ‘kommunistisk metode’, altså ugjennomsiktighet i systemer, eller såkallt grumsete systemer.

    Altså, i England, hvis man skulle hatt kunstnerstøtte f.eks., så må man fylle ut skjema, og skrive hvor man tjener osv.

    Og alle blir behandlet likt.

    Men i Norge, så sitter det en komite, og bruker den kommuniske metoden ‘grums’, og bestemmer at en kunstner, (en pen dame som må utføre gjenytelser? Bare for å forklare en svakhet ved dette grums-systemet), skal få støtte, siden denne er flink, mens en annen ikke.

    Så her er det ikke gjennomsiktighet i Norge.

    For hvis man skal ettersjekke dette, så må man gå inn i hjernen til de som satt i komiteen.

    Og hjerner de er det ikke mulig å lese nøyaktig, så det er ikke gjennomsiktighet.

    Det samme er det hvis jeg klager på ambassaden i London, til UD.

    Som jeg gjorde for et år siden.

    Så svarer ikke UD til meg.

    De kontakter bare ambassaden i London.

    Så får jeg beskjed fra Sivilombudsmannen, for noen måneder siden, om at UD kontaktet ambassaden i fjor.

    Det får jeg beskjed om et år seinere.

    Men UD sa ikke noe til meg, så jeg gikk videre, og kontaktet SMK, ettersom UD ikke svarte.

    Men hvordan kan jeg nå vite, nesten et år senere, at UD faktisk kontaktet ambassaden da.

    Og at det var ambassaden som tulla.

    Og at det ikke er UD som tuller nå?

    Jeg burde ha fått svar fra UD, i fjor, og fått kopi av brev fra UD til ambassaden.

    Da hadde jeg vært med på hva som foregikk.

    Og da hadde det vært gjennomsiktighet.

    Nå er det ikke gjennomsiktig for meg, hva som har skjedd.

    Så nå kan det ha vært noe grums, som har foregått, i det året jeg har ventet på svar fra UD og ambassaden.

    Det kan være at UD juger, og at ambassaden ikke har blitt instruert til å svare, men at UD bare skylder på ambassaden, for å redde sin egen rumpe, eller hva man skal kalle det.

    Og dette, ‘kommunistiske’ samfunnssystemet, som jeg vil kalle det, det tillater Sivilombudsmannen.

    Så i Norge, så har vi kommunistisk samfunnsmodell, vil jeg si.

    Og ikke gjennomsiktighet og åpenhet.

    Så i Norge så er det Kafka-byråkratene som styrer med Sivilombudsmannens velsignelse.

    Eller hokus-pokus byråkratene som kanskje noen heller vil kalle dem.

    Så sånn er det.

  • Rettigheter. (In Norwegian).

    Og hvis noen lurer på hvorfor jeg maser om det hele tiden, om at jeg ikke får rettighetene mine, fra politi og myndigheter osv.

    Det er fordi, at jeg skulle ønske jeg visste hva som egentlig foregikk.

    For ingen har sagt noe som helst, siden jeg hørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003.

    Så jeg lurer på hvem den her mafian er, og hva som foregår.

    Og jeg lurer også på hvem det var, som prøvde å drepe meg, på gården til onkelen min, i Larvik, sommeren 2005.

    For jeg tror noe er galt i Norge, når sånne ting kan skje.

    For jeg har jobba i butikk, for det meste, men også studert, de siste årene, så hvordan en student og butikkmedarbeider, kan bli forfulgt av noe mafia, hvis man jobber på Bjørndal, det vet ikke jeg.

    Men kan det være noe utenlandsk mafia da, noe muslimsk eller albansk, og at myndighete vil dekke over dette, at vanlige butikkmedarbeidere, kan bli forfulgt av mafia i Norge.

    Dessuten synes jeg det var rart, at Skodvin, distrikssjef i Rimi, hele tida ville at jeg skulle jobbe på Bjørndal, hvor det er mye utlendinger.

    Enda jeg var overarbeida og hadde vært sykmeldt, så skulle hun absolutt ha meg til å jobbe på Bjørndal.

    Det var nesten så hun ville at jeg skulle havne i problemer.

    Jeg bodde jo i en Rimi leilighet, så jeg måtte jobbe i Rimi ved siden av studier i data, ved Ingeniørhøyskolen, for å få beholde leiligheten.

    Så hva som har foregått, det vet ikke jeg.

    Men jeg skulle gjerne visst det, for jeg synes ikke at man bare kan late som at man er en struts, og at man ikke skjønner at noe foregår, når man vet at det er sånne ting som foregår.

    Så da skulle jeg gjerne hatt rettighetene mine da.

    Sånn at jeg visste hva som foregikk.

    At politiet fortalte meg hva som foregikk.

    Så kunne jeg gått videre derfra, og gått til rettsak mot alle som driver å tuller med meg.

    For det er ikke noe fremtid uansett, å vite at det er noe mafia-greier som driver å forfølger en, og at uansett hva man gjør, for å prøve å få rettighetene sine, så blir man tullet med av myndighetene.

    Uansett om det er saken mot Arvato/Microsoft, politiet i Norge og England, osv.

    Så det hadde vært greit å vite hva som foregikk.

    For da hadde det nok vært enklere for meg, å fått kontroll.

    Og visst hvordan jeg kunne fått fri rettshjelp osv., for å hanskes med disse problemene da.

    For jeg synes ikke det er riktig å finne seg i, at man blir tullet med, på jobb, studiested, eller av myndighetene eller annet.

    Så da synes jeg man har en plikt til, og det har jeg også lest, til å stå opp for sine sivile rettigheter.

    For hvis ingen gjør det, så blir tilslutt ikke de rettighetene verdt noen ting lengre.

    Og jeg er også bekymret for hva som egentlig foregår, i Norge, og andre steder.

    Så det er derfor jeg prøver å få rettighetene mine, fra politiet og andre myndigheter, i Norge og England da.

    Uten noe særlig suksess foreløbig.

    Og rettigheter, det er jo noe man har.

    Det er ikke noe det skulle være nødvendig å tigge om å få.

    Så dette synes jeg er horribelt, det tøyset som myndighetene klarer å prestere nå for tiden.

    Så jeg lurer på om alle i verden har blitt smart-asses, og at ingen bryr seg om hva som egentlig er rett og galt.

    Det er vel ikke så ille at det gjelder alle i verden.

    Men det kan nesten virke sånn noen ganger, i hvertfall når det gjelder myndighetene.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Middelalderen igjen. (In Norwegian).

    Jeg driver å tenker i hue mitt nå, innimellom at jeg driver med andre ting osv.

    Og jeg må si, at på den behandlingen jeg har fått av myndighetene, at de bare driter i rettighetene mine, osv., enda jeg vet at det er noe mafia-greier som foregår, så er vi tilbake i middelalderen igjen.

    Men det er vel ingen som gir faen antagelig.

    At folk har blitt så hjernevaska, at de ikke bryr seg noe om rettigheter, og om andre blir hersja med av myndighetene.

    Og nå vet ikke jeg alt hva som foregår, for ingen har sagt noe til meg.

    Men jeg har på følelsen, at myndighetene, må ha gjort noe jævla dritt.

    Så hva det er de skjuler det vet ikke jeg.

    Men hva faen er det for noe dritt med de myndighetene da.

    Det lurer jeg på.

    At man familien min ikke sier noe, og også venner, det skjønner jeg, for dem har jeg skjønt at, har vært mer eller mindre råtne hele tida.

    At de går ikke ann å stole på i hvertfall.

    Men at myndighetene også skulle være råtne og upålitelige, det visste jeg ikke.

    Men det er kanskje jeg som er naiv, og ikke vet hele landet er råttent da.

    Er det kanskje sånn det henger sammen.

    Det er mulig.

    Så håper folk er stolte, jeg tror det er en del som har foregått bak min rygg.

    Så jeg håper folk er veldig stolte.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Myndighetene driver å fucker i Norge. (In Norwegian).

    Som jeg skrev tidligere, så mistenker jeg, at familien nok må ha samarbeidet med noe ‘dirty cops’/mafia, om å skulle drepe meg/jage meg, på/fra gården til onkelen min, sommeren 2005.

    Og så nekter de å gi meg rettighetene mine, etter det her.

    Men har de tenkt på at både søstra mi og onkelen min, er ganske begrenset, når det gjelder sosiale egenskaper.

    Hva heter det igjen.

    At de er litt forstyrrede.

    Og ikke så veldig sosialt intelligente alltid kanskje.

    Søstra mi er i hvertfall veldig under kontroll av følelsene sine.

    Men jeg tror hun er litt forstyrret følelsesmessig, antagelig fra barndommen, med alt stresset fra muttern osv.

    Eller hva det kan være.

    Hun er i hvertfall veldig kald.

    Så om det er slik, at jeg ikke får rettighetene min, fordi noen hører på noen av mine forstyrrede slektninger, som man vel må kalle dem?

    Altså, mine slektninger, har vel ikke lov å ta avgjørelser på vegne av meg.

    Det er vel jeg som bestemmer, og tar avgjørelser, som har med mitt liv.

    Hva er det de driver å fucker med i Norge, hadde jeg nær sagt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og onkelen min, er sånn, at noen ganger går han inn i en tilstand.

    Og er umulig å få kontakt med omtrent.

    Sånn som da vi var hos han naboen, på den hytta dem eide, Thor.

    Så noen ganger, så havna Martin i en tilstand, og var nesten umulig å få kontakt med.

    Og husker jeg han Thor ble overraska, over at jeg klarte å få kontakt med han Martin da.

    Så noe må det vel ha vært da.

    At dette her, med at onkelen min, gikk inn i en tilstand, må ha vært noe som hadde skjedd før og, før jeg bodde der de månedene, siden han Thor virka som han kjente godt til det her.

    Bestemuttern sa også at Martin var melankolsk nå da.

    Så det er mulig han har noe etter faren sin, bestefar Johannes, som vi kallte han.

    Han var også sånn, at han noen ganger gikk inn i en tilstand, og var nesten utilsnakkelig, mener jeg å huske.

    Fra da jeg var sånn 7-8 år kanskje, så det er mulig jeg husker feil.

    Kanskje han var melankolsk eller deprimert da.

    Men bestemor Ingeborg, er også veldig rar.

    Jeg husker, da jeg sommeren 1996, tror jeg det var, kjørte på ferie til Danmark, med ferja fra Larvik til Fredrikshavn.

    Så dro jeg innom Nevlunghavn, og besøkte bestemuttern.

    Og da, var hun sånn, at da vi skulle til Larvik.

    Så ville hun ikke vente på at jeg var klar.

    Neida, hun begynte å stresse meg.

    Hun sa ikke, ‘jeg må være i Larvik da og da’.

    Neida, hun bare overkjørte meg fullstendig, og tok kommandoen.

    På en måte jeg ikke har vært borti, hverken før eller siden.

    Enda det var jeg som kjørte, og skulle videre til Danmark da.

    Og hun sa ikke noe om at hun skulle være i Larvik til noe spesiellt klokkeslett.

    Så det var litt rart.

    Fattern, han er alkoholiker, må man vel si, han drikker hver dag.

    Han er uansvarlig, han lot meg bo aleine, fra jeg var ni.

    Haldis, dama/kona hans, er også veldig rar, og vanskelig å komme på bølgelengde med.

    Hun har nok litt sosiale problemer, sånn sett, vil jeg tro.

    Hun er veldig hyggelig, mot folk hun ikke kjenner, men er veldig vanskelig å komme innpå.

    Så noe er nok galt der.

    Dette husker jeg onkel Håkon på Bergeråsen sa også, forresten.

    Dattra til Haldis, Christell, hun er veldig overfladisk hun og, tror jeg.

    Hun er vel heller ikke så lett å komme innpå, tror jeg.

    Hun er aggressiv, noen ganger, og litt sånn, at hun var den siste i klassen, omtrent, som lærte å lese undertekstene på tv-en.

    Så det er mulig hun egentlig er fin, men hun er litt vanskelig å komme innpå, så hvordan hun egentlig er, det skal jeg ikke påstå og si.

    Hun er litt spesiell, kan man kanskje si, så jeg skal ikke påstå for sikkert om hvordan hun egentlig er, men jeg ville hatt det i bakhodet, at man kanskje bør være litt obs, på at det kan bli sagt noe, som kanskje ikke er helt logisk, men jeg skal ikke si dette helt for sikkert, for jeg kjenner ikke egentlig hun så bra, at jeg kan si hvordan hun er, helt presist, så sånn er det.

    Så å stole på noen i familien, det tror jeg ikke er så veldig smart.

    Halvbroren min Axel, han er vanskelig å komme ordentlig innpå, han og, så hvordan han egentlig er, det skal jeg ikke si sikkert det heller.

    Så sånn er det.

    Så hva som foregår, det kan man lure på, det er helt sikkert.

    PS 2.

    Jeg får vel ta med flere i familien mens jeg holder på.

    Tante Ellen, hu var sånn, i 2002, da hu var på besøk hos søstra mi, rundt påsketider vel.

    Da leste hu opp noe dikt hu hadde skrevet på toget, eller flyet, eller hva det var.

    Og det var 3-4 sider, med den værste røret jeg har hørt, noe som hørtes ut som var skrevet i LSD-rus.

    Det var ikke noe sammenheng eller logikk i det i det hele tatt.

    Så det må man vel kalle sinnsykt, nesten, vil jeg si.

    Jeg får høre med hu neste gang, om hu kan sende meg en kopi av det diktet, det var noe med Svinesund, og Nordmenn og greier, men jeg har lest aviser og bøker og alt mulig i 30 år nå, og hørt på radio og sett på tv osv., men jeg har aldri hørt noe lignende av det, så jeg lurer litt på hva det som har foregått da ble skrevet.

    Det kan man lure på.

    Sånn er det.

    Så er det onkel Håkon på Bergeråsen.

    Jeg har ikke noe på han, som jeg vet sikkert.

    Som jeg kommer på nå, at han har gjort.

    Han har sagt mye rart, opp gjennom åra, men at han har gjort noe, som jeg husker.

    Ja, han var litt pervo, må man vel kanskje si, han fikk hu dattra til Stenberg, som bodde helt nederst i Havnehagen.

    Hu med rødt hår, til å ta av seg bikini-overdelen, da hu var sånn 11-12 år, eller noe.

    Men tanta mi, Tone, reagerte ikke på det, husker jeg.

    Ellers, så så jeg at han gikk med armen rundt hu Hege Stenberg, i en annen Stenberg-familie, ned Havnehagen, på Bergeråsen, da hu var sånn 13 år kanskje, en lørdagskveld om sommeren, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og Cecilie Hyde, eks-venninna til søstra mi, sa at Håkon ikke var noe snill og grei.

    Men hu forklarte ikke.

    Så et ganske stort spørsmålstegn på onkel Håkon vel.

    Onkel Runar da.

    Han er sånn, at han kontrollerer fettern min Ove, og holder han alt for nær, synes jeg det virker som.

    Da jeg var hos Ove og så på fotball en gang, i Gamlebyen, Sweigårdsgate, så diskuterte Ove, over telefon, med Runar, om hva jeg hadde sagt og gjort og sånn da.

    Som om det var noe set-up.

    Og kusina mi, Susanne, dattra til Runar.

    Hu sa en gang, i begravelsen til en grandonkel, på Holmsbu, på begynnelsen av 2000-tallet.

    Da sa hu, at Runar og Håkon og fattern, de snakka alltid så høyt sammen, når de møttes.

    Og faren min, har jo latt meg bo aleine, siden jeg var ni.

    Så jeg kjenner dem egentlig ikke så godt, alle folka i familien, selv ikke faren min, må jeg vel si.

    Siden jeg bodde aleine de åra på Bergeråsen der, mener jeg.

    Noe jeg ikke synes var så artig, for jeg var jo vant til å bo sammen med muttern, søstra mi, ste-faren min Arne Thormod, halv-broren min Axel, selv om han var snørris da jeg flytta til fattern.

    Og bikkje og katt, pleide vi å ha i Larvik og.

    Så jeg var ikke vant til å bo aleine, men jeg var vant til at det alltid var folk i nærheten.

    Også når vi var på besøk hos fattern, for da var ofte alle fetterne og kusinene mine på Sand f.eks., hos bestemuttern.

    Så jeg skjønte ikke noe, når fattern pluteslig flytta ned til Haldis, da jeg var ni år.

    Da fikk jeg litt sjokk.

    For jeg hadde ikke forberedt meg, på at jeg skulle bo aleine, fra jeg var ni år.

    Og jeg fikk vel heller ikke noen ordentlige forvarseler heller.

    Fattern bare flytta ned til Haldis, men han prata aldri om det, og han forklarte aldri noe om det.

    Men det er mulig han var litt ødelagt av at han drakk hver dag, så det er mulig at han ikke tenkte så langt da.

    Og Haldis, vet jeg ikke hvordan tenker egentlig, det er vel ikke så lett å komme inn på hu, men det er vel kanskje andre som vet det.

    Det er mulig.

    Sånn er det.

    Da er det vel ikke så mange familiemedlemmer igjen å skrive dritt om, så da får jeg vel si meg fornøyd for denne gangen.

    Det får man håpe.

  • Mangel på respekt for folks rettigheter fra myndighetene. (In Norwegian).

    Og hvis mynidghetene tror jeg er en dust.

    Fordi de har brukt etterettningsmetoder mot meg, eller noe.

    Og tror at jeg bare er sånn jeg er på jobben, hvor man jo spiller en rolle, som butikksjef osv.

    Man er ikke seg selv på jobben.

    Man spiller en rolle.

    Og kanskje jeg har vært litt deprimert, og har et sånt image at jeg gjør masse kule og morsomme ting osv., etter at jeg ble butikksjef osv. i Rimi.

    Men selv om man har et image, så er det kanskje en side av personen.

    En person kan jo, til opplysning, ha flere sider.

    Så hvis politet har blandet sammen en rolle jeg har spillt på jobb, et eller image jeg har hatt, hvis man kan kalle det det, med personen Erik Ribsskog, og sagt at Erik Ribsskog er bare en dust, så han har ikke noe rettigheter.

    Det er ikke lov.

    Myndighetene har ikke lov å gjette sånn, og tulle med folks rettigheter.

    Det er helt feil.

    Folk har universale, individuelle rettigheter.

    Det betyr, at selv om Erik Ribsskog ikke vet hva som foregår, og selv om politiet, eller andre, tror han er en dust.

    Så har fremdeles ikke myndighetene lov å tulle med Erik Ribsskog.

    Jeg har fremdeles da individuelle, universale rettigheter, som skal beskytte meg mot å bli tullet med av myndighetene.

    Så det burde ikke være noe å diskutere.

    Problemet virker å være at myndighetene mangler respekt for folks rettigheter, og bare tuller med de som de vil, og dekker over dette i ettertid.

    Det er i hvertfall sånn det virker for meg.

    Så får man se om det er mulig å bli noe klokere angående dette ved senere anledning.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hva foregår? (In Norwegian).

    Og hvorfor jeg maser om rettighetene mine, hele tiden, på blogg osv.

    Der er fordi jeg ikke vet hva som foregår.

    Jeg vil gjerne vite hva som foregår, og prøve å ha kontroll på livet mitt osv.

    Jeg liker ikke å bli tullet rundt med av myndighetene som en annen dust.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Tull fra myndighetene osv. (In Norwegian).

    Jeg skjønner det, at jeg blir tullet med av myndighetene og familien osv.

    Men jeg vet ikke hva som egentlig foregår.

    Og jeg liker ikke å bli tullet med, jeg har bodd alene siden jeg var ni, og er rimelig selvstendig, og vant til å ha kontroll osv., og mistrives sterkt hvis folk driver å tuller med meg, sånn jeg er rimelig sikker på at foregår nå.

    Så det er derfor jeg bruker mye tid på den saken mot Arvato/Microsoft osv., fordi, at jeg prøver å få noe kontroll her, for jeg liker ikke situasjonen, sånn den er nå, at jeg ikke vet hva som foregår, og at jeg blir tullet rundt med av myndighetene.

    Og det er ikke noe verdig liv, i min bok, så det synes jeg er uverdig.

    Så det er min mening.

    Selv om det kanskje ikke er så interessant.

    Så det får vi se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg synes også det er for ille, at man må nesten tigge og be, om å få rettighetene sine, som man har fra før.

    Jeg synes ikke det hører noen steder hjemme.

    Myndighetene er korrupte da, hvis de tuller med folks rettigheter.