Stikkord: TV

PS 2.

Enda mer om Maria:

(Samme link som overfor).

PS 3.

Og enda mer om Maria:

PS 4.

Og enda enda mer om Maria:

PS 5.

Og enda enda enda mer om nettmobbing:

PS 6.

Det står i intervjuet overfor.

At Maria og de bodde i Kirkegata/Kirkestredet, i Svelvik.

Og jeg husker ikke akkurat hvor det var, at Pia dro meg med.

Men det kan muligens ha vært der.

(Jeg har også vært på en klassefest en gang, i Svelvik.

Dette var mens jeg gikk det andre året på Sande videregående (handel og kontor).

Og det glemmer jeg også noen ganger hvor var.

Det var i et nokså lite forsamlingslokale i retning Ebbestad (ikke samfunnshuset).

For å si det sånn.

Jeg er mest kjent i ‘hovedgata’ i Svelvik.

Dess lenger unna fjorden/Svelvikstrømmen man kommer.

Dess mindre kjent er jeg der.

Må jeg si

Og det samme var det på ungdomsskolen (må man vel si).

Så jeg syntes at det var veldig rart, at min mor bodde i Svelvik (hos noen folk jeg ikke kjente).

Husker jeg).

Det er jo nærmere 40 år siden nå, at min mor bodde i Svelvik (og ble tvanginnlagt).

Jeg husker at sommeren 1987, så hadde min danskefødte mormor, et 70 års-selskap, i Stavern.

(På Hotel Wasilliof).

Og da kjørte min far innom min mor, på veien.

Og min mor bodde da på et sinnsykehus, i midtre Vestfold.

(Noe jeg har funnet en avis-artikkel om).

Men da min mor ble tvangsinnlagt, så gikk jeg på ungdomsskolen (mener jeg å huske).

Og der gikk jeg fra høsten 1983 til våren 1986.

(Hvis jeg skulle tippe).

Hvis ikke hu ble tvangsinnlagt sommeren 1986.

Noen uker før jeg begynte på videregående.

Hm.

Min mor ble ihvertfall tvangsinnlagt, etter å ha bodd, i X antall måneder, hos de Voss-folka, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 7.

Granli Senter het det der min mor ble tvangsinnlagt etter å ha bodd hos Voss-folka i Svelvik (fra Tønsbergs Blad 20. juni 1987):

PS 8.

Akkurat hvorfor min mor bodde hos Voss-folka.

Og akkurat hvorfor min mor ble tvangsinnlagt.

Det veit jeg ikke.

Men jeg var litt i opposisjon, til min mor, på den tida.

Jeg flytta jo fra henne (som da bodde i Larvik) høsten 1979.

For å bo hos min far (og de) på Berger.

Så da ble det litt rart for meg, at min mor, liksom skulle flytte etter meg, til Berger/Svelvik.

Men min mor hadde jo slekt, fra Mors, i Danmark.

Og jeg har nylig funnet ut, at Mors, var litt som Australia.

At de satt i land kriminelle, på Mors (i gamle dager) for at de skulle bli drept av bjørner og ulver.

Men noen av de kriminelle klarte seg.

Så det er mulig at min mor var streng/herda/tøff, fordi at hu hadde forfedre fra Mors.

Og så har jeg syntes, at det var hyggeligere hos min far og de, da.

(Noe sånt).

Og det jo sånn, at jeg protesterte, da min mor dro meg med (som tre-åring) på sin flukt, fra min far/Bergeråsen.

Så jeg var egentlig i opposisjon, til min mor, etter det.

Og min far hadde jo foreldre-retten, da min mor ble tvangsinnlagt.

Og jeg har omsorgssvikt-sak mot min far.

Og derfor fikk jeg bare høre noen halvkvedede viser (fra min lillesøster Pia) om min mors tvanginnleggelse (og opphold hos Voss-familien).

(Det var mest Maria sin mor Eva, som sa noe, da Pia dro meg med, til Maria og de.

Og jeg visste ikke hvem hu Eva var.

Og min mor hadde vært tvangsinnlagt tidligere på 80-tallet også.

Så allerede før hu bodde på Granli Senter så var folk litt oppgitt over henne.

For å si det sånn).

Men min lillesøster Pia, var også stjålet fra meg (av Humblen/Snoghøj-familien, som også stjal min far).

Så jeg snakka ikke så mye med Pia heller, på den tida.

Jeg åt middag hver dag, hos min farmor Ågot, på Sand.

Men det var vel mest på første halvdel av 80-tallet.

Etterhvert så begynte jeg vel å lage Pizza Grandiosa noen ganger (ihvertfall i helgene) på Bergeråsen.

Så det er mulig at det var mine tidligere kamerater Kjetil Holshagen og ‘Seoul-Øystein’ som jeg snakka mest med, på den tida, som min mor ble tvangsinnlagt.

(Eller om det var min klassekamerat Ulf Havmo som jeg hang mest sammen med, på den tida.

Hm).

Og de visste vel minimalt om dette.

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.