Stikkord: TV

PS.

Det er flere ting, som man kan reagere på, når man ser, denne serien, (vil jeg si).

For det første, så prater de, til kamera, mens de ekspederer kunder, i kassa.

Og da er det ikke kunden, som er kongen, (vil jeg si).

Da er det film-folka, som er kongene, (må man vel si).

(Noe sånt).

Og en annen ting.

I denne serien, så får vi vite navnene osv., til alle de ansatte, i butikken.

Men hva med å ha navnskilt, som i gamle dager?

Da hadde kundene, kunnet rydde opp mer, (ved å klage, til Rema eller butikksjefen/franchise-tageren), hvis det skjedde, rare ting, i butikken, (vil jeg si).

Og ikke står det navnet, til kassereren, på kassalappen heller.

(Noe det vel gjorde, for eksempel, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, (fra høsten 1990 til høsten 1992).

Sånn som jeg husker det).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her kan man se, at denne butikken, har billig dopapir, på lager.

Og det dopapiret, har heller ikke, noen holdbarhetsdato.

Så det dopapiret, kan godt stå, inne på lageret, i mange år.

Så når Rema-butikker, er utsolgt, for billig dopapir.

Da tuller de, (vil jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Og man kan se, når han Victor, (heter han vel), spør butikksjefen, om forholdet mellom kunde og medarbeider, liksom er, som mellom elev og lærer, (på skolen).

Så svarer ikke han Kent noe.

Og han sier ikke, som Gordon Ramsey, at kunden er kongen, liksom.

Så det er mulig, at han Kent, kunne ha vært, litt tydeligere.

(Noe sånt).

Men nå er det vel han, som eier firmaet, (og som er franchise-tager).

Så han må kanskje få lov til, å lede butikken, som han vil.

Men dette er, et interessant tema.

For eksempel, så var det sånn, at kassaleder Helene, (fra Finland), på Matland/OBS Triaden.

Hu møtte sin kjæreste, (en fra Abildsø vel), mens hu satt, i kassa, (på Matland).

(Noe sånt).

Og da lo jeg litt, (husker jeg).

(Da jeg fikk høre dette).

For det syntes nok jeg, at ble, litt harry/uprofessjonelt, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Rimi hadde, noen hefter/brosjyrer, som var, for nye medarbeidere, (husker jeg, fra den tida, jeg jobba, som butikksjef).

Og det var ikke sånn, på den tida, at man bare kunne ansette, de flinkeste elevene, fra handel og kontor, liksom.

For det var mangel på folk, (på arbeidsmarkedet), rundt årtusenskiftet.

Og derfor, så lot jeg, de nyansatte, få løse, mange oppgaver, (om kundeservice osv.), som stod, på midtsiden vel, i det nevnte heftet, da.

Før jeg liksom, slapp de løs, på kundene, i butikken.

Så da fikk de ansatte, litt ballast liksom, før de begynte, å jobbe, med kundeservice, da.

(For de ansatte, måtte lese/lære, om kundeservice osv., (som det stod om, i det nevnte heftet), før de kunne løse, de nevnte oppgavene, da).

Og det svar-arket, skulle sendes inn, til Rimi sitt hovedkontor, (husker jeg).

Og det ble da oppbevart, i den medarbeideren, sin personalmappe, (het det vel muligens).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det at det er mye svinn, på single bananer.

Det tror jeg, at det hadde vært mer hensiktsmessig, (av franchise-tageren), å ta, med fruktansvarlig.

(Istedet for å ta det, med han Victor).

For ellers så underminerer han jo fruktsansvarlig, som nok har svinn, som sitt ansvarsområde, liksom.

Så her tuller franchise-tager Kent, (vil jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Men men.

PS 7.

Det var også sånn, i Rimi, at jeg lærte litt, om såkalte medarbeidersamtaler, (som ledelsesmetode), av distriktsjef Anne Neteland.

Og det som stod, om medarbeidersamtaler, (i personalhåndboka, kan det vel ha vært).

Det var, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale.

Det skulle ikke brukes, mot en medarbeider, i ettertid.

Det var vel sånn, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale, liksom skulle være hemmelig.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så det at Rema, har medarbeidersamtaler, i en slags TV-serie.

Det blir kanskje, litt rart.

(For å si det sånn).

Her burde kanskje franchise-tageren, ha brukt medarbeidersamtalen, til å få vite, om det var noe, som Coly, var misfornøyd med, (i jobben sin).

Franchise-tageren kunne kanskje også, ha prøvd, å lytte mer, (til Coly), må man vel si.

(Coly sier at ros, (fra franchise-tageren), er veldig viktig for han, når det gjelder, å klare jobben sin.

Men det er ikke sånn, at franchise-tageren, skriver opp dette, (på et ark), for å huske det, liksom).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Denne Rema-butikken, har visst vekter, (noe jeg ikke har sett, men det er mulig, at det liksom er, en slags sivil vekter der):

PS 9.

Det at de ansatte, ‘hele tida’, må ha på seg kostymer, osv.

Det virker nesten som, at franchise-tageren, gjør narr, av sine kollegere, fordi at de er så opptatt, av å gjøre karriere, at de går med, på hva som helst liksom, (når det gjelder jobben sin).

(Noe sånt).

Jeg husker, fra da jeg selv jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

(Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren/sommeren 2001).

Og da var det sånn, (husker jeg), at jeg ble bedt om, (av mine assistenter), å kle meg ut, som julenisse, på julaften, (eller om det var lille julaften), husker jeg.

(Dette var kun, en liten stund.

Mest for at de skulle ta bilde, fikk jeg inntrykk av).

Og en butikksjef, (i en stor butikk, som Rimi Kalbakken), tåler kanskje, å liksom, å bli ‘skøyet’ litt med.

Men for praktikanter og sånt, så er kanskje ikke dette, like morsomt.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var det sånn, at alle kassadamene, hadde på seg nisselue, på lille julaften/julaften.

(Noe sånt).

Det var liksom, en tradisjon, da.

(Sånn som jeg forstod det).

Og da fikk jeg i oppdrag, en jul, (av butikksjef Kristian Kvehaugen), å få kassadamene, til å ta på seg, disse nisseluene.

Og det var sånn, (husker jeg), at ei afrikansk ei, (ei fra Marokko vel), dreiv og tok av seg, denne nisselua, ‘hele tida’.

Så det ble liksom ikke, noe morsomt, da.

(Må man vel si).

For det var bare, i annenhver kasse liksom, at kassadama, hadde på seg nisselue.

Og hva grunnen var, til at hu marokkanske, ikke ville ha på seg, nisselua si.

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

Men det kan man kanskje lure på, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det er også vanskelig, å forstå poenget, med at denne butikken, (Rema Fredensborg), skal bruke, så mye tid på, å lage, sine egne reklamefilmer, (hver høytid).

For denne butikken, er med, i Rema-kjeden, som har sentralisert markedsføring.

Så det blir vel, som noe dobbeltarbeid, (må man vel si), når denne butikken, også lager, sine egne reklamefilmer.

Da kunne de kanskje heller, ha lojalt fulgt opp, Rema sine sentrale kampanjer.

(Og hatt, en kjempesvær ‘Æ’ der, for eksempel).

Da hadde kanskje innsatsen, blitt mer effektiv, og gitt mer resultater.

(Noe sånt).

Og da, (når de har sånne ‘tøysete’ reklamefilmer), så blir det ekstra dumt, når de samtidig, er utsolgt, for billig pommes frites, (for eksempel).

For da kan man si, at istedet for å tøyse, med disse egenproduserte reklamefilmene.

Så kunne de heller, ha brukt tid på, å få bestillingene sine riktige.

Og på å fylle opp varer.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det kan være, at franchise-tager Kent kjeder seg.

Han ville kanskje helst, hatt en butikk, som het: ‘Kents butikk’.

Men så er det vel sånn, at det ikke finnes, noen uavhengige grossister lenger, i Norge.

Så derfor må liksom Kent velge, om han vil ha, en Rema-butikk, eller Kiwi/Meny-butikk, da.

(For å si det sånn).

Og dermed drive, en butikk, som han egentlig ikke liker selv, da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Man kan også lure, på ansettelsene, til Kent.

(Vil jeg si).

Han sier i medarbeidersamtalen, (med Coly), at det er viktig, at folk snakker, ‘basic’ norsk.

‘Men det kan du jo lære deg’, sier han så, til Coly.

Men da har jo Kent allerede, sluppet Coly løs, på kundene, (uten at Coly kan grunnleggende norsk), kan det virke som.

Så hva driver Kent med her, (kan man kanskje lure på).

For hvorfor ansetter da ikke heller Kent, en annen person, som ikke snakker, dårlig norsk.

Det er jo ikke sånn, at Coly, er ny, i butikken.

Coly har helt klart jobba der, i flere måneder.

Var det ikke Kent, som var franchise-tager der, da Coly begynte?

Jo, det må det vel ha vært, (hvis man skal tolke dette, fra antallet egenproduserte reklame-filmer, som vi fikk se glimt av, i TV-serien, og på intervjuet med vaktmesteren/låsesmeden, osv.).

Hm.

Så Kent later som, at det ikke, er han selv, som har ansatt Coly, (eller dratt Coly, inn i butikken, som praktikant), må man vel si.

Men for kundene, så er det et fett, om tittelen, til Coly, på et ark, på kontoret, er ‘fast ansatt’ eller ‘praktikant’.

(Vil jeg si).

For kundene, ser vel først og fremst, en kar, i Rema-uniform.

(For å si det sånn).

Men kundene tenker ikke på, om Coly er praktikant eller fast ansatt, når de leter, en vare.

(Kundene ser da bare, en kar, i Rema-uniform, må man vel si).

Dette kan ikke kundene forventes, å holde rede på, (om Coly er praktikant, eller fast ansatt), vil jeg si.

Så Kent sin jobb, blir her, å sørge for, at alle som får lov til, å gå rundt, med en Rema-uniform, (i butikken), først må klare, å snakke bra/basic norsk, (før de liksom, blir sluppet løs, på kundene).

Men Kent har tydeligvis ikke, gjort jobben sin her, da han tok inn Coly, som praktikant.

(Kan det virke som).

Så her tenker visst ikke Kent, på kundene, (som ‘plutselig’ får, en butikkmedarbeider, som har problemer, med å snakke bra/grunnleggende norsk, å forholde seg til), kan det virke som.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Kent sier også, i medarbeidersamtalen.

At han selv, skal ut, i ‘pappa-permisjon’, og da blir det, en jobb ledig.

Så da blir altså Coly franchise-tager.

Dette virker rart, (vil jeg si).

Coly jobber jo, i butikken, fra før.

Så hvis Coly skal slutte, (når praksis-plass tiden, er ferdig).

Og hvis også Kent, skal ut, i pappa-permisjon.

Så blir det jo to jobber ledig.

(Skulle man vel tro).

Men det kan være, at Kent ikke, er komfortabel, i sin rolle, som leder, her.

Og så sier han bare, et eller annet, da.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Det virker også som, at mange av de ansatte, er noen vrak, liksom.

Viktor, Yanick og Coly.

De har alle tre, veldig dårlig selvtillit, virker det som.

Eller det er mulig, at Yanick bare, er veldig profesjonell, (og at han tar karrieren, veldig høytidelig, liksom).

Yanick ønsker ikke, å bli for personlig, når Viktor snakker, om sitt kjæresteliv.

Og Viktor ser veldig hardbarka ut, (synes jeg).

Så kundene må vel tro, at dette, er en, som har blitt tatt inn, fra Plata, liksom.

Og blant annet Viktor, er veldig usikker, på sin rolle, som butikkmedarbeider.

Her skilles det ikke mye, på kolleger, venner og kunder.

Så her er det, veldig lite konformt, (må man vel si).

Så franchise-tager Kent, er nok, en slags ‘russisk’/hippie-type, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Man kan også se, at mange av butikk-folka, (på Rema Fredensborg), har skjegg.

Og det er kanskje, et tegn, i tiden.

Da jeg var ukehavende, på Terningmoen.

(Noe jeg var, under førstegangstjenesten, som jeg avtjente, fra sommeren 1992 til sommeren 1993).

Så la jeg merke til, at det hang bilder, av alle de tidligere soldatene, på veggen, i kompani-brakka.

(For som ukehavende, så hadde jeg rom/kontor, i kompani-brakka.

Og i helga, så var jeg, mer eller mindre, aleine der.

For å si det sånn).

Og et par år, så var det sånn, at omtrent alle soldatene, hadde helskjegg.

Og det var, under ‘hippie-tida’, på slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70-tallet.

Så det kan kanskje virke som, at vi nå, har fått, en slags ny hippie-tid.

Og at disse hippiene/marxistene, (fra 60/70-tallet), nå er tilbake igjen, for fullt, liksom.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Det er mulig, at disse episodene, (i denne TV-serien), er regiserte.

Det at han Yanick.

(Som jeg husker, fra den tida, som jeg handla, i denne butikken, som en ‘overhøflig’ og stressa/hardtarbeidende type liksom, var det vel.

Men så hadde de heller ikke navnskilt.

Hvis Yanick hadde hatt, et navnskilt, som det stod: ‘Assisterende butikksjef’ på, (da han betjente meg, i kassa).

Så hadde jeg kanskje, ikke syntes, at denne svensken, var så spesiell, liksom.

For å si det sånn).

Det at han Yanick, skal henge seg opp i, at en liten gutt sier, at han er: ‘Klin kokos’.

Og så begynne, å løfte, på den gutten.

Det virker, litt rart, (må jeg si).

Men det er mulig, at han Yancik, ikke er profesjonell nok liksom, da.

Og at han liksom glemmer, å være profesjonell, på grunn av, at han har, dårlig selvtillit.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Det at de har hunder, inni butikken.

(Noe jeg husker at de hadde).

Er det, en ny EU-lov, liksom.

(Som sier, at man har lov til, å ha hunder, inne i butikken).

For han Yanick sa, at de var både butikk og kennel, (mener jeg å huske).

(En gang, som jeg handla der.

For noen måneder/år siden).

Men på den tida, som jeg selv jobba, i butikk.

(Noe jeg gjorde, fra høsten 1988 til høsten 2004).

Så var det ikke lov, å ha hunder, i butikken, (sånn som jeg husker det).

Så hva de driver med, på Fredensborg.

Det kan man kanskje lure på.

(For å si det sånn).

Men samtidig, så ligger jo Fredensborg, i Oslo sentrum.

Så det burde vel helst ikke, være så mye tull der.

(For å si det sånn).

Og dette er jo også, en Rema-butikk, som liksom har Rema sitt rykte, å tenke på, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så at det skal være, så lite konformt der, når det gjelder roller.

Og også når det gjelder, om dette er, en kennel eller en butikk, liksom.

Det blir litt rart, (må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/01/mer-fra-norge_10.html

PS 20.

Det var forresten sånn, i Rimi.

(Da jeg begynte der, i desember 1992).

At alle liksom, skulle klare, å jobbe, med alt.

(Sa min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

Som da var butikksjef, på Rimi Munkelia).

Men dette ble kanskje vanskeligere, når Rimi etterhvert begynte, å legge opp frukta selv.

(For frukt-leverandørene la opp frukta, en periode, i Rimi.

Sånn som jeg husker det).

Men etterhvert, så ble kravene, til ferdigheter, i frukta, rimelig høye.

(Man måtte for eksempel, bygge opp fruktdisken, på en slags intrikat måte, (må man vel si).

Og man ble også sendt, på kurs, og lærte, om selgende fargemønstre, osv.).

Så det at alle, skulle legge opp frukt.

Da ble det kanskje mye, for ekspertene, (må jeg si), når det etterhvert, ble deres tur, til å legge opp fruktdisken.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

I Rimi, så var jeg ikke bare butikksjef/butikkleder.

Men jeg var også ekspert, på en del felter, (må man vel si).

Og det var på ting som bestillinger, frukt, ost/kjølevarer, tipping, kassa-arbeid, ‘shining’/rydding av hyller, drift, (og ledelse).

(Noe sånt).

Dette var ting, som jeg hadde lært, mens jeg jobba, i butikk.

Og jeg var også ekspert, på felter som markedsføring, ledelse og økonomi, (må man vel si).

(Siden at jeg hadde hatt, disse fagene, på handel og kontor og NHI.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.