PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: TV
-
-
The Price is Right
Den julaftenen, (på 80-tallet), som jeg gikk tidlig hjem, fra Haldis og dem, (og gave-utpakking og julemiddag der).
(Som jeg har blogget om, tidligere denne uka).
Det var en jul, som de sendte, en utgave, av det amerikanske TV-programmet: ‘The Price is Right’, på svensk TV, (husker jeg).
(Dette kan kanskje, ha vært jula 1982, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
Så jeg satt hjemme, i leiligheten ‘min’, i Leirfaret, (på Bergeråsen), og så på TV-programmet: ‘The Price is Right’, (husker jeg).
Og så gikk faren min inn døra der, (uten å banke på, for det gjorde han aldri).
Og så tagg han meg, (han prata baby-språk nesten), om at jeg skulle bli med ned, til Haldis og dem, igjen.
Og hva poenget var, med det.
Det veit jeg ikke.
For jeg ble jo bare sittende der, i sofaen.
I et par timer ekstra.
Før jeg på nytt, gikk hjem, til Leirfaret.
Og dette var det, (mistenker jeg ihvertfall), hu Nina Mikkelsen, (Jan sin eks), som overtalte faren min, til å gjøre, (av en eller annen grunn).
Og det var muligens, fordi at jeg, ikke skulle sitte aleine, på julaften.
Men når de voksne begynte, å bli pussa/fulle.
Så var det jo ikke noe morsomt, for meg, å være, nede hos Haldis.
Og jeg satt jo aleine hjemme, de andre 364 dagene, i året.
Så om jeg satt aleine hjemme, på julaften også.
Det gjorde vel ikke, så stor forskjell.
Så de er noen store idioter, disse i min fars nye familie, (inkludert min far), må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Min Bok 9 – Kapittel 19: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VIII
Det var også sånn, på International Inn, at en middelaldrende amerikaner, (som vel hadde grått hår, og som muligens lignet litt, på professor Erwin, fra University of Sunderland), en gang, rappet en ølboks, som jeg hadde stående, i et kjøleskap, på ‘kjøkken-rommet’ der.
Og amerikaneren, (som vel kjente, han unge iren, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), fortalte, (på engelsk), at han var sånn, at hvis han fant en ølboks, i kjøleskapet, så tok han den.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han unge iren, viste meg forresten, (en morgen/formiddag), at noen hadde lagt igjen, en halvfull flaske, med noe slags sterk rusbrus, (eller noe i den duren), der.
(Det var en sånn eske der, (på kjøkken-rommet), hvor folk kunne legge igjen mat osv., som de ikke hadde fått spist opp, da.
Før de skulle reise videre, (et eller annet sted)).
Og han unge iren mente, at vi skulle drikke innholdet, i den flaska, da.
Men jeg syntes ikke, at den drikken, så så god ut.
For det så ut som, at dette var, noe slags seigt kliss, (med peppermynte smak, eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Og jeg var kanskje også, litt fyllesyk, siden at dette vel var, ganske tidlig, på dagen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han unge iren, begynte etterhvert, å prate om, at snart, så begynte noe, som het: ‘The Ashes’, (på TV).
The Ashes var en cricket-turnering, (som ble spilt annenhvert år, eller noe i den duren), mellom Australia og England.
Og grunnen til, at turneringen het: ‘The Ashes’, (fortalte han unge iren), var fordi, at asken etter noen cricket-balltrær, (eller noe i den duren), hadde blitt brent, (etter den første kampen vel), og asken ble så oppbevart, i et trofe, som vinnerlandet fikk beholde, (fram til det andre laget vant igjen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om ‘the Ashes’:
-
Sånn var det med meg og. Jeg begynte, å holde med Everton, på 70-tallet, siden at noen Stavern-gutter, (sønnen av min mors venninne, (ei som var i slekt med eieren av Grans bryggeri), og en kamerat), spurte meg, om jeg holdt, med Manchester eller Liverpool. Noe sånt. Men jeg ville ikke holde, med samme lag, som de gutta, (muligens fordi, at mora mi, på den tida, bodde på Østre Halsen, og ikke i Stavern), så jeg begynte, å holde, med Everton, etter å ha sett de, på TV, (noen dager/uker etter, at de Stavern-gutta, begynte å ‘mase’, om engelsk fotball)
http://www.vg.no/sport/fotball/aston-villa/det-har-vaert-noen-triste-aar/a/23640081/
PS.
Det her, er storesøstera, til han ‘fotball-maseren’, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Hu ble kalt, for Cathrine, på 70-tallet, (sånn som jeg husker det).
Hu var i bursdagen min, i Jegersborggate 16, i Larvik, i 1978, (eller om det var i 1979), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://home.hit.no/~131944/oppgave_3/sites/Kontakt.html
PS 3.
Enda mer om dette:
Erik Ribsskog
Heisann
-
På 70/80-tallet, (fram til parabol-antennene, ble vanlige, på midten/slutten, av 80-tallet), så hadde man, bare tre TV-kanaler, på Østlandet. Det var Norge, Sverige 1 og Sverige 2. Så da jeg begynte, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, (i Liverpool), i 2005, så begynte jeg etterhvert, å svare svenske samtaler, på svensk, (siden at jeg var vokst opp, med fler svenske TV-kanaler, enn norske). Og jeg prøvde også, å svare, på danske samtaler, på dansk, siden at jeg hadde, en dansk mormor, (og var litt vant med, det språket også da, for å si det sånn). Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html
PS.
Grunnen til, at jeg skriver, om dette, på bloggen.
Er at jeg syntes, at det virka som, at de andre norske, (spesielt Team Leader-ene), på Arvato, ble hatske, (eller noe i den duren), da jeg prøvde, å svare samtalene, på det språket, som de som ringte inn snakket.
(Noe sånt).
Men det var fordi, at det var så kjedelig, å svare, på de samtalene, (fra kundene som ringte inn).
(For det gikk mest, på rutine, (når det gjaldt produktaktivering), da.
Noe sånt).
Og jeg prøvde også, å gjøre en god jobb, ved å være service-innstilt.
(Ved å prøve, å snakke, sånn at de som ringte inn, liksom forstod hva jeg sa, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg fant en litt ‘bortgjemt’ StatCounter-logg, og der så jeg, at blant annet Toll- og Avgiftsdirektoratet, har drevet, og søkt om meg, (på nettet)
PS.
TV Norge har visst også søkt, (kanskje det skal være om meg på TV igjen):
-
Min Bok 9 – Kapittel 12: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås
På International Inn, så var det sånn, at jeg nesten ikke, kunne oppholde meg, i sovesalen, om dagen.
(For det hadde sett, rimelig rart ut, for å si det sånn).
Så jeg pleide å sitte en del, foran TV-en, i TV-loungen, (mens jeg også leste, i the Times), husker jeg.
Og jeg pleide å handle frossen-pizza og noen billige øl-bokser, på Lidl, (i London Rd.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg kom tilbake, fra Lidl.
Så gikk jeg inn, i ‘kjøkken-rommet’, for å lage frossen-pizza-en, husker jeg.
Og da var det ei ung og vakker, blond fransøse der, (eller noe sånt), husker jeg.
Og da jeg satt meg, foran TV-en, for å spise pizzaen, (var det vel).
Så begynte hu, å stille seg, med rumpa i været, foran TV-en, (og hu hadde ikke truse på seg, (under olabuksa), virka det som).
Og det var jo nesten akkurat sånn, som min stekusine Andrea, hadde oppført seg, en av de siste ukene, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg ble kjent, med en del folk, den tida, som jeg bodde, på International Inn.
Jeg husker det, at det bodde, tre svenske damer der, fra Linkøping, (var det vel).
Og i TV-rommet, så stod det, et biljardbord.
Og det endte med, at jeg spilte biljard, mot en av de svenske damene, (ei blondinne).
(Det var en stund siden, at jeg hadde spilt biljard.
Så jeg tapte, husker jeg).
Og det var også meningen, at jeg skulle bli med disse tre svenske damene, (som dro videre til Cornwall, var det vel), ut på byen.
Men da var det sånn, at jeg først, måtte prate, med ei australsk brunette, (som ligna på hu fra Mars, (Amy), i Futurama, og som var fra byen Perth, (eller en annen australsk storby), mener jeg å huske), som jeg hadde vært på byen sammen med, noen dager før, (på Camel Club, blant annet), i bursdagen til ei blondinne, fra New Zealand, vel.
(Så den byturen, (med de svenske damene), ble det ikke noe av, (selv om jeg vel prøvde å ringe dem), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg ble kjent med to andre folk der.
Og det var ei Margo, (med utstående underleppe, må man vel si), fra Australia, og en ung ire.
(Dette var vel etter, at de svenske damene, hadde dratt videre.
Noe sånt).
Og han unge iren, fikk overtalt Margo og meg, til å bli med, til utestedet Hannahs, (i Hardman St.), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Cirka sånn her, så hu australske brunetta, (fra International Inn og Camel Club), ut:
