johncons

Stikkord: Tyskland

  • Min Bok 7 – Kapittel 19: Munchen

    Flyet til Munchen, var ganske fullt, av middelaldrende finske menn, (sånn som jeg husker det).

    Og det var sånn, at jeg havnet ved siden av, en ung og pen, finsk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, (som muligens hadde farget håret litt rødt, eller noe sånt), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu finske dama, (som jeg pratet litt med, på engelsk).

    Hu var sykepleierske, (mener jeg å huske, at hu sa).

    Og hu hadde visst også jobbet litt, på et sykehus, i Brighton, (mener jeg å huske).

    (Hu sa det, at sykepleier, var et bra yrke, (for henne).

    For da kunne hun etablere seg, omtrent hvor hun ville, sa hun.

    For sykepleiere, var noe som trengtes, overalt liksom, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg ville vel ikke, sitte og prate, om ‘mafian’ liksom, på flyet, (mens alle hørte på).

    (Dette hadde blitt for rart, syntes jeg nok).

    Så jeg fant vel bare på noe, (tror jeg).

    Det er mulig, at jeg sa det, at jeg kjente ei dame, fra Vantaa, (nemlig Sari Arokivi), hvor flyplassen lå.

    For å prøve å forklare, hvorfor jeg hadde havnet, i Finland, da.

    (Og det er mulig at det var det som var grunnen til, at tema ‘Brighton’ ble bragt opp.

    Siden at jeg hadde møtt, hu Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989, da.).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg nevnte for hu ‘fly-dama’, at kanskje jeg også, burde prøve, å finne meg en jobb, i Brighton, (eller om det var England).

    Og det mente hu fly-dama, at var en god ide, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at hu fly-dama, kjøpte to små flasker, med vin, (som hu bare drakk en av, på flyturen), når ei flyvertinne dukka opp, og spurte om vi ville ha noe å drikke, (på flyturen, som vel var på, cirka to timer, eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg sa vel noe sånt, som at jeg skulle besøke noen kamerater, i Munchen.

    (Noe sånt).

    Så jeg bare fant på noe, da.

    Og jeg mener å huske, at hu fly-dama da, anbefalte meg, et reisemål, i Munchen-området.

    Og det var muligens Garmisch-Partenkirchen, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at det var sånn, at hu fly-dama, sa noe sånt, som at: ‘You don’t think Finland is like Russia, do you?’.

    (Noe sånt).

    Og da prøvde jeg, å være høflig, (husker jeg).

    Og så svarte jeg det, at Finland ikke var som Russland da, (husker jeg).

    Men da holdt jeg på å le litt, inni meg, (husker jeg).

    For det hotellet, (som jeg hadde vært på), hadde jo vært ‘kjempe-østlig’, (for å si det sånn).

    For det var ikke noe ‘liv’, på hotellet.

    Og hotellrom-TV-en, hadde ikke noen kanaler, som hadde sendinger, etter klokken 23/24, om kvelden.

    Og det var lås, på minibaren.

    (Og også dårlig luft.

    For det var masse støv, (på hotellrommet), som liksom ‘svirret rundt’, i luften, da.

    Antagelig på grunn av dårlig renhold.

    Noe sånt).

    Men det var jo sånn, at jeg kun var, på det nevnte hotellet, (og på flyplassen), i Finland.

    Så jeg fikk jo ikke sett noe, av selve Helsinki, liksom.

    (Og jeg har jo heller aldri vært, i Russland).

    Så det er egentlig vanskelig for meg, å si noe, angående om, Finland ligner på Russland, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg gikk av flyet, i Munchen.

    Så var det sånn, at de middelaldrende finnene, somla, (eller noe sånt), vel.

    Uansett, så ble jeg gående bak, hu finske skjønnheten, da.

    Og etter at jeg hadde gått ut, av selve flyplassen.

    Så var det sånn, at hu finske dama, snudde seg mot meg, husker jeg.

    Og så kjefta hu liksom på meg, (eller så stygt på meg), fordi at jeg liksom, fulgte etter henne, da.

    (Eller hva hu kan ha ment).

    Men jeg var egentlig, i mine egne tanker.

    Og jeg visste jo det, at hu fly-dama, skulle besøke typen sin, (i Tyskland), var det vel.

    Så jeg mente ikke, å følge etter henne, (eller å gjøre noe galt da), for å si det sånn.

    Men etter at hu fly-dama, hadde hatt, en sånn reaksjon, (eller hva man skal kalle det).

    Så ble det til, at jeg gikk, en annen vei, (enn den veien hu gikk), da.

    (Utafor flyplassen der).

    Og da havna jeg, på et tog, som gikk, inn til selve Munchen, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 13: Frankfurt

    Etter å ha vært, i Amsterdam, i ti dager, (eller noe sånt).

    Så bestemte jeg meg for, å heller dra, til Tyskland, (husker jeg).

    Det var fordi, at det ikke var så mange jobber, for norsk-talende, i Nederland.

    Og fordi, at jeg syntes det, at det ble nesten litt ‘hett’ liksom, i Amsterdam.

    (Jeg mener, at jeg hørte det, mens jeg pakket, at noen briter sa: ‘Let’s pick him up at the airport’, eller noe sånt).

    Så jeg dro heller til jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Og kjøpte så en billett, til Hamburg, (var det vel).

    Og så gikk jeg av det toget, (mener jeg å huske).

    I Duisburg, (var det vel), hvor jeg spiste, på en McDonalds-restaurant, (eller om det var en Burger King-restaurant), på togstasjonen, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og så tok jeg, et annet tog, til Frankfurt, (mener jeg å huske).

    Og der, så booket jeg hotellrom, på jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Av en kar, (på en turistinformasjon vel), som hadde veldig tysk aksent, når han snakket engelsk.

    (Han sa ikke ‘think’, men han sa istedet ‘zink’, da.

    For å prøve å forklare.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette hotell-rommet, (som jeg fikk, i Frankfurt), kosta bare, cirka 20-30 euro, (mener jeg å huske), per døgn.

    (For jeg prøvde fortsatt, å være økonomisk, (siden at jeg er økonom osv., fra handel og kontor da, for å si det sånn), sånn at studielånet mitt, skulle vare, lengst mulig).

    Så det var mulig, å bo, nokså billig, i Frankfurt, (selv om det ikke var do på rommet vel), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Frankfurt, så var det en internett-kafe, (drevet av noen innvandrere vel), på jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Og jeg husker også det, at jeg gikk litt, ‘borti der’, liksom.

    Og så gikk jeg vel på en buss, (mener jeg å huske).

    Og da fant jeg et slags kjøpesenter, et stykke ‘borti der’, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noe, som jeg likte, å kjøpe, på den matbutikken, som jeg ‘fant’, i Frankfurt.

    (Det var vel muligens en Lidl-butikk, (eller noe sånt)).

    Det var Ritter Sport marsipan-sjokolader, (de med det røde papiret), husker jeg.

    For de kosta vel bare 5-6 kroner, (i norske penger), og var veldig gode, (husker jeg).

    (Min mor, pleide å noen ganger kjøpe Ritter Sport-sjokolader, da jeg bodde, hos henne, i Larvik, på 70-tallet, husker jeg.

    Selv om hun vel aldri, kjøpte denne typen Ritter Sport, (nemlig den med marsipan), såvidt jeg husker.

    Muligens fordi, at denne Ritter Sport-smaken, ikke fantes, i Norge, (på den tida)).

    Og da jeg bodde, på det hotellet, i Amsterdam.

    Så pleide jeg vel forresten, å kjøpe Doritos, og spise de, på hotellrommet.

    (Som kveldsmat/snack, liksom.

    For som middag, så kjøpte jeg jo burgere, på McDonalds og Burger King).

    For jeg fant aldri noen ‘skikkelige’ matbutikker, i Amsterdam, (må jeg si).

    Bare ‘storkiosk-aktige’ butikker, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at på selve hovedjernbanestasjonen, i Frankfurt.

    Så hadde de en matbutikk, husker jeg.

    Og jeg husker det, at den matbutikken, solgte ferdiglaget mat, rimelig billig, (fra en ferskvaredisk der).

    (Det var ei middelaldrende tysk dame, (med en slags hvit kokke-uniform på seg vel), som stod, i den ferskvaredisken, husker jeg).

    Og mens jeg stod der, og så litt, på varene, i disken, så dukket det opp, en tysker der, som kjøpte en matrett, til cirka en euro, (altså i underkant av ti norske kroner), husker jeg.

    Og da prøvde jeg også, en sånn matrett, (husker jeg).

    Og det var kokt/grillet, (og nylaget/varm), hamburgerrygg, (eller noe i den duren), vil jeg vel tippe på.

    Og det var ordentlig mat, og mye mat, for pengene, (vil jeg si).

    Så i Tyskland, så har de god mat ofte, (må jeg nesten si).

    Og også billig mat.

    (Og øl var også billig der, må jeg si).

    Så Tyskland er et bra land, når det gjelder mat, (må jeg nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes det, (mens jeg var i Frankfurt), at jeg trengte en ferie, (og litt sol).

    For jeg var litt anspent vel, og hadde ikke vært i Syden, på mange år.

    Så jeg ringte vel, et reisebyrå, (i Frankfurt), som også lå, litt ‘borti der’, liksom.

    (Jeg lurer på om jeg kjøpte, en ny mobil, i Duisburg, (mens jeg ventet, på toget, til Frankfurt).

    Jeg kjøpte ihvertfall en litt ‘nerdete’ mobil, (eller hva man skal kalle det), på kontinentet, en gang, (i 2005), husker jeg.

    Og det var vel en mobil, som var billigere, enn de billigste Nokia-mobilene, (mener jeg å huske).

    Men jeg husker ikke lenger, hvilket merke, som denne mobilen var.

    (Men det var muligens, et litt ukjent tysk merke, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu dama, hos reisebyrået, hu anbefalte meg, en ferie, til Malta, (husker jeg).

    Men da jeg dukka opp, på reisebyrået, for å betale, for den billetten.

    Så mente hu tyske reisebyrå-dama, at jeg heller burde reise, til Kanariøyene, (eller om det var til Mallorca), husker jeg.

    Så jeg bestilte heller den reisen, (som hu reisebyrå-dama anbefalte), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg gikk litt ‘borti der’, i Frankfurt.

    (Og også, når jeg tok den bussen, ‘borti der’, liksom).

    Så var det sånn, at man noen ganger kunne se, Frankfurt skyline, (husker jeg).

    Og det var noen få skyskrapere da, (husker jeg).

    En klynge skyskrapere, (må man vel si, at det var).

    Og blant disse ganske få skyskraperne.

    Så var det to skyskrapere vel, som var litt rart, (eller morsomt), formet, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg lurer på, om det kan ha vært, de her skyskraperne, som jeg husker, fra da jeg bodde, (noen dager), i Frankfurt, i 2005:

    frankfurt skyskrapere

    https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_tallest_buildings_in_Frankfurt#/media/File:Deutsche-bank-ffm001.jpg

  • Min Bok 6 – Kapittel 49: Mer fra the Forge

    En gang, (etter at Nelufer og Katrin hadde flytta ut vel), så dukka Dörte opp på døra mi, i the Forge, (husker jeg).

    Og så fniste hu, og fortalte meg det, at hu hadde vært i kontakt med ei venninne, i Tyskland.

    (Noe sånt).

    Og hu venninna hadde sagt at en kar, (i Tyskland vel), hadde hatt ‘tent’, (altså telt), i boksershortsen, da.

    (Forklarte Dörte meg, da.

    Av en eller annen grunn).

    Dörte fløy liksom rundt og fniste, på grunn av denne hendelsen i Tyskland, da.

    Og Dörte forklarte at dette utrykket, (nemlig ‘telt’), betydde at en kar hadde ereksjon, (eller ‘morrabrød’), mens han gikk rundt i boksershorts, da.

    Sånn at ereksjonen fikk boksershortsen til å se ut som et telt, som liksom hadde den stive penisen som teltstang, da.

    (Noe sånt).

    Dette forklarte Dörte meg på sitt dårlige engelsk da, (må man vel si at hu hadde).

    (Et engelsk som hu ofte ispedde tyske ord, (husker jeg).

    Siden hu vel hadde et litt dårlig ordforråd, når det gjaldt det engelske språket, da.

    Noe sånt.

    Eller, det var mer sånn, at noen ganger, så glemte Dörte engelsken sin helt, og begynte å prate tysk til meg.

    Og da ville jeg som oftest forstå hva hu sa, da.

    (Men ikke alltid, da.

    For min tysk er veldig dårlig, da.

    Man kan vel bare kalle det et slags ferietysk, (eller noe sånt), vil jeg si).

    Men Dörte pratet ganske rolig, når hu prata tysk til meg, da.

    Så jeg forstod ganske ofte hva hu prøvde å forklare, (når hu liksom slo om til tysk), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg må innrømme at jeg skjønte hva Dörte mente, når hu begynte å bable om ‘tent’, (altså ‘telt’), i bokser-shortsen, da.

    For da jeg var i Geværkompaniet.

    Så pleide jo noen av gutta, på laget, (lag 2), å fly rundt og nesten ‘fekte’, med morråbrødene sine, (i boksershortsene sine), om morgenene, da.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3.

    Det var vel først og fremst Paulsen, som gjorde dette.

    Eller, han forsvarte ihvertfall denne ‘morrabrød-fremvisingen’, (husker jeg).

    (En gang som Bricen klagde på Paulsen, for å liksom fekte litt vel mye, med morrabrødet sitt, da.

    Noe sånt).

    For Paulsen mente at det at han hadde morrabrød, betydde at han var sunn og frisk da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men det var vel også sånn, at Bricen, og muligens også Schellum, også fløy rundt og viste fram disse morrabrødene sine, da.

    (Noe sånt).

    Mens jeg pleide å sitte under dyna, (på kanten av senga), til morrabrødet liksom hadde roet seg, om morgenene, da.

    Siden jeg var eldst da, blant annet.

    Så syntes jeg vel at det var mest sømmelig, kanskje.

    Noe sånt.

    (Og jeg var forresten ikke så moderne, at jeg hadde begynt å bruke boksershorts, allerede i 1992/93.

    Så jeg brukte bare vanlige underbukser da, (på den her tida), må jeg innrømme).

    Og vi bodde jo på åttemannsrom, så det ville jo vært rimelig perverst å runke, liksom.

    Paulsen hadde jo for eksempel ferska Grønning, i å runke, (husker jeg at Paulsen sa, en gang etter at Grønning hadde blitt overført til Heimevernet, vel).

    Så runking var liksom ikke lov der, da.

    (Noe sånt).

    Og det hadde ikke passa seg der heller, (synes jeg), siden det var så mange karer, på et rom, da.

    Så runking, det måtte man gjøre, når man var hjemme, i helgene, da.

    Og derfor fikk man ofte morrabrød, når man var i Geværkompaniet, da.

    Siden man fikk få orgasmer og sæd-utløsninger, (og sånt), til hverdags da, (for å si det sånn).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Brannalarmen gikk jo ‘hele tida’, på den tida, som jeg bodde, på the Forge.

    Og en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt, (en kveld, må det vel ha vært), for å liksom rømme, ut i hageområdet der, da.

    (Siden det var der vi liksom skulle møte, når brannalarmen gikk, da.

    Skjønte jeg etterhvert, ihvertfall).

    Så så jeg Javier, (husker jeg), når jeg gikk ut av døra.

    Og han kom ut av Federica sitt rom da, (husker jeg).

    Og da syntes jeg at situasjonen ble litt pinlig, (husker jeg).

    Siden disse to liksom ikke offisielt var et par, da.

    Så da gikk jeg bare inn på rommet mitt igjen, (husker jeg).

    (Og håpet at Javier og Federica ikke så meg, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 40: Mer fra romjula 2004

    Det var ikke bare jeg som fikk besøk, (på the Forge), i jula 2004.

    Iwo fikk besøk av en kamerat, (i romjula, var det vel), som var fra en vingård, (eller noe sånt), i Tyskland, (husker jeg).

    Og jeg husker at han kameraten til Iwo hadde med noe selvprodusert hvitvin da, (var det vel).

    Og begge mine gjester, (nemlig Pia og Siv), fikk smake, (på den her vinen da), husker jeg.

    Men jeg ble ikke tilbudt å smake da, (av en eller annen grunn), husker jeg, (mens vi satt ved bordet der, i lounge-en, en kveld, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg er jo ganske glad i musikk, så jeg spurte de her tyske kameratene en gang, (mens vi satt i lounge-en der), da.

    Om hvordan musikk de likte, (husker jeg).

    Og de var spesielt glad i et band som het Jimmy Eat World da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg venta hele denne romjula, på at jeg skulle bli invitert, på nyttårsfest, hos Stephanie Madonna, da.

    (Noe som jo hu Stephanie Madonna hadde lovet meg, (at jeg kom til å bli), på den amerikanske festen, (i Marr House), noen uker tidligere).

    Men jeg hørte aldri noe, om en sånn invitasjon, til nyttårsparty, (hos Stephanie Madonna), da.

    Så det syntes jeg at var litt dårlig, (husker jeg).

    (Selv om jeg vel ikke nevnte noe om denne festen, for Pia og Siv.

    For jeg hadde vel tenkt at det skulle være som en overraskelse da, at vi kanskje skulle bli invitert, på en kul fest.

    (Og det hadde jo skjedd så mye rart, på den amerikanske festen.

    Så jeg var ikke hundre prosent sikker på om jeg kom til å bli invitert likevel, på den nyttårsfesten, til Stephanie Madonna, (må jeg innrømme).

    Og jeg ble jo ikke invitert heller.

    Så det var kanskje ‘like smart’, at jeg ikke sa noe, til Pia og Siv, om den her fest-invitasjonen, (som jeg gikk og venta på), da.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også den forferdelige tsunami-ulykken i Asia, denne romjulen.

    Jeg husker at jeg satt på rommet mitt, (på the Forge), og leste om denne ulykken, i nettavisene.

    Jeg husker spesielt et par ting.

    Nemlig at i noen asiatiske land, så måtte svenske myndigheter utstede svenske pass, til nordmenn.

    (For å få disse hjem, til Skandinavia).

    Siden at norske myndigheter var så trege, med å komme seg til flyplassene osv., med ambassadefolk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en vits, (som jeg hørte om på nærradioen, i Sunderland, muligens), om at en britisk sportskommentator, hadde fått sparken, for å vitse, med denne tsunami-ulykken, da.

    (Noe sånt).

    For han hadde sagt at Toon Army, (Newcastle sine ‘hooligans’), hadde vært i Asia og ødelagt mye, da.

    Og Toon Army og tsunami, uttales nesten likt, (på engelsk), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 7: Mer fra naboleiligheten

    Siden jeg mer eller mindre motvillig, hadde blitt kjent med en syrisk-nordmann, ved navn Brusk, som bodde i naboleiligheten.

    (Gjennom hu tyske ‘science-dama’, i ‘min’ leilighet).

    Så ble jeg ganske ofte bedt inn, (av Brusk), til naboleiligheten, (i første etasje, i blokk 3, i Jobling House, i the Forge), da.

    Og i perioder, så var jeg nesten like mye i den leiligheten, som i ‘min egen’ leilighet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De som bodde i naboleiligheten.

    Det var Brusk, som var fra Syria.

    Og som hadde bodd en del år i Tyskland, (og derfor snakket bra tysk), da.

    Og som hadde gått det første året, på enten Bachelor IT eller ingeniørutdanning, ved HiO IU, studieåret før.

    (Så Brusk snakket også bra norsk.

    Så Brusk og jeg, vi pleide å prate sammen på norsk da, (såvidt jeg husker).

    Siden vi var fra det samme ‘Home University’, (som britene kaller det), nemlig HiO, (i Norge), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det bodde også en amerikansk studinne, ved navn Nicole Erwin, i den leiligheten, (husker jeg).

    Og ei fra Bulgaria, (var det vel), som studerte sport, og som het Gabriella, vel.

    Og en kar fra Tyskland, (nærmere bestemt Frankfurt vel), som het Julian.

    (Som hadde samme ‘Home University’, som Dörte Gensow, mener jeg å huske.

    I Sachsen, Niedersachsen eller Sachsen-Anhalt, (eller noe sånt).

    I det tidligere Øst-Tyskland, vel.

    Noe sånt).

    Og en kar som het Muhammed, vel.

    Som var fra Marokko, (eller noe sånt), og som bodde i Tyskland, (mener jeg å huske).

    Det bodde også en spanjol der, som pleide å gå i en GAP-hettegenser, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Katarina Murie, (fra Arvato), har visst hatt problemer med Qantas. Ikke bra

    katarina murie quantas

    https://twitter.com/MissKittyKat___

    PS.

    Katarina Murie har visst slutta i Mars:

    katarina murie slutta mars

    http://www.linkedin.com/pub/katarina-murie/25/79/309

    PS 2.

    Katarina Murie jobbet først for en avdeling som het Microsoft Software Assurance, (for Arvato).

    Men den avdelingen var flyttet til Tyskland, da jeg begynte å jobbe, for Arvato, (i Liverpool), høsten 2005.

    Så jeg jobbet sammen med Katarina Murie, på Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, fra høsten 2005.

    Fram til hu flytta til New Zealand, sommeren 2006.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    sa

    (Samme link som ovenfor).