johncons

Stikkord: Tysnes

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Her er vedlegget:

  • Det første året jeg bodde i Oslo (studieåret 1989/90) så var det sånn, at husvert-kona (Berit Jorås) ikke tålte matlukt osv. Så jeg måtte gå bort til Abildsø-kiosken (som visst nå heter Abildsø Grill & Pizza) hvis jeg skulle ta meg en røyk

    PS.

    Og når jeg satt utafor Abildsø-kiosken og tok meg en røyk.

    (Jeg pleide også å kjøpe VG og en halvliter cola.

    Sånn som jeg husker det).

    Så ble jeg kjent med alle ungdommene på Abildsø.

    (Mer eller mindre).

    Så Abildsø-kiosken er med i Min Bok 2.

    (For å si det sånn).

    Men han Asbjørn Brekke så jeg ikke noe til der.

    Ungdommene var mest opptatt av hiphop, osv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men seinere (i 1998) så fikk jeg meg jobb, som butikksjef, på Rimi Nylænde (en butikk, som man såvidt kan se, fra ved Abildsø-kiosken der, siden at den ligger (det er Bunnpris-butikk der nå) et stykke opp i Lambertseter-veien).

    Og i den butikken, så var det også sånn, at jeg liksom gikk min læretid, som Rimi-leder.

    (Fra 1994 til 1996).

    Og hu som var butikksjef der da.

    (Ei lesbe ved navn Elisabeth Falchenberg (som var samboer med LO-leder Liv Undheim).

    Som døde for noen få år siden).

    Hu kunne minne litt om Asbjørn Brekke.

    (Må man vel si).

    For hu pleide også å gå med en sånn svart/mørk lusekofte.

    (Sånn som jeg husker det).

    Ihvertfall før åpningstid.

    (Når hu satt på kontoret.

    Og dreiv med melke/brød-bestillinger osv.

    For å si det sånn).

    For hu var litt frøsen.

    (Heter det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om Elisabeth Falchenberg (fra Østlands-Posten 3. oktober 2000):

    https://www.nb.no/items/61dda45c37081dbcd8e4e890d292f320?page=1&searchText=%22elisabeth%20falchenberg%22

    PS 3.

    Mer om Abildsø-kiosken (fra ‘Min Bok 2’):

    https://johncons.net/min_bok_2_jub.pdf

    PS 4.

    Han Kjetil (min tidligere Abildsø-kamerat) som jeg nevner i PS-et overfor.

    Det er vel forresten han Kjetil Reinli.

    Som ble funnet død, på Beitostølen, for noen år siden.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://www.avisa-valdres.no/politi/beitostolen/valdres/den-avdode-pa-beitostolen-var-kjetil-reinli/s/5-54-116002

    PS 6.

    Det er forresten sånn, at Asbjørn Brekke, muligens er i slekt med min yngre stesøster Christell.

    (Selv om Asbjørn Brekke egentlig er en oppdiktet figur.

    For å si det sånn).

    For Christell sin mor Haldis Humblen (som døde for et par år siden) hadde pikenavnet Brekke.

    (Etter sin far Hans Martin Brekke.

    Fra Tysnes/Vestlandet).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mer om Christell sin mor Haldis Humblen f. Brekke (som døde under pandemien):

    https://www.nb.no/items/a018145178f60ce103f22f63d318f530?page=371&searchText=%22haldis%20brekke%22

  • Da jeg var 5-6 år gammel (på midten av 70-tallet) så bodde jeg hos min mor i Larvik. Og en gang jeg var på feriebesøk hos min far (og de) på Berger, så fikk jeg en sånn pose av min farmor (på Sand/Roksvoll) husker jeg. Og den posen var jo på 250 gram (eller noe). Så jeg satt jo hele lørdagskvelden og åt fra den posen. Og det var vel sånn, at min lillesøster Pia, også fikk en lik pose. For å si det sånn

    https://dinside.dagbladet.no/fritid/raser-vemmelig/82146664

    PS.

    På 70-tallet, så fantes det bare tre slag, av Maarud Potetgull (som var markedslederen).

    (Sånn som jeg husker det).

    Nemlig salt, ost/løk og paprika.

    Og den med salt, var litt kjedelig.

    Og ost/løk ble en litt vel voksen (skarp/besk) smak, for barn.

    (Må man vel si).

    Mens paprika var midt i blinken, da.

    (Må man vel si).

    Og så var det sånn at Maarud kom med en bølget variant, med salt og pepper, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og etter dette så fulgte den ene smaken (blant annet meksikansk og amerikansk) etter den andre.

    Men mange av de som er vokst opp på 70-tallet, har nok et nostalgisk forhold, til Maarud Potetgull med paprika.

    Så å endre oppskriften på det potetgullet.

    Det er nok, som å banne i kjerka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Denne var veldig sterk (og forsvant ganske raskt) husker jeg (fra Østlendingen 13. juni 1983):

    https://www.nb.no/items/f9f3b5330980c7aaa358dc9ea5daf6b2?page=17&searchText=%22potetgull%20meksikansk%22~8

    PS 3.

    Det er også litt rart (må man vel si) at Domus (Coop) skriver Mårud (og ikke Maarud) i annonsen overfor.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Den med amerikansk smak (Sour Cream & Onion) kom visst i 1990 (fra VG 31. mars 1990):

    PS 5.

    Det var forresten sånn.

    At en gang, som Pia og jeg var på besøk hos vår far, på Berger (i en leilighet som min farfars firma Strømm Trevare vel eide, i Hellinga 7B, på Bergeråsen).

    Så var Margrethe Surlien (søster av statstråd Rakel Surlien) også der.

    (Min far hadde mange damer (må man vel si).

    Og et av hans lengste forhold, var med Margrethe Surlien, da.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    For dette var forholdet var vel litt ‘hysj-hysj’.

    Ihvertfall etter våren 1980 (da min far ble sammen med Bergeråsen-dama (eller Tysnes-dama) Haldis Humblen)).

    Dette kan kanskje ha vært i 1977 eller 1978.

    (Noe sånt).

    Og det var sånn, at Margrethe Surlien også ga Pia og meg hver vår pose Maarud Potetgull (som vår farmor Ågot) husker jeg.

    Men Margrethe Surlien slo ikke på storetromma (som min farmor Ågot).

    For Ågot kjøpte 250 grams-poser til Pia og meg.

    Men Margrethe Surlien kom ‘rekende’ med to 100 grams-poser.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det potetgullet var med ost og løk.

    Og det potetgullet husker jeg, at jeg sleit litt med.

    Dette potetgullet passer kanskje bra, for ungkarer, som drikker øl, foran TV-en.

    (For eksempel).

    Men unger liker heller godteri.

    (Vil jeg si).

    Og jeg hadde sikkert likt dette potetgullet (Maarud Potetgull Ost og Løk) hvis jeg hadde fått det servert, på et seinere tidspunkt.

    (Når jeg var tenåring (for eksempel).

    Kanskje sammen med et glass øl (eller cola).

    Noe sånt).

    Men jeg fikk dette potetgullet, da jeg var 7-8 år gammel.

    Og derfor har jeg aldri seinere fått lyst til, å kjøpe dette potetgull-slaget (Maarud Potetgull Ost og Løk) når jeg har handla mat.

    (Må jeg si).

    For jeg fikk dette potetgull-slaget litt i vrangstrupen (på grunn av søstera til Rakel Surlien) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det kan forresten ha vært sånn.

    At Margrethe (fra Bislett) ikke visste, at Pia og jeg, var på besøk, hos vår far, den helgen/ferien.

    Og så hadde hu kjøpt med en pose potetgull (med ost og løk) til seg selv.

    Og også en pose (med det samme potetgull-slaget) til min far.

    (Og så hadde hu tenkt at de to skulle spise dette potetgullet, mens de drakk noen øl foran TV-en (eller noe lignende).

    Hu hadde kanskje også med seg noen øl (jeg kan ikke huske at hu hadde med seg brus ihvertfall).

    Hvis ikke, så hadde min far som regel plenty med øl (ihvertfall på begynnelsen av kvelden).

    For å si det sånn).

    Men siden at Pia og jeg var der (og ikke hadde møtt Margrethe før).

    Så fikk vi potetgull-posene, da.

    (Noe sånt).

    Og det potetgullet var jo bedre enn ikke noe (denne litt kjedelige dagen).

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var ikke sånn at jeg spytta ut potetgullet (selv om det var litt beskt).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var vel sånn (mener jeg å huske).

    At min lillesøster Pia og jeg, muligens lo litt eller rista litt på huet (eller okka oss litt) over Margrethe.

    (Som hadde kjøpt dette vonde potetgullet til oss.

    For å si det sånn).

    Og så var vi vel glade for, at vår farmor Ågot, var flinkere med barn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Min far hadde forresten, en ganske kul/stilig potetgull-bolle, i sotet/farget glass.

    (Noe sånt).

    Så det kan tenkes, at Margrethe hadde tenkt til, å helle begge potetgull-posene, oppi min fars potetgull-bolle.

    (Som min far og mor muligens fikk i bryllups-gave, eller noe lignende (før min mor rømte fra min far (og tok med min lillesøster Pia og meg) i 1973).

    Noe sånt).

    Margrethe hadde muligens kjøpt potetgull, på Narvesen (eller noe).

    Og Narvesen (eller om Margrethe var på en bensinstasjon) solgte muligens bare små potetgull-poser, på den tida.

    (For å si det sånn).

    Og så hadde Margrethe muligens tenkt, at hu og min far, skulle spise potetgull sammen, fra min fars potetgull-bolle (om kvelden) da.

    (Noe sånt).

    Men så var Pia og jeg der.

    Og så fikk vi disse potetgull-posene istedet.

    (Som en slags ‘bli-kjent-gest’.

    Eller noe lignende).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det kan forresten ha vært sånn.

    At Margrethe gikk av bussen, ved Berger-kafeen.

    (Tre holdeplasser for seint.

    Noe sånt).

    Og så har hu bare bedt om to poser potetgull, fra dama bak disken.

    (Jeg husker ikke om Margrethe røkte.

    Men hvis jeg skulle tippe, så gjorde hu vel ikke det (siden at min far ikke likte røyking, sånn som jeg husker det).

    Men hu skulle kanskje ha en cola eller solo (eller en pastilleske eller en tyggegummi-pakke) eller noe.

    Hm).

    Og så har hu kafe-dama kanskje ment, at ost og løk, var standard-smaken liksom, når det gjaldt potetgull.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg husker en gang.

    (Dette var etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.

    Og antagelig før min far flytta ned til Haldis Humblen (mer eller mindre) våren 1980).

    Da satt min far og jeg, i sofaen, i Hellinga 7B, og så på TV.

    (En kveld etter skole/jobb antagelig.

    Eller om det kan ha vært en lørdag eller søndag).

    Og så sa min far plutselig, at han hadde noen sånne rustne spiker liggende.

    (Og jeg skjønte vel av sammenhengen, at det måtte være et godteri-slag.

    Noe sånt).

    Og så dro han meg med (må man vel muligens si) inn på kjøkkenet.

    (Det var åpen løsning der.

    Mellom stua og kjøkkenet.

    For å si det sånn).

    Og øverst i et skap (hvor det til vanlig var mest kopper og tallerkener osv.).

    Så hadde min far et hvitt kremmerhus, med rusne spiker-godteri.

    Og min far pleide vel ikke å kjøpe smågodt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Han kjøpte vel mest øl, peanøtter, reker, biff, potetgull og lakrisbåter.

    Til seg selv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Selv om han visst også likte mokkabønner.

    (Ifølge min farmor Ågot).

    Så de rusne spikerne kan kanskje ha vært noe, som Margrethe hadde hatt med, som gave (etter å igjen ha gått av bussen, ved Berger-kafeen).

    Hm.

    Det var jo sånn, at jeg var på helgebesøk, hos min mor i Larvik, en gang per måned (mer eller mindre).

    (På den tida).

    Så det kan ha vært sånn, at min far da fikk besøk, av hu Margrethe (fra Oslo) uten at jeg fikk vite det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Margrethe var jo ei Svelvik-dame.

    Så hvis hu tok bussen til Bergeråsen (fra Drammen) for å ha seg med min far.

    (Jeg husker forresten at disse hadde et seksuelt forhold.

    For en gang (på første halvdel av 80-tallet) så dro de meg med, på Stena Saga.

    Og da sov de sammen, i overkøya.

    Og jeg sov i underkøya.

    Og før jeg hadde sovna, så begynte de å pule (som de sier) i køya over meg.

    For å si det sånn.

    Og da var det vel forresten sånn, at min far parkerte bilen vår, på Bislett.

    Og så måtte han snakke lenge med Margrethe, som først virka litt sjokkert nesten, over at hu skulle være med på Danmarkstur.

    Og det var sånn (hvis jeg har forstått det riktig) at minister Rakel Surlien (Margrethe sin søster) kjørte oss tre, ned til Vippetangen.

    (Noe sånt).

    Og Rakel Surlien hadde kanskje tatt lappen i Holmestrand (eller noe).

    For det å finne en minibank (for Margrethe skulle ta ut penger) det var ikke lett (husker jeg).

    Men jeg (som hadde bodd i Larvik sentrum, da jeg bodde hos min mor, noen måneder/år tidligere) så en minibank fra bilen (husker jeg).

    Og det var den på St. Hanshaugen (i Bjerregaards gate).

    Hvor det seinere het DNB.

    Og hvor min kusine Heidi Sundby f. Olsen har jobba (sa hu i min farmors begravelse).

    Og hvor jeg selv bodde i mange år (rett rundt hjørnet).

    Da jeg leide av Rimi/Hakon-Gruppen (mens jeg jobba i det firmaet) fra 1996 til 2004).

    Så ville det kanskje bli pinlig, for Margrethe (å ta bussen forbi Svelvik).

    Andre folk på bussen, ville muligens spørre henne, om hu ikke skulle av bussen, der og der.

    Men det kan jo ha vært sånn, at Rakel Surlien kjørte Margrethe sin bil.

    (Når vi skulle til Vippetangen den gangen.

    På første halvdel av 80-tallet).

    Og at Margrethe hadde lappen, og kjørte bil, når hu besøkte min far.

    (Og derfor slapp å kjøre buss forbi Svelvik (og få pinlige spørsmål fra sine medpassasjerer).

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Hvis det var sånn, at Margrethe tok bussen, når hu besøkte min far.

    Så kan hu forresten, ha tatt bussen rundt Sande.

    Og så gikk hu kanskje av bussen, tre holdeplasser _før_.

    (Ved Berger-kafeen).

    For å kjøpe det nevnte potetgullet.

    Eller om det kan ha vært sånn, at sjølveste Rakel Surlien kjørte Margrethe (når hu besøkte min far).

    Og at de kjøpte potetgullet, i en bensinstasjon, på veien.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Monica Ødegaard gikk i samme klasse som meg, det andre året på økonomilinja, på Sande videregående. Og hu gikk også i samme klasse som meg, russeåret på Gjerdes videregående i Drammen. (Fra Svelviksposten 25. mars 1999)

    https://www.nb.no/items/06206db49347f59f18ccf0360428da3e?page=9&searchText=%C3%B8degaard

    PS.

    Forskjellen var.

    At mens jeg hadde kommet inn på datalinja, på Gjerdes videregående.

    Ved å få en plass, på en gjev samarbeidsordning (mellom Vestfold og Buskerud fylker) siden at jeg hadde gode karakterer.

    Så hadde Monica Ødegaard kommet inn i den samme klassen (på markedsførings-linja).

    Siden at hu hadde bytta adresse, til ei tante i Drammen.

    (Sa hu ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Monica Ødegaard valgte seg visst en Olsen, som var det etternavnet jeg brukte, på begynnelsen/midten av 80-tallet, i etterkant av et slektsråd på Roksvold (fra Svelviksposten 13. mai 1996):

    https://www.nb.no/items/78166f641f116e73ac7dde55529f9722?page=1&searchText=%C3%B8degaard

    PS 3.

    Monica Ødegaard gifta seg visst med Jostein Olsen (i Ishavskatedralen) og hu hadde visst da i mellomtiden bytta etternavn til Wallem (fra Svelviksposten 29. juni 2000):

    https://www.nb.no/items/56c7f6b37db37af749cb2874b52d28b4?page=19&searchText=%22jostein%20olsen%22

    PS 4.

    Når det gjelder Monica Ødegaard.

    Så var det forresten sånn, at mora ikke var husmor.

    (Husker jeg).

    For mora var min lærerinne, i data-valgfag, i niende klasse (på Svelvik ungdomsskole).

    (Husker jeg).

    Og mora var veldig varm, ungdommelig, hyggelig og ‘ryggsekk-løs’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var kanskje hennes nord-norske dialekt, som jeg syntes at var sjarmerende.

    (Noe sånt).

    Så jeg var litt skuffa, over hu Monica Ødegaard.

    (Husker jeg).

    For jeg syntes ikke, at hu var så pen og hyggelig, som mora, da.

    (Noe sånt).

    Men det var kanskje bare, at Monica Ødegaard (som jeg aldri var på gruppe med, eller noe lignende) var ei typisk østlending-jente.

    (Som er ganske stille/inneslutta og muligens litt kalde

    For å si det sånn).

    Mens mora var en halv-gæren alenemor (fra Nord-Norge) da.

    (Noe sånt).

    Og at det var sånn, at mora het Ødegaard (til etternavn).

    Mens faren (som mora hadde rømt/skilt seg fra) het Wallem, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg lurer på om dette (som visst er en kjent kriminell) er Monica Ødegaard sin lillebror (fra DT/BB 3. juni 1996):

    https://www.nb.no/items/c651d6e7e2c1bf5a0dadda3cbbeae1dd?page=21&searchText=%22frank%20%C3%B8degaard%20wallem%22

    PS 6.

    Jeg lurer på om det var min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg (eller om vi hadde Mikkelsen som vikar en time).

    (Eller om det kan ha vært kristendomslærer Theoball).

    Som fortalte oss, at Ødegaard, var et typisk tater-navn.

    (Noe sånt).

    Og jeg lurer på om jeg møtte Monica Ødegaard sin lillebror (Frank Ødegaard Wallem) under russetida.

    For Tim Jonassen (fra Hyggen) i klassen.

    Han fikk en jente-russe-van, til å dra meg med, på en russekro, på Rockefeller.

    Og så var det en del press nesten, angående at man skulle ha det og det, i russelua.

    Og jeg fikk en del knuter (selv om jeg aldri fikk brukt russelua, for den lå i et skap på Bergeråsen, og Gjerde-russ brukte bare russelua på 17. mai, og min klassekamerat Magne ‘Mjælkeruss’ Winnem (og de) gadd ikke å kjøre innom Bergeråsen (en omvei på 2-3 mil) på vei til russedåpen, i Sande).

    (Disse knutene (som jeg vel aldri lagde) var for våkenetter, husker jeg.

    Noe sånt).

    Men jeg tenkte, at det var så mange rare knuter.

    Men ølkork i russelua, syntes jeg at hørtes litt kult/karslig ut.

    (Min tidligere klassekamerat Espen Melheim (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole) hadde fått seg lappen, dette skoleåret.

    Og han prakka på meg en kasse juleøl (for han skulle ha en kasse juleøl selv, på polet i Drammen) dette skoleåret, husker jeg.

    Han kjørte rundt i sin mors oransje Opel.

    Var det vel).

    Så jeg prøvde å drikke en kasse øl på et døgn (som var kravet på den tida).

    Men vi skulle på russekro på Rockefeller.

    Og derfor så drakk jeg halvlitere (om kvelden/natta) og regnet om de til flasker (i huet).

    Og det ble litt mange øl.

    Så jeg sovna/slokna bak i russe-van-en (på veien hjem).

    (Husker jeg).

    Og damene på den russebilen, begynte å snakke om (husker jeg) om de skulle dumpe meg, på jernbanestasjonen i Drammen.

    Men det ble til, at de skulle ha ‘rundkjøring-knuten’ den natta/morgenen.

    Så vi kjørte mange ganger (mens jeg var halvveis bevisstløs) gjennom en rundkjøring på Strømsø (mellom Globusgården og jernbanestasjonen der).

    Og så sa Giske (ei jente i klassen som het Giske til fornavn).

    At jeg kunne sove hjemme hos henne.

    Dette sa hu til de edrue jente-russene.

    (For å si det sånn).

    Og så våkna jeg (på gjeste-rommet til Giske og dem) på morgenkvisten.

    Og da tulla disse jente-russene med meg.

    (Vil jeg si).

    For når jeg skulle ta bussen hjem til Berger.

    Så var det sånn, at mora og lillebroren til Monica Ødegaard (disse bodde i Svelvik) satt på kjøkkenet, hjemme hos Giske og dem.

    (På Konnerud, i/ved Drammen).

    Og så mente mora og broren til Monica Ødegaard, at jeg skulle spise noen brødskiver i lag med de (og chatte litt med de).

    (Noe sånt).

    Og det må vel ha vært han Frank (og nordlending/lærerinne-mora) som jeg da chatta litt med (av en eller annen tulle/tater-grunn).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det jeg lærte om etternavnet Ødegaard, på Svelvik ungdomsskole.

    Det var vel, at under svartedauen.

    Så døde veldig mange nordmenn.

    Og mange gårder ble liggende øde.

    Og disse gårdene ble kalt: ‘Ødegårder’.

    Og så kom taterne (og denslags) og tok over disse gårdene, da.

    (Noe sånt).

    Så navnet Ødegård/Ødegaard er ofte (men ikke alltid) forbundet med svartedauen (og tatere) da.

    (For å si det sånn).

    Og hvis jeg husker riktig.

    Så sa Tom Braaten (fra Berger).

    (Dette var mens jeg var på fest på Gulskogen (hos min fars bonus-sønn Jan Snoghøj, som min far manet meg til å besøkte).

    Og jeg gikk da glipp av en av de første russekroene (som jeg skulle på sammen med Magne Winnem, Jarle Hallingstad og Astrid fra Torpo).

    For jeg skjønte ikke ring-bussen (til/fra Gulskogen/Rødgata, som liksom var ‘ende-stedet’) husker jeg.

    Og min stesøster Christell, klarte ikke å forklare.

    Må jeg si.

    Jeg var kanskje litt for vant til å bo på Berger (hvor jeg var vant til å skjønne hvilken vei man skulle ta bussen, uten å tenke).

    Noe sånt.

    Men den veien som Christell dro meg med til, gikk ikke mot Drammen sentrum.

    Den veien gikk liksom parallelt med Drammen sentrum (det var vel en gate, og ikke en vei, for å si det sånn).

    Så det var ikke så lett å orientere seg (når det gjaldt om jeg skulle ta bussen fra den eller den sida av gata).

    Vil jeg si.

    Og den gangen jeg tok bussen dit (da Christell møtte meg på bussholdeplassen) så var det snakk om en nærmere bussholdeplass.

    Må man vel si.

    Det er mulig at Christell ikke ville, at jeg skulle ta bussen, fra utafor/ved der Hege Lund bodde (litt nærmere Drammen sentrum, i Rødgata).

    For den gangen Christell henta meg på bussholdeplassen.

    Så dro hu etterhvert bort til Hege Lund (for å lesbe, eller hva man skal si).

    Mens hu lot meg være igjen aleine, i leiligheten til Jan (en tidligere preste-bolig i Rødgata).

    For å si det sånn).

    Tom Braaten sa, at taterne visst fikk noen med pest, til å pisse i brønnene, til nordmenna (under svartedauen).

    (Hvis jeg husker riktig.

    Fra skoleåret 1988/89).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://snl.no/%C3%B8deg%C3%A5rd

    PS 9.

    Jeg tror at dette må være mora (fra Fremtiden 20. juni 1986):

    https://www.nb.no/items/f8087bb56fbec6c6856aaee1ff497712?page=11&searchText=%22laila%20%C3%B8degaard%22~3

    PS 10.

    Den eldste sønnen jobber visst for Telenor:

    https://www.linkedin.com/in/sondrewallemolsen/?originalSubdomain=no

    PS 11.

    Mora (som kanskje var flottere på 80-tallet) heter visst Laila Evjen nå:

    https://www.dt.no/nyheter/pa-skolebenken-igjen-etter-40-ar/s/2-2.1748-1.3043378

    PS 12.

    Siden 2010, så har visst mora fått hvitt hår, og blitt gift (for noe sånt som tredje gang) med en russisk-amerikaner (eller noe lignende):

    PS 13.

    Monica ble visst døpt i Nord-Norge (fra Nordlands Framtid 26. april 1971):

    https://www.nb.no/items/74151aa24af08aa38458c85642395b0d?page=5&searchText=%22monica%20wallem%22~1

    PS 14.

    Mora het visst Karlsen aller først (fra Nordlandsposten 25. februar 1965):

    https://www.nb.no/items/78c1d2561c18cc794f29f62379bd5891?page=3&searchText=%22laila%20nyg%C3%A5rdsj%C3%B8en%22~5

    PS 15.

    Faren bor visst på Tysnes (hvor min onde stemor Haldis var fra):

    PS 16.

    Mora likte å tegne, som ungjente (fra Nordlandsposten 13. februar 1960):

    https://www.nb.no/items/9a53c8fe4902da47b02e295140d0cc19?page=19&searchText=%22laila%20nyg%C3%A5rdsj%C3%B8en%22~5

    PS 17.

    Foreldrene var visst glade, da Monica ble født (fra Arbeiderbladet 12. desember 1970):

    https://www.nb.no/items/90111d35f848cc7e2e522577e7962eb0?page=19&searchText=%22haakon%20wallem%22~1

    PS 18.

    Mora pleier visst å ha kirkemøter hjemme (fra Drammens Tidende 14. august 2004):

    https://www.nb.no/items/081935e92c2eedd6375ab7f10dda4af3?page=21&searchText=%22laila%20evjen%22~1

    PS 19.

    Monica sin farfar ble visst arrestert av nazistene for å være kommunist:

    https://www.nb.no/items/731f153d3d0befdfe5e71b419c396318?page=347&searchText=wallen

    PS 20.

    Farfaren ble visst født i København:

    https://www.fanger.no/persons/6839

    PS 21.

    Dette med farfaren, var noe jeg fant, etter å blant annet ha sett et hint på farens Facebook-side:

    PS 22.

    Mer om farfaren:

    https://www.geni.com/people/Gudmund-J-Wallem/6000000020262820416

    PS 23.

    Farfarens far (Jacob Wallem) var visst fra Valheim i Årdal i Ryfylke:

    https://www.nb.no/items/59f6d4443a285857a01a55ae69ca7735?page=501&searchText=%22rosa%20nuppenau%22~5

    PS 24.

    Mora var visst i lag med en Harald (antagelig Harald Ødegaard) da faren døde (fra Nordlands Framtid 24. september 1991):

    https://www.nb.no/items/32ecdeaf199e94f42a7eef06f17d1079?page=9&searchText=%22peder%20Karlsen%22~1

    PS 25.

    Moras andre ektemann (av fire) heter visst Harald Otto Ødegaard (fra Ringerikes Blad 16. september 1989):

    https://www.nb.no/items/282bb25f12a1225d44b7e9c5cd017191?page=11&searchText=%22olav%20harald%20%C3%B8degaard%22~1

    PS 26.

    Moras andre eksmann driver visst med jukebokser (og han har visst bytta ut min tidligere EDB-valgfag-lærerinne, med ei slags thaidame, eller noe lignende):

    https://www.facebook.com/harald.odegaard.7/posts/pfbid0dDp3KcURjDYBcjb6tRRMtPHNoeLXJSTEcdxQNruMojx8hHcRPRtmQUob4dFt3ohyl

    PS 27.

    Mora (Laila) var visst i lag med sin nåværende ektemann (Mark Sewitsky) da hennes mor døde (fra Avisa Nordland 12. september 2010):

    https://eavis.an.no/titles/avisanordland/1671/publications/258/pages/42 (bak betalingsmur)

    PS 28.

    Det kan virke som at mora og Mark Sewitsky ble gift i 1992 (fra DT/BB 14. mars 1992):

    https://www.nb.no/items/a5b1c5f42f78e3939cf8ce554699aeb3?page=9&searchText=%22laila%20%C3%B8degaard%22~1

    PS 29.

    Mora har brukt etternavnet Evjen, etter at hu skilte seg fra Harald Otto Ødegaard.

    (Noe sånt).

    Og hennes mor (Vally) sitt pikenavn var visst Evjent Nygaard.

    Så det er mulig at mora nå bruker en versjon av sin mors pikenavn Evjent.

    (Og at hu ‘bare’ har vært gift tre ganger.

    Nemlig med Haakon Wallem, Harald Otto Ødegaard og Mark Sewitsky.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Mormorens far het visst Evjen:

    https://www.nb.no/items/71172f1da7abac740319f0bbfca2e571?page=805&searchText=%22vally%20julianne%22

    PS 31.

    Mer om at mormoren hadde pikenavnet Evjent Nygaard (fra Lofotposten 14. juli 1937):

    https://www.nb.no/items/fecfb5cb2d0a40fc6397edd122c75d84?page=7&searchText=%22vally%20julianne%22

    PS 32.

    På den tida Monica gikk i samme klasse som meg (fra høsten 1986 eller høsten 1987 til våren 1989) så hadde hu en eldre stebror (noe man blant annet kan se i dødsannonsen i PS 25):

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Siden at jeg har noen ‘sluske-slektninger’ fra Vestlandet (som stjal min far og lillesøster på 80-tallet) så ble jeg i sin tid med i denne Facebook-gruppen (som ihvertfall tidligere også var om Tysnes). Og gitaristen med rosa t-skjorte er visst den kjente forfatteren Jon Fosse

    https://www.facebook.com/groups/413593342101350/permalink/7028142123979739/

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10159396657785806&set=g.413593342101350

    PS 2.

    Min lillesøster Pia (som på denne tida bodde hos de nevnte sluskene, så vi hang bare sammen, i enkelte ferier) gikk for den samme stilen, en del år seinere:

    https://johncons.net/bilder.html

    PS 2.

    Han bakerste, på bildet overfor.

    Det er min morfar Johannes.

    Som var påtalefullmektig, mot Gestapo-avdelingssjef Viermyr, under landssviker-oppgjøret.

    (Min morfar skjønte muligens ikke Viermyr sin rolle.

    Det virka som at min morfar trodde, at Viermyr fanget tyver, osv.

    Men Viermyr var ansvarlig, for den mest nazistiske politi-avdelingen, i landet.

    Viermyr var ansvarlig for å lage register over jødene (sånn at disse lett kunne bli sendt til konsentrasjonsleirene) blant annet).

    Men det var ikke sånn, at min morfar noen gang nevnte Viermyr (eller krigen) for meg.

    Min morfar døde et år eller to etter at bildet overfor ble tatt.

    Og det var sånn, at de nevnte sluskene, tvang meg til å bo aleine (på 80-tallet).

    (Det var bare min far og lillesøster, som de ønsket å stjele/bruke som slaver.

    Av en eller annen grunn).

    Og derfor, så var det sånn, at de kattene jeg hadde (som var mitt eneste selskap, i mange år, på Bergeråsen).

    De pleide å forsvinne, cirka en i året.

    Dette var ute-katter.

    Men det var når katten var på Bergeråsen.

    Så i Nevlunghavn (hvor katten ikke hadde vært før) så passa jeg på katten (stort sett hele tida) da.

    (For å si det sånn).

    For jeg ville ikke, at sluskene skulle begynne å si, at jeg ikke klarte å ta vare på katter.

    Så derfor var jeg veldig opptatt av (denne ferien) at katten min (som ‘Sluske-Christell’ hadde døpt Kitty, etter sin mormor) ikke skulle bli borte.

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk snakka noe særlig med min morfar, denne ferien.

    Og huset på bildet, var et hus (i Blombakken 9) som min mors foreldre kjøpte, av NS-familien Edvardsen, på midten av 70-tallet.

    (Har jeg seinere funnet ut).

    Og denne ferien (var det vel) så leste Pia og jeg, en haug av bøker (som lå på loftet).

    Og det kan ha vært bøkene, til Edvardsen sin landssviker-datter Aagot Falchenberg f. Edvardsen.

    (Tenker jeg nå).

    Så Pia (som var den største lesehesten, må man vel nesten si) har kanskje blitt litt nazi, av å lese disse bøkene.

    (Hvem vet).

    Min mormor mente at vi burde stå på windsurfing (nede på Omrestranda, var det vel).

    Men jeg var vant til å kjøre båt osv., på Drammensfjorden (og på Breiangen).

    Så jeg syntes ikke at det hørtes så artig ut.

    (Å lære windsurfing, av en ‘random’ sørlending, liksom.

    For å si det sånn).

    Det var kan kanskje ha vært det med katten, som jeg tenkte på.

    Så selv om Nevlunghavn liksom ligger, på Sørlandet.

    Så kan man vel nesten si det samme, om Berger (hvor Pia og jeg (og sluskene) bodde).

    Så vi hadde sikkert bada, siden mai-måned (eller noe) den sommeren.

    Så det ble til, at Pia og jeg, for det meste leste bøkene til Aagot Falchenberg (og søskene) disse ferie-ukene (vi var der vel i snaue to uker, eller noe lignende).

    (Hvis ikke det var min mor og de sine bøker.

    Hm.

    Det er mulig, at min mor og de sine Hardy-bøker (eller hva de leste) ble liggende igjen.

    Enten i Nittedal, Stokmarknes, Holmsbu, Klokkarstua eller Sætre.

    Hm.

    Eller, min mor og de, fikk vel H. C. Andersen-bøker, av min mormor (som muligens arvet disse, fra Danmark).

    Så de ble muligens ikke lagt, opp på loftet.

    Men de stod kanskje framme i bokhylla, sammen med de andre bøkene til min mormor.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Min stesøster Christell sin morfar (Hans Martin Brekke) levde visst noen år i Amerika. (Fra boken: ‘Tysnesingar i Amerika – dei som reiste og dei som kom att’)

    PS.

    Det står forresten, at Christell sin morfar, var på veiarbeid, før han dro til USA (første gang).

    Og veiarbeidere, de kalles også rallar eller slusk.

    Så Christell sin morfar, var en slusk.

    (Må man vel muligens si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Rallar

  • Dette er visst min mors tremenning Kjell Arild ‘KARisma’ Ribsskog sin ekskone. (Fra Kvinnheringen 11. april 1990)

    ekskone 2

    https://www.nb.no/items/db775aa30f547552c772d440587dd35d?page=3&searchText=”Karin%20Nygaard”

    PS.

    Det er visst forresten sånn.

    At den plassen (Sæbøvik) som Karin Nygaard er fra.

    Den plassen ligger visst kun en drøy svømmetur, fra Tysnesøya, hvor min bonusmor Haldis (som døde for noen uker siden) var fra.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Noen mener at de som lagde den mystiske Kensingtonsteinen, også var fra dette distriktet:

    distrikt

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere, så sa jo min farmor Ågot (i 1979 eller 1980) noe om at hennes mor hadde bodd i Canada (muligens som etterkommer av noen vikinger).

    Så hvis de var fra Grønland.

    Og så har de flytta til Amerika.

    Og så har Onarheim/Benkestokk-folka (som min stemor Haldis var etterkommer etter, og som muligens kan ha vært neandertaler, eller noe lignende) fått i oppdrag, å finne disse.

    (Av kong Magnus.

    I 1354).

    Og så er det sånn.

    At disse vestlendingene ikke har gitt seg, før de fant/fakket min far og de.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    KARisma sin eks-kone, lager visst nå mindre dukker, sånn at det skal bli mer bærekraftig (eller hva grunnen kan være):

    bærekraftig 2