Stikkord: Uelands gate i Oslo

Mer fra Norge

I kveld, (onsdag kveld), så var jeg, og handla, i Oslo.

Og på Rema Ila, så var det sånn, når jeg gikk inn døra.

At ei dame, gikk med en stor handlepose, på hver side, av kroppen.

Og da ble det for trangt der, til at to folk, kunne gå forbi hverandre.

Dette skyldes litt, at Rema, har satt et fruktstativ, (må man vel kalle det), i inngangsområdet.

Så det blir trangt og j*vlig, (må jeg si), i denne butikken, som vanligvis, har bedre plass, i inngangspartiet.

Og Rema-handlevognene, har nå fått, forskjellige bilder.

Man kan velge mellom reklame for fiskekaker og våtservitter for å tørke babyer i ræva med.

(Og det finnes også mer ‘nøytrale’/mindre pinlige varianter.

For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Da jeg gikk inn, i butikken.

Så var hu ‘nazi-kina-dama’ der.

(Hu som kjefta på meg, når jeg gikk inn i butikken, cikra ti minutter, før stengetid, en gang).

Og hu gikk ved frukt-avdelinga der, som om hu var hjemme i stua si, (aleine), vil jeg si.

Så hu vek liksom ikke, til siden, da.

Så det ble sånn, at jeg som kunde, måtte flytte meg.

Og ikke hu som jobba der, da.

Og det blir litt, som bakvendt-land, må man vel si.

Så hu kina-dama, (som de har i den butikken), hu er jeg litt i tvil om, har noe, i en matbutikk, å gjøre, (for å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og det var også sånn, da jeg handlet, i denne butikken, en gang, i forrige uke, (før jeg dro, med danskebåten, noe som var, på lørdag).

At det stod to store damer, midt i inngangspartiet, og skravla.

Så det ble trengsel og ‘trafikk-kork’, i butikken, (må jeg si).

Det var like før, at jeg begynte, å skjenne, på disse ‘hjernedøde’ kvinnfolka, (må jeg innrømme).

Makan til oppførsel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her ser man, den ene hjernedøde ‘skravle/sperre-dama’, fra PS-et ovenfor:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_31.html

PS 4.

Og i bakgrunnen, (til venstre), på bildet ovenfor, så ser man noe rødt.

Jeg lurer på, om det kan være lua, (eller noe sånt), til ei dame, som jeg så, at satt, på innsiden av døra, til St. Hanshaugen Senter.

Hu satt, på gulvet, som om hu var en sigøyner cirka.

Og hu hadde 3-4 små hunder, (i bånd), rundt seg.

(Noe sånt).

Og rett utafor senteret, så satt det en sigøyner, (husker jeg).

Så når jeg skulle handle, på Rema, denne dagen.

(Mandag 28. desember.

Etter at butikkene hadde vært stengt, første, andre og tredje juledag.

Siden at tredje juledag, var en søndag.

Og på julaften, så handla jeg heller ikke.

For da stengte butikkene, så tidlig, (må jeg si).

(Og å handle på julaften, det blir kanskje litt som, at man er med, i Jehovas vitner og.

Noe sånt).

Så jeg handla, for fem dager, på lille julaften, da.

Noe sånt).

Så var det først, en tater/signøyer, utafor St. Hanshaugen Senter.

Og så ei norsk dame, som lot som om hu var sigøyner, (må man vel si), rett på innsida, av innganspartiet, til senteret.

Og så to ‘dundrer’, som stod og skravla, (uten å bruke det de har mellom øra, må man vel si), midt i inngangspartiet, til butikken, denne travle handledagen, (etter alle helligdagene).

Så det var jo, som noe fra Ludvig Holberg sin bok, om Niels Klim sin reise, gjennom jordens indre, hvor det bodde, et folk, som var noen slags apekatter.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det er også sånn, at inne på St. Hanshaugen Senter.

(Ved en rulletrapp, som går, til en parkeringsplass, antagelig).

Så er det bilder, fra forrige århundre, av Waldemar Thranes gate.

Og på et bilde, fra 20-tallet, så ser man, at det står: ‘Oslo Samvirkelag’.

(På et bygg, i Waldemar Thranes gate, er det vel).

Men da jeg bodde, i Ila-komplekset, (i Uelands gate), i et par uker, høsten 1989.

Så var det ingen ‘ordentlige’ matbutikker, på Ila/St. Hanshaugen.

(Som jeg snakka, med min russekamerat Magne Winnem om.

En gang, som han var på besøk hos meg, (i min stemor Haldis Humblen sin leilighet), i Uelands gate).

Da var det ikke engang, en Prix-forretning, i gåavstand, fra Ila-komplekset, (vil jeg si).

(Ikke som jeg visste om, ihvertfall).

Og nå, (nesten 30 år seinere), så er det kanskje, 8-10 forskjellige Rema/Kiwi/Rimi/Ica-butikker, i gåavstand, fra den samme adressen.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:

6. januar 2016
Min Bok 4 – Kapittel 54: Mer fra kjøreskolen på Frogner

Etterhvert, så ble det jo tid for glattkjøring, mørkekjøring og landeveiskjøring, med den kjøreskolen, på Frogner.

Og jeg husker det, at den bilen jeg kjørte, på mørkekjøringa, (var det vel), den var full av vakre og smekre 17-år gamle vestkantjenter, da.

(Jeg husker at jeg kræsja litt med en av dem, når vi begge gikk ut, på hver vår side av baksetet, en gang, når vi skulle ut av bilen, av en eller annen grunn, da).

Og på glattkjøringa, så husker jeg det, at kjørelæreren plutselig ba meg om å bremse og clutche og gasse, osv., og da tok bilen vi kjørte, (som det også satt masse pene vestkant-frøkner i da), den tok en piruett, på isen, på glattkjøringsbanen der da, mener jeg.

Eller, bilen tok vel først en 180 graders piruett, (mens jeg kjørte), og så tok vi en 180 graders piruett til, etter noen sekunder, eller noe, var det vel.

Så det ble vel en 360 graders piruett tilsammen, tror jeg.

Noe som det vel kun var jeg som måtte gjøre, vel.

Så jeg ble vel kanskje litt ør i hue, av den her snurringa, da.

Så seinere, når vi skulle kjøre på en landevei, og det kom en fjernstyrt pute, mot bilen, så skjønte ikke jeg helt hva som var poenget, men kjørte bare rett på den puta, da.

(For jeg var kanskje litt ør i hue da, så jeg hadde kanskje ikke fått med meg, hva det var, som vi egentlig skulle gjøre, på den her bestemte øvelsen, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, når jeg skulle kjøre ut fra en bensinstasjon, under landeveiskjøringa, (var det vel).

Så venta jeg lenge da, for å jeg var ikke helt sikker på om jeg rakk å kjøre ut.

(For jeg hadde vel sitti i bilen lenge, som passasjer, og blitt litt sløv, kanskje).

Men så plutselig så tenkte jeg vel det, at det var bare å kjøre, da.

Og da begynte noen av de unge damene, i bilen, å si at den kjøringa mi var litt på kanten da, eller noe.

(Men kjørelæreren sa ingenting, da).

Men det var så mye trafikk, på den veien, som vi skulle ut på.

Så jeg bestemte meg plutselig bare for å kjøre.

For jeg hadde ikke lyst til å stå der hele dagen, liksom.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kjørelæreren, (Anders, het han vel, en kar med mørkt hår vel), sa forresten til meg, under en kjøretime, en gang, (etter at jeg hadde hatt kjøretimer på den kjøreskolen, en stund vel).

At, ‘du burde finne deg en rik dame’.

Men det ga ikke noe særlig mening for meg.

Så da svarte jeg vel ikke noe.

(Jeg syntes vel kanskje at det temaet ble litt vel rart og personlig, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde hatt kjøretimer der en stund.

Så skulle jeg på en slags prøveoppkjøring, med en annen kjørelærer der.

Og han klagde fælt på kjøringa mi, da.

Vi kjørte blant annet forbi Maxi Skårer, og pizzarestauranten, hvor Øystein Andersen og jeg, hadde spist pizza, på Lørenskog, en gang.

Og da følte jeg meg kanskje litt hjemme, og skulle liksom kjøre superbra, da.

Men da hadde jeg visst kjørt alt for fort, sa han andre kjørelæreren, da.

Og det var visst mye annet som ikke var bra også, da.

For jeg hadde vel hatt en dårlig dag, da.

For han andre kjørelæreren, han gikk gjennom en skillsmisse, (var det vel), så han var i et dystert humør, da.

Så det var jo som et mareritt, å ta kjøretimer, på den her kjøreskolen, må man vel si.

Men jeg tenkte da det, at hvis jeg bytta til han vanskelige kjørelæreren.

Så skjønte han kanskje det, at jeg egentlig kunne kjøre bedre, enn det jeg hadde fått vist.

Så derfor gjorde jeg det, da.

Men da mente han at jeg ikke clutcha bra nok, og sånn, da.

Han mente at jeg burde clutche sånn, at man ikke kunne merke at jeg gira, osv.

Så jeg tror at han var strengere mot meg, enn mot de andre elevene.

Og en gang, når jeg skulle møte han nye kjørelæreren, ved Majorstua T-banestasjon der.

Så gikk en av de pene 17-år gamle vestkantfrøknene, (som jeg hadde vært på mørkekjøring eller glattkjøring, (eller om det var landeveiskjøring), sammen med), hu gikk gråtende ut av bilen, til han strenge kjørelæreren, da.

Så jeg lurte på hva som egentlig foregikk på den her kjøreskolen da, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg sa også det til han Anders, (da han spurte meg, under en kjøretime), at jeg bare bytta til han strenge kjørelæreren.

Og da spurte han Anders om jeg ikke skulle ha den siste kjøretimen med han, som jeg hadde satt opp, engang.

Men da svarte jeg det, at det var like greit at jeg bare bytta til han andre kjørelæreren, med en gang.

For jeg trodde at han kom til å stoppe meg.

Hvis ikke han så det, at jeg kunne kjøre bedre enn jeg hadde fått vist, da.

Og jeg hadde ikke råd til å ta kjøretimer et helt år der liksom.

Så derfor bare bytta jeg til han strengeste kjørelæreren, da.

For jeg tenkte at da ville jeg bli fortere ferdig.

For jeg måtte liksom overbevise han uansett, før jeg fikk prøve meg på oppkjøringa, da.

(Sånn som jeg trodde at det var, ihvertfall).

Så da syntes jeg at det var greit, å bytte, til han dystre kjørelæreren, da.

For jeg måtte liksom ‘forbi’ han uansett, (sånn som det virka, for meg, ihvertfall).

Og når han første kjørelæreren først spurte, om den siste timen, så var det ikke noe vits i å drøye med å bytte, syntes jeg.

Så da bare sa jeg at jeg ikke skulle ha den siste kjøretimen, med han Anders, da.

Og bare bytta kjørelærer, uten noe særlig om og men, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han dystre kjørelæreren, han skulle også ha det til, at jeg fant opp egne regler, og sånn.

Men da jeg kom på teori-eksamen, så var jeg den som ble først ferdig.

Og jeg fikk nesten ingen feil.

Så det var ikke sånn der ihvertfall, at jeg ikke skjønte trafikkreglene.

Så det er mulig at han dystre kjørelæreren var strengere mot meg, enn mot de andre elevene der, da.

Det er mulig.

Så sånn var nok antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg kjørte ned Uelands gate der.

Så følte jeg meg nok litt hjemme igjen, da.

(For jeg bodde jo en uke eller to, i Uelands gate, (høsten 1989), som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Og da tulla jeg litt med en som dreiv og bytta felt der.

Og lata som at jeg var helt nybegynner, da.

For det stod jo ‘Skole’, på et klistremerke, på de bilene, som vi kjørte.

Så jeg bare kjørte vanlig, da.

Så han som bytta felt, måtte kjappe seg, da.

Så jeg var litt slem og tulla, da.

For han kunne jo ikke vite om jeg var helt nybegynner, eller ikke.

Så jeg bare lot som at jeg var helt nybegynner, og bremsa ikke, da.

(Men kjørte i et jevnt, rolig tempo, da.

Og da måtte han som bytta felt, foran lyskrysset, kjappe seg, da.

For han måtte jo komme seg unna, før ‘nybegynneren’ meg, kom ‘rullende’, da.

Så jeg ble kanskje litt amper, av det her, for han første kjørelæreren sa at jeg var en ‘clutch-ekspert’, (eller noe), og han andre klagde fælt på clutchinga mi, da.

Så da ble jeg kanskje litt frustrert og amper, da.

Noe som kanskje kom litt til syne, i Uelands gate der, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og plutselig, like før jul, så fikk jeg plass på oppkjøring, da.

Og da var litt heldig, syntes jeg.

For jeg skulle kjøre ut mot Romerike der, da.

Og jeg glemte å se markert etter toget, på en sånn planovergang, da.

Så da ble jeg litt nervøs, (husker jeg).

For det var liksom flaut å stryke på oppkjøring da, sånn som jeg huska det, fra Berger og Drammen, osv.

Og jeg måtte ta en lukeparkering, (eller ihvertfall en parkering), utafor Olavsgård hotell, mener jeg at det var.

Og det gikk vel greit til slutt vel.

Og kjørelæreren syntes at det var bra, at jeg hjalp en trailersjåfør, å kjøre ut på veien.

Trailersjåføren ble glad, og nikka, da, (var det vel).

Og jeg hadde observert en bil, lenge før jeg skulle kjøre ut, fra ved en butikk, ute på Romerike der.

Så jeg fikk to særdeles bra, (eller om det var meget bra), kryss, da.

Så jeg husker at han oppkjørings-sensoren, sa til han dystre kjørelæreren da, at det var ‘veldig bra’.

(Etter oppkjøringa mi, da).

Og jeg fikk førerkort da, hos Statens Vegvesen, på Økern der, (var det vel).

Noen få dager før julaften da, i 1995.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom på jobben, og stolt viste fram førerkortet mitt, den dagen.

Så ble butikksjef Elisabeth Falkenberg sur på meg, husker jeg.

For jeg hadde tatt et triks, som jeg hadde lært, det året som jeg var russ, i Drammen, (mener jeg å huske).

At for å få mindre press på seg, når man hadde oppkjøring.

Så burde man bare si på jobben, at man skulle til legen, (eller noe).

For da slapp man å bli mobba, hvis man strøyk på oppkjøringa, da.

Så jeg sa til butikksjef Elisabeth Falkenberg, at jeg skulle til legen, da.

(Som jeg hadde fått tips om at man kunne si, i Drammen, (muligens av Hallvard, som jobba på CC Storkjøp), en 6-7 år, før det her, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

18. juli 2012
Min Bok 3 – Kapittel 17: Mer om Nina Monsen

I militæret, så fikk jeg en del tyn, på grunn av barbermaskinen min.

(Vel, jeg fikk ihvertfall en kommentar).

Dette var den barbermaskinen, som jeg kjøpte, i en elbutikk, i Gågata, i Drammen, det året, som jeg gikk på Gjerdes Videregående.

En rød og grå elektrisk Philips barbermaskin, var det vel.

Denne barbermaskinen, den var veldig bra, (og den hadde kosta fire-fem hundre, ihvertfall, mener jeg å huske), men kun et av hjulene virket på den da.

(Den var jo da cirka fire år gammel, denne barbermaskinen, da jeg var i Geværkompaniet.

Og jeg hadde kanskje klart å miste den i gulvet, mens jeg var fyllesyk en gang, eller noe.

Ettersom kun et av de to barberhodene virket da.

(Hvem vet).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var en helg, som jeg haika, med et par karer, tilbake til Oslo.

For vi ikke rakk det vanlige toget, (eller noe sånt).

Han siste, han tror jeg at jeg haika med, cirka fra Ilseng, (eller hva det heter igjen), der dem spikrer paller da.

(Hvis jeg skjønte det riktig da).

Og vi krangla om EU, nesten hele veien, ned til Oslo.

Jeg var for EU, og han jeg haika med var mot da.

Jeg spurte om hvorfor ‘hu Gro’, var for EU, hvis det var så fælt da.

Men det kunne han ikke svare på da.

Men vi ble likevel ikke enige.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han karen skulle til et sted, i Groruddalen, (på Stovner-sida vel), og jeg gikk av der da, og tok T-banen hjem, etter såvidt ha kikka på en ICA-butikk, oppi der et sted vel.

Så dro jeg på Stovner Senter, dagen etter.

For jeg tenkte at der hadde de sikkert barbermaskiner.

For jeg syntes egentlig at Drammen var bedre på el-butikker, enn Oslo, men jeg regna med at de burde ha en brukbar el-butikk, på Stovner Senter da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var våren 1993, husker jeg.

Og jeg hadde frihelg, fra både Geværkompaniet og Rimi Munkelia, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Stovner Senter, så gikk jeg nesten rett inn i Nina Monsen, (som jeg da ikke hadde sett, siden 1988 vel), og typen hennes.

De dro meg med ned på en cafe, som lå i kjelleren, på Stovner Senter der.

(Nina Monsen bodde tydligvis ikke på Lillehammer lenger.

Sånn som Christell hadde fortalt meg, da jeg ringte henne, høsten 1989, da jeg bodde et par uker, i Uelands gate, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2)).

Det endte med at Nina Monsen sin kjæreste, (som prata dialekt vel), og jeg, satt og diskuterte EU, høyrøstet, i en time, eller noe, (ihvertfall), vel.

Kjæresten til Nina Monsen, han var også mot EU, da.

(Sånn som han jeg hadde haika med dagen før).

Og jeg var fortsatt for EU da.

Så diskusjonen var omtrent som dagen før, med han karen som jeg hadde haika med da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi satt der så lenge at senteret begynte å nærme seg stengetid vel.

Og jeg visste ikke egentlig ikke hvor el-butikken var der.

(For jeg bodde et stykke unna, så jeg var ikke på Stovner Senter så ofte da).

Og jeg hadde avtalt, med Nina Monsen, og typen hennes, om at vi tre skulle gå ut på byen, den kvelden.

Så jeg dro bare tilbake til Ellingsrudåsen, (og Ungbo), uten å ha fått ordnet, med å kjøpe meg barbermaskin da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Seinere den kvelden, (eller dagen etter, var det muligens).

Så dro jeg ned til Oslo City, (husker jeg).

Også ringte jeg Nina Monsen, fra den ‘engelske’ telefonkiosken, som var i tredje etasje der.

Ei kone stod der lenge.

Og jeg maste vel litt på henne, tror jeg.

Jeg fortalte henne at hu burde passa på veska si, for noen hadde knust et lite vindu, i døra der, så kriminelle kunne bare stikke hånda si inn der, og rappe veska da.

(Noe jeg vel hadde overhørt der en gang vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ringte Nina Monsen da, på telefonnummeret, som jeg hadde fått av henne.

Men hu sa det, at de hadde ombestemt seg da, og ikke ville gå ut på byen likevel.

(Uten å gi meg noen nærmere forklaring da.

Men hu hørtes vel ikke uvennlig ut, sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Men kanskje typen hennes var sur på meg da.

Det er mulig.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så så jeg aldri noe mer, til Nina Monsen.

Min søster, Pia, fortalte meg et par ganger, på 90-tallet, at Nina Monsen hadde flytta tilbake til Bergeråsen, (med unger vel).

Men jeg var aldri på Bergeråsen, (faren min solgte jo leiligheten ‘min’ der, i 1989, og Haldis og dem hadde slutta å feire jul, på Bergeråsen, da Nina Monsen flytta tilbake dit).

Men da Pia hadde fått meg til, å kjøre henne og hennes sønn med Keyton fra Somalia, (nemlig Daniel), til Gol, sommeren år 2000, for å dra i bryllupet, til Hege og Jan Snoghøj.

Så fortalte Pia meg det, (like ved Vassfaret der vel, på vei opp mot Geilo, (eller om det var Gol)), at Nina Monsen hadde tatt selvmord da.

Jeg ble litt sjokkert vel, for hu var vel ikke 30 år gammel engang.

Og hu hadde ikke virka som for meg, som en person som lett ga opp.

‘Kjente du henne så bra da’, sa Pia.

(Noe sånt).

Jeg sa ikke noe om at jeg hadde hatt sex med Nina Monsen, like før søstera mi flytta opp til ‘meg’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, like før jul, i 1989 vel.

Men søstera mi ga meg jo da, et julekort, fra Nina Monsen.

Som lå i gangen min, eller noe, vel.

Så hu måtte vel ha skjønt at jeg kjente henne.

Jeg ble jo også invitert, av Christell, opp til Nina Monsen sin onkel sitt hus, i Ulvikveien, den kvelden, som Nina Monsen seinere ble med hjem til meg, og hadde sex da.

Og da var jo Pia også på besøk der, (i Ulvikveien da).

Så Pia må jo ha visst at jeg kjente henne liksom.

Hvorfor ble jeg ellers bedt opp dit liksom?

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg var i Geværkompaniet.

Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, en av de neste dagene.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

10. mai 2012
Her var det faren min og Haldis, eide en leilighet, som jeg bodde i et par uker, før jeg flytta til Abildsø, høsten 1989

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=34405810

27. april 2012
Min Bok 2 – Kapittel 2: Mer fra Uelands Gate

Den første gangen, som jeg hørte om denne leiligheten, i Uelands Gate.

Det var den dagen, som Haldis sin sønn, Viggo Snoghøj, holdt foredrag, om bodybuilding, på treningsstudioet, på Stovner Senter, på begynnelsen av 80-tallet.

Da Haldis og faren min kjørte gjennom Oslo, etter dette foredraget til Viggo.

Så nevnte Haldis det, for faren min, (husker jeg), at den og den mannen, holdt på å miste kontrollen vel, (eller noe), og måtte selge den leiligheten billig da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen damer, (som jeg ikke visste hvem var).

Hadde bodd der før meg vel.

Faren min hadde kjørt meg inn til Oslo, en uke eller to, før NHI begynte.

For å se på leiligheter.

Faren min sa at NHI lå i nærheten av Østensjøvannet.

(Noe som visste seg å ikke stemme.

NHI lå cirka tre kvarters reisevei, fra Østensjøvannet, visste det seg, seinere.

Inkludert et bussbytte, ved Jernbanetorget).

Så vi kjørte innom to steder da, i Østensjø-området der, i begynnelsen av august, i 1989 vel.

Den ene hybelen, den var hos Berit og Gunnar Jorås, i Enebakkveien 239B, på Abildsø.

Og det andre hybelen, (som noen ringte meg om, da jeg hadde annonse i Aftenposten, mens jeg bodde hos Ågot, på sand, noen uker før det her), den var på en gård, like ved Abildsø der vel.

(Mot Skullerud kanskje?).

Men det virka litt gammeldags der, syntes jeg.

Ei kone der, prata om at det kanskje var mer fristende med bygårder, osv.

Så det ble litt rart, syntes jeg.

Da virka de som leide ut i Enebakkveien litt mer moderne/’normale’, syntes jeg.

Så jeg valgte de da.

Jeg hadde jo ikke flytta inn til Oslo for å bo på en gård heller liksom.

Og naboene der, det var et par, som hang ute i oppgangen der, osv., husker jeg, når jeg var på visning der da.

Så det virka kanskje litt ‘svett’ der da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men jeg fikk med faren min på en slags ordning.

Siden jeg hadde overhørt, at leiligheten til Haldis, i Uelands Gate, stod tom.

Og det var, at om jeg kunne bo i leiligheten til Haldis, i Uelands Gate, fra NHI startet, og fram til 1. september.

Så slapp jeg å leie hybelen på Abildsø, i august måned også.

Og det var greit da, sa faren min.

Selv om det bare var slektninger av Haldis, som hadde lov til å bo der.

Så naboene var sinna da, skjønte jeg.

Siden ei dame vel, som ikke var i slekta til Haldis da, hadde bodd der, ikke lenge før det her da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en kveld, i Uelands Gate der.

Så dukka det plutselig opp en nabo, på døra der.

(En mann i 30-40 åra vel).

Og han ødela sikkerhetslenka, i døra der, (husker jeg).

Han brøyt seg inn da.

(Må man vel si).

Og jeg måtte si at jeg het Erik Humblen, (syntes jeg).

Sånn at han ikke skulle tro, at jeg ikke var i slekta til Haldis da.

(Noe som jeg skjønte at det var strenge regler om der da.

I det borettslaget, (eller hva det var da).

At folk som bodde i en leilighet der, måtte være i slekt med eieren da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de to helgene, som jeg bodde i Uelands Gate der.

Så kom Cecilie Hyde, på besøk, fra Svelvik da.

(Som vi såvidt hadde prata om da, før jeg flytta inn til Oslo da.

At hu skulle komme å besøke meg, etter at jeg hadde flytta til Oslo da).

Og det var jo litt kult, å få damebesøk der, syntes jeg.

Nå var jo ikke Cecilie Hyde så fin kanskje, syntes jeg.

Men jeg var jo litt skuffa da, siden at Nina Monsen jo hadde flytta til Lillehammer.

Så jeg tenkte at nå ble det kanskje litt sex på meg.

(Eller noe).

Siden jeg skulle få damebesøk der, mener jeg.

Men så dukka jammen meg Magne Winnem også opp, på uventet besøk, (må man vel si), den samme helga.

Han hadde med seg en feltseng, (tror jeg at han kalte det).

Og Hatting Danske rundstykker som han stekte i steikovnen på kjøkkenet der, og hadde ferdigskivet Norvegia-ost på, husker jeg.

Vi ble enige om å gå ut på byen da, på lørdagskvelden, oss tre som var der da.

Problemet var at mange steder i Oslo, hadde 20 års-grense.

Og jeg så ganske ung ut for alderen.

Og det gjorde vel også Cecilie Hyde vel.

Winnem hadde rådet meg, til å kjøpe meg en dress, når jeg fikk studielånet, (eller om det var fra en av de siste lønningene, fra CC Storkjøp).

(For å ha på meg, på byen, i Oslo).

Og det gjorde jeg også.

Jeg fant en mørk dress, til cirka 1000 kroner vel, på Cubus, (var det vel), i andre etasje på Oslo City der da.

Om jeg hadde på meg den dressen, da Hyde og Winnem og meg, gikk ut på byen, mens jeg bodde i Uelands Gate.

Det husker jeg ikke.

Men vi dro ut på byen, ihvertfall.

Vi gikk ned Uelands Gate/Maridalsveien der, og ned til Sentrum da.

Vi dro på et sted, som Winnem visste om, ved Youngstorget.

(Hvor Winnem mente at vi kom inn da, (var det vel).

Og det gjorde vi også).

Dette var et rimelig kjedelig sted, (vil jeg si), som var drevet av en pakistaner, tror jeg.

Dette stedet lå i andre etasje, over eller ved tidligere Sentrum Kino, mener jeg.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi tok oss noen øl der da.

Hvorfor vi ikke dro på La Vita, (like ved), hvor Winnem og jeg hadde vært mye, skoleåret før.

Det vet jeg ikke.

Men det er mulig at La Vita ble lagt ned.

Winnem og jeg var der og kikka, noen ganger, (noen uker etter det her vel).

Men vi fant bare et ungdomsdiskotek, ved siden av der La Vita hadde vært da.

Og på det ungdomsdiskoteket, der gikk vi ikke inn, for å si det sånn.

Vi var tross alt 19 år gamle, og ville ikke menge oss med folk som var under 18 år, husker jeg.

Og ikke gikk det an å drikke heller, på sånne ungdomsdiskotek, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før vi gikk ned til byen, så hadde Winnem, Hyde og meg, prata om hva vi skulle gjøre, hvis vi havna i slåsskamp.

(Vi følte oss vel ikke helt hjemme i Oslo da).

‘Jeg har det i kjeften altså’, sa Winnem.

‘Jeg og’, svarte Cecilie Hyde da.

Jeg sa vel ingenting vel.

Men dette ble sagt i forbindelse med at vi bekymret oss litt for om vi kunne havne i slåsskamp da.

Vi var redde for å bli utsatt for noe blind vold, eller noe.

På byen da.

Så sånn var det.

Oslo var vel på mange måter en røffere by, enn Drammen, vil jeg kanskje si.

Vi begynte kanskje å prate om dette.

Siden jeg nok klaget over alle fyllikene, som hang ved bussholdeplassen, utafor leiligheten til Haldis der.

(Det var jeg ikke vant med fra Drammen, for å si det sånn.

At det var fylliker, (og narkomane), på gata, nærmest ‘overalt’ da.

Muligens på grunn av at utestedet Tranen, som hadde et ganske slitent klientell vel, holdt til rett rundt hjørnet der, i Waldemar Thranes Gate da).

Da vi hadde vært en stund, på det litt vel kjedelige utestedet, (må man vel si at det var), ved tidligere Sentrum Kino der da.

Så gikk vi tre, (Winnem, Hyde og meg), tilbake til Haldis sin leilighet, i Uelands Gate der da.

‘Å, nå fikk jeg mensen’, (eller noe), sa Cecilie Hyde, til meg.

Mens vi gikk tilbake opp til Uelands Gate der da.

(Eller om det var etter at vi hadde kommet tilbake dit.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var ikke så farlig egentlig, om Hyde fikk mensen, tenkte vel jeg.

For Magne Winnem lå jo på soverommet vårt uansett.

(Noe Hyde også klagde på vel.

Men som jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med.

Winnem hadde jo bare dukka opp der.

Uten at jeg hadde invitert han, som jeg kunne huske, ihvertfall.

Men men).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Hyde var jo heller ikke spesielt sexy akkurat da.

Med sine korte bein og nesten avlange pupper, (som hennes venninne Lill Beate Gustavsen kalte for ‘patter’ vel, seinere dette skoleåret, husker jeg), vel.

Så det var vel ingen krise akkurat heller, hvis hu Cecilie Hyde fikk mensen akkurat.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg husker at jeg tenkte det, når jeg bodde i Uelands Gate der.

At jeg måtte prøve å se litt kulere ut, nå som jeg bodde i Oslo.

Så jeg ble kanskje litt nøyere med frisyren, og begynte kanskje å bruke litt mer hårgele og sånn da, på den tiden her da.

Mens jeg bodde i Uelands Gate der da.

Kanskje siden jeg hadde merket det, at det ikke var like lett, å få oppmerksomhet, fra damer, i Oslo, som jeg kanskje hadde syntes at det var i Drammen.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var muligens det.

Bussjåførene var litt sure, i Oslo, husker jeg.

Jeg ville gå av foran, på bussen, en gang.

I Uelands Gate da, (på vei hjem fra NHI en gang da).

(Siden jeg satt ganske langt foran på bussen da.

Og dette pleide man å få lov til, på bussene, som gikk ut til Bergeråsen, osv).

Men det var visst ikke lov, i Oslo da, fant jeg ut.

Så jeg måtte pent gå gjennom nesten hele bussen da.

For å gå ut den bakerste døra på bussen da.

(Eller om det var den midterste døra, på en leddbuss.

Det er mulig).

Mens alle på bussen måtte vente på meg da.

Siden dette tok litt ekstra tid da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tror også at faren min muligens tok med seg stereoanlegget mitt, fra Sand, den dagen, som jeg møtte han, i Uelands Gate.

(Den første skoledagen min, på NHI).

For jeg husker at jeg hørte på en eller annen nærradio, (Radio 1 antagelig), i Uelands Gate, om at kjøpesenteret Oslo City, hadde et års eller to års-jubileum, eller noe sånt.

Så jeg stakk ned den ganske korte veien, til Oslo City da.

(Jeg hadde vel sikkert fått meg månedskort, eller halvmånedskort, (eller noe), på den her tiden vel).

Og dro inn på Oslo City der da.

Og i tredje etasje der.

Så traff jeg tilfeldigvis hu Gina, (som hadde vært med EF Språkreiser, på samme kurs som meg, til Brighton, sommeren 1988), fra Skjetten.

Hu var der sammen med hu dama, (hu brunetta), som jeg hadde truffet på Krok, (som jeg har skrevet om i Min Bok), på 19 års dagen min, noen uker før det her da.

(Hu som hadde sitti og skræva, i bare bikinitrusa, på en slags hemmelig røykeplass, som hu og venninna hennes, hadde ute i en fjellskråning der, på Krok da).

Jeg vet ikke om hu fra Krok, (som egentlig var fra Oslo vel, men som familien til vel hadde hytte på Krok da), kjente meg igjen.

Hu sa vel ikke ‘hei’, (etter det jeg kan huske, ihvertfall)

Jeg chattet litt med hu Gina da.

(Som min tremenning, Øystein Andersen, hadde sagt om, på McDonalds, ikke langt fra Churchill Square, i Brighton.

Når hu hadde flørta litt med meg vel, i andre etasjen, der.

At ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’).

Så hu Gina var kanskje ikke så fin da.

(Eller om hu het Guro.

Noe sånt).

Men jeg chatta litt med henne da, ihvertfall.

Og spurte henne om hvilke diskoteker som var bra, i Oslo.

‘Vi har jo Metropol da’, (eller noe), svarte hu Gina da.

Og da ble jeg sinna, og tuppa til henne, med en joggesko, husker jeg.

For jeg hadde vel hørt det, såvidt, et sted, at Metropol var noe homse-disko, eller noe.

Og noen damer fra Hammerfest, som hadde vært i Brighton, sammen med oss, sommeren, året før det her da.

De hadde jo vært skikkelig kåte på meg, i ‘fjortis-fylla’ der da.

(Mente min tremenning Øystein Andersen, ihvertfall.

Han mente at jeg burde gå bort til de her Hammerfest-damene da, som var på fylla da).

Dette var på 16-års dagen, til hu ene Hammerfest-dama da.

Men de var jo så fulle.

Og jeg hadde jo to-tre studiekamerater, (eller hva man skal kalle dem), som stod og venta på meg.

Så jeg tenkte det, at jeg måtte bare si noe, for å komme meg bort fra de her ‘fjortiss-fyllikene’ da.

For det ble litt pinlig der, (på den gangbrua de satt på, over Old Shoreham Road der, (var det vel). For dem hadde vel fulgt etter meg, hjem fra byen og, tror jeg).

Så jeg bare sa at jeg var ‘homo’, for å slippe bort fra den litt pinlige episoden da.

Men det var visst ikke så smart da, fant jeg ut seinere.

For da fortalte de Hammerfest-jentene nok det videre, til hele resten av kurset da.

Så det var jo kjempedumt av meg, å tulle sånn.

(Fant jeg ut da).

For da ble det en slags ganske rar stemning, på resten av det kurset, (etter dette), syntes jeg.

Men men.

Og når hu Gina også begynte sånn, på Oslo City da.

Da fikk jeg nok, av det tullet der, for å si det sånn.

Dette hadde vært stressende nok, i Brighton, sommeren før, (syntes jeg).

Om ikke dette skulle fortsette, også i Oslo, et drøyt år seinere.

Så da ble jeg skikkelig fornærma og forbanna, (på hu Gina), husker jeg.

Og bare tuppa til henne da.

Og hu sa vel ‘au’ vel, og stakk, (mener jeg å huske, ihvertfall).

(Sammen med hu venninna si fra Krok da).

Så sånn var det.

Bare noe tenkte på.

Men men.

En gang, i 1996 eller 1997 vel.

Etter at jeg hadde hatt en kneoperasjon, på Aker Sykehus, rundt påsketider, 1996 vel.

Så ringte faren min meg, på Rimi Bjørndal, (på slutten av arbeidsdagen min, en dag jeg hadde tidligvakt vel), hvor jeg jobbet som Assisterende Butikksjef, (under Butikksjef Kristian Kvehaugen), på den her tiden.

(Enda jeg nesten ikke hadde hatt noe kontakt med faren min, etter at jeg hadde flyttet til Oslo).

Faren min ville at jeg skulle hjelpe han, med å bære noen sengedeler, (eller noe), ut av leiligheten til Haldis, i Uelands Gate der da.

Jeg kjørte innom der, med en Toyota HiAce, som jeg hadde kjøpt brukt, (for 5000 kroner), av Øystein Andersen og hans kamerat, Glenn Hesler, (som også var fra Skjetten, (som hu Gina da), tilfeldigvis vel).

Etter at jeg endelig hadde klart å få meg lappen, like før jul, i 1995.

Jeg troppet opp, i Uelands Gate der, i Rimi-uniform vel.

(Siden jeg kjørte bil, så gadd jeg vel ikke å skifte, før jeg kom hjem, tror jeg.

Jeg hadde vel antagelig bare på meg en jakke, over Rimi-uniformen da.

Hvis det ikke var midt på sommeren, eller noe da.

Og dette ble for varmt).

Jeg bar raskt ut de delene, som faren min ville at jeg skulle bære.

(Jeg vet ikke hvorfor han kunne bære de her delene selv.

Det er mulig at man måtte være to personer, for å bære dem.

Og hvordan faren min visste når jeg slutta på jobben, på Rimi Bjørndal, det veit jeg ikke.

Men men).

Haldis var også der, i trappa, i Uelands Gate der da.

Hvem som bodde der, i årene etter at jeg hadde bod der, i de to ukene.

Det veit jeg ikke.

Men Christell bodde ikke der, (ihvertfall såvidt jeg veit), i de tre-fire årene, på 90-tallet, som hu bodde i Oslo.

Hu bodde ved Terningen Matcafe og i Hoffsveien på Skøyen der vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem syntes vel at dette var litt rart, tror jeg.

At jeg måtte bo på studenthybel og seinere leie et rom, av min tidligere stefar, i Larvik, Arne Thomassen.

(Som på begynnelsen av 90-tallet bodde på Furuset).

Når faren min og Haldis, hadde en ganske fin og grei toroms-leilighet, så sentralt i Oslo.

Men noe av poenget mitt, ved å flytte til Oslo.

Det var å komme meg bort litt, fra det hykleriet, som var, i den ‘Haldis/Arne’-familien da.

I forbindelse med at jeg måtte bo alene, på Bergeråsen der, fra jeg var ni år, osv.

Og jeg turte ikke å be om, å få bo i Uelands Gate der, i mer enn to uker, husker jeg.

Det hadde jeg nok ikke fått lov til, tror jeg.

Og jeg hadde vel sett for meg det, at mitt liv i Oslo, skulle være et fritt liv, hvor jeg var uavhengig, av faren min og Haldis og dem da.

Som jeg så på som rimelig hykleriske, og som jeg ikke var helt sikker på, om jeg kunne stole på da.

Jeg så ikke på dem, som noe så særlig ‘ordentlige’ folk da, for å si det sånn.

Så jeg ønsket å ha litt avstand til dem da.

Så derfor var det egentlig aldri aktuelt, (ihvertfall ikke fra min side), at jeg skulle bo i Uelands Gate der fast, (sånn som Haldis sin sønn Jan Snoghøj hadde gjort, de årene han hadde bodd i Oslo, midt på 80-tallet da).

Jeg ønsket litt mer avstand, til faren min og Haldis, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter disse cirka to ukene, som jeg bodde, i Uelands Gate, så flytta jeg inn i en hybelleilighet, som jeg leide, av Berit og Gunnar Jorås, i Enebakkveien 239B, på Abildsø.

Hva som skjedde, da jeg bodde der, det skal jeg skrive mer om, i det neste kapittelet.

Så får vi se om jeg klarer å få skrevet det kapittelet, innen ikke alt for lang tid.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

NHI det stod forresten for Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

NHI var en privat høgskole, hvor det kostet cirka 18.000 i halvåret, (var det vel), i skolepenger, å gå.

(Var det vel).

Men Lånekassa dekket ikke hele dette beløpet, (i ekstra studielån da), så jeg fikk litt dårlig råd etterhvert, dette skoleåret, husker jeg.

Jeg gikk forresten på linjen for Informasjonsbehandling, hvor vi også hadde en del økonomifag, osv. da.

Det fantes også en mer teknisk linje, (som også var to-årig vel), hvor blant annet en dyktig finne gikk, husker jeg, (som maste på at vi andre måtte bli dyktigere til å holde Ctrl, (eller om det var Tab),-knappen inne, når vi beveget cursor-en rundt på skjermen, husker jeg).

NHI hadde en slags innvielsesfest, på et lokale som het Josefines Vertshus, (eller noe), i Josefinegata, på Bislett vel.

Dette var nesten ‘borti gata der’, (må man vel si), fra der jeg bodde, i Uelands Gate da.

Så jeg gikk vel bare bort dit, (mener jeg å huske), i min nye dress fra Cubus vel.

Og antagelig med et slips, som jeg fikk låne av Magne Winnem.

Det var et grønt Carlsberg-slips, mener jeg å huske, (som han lånte meg da).

Selv om det er mulig at jeg bare gikk med en genser under dressjakka, eller noe, på den NHI-festen og.

En kar fra Hurumlandet vel, (fra Sætre muligens vel), gikk på samme klassetrinn, som meg, på NHI.

Han visste hvem jeg var, fra Drammen, tror jeg.

Han også likte alternativ musikk.

Så det er mulig at han var med i den Depeche/Lyche-gjengen, i Drammen.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han kopierte en kassett til meg en gang.

Med et lokalt Hurumband vel.

Som het ‘Into Ramadan With Supreme Caddie’, eller noe.

Noe sånt.

Og også en sang som var av Raga Rockers, eller noe vel.

Som gikk sånn her:

‘Massemorder’n smilte til pressen, da han ble dømt

for noen uker siden var han et null

Idag er han berømt.

Han lå på taket og skøyt dem i magen

Alle barna som gikk til skolen.

Men vennene løy da de sa det var gøy

å sitte i den elektriske stolen’.

Noe sånt.

Han fra Hurum han kjente visst de da, som hadde laget den førstnevnte sangen der da, forresten.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han fra Hurum, (som var en litt lav kar vel), han hadde også jobbet, på en fiskebåt, som solgte reker, ved Rådhuskaia der vel, som sommerjobb, sa han.

Og han ‘rekefiskeren’, han pleide ikke å fiske reker egentlig.

Det han gjorde, det var at han kjøpte frosne reker, i 5 kilos kartonger.

I matbutikkene.

Også helte han vann på rekene og solgte dem fra en fiskebåt da, i Oslo Havn der da.

Og det var sommerjobben til han fra Hurum da.

Å hjelpe han ‘jukse-rekefisker’n’ da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi satt inne på Josefines der, (het det vel), og prata om ei jente, (som het Kari vel, som jeg seinere ble med hjem, og som runka meg fælt, husker jeg, der hu bodde, i Frelsesarmeen sitt hybelhus for unge damer vel), som hadde lik piggsveis cirka, som meg.

Jeg sa til han fra Hurum da, at hu hadde flørta vel.

Men at jeg var litt skeptisk da, for hu var ikke så fin akkurat.

Men han fra Hurum mente at jeg kunne prøve meg på henne da.

Men det ble ikke noe av den kvelden.

Men jeg møtte henne tilfeldigvis igjen, sammen med fire venninner, i Karl Johans gate, en kveld, noen måneder etter det her da.

Og da ble jeg med henne hjem, på det hybelhuset, der hu bodde da, hos Frelsesarmeen.

(Selv om det kun egentlig var forbudt for gutter/menn, å være der.

Men jeg var der bare en natt til søndag og noen timer utover da.

Så ingen merka det).

Hu Kari, (som jeg mener at hu antagelig het).

Hu var fra Trøndelag, eller noe, tror jeg.

Men jeg skal ikke si det sikkert.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg ble visst full der, (på Josefines da).

For jeg husker at en kar, på NHI, som var fra Oslo Vest, eller noe vel.

Han prata dritt om meg, fordi at jeg hadde spydd på den nye dressen min, på dassen, på Josefine der, var det vel.

Noe sånt.

Så det var litt nedtur kanskje.

Men jeg var ikke noen soss akkurat.

Så om jeg måtte spy en gang, når jeg drakk, det tok jeg ikke så høytidelig, skal jeg være ærlig.

Jeg kom meg ‘hjem’ ihvertfall, til Uelands Gate der da, husker jeg.

For egen maskin.

Men det er mulig at jeg måtte ta taxi.

Selv om det også er mulig at jeg gikk hjem da.

Det husker jeg ikke helt, skal jeg være ærlig.

Men men.

Men jeg husker at jeg overhørte at han høye fra Oslo Vest da, med lyst, krøllete hår vel, baksnakka meg da, da jeg gikk derfra, til noen damer han stod og venta på taxi sammen med vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

31. desember 2011
Min Bok 2 – Kapittel 1: Uelands Gate

Den første skoledagen, på NHI, så satt jeg som tidligere skrevet, (i Min Bok), på med en slags original, (må man vel kanskje kalle han), med navn Bertil, (en kamerat av min far), som kjørte en gammel Volvo Amazon, (var det vel), fra Sand og til Drammen da.

(Dette var rundt 18.-20. august, i 1989, forresten).

Så tok jeg toget til Oslo S.

Og så tok jeg buss 18, (het vel bussen da), opp til NHI’s lokaler, i Frysjaveien, i Nydalen.

Dette var en busstur på 20-25 minutter fra Jernbanetorget vel.

Bussen kjørte forbi Sagene og Bjølsen, på vei opp til Frysja da.

Og noen av bussene kjørte også videre opp gjennom Maridalen, som ligger nord for Frysja/Nydalen igjen da.

Frysja er et annen navn på Akerselva.

Og når man tar bussen ned til Oslo Sentrum igjen, fra Frysja, så går bussen fra en holdeplass, hvor man har utsikt til Akerselva fra da.

Så naturen i området rundt skolen til NHI var ganske fin da.

En gang glemte jeg å gå av på riktig holdeplass.

Og da fikk jeg med meg en sightseeing, i Maridalen.

Hvor noen elever gikk på spesialskole, eller noe, (trodde jeg da ihvertfall).

Og det var et naturskjønt området, like nord for Oslo Sentrum, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg hadde nok egentlig ikke behøvd å sitte på med han Bertil, inn til Drammen.

For det var mest venting, den første dagen, på NHI vel.

Man skulle få skolebevis og sånn.

Jeg tok en buss ned til Sentrum igjen.

For jeg skulle møte faren min da og da, ved Haldis sin leilighet, i Uelands Gate da.

18-bussen kjørte gjennom Uelands Gate, på vei til NHI.

Så det var bare å hoppe på 18-bussen igjen.

(Fra Jernbanetorget da).

En fyllik, lo fælt av meg, da jeg gikk på bussen.

For jeg hadde ikke lært å spørre om ‘en enkeltbillett’.

Neida, jeg sa ‘jeg skal til den bensinstasjonen ved Kiellands Plass’, eller noe.

Noe sånt.

Og da lo en fyllik fælt da, av meg, husker jeg.

Når jeg gikk på 18-bussen da.

Så det var ikke enkelt å være ‘bonde i byen’, fant jeg ut.

For det var sånn på de bussene, i Oslo, at nesten ingen sa noe høyt da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Faren min var i Uelands Gate der, når jeg dukket opp.

Haldis sin leilighet lå i en gammel og ærverdig, (må man vel si), bygning.

To ulve-statuer stod på hver sin side, av trappene opp til bygårdene der da.

Det var vel to store gulmalte bygårder, i mur vel.

Og de så vel nesten ut som noe Hitler kunne ha bygd kanskje.

Ikke langt unna muligens.

Men men.

Jeg har også lurt på om det kan ha vært disse blokkene, som ble kalt for ‘Ulvehiet’, av en norsk forfatter, som skrev om sin oppvekst i Oslo da.

(Siden det var ulve-statuer, ved trappa opp til leilighetene da, fra Uelands Gate).

Oskar Braaten er det vel, som skrev den romanen.

Som vår klasseforstander Aakvåg, leste opp for oss vel, i klassens time, kan det vel kanskje ha vært, på ungdomsskolen.

Noe sånt.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Leiligheten til Haldis, den lå rett ovenfor Statoil-stasjonen, på Kiellands Plass.

Og den er døgnåpen, så jeg gikk der for å handle mat da.

Det var ikke noen billigbutikker, som Rema eller Rimi, i nærheten, på den tiden.

Selv om det er flust av sånne budsjettbutikker der, nå i ‘våre dager’.

Så matbudsjettet mitt lå ganske høyt, husker jeg.

Jeg pleide å kjøpe pizza, noen ganger, fra et pizzabakeri, som het Viking Pizza, og som lå liksom like ovenfor 7-eleven der vel, ved Kiellands Plass da.

Jeg kjente nesten ingen i Oslo.

Men det stod en telefonkiosk, på Kiellands Plass, som jeg kunne ringe fra da.

Faren min hadde tatt med TV-en min, (og vel også videoen min, tror jeg), med seg, inn til Oslo da.

Og leiligheten til Haldis, var en ok to-roms leilighet.

Hvor Jan Snoghøj hadde bodd, da han bodde i Oslo, noen år før det her da.

(Sammen med en amerikaner ved navn Carry vel).

Jeg så på MTV, at Depeche Mode, hadde en ny sang, som het ‘Personal Jesus’.

Og da fikk jeg unnskyldning, for å ringe søstera mi og Cecilie Hyde da.

(Siden jeg ikke kjente så mange folk i Oslo).

Cecilie Hyde sa at ‘Depeche Mode har ikke noen sang som heter Personal Jesus’, i telefonen da.

Når jeg ringte hu og søstera mi da, i Svelvik.

‘De har det nå’, sa jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg chatta litt med en kar som jobba på Statoil-stasjonen der.

(Som vel het Norol, på den her tiden, tror jeg).

Jeg sa til han, at hu og hu dama som jobba der, var ‘fin’ da.

‘Det er dama mi det’, svarte han da.

(En kar som nesten var litt aggressiv vel).

Vi prata om hvor ditt og datt lå da.

Og han karen spurte om jeg visste hvor Ullevålsveien lå hen.

Jeg svarte at det vel var Akersgata som ble til Ullevålsveien.

(For det hadde jeg tilfeldigvis sett, på et sporveiskart, eller noe da).

‘Du er jo kjent i Oslo alt jo’, svarte han på bensinstasjonen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem dro og besøkte meg, i Uelands Gate der.

Og vi dro vel og kjøpte pizza vel sikkert.

Noe sånt vel.

Jeg klagde vel på at det ikke var noen budsjett-matbutikker, som Rema og Rimi, i nærheten, til Winnem da.

(For jeg var vant til å handle på CC Storkjøp da.

Hvor jeg hadde jobbet, i månedene før det her, i Drammen.

Og hvor prisene var lavere og utvalget var bedre da, enn i de matbutikkene, som lå i området rundt Kiellands Plass da, i 1989, husker jeg, at jeg syntes).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tenkte det, en dag jeg kjedet meg.

At jeg kunne kanskje prøve å ringe Nina Monsen, (som jeg hadde knulla med, året før da, da jeg bodde på Bergeråsen).

Siden Nina Monsen bodde i Oslo da.

Jeg hadde ganske høye forhåpninger, om at hu ville bli med, og finne på noe.

Jeg ringte Christell da, og spurte henne, om jeg kunne få telefonnummeret, til Nina Monsen da.

(Som jeg vel må ha klart å rote bort, etter at søstera mi, flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, et halvt års tid, før det her cirka).

Christell sa at Nina Monsen hadde flytta til Lillehammer.

Noe jeg nesten fikk litt sjokk av å høre.

Jeg ble ihvertfall rimelig skuffet, må jeg innrømme.

Jeg hadde vel forestilt meg, at jeg skulle møte Nina Monsen en del, inne i Oslo, og kanskje ha en god del sex med henne, osv.

Men så ikke da.

Jeg hadde vært litt som i en rus, (eller noe), før jeg flytta til Oslo.

Jeg var liksom høyt oppe da.

Og jeg hadde sagt til både Cecilie Hyde og Christell, husker jeg, at de måtte komme besøke meg, etter at jeg hadde flytta til Oslo.

Begge sa at dem skulle besøke meg.

Men jeg gadd ikke å spørre Christell om det her da, etter at jeg hadde flytta til Oslo.

(Siden hu liksom var stesøstera mi da.

Så ville et sånt besøk blitt litt rart vel).

Så jeg nøyde meg med å spørre etter telefonnummeret til Nina Monsen da.

Men hu hadde jo flytta til Lillehammer da.

(Viste det seg).

Så det ble litt skuffende da.

Men men.

Det var også mer som hendte, disse cirka to ukene, som jeg bodde i Haldis sin leilighet, i Uelands Gate.

Det skal jeg skrive mer om i det neste kapittelet av Min Bok 2, tenkte jeg.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

31. desember 2011
Min Bok – Kapittel 75: Mer fra Sand

Fra den siste tiden, fra før jeg flytta til Oslo, høsten 1989.

Så husker jeg det, at under den tre dagers-eksamenen, som vi hadde, i datafag da.

Så stakk jeg bort på hamburgerrestauranten Snappys, like ved Gjerdes Videregående der da.

Og der spiste jeg en cirka 130 grams cheeseburger vel.

Eller noe.

Noe sånt.

Og jeg drakk sikkert en cola da.

Noe sånt.

Og da var det to syklister der vel, som også spiste der da.

Og som sykla noe langdistansetrening, eller noe.

Jeg spurte dem om hva dem dreiv med, for det hadde ikke jeg ikke sett før, husker jeg.

At folk som tok sykling så seriøst også spiste på hamburgerrestaurant.

Men men.

Midt i eksamen, var vel det her vel.

Men vi hadde det veldig fritt da, også under eksamen.

På datalinja da.

Så jeg angrer ikke at jeg valgte å gå den linja.

Et år til med ‘Case’, og markedsføring, i Sande, det hadde nok blitt ganske så kjedelig, er jeg redd.

Så jeg er glad at jeg slapp unna det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det året jeg gikk på Gjerde, så klarte jeg også å forsove meg, til en norsktentamen, en gang.

(En juletentamen, var det vel kanskje.

Hvis det ikke var en påsketentamen).

Jeg fikk haik med en ung forretningskar, (må det vel ha vært), helt fra Bergeråsen og til Gjerde da.

Han kjørte meg helt bort til skolen.

Jeg fikk også låne mobiltelefonen hans, og ringte rådgiveren da.

Og forklarte at jeg var på vei, til skolen.

Jeg dukket opp der en par timer for seint vel.

Men jeg forklarte rådgiveren det, (han lave, med det mørke, krøllete håret).

At jeg var ganske rask, til å skrive, så jeg ville nok ikke ha noen problemer, med å klare å få gjort unna den tentamenen, på tre-fire timer da.

(Istedet for på fem-seks timer da, som var den ‘vanlige’ tiden).

Jeg bare satt meg ned, et par-tre timer, og skreiv tre sider da, om den amerikanske valgkampen, eller noe.

Noe om Reagan, eller noe, tror jeg.

Jeg fikk dårlig karakter, av Høstmælingen.

(Norsklærerinna).

Hu ga meg bare 3+, eller 3/4, eller noe, vel.

Jeg klagde, (noe jeg sjelden gjorde), og fikk så en 4-er vel.

Hu sa da at ‘det var egentlig en god stil du hadde skrevet, Erik’.

Noe sånt.

Men den stilen må hu jo ha fått av Rådgiveren.

Utenom den bunken som de andre stilene lå i.

Så Rådgiveren hadde kanskje prata noe dritt om meg da.

Til Høstmælingen.

Om at jeg hadde kommet for seint, og ikke engang sitti tida ut, eller noe.

Hva vet jeg.

Sånn at hu liksom straffa meg, fordi at jeg kom for seint til tentamen da.

Ved å trekke ned karakteren litt.

Men jeg mente det da, at jeg godt kunne skrive en sånn stil da, på to-tre timer.

Uten at den stilen burde være dårligere enn at den burde fått en 4-er, for eksempel.

Jeg hadde jo hatt ‘S’, i norsk, i karakterboka, et halvår, på ungdomsskolen, for eksempel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk litt sjokk da, når jeg forsov meg, på norsk tentamen.

Så jeg glemte å ta med skrivesaker og.

Så jeg måtte gå innom den kiosken, som lå på skrått, ovenfor inngangporten, til Gjerdes Videregående der da.

(Der jeg pleide å kjøpe Basic-sjokolade da).

For å få låne en kulepenn, av hu dama som jobba der.

Sånn at jeg hadde noe å skrive med da.

Og slapp å spørre Fådgiveren, (som jeg huska at var litt sur, fra den gangen jeg måtte spørre spesielt, om å få busskortet mitt. Siden jeg var på den samarbeidsavtalen da, mellom Buskerud og Vestfold, og derfor ikke fikk utdelt busskortet mitt, samtidig med folka fra Kongsberg, osv. da), om å få låne noe å skrive med og da.

Da hadde jeg nok bare blitt kasta ut derfra.

Det var bare såvidt jeg fikk lov til å ta den norsktentamen da.

Siden jeg dukka opp der for seint da.

Jeg måtte liksom forklare det da, at jeg ikke behøvde så spesielt lang tid da, på å få skrevet den stilen da.

Jeg var fornøyd hvis jeg kunne sitte der, i et sånt ‘kott’, eller værelse, (eller noe), ovenfor en gang, fra Rådgiverens kontor der da.

Og da satt jeg jo helt uforstyrret der.

Så da var det jo ikke noe problem, å få skrevet ferdig en sånn stil, på kortere tid, syntes jeg.

Fordi der satt jeg jo helt uforstyrret liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg skrev vel om det, i et tidligere kapittel, at faren min fant masse Donald-blader, fra 60-tallet, til kusina mi Lene, og meg, i et falleferdig hus, som var borte ved den tidligere Systua, til Margit og Anne, (Ågot sine søstre, som seinere flytta til Drammen), der.

Like før han solgte Leirfaret 4B, (var det vel), så prata faren min med meg, om penger, var det vel.

Han sa at han ville selge de Donald-bladene, for meg, i Drammen, (mener jeg det var).

Og det gjorde han, og han ga meg noen hundrelapper da, (var det vel).

Så faren min hadde nok dårlig råd.

Dette tolket jeg som at han ikke hadde noen penger.

Og at jeg måtte klare meg selv.

Og det var ikke så mye penger, som jeg fikk, for de Donald-bladene.

Et par hundre, eller noe, kanskje.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

For å ta med om alt, så spurte faren min også en gang, om jeg hadde tenkt å ta med de tinga som lå under den gamle senga mi, på det tidligere rommet mitt, inn til Oslo.

Når jeg skulle flytte inn dit, for å studere.

‘Nei’, sa jeg.

Eller om jeg rista på huet.

Jeg hadde ikke lyst til å ta med alt mulig av leker og lego og sånn, inn til Oslo.

Til en liten studentleilighet.

Jeg så på meg selv som ganske voksen da.

Og jeg ville ikke ha for mye ting, med meg inn til Oslo.

For jeg ville se fremover da, og fokusere på studier og studentlivet mitt, osv.

Men jeg hadde jo aldri forestilt meg, at faren min bare ville kaste de tingene, som lå i en sånn stor ‘tre-oppbevarings-kasse’, med hjul på da, under den gamle senga mi.

Jeg trodde at jeg ville få de tingene stående, i noen esker, eller noe, borte hos Ågot, eller noe.

Sånn at jeg liksom kunne se på de tingene, når jeg var på ferie og sånn da, på Berger/Sand.

Og jeg forventet ikke, at faren min skulle selge leiligheten, uten å be meg om å ta de tinga jeg ville ha, først.

For det skjedde ikke.

Jeg fikk ikke noe forvarsel.

Plutselig hadde dem bare flytta tinga mine, (faren min og Erik Thorhallsson).

Så jeg fikk ikke ‘redda’ de tingene jeg ønsket å ta vare på da.

Så dette var som et slags sjokk for meg, må jeg si.

Det var nesten som at jeg ble voldtatt, vil jeg si.

Og jeg vet ikke om jeg noen gang kom meg helt over det.

At jeg plutselig mista mesteparten av de gamle tinga mine, fra Larvik og Bergeråsen da, som jeg hadde vært glad i, under oppveksten da.

Det var nesten som noe nokså traumatiserende, vil jeg nok si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I russetida, så følte jeg meg ikke alltid helt hjemme.

Ihvertfall ikke når vi var på russekroer, på diskoteker, i Oslo.

Jeg husker på en russekro.

Det kan ha vært på Cats, i Storgata, eller der det seinere ble So What, i Grensen.

Jeg stod ved porten liksom, fra smuget utestedet lå i da.

Og stura, må jeg si.

I russedressen min da.

Ingen ville snakke til meg der vel.

På russekroa da.

Så jeg kjeda meg fælt da.

En gruppe russedamer stod ikke langt unna meg da.

Opptatt med sitt da.

En fyllik kom forbi, og sa ‘du vil få din tid, det ser jeg i øya dine’.

Eller noe sånt.

Så det var jo rimelig flaut da.

Den eneste som syntes synd på meg, det var en gammel fyllik, som gikk forbi, i Storgata eller Grensen da.

Selv ikke etter dette, så sa disse russedamene noe til meg vel.

Så i Oslo, der var det vanskelig å bli kjent med folk, syntes jeg.

Av en eller annen grunn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg jobba på CC Storkjøp, så hadde jeg også klart å ta imot en falsk sjekk.

Noe som jeg fikk kjeft for, (noe jeg fikk rimelig ofte der, på CC Storkjøp, som jeg også har skrevet om tidligere), av butikksjef Karin Hansen da.

Sjekker var mye mer vanlig å bruke, på 80-tallet, enn nå for tiden da.

Det var kanskje 10-20 kunder, som på en vanlig dag, betalte med sjekk, i kassa mi da.

Noe sånt.

Og vi hadde vel ikke bankterminaler, i kassene våre, mener jeg å huske.

(Det fikk dem sikkert seinere der, men jeg tror ikke at dem hadde det, (sånn som jeg husker det), i 1988/89, da jeg jobba der).

Den som lurte meg, det var en utlending.

En farget mann, med tynt ansikt, hadde bankkortet til en annen farget mann, med litt tjukkere ansikt vel.

Noe sånt.

Og jeg husker at jeg så det, at dette ikke var den samme personen.

Men jeg følte meg kanskje litt truet, av han voksne mannen da.

I 50-åra kanskje.

Jeg var jo fra Berger, og ikke vant med utlendinger.

Og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, når noen kom med falskt bankkort.

Det bare gikk automatisk liksom, at jeg ga han penger igjen, for en sjekk på 500 kroner vel.

Jeg var vel sliten og trøtt og, tror jeg.

Og det var kanskje Karen Hansen, (hu sure butikksjefen), som jobba som sjef, på den vakta da.

Det er mulig.

Og de hadde ikke calling der heller.

Bare en ringeklokke.

Og når man trykket den, så dukka bare han Henrik opp da.

Som var en ganske røff, mer eller mindre kriminell, kar da.

Som jobba på gølvet da.

Så det skjærte seg der gitt.

Så jeg klarte å ta imot en falsk sjekk da.

Men det var uvant for meg, med fargede personer, fra en annen kultur da.

Jeg var jo ganske ung da, og fortsatt i tenårene.

Og var fra Berger, hvor det ikke var noen fremmedkulturelle folk da.

De eneste fargede på Berger, de var adopterte.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så det fantes ikke noen muslimer, eller noe, på Bergeråsen, på 80-tallet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det dukka visst også opp noen signøyere, under ei motorveibru, eller noe, like ved CC Brakerøya der.

Mens jeg jobba der da.

De stjal visst fælt, mener jeg at han Harald, fra Lier vel, sa.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Henrik visste meg en gang det.

Inne på garderoben, på CC Storkjøp der.

At han hadde en sex-kontrakt, med dama si.

Dama måtte gi han sex da, så og så ofte da.

Og på den og den måten da.

(Noe sånt var det vel).

Dette var en kontrakt skrevet på skrivemaskin da.

Og som jeg ikke har sett noe lignende av.

Hverken før eller seinere vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På bursdagen min, 25. juli 1989.

Så hadde jeg vel fått litt nok, av Pia, Cecilie, (og bestemor Ågot), igjen vel.

Jeg gikk ned på stranda, nedenfor Ågot der.

Og lå i sola en del og sånn vel.

Jeg gikk også etterhvert bort til Krok der.

(Noe jeg ikke pleide å gjøre.

Kanskje det var fordi at det var bursdagen min.

Og jeg tenkte det, at jeg måtte gjøre noe spesielt).

Noen tenåringsjenter, fra Oslo vel, hoppa i vannet, fra en brygge, (eller noe), på Krok da.

Akkurat da jeg dukka opp der.

Jeg tok også tok meg en dukkert da, like ved der de jentene bada.

(Mora til ei av dem var der også, mener jeg å huske.

Og nesten heiv dem uti vel.

Noe sånt).

For det var så langgrunt, på den stranda, nedafor Ågot der.

Så man måtte gå utover i flere hundre meter da, for å få bada.

Og det hadde jeg nok ikke gjort da.

Jeg hadde nok bare liggi i sola, eller slappa av ihvertfall da.

Etter at jeg hadde bada, så gikk jeg litt utover, på en vei, som gikk ut på Krok der da.

En grusvei vel.

To av de ‘bade-jentene’, de satt oppi fjellet der cirka.

Jeg spurte dem vel, om de hadde fyr vel.

Og de sa at jeg kunne få fyr da.

(Noe sånt).

Så satt jeg der, og chatta litt med dem da.

I en halvtime kanskje.

Noe sånt.

Ei ung og smekker brunette, fra Oslo.

Hu hadde skadet beinet sitt.

Eller noe.

Så hu satt liksom å skræva der da, i bikinitrusa si.

Noe hu unnskyldte seg for da.

Jeg sa det ikke gjorde noe.

Hu sa også det, at hu hadde vært på konsert, i Italia.

(Jeg nevnte kanskje at jeg hadde vært på the Cure-konsert, noen måneder tidligere).

Og der hadde folka skikkelig klådd på henne, sa hu, mens hu hadde gått fram og tilbake da, på en konsert der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så gikk jeg tilbake til Ågot.

Jeg hadde ikke vært hjemme på hele dagen cirka.

Jeg var vant til å bo alene, så jeg ville ha litt tid, for meg selv da.

I stua til Ågot, så satt hele Svelvik-avdelingen, av Lyche/Depeche-gjengen da.

Det var Pia, Cecilie og Pia sine kommunist-venninner da, fra Svelvik.

Det var de som hadde hatt den festen, (som jeg har skrevet om tidligere), hvor de spilte Laibach/Across the Universe, på.

Mens hu Heidi, (fra Lyche-gjengen og Drammen vel), ble knulla sånn at hu stønna sånn at det hørtes i hele leiligheten da.

Mens en blond gutt vel, fra Drammen satt der mens han kjælte med en kniv da.

Mot armene sine, osv.

(Noe sånt.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel da).

Alle disse jentene var jo drit sure da.

Og Ågot og vel.

De skulle vel ha noe overraskelsesselskap for meg, eller noe.

Også visste de ikke hvor jeg hadde vært da.

Men dette var jo Pia sine venner.

Jeg var jo egentlig ikke i den kommunist/Lyche/Depeche-gjengen.

Så jeg syntes bare at dette var morsomt da.

(At de kommunist-venninnene osv., til Pia, fra Svelvik, ble så sure på meg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg fortalte vel ikke søstera mi og Cecilie og dem det.

At jeg hadde prata med noen Oslo-jenter da, nede på Krok der.

Det tror jeg ikke at jeg prata noe med dem om.

For dem var rimelig sure da.

Sånn som jeg husker det.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Etter at jeg flytta til Oslo.

Så bodde jeg de første to ukene, i Haldis sin leilighet, ved Kiellands plass, (i Uelands gate der).

Jeg hørte på radioen, (på nærradiostasjonen Radio 1 vel antagelig), at det var noe slags jubileum, eller noe, på Oslo City.

Noe sånt.

Så jeg dro ned dit.

Og gikk opp i tredje etasje der.

For å se på noe musikk-show der da, eller noe.

Og hvem dukket opp der?

Jo.

Guro, (fra Skjetten og EF Språkreiser-turen, til Brighton, sommeren 1988).

(Hu som min tremenning, Øystein Andersen, hadde sagt om, at var stygg.

Eller han sa, (om meg), da hu Guro flørta litt med meg vel.

I andre etasje på McDonalds der, ved Churchill Square, i Brighton.

At, ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvem hang Guro sammen med der?

Jo, hu Oslo-jenta, som jeg hadde møtt på Krok, på bursdagen min.

Hu smekre/ganske hotte brunetta.

Som hadde sitti og skrævi, i bikinitrusa der da, oppe på en sånn ‘hemmelig’ røykeplass da, som hu og noen venninner av henne hadde vel, oppi en slags fjellside der da, på Krok da.

Hu som hadde blitt så fælt klådd på da, på en konsert sa hu, nede i Italia da.

Hu dama, hang sammen med Guro da.

(Uten at jeg visste det, at de to kjente hverandre, fra før).

Jeg hadde jo sagt til de to Hammerfest-jentene, som jeg syntes at var litt vel rølpete og litt vel mye, på ‘fjortiss-fylla’, i Brighton.

At jeg var homo.

Bare for å få en unnskyldning, til å gå fra dem.

Siden Øystein og dem venta på meg.

Øystein mente først at jeg burde gå bort til dem, der de satt, på en gangbru, over Old Shoreham Road vel, (mens dem var på fjortiss-fylla da).

(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel da.

Uten at jeg skjønte hvorfor Øystein sa det.

Men men).

Så jeg chatta med Guro da.

Og sa hei til hu fra Krok og vel, (vil jeg tippe på ihvertfall).

Jeg husker ikke om hu kjente meg igjen, eller ikke.

Men Guro kjente meg igjen, ihvertfall.

Så sånn var det.

Jeg spurte Guro om hu kunne anbefale noen diskoteker, i Oslo.

(Jeg hadde jo festa mye i Oslo, sammen med Magne Winnem og også i russetida.

Og vært på alle diskotekene i Oslo omtrent).

Men hu sa, ‘vi har jo Metro da’, hu Guro da.

(Noe sånt).

Og Metro, det var et homse-diskotek, mente jeg, at jeg hadde hørt.

Så da bare tuppa jeg til henne da, (jeg hadde vel på meg joggesko sikkert).

Siden hu var så uhøflig da.

(Jeg ville ikke ha rykte på meg for å være homo, i Oslo liksom.

Det var tøft nok, (syntes jeg), da det her foregikk, i Brighton liksom, året før da.

For det ble en sånn anspent stemning der, på det språkkurset, syntes jeg, etter at jeg hadde sagt at jeg var homo, til de her to jentene, fra Hammerfest, som var på fjortis-fylla da, bare for å få en unnskyldning, til å gå fra dem.

Siden det ikke gikk an å prate med dem omtrent da.

Når dem satt oppå den her gangbrua da.

Siden dem var så fulle og rølpete da.

Så sånn var det).

Jeg flytta ikke til Oslo, for at sånne frekke jenter skulle kødde med meg der liksom.

Nei, det fant jeg meg ikke i.

Så sånn var det.

Og så stakk bare de jentene da.

Og etter det, så har jeg ikke sett noe, til hverken hu Guro, eller hu som skræva så fælt, (i bare bikinitrusa), nede på Krok der, igjen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe snnet, rimelig rart, skjedde også rundt denne tida.

(Dette var kanskje i juli 1989 da.

Noe sånt).

Pia og Christell, dro meg med, for å ligge i sola, på stranda, mellom Sand og Bergeråsen der.

(En strand, hvor folk nesten aldri solte seg.

Det er vel ganske langgrunt der.

Og den stranda blir en god del brukt av folk, som går mellom Bergeråsen og Sand.

(For eksempel, så var det sånn.

At den sommeren, som vi plukka jordbær, for familien Sand.

Carl Fredrik Fallan, Ulf Havmo og meg.

Et par-tre år, tidligere på 80-tallet.

Så gikk vi langs akkurat den stranda der da, (hvor Christell og Pia plutselig ville sole seg), hver morgen da, når vi skulle plukke jordbær.

Bare noe jeg tenkte på).

Så derfor er det sjelden at folk ligger der, for å sole seg.

For å si det sånn.

Da ligger dem heller på Ulvika, eller på Sandvika, eller på svabergene i retning Ulvika, (fra der Pia og Christell ville ligge), eller på/ved flytebrygga lenger mot moloen på Sand der).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Christell lå der i bikini, husker jeg.

Og Pia lå der i badedrakt eller bikini vel.

(Det husker jeg ikke helt, hva Pia lå i av badetøy akkurat.

Jeg så nok ikke så nøye på søstera mi, tror jeg.

Men men).

Så dukket plutselig Espen Melheim, Annika Horten og Anne Uglum opp der.

Så dette ble bare rarere og rarere.

De skulle windsurfe der.

Espen Melheim hadde surfebrett.

Og skulle lære Anne og Annika å surfe.

Anne og Annika gikk der i bare bikinitrusa.

De var toppløse.

Og hadde vel gått toppløse ihvertfall fra parkeringsplassen ovenfor Teskjekjærringa der, vil jeg nok tippe på.

(Om ikke gjennom Havnehagen da.

Selv om dem vel antagelig ikke ville ha turt det).

Anne og Annika var jo to veldig smekre, pene og vakre tenåringsjenter da.

De gikk i klassen til Christell og Pia, på grunnskolen.

Jeg var jo kamerat, med Espen Melheim.

Som hadde gått i klassen min tidligere.

Og det virka jo litt døvt, å bare ligge å sole meg, sammen med søstra og stesøstera mi.

Når Espen Melheim og Anne og Annika, skulle windsurfe, like ved der vi lå.

(Vanligvis var det lite som skjedde, på denne grunne stranda.

Som det ikke var så mye sand på heller.

Så dette var nok noe planlagt noe, hele greia, vil jeg nok tippe på).

Jeg gikk bort til Espen og dem.

Da de dukka opp der.

(Jeg kjente jo Annika fra før.

Hu hadde jo vært med Haldis til CC, sammen med meg og Christell, en gang.

Og Anne Uglum og Espen Melheim.

De hadde jeg jo festa sammen med, en nyttårsaften, et år eller to før det her vel.

Og jeg hadde jo da til og med vært inne i stua, hos Anne Uglum og dem da.

Siden jeg trodde at festen skulle fortsatte der.

Etter at Espen Melheim hadde klenga på henne.

I oppkjørselen til Espen Melheim og dem da).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

De her tre folka.

De hadde med en våtdrakt.

Som Anne, Annika og meg, bytta på, å låne.

Jeg gjorde det vel best vel, (syntes jeg), når det gjaldt windsurfinga.

Espen Melheim stod bare og så på.

Hverken Anne Uglum, Annika Horten eller meg, hadde prøvd windsurfing før.

Men jeg syntes ikke bare at jeg kunne ligge der, sammen med søstera mi og stesøstera mi da.

Når Espen Melheim dukka opp der da.

Så sånn var det.

Både Annika og Anne var lyshårede skjønnheter da.

Annika hadde litt større pupper vel, (enn Anne Uglum da).

Nesten like store som Christell sine vel.

(Som jeg jo hadde sett, noen uker før, på Marienlystbadet, (var det vel).

Da hu gikk rundt toppløs der, mener jeg).

Men Anne var kanskje litt mer smekker enn Annika da.

(Det er mulig).

Så de var cirka like sexy-e, de her to jentene, vil jeg si.

Og hvis man tar med Christell, så var det jo tre skikkelig sexy og hotte 16 år gamle jenter, det her, vil jeg si.

Dette var vel de tre mest sexy og hotte damene på hele Bergeråsen, på den her tida, vil jeg vel tippe på.

Så det var kanskje litt rart, at alle de tre skulle befinne seg toppløse eller i bikini da.

Rundt Espen Melheim og meg der.

For Espen Melheim var en stille kar på skolen da.

Som nesten aldri prata noen med noen av jentene i klassen, (sånn som jeg kan huske det, ihvertfall).

Og jeg selv, jeg hadde jo vært mobbeoffer, på ungdomsskolen.

Og hadde jo bodd alene, fra jeg var ni år, osv.

Så at Melheim og jeg, plutselig skulle ha selskap av alle disse utrolig fine tenårinsjentene, (det vil si Anne, Annika og Christell da), på stranda, på Sand der da.

Det syntes jeg at nesten var for utrolig til å være sant.

Noe sånt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Vi prøvde windsurfing, sånn cirka tre ganger hver vel.

Og Anne, Annika og jeg.

Vi bytta på, å ha på oss den våtdrakten, til Espen Melheim da.

Så ble hu Anne Uglum litt rar, husker jeg.

Hu begynte å gå utover på en flytebrygge, (eller noe), der.

(Var det vel).

Og jeg lurte på om hu gråt, (eller noe), husker jeg.

Jeg fulgte etter henne, som for å spørre henne, om hva som var galt.

Men Annika sa at hu Anne Uglum var ok da.

Og så gikk Espen Melheim, Annika og Anne tilbake, bort fra stranda igjen.

Like fort som de hadde dukka opp cirka da.

Christell spurte meg om, ‘liker du dem?’.

(Hu mente vel Anne og Annika da).

‘Ja’, svarte jeg.

De var jo to pene og sexy tenåringsjenter, begge de to da.

De hadde begge pent lyst hår.

Og de var slanke og smekre.

Og de hadde jo pupper og sånn.

Og de var vel litt solbrune og kanskje.

Så de var jo veldig attraktive begge to, må jeg jo si.

De var cirka like attaktive som Christell var, syntes jeg.

Henne ble det jo sunget om, i konfirmasjonssangen hennes, at ‘hadde det vi kaller sex-appeal’.

Og det var vel mer enn et år før det her, tror jeg.

Og Christell var også lyshåret, (som Anne og Annika da).

Og var også slank og smekker.

Og hadde også pupper og sånn, som Anne og Annika.

Så de her tre tenåringsjentene, de kunne vel nesten ha vært som tre ‘sex-kittens’ da.

Kan man vel nesten si.

De var alle tre veldig hotte og sexy-e da, syntes jeg.

Det var kanskje litt rart, at alle disse tre ‘sex-kittens-ene’, hadde gått i samme klasse.

At tre så hotte, blonde damer, skulle ende opp, med å gå i den samme klassen liksom.

(Selv om de vel gikk i tre forskjellige klasser, på videregående, vil jeg ihvertfall tro, på den her tiden).

Det var kanskje litt spesielt,

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det skjedde også en del fler ting, på denne tiden, før jeg flytta til Oslo.

Det får jeg prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet.

Vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.

25. desember 2011
Guro het dama til han studiekameraten min Dag Anders Rougseth. Jeg besoekte dem, i Uelands gate, (i forbindelse med studier), men hu var aldri hjemme

26. oktober 2011
Da jeg flytta til Oslo, høsten 89, for å studere, så bodde jeg først et par uker, i en leilighet, som faren min og Haldis eide, i Uelands gate

PS.

Så jeg bodde der, siste halvdel av august 1989.

For da slapp jeg å leie hybel, for august-måned, tenkte jeg.

Da sparte jeg litt leieutgifter der.

For den leiligheten deres, i Uelands gate, stod tom uansett.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Magne Winnem, fra klassen i Drammen.

Og Cecilie Hyde.

De besøkte meg begge, mens jeg bodde i Uelands gate.

Jeg skulle få damebesøk da, (må man vel kalle det), av Cecilie Hyde da.

Og så dukka Magne Winnem opp, (ganske uventa vel), samme helga, og skulle lage Hatting rundstykker, med hvitost der.

Men men.

Så det ble ikke noe action ut av det damebesøket, for å si det sånn.

Men men.

Jeg ringte også min fars stedatter Christell, fra telefonkiosken, på Kiellands plass, like vel.

For å høre om hu hadde telefonnummeret, til Nina Monsen.

Men det hadde hu ikke.

Nina Monsen hadde nemlig flytta til Lillehammer.

Så det klaffa ikke helt med damer og sånn, (som jeg hadde håpa), da jeg flytta til Oslo.

(Det var ikke så lett som jeg hadde håpa på liksom).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

21. april 2011
Jeg sendte en Facebook-melding til niesa til Nina Monsen

?

Tilbake til MeldingerMarker som ulestRapporter søppelpostSlett

Mellom Deg og Christine Monsen

Christine Monsen 11. desember kl. 18:55 Rapporter

Du hvem er du? Fikk igår blogg adr din av en venn på jobben,du skriver mye rare ting om min tant må jeg si. spør sønnen hennes om mye rart har jeg lest. hva vil du med dette? vil virkelig vite det? Svar meg er du grei, vis ikke blir ikke jeg grei!!!!!. du blogger om litt for mye private ting om Nina du ikke har noe med! jeg vil ha svar omg,om hvorfor du vil vite så mye? hilsen jævla forbann niese av Nina Monsen

Erik Ribsskog 11. desember kl. 21:57

Hei,

jeg kjente henne før deg ihvertfall.

Så jeg skriver om det som har skjedd meg, og navna må jeg jo ha med.

Hvis du har hørt den sangen.

Jeg synes ikke det som skjedde med tanta di var riktig, hu bodde nede hos Haldis Humblen, og ikke hos mora eller onkelen sin.

Onkelen hennes hadde visst tilbudt henne penger for å suge tissefanten hans, sa Christell Humblen, hvis du veit hvem hu er, da hu var sånn 8-9 år, husker jeg.

Jeg sa fra til faren min og Haldis, men jeg veit ikke hva de gjorde med det.

Grunnen til at jeg skriver om henne, er blant annet fordi at hu var den første jeg hadde sex med, høsten 1988.

Vi gikk og så Roger Rabitt, på Eldorado, uka etter.

Og hu sendte julekort, med bilde av seg og bikkja, og med stjerner på, (noe som var litt barnslig vel), jula 1988.

For hu var ikke så barnslig egentlig, da jeg gikk i 9. klasse, og hu gikk i 7. klasse, på Romsås, og hadde med ei venninne fra Oslo, så var hu på rommet mitt, med vannsenga, (egentlig fattern's), og da tok hu meg på pikken.

Men jeg rygga og liksom bøyde meg, for jeg likte ikke at hu kødda.

Og da tok a rundt balla og, så hu trodde jeg hadde den kjempesvære pikken, noe hu sa til venninna.

Men jeg var seint i puberteten, så det var balle og ikke pikken hu tok rundt, for å si det sånn.

Så da vi hadde sex, så sa hu at 'jeg har kjent større faktisk', om pikken min.

Men det dreit jeg i.

Hu sa også at hu hadde blitt mye voldtatt, men hu sa ikke av hvem.

Dette var når jeg hadde planlegningsdag, det året jeg var russ.

Men jeg skjønte det sånn at vi skværa opp.

Hu ville låne badet, etter at vi var ferdige etter å ha holdt på i noen timer, og fikk tre sigaretter, før hu fullførte turen med bikkja.

Og jeg tok henne også med ut på byen, uka etter eller uka etter der, på kino i Oslo.

Men så flytta søstera mi, Pia Ribsskog, inn hos meg, og hadde med ei venninne, Cecilie Hyde, og hadde masse fester og sånn der.

Og jeg hadde jo lyst til å ha sex med fler enn bare en liksom, før jeg slo meg til ro, så derfor var jeg ikke så hypp på Nina Monsen, etter det.

Jeg har også jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken forresten, fra høsten 2000 til våren 2001, siden Nina Monsen, (og kanskje du), var fra Groruddalen.

Men du er kanskje bedre i senga, hu brukte tenna litt mye når hu sugde hu tanta di Nina Monsen, syntes jeg.

Og ei gang når bilen min ikke virka, så spurte noen russejenter fra Kalbakken, på t-banestasjonen, om de skulle suge pikken min, mens vi venta på t-banen inn til Sentrum, etter jobben.

Men da bare ignorerte jeg dem, for det hadde vel blitt skandale i bydelen vel, tenker jeg, hvis butikksjefen ble sugd av russe-hora på t-banestasjonen i bygda, etter jobb?

Hva vet jeg.

Men takk for Facebook-melding uansett!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Sorry at dette her ble litt tull, men det er lørdag kveld tross alt, som du skriver på.

Sorry igjen!

Erik Ribsskog 11. desember kl. 23:48

Hu russehora tok også sånne splitt-saksespark.

Etter at hu kom bort til leskuret, hvor jeg satt med 5-6 andre russedamer.

(Blant annet ei lyshåra ei, som hadde dårlig selvtillit, husker jeg, og ikke syntes hu var pen, enda hu var minst like pen som alle de andre.

Men men).

Etter at jeg ikke ble med a bort for å få sugd kuken.

Det var ei ganske sprek, mørkhåra russehore det her.

Men men.

Det er vel sånn dem gjør det i Oslo, at den og den russejenta er hore, og russeprinsessa bestemmer hvem dem skal ligge med og sånn.

Er det ikke sånn da?

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog 12. desember kl. 00:15

Nina Monsen sa forresten også, da jeg klagde på at hu brukte tenna for mye, da hu sugde.

Så hu at hu hadde sugd mange gutter sånn før, og ingen av dem hadde klagd.

Så hu var ikke akkurat noe jomfru, når det her skjedde.

Men hu hadde jo ikke noe mor som var der for henne vel under oppveksten, ettersom hu bodde nede hos Haldis.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog 12. desember kl. 00:34

For vi hadde klint og tulla mye, jeg og Nina Monsen, opp gjennom oppveksten.

Allerede da jeg gikk i 3. klasse og hu og Christell Humblen gikk i 1. klasse vel, så satt vi oppe i Hellinga, hvor jeg bodde aleine.

Så satt Nina og Christell på hver sin side av meg, mens jeg spilte blokkfløyte, (som dem ikke hadde lært enda), og kyssa med dem innmellom spillinga.

Mest med Nina Monsen, for Christell var litt mindre avslappa, syntes jeg.

Men men.

Og jeg og Nina Monsen klinte også en gang i Leirfaret, husker jeg, hvor vi mobba hverandre for at begge hadde sånn kløft i haka.

Og en gang, mens Christell stirra på oss, mens Nina klagde på at jeg hadde tørre lepper, så hu ville visst ikke kline den gangen, i Leirfaret.

Men vi var nesten litt som kjærester, noen ganger, jeg og Nina Monsen.

Så vi kjente hverandre ganske bra, så jeg derfor klagde jeg ikke på noen, over at hu tok meg på balla, (selv om hu trodde det var pikken), siden det var henne.

Men da, (høsteferien hennes i 7. klasse vel), så var hu og venninna fra Oslo, så ville, husker jeg.

Så de var nesten umulige.

Bergeråsen-jentene var mye roligere.

Derfor sa jeg ikke noe til hu Nina, at det ikke var pikken, men balla hu tok på, for dem var så ville.

Og jeg syntes egentlig ikke det passa seg, at hu tok meg på pikken/balla på den måten.

Jeg var litt sjokka over hvor ville de Oslo-jentene var egentlig.

De fra Bergeråsen gjorde aldri sånn, (untatt Gry Stenberg, som tok meg på pikken, en gang nede hos Haldis, noen år før det her, men da tok jeg igjen, og tok hu og Christell på fitta).

Men men.

Så vi kunne prate om suging og voldtekt og det som var.

Selv om jeg var jomfru, og var mest opptatt av å få gjennomført sex-debutten.

Så jeg kødda med henne, og sa at jeg hadde knulla med 3-4 damer fra Sande, da hu begynte å steile, mens jeg fingra henne, og spurte om det var fitta vel.

Men hu var jo sånn køddete mot meg og så, og tok meg på pikken/balla og, tre år tidligere.

Så vi var vel omtrent like gode, vil jeg si.

Men vi kjente hverandre altså ganske bra fra før.

'Jeg fikk desert ihvertfall', sa Nina, etter at vi hadde sett ferdig Roger Rabit, på Eldorado, en eller to uker seinere.

Og vi hadde bare sex en gang, for hu bodde jo i Oslo, og jeg på Berger.

Og da jeg flytta inn til Oslo, et halvt år seinere, så hadde Nina Monsen flytta til Lillehammer, sa Christell, da jeg ringte henne for å få telefonnummeret til Nina Monsen, da jeg bodde noen uker i Haldis sin leilighet i Uelandsgate, ovenfor Statoil Kiellands Plass, så ringte jeg Christell, fra telefonkiosken på Kiellands Plass, og spurte om det her.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Hvorfor dro Nina til Lillehammer forresten, vet du det?

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog 12. desember kl. 02:02

Og det som var litt morsomt.

Det var at i den senga, som jeg og Nina Monsen hadde sex i.

(Da jeg fingra henne, så satt vi i en sofastol, foran TV-en.

Hu spilte Sandra – Everlasting Love, kjempemange ganger, mens vi drakk øl og jeg fingra henne og sikkert tok hu litt på puppa før det, mens hu satt på fanget mitt).

Og mens hu sugde meg, og jeg klagde på at hu brukte tenna for mye, så jeg på gulvet i spisestua, (hvor det ikke stod noe spisebord), hu knipsa på bikkja, eller noe sånn, en ung schaferhvalp.

Det lurer jeg på enda hva var om, for jeg var tidvis i ekstase da, så jeg skjønte ikke alt som skjedde.

Også ville hu ikke bli med videre inn på det store soverommet, for hu likte ikke vannseng.

Så ga jeg meg, så lå jeg oppå henne, og knulla henne, på det gamle soverommet mitt.

(Faren min bodde nede hos Haldis, så jeg hadde to soverom).

Og så fikk jeg overtalt henne, til at jeg fikk prøve å ta henne bakfra også, i den lille senga mi da.

Og så misjonær igjen, var det vel, som hu likte best da.

Men så sovna hu.

Og jeg hadde av en eller annen grunn vært så kåt, noen dager før.

Så jeg hadde runka mye, (jeg bodde aleine, fra jeg var ni år, og begynte å runke når jeg var 11-12 kanskje).

Så jeg hadde noen sår på pikken, ved forhuden, for jeg hadde runka for mye.

Så det var kanskje derfor det gjorde litt vondt, noen ganger, når hu sugde meg.

Men da var jeg ikke så kåt, og jeg hadde drikki, så jeg kom ikke når jeg knulla henne.

Og pikken ble slapp.

Men jeg var tent da.

Og siden hu hadde sugd pikken min så mye, mens jeg lå på ryggen, på vegg til vegg teppet, i stua.

Så putta jeg pikken min i kjeften hennes, mens hu lot som hu sov, eller noe.

Mens jeg pulte a mens hu lå på ryggen.

Og da, så slukte hu plutselig inn pikken, uten å bruke tenna.

Hu slurpa'n skikkelig inn.

Og det var så digg, så jeg besvimte, og mista balansen, og tippa nedover mot gulvet.

Så klappa hu tenna sammen, og da våkna jeg og fikk tatt meg for.

Jeg lurer på om hu kødda med fitta, og gjorde den slapp, og lot som om hu sov.

Noe sånt.

Så lånte hu badet, og var der en stund, men hu fortalte ikke hva hu gjorde.

Jeg var litt utafor etter tullinga hennes.

Så hu var nok ganske erfaren da, som 17-åring, vil jeg si.

Hu hadde nok tøysa fælt før under sex og, vil jeg tippe på.

Og hu var ikke sur fordi jeg stappa pikken i kjeften på a.

For hu blei med på kino, og sendte julekort, etter det igjen.

Så vi får si at vi var sammen da, de siste par månedene av 1988, vil jeg si.

Før søstera mi flytta opp til meg, da måtte jeg liksom passe på leiligheten og sånn, og det ble litt slitsomt å dra til Oslo.

Men men.

Men det morsomme var, at søstera mi og Cecilie Hyde, de lå vel og sov da, i den samme senga, som jeg og Nina Monsen hadde hatt sex i.

Og jeg tror ikke de bytta laken heller.

Så det var ikke sånn at jeg sa det til dem, at jeg hadde knulla Nina Monsen i den senga som søstera mi fikk, da hu og Cecilie Hyde fikk, da dem flytta inn til meg.

Så det var kanskje en litt sånn artig anekdote.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog 12. desember kl. 02:36

Og en som ble kalt Bergen aka. Arve, fra Bergeråsen, som søstera mi slapp inn i leiligheten i Leirfaret, påsken 1989.

Han sov også i den senga.

Og jeg tror ikke at noen hadde bytta laken på den.

Så det var den grisesenga, for han leste også pornoblad der, husker jeg, (enten faren min sitt eller mitt), som betingelse for å flytte ut, for han var veldig vanskelig å få ut av leiligheten igjen, merka jeg.

Og Pia flytta da bare ned til Haldis igjen, og overlot til meg, å få han Bergen ut.

Som vel bare ble invitert inn en kveld, men ble der i 2-3 dager.

Men men, så da måtte jeg være bestemt da, og sa at dagen etter, så måtte han flytte igjen.

Han var vel hjemløs og forfulgt av en som het Rune Olausen, på Berger.

Men, jeg visste ikke hva det var om, og jeg tenkte at faren min ble sur, hvis han fant ut at Bergen, som ikke var i slekta hans, bodde der.

Men jeg lot han bo der en par-tre dager, ihverfall.

Men men.

Men Pia bare stakk fra problemene.

Og når Bergen forsvant, så flytta hu opp til Leirfaret igjen.

Så hvorfor Pia flytta til Leirfaret, det veit jeg ikke.

Men hu hadde visst hatt en abort i Havnehagen, hos Haldis, fortalte Christell en gang.

Men det var vel et eller to år før.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

11. desember 2010

Stikkord: Uelands gate i Oslo

?