Erik Ribsskog
| Studentleilighet Kringsjå |
| Erik Ribsskog |
Mon, Aug 25, 2014 at 3:54 AM | |
|
To: postmottak@uio.no
|
||
|
||
>//
function Print(){document.body.offsetHeight;window.print()};
// ]]>
|
function Print(){document.body.offsetHeight;window.print()};

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Re: Karakterutskrift
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, May 1, 2013 at 6:10 PM
To:
studentinfo@admin.uio.no
Hei,
Er det derfor dere ikke vil sende ‘transcript’, som det heter i England?
Jussbuss har også tullet.
Med hilsen
SERI/AFIN – kontaktperson Heidi Beate Bentzen
Emneord: Personvern, sikkerhet
Publisert 25. apr. 2013 23:05 – Sist endret 25. apr. 2013 23:05
Hei
En Karakterutskrift inneholder alle emner som er bestått ved UiO.
Du må ha bestått minst én eksamen ved UiO før det kan utstedes en
karakterutskrift.
Vennlig hilsen
Knutepunktet-Studentinfo
Studieavdelingen
Universitetet i Oslo
headers
text/plain 394b
jeg tok en ex-phil-eksamen, hos UIO, på Blindern,
vårsemesteret, i 1991.
Jeg mener at jeg aldri har fått noe karakterutskrift.
(Selv om jeg vel strøyk, så lurer jeg på hva det står på
karakterutskriften
min da).
Kan jeg være så snill å få tilsendt karakterutskrift som
skannet vedlegg i
en e-post, for eksempel?
På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
Det var ikke bare Janniche Fjellhaug aka. Cilla, som var på #blablabla-besøk hos meg, rundt årtusenskiftet.
Neida, Thorstein Bjørnstad aka. Tosh, fra Trondheim, dro også innom meg, en lørdag, som han var i Oslo.
Jeg husker at vi satt rundt det stuebordet mitt, som jeg hadde fått, av foreldra til Elin Winnem, da jeg flytta, til St. Hanshaugen.
(Et bord som Magne Winnem hadde levert for dem, en av de første ukene, etter at jeg hadde flytta, vel).
Og jeg husker at jeg hadde et trådøst tastatur, (og også en trådløs mus), på den her tida.
(Som jeg hadde kjøpt på Spaceworld, ovenfor Tanum bokhandel, i Karl Johan, vel).
Og jeg husker at Tosh og jeg, vi sendte det trådløse tastaturet mitt, fram og tilbake, over stuebordet, (mens vi chatta, på irc, må det vel ha vært).
(Det var selvfølgelig jeg, som satt i senga mi.
Oppå det sengeteppet, som jeg hadde fått av mora mi, (regner jeg med).
Og Tosh satt vel i en sånn plast-hagestol, som jeg hadde hatt med, fra Ungbo, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Siden fetteren min Ove, hadde ødelagt sofaen min da, (som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet, blant annet)).
Jeg husker at jeg syntes det, at Tosh så litt stygt på meg, når jeg skreiv, på det trådløse tastaturet mitt.
Jeg husker at jeg trodde det, at Tosh syntes at jeg skreiv for treigt.
Og at han ikke likte det, (at jeg ikke skreiv like raskt som han da), og derfor så stygt på meg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde drukket noen øl, vel.
(Og muligens spist noe pizza, eller noe sånt).
Så dro vi ned på So What, husker jeg.
(Vi gikk vel bare dit, tror jeg.
Siden det bare var cirka ti minutter å gå, (ned Ullesvålsveien, som ble til Akersgata, og så forbi Regjeringskvartalet, og så til vestre inn i Grensen, og så til venstre igjen, (etter bare noen få titalls meter), inn i det portrommet, (der hvor jeg møtte hu Inga Marte Thorkildsen en gang, (hvis det var henne))), fra der jeg bodde).
Der drakk vi øl og så litt på damene, vel.
(Uten at vi prata noe særlig, da).
Men jeg husker at Tosh rocka skikkelig ute på dansegulvet, på en litt særegen og urytmisk måte, (må man vel si).
(Selv om jeg ikke er noen danseekspert, akkurat).
So What var et sted, som jeg pleide å dra, for å høre på kul musikk, og drikke ganske billig øl, (uten å måtte betale innganspenger).
Men det var ikke sånn at det var så lett å bli kjent med folk, (altså damer der), må jeg vel si.
(Selv om jeg jo hadde hatt flaks, den første gangen, som jeg gikk ut på byen, i Oslo, (etter at jeg flytta til St. Hanshaugen).
For da fikk jeg jo med meg ei So What-dame hjem.
Og vi pulte jo omtrent hele natta, mens jeg hørte på at piercingen i tunga hennes, klirra mot tennene hennes, (husker jeg).
(Som jeg vel har skrevet om, i et tidliger kapittel).
Men det er mulig at hu So What-dama, har prata dritt om meg, til de andre folka, på So What.
Hva vet jeg).
Så det endte med, at Tosh og jeg, ikke traff noen damer, på So What.
Men vi gikk like aleine hjem, (til meg), som vi hadde gått, ut på byen.
Og Tosh sov vel over, på en madrass, (den fra Ungbo-sofaen antagelig), på gulvet vel, (i Rimi-leiligheten min), hvis jeg husker det riktig.
(Noe sånt).
Før han dro hjem til Trondheim, (eller noe sånt), dagen etter, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Linda Therese Wold aka. Zera hu ‘babla’ en gang om, til meg, (på irc), at hu skulle møte en kar, på min alder.
Og det er mulig at hu så foreslo, å møte meg, istedet.
Men det ble ikke noe av, ihvertfall.
Jeg hadde lyst til å ha en fest, for alle oss fem, faste #blablabla-folka.
(Nemlig Glenn Hesler aka. Kazuya, Janniche Fjellhaug aka. Cilla, Thorstein Bjørnstad aka. Tosh og Linda Therese Wold aka. Zera).
Men det klarte jeg aldri å få til, da.
Så den festen, hvor Cilla og Kazuya satt og røyka hasj, hjemme hos meg, natt til påskeaften, i 1999.
Det var det nærmeste vi kom, en ordentlig #blablabla-fest, da.
Men jeg mener å huske det, at Zera sendte et bilde av seg selv, til Tosh og meg.
(Eller om hu sendte det til Tosh, som så sendte det til meg).
Og at Zera var en veldig pen, lyshåret jente da, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Og Zera, (som var fra Halden, forresten), hu begynte jeg å chatte med, på Dagbladet-chat, etter at jeg kom hjem, fra Ayia Napa, (sommeren 1998), mener jeg å huske.
Og hu ble så overkjørt, mens hu kjørte på moped, (sa hu ihvertfall).
Og hu måtte så ligge lenge på sykehus, fordi hu brakk flere armer og bein, (og muligens enda mer), da.
(Hu måtte ihvertfall ta mange operasjoner og sy mange sting, husker jeg).
Og fra den tida, da hu var på sykehuset.
Så husker jeg det, at jeg savna henne litt, på chatten, da.
(For hu ble plutselig borte, fra chatten liksom, da).
Selv om hu vel var 10-11 år yngre, enn meg, da.
Altså hu var vel 17 år, sommeren 1998, (hvis jeg husker det riktig).
Og jeg fylte 28 år, den sommeren, da.
Men det må ha vært dødt, på #blablabla, den sommeren, (tror jeg).
Siden jeg chatta så mye på Dagbladet-chat, mener jeg.
Så det var kanskje i tiden etter sommerferien, i 1998, at #blablabla tok av litt, liksom.
(Nemlig på den samme tiden, som jeg begynte som butikksjef cirka, forresten).
For jeg tror ikke at jeg chattet noe, med hu Zera, før sommeren 1998.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så vi #blablabla-folka.
Vi ble vel ikke en ‘irc-gjeng’ liksom, før utpå høsten 1998, vel.
(Noe sånt).
Jeg kunne vel kanskje også tatt med David Hjort aka. kong_anus, blant de faste #blablabla-folka.
Men David Hjort, han var vel mest på irc, når han var på besøk hos meg, (sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).
Så jeg tror ikke jeg kan si det, at David Hjort, var en fast #blablabla-er, liksom.
Men de fleste andre, på #blablabla, visste vel hvem han var, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Zera, hu hadde en barndomskjæreste, i Halden, som hu flytta til etterhvert, (var det vel).
(Noe sånt).
Og de hadde visst et litt komplisert forhold.
Men de fant tilbake til hverandre etterhvert da, (var det vel).
Og hu Zera hadde visst fortalt om meg, til han barndomskjæresten sin, da.
(Mener jeg at hu sa en gang, ihvertfall).
Siden vi hadde chattet så mye, på nettet, da.
Og jeg sendte også hu Zera, et par kontantkort, i posten.
Da jeg fikk de drøye hundre tusen kronene, etter at mora mi døde.
(Siden mora mi hadde hatt en slags livsforsikring).
Og vi i #blablabla-gjengen, vi pleide også å sende CD-er til hverandre, med musikk som vi hadde lastet ned fra nettet, osv.
(For det her var før ‘bredbånd-tida’ liksom tok av for fullt, da.
Så det tok ofte lang tid, å sende filer, over nettet, da).
Og jeg hadde ikke scanner, på den her tida.
Så jeg sendte et par passbilder, (i posten), til hu Zera, (husker jeg).
For hu bodde hos faren sin, og de hadde scanner da, (i 1999, eller noe sånt, må vel det her ha vært).
Og hu Zera klagde på meg, siden jeg hadde sett lik ut, på begge disse bildene da, (mente hu).
Så det var ikke noe vits egentlig, at jeg sendte bilde, to ganger da, mente hu.
(Noe sånt).
Men jeg var ikke så vant til, å bli tatt bilde av da, (må jeg vel si).
(For det finnes vel ikke så mange bilder av meg, fra 80-tallet, (for eksempel), for å si det sånn.
Fra min ensomme oppvekst, på Bergeråsen, mener jeg).
Så jeg hadde kanskje litt komplekser, når det gjaldt hvordan jeg så ut på bilder, (og sånn), da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Zera, hu begynte vel å chatte med meg, fordi at hu syntes at det virka så kult, å dra på ferie, til Syden, (tror jeg).
(Noe sånt).
Og hu dro til Kos, (var det vel), for å jobbe, i flere måneder, (på hotell vel), enten sommeren 1999 eller sommeren år 2000.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Zera, hu hadde også en karakteristisk smiley, (husker jeg).
Nemlig ‘:]’.
(En smiley som jeg vel ikke har sett, at så mange andre har brukt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide ofte å chatte, (på #blablabla), etter at jeg kom hjem fra jobben, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og hvis det da hadde vært noen problemer, på jobben, så hendte det nok, at jeg begynte å chatte om disse, på #blablabla, da.
Og hu Zera, hu sa til meg det, en gang, (husker jeg), at jeg måtte være forsiktig, når det gjaldt disse assistent-damene, på jobben, (det vil si assistent Wenche Berntsen og låseansvarlig ‘Nordstrand-Hilde’).
For Zera mente at en av disse kanskje ville prøve å få meg sparket, for å selv få jobben min, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg tror at Zera mista litt interessen for meg, da jeg slutta som butikksjef, sommeren 2002.
For noe av det hu likte, ved meg, det var vel det, at jeg antagelig kunne skaffe henne butikkjobb, i Oslo, hvis hu trengte det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Zera syntes også synd på meg, (husker jeg).
Etter at jeg hadde hatt ONS, med både hu Malena fra Drammen, og hu pene svenske blondinna, (som fitta til lukta så vondt), i tiden etter at mora mi døde.
Siden jeg ikke fikk noe ‘kjøtt rundt pikken’, fra noen av disse to damene, da.
(Selv om begge disse to damene var veldig pene, da).
Jeg måtte nøye meg med å bli runka litt, av hu Malena fra Drammen, liksom.
Og da hu Zera så syntes synd på meg.
Så ga jeg opp litt selv også, husker jeg.
For jeg syntes egentlig ikke synd på meg selv.
(Siden disse to damene hadde vært så fine, da).
Men jeg var klar for å se framover, etter nye erobringer, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg skrev det kapittelet, om da Kaz og Cilla, røyka hasj hos meg, (for noen dager siden).
Så Google-et jeg også, hu Zera, da.
Og hu bor i Glimmerveien 61, (var det vel), i Halden.
Og en i ‘heimen’ der, hadde visst tatt selvmord, for noen år siden.
Men om dette var barndomskjæresten, til hu Zera.
Eller om det var broren til barndomskjæresten.
Det veit jeg ikke.
(Selv om det vel er mest sannsynlig, at det var broren.
Siden hu Zera fortsatt bor på den adressen, da).
Men han som tok selvmord, han het Magnus Hellkås Kolstad, (sjekka jeg, på bloggen min, nå).
Og broren, (han som vel da antagelig er barndomskjæresten), han heter Andreas Hellkås Kolstad, og jobber med produktutvikling, i Mills, (stod det på LinkedIn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu Cilla, hu hadde flytta fra Bergen, til Rykkinn, (Harald Eias hjembygd), så jeg, da jeg Google-et navnet hennes.
(Og hu hadde vel også fått en unge, vel).
Og jeg husker at Cilla, lånte noen Åpen Post-videokassetter, av meg, under ‘#blablabla-tida’.
Så hu er nok en av Norges største Harald Eia-fans, (vil jeg tippe på).
Noe sånt.
Cilla, hu ble forresten sammen med en av mine med-op-er, på #quiz-show, (en kar jeg ikke husker nicket til lenger).
(Ut på 2000-tallet en gang, må det vel ha vært).
Og hu Cilla, hu skrøyt så på #blablabla, (må det vel ha vært).
Om at han #quiz-show op-en, (som var fra Nord-Vestlandet, (eller noe sånt), vel), hadde tatt henne bakfra, og at han hadde sprutet en lang og helt rett strek, med sperm, utover ryggen hennes, da.
(Husker jeg at hu fortalte om, til Tosh og meg, (var det vel), på #blablabla, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Cilla, hu hadde også en venninne, som kalte seg Fluxie, (på irc), husker jeg.
Og hu Fluxie, hu gikk et år på folkehøyskole, (var det vel), i Hønefoss, (husker jeg).
(Og hu hadde også hatt sex med en kar, hjemme hos hu Cilla, husker jeg.
For det fortalte hu Cilla om, mens jeg chatta, med henne, (på #blablabla, må det vel ha vært)).
Og da ville hu Fluxie, at jeg skulle besøke henne der, da.
Men jeg hadde jo aldri møtt hu Fluxie før.
(Og jeg hadde vel aldri sett bilde av henne engang, vel).
Så det ble ikke noe av, (husker jeg), at jeg dro for å besøkte henne, i Hønefoss, da.
For jeg syntes vel det, at Hønefoss, var et litt usentralt sted, å dra til, liksom.
Det var hvis jeg skulle opp i Hallingdalen, på butikksjef-seminar osv., at jeg kjørte i retning av Hønefoss, (tenkte vel jeg).
Og jeg var også veldig opptatt, med butikksjef-jobbing, på den her tida, da.
Så det ble ikke noe av, at jeg dro til Hønefoss, for å møte hu Fluxie, da.
Og det var ikke fordi at jeg hadde noe imot, hu Fluxie, liksom.
Men tiden strakk liksom aldri til da, (i løpet av dette travle året), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg chatta også en del, med ei fra Sørlandet vel, som kalte seg Trec, (på den her tida).
Hu begynte jeg å chatte med, på #sol.20ognoe, på undernet, (må det vel ha vært).
Og jeg fikk vel liksom visst fram hu Trec litt, på #blablabla og, (på ef-net), hvis jeg ikke husker helt feil.
(Noe jeg også gjorde med hu Tornerosa, (som jeg også først møtte, på #sol.20ognoe), vel.
Som var ei brunette, fra Ålesund.
Som jeg hadde en date med, på utestedet Snorre, en gang.
Da hu hadde på seg et par sølvfargede sko, (og hu hadde vel også med noen venninner hu klagde litt på vel), husker jeg).
Trec ville møte meg, på Oslo S. en gang, (husker jeg).
Før hu skulle videre, til en annen by.
Men det hørtes litt for stressende ut, for meg, husker jeg.
(Kanskje jeg ikke orka, siden David Hjort hadde klagd så mye, etter at vi møtte hu Cilla, på Oslo S., den gangen.
Hva vet jeg).
Jeg skulle også møte Trec på utestedet Studenten en gang, (husker jeg).
Og da var Axel med på denne date-en, (husker jeg).
(For Studenten, det var jo det faste stedet, som Axel og meg pleide å dra på, hvis vi skulle ut på byen sammen, liksom.
Oss to halvbrødrene, da).
Og Trec, (som jeg gjettet, at nok var en slags kode, for navnet Therese).
(Altså ‘3 c’, da.
Som blir liksom ‘tre’ + ‘se’.
Som hørers ut som ‘Therese’ sagt veldig fort, da.
Noe sånt).
Hu var på Studenten, sammen med ei venninne, vel.
Så jeg så ei lita blondinne.
Og ei ganske stor brunette.
Som stod ved siden av hverandre, og så på meg og Axel, vel.
Så jeg regna med at ei av de to, var Trec, da.
Men jeg var ikke sikker på hvem av de her to damene, som var hu Trec, da.
Men Axel regna vel med, at det var hu tjukke.
Han sa ihvertfall til meg noe sånt, som at: ‘Du kan knulle henne’.
(Noe sånt).
Men da ble jeg litt sur, (husker jeg), for jeg hadde jo hatt nok av tjukke damer, i min tidligere ‘knulle-karriere’, (for å si det sånn).
(Ragnhild fra Stovner og Siri Rognli Olsen, for eksempel).
Så dette endte bare med at Axel og jeg krangla litt, da.
Og at jeg aldri fant ut hvem hu Trec egentlig var, da.
Og det veit jeg egentlig ikke enda.
Trec, hu jobba på et hotell, på Sørlandet, vel.
Og hu klagde på at en kollega av henne, hadde tatt henne på puppene en gang, (var det vel).
Hu Trec, hu sa at hu ikke var tjukk, men at hu ‘hadde hofter’, (var det vel).
(Uten at jeg liksom helt klarte å se for meg, hvordan hu Trec så ut, utifra den beskrivelsen, da).
Trec begynte etterhvert å studere, ved UIO.
Og hu klagde til meg, (på irc), over sine medstudenter da, (husker jeg).
For hennes medstudenter, de hadde visst sagt noe sånt, som at: ‘Skal vi spise en halv Grandis’, (eller noe sånt).
Så hu Trec, hu mente vel noe sånt, som at hennes medstudenter var litt degenererte da, antagelig.
(Siden de sa ‘Grandis’ istedet for ‘Grandiosa’, liksom.
Noe sånt).
Men jeg møtte aldri hu Trec, da.
Og jeg så vel aldri heller noe bilde av henne.
Og jeg husker heller ikke etternavnet hennes.
Så hva hu driver med, nå for tida, det veit jeg ikke.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Da han Thorstein Bjørnstad aka. Tosh, var på sånn #blablabla-besøk hos meg, på begynnelsen av 2000-tallet.
Så må vel det ha vært det året han var russ, (tror jeg).
Og han begynte jo å studere, (på en bachelor IT-grad), ved NTNU, høsten 2002.
(Hvor han ganske raskt, fikk seg jobb, som orakel.
For han Tosh, han var veldig dyktig, når det gjaldt internett og IT generelt, da.
Må man vel si).
Så dette var antagelig våren 2002, (eller noe sånt), da.
(Mens jeg fortsatt jobbet, som butikksjef, i Rimi, vel).
Noe sånt.
Og vi dro sikkert innom Kebab Stua, (eller noe sånt), i Ullevålsveien.
Etter å ha vært på So What, da.
For å kjøpe kebab, etter all øldrikkinga, da.
Det er mulig.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Eller forresten.
Det studieåret, som han Tosh, besøkte meg, i Oslo.
Så var han nok ikke russ.
Dette var nok året etter.
Da han Tosh var i militæret, og vel derfor fikk billige togreiser, osv.
Så han bodde muligens på Perminalen, (eller noe sånt), mener jeg rimelig vagt å huske nå.
Og førstegangstjenesten hans.
Den bestod av at han satt foran noen radarskjemer, (mener jeg å huske), inne i et fjell, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
I en del av landet, som jeg ikke husker helt sikkert, hvor var nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Rimi Nylænde.
At da Wenche Berntsen ble sykmeldt.
(Rundt juletider 1998, vel).
Og Jan Henrik så ble vikar-assistent, etter jula, (var det vel).
Så visste Nordstrand-Hilde om ei ny kassadame, som kunne ta over, for Jan Henrik, (husker jeg).
Og det var ei tynn og spinkel frøken, som såvidt var over 18 år, vel.
Og jeg syntes jo at de kassadamene som jobba på Rimi Nylænde, ikke var så lette å samarbeide med, som de kassadamene jeg hadde jobbet sammen med, på Rimi Bjørndal, (noen måneder før det her).
Så jeg klikka litt, må jeg si, (eller jeg fikk en reaksjon da), når jeg så det at Benny satt og lærte opp hu nye kassadama, da.
For da ble jeg plutselig redd for at hu nye kassadama skulle bli like vanskelig å samarbeide med, hu og.
At hu skulle bli som Benny, liksom.
Så da klikka jeg litt, (må jeg innrømme), og så litt rart på hu nye kassadama da, husker jeg.
(Mens jeg nærmest var i sjokk, da).
Mens hu nye kassadama var på opplæring, i kasse 2, sammen med Benny da, (husker jeg).
Og etter det her, så prøvde jeg å ta meg opplæring, av nye kasserere selv, husker jeg.
(Hvis jeg hadde mulighet til det, da).
For å liksom prøve å komme på bølgelengde med dem, (fra starten av), da.
Noe jeg ikke syntes at jeg var, med for eksempel Ingunn, Ida og Benny, da.
(Men som jeg syntes at jeg hadde vært, (til en viss grad, ihvertfall), da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, da.
Noen måneder før det her).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at hu nye, spinkle kassadama, begynte å jobbe, på Rimi Nylænde.
Så dukka plutselig broren min Axel opp, på Rimi Nylænde, (husker jeg).
Og så sa han noe sånt som at: ‘Hu nye i kassa er pen, synes du ikke det?’.
(Noe sånt).
Uten at jeg egentlig skjønte hvor Axel ville hen, med den her preikinga, om hu nye kassadama, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg hadde Hi-Ace-en, så hadde Axel gått på kokkeskole, på Helsfyr, husker jeg.
Jeg husker at han en gang ringte meg, etter at jeg var ferdig for dagen, på Rimi Bjørndal.
Og så ville han at jeg skulle kjøre å hente han, på Skøyen, (eller noe sånt).
(Av en eller annen grunn).
Men det var rush-trafikk, så det tok lang tid, å kjøre til Skøyen, da.
Og så ville Axel tilbake, til kokkeskole sin, på Helsfyr.
For skolen hadde et selskap, (eller noe sånt).
Men jeg visste ikke hvor kokkeskolen lå, så jeg bare slapp av Axel, ved Fyrstikktorget der.
(Ved den brua, som går over motorveien der, da).
Og da, så gikk Axel over mot Helsfyr T-banestasjon der, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så kokkeskolen til Axel, den lå vel ikke så langt unna Helsfyr T-banestasjon, da.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men hvorfor Axel ville at jeg skulle hente han, ute i Oslo Vest/Bærum der.
Det veit jeg ikke.
Men det veit han vel kanskje selv.
(Han ringte meg vel på mobil.
Så dette var vel ikke noe som var avtalt på forhånd akkurat heller, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 1997, (tipper jeg at det her må ha vært).
Så ringte Axel meg en dag, på mobil.
Og ba meg dukke opp, på Huk.
Hvor han og hans chilenske kamerat Mariuano, (fra Groruddalen vel), lå og solte seg, omringet av masse flotte bikinidamer.
Jeg var litt stressa, så jeg hadde bare tatt med meg badetøy.
Men når jeg tok av meg skoa, så så jeg det, at jeg hadde glemt å klippe tåneglene, på en stund, husker jeg.
For jeg hadde vel hatt mye å gjøre, på jobb og på #quiz-show, og sånn, da.
Og jeg hadde jo ikke egentlig planlagt å gå på stranda.
Det var bare Axel som ringte meg plutselig, og maste liksom.
Så jeg lå der og så dum ut da, med lange, uklipte tånegler, husker jeg.
Og jeg husker at Axel og jeg, prata om kusina vår Rahel, av en eller annen grunn.
‘Rahel er kul’, husker jeg, at jeg sa.
(Antagelig fordi at jeg hadde sett henne toppløs, sammen med hu tyske venninna hennes, osv.
I 80-års dagen til bestemor Ingeborg, da.
Hvor Axel ikke var med, forresten.
Så dette var kanskje seinere sommeren 1997, eller noe.
Eller, jeg hadde vel ikke bil, sommeren 1997.
Så dette kan kanskje ha vært sommeren 1996, da.
Hvis ikke det var sommeren 1999, da.
Etter at jeg hadde kjøpt den svarte Ford Sierra-en.
Hvem vet).
Og da smalt det fra de bikinidamene, (som prata seg imellom, da).
At: ‘Hvorfor må alle være så kule, da’.
(Noe sånt).
Men det var ikke sånn at jeg da begynte å chatte opp, de her pene, (og vel blonde tror jeg at det var), bikinidamene, da.
Som sikkert var fra Oslo Vest eller Bærum, da.
Siden jeg var flau over at jeg hadde så lange, uklipte tånegler, da.
Så derfor holdt jeg heller kjeft, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg besøkte Axel en gang, mens han jobba som lærling, på UIO-kantina Frederikke, på Blindern.
Og da, så tok jeg T-banen dit, mener jeg å huske.
Så jeg tror ikke at jeg hadde bil, på den tida.
Så det her kan kanskje ha vært våren 1997, (eller noe), da.
Noe sånt.
Og da husker jeg at jeg stod i ‘skolegården’, på UIO der.
Og så på alle studentene, da.
Og ikke visste helt om jeg skulle føle meg dum eller ovenpå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det her, så begynte Axel å jobbe som lærling vel, på restauranten Lanternen, ute på Bygdøy.
Hvor jeg kjørte han et par ganger, husker jeg.
(Antagelig på noen søndager, som han hadde ligget over hos meg, på St. Hanshaugen, etter at vi hadde vært på byen, på lørdagen, eller noe sånt).
Og det må da ha vært etter at jeg fikk Sierra-en, da.
Og på Lanternen så hadde Axel en homofil kollega, (husker jeg), som snakka om at struts, (eller noe annet rart kjøtt), var så godt, da.
Mener jeg å huske, fra en gang, som jeg kjørte Axel til jobben hans, ute på Bygdøy, da.
Og Axel jobbet også en del på en annen restaurant, som het Narjaden.
En restaurant som også ligger ute på Bygdøy der, vel.
(Og som Axel sa at var en veldig stor restaurant vel.
Og som vel hadde samme eier, som Lanternen.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Men på Narjaden, der var jeg aldri å så, da.
(Ihvertfall ikke sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en uke, i 1996 eller 1997, eller noe sånt, vel.
At Axel kom dårlig ut av det, med foreldrene sine.
Og at han derfor bodde hos meg, en drøy uke vel, på en madrass, (sikkert fra den Ungbo-sofaen), på gulvet, like ved kjøkkenkroken, i hybelleiligheten min, da.
Og da var det litt rotete der, husker jeg.
Men det gikk vel greit, da.
Da brukte jeg litt mer penger til mat.
Og det her var like før jeg fikk lønning.
Så da hadde jeg ikke råd til å kjøpe meg sånn dyr deo, som jeg brukte, på den her tida.
Som het Acqua di Gio, (mener jeg å huske).
(Som det hadde fulgt med en vareprøve av, en gang, som jeg kjøpte FHM, vel.
Noe sånt).
Så da rappa jeg litt Bjørn Borg deo-stick, av Axel, mener jeg å huske.
Så det her må vel ha vært i 1997 vel, antagelig.
For jeg tror ikke at jeg brukte den Acqua di Gio-deo-en, så tidlig som i 1996.
Selv om jeg ikke husker det helt sikkert.
Men jeg ble litt snobbete, når det gjaldt deo, da.
For jeg hadde brukt noe Scorpio-deo, (eller noe sånt), som jeg hadde sett at Axel hadde, på Vestre Haugen.
Men den var alt for sterk da, syntes jeg.
Så jeg holdt meg til den Acqua di Gio, da.
Som jeg pleide å kjøpe på Glassmagasinet.
Og de kosta nesten 200 kroner, pr. boks.
Og jeg pleide vel å kjøpe fler av de av gangen og.
Sånn at de varte en stund, da.
(For det var liksom sånn, på slutten av 90-tallet.
At det var kult å bruke dyre merkeklær og sånn, da.
Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Så jeg tok det nøye hvordan deo jeg brukte, og sånn, da.
Og betalte heller 200 kroner, for en deo.
Som jeg mente at lukta bra.
Istedet for å betale 20 kroner, for en billig deo, som jeg ikke var sikker på om lukta bra, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu tynne kassadama, som Nordstrand-Hilde anbefalte.
Hu ville slutte igjen, etter en stund.
Og da kom hu sammen med søstera si, (var det vel).
Og mora hennes ringte vel også, tror jeg.
(Noe sånt).
Og hu kassadama og søstera, de ville liksom prate med meg, nede på lageret der, en gang, da.
Og de lurte på om det var greit at hu kassadama fikk slutte, da.
Og jeg sa at det var greit, da.
Men jeg spurte om hu kanskje kunne jobbe en vakt, på Rimi Munkelia.
For Thomas Kvehaugen, (må det vel ha vært), han ble butikksjef der, da.
Og ringte og spurte etter folk da, (var det vel).
Men der ville ikke hu kassadama jobbe da, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at hu tynne kassadama slutta, så var det vel han berberen, som satt i kassa der, en stund.
Og etter at Securitas hadde begynt å klage på han.
Så var det vel sånn, at ei kusine, av Hava og Sema, fra Rimi Bjørndal, dukka opp, på Rimi Nylænde der.
(Altså ei kurdisk dame).
Og ville sitte i kassa, da.
Og det passa jo bra, så jeg ansatte henne, da.
Men hu ble også litt sykmeldt etterhvert, da.
Men David Hjort, han hadde vært og besøk en kamerat av seg, som het Jens, som var på narkotika-avvenning, (eller noe sånt), oppe i Florø.
(Noe sånt).
Og med seg tilbake til Oslo, så hadde han med seg ei dame ved navn Linn Korneliussen, (husker jeg).
Og David Hjort inviterte meg hjem til mora hans, ved Freia sjokoladefabrikk der da, (husker jeg).
For han bodde vel der, siden han hadde slått opp med Heidi fra Nord-Norge, tror jeg.
(Noe sånt).
Og mora, det viste seg å være ei ganske stor, jødisk-utseende dame.
Som satt og så mye på amerikanske nyhetskanaler, da.
(Som CNN og sånn, vel).
Mens hu kommenterte nyhetene fra fjerne verdensdeler, høyt i stua, da.
Og hu Linn Korneliussen, hu var ei mørkhåra jente, som jeg syntes at kanskje hadde litt holdningsproblemer, muligens.
Altså, hu var kanskje mer den typen som ville sagt: ‘Fuck you!’.
Istedet for: ‘Hei, jeg heter Linn’, liksom.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Så hu Linn Korneliussen, hu var nesten litt som en anarkist da, syntes kanskje jeg, at hu virka som, ihvertfall.
(Noe sånt).
Men jeg trengte jo en ny heltids-kasserer, på Rimi Nylænde.
(Siden hu kusina til Hava og Sema var sykmeldt, da).
Og når David Hjort hadde vært på Vestlandet, og fått med seg et ungt kvinnemenneske tilbake igjen derfra.
Så kunne jeg vel like gjerne ansette henne, tenkte jeg vel.
Så var det problemet løst, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etterhvert, så fikk jeg et problem.
For jeg fikk etterhvert to kassadamer, som begge ville jobbe heltid.
Og det var Linn Korneliussen og hu kusina til Hava og Sema.
Og da, så sa distriktsjefen, (som vel var Jan Graarud, på den her tida).
At kusina til Hava og Sema, skulle begynne å jobbe for butikksjef Frode, som vel da var butikksjef på Rimi Ljabru.
Eller om det var Bøleråsen.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, Wenche Berntsen, hu ble friskmeldt igjen.
Etter at hu tynne kassadama slutta, var det vel.
Så Jan Henrik havna tilbake i kassa igjen en stund.
Fram til han skulle i militæret cirka, vel.
For LO ringte meg.
For Wenche Berntsen må ha ringt LO.
(For ellers så ville vel ikke LO ha ringt meg, mener jeg).
Og en kvinnelig jurist, fra LO, fortalte meg det, (over telefonen), at selv om Wenche Berntsen hadde vært sykmeldt.
Så måtte hu få tilbake nøyaktig de samme arbeidsoppgavene, som hu hadde hatt tidligere, når hu kom tilbake igjen, fra sykmelding, da.
Og jeg syntes ikke at jeg kunne krangle med LO, om det her, liksom.
For jeg trodde ikke at hu LO-juristen jugde, da.
Når det gjaldt hva hu sa, om hvordan lover og regler var, i forbindelse med dette, da.
For hu LO-juristen hørtes rimelig klar og oppegående ut, må jeg vel si.
Og hu hadde liksom ikke en fiendtlig tone, (eller noe sånt), heller.
Og de arbeidsoppgavene som det var snakk om.
Det var vel heller ikke all verden.
(Hvis jeg skal være ærlig).
Dette var vel kanskje en krangel om hvem som skulle ta ukeblad-returen, eller noe sånt, tror jeg.
(Uten at jeg husker det her i detalj, da).
Og Jan Henrik, han hadde vel bare vært vikar, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg bare gjorde sånn som hu LO-juristen hadde forklart at det var, over telefonen, da.
For jeg syntes at hu forklarte om hvordan det her var, på en grei måte, da.
Og jeg hadde ikke lyst til å bryte noen lover heller, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at Wenche Berntsen hadde vært tilbake, fra sykmelding, i noen måneder, vel.
Så ville Jan Graarud, at hu skulle begynne, som ny assistent, på Rimi Ryen, (husker jeg).
For Wenche Berntsen hadde vel ‘babla’ om at hu ville begynne i en ny butikk, på assisterende butikksjef-båtturen, i 1999, antagelig.
(Noe sånt).
Og da, så sa jeg det, til Jan Graarud.
At Wenche Berntsen heller burde begynne i en stor butikk.
For jeg syntes at Wenche Berntsen var litt vanskelig, å samarbeide med, da.
Så jeg tenkte det, at hvis hu begynte i en liten butikk, (som Rimi Ryen), så ville aldri butikksjefen der, få kontrollen, da.
Men hvis Wenche Berntsen jobba, i en stor butikk.
Så ville det være minst to andre ledere, som jobba heltid, i den butikken.
Og da ville det ikke vært en mot en, hvis Wenche Berntsen var vanskelig, da.
For da ville det kanskje vært to mot en.
Hvis begge de to andre lederne mente at Wenche Berntsen var vanskelig, da.
Så kunne de tatt dette med distriktsjefen.
Men hvis Wenche Berntsen kun hadde vært en av to ledere.
Så ville det vært vanskelig for den andre lederen, (Kirsten Sørhagen), å forklare, ovenfor distriktsjefen, hvor vanskelig, (eller ikke vanskelig), som Wenche Berntsen var, da.
For jeg var ikke sikker på hvor vanskelig, som andre folk mente, at Wenche Berntsen var, da.
(For distriktsjefen min, på Rimi Nylænde, fra oktober til desember 1998.
Nemlig Anne-Katrine Skodvin.
Hu sa om Nordstrand-Hilde og Wenche Berntsen, (husker jeg), når jeg klagde litt over dem, vel.
At: ‘Det er flinke jenter’.
Noe sånt).
Men jeg hadde mine mistanker, om at hu var vanskelig, da.
Uten at jeg klarer å huske nøyaktig hva det gikk på nå.
Så derfor så foreslo jeg for Jan Graarud, at det ville vært bedre å sende Wenche Berntsen til en stor butikk, da.
Og da, så sa Jan Graarud, til Wenche Berntsen, (husker jeg at Wenche Berntsen sa til meg, da hu kom i butikken igjen, etter møtet, med Jan Graarud).
At: ‘Jeg trodde at det var Rimi Manglerud, som du sa, at du hadde lyst til å begynne å på’.
(Noe sånt).
Og så begynte Wenche Berntsen å jobbe som ny assistent, på Rimi Manglerud, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.