En gang, mens jeg gikk på Berger skole, husker jeg.
Så tok jeg meg selv, i å prate Larvik-dialekt, til Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo eller Espen Melheim vel.
Jeg sa ‘jeg hæler ikke’, istedet for ‘jeg orker ikke’.
Og ‘hæler’, det tror jeg ikke at dem sier på Berger egentlig.
Det var sånn som Jarle, en kamerat i Larvik, sa.
Han prata rimelig bred Larviksdialekt da.
Mens mora vår, (Karen Ribsskog), hu prata cirka riksmål da.
Så det som skjedde, det var vel at jeg, begynte å prate Larviksdialekt.
(Selv om jeg nok ikke prata så bredt som for eksempel han Jarle da og Frode Kølner).
Mens Pia, hu begynte ikke å prate dialekt.
Pia prata vel hele tiden riksmål, sånn som mora vår vel.
Et slags språk hvor man uttaler bokmål bokstavelig.
Noe sånt.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det året jeg gikk på Gjerdes Videregående.
Så hadde jeg prata høyt, eller noe, i Pascal-timen.
Og da kjefta Pascal-lærerinna på meg, husker jeg.
Hu var litt langt nede, etter at faren hennes hadde dødd.
Og jeg var nok litt høyt oppe, etter å ha kommet inn på den her samarbeidsavtalen, i Drammen, og etter å ha fått meg jobb på CC, osv.
Så jeg husker at hu Pascal-lærerinna sa at hu kunne ikke la være å kjefte, ‘fordi det er deg’.
Så hu Pascal-lærerinna, hu mente nok at jeg var spesiell da.
Det var nok fordi jeg var så flink i programmering, tror jeg.
Hvis jeg skulle gjette.
Men hu var som sagt litt langt nede, så hva som egentlig foregikk inne i huet hennes, det veit jeg ikke.
Hu var vel i 30-åra vel, og hadde lyst hår, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens vi gikk på ungdomsskolen vel.
Så dro Kjetil Holshagen, Ulf Havmo og meg, inn til Drammen.
Da vi skulle hjem, så dro vi som vanlig bort til Rutebilstasjonen.
Da dukka det opp en eldre kar der, som sa at han måtte pisse.
Men han var sjenert for at dem skulle kunne se han, fra toget.
Så han lurte på om vi kunne stå liksom i en ring rundt han da.
‘Ja, så klart’, eller noe, sa Ulf Havmo da.
(Noe sånt).
Og Kjetil Holshagen anet heller ikke ugler i mosen da.
Jeg skjønte jo det, med en gang, at dette var noe rart.
Men Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, de skjønte ikke noe da.
De var så glad for å hjelpe, virka det som.
Så dem bare fulgte etter da.
Og da måtte jeg nesten følge etter jeg og.
(Jeg dingla vel litt etter Kjetil Holshagen, Ulf Havmo og han pedo-gubben vel).
Da vi kom fram til han mannen sitt spesielle ‘pisse/runke-sted’, bak Rutebilstasjonen da.
Så begynte jo han å runke, mens Kjetil Holshagen, Ulf Havmo og jeg, stod der da.
Jeg skjønte vel at det var det han ville, ihvertfall.
For han prøvde liksom å stille oss opp, i en halvsirkel, (eller noe), da.
Men Kjetil Holshagen og Ulf Havmo, de skjønte ikke noe.
De var som hypnotiserte da, av han gubben da.
Som prata til dem på en kameratslig måte da.
Så jeg bare sa at jeg skulle sjekke når bussen gikk.
Også gikk jeg tilbake til der bussene gikk fra da.
(Uten å sjekke når bussen gikk da.
For det visste jeg jo fra før, mener jeg).
Så gikk jeg tilbake da, og sa til Ulf Havmo og Kjetil Holshagen og han gubben da.
At ‘bussen går nå, så nå må vi dra’.
For Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, de var som forhekset da, og gjorde alt det han pedofile gubben ba dem om da.
Altså de lot han pedo-gubben utnytte dem da.
(Han pedo-gubben runka da, mens de gutta stod i ring rundt han da.
Bak Rutebilstasjonen der da.
Så sånn var det).
Sånn som jeg skjønte det.
Og de syntes at det var greit liksom.
De trodde kanskje at han pedo-gubben bare skulle pisse.
Hva vet jeg.
Så jeg fikk etterhvert med meg Kjetil Holshagen og Ulf Havmo da.
Og da banna vel Ulf og sa ‘fy faen’, eller noe.
Så det var litt sånn ‘bønda i byen’.
Det var kanskje fordi at jeg hadde bodd i Larvik Sentrum, på slutten av 70-tallet.
At jeg klarte å ignorere det han pedo-gubben sa da.
For han var ganske ‘hypnotiserende’, må man vel kanskje si.
Man kan jo prøve å spørre Ulf Havmo eller Kjetil Holshagen kanskje.
Som kanskje ikke er så flinke, til å uttrykke seg.
Så hva dem egentlig mente at foregikk.
Inni deres kanskje litt forvirrede sinn.
(For å fleipe litt).
Nei, det veit jeg ikke.
Dem ble sånn rare, av å bli prata til, av han pedo-gubben da.
(Det virka nesten som at dem bare syntes at det her var morsomt.
Ihvertfall Ulf Havmo vel.
Men men).
Så det var best å ikke prate noe mer om det her da, mente jeg nok.
Så vi var kanskje ikke voksne nok, til å dra med bussen, inn til Drammen, uten noen voksne.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skoleåret før jeg begynte å studere på NHI.
Så var Øystein Andersen på besøk hos meg, i Leirfaret 4B.
For jeg husker det, at han prata om et studie i Informatikk, ved UIO.
Og at han kjente masse folk, som studerte der.
Og at de folka fant på mye gæernt/sprøtt/morsomt da.
Noe sånt.
Men jeg hadde ikke lyst til å være i et milø, som Øystein Andersen, (mer eller mindre), kunne kontrollere.
Den der Informatikk-gjengen, ved UIO, den hørtes litt vel ‘svett’ ut, for meg.
Så jeg visste at det fantes et studie, i Informatikk, ved UIO.
Som jeg kunne ha gått på.
Men jeg likte ikke det som Øystein Andersen fortalte meg, om miljøet på det studiet.
Jeg så kanskje på meg selv som litt som en japp.
Og da likte jeg ikke å høre om sånne barnslige, ‘nerde-aktige’ greier, som Øystein Andersen fortalte meg om, fra Informatikk-studiet på UIO da.
Så det bydde meg imot, må jeg innrømme.
Så selv om Øystein Andersen fortalte meg om at det fantes et informatikk-studie, ved UIO.
Så hadde jeg ikke noe lyst til å gå der.
Så jeg prøvde ikke engang å søke meg til det studiet.
Etter de historiene som Øystein Andersen fortalte om derfra, når han var på besøk, i Leirfaret 4B da.
(Mens han gliste litt vel, mens han fortalte de her historiene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skrev om i et tidligere kapittel.
At Tim Jonassen fra Hyggen og Gjerdes Videregående, ble kalt ‘Tingeling’, av Magne Winnem og dem.
Men det er mulig at det var ‘Timmelim’, som de Røyken-folka kalte han.
Winnem kalte også Tim Jonassen for ‘Timotei’, mener jeg å huske.
Så det var nok et eller annet rart, med Tim Jonassen, vil jeg nok tippe på.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var nok det.
Jeg husker at jeg følte meg litt sliten, en gang, våren 1989 vel, mens jeg gikk på Gjerdes Videregående da.
Dette prata jeg med Fred Bing, i klassen, om, husker jeg.
Jeg stakk innom en helsekost-forretning, i Gågåta, på Bragernes, i Drammen.
Også fant jeg noen slags vitaminer da, som var i et glass da.
Så prøvde jeg å finne Fred Bing igjen.
Gågata var full av folk.
Og jeg trodde at jeg så Fred Bing.
(Utafor Varemagasinet Lyche der vel).
Så jeg visste han det glasset med vitaminer, (som jeg nettopp hadde kjøpt), da.
Men så var det bare en annen kar, som hadde på seg den samme jakka osv., som Fred Bing da.
Og som trodde at jeg prøvde å selge narkotika, eller noe, vel.
Så det ble veldig dumt, husker jeg.
For jeg var rimelig sliten og, på den her tida.
Så jeg klarte ikke å få forklart meg noe heller.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg nevnte også for Øystein Andersen, da jeg bodde i Leirfaret 4B.
At jeg hadde lyst til å bo i Oslo, og ha MTV, osv.
(Viggo Snoghøj hadde jo kopiert en hel videokassett, (i Danmark), full av musikkvideoer, fra MTV, til Christell da, som hu pleide å ha med, opp i Leirfaret 4B da).
Da kalte Øystein Andersen MTV for ‘brainwash-channel’, husker jeg.
Noe jeg ikke skjønte så mye av vel.
(Av hvorfor Øystein kalte MTV for brainwash).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er jeg ferdig med den siste notatboka, som jeg kjøpte, i forbindelse med denne boka.
Men jeg har en eller to notatbøker igjen.
Hvor det står en del fler erindringer, som jeg ikke har klart å fått fletta inn riktig da, i de riktige kapitlene.
Så det blir nok et par kapittel-deler til, ihvertfall, på denne boka.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig det.
Vi får se.
