Helle gifta seg med en Morten Saugnes, i Jæløy kirke (i 1981) men så flytta hu over Oslofjorden/Drammensfjorden, til min oppvekstkommune Svelvik (hvor hennes Gjøvik-mor fortsatt bor) 3-4 år etter at jeg flytta fra Svelvik/Berger til Oslo (fra DT/BB 12. februar 1993):
Her står det at mora (til Grethe og Helle) flytta til Svelvik i 2010 (men jeg mener å huske, at Martin sa til meg, sommeren 2005, at Grethe sine unger (Andrea, Isa og Risto) skulle være i Svelvik, den sommeren):
Helle (og Grethe) sin mor (Astrid f. Håvelsrud) gifta seg visst på nytt (med Ola Viker) i Villajoyosa (like ved der min morfar døde) i Spania (fra Aftenposten 18. september 1989):
Ola Viker sin mor (Tora Anette Viker f. Høien) var visst fra Søndre Høyen, hvor min farmor hadde hus og min farfar hadde møbelfabrikk (fra Svelviksposten 17. februar 1933):
Han (Christian Bøhmer) som driver/eier gården nå (hvor min farmor sa at jeg kunne stå på ski, på 70/80-tallet) er visst den yngste sønnen, til Maren Bøhmer sitt barnebarn Svein Bøhmer (fra Drammens Tidende 12. februar 2000):
Det var vel sånn, at disse leide ut, til ‘Gøril og de’ (Gøril Mork Kjos) i mange år.
Og Gøril og de hadde ikke frukttrær.
Men de hadde noe slags korn (av noe slag).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så sa min far (høsten 1979 deromkring) at Jørgensen var en dårlig familie.
Så jeg ble uvenn, med min klassekamerat Geir Arne Jørgensen.
Og han bodde på sørsida, av min farmors hus.
(Hvor jeg var hver dag, etter skolen, for å spise middag.
Og jeg jobba også en del, på min farfars møbelfabrikk.
I nabo-bygget).
Og på grunn av dette, så prøvde jeg å roe det ned, med Gøril og de (og de andre som bodde på nordsida av min farmors hus).
Så jeg gikk bare litt på ski der (på begynnelsen av 80-tallet).
(Og jeg skøyt litt med luftpistol/luftgevær der, på midten av 80-tallet).
Men jeg var aldri nede hos ‘jentene på gården’ (som min farmor kalte de).
(Jeg ville ikke ha krig på to fronter, liksom.
Som Hitler hadde).
Men min Follo-fetter Ove (og hans lillesøster Heidi) pleide vel noen ganger, å gå ned til disse.
(Sånn som jeg husker det).
Når han (og hans far Runar og de) var på helgebesøk, hos Runar sin mor Ågot (min farmor).
(Runar er Ågot (og Øivind) sin yngste sønn, og Ågot hadde tatt vare på Runar sine tegnebøker (fra oppveksten) som lå i spisskamerset der (heter det vel).
Av en eller annen grunn).
Så jeg hadde ikke så bra oversikt, over det som hendte, på nordsida av min farmors hus (ned mot Høyen/Krok der).
Så jeg husker best, hvordan det var på sørsida der (som også var skoleveien min).
(Må jeg innrømme).
Og Gøril og de, hadde fått lov til å dra med skolebussen til Svelvik (mens jeg gikk på Berger skole).
Selv om de vel ikke bodde så mye som tre kilometer (som var grensen for å få busskort) unna Berger skole.
Mente min farfar (på begynnelsen av 80-tallet).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Når det gjelder: ‘Jentene på gården’.
(Som min farmor sa).
Så kan det muligens ha vært sånn, at min farmor hadde falt av litt.
For jeg har prøvd å finne ut, hva lillesøstera til Gøril het.
(For Gøril begynte på CC Storkjøp, et snaut år etter meg.
Så jeg pleide noen ganger å sitte med henne (og hennes seinere ektemann) hjem fra jobben.
Og noen ganger var da ‘søstera’ med.
For å si det sånn).
Men det viste seg (jeg søkte på nettet, mens jeg bodde i England) at Gøril visst kun hadde en lillebror.
(Noe sånt).
Så hvis jeg har forstått det riktig, så var det sånn, at Gøril hadde en lillebror, som så ut som ei jente.
(Må man vel si).
Og det var vel også sånn, at Gøril kalte hen for: ‘Søstera’.
Og dagen etter jeg dimma (var det vel) sommeren 1993.
Så hadde min lillesøster Pia flytta inn hos meg, på Ungbo Skansen Terrasse.
Og Pia var hjemløs, arbeidsløs og pengelens.
Så Pia hadde lyst til å bli med meg ut på byen.
(For jeg skulle liksom feire det at jeg hadde dimma, litt mer.
Ettersom at dimmefesten (dagen før) ikke varte så lenge (og var litt kjedelig).
Og jeg hadde også jobba (en lørdagsvakt) på Rimi Munkelia (med den seinere ‘Robinson-rikshurpa’ Ihne Vagmo, som sjef).
For å si det sånn).
Og da dro vi på Manhattan.
(Het det vel).
I første etasje der.
(I gågate-delen av Karl Johan).
Og Pia og jeg satt der, og drakk hver vår øl, vel.
(Noe sånt).
Og så dukka Lars Erik Koritov (fra OBS Triaden) sin underordnede/assistent opp.
(Som et slags troll i eske.
Noe sånt).
Dette var ei pen/ung/slank brunette, som jobba i OBS Triaden sin spesialvare-avdeling (som solgte mye klær osv.).
Og hu gikk bort til meg, og forklarte, at hu hadde forlovet seg.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært et år i militæret.
Og de som var i militæret i Nord-Norge (på den tida) de ble visst gærne, bare de så en dame-sykkel.
Nå var jeg i militæret, i Elverum.
Så jeg hadde perm hver helg.
Men det fysiske/harde, ved å være i infanteriet (hvor det var slitsomme økter hver dag) gjorde nok noe, med testosteron-nivået, osv.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så jeg fikk meg vel ikke til å gratulere hu brunetta.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg ble kanskje litt furten/skuffa.
Siden at hu ene dama var søstera mi og hu andre var nyforlova, liksom.
(For å si det sånn).
Så Pia og jeg, dro heller på Marylin.
(Hvor det seinere het So What.
Så Garage.
Og nå heter det vel Jaeger.
Noe sånt).
Og etter noen øl til, så ville Pia danse.
(Jeg ble litt utslitt av det med hu fra OBS.
For det er også sånn, at jeg har en arbeidssak mot de).
Så jeg sa bare greit.
Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell (på 70-tallet) etter at jeg vant den skumle ake-konkurransen (mot langt eldre barn/ungdommer) husker jeg.
Så det var vel bare at Pia kjeda seg.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og jeg trodde ikke, at var noen vi kjente der.
Men plutselig så så jeg ei som jeg trodde at var Gøril (som jeg ikke hadde sett på flere år) på dansegulvet (like ved der Pia og jeg var).
Og så sier hen, at hen var: ‘Søstera til Gøril’.
Men det må ha vært broren (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Da Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell, på midten av 70-tallet.
Så var det sånn, at det var min mor, som sa at vi skulle gjøre dette.
(Sånn som jeg husker det).
Min mor mente visst, at Pia og jeg, skulle være noen slags blomsterbarn.
(Dette var helt på slutten av hippie-tida.
Må man vel si).
Så det var også sånn, at min mor (en eller to ganger) fikk Pia og meg, til å gå rundt nakne, på en øy (var det vel) utafor Larvik (min mors samboer Arne Thomassen hadde båt) med blomsterkranser (muligens løvetann eller prestekrager) i håret.
(For å si det sånn).
Jeg har har blogget om, at min lillesøster Pia, er så innmari ‘flyfille-aktig’ (og billig).
Men min mor (og min far/stefar) må muligens ta litt av skylda, for dette.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Som jeg muligens har blogga om.
Så var det sånn, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra 1996 til 1998).
At vi hadde ei Spis/Stabburet-konsulent/varestabler-dame.
Som en gang skrøyt av, at hu skulle på Kiss-konsert.
(Og en annen gang, så spurte hu meg, hva som var greia med Biola-melk.
Husker jeg).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært hu ‘nyforlova-brunetta’ fra Manhattan (Lars Erik Koritov sin underordnede fra OBS Triaden).
Christell hadde også nylig vært hos fotograf (sommeren 1993) husker jeg.
Pia viste meg noen ‘fotograf-bilder’, hvor Christell liksom så fager/dydig ut.
(Må man vel si).
Men hvorfor ville Christell gå til fotograf.
Dette virka muligens litt rart.
Kanskje hu gikk dit, for å ta porno/naken-bilder.
(Som hu brukte, i den nevnte kontakt-annonsen.
Som egentlig var en fordekt ‘hore/salgs-annonse’.
Sånn som jeg forstod det).
Og så tok hu noen ‘dydige’ bilder samtidig.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 8.
Det var også noe rart som skjedde, mens jeg jobba som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).
Min far ringte meg på jobb.
Og ville at jeg skulle dra innom Uelands gate-leiligheten (til Haldis) i Oslo.
(På vei hjem fra jobb).
Dette var på den tida, som jeg hadde en rød Toyota HiAce (som jeg hadde kjøpt brukt (for 4.000) av Glenn Hesler og Øystein Andersen sitt spilleautomat-firma).
Og den bilen, måtte jeg skrote, på grunn av en ødelagt dør blant annet (dette var en bil, som Glenn og Øystein ofte hadde bulka med) i februar 1997 (for den passerte ikke EU-kontrollen).
(Var det vel).
Så dette må ha vært, en gang mellom mai 1996 og februar 1997.
(For å si det sånn).
Og det min far trengte hjelp med.
Det var å bære en seng (som var skrudd fra hverandre) ned fra leligheten i Uelands gate.
(Noe sånt).
Og det var vel egentlig noe, som en kar burde ha klart selv.
(Må man vel si).
Min far hadde også Haldis med seg.
(Husker jeg).
Selv om hu hadde en dårlig arm.
(For å si det sånn).
Men dette var rart, også av en annen grunn.
Nemlig at det var sånn, at jeg egentlig hadde kutta ut min far (siden tidlig på 90-tallet).
Så dette ble som noe absurd (må man vel si) fra min far (som ‘alltid’ pleide å ha et par ansatte/underordnede (som Erik Thorhallsson og Dag Furuheim) rundt/med seg).
Så det var muligens en greie med den senga.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Christell hadde fått pengene (nærmere 100.000, var det vel) av sin Sunnmøre-far (Oddbjørn Humblen) som etterhvert ble havnesjef i Ålesund.
Og det er mulig, at Christell ville ha noen fine bilder, å gi i julegave, til slektninger på Vestlandet.
(Noe sånt).
Og det kan ha vært sånn, at Christell _ikke_ bodde i Uelands gate.
Men at mora meldte adresseforrandring dit.
(Av en eller annen grunn.
Det var visst sånn, at det var noen regler (i Uelands gate/’Ulvetrappene’) som begrenset utleie av leiligheten.
Noe sånt).
Og det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min far (og muligens Haldis) meldte adresseforrandring til Drammen (vannseng-butikken i Tordenskioldsgate) sommeren/høsten 1988.
Og det skoleåret (1988/89) så gikk Christell på Holmestrand gymnas.
(Sånn som jeg husker det).
Men året etter, så hadde hu muligens Drammen-adresse.
Og det er mulig, at hu ikke har fått med seg det.
(Min far og Haldis sa ingenting til meg, ihvertfall.
Før de bytta adresse (fra Bergeråsen/Vestfold til Drammen/Buskerud)).
Så Christell har muligens ikke fått skoleplass (skoleåret 1990/91).
Men det var sånn, at jeg var med på min far og Haldis sin julefeiring, på Highland hotel (på Geilo) jula 1989.
Men etter det, så så jeg vel ikke Christell igjen, før jula 1992 (da feira Pia og jeg hos Haldis og dem i Havnehagen, mener jeg å huske).
Og når det gjelder Øystein ‘Koreagutten’ Andersen sitt uforklarlige ‘drama queen-anfall’ (på Ungbo Skansen Terrasse) foran min lillesøster Pia og meg (sommeren 1993).
Så kan det ha vært sånn, at Øystein (som da var klar på, at han ikke ønsket noe mer med meg å gjøre, men var vag når det gjaldt grunnen, osv.).
At Øystein prøvde å ape Christell (som noen ganger kan være en olm kjeftesmelle).
Hm.
Øystein hadde forresten tre personligheter (minst).
Han var som en slitsom ‘brat’, fram til sommeren 1993.
Og så var han som ‘Ungbo-Rune’ den første gangen han besøkte Pia og meg (på Ungbo Skansen Terrasse) i juli 1993.
Og så var han som ‘Ungbo-Hildegunn’ (eller Christell) den neste gangen han besøkte Pia og meg (på Ungbo Skansen Terrasse).
Kanskje en uke seinere.
(Da han hadde det nevnte ‘drama queen-anfallet’ sitt.
(Hu har visst to sønner, som spiller/har spilt hockey).
Sist jeg så Anita, var vel på 90-tallet.
(Før disse sønnen ble født).
Og sist jeg prata med Anita, var vel på 80-tallet.
(Eller begynnelsen av 90-tallet).
Det som skjedde.
Det var at Anita sin tante (moster) Reidun sin adoptivsønn Øystein ‘Koreagutten’ Anderesen.
Han ville ha meg som kamerat/storebror.
(Vinteren/våren 1990.
Etter at vi vel ble litt lei av hverandre, da vi var på språkreise, i Brighton (med EF Språkreiser).
Sommeren 1988).
Og så pleide Øystein å dra innom jobben min (OBS Triaden) hver dag (mer eller mindre) og avtale med meg, om å møte han, etter jobben (fra høsten 1990).
(For å spille på spilleautomater, osv.
I Lørenskog).
Og etterhvert, så begynte Øystein å dra med Glenn Hesler (sin skolekamerat) hele tida, når vi skulle spille på spilleautomater, osv.
Og sommeren 1991.
Så lå det vel litt i kortene, at Øystein og jeg, skulle dra til Brighton igjen (og besøke vår tidligere vertsfamilie der) som i 1988 og 1990.
Men så var det sånn, at det var så mye opptøyer, i Brighton, sommeren 1990.
(I forbindelse med at England var med i fotball-VM.
Og jeg hadde også havna i bråk, med en gjeng gategutter (var det vel muligens) på diskoteket Top Rank (det var noen som rappa røykpakka mi, osv.).
Mens Øystein surra rundt der).
Og derfor så foreslo jeg, at vi heller skulle dra til Gøteborg, den sommeren (sommeren 1991).
(Dette var egentlig en ide, fra min yngre fetter Ove.
Han ville at vi to og vår yngre fetter Tommy, skulle dra på raggen, til Sverige (som våre fedre pleide å gjøre).
Men jeg planla allerede på den tida (mer eller mindre) å begynne med omsorgssvikt-sak, mot min far (som tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år).
Så jeg prøvde å roe ned det ‘slekts-greiene’ litt).
Og da (når Øystein og jeg skulle til Gøteborg) så passa det, å dra en hel gjeng.
(Må man vel si).
Så Øystein sin kamerat Glenn (som jeg også hadde blitt kjent med) ble med til Gøteborg.
Og også Kjetil Holshagen (som var kamerat med både Øystein og meg).
Og Magne Winnem (som var min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes videregående, i Drammen).
Og etter denne Sverige-turen, så var jeg jo kamerat med Glenn og.
(Må man vel si).
Men sommeren 1993.
(Etter militæret).
Så ville ikke Øystein være kamerat med meg lenger.
(Av en vag/uklar ‘drama-queen-grunn’.
Må man vel si).
Men jeg kjente da fortsatt Glenn Hesler.
(Fra den Sverige-turen, osv.).
Og Glenn ville bo der jeg bodde.
(Det var et ledig rom, på Ungbo Skansen Terrasse.
Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996.
Og det var også sånn, at min lillesøster Pia bodde der.
Etter å ha først bodd noen måneder, på mitt rom.
For hu hadde ikke ting oppe og kjøre, med Arbeidsformidlingen (etter å ha jobba i barnehage, på/ved Slemdal).
Så hu var pengelens.
For å si det sånn).
Og dette (med Øystein) ødela vel for det med Anita og.
(Må man vel si).
Hvis ikke det var omvendt.
At det var noe med Anita, som ødela for det med Øystein.
For jeg husker at jeg spurte Anita, en gang i 1990 (eller om det var i 1991).
Om hvordan det hadde vært, å jobbe på cruise-skip.
(Noe hu hadde fortalt meg om, at hu skulle.
Noen måneder tidligere).
Og da var hu litt sur/negativ, da hu prata.
(Sånn som jeg husker det).
Men på 80-tallet, så var hu helt chill.
Da var det sånn, at jeg noen ganger fikk burgere av henne.
(Husker jeg).
For Øystein dro meg med, til Robsrudjordet Grill.
Hvor hu jobba.
Så etter den cruiseskip-praten (i 1990 eller 1991) så har jeg ikke snakka noe med Anita.
(Sånn som jeg husker det).
Men Glenn pleide å dra meg med, på fotballsparking (arrangert av Tom Gulbrandsen, som etterhvert ble butikksjef/butikkleder, på Kiwi St. Hanshaugen).
Og da pleide Øystein og Anita, og også noen ganger være med.
(Husker jeg).
Og da var det sånn, at jeg ikke veksla et ord, med noen av dem.
(Sånn som jeg husker det).
Og sånn har det vært, i alle år, etter 90-tallet og.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn.
At Øystein og Anita, var naboer, i Marcus Thranes vei (på Hanaborg).
(Et steinkast unna der hvor hu milliardær-fruen (Anne-Lise Hagen) forsvant fra, før pandemien.
For å si det sånn).
Så de (Øystein og Anita) var muligens som søsken under oppveksten.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den røde nålen er der hvor Anne-Lise Hagen forsvant fra (i 2018) og det røde krysset, er der hvor Øystein og Anita vokste opp (i Marcus Thranes vei 29A og det huset som lå noen få meter nærmere Lørenskog stasjon (disse delte vel mer eller mindre hage, sånn som jeg husker det)):
PS 4.
Den grønne sletta, som er rett over vannet, for der hu Anne-Lise Hagen forsvant fra.
Det var sånn, at Øystein lurte meg, til å gå dit, en gang.
(Muligens etter at vi hadde vært i Brighton.
Sommeren 1988).
For der samla masse Lørenskog-ungdommer seg, på sommer-kveldene (i helgene).
(Husker jeg).
Og jeg lurer på om Øystein sendte meg dit, for at jeg skulle havne i stry, med hans bekjente (min navnebror) Erik aka. Psycho.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Sommeren 2016, så dro jeg forresten en tur, til Lørenskog, for å handle.
(Var det vel).
Og da gikk jeg en tur innom Marcus Thranes vei.
(For jeg mente å ha lest (på nettet) at Øystein uansett hadde flytta til Sand.
Noe sånt).
Og da tok jeg noen bilder (til bloggen).
Og på de bildene, så kan jeg se, at Øystein (og de) bodde i Marcus Thranes vei 29C.
(Og ikke 29A, som det står, på ‘Bokhylla’.
I forbindelse med Øystein sitt firma Arcade Action).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Og så var det sånn, at Anita (og de) bodde i det hvite huset, ved siden av huset til Øystein og de.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Nå har jeg zooma på bildet (sånn at man kan se hus-nummeret):
PS 9.
Det hvite huset foran (29B) er vel det tidligere huset til Anita og de (og så har de visst bygget to grå bygninger, på den tidligere tomta til Øystein og de (kan det virke som, fra Google Maps)):
PS 10.
Det var visst en som tapte mye penger på dette byggeprosjektet (fra Romerikes Blad 27. november 2021):
Artikkelen overfor, sier at huset til Øystein og dem, var: ‘Lite’.
Men det var egentlig ikke _så_ lite.
(Vil jeg si).
Jeg husker det huset sånn cirka enda.
Og det var vindfang, gang, kjøkken, do, to soverom og stue, i første etasje.
(Og muligens en bod.
Hm).
Og i kjelleren var det kjellerstue og minst et soverom.
Hvor de dusja/bada husker jeg ikke.
Men det var kanskje bad i kjelleren, da.
Og sikker noen boder.
(Eller noe lignende).
På bildet i PS 6.
Så ser man et lite kjellervindu.
Og jeg lurer på om det var det rommet, som jeg pleide å ha der.
(For Øystein ville (sommeren 1990 etter Brighton-ferie, og muligens sommeren 1991) at jeg skulle bo hos han/de litt (mens foreldrene hans var på ferie).
Noe sånt.
Sommeren 1991, så var det sånn, at vår språkreise-kamerat (fra sommeren 1988) Per Håkon aka. Perky, fra Nord-Norge (muligens Mo i Rana) besøkte Øystein.
Og da ville Øystein (og Perky) at jeg skulle bo/henge litt der (husker jeg).
Da var det muligens sånn, at jeg sov på sofaen i kjellerstua.
Og så hadde Perky det nevnte soverommet (hvor det forresten stod en bokhylle, med blant annet en bok, som het: ‘Åtte glass’ (eller noe) som Øystein anbefalte meg å lese).
Ellers abonnerte disse på Svelviksposten.
Så den avisa (som jeg sjelden leste, mens jeg bodde i Oslo) pleide jeg noen ganger å bla i der (husker jeg)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det er forresten mulig, at det nevnte kjellervinduet, er vinduet til badet.
Og så var det rommet jeg sov på der, noen meter lenger vekk fra der jeg tok bildet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Mer om denne eiendommen (fra Romerikes Blad 20. april 2018):
Jeg har blogget om, at min farmor Ågot en gang sa (på 70/80-tallet) at hu/de/vi egentlig var fra Canada (før noen andre hvite bodde der).
(Noe sånt).
Og da har jeg lurt på om min farmor mente Gnomedal (i Amerika).
(Eller Markland).
Og Anita sin mor Grethe f. Zachariassen.
Hu er min farmor Ågot (som døde i 2001) sin niese.
Men hu ser kanskje ikke så canadisk ut.
Hm.
Jeg har prøvd å skrive, til Anita (blant annet) om det med Canada.
Men hu/de har ikke svart.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Hu Martha Haugen (i hvitt).
Hu er egentlig mer fra Berger, enn fra Sand.
(Vil jeg si).
Og jeg mener å huske, at hu er et (eller to) år eldre enn meg.
Og jeg syntes at hu var veldig pen/slank som ung.
(Husker jeg).
Men nå har hu muligens lagt på seg litt.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Harald Inge Sand.
Det er vel han, som jeg prøvde å holde følge med, i jordbær-åkeren en gang.
(Før mora hans (bondekona Sand) begynte å kjefte på meg.
For det var ikke det som var poenget, å være raskest ferdig (med en rad).
Poenget var, at man måtte få med seg alle bæra.
Noe sånt).
Og det var også sånn, at jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa (til Berger skole) en gang.
(Jeg hadde skoleavis som valgfag, i fjerde klasse.
Var det vel).
Og da hadde Harald Sand vært med på Donald Duck-lekene.
Og kommet et stykke opp på lista.
(Sånn som jeg husker det).
Det er mulig at han løp 800-meter (eller noe).
(Noe sånt).
Og det var vel valgfag-læreren Joakim ‘Namibia’ Winters sin sønn Jørn, som tipset meg om dette (og at Erik Thorhallsson (som nå er direktør for Bladcentralen) også hadde gjort det cirka like bra, i kulestøt).