Stikkord: Ungbo

Min Bok 2 – Kapittel 93: Enda mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo

Da jeg var yngre, så var det liksom Kevin Keegan-look-en, med mørkt, krøllete hår, som var moderne.

Og Ole Tonny Bergum, i klassen min, han hadde mørkt hår, og tok permanent, en gang, mens vi gikk på ungdomsskolen, husker jeg.

Før han seinere døde i en bilulykke, mens jeg gikk russeåret på Gjerdes Videregående, husker jeg, at Christell fortalte meg, i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen.

Og i Oslo, så pleide jeg å klippe meg, hos en frisør som faktisk var ganske kjent.

Fant jeg ut i avisene, osv.

For han hadde vunnet en million, (var det vel), i TV-programmet Casino.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og mens jeg jobba på OBS Triaden, husker jeg.

Så ville jeg også ha en sånn Ole Tonny/Kevin Keegan-frisyre da.

Men jeg ble frarådet, av frisøren, å både farge håret mørkt og ta permanent, (husker jeg).

For det ville bli ganske drastisk da, mente han.

Så jeg bare farga håret mørkt da.

Og damene på jobben, på OBS Triaden de lurte da, husker jeg.

Om det var glansvask, osv.

Noe det ikke var da.

Og jeg husker at Fanney og Liss vel babla om at jeg var kjekk nå også, men på en annen måte, (eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det å farge håret mørkere.

Det var noe jeg bare gjorde en gang.

Fordi jeg prøvde å finne på noe kult da.

Men det var kanskje ikke så vellykka.

Det er mulig.

Jeg fikk ikke snøret i bånn, hos noen damer, mens jeg bodde på Ungbo, ihvertfall.

Skansen Terrasse 23, det var jo langt ute i skogen.

Og helt i utkanten av Oslo.

Så det var umulig, (må man vel si), å få med damer hjem dit, fra byen da.

Jeg klarte ihvertfall ikke det.

Det hadde nok vært enklere, hvis jeg hadde fått plass i en Ungbo-leilighet, på Vålerenga, som jeg egentlig ville da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På NHI, dette andre året, så hadde vi noe gruppearbeid, i et eller annet fag.

En på gruppa, det var en kar, med mørkt hår, som alltid gikk med en hvit genser, som det stod ‘Where’s the beach’ på, husker jeg.

En annen på gruppa, han het Ulv, husker jeg.

(Altså ikke Ulf, men Ulv).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

NHI hadde bytta tekstbehandlingsprogram, fra da de var på Frysja.

Så jeg måtte lære meg et tekstbehandlingsprogram som het Ami, (eller noe), husker jeg.

Og i et annet fag, så ble jeg bare plassert på gruppe, sammen med en eller to andre.

Og jeg fikk ikke vært med på gruppearbeidet.

For jeg hadde dårlig døgnrytme og var deprimert og lei da.

Så jeg kom meg ikke alltid på skolen da.

Og hadde også mye annet å gjøre.

Men disse folka var greie da, og skreiv på navnet mitt, på oppgaven, selv om jeg ikke hadde fått gjort noe arbeid da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, det første året, som jeg bodde, på Ungbo.

Så satt jeg og så på Headbangers Ball, på MTV, (var det vel).

Av en eller annen grunn.

Jeg var ikke så inne i heavy, men hadde begynt å høre litt på noen litt rolige Guns & Roses-sanger, som Estranged og November Rain.

Etter å ha blitt litt påvirka av tremenningen min Øystein vel.

Men jeg venta kanskje på at Post Modern skulle begynne, eller noe.

Men plutselig så dukka det opp den rå sangen, på MTV.

Og det var Nirvana, med ‘Smells like teen spirit’.

Og jeg ble hekta etter å ha sett den første visningen vel, av den sangen, på MTV.

Og dro ned til Oslo Sentrum, og fant den CD-en i en plateforretning, i den gata som går mellom Storgata og Oslo City.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så prata jeg med Glenn og Øystein da, om Nirvana.

Og de hadde hørt om Nirvana fra tidligere faktisk.

(Siden de var musikk- og heavyfriker da, må det vel ha vært).

Men de digga ikke det bandet så mye da.

Og noen måneder seinere, så kom det fra Glenn og Øystein, at Bengt Rune og dem hadde begynt å digge Nirvana da.

Så jeg var tidlig ute med å digge Nirvana, må man vel si.

Og det ble litt rart, for jeg digga dem jo i noen år vel.

Så da trodde vel folk, at jeg digga dem, fordi at de var populære kanskje, etterhvert.

Hva vet jeg.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På NHI så gikk det også en kar, fra Nord-Vestlandet vel, som var god på programmering.

Han jobba også på en prosjektoppgave, og lagde et program, som hadde sånne menyer, som kom ned på skjermen, osv., når man trykka på den øverste menyen da.

Dette var en kar med mørkt, krøllete hår og tre-dagers skjegg vel.

Og han jobba faktisk også på Skårer, (sånn som meg).

Han jobba på den Rema-en, som lå ved siden av Biljardhallen der, ovenfor Triaden-senteret da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker at han som jobba på Rema, han sa til meg det, en gang, at jeg ikke kom til å klare det, å få trinn to, av kryssordprogrammet, til å fungere.

Nemlig den delen, som fant synonymene, osv., (i kryssord-matrisen), etter at programmet hadde kompilert kryssordløsningen da.

Men det klarte jeg etterhvert.

Det var egentlig nesten plankekjøring, iforhold til å finne kryssordløsningene, mener jeg.

Men det var litt kronglete likevel.

Men det var bare nokså komplisert tabell-programmering, mener jeg.

For dette var ikke noe med algoritmer.

Det å finne ferdige kryssordløsninger, det involverte jo også en algoritme, som jeg liksom måtte ‘trimme’ da, for å få den til å fungere effektivt.

En algoritme som også brukte random, sånn at den ikke skulle oppføre seg helt likt, hele tiden, for da ville den omtrent alltid gå inn i en ‘blindvei’, i kryssordet da.

Og alle kryssordene ville vel eventuelt også blitt like.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at jeg fikk noen av de som bodde på Ungbo.

(Om det var Wenche?).

Til å prøve å løse, de ferdige kryssordene, som kryssordprogrammet mitt lagde da.

For jeg var litt usikker på, om de kryssordene, kom til å være veldig kjedelige.

Siden et dataprogram, (og ikke et menneske), hadde lagd dem.

Men de var visst helt greie, de kryssordene.

Selv om de ikke var så store da.

Mener jeg å huske, at tilbakemeldingene, fra de Ungbo-folka, gikk på da.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

OBS Triaden, ble liksom mer og mer tatt over, av Forbrukersamvirket i Lillestrøm.

De nye uniformene, som vi fikk, da OBS Triaden åpnet, like før jul, i 1990.

(Nemlig den uniformen som hadde blå bukser, hvite skjorter, slips og blå blazere).

Den uniformen, den ble byttet ut med røde kjeledresser, husker jeg, et drøyt år senere vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På OBS Triaden, så begynte det også etterhvert å jobbe, ei dame, som bodde på Lindeberg, (eller noe), vel.

Lindeberg, det var T-banestasjonen etter Furuset, når man tok T-banen ned til sentrum.

Så hu bodde altså ikke så langt unna der jeg bodde da, nemlig på Ellingsrudåsen, (som også grensa til Furuset).

Dette var ei som ikke var den vakreste dama, som jobba på OBS Triaden der kanskje.

Hu hadde kommunefarget hår og litt kviser vel.

Men hu var hyggelig da.

Hu var venninne med hu veldig naturlige, som jeg har skrevet om før, i Min Bok 2, som hadde sex med han ‘Nille-sønnen’, på det julebordet, som var på det forsamlingshuset, i Rasta, i desember 1991 vel.

Og en gang, så satt hu med kommunefarget hår og hu veldige naturlige, de satt på den samme bussen, som meg, hjem fra jobben.

Og de skulle ha ost og vin-party, (eller noe), hjemme hos hu med kommunefarget hår da.

Og de spurte om jeg også ville komme.

Men det orka/gadd jeg ikke, for å være ærlig.

To sånne naturlige/grå-e damer.

Som var unge og ganske veldreide vel.

Men det var noe som gjorde at jeg ikke orka det.

Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det.

Det var vel kanskje det at jeg ikke likte hu veldig naturlige så bra.

Jeg syntes vel at hu ble litt for naturlig kanskje, (dette var jo like etter 80-tallet), for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Inger Lise, som bodde på Ungbo, hu hadde ei søster, eller noe, som var lesbisk, husker jeg.

Og en gang, så møtte jeg henne, på veien, bort til T-bane-stasjonen, på Ellingsrudåsen.

En lørdagskveld vel.

Og da så hu nesten ut som en gutt/mann husker jeg.

Hu hadde frisert seg for å se ut som en gutt/mann da, synes jeg at det virka som.

Og hu gikk der også sammen med dama si da.

Utafor Skansen Terrasse 23-blokka der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så hadde Inger Lise, (var det vel), overnattingsgjester der.

De skulle sove over i stua der.

Og Inger Lise sa fra på forhånd da.

Og de var der vel hele dagen, mener jeg.

Så etter at de hadde stått opp, så prata jeg litt med dem da.

Hu unge dama, hu var døv, visste det seg.

Og jeg hadde jo ei kusine, (nemlig Lene), som også var døv, (og jeg hadde jo gått på døvekurs, på Bergeråsen, på 80-tallet), så jeg tenkte at jeg kunne prøve å prate litt med hu døve da.

Og hu var veldig flink til å prate, sammenlignet med Lene, vil jeg nesten si, (for å være litt slem mot Lene da).

Jeg spurte hu døve hva hu ønsket å jobbe med, i fremtiden, osv.

Hu ville ‘jobbe med hendene’, sa hu, (der hu satt, i den tidligere nevnte svarte skinnsofaen, på Ungbo da, mens typen hennes, som var hørende, også satt der, selv om han vel ikke sa så mye, sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en del mer som hendte, de tre første årene, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

En gang, så traff jeg forresten hu med det kommune-fargede håret, som jobba på OBS Triaden, på T-banen, på vei hjem, en dag, som jeg hadde vært nede og besøkt søstera mi, i bofelleskapet hennes, i Arups gate.

Det kan ha vært den gangen, som jeg ringte på der.

Og som søstera mi kom ut.

Og så sa hu vel bare ‘hei’, eller noe, også gikk hu inn igjen.

Og så måtte jeg stå, utafor inngangsdøra deres, og vente, i 10-15 minutter, før Pia kom tilbake, og slapp meg inn.

Så hva Pia gjorde da, det veit jeg ikke.

Men jeg har lurt på det mange ganger.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det blei visst røyka en del hasj, i Arups gate der.

Mener jeg at Pia fortalte.

Og hu sa også det, at folka blei så godtesjuke, når de røyka hasj.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Før det hadde gått et år vel.

Så gikk det bofelleskapet til søstera mi og dem, nedenom og hjem.

Han Glenn fra Røyken, han hadde visst solgt platene sine, osv., mener jeg at ble sagt.

Og søstera mi, hu flytta inn, på barnehagen hvor hu jobba.

Nemlig Tussebo Barnehage, som lå like ved Smestad vel.

Og var eiet av han i Fremskrittspartiet, som har lapp over øye.

Axel og jeg, var og besøkte Pia en gang, husker jeg, mens hu bodde på Tussebo Barnehage der.

En søndag da, (eller noe).

Vi tok trikken opp dit, sammen med Pia, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jula 1991, så skulle Pia og jeg, være hos bestemor Ågot, på Sand.

Pia ringte meg, på jobb, på OBS Triaden, og det var mulig, at det ble noe rabalder, på grunn av det.

At kassalederne ikke likte at jeg fikk telefon der, (eller noe).

Men det var jo bare for å avtale om hvor jeg skulle være julaften.

(Noe som var forskjellig fra år til år, for meg, på den her tida).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

NSB-toget, som gikk til Sande stasjon, ble forsinka, på julaften.

Så bussen til Sand, hadde kjørt.

Men en ungdom, skulle ta taxi, til Berger.

Så jeg gjorde som skikken var, i Oslo, og spurte om det var greit at jeg slang meg med drosjen, og spleisa på regninga.

(Hvis ikke så hadde jeg måttet gå nærmere to mil til Sand da.

Noe som var litt i meste laget vel).

Det viste seg at han som hadde bestilt drosjen, det var en Jebsen-sønn vel.

Muligens lillebroren til Thomas Jebsen, som jeg spilte fotball sammen med, på Berger IL, på 80-tallet.

Farmora mi hadde jo jobbet for Jebsen, som tjenestepike, før, under og etter krigen da.

Og taxien kjørte innom det huset, som liksom ligger ned mot fjorden, på Berger gård sin eiendom der da.

Der Thomas Jebsen pleide å bo vel.

Jebsen-sønnen, han hadde stått ute, i Oslo, og solgt juletrær, kunne han fortelle.

Og han gikk jo av drosjen ved Berger gård sin eiendom, nede ved fjorden der da.

Og jeg tok drosjen videre bort til bestemor Ågot, på Sand, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Vi fikk ikke noen julegave, fra OBS Triaden, jula 1991.

Det var vel fordi at økonomien var dårlig, tror jeg.

Men da var det sånn, at kassaleder Helene og assisterende butikksjef Claus.

(Hvis jeg husker det riktig).

De spleisa på noen sånne kunstige juletre-figurer, til oss medarbeiderne da.

Som de betalte fra sin egen lomme da.

Og som jeg lurte litt på, siden det var litt som noe juggel da, må man vel si.

Men det var jo snilt at de kjøpte julegaver, fra sin egen lomme, det må man jo si.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

3. april 2012
Min Bok 2 – Kapittel 92: Mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo

En gang, sommeren eller høsten 1991, så husker jeg at jeg satt på en trikk, som kjørte over Jernbanetorget, i retning av Grev Wedels Plass.

Jeg hadde antagelig vært på besøk hos søstera mi, i Arups gate, i Gamlebyen.

På trikken, så satt søstera mi Pia og ei pen brunette, som jeg tror het Siri.

Siri kom med en kommentar, som jeg angrep da.

Og da svarte hu Siri, at ‘ja, nå hørtes jeg vel ut som en FRP-er’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så dette var ikke sosse-jenter, dette var frike/sosialist-jenter.

Og vi endte opp på Last Train, i Universitetsgata.

Sikkert fordi at søstera mi ville dit.

Siden hu kjente både hu Siri og meg da.

På Last Train, så traff vi faktisk han høye friken, fra det første året, som jeg gikk på NHI.

Han høye som jeg også hadde truffet på Sugarcubes-konserten.

Og som var sammen med hu pene blondinna, som han hadde med seg da.

Vi fire ble sittende ved et bort, midt inne på Last Train der da.

Det her var en torsdagskveld vel.

Han høye friken forklarte at han ikke var sammen med hu pene blondinna lenger da.

(Når jeg spurte da).

Men han forklarte ikke hva som var grunnen til bruddet.

Vi hadde det vel hyggelig, må man vel si.

Vi drakk øl, og hu pene, unge brunetta Siri, hu beinflørta med meg, hele kvelden, husker jeg.

Under bordet på Last Train der da.

Så jeg tok ikke den siste T-banen hjem, til Ellingsrudåsen.

Men jeg tog det siste lokaltoget hjem, (som gikk en time eller to seinere vel), til Haugenstua stasjon.

Også gikk jeg i 20-30 minutter kanskje, for å komme meg hjem, til Ellingsrudåsen der da.

Og da sa han friken ‘nei’, husker jeg.

(Noe sånt).

Når jeg skulle dra.

(For han ville vel ikke at jeg skulle dra, tror jeg).

Men jeg skulle jo på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.

En fredag vel.

Og på fredager så jobba jeg fra 10-21 fast, (mener jeg at det kan ha vært).

(Noe sånt).

Siden jeg studerte så ville jeg jobbe lange vakter i helgene, for å tjene litt penger da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så det ble litt dumt kanskje da, å forlate hu pene brunetta, og han friken og søstera mi, på Last Train.

Men jeg kjente ikke alle de folka, som bodde, i det bofellesskapet, til søstera mi, i Arups gate der.

Så jeg hadde ikke så lyst til å sove over der akkurat.

Jeg husker hvordan det gikk, når jeg sov over hos Pia sin venninne, Cecilie Hyde, under Svelvikdagene, sommeren 1989.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok).

Da sa Cecilie Hyde at bestemora hennes skulle vekke meg, (sånn at jeg rakk jobbben, på CC Storkjøp, dagen etter), men det skjedde ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg tok ‘the last train’ hjem fra Last Train da, kan man vel si.

For så å gå opp hele den ene dalsida, av Groruddalen, opp til Ellingsrudåsen da, fra Haugenstua.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt det kryssordprogrammet mitt, som jeg lagde, på NHI.

Så var det rektor Ole Øren, som var ansvarlig, for det faget.

(Som het O39/49 vel).

Og jeg hadde derfor ihvertfall et møte, om det prosjektet, med Ole Øren.

Ole Øren var redd for at det prosjektet skulle bli ‘bare tull’, (mener jeg å huske at han sa).

Og jeg var ung og syntes at det var flaut, å ha møter, med Ole Øren.

For han dreit seg ut så mye, under den åpninga, av NHI sine nye lokaler, på Helsfyr, (i begynnelsen av dette skoleåret).

Og jeg syntes at han var rimelig nedlatende, i det møtet da, som vi hadde, i begynnelsen av dette skoleåret.

Jeg syntes at det var flaut, å ha Ole Øren, som rådgiver da, (for å si det sånn. For de fleste andre hadde eksterne oppdragsgivere, så jeg syntes det ble kjedelig, å bare ha møter med Ole Øren liksom).

For han var samtidig ansvarlig for faget da.

Så jeg droppa å ha noen møter med Øren, om dette kryssordprogrammet da.

Jeg tenkte ved tilbake, på tiden, som guttunge, da jeg bodde alene, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

Og dreiv med programmering, (på fritiden).

Jeg hadde ikke hatt noen rådgiver da liksom.

Så jeg syntes kanskje ikke at jeg trengte å ha noen rådgiver nå heller da, når jeg skulle lage kryssordprogram.

Jeg var kanskje også litt redd for at Ole Øren ikke skulle skjønne noe, av min programmering.

For han kunne kanskje virke litt sånn brå, (eller hva man skal si), i det møtet, som jeg hadde med han, husker jeg.

Så jeg bare droppa de møtene, med Ole Øren, men jeg leverte et ferdig kryssordprogram da, i tre-fire eksemplarer vel.

(Sånn som NHI ønsket at man skulle levere den oppgaven da.

Til hun Kari vel, som jobba i resepsjonen der).

Og jeg hadde også skrevet noe dokumentasjon, på programmet.

(Som jeg leverte sammen med koden til programmet og en eller flere disketter da).

Hvor jeg forklarte hvor lang tid programmet cirka brukte, på å kompilere et kryssord, (av den og den størrelsen), da.

Og jeg hadde vel også eksempler, på ferdige kryssord, med i den dokumentasjonen, som jeg leverte inn.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at hu Anita, fra Vestlandet, flytta ut fra Ungbo.

Så flytta Ali, (het han vel), fra Somalia, inn, på det gamle rommet hennes.

(Som var vegg-i-vegg med mitt da).

En gang, så satt Ali og jeg, i stua der, på Ungbo, husker jeg.

Noen hadde lagt en pornofilm, i stua der.

Man kunne se at det var en pornofilm, siden en del av kassetten var i rød plast.

(Noe som jeg vel ikke har sett hverken før eller siden vel.

Men så hadde jeg ikke sett så mange pornofilmer heller, på den her tida.

For det var ikke så mange butikker, som solgte pornofilmer, på Bergeråsen, akkurat).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ali og jeg, vi ble enige om å kikke litt på den pornofilmen, på videospilleren min da, (som fortsatt stod i stua der, sammen med TV-en min).

Så kom Wenche inn i stua, mens jeg satt i sofaen, og Ali satt i en stol der, på den andre sida, av salongbordet der, da.

Og da skrudde jeg av pornofilmen.

Og Wenche lurte på hva vi så på da.

Men jeg svarte vel bare at vi så på TV, eller noe.

Så sånn var det.

Også lo vel Ali og jeg litt da, av Wenche, når hu gikk ut av stua igjen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche hu gjorde en gang en rimelig rar ting, husker jeg.

En gang, (en lørdagskveld vel), som jeg kom hjem fra jobben, på OBS Triaden.

Så ga Wenche meg nøkla til bilen hennes, når jeg kom inn av døra, på Ungbo, der.

Og sa at jeg kunne få kjøre bilen hennes ned til parkeringsplassen.

(Fra der den stod, rett utafor inngangsdøra, til blokka, hvor Ungbo holdt til, i underetasjen der da).

Jeg hadde jo hatt kjøretimer, i Drammen.

Og jeg hadde jo kjørt både faren min og Magne Winnem rundt i fylla, ved to forskjellige anledninger.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok 1 og 2).

Så jeg bare tenkte at jeg fikk vel ikke være feig.

Det var vel et år, eller noe, siden jeg har kjørt bil, sammen med Mette Holter, (i bilen til Arne Thomassen vel, som han en gang viste meg hvordan han skifta dekk på forresten, i kjelleren, under blokka de bodde i, på Furuset).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg begynte vel å rygge ned mot parkeringsplassen der da.

Og jeg var litt sliten, etter en lang dag, på OBS Triaden.

(Jeg hadde vel jobba i ferskvaren, (hvor jeg var ganske ny da), tror jeg).

Og jeg hadde jo ikke kjørt rundt på borettslaget der før.

Så jeg klarte å kjøre feil, husker jeg.

Og ned en gangvei der da.

(For jeg var vel ganske sliten da).

Og nesten under en gangbro og vel.

Og da skjønte jeg etterhvert at jeg hadde kjørt på en gangvei da.

Da våkna jeg vel litt.

Også måtte jeg rygge, i mørket, opp en bakke, som var en gangvei og da.

Så det var litt komplisert, husker jeg.

Men det gikk greit da.

Bilen til Wenche var ikke så veldig stor, det var en bybil av noe slag da.

Muligens en Golf, kanskje.

(Men det skal jeg ikke si helt sikkert).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, like etter at jeg hadde begynt å jobbe, i ferskvaren, på OBS Triaden.

Så var jeg så sliten, etter å ha stått hele dagen, i ferskvaren der.

Så jeg stappa beina mine oppi en bøtte, med varmt vann, for å ta et fotbad.

Mens jeg satt og så på TV, på Ungbo der, etter jobben.

Også kom Kjell Arild og Wenche og en eller to til inn i stua der vel.

Og da måtte jeg unnskylde meg, syntes jeg, siden jeg satt der og tok et fotbad da.

Kjell Arild sa at det var greit, for mora hans pleide også å gjøre det, som han vel sa.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter den episoden, med hu jenta, som skada seg, når jeg rydda handlevogner, på OBS Triaden der.

Og etter at de gamle sjefene mine der, (kassalederne Helene og Carmen, osv.), slutta der.

Så syntes jeg at det virka som, at jeg lå litt tynt an der etterhvert liksom.

Jeg tenkte sånn, at det ville vært for flaut, hvis jeg mista jobben der.

Så derfor tenkte jeg sånn, at jeg måtte liksom skjerpe meg litt da, og bli litt mer profesjonell da.

Så derfor begynte jeg å dusje hver dag, og sånn, husker jeg.

Sånn at folk skulle få mindre å angripe meg for da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg dusja ikke om morgenene, sånn som jeg begynte med, etter militæret.

Men jeg dusja om kvelden da, før jeg la meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men før dette, så pleide jeg ikke å dusje så mange ganger i uka.

Kanskje en eller to ganger i uka bare.

Men jeg begynte ihvertfall å dusje hver dag da.

(Eller ihvertfall før hver dag jeg skulle jobbe).

For jeg var så trøtt, om morgenene.

Så jeg orka ikke å stå opp så tidlig, at jeg rakk å dusje, før jobben.

Så derfor ble det sånn, at jeg heller dusja hver kveld da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche jobba også med å arrangere Tupperware-party-er, husker jeg.

Jeg hadde ikke noe interesse, av å være med, på et sånt møte.

Så jeg takket ‘nei’, og sa vel at jeg skulle jobbe, eller noe, vel.

Men Ali fra Somalia, han hadde visst misforstått da, ifølge Wenche.

For jeg husker det, at hu Wenche nevnte for meg, at Ali hadde trodd, at hu Wenche hadde invitert han med på party.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer, som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

3. april 2012
Min Bok 2 – Kapittel 91: Enda mer fra Ungbo

Av Magne Winnem, så fikk jeg en innflyttingsgave, da jeg flytta inn på Ungbo, husker jeg.

Og det var et tremåneders-abonnement på Dagsavisen.

(Enda jo både Winnem og jeg hadde vært på kurs og jobba, (med råd under finpussinga av programmet, før valget i 1991), for Unge Høyre, i Høires Hus, i Stortingsgata.

Dagsavisen var jo bare Arbeiderbladet som hadde skifta navn.

Men men).

Men Winnem sa vel at det var fordi abonnementet var så billig vel, (eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvis jeg husker det riktig, så kunne det hende, at Magne Winnem og dama hans Elin, kunne være på besøk hos meg, på Ungbo.

Men det var vel ikke så ofte kanskje.

Jeg var vel like ofte på besøk hos dem da vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein Andersen og Glenn Hesler, var også en del på besøk hos meg, på Ungbo.

Oftere enn Winnem vel.

For eksempel, så mener jeg å huske det.

At en gang, som søstera mi Pia, vaska for meg, på Ungbo.

Så var Glenn og Øystein på besøk hos meg der.

Muligens sammen med Bengt Rune og Kalle, fra Biljardhallen, på Skårer.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men de besøkene, til Øystein og Glenn, de kunne noen ganger også inneholde dramatikk.

Det var en TV-serie, som gikk på NRK, på lørdagene, (var det vel), på den her tida.

Og den TV-serien, den ville Glenn Hesler så gjerne se da.

Ble det prata om, mens han og Øystein Andersen og jeg, var ute og kjørte et sted da, i bilen til faren til Øystein vel.

Og da sa vel jeg, (som kanskje var litt selskapssjuk), at vi kunne se det TV-programmet, hjemme hos meg, på Ungbo.

Også dro vi til Ungbo da.

Og når vi tre, satt i stua der, og så på det programmet.

Så dukka Wenche opp der, og ville se på et annet TV-program da.

Og da var jeg liksom ‘gentleman’ da, og sa at det var greit.

Men da klikka Øystein og Glenn.

De ble drit forbanna på meg.

De bare reiste seg opp og dro derfra.

Og de starta etter dette en slags boikott av meg.

Det vil si at de ikke ville ha noe med meg å gjøre.

I et halvt år, eller noe, etter dette.

Og Magne Winnem, han hadde jo fått seg dame, (Elin fra Skarnes).

Så da hadde ikke jeg egentlig ikke noen kamerater, i store deler, av dette første året, som jeg bodde på Ungbo.

Så jeg ble jo deppa, og hadde problemer med døgnrytmen, osv., husker jeg.

Jeg klarte ikke å komme meg opp tidsnok, til forelesningene, på NHI, (husker jeg. Ihvertfall ikke i perioder, når det var mørkt ute, osv).

(Jeg husker at noen dager, så var det eneste jeg gjorde, å dra til ICA, på Tveita, med T-banen, for å handle der.

For jeg var ikke så glad i den den Prix-butikken, som var på senteret, på Ellingsrudåsen der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg gikk inn i en depresjon, må jeg nok si.

Så i årene etter dette, så tenkte jeg enkelte ganger sånn, om høsten.

At nå må jeg passe meg, så jeg ikke går inn i en sånn fæl depresjon igjen.

For disse månedene, det var en ganske tung og fæl tid, husker jeg.

(Den siste tiden som jeg gikk på NHI.

Ihvertfall vintermånedene, av det skoleåret).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde også en konflikt, med bestemor Ingeborg, (som da bodde i Stavern), dette skoleåret.

For jeg hadde så mange fag, som jeg måtte klare, på NHI.

(For jeg hadde vel et fag ekstra og, som jeg ikke hadde tatt, det første året, på NHI.

Noe sånt).

Så jeg spurte bestemor Ingeborg, i noen brev, om jeg kunne få noen penger av henne, i støtte, siden dette var det siste året mitt, som student.

Men det ville hun ikke gi meg da.

Hu mente at jeg måtte spørre faren min.

Men det ville jeg ikke, etter det som hadde skjedd, når Pia sa det, da jeg bodde på Abildsø, at faren min hadde sagt det, at han ikke trodde at det var meninga, at han skulle betale husleia, hver måned.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg husker det, at jeg viste Øystein og Glenn, et brev, fra bestemor Ingeborg, en gang, på Ungbo der.

Og at jeg klagde til Øystein og Glenn, på bestemor Ingeborg da, siden hu ikke ville gi meg noen penger, for å hjelpe meg, dette siste året, som student da.

Men de svarte vel ikke, hva de syntes selv, om dette brevet.

Men jeg viste dem et av de brevene, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen lørdag, (eller egentlig natt til søndag), så satt Glenn, Øystein og meg, i stua på Ungbo der.

Og spilte black-jack, som vi alle tre hadde dilla på, (må man vel si).

(Glenn og Øystein ga meg liksom en ‘hjemmelekse’, en gang, at jeg måtte lære å stokke kortstokken, på en sånn spesiell, kul måte, (som jeg ikke tror jeg klarer å forklare).

Og da lærte jeg meg det, en gang, som jeg satt aleine hjemme, på Ungbo der vel.

For å liksom prøve å imponere Øystein og Glenn da.

Eller for å vise at jeg klarte å stokke kortene sånn jeg og.

Eller for å se hva de ville si kanskje, hvis jeg lærte meg å stokke kort på den spesielle måten, som de prata om).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det som skjedde da, det var at i 3-4-tida kanskje, en natt til søndag.

Mens Øystein, Glenn og jeg, satt og spilte black-jack, om mynter.

(Hele kvelden/natta da).

I mangel av noe bedre å gjøre, må man vel si.

Jeg var vel selskapssyk kanskje.

Jeg var ikke så fan av å spille black-jack liksom.

Men det var artigere enn å sitte aleine hjemme liksom.

Noe sånt tenkte jeg vel.

Vi tre var liksom en gjeng da.

Og noen ganger så dreiv vi med ting som jeg syntes var artig.

Som Trivial Pursuit.

Og andre ganger så dreiv vi med ting som jeg syntes var, (mer eller mindre), døvt.

Som Street Fighter-spilling, eller biljard, for eksempel.

Det var vel mest Øystein og Glenn som fikk vilja si vel.

Vi dro jo aldri ut på byen og sjekka damer og drakk øl, for eksempel.

Noe vi vel hadde gjort, hvis jeg fikk bestemme, (for å si det sånn).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men mens vi satt der da, i stua på Ungbo, en natt til søndag, Øystein, Glenn og jeg.

Så kom plutselig Wenche inn døra.

Og hadde med seg en hardbarka MC-kar.

I 40-50-åra vel.

For Wenche dro noen ganger på en MC-klubb, som lå nede ved Alfaset, (eller noe sånt), vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han MC-karen, han gikk inn i stua da.

Men han var jo ikke min kamerat liksom.

Og Øystein og Glenn, de sa ikke noe.

Og jeg sa heller ikke noe da.

For Wenche presenterte ikke han MC-karen da.

(Før hu og han gikk inn på rommet hennes da.

For å ha sex da sikkert.

Vil jeg nok ganske sikkert tippe på.

Jeg tror ikke at de skulle se på frimerkesamlingen hennes akkurat, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen uker/måneder etter det her.

Så ble det vel slutt mellom Wenche og Kjell Arild, mener jeg.

Jeg spurte vel da Wenche, om de ikke var et par lenger.

Og da svarte Wenche det, at, ‘det har vært problemer mellom Kjell Arild og meg, i det siste, noe du kanskje har merka’.

Noe sånt.

(Og dette sa hun ikke på en trist måte.

Men med en glad eller likegyldig/overfladisk tone, må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kan også ta med om Magne Winnem sin 22-års-dag, i januar 1992.

Han jobba jo da som butikksjef, på Rimi Munkelia, på Lambertseter.

Og jeg hadde vært invitert dit, for å se på butikken, en gang.

Winnem stod i brusavdelingen, like etter inngangen der, og spurte om dette ikke så fint ut der.

Jeg jobba jo på OBS Triaden, som kanskje var et av Norges fineste hypermarked, (med marmorgulv, osv.), så jeg svarte vel ikke så mye, tror jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Den lørdagen, som bursdagsselskapet til Magne Winnem var.

I leiligheten over Rimi Nylænde det, på Lambertseter.

Så jobba jeg hele dagen, på OBS Triaden, husker jeg.

Når jeg kom på jobben der, så gikk jeg av bussen, på den siden av Triaden-senteret, som vendte mot Hydro-Texaco-stasjonen, på Rasta der, husker jeg.

Og da gikk jeg inn i senteret, den inngangen som også vendte mot den bensinstasjonen da.

Og så gikk jeg ned en trapp, som kanskje var en branntrapp, eller noe.

Og så var jeg like ved garderobene, til OBS Triaden der da.

Jeg behøvde vel bare å trykke en kode, på en dør, eller noe sånt, tror jeg.

For å komme meg inn til den gangen, der hvor spiserommene, garderobene og kontorene, osv., på OBS Triaden lå da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på veien, da jeg gikk gjennom Triaden-senteret der, før jobb.

Så gikk jeg forbi en dyrebutikk, husker jeg.

Og de hadde tilbud på gullfisker, eller om det var slørhaler, som tante Tone, hadde vært så glad i, på Bergeråsen, på 80-tallet.

Så da Magne Winnem hadde bursdag, så visste ikke jeg, hva jeg skulle kjøpe.

Men jeg prata med Helene, som var kassaleder fortsatt da, (på OBS Triaden).

I januar 1992 da.

Om at jeg skulle kjøpe en sånn gullfisk, i pausen da.

Også kjøpte jeg en sånn gullfiskbolle og en gullfisk da, til Magne Winnem da, i spisepausen min, på OBS Triaden der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For Magne Winnem var vel ikke ordentlig sammen med Elin enda da, tror jeg.

For han hadde vel nettopp flytta inn, i Nylænde der vel.

Så det er mulig at dette var innflyttingsfesten, til Magne Winnem.

(Og ikke 22-års-festen).

Det skal jeg ikke si helt sikkert.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg tenkte vel sånn, at hvis Winnem hadde en gullfisk der, så ble han ikke så alene, i leiligheten sin da.

Så jeg visste ikke det da, at Elin Winnem skulle flytte inn der.

(Mer eller mindre, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tok T-banen, til Brynseng vel, etter jobben da.

Og så Lambertseterbanen, til Lambertseter da.

Og det første som skjedde, da jeg kom inn døra, hos Winnem der, i Nylænde da.

Det var at Tim Jonassen, fra Gjerdes Videregående.

Han sa, når jeg kom inn døra der, at, ‘det er jo bare Erik jo’.

På samme måte som hu jenta, på festen hans, i Hyggen, russeåret vårt, hadde sagt, om Tim selv da.

At, ‘det er jo bare Tim jo’.

Iløpet av den festkvelden, i Hyggen, en gang da.

Så da ble jeg litt sur husker jeg.

For sånn var jeg ikke vant til at folk prata til meg da.

Det var omtrent som å få en på trynet, husker jeg.

Og uten at jeg skjønner hvorfor Tim var så nedlatende da.

Men da var jo hele kvelden ødelagt, må man vel si.

Før den hadde begynt.

Så det var litt lavmål, må jeg nok si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det at jeg hadde kjøpt gullfisk, det var det ingen som syntes at var morsomt da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

De andre som var på festen.

Det var vel Andre Willassen, Elin Zahl Kristiansen, (het hu vel da, hu som heter Elin Winnem nå, som jeg også har kalt Elin fra Skarnes, tidligere i denne boken).

Også var det Tim da, og meg.

Og det var også en leder, i Unge Høyre der.

Han fortalte det, at han hadde ansatt ei dame, hos Høyre.

For hu hadde vært så god i ‘Word Perfect’, som han trodde, at hu hadde skrivi, på søknaden sin da.

Men så så han det seinere, (fortalte han), at det var ‘World Perfect’, som hu hadde skrivi da.

Så han måtte jo ha vært blind omtrent nesten.

(For å være litt slem).

Hvis han ikke kødda da.

Han Unge Høyre-lederen.

Som var en ganske glatt type med blond sleik vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dessuten så var det en distriktsjef i Rimi der, på den festen.

Som het Knut Mørk vel.

Han var en høy og stille kar, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så det var ikke sånn at vi også fikk høre noen historier fra Rimi der.

Det var bare den historien fra Unge Høyre, som jeg husker, fra den festen.

Eller vorspielet, (må man vel nesten kalle det), så havnet vi på byen da.

Og om ikke dette var en dårlig nok kveld for meg, fra før av.

Så ble det straks verre.

Vi tok taxi ned til Oslo Sentrum da, (var det vel).

Og i gågate-delen, av Karl Johan, så møtte selskapet min søster Pia.

Som gikk oppover Karl Johan, sammen med en blond ung mann, (som jeg tror at må ha vært Glenn fra Røyken, fra bofelleskapet hennes).

Og Pia fikk han blonde gutten til å tigge penger.

Han gutten var kanskje full eller dopa.

Jeg la noen mynter jeg hadde, oppi hva det var igjen, som han gutten samla inn pengene i.

Mens jeg prata noen ord med Pia da.

For jeg klarte ikke helt å koble det her.

Men jeg var bare glad for å møte noen kjente, (nemlig søstera mi), da.

Som ganske nylig hadde flytta til Oslo da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De andre i selskapet, de stakk fra meg, mens jeg prata med søstera mi da.

Jeg tenker nå, at de kanskje hadde prata om meg, før jeg dukka opp, på festen der.

Om at jeg hadde flytta til Ungbo, osv.

Og at det ble prata negativt om meg der kanskje da.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

For Elin fortalte meg det, at alle på festen bare hadde stikki av, (uten å gidde å vente på meg da, mens jeg prata med Pia), bortsett fra Magne Winnem, (og vel henne selv), da.

Så sånn var det.

Så det var kanskje sånn, (for noen), at det var som at jeg hadde fått en sykdom fra bibelen.

Nemlig spedalskhet.

Siden jeg bodde på Ungbo.

Hva vet jeg.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken, så var det sånn, at det var bare tilfeldig, at jeg flytta inn, på Ungbo.

Det var fordi at det ikke ble noe av, at jeg skulle bo sammen med de to Rimi-damene, på Grunerløkka.

Og fordi at Mette Holter maste sånn på meg, om å flytte ut, fra der jeg leide av henne, og Arne Thomassen.

Og fordi, at jeg så noen Ungbo-plakater, på T-banen da.

Så Ungbo, de var i det åpne markedet, må man vel si.

Siden de hadde plakater på T-banen, og sånn, da.

Så for meg, så virka ikke det her med Ungbo så dramatisk da, hvis jeg skal være ærlig.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Selskapet til Winnem, vi endte vel opp på Tut og Kjør, eller et av de andre stedene, i Kirkegata der, husker jeg.

Jeg husker at ei dame, med flosshatt, (eller noe), gikk rundt der, på det ganske lille stedet, som vi var på der da.

Så det var litt spesielt, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men hvorfor Pia tvang en gutt, til å tigge, (sånn som jeg skjønte det, ihvertall), i Karl Johan, en lørdagskveld.

Det veit jeg ikke.

Men sånn var det ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Tim Jonassen, han fortalte vel det, på den her festen.

At han og faren hans, hadde begynt sportsbutikk, på Aker Brygge.

Og at de også hadde begynt en Norway souvenir-butikk, på Galleri Oslo.

Hvor de hadde ansatt en kar, som solgte souvenirene da.

Og, ‘han ordner regnskapet og alt mulig han’, sa Jonassen da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 2.

Og en gang, et par år etter det her.

Som jeg gikk gjennom Galleri Oslo.

På vei hjem fra militæret, (på dimmedagen kanskje, for da tok jeg en buss, husker jeg).

Så så jeg at Tim, faren vel og han som jobba der, (en eldre kar da), stod i den butikken da.

Og de skulle vel legge ned den butikken da, skjønte jeg.

For den gikk sikkert dårlig da.

Kunne jeg vel tyde på ansiktene deres, sånn cirka, vel.

(Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).

Jeg er ikke sikker på om Tim kjente meg igjen.

Men jeg syntes at dette var pinlig, så jeg bare gikk forbi da.

For døra til butikken var stengt da.

Men jeg så de her folka, gjennom et glassvindu da, var det vel.

Og Tim prata på en streng måte, til han eldre karen, syntes jeg, at det så ut som, da.

Mens han hadde på seg en rar hatt, på hodet da.

Så om Tim var homo?

Siden jentene i Hyggen, kunne prate så nedlatende om han, på festen hans, osv.

Og jentene i klassen vår, på Gjerde, de gjorde også et poeng av, en gang, at Tim klipte seg så ofte, husker jeg.

Men han har jo samboer og sånn nå så.

Så han er kanskje bare original eller snobbete, og at det er derfor at han hadde på seg en sånn rar hatt/lue da, i 1993, eller når det var, som jeg tilfeldigvis så den her episoden, (eller scenen), da.

Hva vet jeg.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

2. april 2012
Trekant-Pia, det er ikke noe. Søstera mi Pia, hu er firkant-Pia. Hu hadde med seg tre afrikanere hjem fra byen, en gang, da vi bodde på Ungbo

http://www.seher.no/893169/pia-dailey-christoffersens-dramatiske-foedsel

30. mars 2012
Min Bok 2 – Kapittel 89: Ungbo

På Ungbo, (i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen), så var det forresten sånn, at man hadde et møte, en gang, cirka annenhver måned vel.

For de fem som bodde der.

(Og hadde hvert sitt rom der da).

Og da kom det ei dame, på besøk, som jobba hos Ungbo, i Møllergata der vel.

For å lede møtet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi fem som bodde der, (det var Per, Inger Lise, Wenche, Anita og meg), vi delte bad, stue og kjøkken da.

Og en bod og en gang.

Og en entre og et toalett, som var like ved entre-en der da.

Og en terrasse, som vendte ut mot en gangvei og en barskogkledd ås, (var det vel).

Noe sånt.

Så det var nesten som å bo på landet egentlig.

Men et sted på landet hvor det var bygget masse terrasseblokker da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche og Inger Lise, de hadde også hver sin katt.

Wenche sin katt het Sara, som var en hunkatt da.

Og Inger Lise sin katt het Lambert, som var en kastrert hannkatt, tror jeg.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I tillegg til de som hadde hvert sitt rom der.

Så pleide også to svære karer, å henge der, dette første året, som jeg bodde, på Ungbo.

Det var typen til Wenche, og typen til Anita.

Typen til Wenche, det var en svær, rånete romeriking, som het Kjell Arild, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Typen til Anita, det var en sværbygd kar, på kanskje 120-130 kilo, eller noe sånt.

Og som jeg ikke husker hva het, eller hva jobba med.

Men men.

Kjell Arild var vel arbeidsledig, mener jeg.

Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På kveldene, så pleide jeg å sitte i stua der, på Ungbo, sammen med de her rølpete/rånete/tøffe folka da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og høydepunktet hver kveld.

Det var når ‘Være verste år’, kom på TV3, eller TV Norge, eller hvilken kanal det var på igjen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi hadde Janco og MTV der, på den her tida.

Og jeg pleide ofte å se på ‘Post Modern’, på MTV, når det programmet var på.

Det var et program, (som gikk på søndager muligens vel), hvor de spilte masse alternativ rock da.

Men de andre som bodde der, de likte ikke band som de spilte der, som for eksempel Joy Division og ‘Love will tear us apart’.

Men de, (det var vel Wenche som kritiserte den sangen vel), de likte mest heavy da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg var jo vant, til å høre masse tøff musikk og.

(Som de nazi-banda, som søstera mi og Cecilie Hyde hadde ‘hypet’, (og ufarliggjort), det året, som jeg gikk på skole i Drammen.

Band som Nitzer Ebb og Front 242.

Og en kar ved navn Kenneth Ek, fra Drammen hadde jo tatt opp en kassett, med bandet Skinny Puppy, til meg.

En kamerat av Pia sin kjæreste, fra Åssiden vel, i Drammen, nemlig Thor Espen vel.

Og det var veldig tøff/rå/hard musikk da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så da Nine Inch Nails, med sangen ‘Head like a hole’, ble vist ganske mye, på MTV, høsten 1991 vel.

Så begynte jeg å digge den litt da.

(Jeg hadde jo også kamerater som Øystein Andersen, Glenn Hesler og Kjetil Holshagen.

Som hørte på Megadeath, osv.

Som også var veldig rå/hard musikk da).

Og da fikk jeg høre det, av hu Wenche, at jeg var egentlig den råeste av oss da.

For jeg likte ikke bare sånn ‘pysete’ musikk, men også rå musikk som Nine Inch Nails da.

Og når jeg dro på byen, (aleine, for Øystein og Glenn dro aldri på byen), så kom jeg ikke hjem før morgenen etter.

Sa Wenche da.

Jeg hadde nemlig funnet et nesten hemmelig sted, i Galleri Oslo, (på en stol i en av etasjene oppi der), hvor jeg kunne sitte og sove i noen få timer da.

Hvis jeg hadde mistet den siste nattbussen, eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche viste meg også hvordan vaskekjelleren virka der.

Man måtte gå gjennom nesten utallige dører, under hele rekka med terrasseblokker der da.

Og man kunne bare vaske fram til klokken 20 vel.

Og det var vaskemaskiner, tørketrommel og sentrifuge-maskin der, i vaskekjelleren da.

Det var også et vaskerom på Ungbo, (ved siden av kjøkkenet der), men det ble ikke brukt.

I vaskekjelleren, så måtte man ha polletter.

Til vaskemaskinene og tørketrommelen da.

Disse kostet noen kroner stykket, og man fikk kjøpt de, hos vaktmesteren, i Skansen Terrasse da, som var et boligsameie, eller noe sånt, kanskje.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og man måtte henge en hengelås, på en tavle der vel, i vaskekjelleren.

For den tiden man ønsket å vaske klær på da.

Så det ble sjelden til at man vasket tøy mer enn en gang i uka der da.

Siden den vaskekjelleren ofte kunne være opptatt da.

(Ihvertfall på dagtid).

Seinere, (etter at jeg hadde bodd der noen år), så fant jeg vel ut, at man kunne vaske der, om kveldene ofte da.

For de fleste som bodde der, vaska på dagtid da.

Så etterhvert så ble det til at jeg ikke brukte vasketavla, men bare vaska når det var ledig der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche viste meg hvordan de forskjellige maskinene i vaskekjelleren virka da.

Og hu viste meg også veien bort dit da.

Hu fortalte meg også noe som jeg ikke hadde skjønt så mye av før vel.

Wenche sa nemlig at t-skjorter, sokker og bukser, skulle vaskes sammen.

På cirka 40 grader vel.

Og at håndklær og underbukser skulle vaskes sammen på cirka 90 grader vel.

Noe sånt.

Det var ihvertfall sånn jeg begynte å vaske klær da, etter at jeg flytta til Ungbo der da.

For det var to store vaskemaskiner, i vaskekjelleren der.

Så da fylte jeg en med 40 graders vask.

Og den andre med kokvask da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde bodd på Ungbo der, i et par måneders tid vel.

Så tok plutselig Inger Lise inn TV-en sin, (en ganske stor TV, på 28 tommer kanskje vel), inn på rommet sitt.

Den TV-en hadde stått i stua der, så lenge jeg hadde bodd der.

Og jeg fikk ikke forklart grunnen, til at Inger Lise tok inn TV-en sin på rommet sitt da.

(Som var rommet nærmest stua der).

Men hu gjorde det da, og ble etter det, sittende ganske mye inne på rommet sitt der da.

Ganske ofte sammen med typen sin Per vel.

Men Per satt vel også en del i stua, mener jeg å huske.

Ihvertfall noen ganger vel.

Selv etter at Inger Lise tok TV-en sin inn på rommet sitt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå var det sånn, at jeg også hadde en TV, på rommet mitt.

Nemlig den Mitsubishi TV-en som jeg hadde kjøpt, på Spaceworld, på Risto-senteret, i Drammen, da jeg gikk i åttende eller niende klasse vel, og hadde fått stipend, fra Lånekassa, etter at Kjetil Holshagen hadde tipset meg om det, at det gikk an å søke om stipend, hvis foreldra ens førte opp en ganske lav inntekt på selvangivelsen, (som faren min nok gjorde vel).

Så plutselig så smalt det, fra han typen til Anita, (den samme kvelden som Inger Lise tok TV-en sin inn på rommet sitt).

(Mens Kjell Arild også satt der, i stua på Ungbo).

At om ikke jeg kunne hente TV-en og videoen min, inne på rommet mitt.

(Det var den videoen, som jeg hadde kjøpt, høsten 1988, da Espen Melheim kjørte meg inn til Grunerløkka, på noe kveldssalg, i en el-butikk der, som het Aamo vel, like etter at jeg hadde begynt å jobbe på CC Storkjøp).

Og da syntes jeg ikke, at jeg kunne være kjip heller.

Jeg likte ikke tanken på at TV-en og videoen min, skulle stå ute i stua der, hvor alle de tøffe/rølpete/rånete folka satt da.

Men jeg syntes ikke jeg kunne si nei heller.

(Siden han typen til Anita spurte, mener jeg).

Jeg var en tynn kar, som veide kanskje 60-62 kilo.

Mens Kjell Arild og typen til Anita, de veide vel kanskje dobbelt så mye som meg, (eller noe), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg tok inn TV-en og video-en min, inn i stua der da.

(Men jeg lot stereoanlegget mitt stå igjen, inne på rommet mitt da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han typen til Anita, han kom en seinere gang, ut fra rommet til Anita.

En gang mens Kjell Arild og jeg, satt og så på Våre verste år, eller noe sånt, vel.

(Anita, det var hu unge, sexy-e, slanke, lyshåra dama, fra Vestlandet, som flytta inn på Ungbo der, den samme uka som meg cirka vel.

Vi var på et sånt ‘introduksjonsmøte’ der, samtidig.

Og hilste på Wenche, Inger Lise og Per da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da sa typen til Anita, til han Kjell Arild da.

(Mens jeg også satt i stua der, og ikke unngå å høre det som ble sagt da).

At, ‘om du hadde visst hvor mange sex-stillinger, som Anita og jeg, har hatt nå’.

(Noe sånt).

Uten at vi i stua hadde hørt en lyd, fra all den her sex-en da.

I de par timene vel, som han typen til Anita var inne på rommet til Anita vel.

For hu Anita, hu satt ikke så mye i stua, som oss andre.

Hu satt vel etterhvert minst like mye inne på sitt eget rom vel.

Som var det rommet som var ved siden av mitt rom.

Og som Glenn Hesler seinere fikk, da han flytta inn på Ungbo der, i 1994, var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

29. mars 2012
Min Bok 2 – Kapittel 88: Enda mer fra NHI

Jeg kjente jo nesten ingen, på NHI, dette skoleåret, (1991/92).

(Siden jeg hadde hatt et friår, skoleåret før).

Men jeg husker det, at jeg dro med min adoptiv-tremenning, Øystein Andersen, (som er adoptert fra Sør-Korea, men bodde i Lørenskog, hos min fars kusine Reidun og hennes Kai), en dag, på NHI, på Fyrstikktorget, på Helsfyr der.

(Siden vi var som kamerater, på den her tida.

Og vi hang vel mest, hjemme hos foreldra hans, og i hjemtraktene hans, i Lørenskog.

(Siden jeg også jobba på Triaden-senteret da, som lå i Lørenskog).

Så det var kanskje derfor jeg ville vise Øystein hva jeg dreiv med på NHI da.

Eller om det kanskje var sånn, at jeg ville vise folka på NHI, at jeg ikke var en einstøing liksom, selv om jeg ikke kjente så mange folk der.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein Andersen ble med inn, på en forelesning, eller to, i det store auditoriet der, på NHI.

Jeg smugla han med inn da.

Inngangen var bak i auditoriet, så man behøvde ikke å gå forbi foreleseren, for å finne seg en plass der.

Og vi satt oss nesten helt bakerst da, og til høyre, (der hvor jeg vanligvis pleide å sitte cirka da).

Så det var ikke noe problem å få smuglet inn Øystein der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Øystein og jeg, var på en forelesning, eller to, der.

Så dro jeg med Øystein inn på en av datasalene der, og viste han noen spill/programmer, som jeg hadde laget da.

Og det var vel blant annet det hesteveddeløpsspillet, (Kentucky Derby), husker jeg.

Som jeg hadde laget, det året, som jeg gikk på datalinja, på Gjerdes Videregående, tre år før det her da.

Jeg viste også Øystein et annet spill, som jeg hadde laget i Pascal.

Og det var et spill som het ‘Gjett et dyr’.

Som jeg hadde laget, det første året, som jeg gikk på NHI, (to år før det her).

(Da NHI lå på Frysja).

Og det er mulig at jeg hadde begynt på et tippeprogram, og at jeg viste Øystein det.

Men det husker jeg ikke helt sikkert.

Men både ‘Kentucky Derby’ og ‘Gjett et dyr’, det var program som jeg hadde laget, i programmeringsspråket Pascal da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Selve ‘rosinen i pølsa’, når det gjelder spill/programmer, som jeg har laget selv.

Det er det programmet som jeg lagde i faget ‘O39/49 Prosjektoppgave’, (ser jeg på karakterutskriften min her, fra NHI, at det faget het).

I ‘O39/49’, der står 3-tallet for tredje semester.

Og 4-tallet i 039/49, det står for fjerde semester.

Så faget Prosjektoppgave, det gikk over to semestre da.

Og jeg tenkte en stund, for å finne ut, hvordan oppgave/prosjekt, jeg ville lage, i dette faget.

De fleste samarbeidet, med en eller to andre vel, om å lage et dataprogram, for et firma.

(En videobutikk, kanskje.

For eksempel et program som registrerte filmer som ble lånt, osv).

Men jeg kjente ikke så mange der.

(Siden jeg hadde hatt det friåret).

Men jeg kom på noe selv, som jeg kanskje kunne lage.

En dag, (som jeg hadde fri fra OBS Triaden vel), når jeg var på rommet mitt, på Ungbo, (i Skansen Terrasse 23 der), husker jeg.

Nemlig at jeg tenkte på et program, som kunne lage kryssord.

(Og som jeg etterhvert kalte for ‘Kryssordkompilator’).

Ideen formet seg mer og mer i bakhodet mitt.

Men det var liksom også sånn, at den dukket opp fra ingensteder og, vil jeg si.

Ideen dukket plutselig opp i hodet mitt liksom.

(Som fra ingensteder, må man vel nesten si.

En dag jeg bare satt på rommet mitt, på Ungbo, og prøvde å summe meg vel.

Og tenke litt fremover, kanskje).

Også tenkte jeg mer og mer på det her da.

Og tenkte i hue mitt, hvordan jeg kunne få til dette da.

For jeg hadde jo jobba en del med tippeprogram osv., i programmeringsspråket Basic.

(Som hobby, da jeg bodde på Bergeråsen).

Så jeg var ganske vant til å drive med noe som kalles matriser, (eller tabeller), i programmering da.

Så jeg så for meg hvordan jeg kunne lage et kryssordkompilator-program, i hue da.

Ved at man hadde en ordliste, med gyldige ord.

Og at man brukte random, sånn at man fant en tilfeldig bokstav.

Også gikk liksom programmet bortover i matrisen da.

(Som også hadde noen felter som var skravert, mellom ordene da).

Og så prøvde programmet å finne en tilfeldig bokstav, som var gyldig, både loddrett og vannrett da.

Og hvis det fantes, så gikk programmet videre i matrisen igjen da.

Hvis ikke, så gikk programmet noen ruter tilbake igjen.

Og fant en ny tilfeldig bokstav.

Og fortsatte så videre igjen da.

Sånn surret og gikk programmet.

Helt til det hadde kommet fram, til den siste ruten.

Og hele kryssordet var ferdig.

Dette fikk jeg til å funke, til slutt.

Og jeg fikk det til, sånn at man kunne se på skjermen, hvordan programmet arbeidet da.

(Noe jeg pleide å vise fram, til folk, i datasalen, på NHI, noen ganger.

Hvis det var noen jeg kjente der da.

For de lurte kanskje på hva jeg satt og jobba med da).

Og når jeg endelig fikk dette til å funke.

Så måtte jeg også lage en ny programdel.

Som leste i matrisen.

Og fant ordene, som lå vannrett og loddrett, i kryssordet/matrisen.

Og så fant synonymet, som også lå i ordlisten.

(For dette lurte jeg på, hvordan jeg skulle få til.

Og jeg fant ut at det programmet var så komplisert.

At det enkleste var å bare gjøre dette i en helt egen programdel.

Etter at kryssordet var ferdig kompilert.

Siden kompileringen var komplisert da.

Så jeg lagret altså bare det ferdig kryssordet, som en .sys-fil, eller noe).

Og som så til slutt printet ut kryssordet.

Den delen av programmet, den var nesten like vanskelig å lage som selve komprimeringen, (husker jeg).

Men jeg fikk det til, til slutt, da.

Så til slutt, så trykka man bare på en knapp.

Og så stod programmet og jobbet, i X antall timer da.

Og så kunne man printe ut et ferdig kryssord.

(Som noen ganger ble likt et tidligere kryssord.

Men det var muligens fordi det var så få ord, i den ordlisten, som jeg brukte.

Jeg gjorde det også sånn, at de skraverte feltene, i kryssordet, de flyttet seg, hver gang programmet kom helt tilbake til den første ruten.

Mener jeg å huske.

Ved bruk av random da.

Sånn at programmet ikke skulle liksom ‘låse seg fast’, og stå stille, og prøve å lage et kryssord, som det ikke fantes ord nok til).

Men jeg fikk ikke lagt inn så mange ord, i ordlisten.

(For jeg hadde ikke PC, på Ungbo.

Og jeg hadde jo også jobben min, og mange andre fag, på NHI).

Men med en stor ordliste, så kunne nok dette programmet ha laget store kryssord.

Og mange forskjellige.

Et nytt hver dag kanskje.

Eller et nytt hver time, eller noe.

Hvem vet.

Noe sånt.

Så det programmet tenker jeg på fortsatt, innimellom, at det har kanskje kommersielle muligheter.

Men alle kryssordforfattere, de hater vel kanskje det programmet muligens.

(Hvis de hadde visst om det).

Siden de da kanskje ville ha blitt arbeidsledige.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det er mulig at jeg hadde begynt, på dette kryssordkompilator-programmet.

Den gangen, som jeg dro med Øystein, på NHI.

Og at jeg viste han hvor langt jeg hadde kommet, på det programmet.

Det er mulig.

For jeg mener å huske at jeg kalte noen filer, (til det programmet), for .sys-filer.

Og det klagde vel Øystein på, (mener jeg å huske), når han var med meg, på NHI.

Fordi at de da hadde samme fil-etternavn, som config.sys-filer.

(Som er en kjent fil, i MS-DOS/Windows).

Men det var bare et tilfeldig valgt fil-etternavn.

(Og det tenkte ikke jeg så mye på).

Dette var bare et fil-etternavn jeg brukte, uten å tenke så mye over det.

Det viktige ved det programmet, (for meg), det var å prøve å få til, at det kunne lage kryssord.

(Noe jeg fikk til da).

Jeg hadde ikke så mye tid, at jeg kunne lage alt rundt det programmet, helt perfekt.

Men det funka ihvertfall da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

.sys-filer, det var forresten ferdige kryssord, (tror jeg det må ha vært).

(Noe sånt).

Som så ble lest av en annen program-del, som fant synonymene da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Påskenferien 1992, så tenkte jeg, at jeg skulle jobbe en del, med å bli ferdig, med Kryssordkompilator-programmet.

Men jeg hadde ikke PC, der jeg bodde, på Ungbo.

Og NHI var vel stengt i påskeferien, (mistenker jeg ihvertfall).

Men Øystein Andersen, Glenn Hesler og jeg, vi var jo som en kameratgjeng nesten, på den her tida.

Og Glenn Hesler hadde gått på datalinja, (som meg), på Skedsmo Videregående da.

(Selv om han vel er et år eller to yngre enn meg.

Så han gikk vel på datalinja skoleåret 1990/91 kanskje.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Glenn Hesler, han hadde en PC, på rommet sitt, i Nordbyveien, i Skjetten.

I noen blokker der, bodde han.

Og jeg avtalte med han, at jeg kunne få låne PC-en hans.

I påskeferien, i 1992.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så i påskeferien, i 1992, så pleide jeg å ta en buss, som gikk til Skjetten.

Jeg måtte muligens bytte buss, i Skedsmokorset, eller noe.

Eller hvordan det var.

Bussen kjørte ihvertfall forbi Skedsmokorset, mener jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg stakk altså ut og besøkte Glenn Hesler, i Skjetten, en 3-4-5 dager, (eller noe), i påskeferien, i 1992.

Og lånte PC-en hans.

Noe han kanskje fikk noe penger for.

Det husker jeg ikke helt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men den første gangen, når jeg lånte PC-en til Glenn Hesler.

Så stod Glenn Hesler og Øystein Andersen bak meg, på rommet, til Glenn Hesler.

Når jeg forklarte om hvordan kryssordkompilator-programmet mitt virka.

Men når jeg forklarte dette, så lagret programmet noen .sys-filer, på PC-en, til Glenn Hesler.

Fordi at jeg kanskje ikke hadde diskett å lagre på, (eller noe).

Så ble de filene lagret på harddisken, til PC-en til Glenn.

(Kanskje noen maste på meg, mens jeg lagra, eller noe.

For Øystein Andersen spesielt, kan være litt masete, noen ganger).

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så skulle jeg liksom slette den de filene, som programmet mitt hadde lagret, på PC-en til Glenn.

(Kanskje enten Øystein eller Glenn, ville at jeg skulle gjøre det).

Noe sånt.

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da sletta jeg også samtidig config.sys, i samme slengen.

(Uten at jeg tenkte over det selv vel.

Kanskje jeg ble litt mast på der, sånn at jeg ble uoppmerksom, eller noe.

Eller kanskje jeg ikke tenkte over dette, i det hele tatt.

Siden jeg ikke hadde eid noen PC selv noen gang.

Men bare brukt de som var i datasalene, på Gjerdes Videregående, i Drammen, og på NHI, på Frysja og på Helsfyr da).

Og da begynte Øystein å skrike om dette.

‘Å, nå sletta du config.sys-fila til Glenn’.

Noe sånt sa/skreik han.

Men dette var ikke noen krise.

For da var det bare å skrive en kommando.

Som jeg hadde lært på NHI, (eller om det kan ha vært på Gjerdes Videregående).

Som het ‘undelete’, (eller noe sånt).

Men Øystein skulle liksom rydde opp da.

Han dramatiserte, må man vel nesten si.

(Eller man kan vel kanskje si at han klikka.

For han skreik og sånn da, og gikk nesten berserk da.

Så sånn var det).

Øystein var litt umoden vel, og skreik og var hysterisk da, må man vel nesten si.

Og jeg fikk ikke lov til å skrive noe mer, på PC-en til Glenn.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For nå skulle Øystein ta over, og fikse PC-en til Glenn da.

Men Øystein gjorde noe greier, som ikke funka.

I desperasjon da, (må man vel nesten si).

Og siden Øystein gjorde de her greiene, som han gjorde.

Så funka ikke den ‘undelete’-kommandoen etterpå.

Så da ble den config.sys-fila til Glenn Hesler permanent sletta da.

Så da funka ikke PC-en hans lenger.

På grunn av Øystein Andersen sine desperate og nærmest maniske handlinger da.

Når han skreiv på PC-en til Glenn.

For han skreik og var hysterisk da, (Øystein).

Så jeg fikk nesten sjokk da.

For han overdramatiserte, vil jeg si.

For det var jo bare å skrive ‘undelete’, (eller noe sånt, som jeg husket da, mens som jeg ikke husker nå, hva det nøyaktige kommandonavnet var for).

Men det fikk jeg ikke lov til da.

For Øystein ville ikke høre på meg.

Og plutselig, så hadde han gjort noe greier, sånn at den fila var umulig å ‘un-delete’ da.

Og da ble han endelig litt mer rolig, (når han hadde gjort masse ‘tull’ da).

Og da så fikk jeg vel endelig lov å si noen ord igjen.

Nemlig at det burde funke å bruke undelete-kommandoen da.

Men det funka ikke da, på grunn av det ‘tullet’ som Øystein hadde gjort, på PC-en til Glenn da, i mellomtiden.

Øystein hadde jo gått allmenn og ikke på noen datalinja.

Men han skulle liksom fikse og ordne likevel da.

Noe som gikk veldig dårlig da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg burde selvfølgelig ikke kalt de filene, til kryssordkompilator-programmet mitt, for .sys-filer.

For når man går på datahøyskoler osv., så lærer man vel det, at man bør være forsiktig med å kalle sine egne filer for ting som .sys og .bat, som MS DOS/Windows bruker.

Men jeg hadde jo nettopp hatt et friår fra NHI, (hvor jeg hadde jobbet på OBS Triaden).

Når jeg begynte å lage dette kryssordprogrammet.

Så sånne ting hadde kanskje gått litt i glemmeboka, (i løpet av dette friåret).

Og det kryssordkompilator-programmet, det var også såpass komplisert, og det var liksom litt vanskelig å få til å virke, både det å kompilere kryssordene.

Men også det å finne synonymene seinere.

(For da måtte man liksom søke i de ferdige kryssord-filene da, som ble lagt inn i en matrise).

Og det å finne hvilke ruter, som var nr. 1, 2, 3, 4, 5, osv., i kryssordet.

Og så å få printet ut alt det her, på en måte, sånn at det så bra ut.

(Ved å bruke noe litt primitiv grafikk da.

Det vil si tegn fra ascii-tabellen.

Het det vel).

Og som fristet en til å løse kryssordet.

Det var mye å tenke på, på denne prosjektoppgaven.

Så jeg var vel kanskje litt anspent.

For jeg var vel ikke helt sikker på, om jeg kom til å få det her til å funke.

Så jeg var vel mest fokusert på det, om programmet kom til å funke, eller ikke.

Så det var kanskje derfor, at jeg endte opp med å gjøre en sånn stygg bommert da.

(Det er mulig).

Når det gjaldt fil-etternavnet, på en type av systemfiler, til det kryssordkompilator-programmet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg prøver å tenke på hva jeg kan sammenligne det med, at jeg oppfant kryssordkompilator-program.

Jeg tenker nå at det var nesten som da Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten.

At istedet for at hver bok ble skrevet manuelt, så kan man trykke de.

Så jeg er kryssordenes Gutenberg, kan man kanskje si.

Noe sånt.

Så sånn er kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

28. mars 2012
Min Bok 2 – Kapittel 83: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo

For kundene, på Matland/OBS Triaden, så var det nok ikke så lett å forstå det, at ferskvareavdelingen, på Matland, (og cirka det første året, når det het OBS Triaden vel), var et eget firma.

Ferskvareavdelingen var eiet av en kar, i 40/50-åra vel, med et litt langtrukkent, (eller om det heter pløsete), ansikt, og med ringer under øya, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg vet ikke om det var dette som grunnen.

Men jeg hadde reservasjoner, når jeg satt i kassa, mot å ringe ferskvaren og for eksempel spørre om en pris, husker jeg.

De folka i ferskvaren, de var gjerne litt mer ‘tøffe i trynet’, må man vel si, enn de som jobba i ‘vårt’ firma da.

Så sånn var det, (sånn som jeg husker det ihvertfall).

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel forresten spesielt hu Anka, (ble hu vel kalt), og hu dama i 50-åra.

(Som begge jobba i ferskvareavdelingen da).

Som jeg hadde problemer med, i begynnelsen der.

Begge de gikk jo i kassa mi, på travle vakter, (for eksempel lørdager da), når jeg var ny på Matland/OBS Triaden der.

Og henta seg røyk, et par ganger cirka, hver av dem vel.

Og de sa da, at de henta røyken nå, også skulle de betale seinere på dagen.

Siden det var lang kø, eller noe, da.

Men de kom aldri og betalte, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg sa fra om det her, en gang, på spiserommet.

Til hu Anka, (var det vel), at hu måtte komme og betale røyken sin.

Men hu kom ikke og betalte da heller, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men etter at jeg sa fra, til hu Anka, på spiserommet, om det her da.

Så slutta vel både hu Anka og hu eldre dama, å gå til kassa mi, for å be om røyk, uten å betale da.

(Sånn som jeg husker det ihvertfall).

Jeg tror at de slutta å gå i kassa mi punktum, (hvis jeg ikke husker helt feil).

(Noe sånt).

Så de fikk kanskje ‘et horn i siden til meg’ da, etter at jeg sa fra om at hu ene på ferskvareavdelingen der, måtte huske å betale røyken sin da.

På spiserommet den gangen.

Det er mulig.

Hva vet jeg.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Jeg husker også at jeg overhørte en samtale, mellom han med mørk blond hockey-sveis vel, (som jeg har skrevet om tidligere i Min Bok 2), og hu Anka, (var det vel), på spiserommet der da.

Mens jeg hadde pause da.

(Disse folka fra ferskvaren, de hadde vel ofte et ganske høyt lydnivå, inne på det spiserommet, (og sikkert ellers og), sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og da sa vel hu Anka, til han med hockey-sveisen, at hu eldre dama, (som jeg ikke husker navnet på nå), hadde vondt i armen, eller noe, da.

‘Å, da er det ikke bare hue det er noe gæernt med da’, svarte han med hockey-sveisen da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da ferskvaren ble lagt ned.

Så var vel grunnen som ble sagt, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall, selv om vel dette kanskje høres litt rart ut. Men jeg satt jo bare i kassa, så jeg kan nok ha misforstått dette og).

Og det var noe med de runde fiskepuddingene.

Som var prisa, til 14.90.

At de gikk inn til 9.90, i kassa.

Fløtepuddinger, het vel de.

Men om det bare er jeg som husker feil, det er mulig.

Men jeg husker at han tidligere eieren, skula stygt på meg, (vil jeg si).

Den siste dagen han jobba vel.

Mens han gikk rundt i butikken sammen med butikksjef John Ellingsen, var det vel.

Så sånn var det.

Et sånt skulende/stygt blikk, fra en ganske tøff kar vel, i 40-50-åra, som så herja ut, med ringer under øya og med et litt pløsete ansikt vel.

Det blikket husker jeg enda, at jeg fikk, en gang jeg bare satt i kassa der, på OBS Triaden, husker jeg.

Men hva det blikket skulle bety, det veit jeg ikke.

Men de brukte kanskje meg som syndebukk da, for at ferskvareavdelingen gikk konkurs, (eller noe).

Hva vet jeg.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På CC Storkjøp, i Drammen, så hadde vi jo ikke hatt skanner-kasser, men bare PLU-kasser.

Men på Matland/OBS Triaden, der var det scanner-kasser da.

Og da var instruksen sånn, at vi som satt i kassa, vi skulle slå inn alle tallene, på EAN-koden, på varen, hvis ikke varen gikk an å scanne, i kassa da.

For hvis trykket, på etiketten, til varen, var utydelig.

Så hendte det, at varen ikke lot seg scanne, i kassa da.

Og etiketten på de fløtepuddingene, som var runde.

(Altså de var ikke pølseformede, som fiskepuddingene.

Men de var runde hvis man så på de ovenfra da, mener jeg å huske).

De etikettene, de var sånn, at strekkoden var trykket utydelig da, (eller noe).

Sånn at de sjelden gikk inn i kassa, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og da, så var instruksen, til oss i kassa.

At vi skulle slå inn hele EAN-koden da.

Som var på elleve siffer, eller noe, (var det kanskje).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da var instruksen sånn, (mener jeg å huske, ihvertfall), at hvis det stod forskjellig pris.

På varen.

Og på kassa, når vi scannet varen/slo inn EAN-koden.

Så skulle vi i kassa, ta den prisen, som var lavest.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For vi i kassa, vi kunne jo ikke vite det, hvilken pris, som stod på for eksempel fløtepuddingen, borte i ferskvareavdelingen.

Og det hendte ganske ofte, at prisen som stod på varen og prisen som varen ble skannet til, var forskjellig.

Og vi i kassa, vi kunne jo ikke gå rundt i butikken, hver gang dette hendte, for det hendte rimelig ofte da.

Og det var jo heller ikke sånn at jeg pleide å kjøpe fiskepudding, og spise det til middag selv, liksom.

Så det er mulig at det stod 9.90, på labelen og, til fløtepuddingen, det er mulig.

Det her er bare noe jeg tenkt på, og nesten hatt mareritt om vel, i forbindelse med at han eieren av ferskvareavdelingen, som gikk konkurs, på OBS Triaden der, så så stygt på meg vel.

Noe sånt.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg tenker på det her, så husker jeg også hva han Per, som bodde i samme Ungbo-leilighet som meg, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, (fra sommeren/høsten 1991), jobba med.

(Noe jeg ikke kom på, i det kapittelet, jeg skrev, om da jeg flytta inn på Ungbo der).

Og han jobba nemlig i Nordfjordkjøtt, (mener jeg å huske), som sjåfør, eller noe, vel.

For jeg husker nemlig det, at jeg sa fra til han Per, om at det var det samme problemet, med mange av Nordfjordkjøtt sine pålegg-pakker.

Som med den tidligere nevnte fløtepuddingen da.

Nemlig at de påleggene fra Nordfjordkjøtt, ofte ikke scannet, i kassa da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg jobba ganske mange vakter, i de travleste kassene, på OBS Triaden.

Så jeg hadde det problemet, kanskje hundre ganger, eller noe.

(Hvis ikke enda fler ganger da.

Hvem vet).

Det året jeg hadde det halvt år heltidsvikariatet blant annet der, på OBS Triaden da.

Så jeg burde vite hva jeg prata om, (mente jeg ihvertfall).

Men han Per, han nekta da.

Han sa at det hadde de aldri hørt noe om tidligere.

Så han ville ikke helt tro på meg, tror jeg.

Men jeg mener helt bestemt, at det ofte var sånn da, at etikettene til Nordfjordkjøtt-pålegg-pakkene, var dårlig trykket da.

Sånn at varen ikke skannet i kassa da.

Og da måtte kassereren slå inn alle de elleve sifrene da, (eller hvor mange sifre det var igjen), for å få varen til å skanne da.

Og da ville kanskje folk som var nye i kassa, osv.

Eller som var veldig stressa eller slappe/giddalause kanskje.

De ville nok da muligens bare slå en pris, på de varene.

(Inn på ‘kolonial’-knappen, eller noe).

Sånn at salget ikke kom inn på data-systemet, til butikken da.

Så jeg prøvde å gi han Per og Nordfjordkjøtt, et nyttig tips da, til hvordan varene deres kunne bli bedre da.

Men dette rådet mitt, det kom nok ikke helt fram til Nordfjordkjøtt, tror jeg.

Det rådet mitt, det stoppa nok hos han Per, som mente han visste bedre da.

Enn meg, som hadde sitti mer en tusen timer sikkert vel, i kassa på OBS Triaden der da.

(Noe sånt ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

21. mars 2012
Min Bok 2 – Kapittel 77: Mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo

Mens jeg studerte det andre året, på NHI, (som da var flytta til Fyrstikktorget, på Helsfyr), skoleåret 1991/92.

Så jobba jeg kveldsvakter tirsdager og fredager, i kassa, på OBS Triaden, da.

Og jeg jobba også hver lørdag, først i kassa, og seinere i ferskvaren, (mener jeg å huske).

Men jeg røyka vel kanskje 10-20 sigaretter om dagen, og var vel litt ute på byen og, så det gikk vel en del penger da.

Jeg husker at kassaleder Carmen, spurte meg, før hu slutta der, om det ikke ble slitsomt for meg, å alltid jobbe på noen av de travleste vaktene, i kassa der.

(For det var ofte mange kunder, på OBS Triaden da.

Det var ikke sjelden at man kunne ha opp over 100.000 i kassa, på en lørdagsvakt der, for eksempel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En kveldsvakt, en tirsdag, (må det vel ha vært).

Så ble jeg spurt om jeg kunne jobbe i ferskvaren.

Jeg jobba jo i ferskvarene på lørdagene, til vanlig.

Men dette var en hverdag da.

På lørdagene, så jobba jeg sammen med en kar, som hadde mørkt hår, og som var et eller to år eldre enn meg vel.

En som hadde jobba i ferskvareavdelingen en stund.

Og da gjorde jeg bare det han ba meg om da.

Siden jeg ikke hadde fått noe ordentlig opplæring, i ferskvaren da, for å si det sånn.

(Annet enn når det gjaldt å pakke inn pålegg og fisk og sånn da.

Det fikk jeg forklart litt, når jeg begynte å jobbe der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men denne tirsdagen, (var det vel), som jeg hadde blitt bedt om å jobbe, i ferskvaren da.

Så stod jeg der aleine, husker jeg.

Dette kan også ha vært en tidligvakt, eller en mellomvakt, forresten.

Jeg husker at all salaten og kjøttpålegget stod ferdig framme der, når vakta mi begynte vel.

Jeg hadde måttet lære meg navnene på alt kjøttpålegget, husker jeg, forresten.

Jeg visste vel hvordan roastbiff, servelat og kokt skinke så ut, (for eksempel).

Men de andre slagene måtte jeg lære meg da.

Og det var også ganske sjeldne slag som haugpølse og sånn vel.

Så det var en del slag å lære seg da.

En 15-20 slag kanskje.

(Noe sånt).

Men salaten var vel merket tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at det var rolig i ferskvareavdelingen, denne hverdagen, som jeg jobba.

Ei kunde-dame, i 30-40-åra vel, dukka opp, og ville ha skinkesalat.

Skinkesalaten så ikke så innbydende ut, husker jeg.

Jeg måtte liksom grave nedi den, med ei sånn plastsleiv, (må man vel kalle det), fordi at det øverste laget med majones, var liksom gulfarga og delvis størkna da.

Og skåla som skinkesalaten var i, virka vel også rar, (mener jeg å huske).

Den skåla var nesten som en fruktbolle kanskje.

Den var ihvertfall større, (eller ihvertfall annerledes), enn de andre skålene, i disken der, mener jeg å huske.

Og hu kunde-dama, hu spurte meg, (husker jeg), om ‘er det skinke-salat?’.

Og skinke-salat, det var ikke noe, som vi alltid pleide å ha der.

Men han nye lederen, han hadde vel informert meg om det, at den skåla var skinkesalat da.

(Noe sånt).

Så hu kunde-dama hu reagerte nok negativt, på den litt rare skinke-salaten da.

(Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).

Siden den salaten hadde et lag av ‘guffe’ liksom, på toppen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvem som la opp disken den morgenen, det veit jeg ikke.

Men jeg husker at han nye lederen, han begynte å prate til meg, om at han så etter en person, som kunne holde disken bra.

Det er mulig at det var noe vagt, i forbindelse med den skinke-salaten.

For den så jo ikke helt bra ut.

Men jeg hadde ikke fått opplæring, i hva jeg skulle gjøre, hvis noe der ikke så bra ut.

Så jeg gjorde ikke noe med det, (for å si det sånn).

Dette var nytt for meg, at jeg stod i ferskvareavdelinga aleine, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis han nye lederen der, trodde at jeg var interessert, i å jobbe heltid, i ferskvareavdelingen.

Så bomma han, for å si det sånn.

For jeg studerte jo heltid, på NHI, (på den her tida), og var inne i travel periode, siden det var det siste året mitt der da.

Og jeg hadde ihvertfall ikke tenkt å jobbe i butikk, etter at jeg var ferdig på NHI, for å si det sånn.

Så da lo jeg litt inni meg, husker jeg, da han nye lederen i ferskvareavdelingen, begynte å hinte om heltidsjobb der, for jeg var jo en dyktig datastudent, som syntes at jeg jobba nok, ved siden av studiene, fra før, (om jeg ikke også skulle jobbe heltid i ferskvaren), for å si det sånn.

Men det er mulig at han nye ferskvare-lederen, var fra OBS Lillestrøm, eller noe sånt da.

Uansett så visste han vel ikke at jeg studerte heltid på NHI, antagelig.

Hvis han liksom hinta at han muligens hadde en heltidsjobb i ferskvaren til meg da.

Så sånn var nok antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2, så pleide jeg å kjøpe en god kyllingsalat, som de hadde, hos Oluf Lorentzen, på Oslo City, det året, som jeg bodde på Abildsø.

Og kyllingsalat, det hadde de ikke på OBS Triaden, (sånn som jeg kan huske det).

(Men de hadde vel oppskjært kyllingbryst, mener jeg å huske, noe som jeg syntes var godt da, husker jeg).

Men jeg var vel litt lei av sånne salater, som italiensk salat og rekesalat, som jeg hadde pleid å spise, når jeg bodde, på Bergeråsen.

Så derfor hadde jeg pleid å kjøpe skinkesalat, noen ganger selv der, når jeg jobba heltid der, osv.

Men fra den tida, så husker jeg det, at det ikke var alltid, at dem hadde skinkesalat, (i ferskvaren der da).

Og da spurte jeg noen ganger dem i ferskvaren, om det her da, på spiserommet, for eksempel.

(Ei som het Anka, (eller noe), muligens, med mørkt hår vel).

Og jeg fikk vel da til svar, at skinkesalat, det var noe de lagde selv, når dem hadde noe skinke, (eller noe), som det var dårlig dato på da, (eller noe).

Og at skinkesalat ikke var noe de fikk ferdig fra noen leverandører da.

Men hvorfor den skinkesalaten, som stod i disken der, (den dagen jeg jobba aleine der), var så dårlig, (enda den var nesten urørt vel).

Det veit jeg ikke.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Den siste tida, som jeg bodde hos Arne og Mette og dem, på Furuset.

Så maste Mette Holter ganske mye, om at jeg måtte finne meg et nytt sted å bo.

Jeg pleide jo da å si til henne det, at jeg jobba med saken.

Siden jeg jo hadde vært på visning, hos de to unge damene, som var kolleger av Magne Winnem, i Rimi.

Og siden jeg regna med at jeg kom til å få høre tilbake, fra Magne Winnem, om det bostedet da.

(Noe som aldri skjedde men.

Men men).

Men en gang, som jeg skulle med T-banen ned til Oslo Sentrum, (fra Furuset da), av en eller annen grunn.

Så husker jeg det, at det hang plakater, for Ungbo, i T-bane-vognene.

Det stod, ‘Vil du kun ta oppvasken hver femte uke?’.

(Noe sånt).

For reklamen sa det, at hvis du bodde på Ungbo, så slapp du å ta oppvasken oftere enn hver femte uke da.

For Ungbo, det var kommunalt eide bofelleskap.

Hvor man bodde sammen med fire andre folk, i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene da.

Så når jeg så de plakatene, på T-banen, like etter at jeg hadde blitt mast på, av Mette Holter, om at jeg måtte finne meg et nytt sted å bo.

Ja, da syntes jo jeg, at det hørtes ut som en grei ordning da, å leie en sånn plass i et bofelleskap, for unge folk, av Oslo kommune da.

Så da ble det jo til, at jeg ringte Ungbo da, istedet for at jeg begynte å kikke i Aftenposten, etter leiligheter/hybler da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg avtalte å dra til Ungbo, som holdt til i Møllergata vel, i Oslo Sentrum da.

Og jeg hadde et møte der, med en som het Stig, (mener jeg å huske), og en kvinnelig kollega av han da.

Stig og hu dama, de kunne fortelle det, at Ungbo hadde bofelleskap, på Vålerenga og på Ellingsrudåsen, (blant annet vel).

Jeg fortalte det, at jeg skulle begynne å studere igjen, på NHI, som lå på Helsfyr, og som var nabostedet til Vålerenga vel.

Så jeg fortalte det, at jeg gjerne ville bo på Vålerenga da.

Men der overstyrte Ungbo meg da.

De mente at siden halvbroren min og dem, bodde på Furuset, så burde jeg bo på Ellingsrudåsen, som var nabostedet til Furuset da.

Enda Ellingsrudåsen, det var så langt unna sentrum som man kunne komme omtrent, i Oslo.

Og Vålerenga, det tenkte jeg, at såvidt var i gåavstand, hjem fra byen.

Sånn at jeg eventuelt kunne ha gått hjem, hvis jeg var ute på en skikkelig pub-til-pub-runde, i Oslo Sentrum, og var ute til etter at den siste T-banen hadde gått hjem da.

Men dette var visst ikke aktuelt.

Stig og hu Ungbo-dama, de mente at jeg måtte bo på Ellingsrudåsen da.

Et sted som virka mye mer kjedelig, enn Vålerenga da, for meg.

Men jeg fikk ikke bestemme selv da.

Men Ungbo bestemte for meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg dukka opp i Skansen Terrasse der, en gang i juli/august 1991, for å dra på møte, i Ungbo-leiligheten der da.

Så hilste jeg på de tre som bodde der fra før.

Det var et par, nemlig Inger-Lise, (eller noe), og Per.

Disse var et eller to år eldre enn meg vel.

Inger Lise jobba på Aker Sykehus, tror jeg, i en matbutikk der, (eller noe), vel.

(Noe sånt).

Per han jobba med noe greier, som jeg ikke husker hva var.

Men han fikk seg seinere ekstrajobb som elektriker, med å legge inn alarmer, eller noe sånt, husker jeg.

En jobb han måtte slutte i vel.

Hu andre dama som bodde der, hu het Wenche, og hadde lyst hår, husker jeg.

(Både Inger Lise og Wenche var ganske kraftige damer, forresten).

Wenche jobba som selger, eller noe, vel.

Og hu vanka også på MC-klubber, og sånn.

Så dette var en tøff/rølpete gjeng, må jeg si.

Som bodde på Ungbo der, hvor jeg leide et rom da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På det møtet, som jeg var med på.

Så var det også ei pen, lyshåra dame, i slutten av tenårene, eller i begynnelsen av 20-årene, fra Vestlandet, husker jeg.

Hu husker jeg ikke hva jobba med.

Men jeg lurer på om det var hu jeg seinere så igjen, på Peppes Pizza, i Stortingsgata der, på dimmefesten, fra militæret, et par år seinere.

Men det skal jeg ikke si helt sikkert.

Hu ‘vestlands-blondinna’, hu bodde der bare noen måneder, og hu sa til meg det, den siste dagen, som hu bodde der, at hu skjønte hva jeg mente, når jeg klagde litt, på de her folka, som allerede bodde der, da vi flytta inn da.

Så hu kom seg litt på bølgelengde vel.

(Hvis jeg skjønte det riktig).

Selv om dette bare var i noen sekunder, den siste dagen, som hu bodde der.

Så sånn var det

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg flytta fra Arne og Mette og dem.

Og til Ungbo, i Skansen Terrasse 23 der, på Ellingsrudåsen.

Så fikk jeg hjelp av Glenn Hesler, (som hadde en Volvo stasjonsvogn, som han brukte i jobben som blikkenslager vel), med å flytte.

Det var vel ikke så mange ting jeg eide egentlig vel.

Så det holdt at han kjørte en gang, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg hadde jo ikke noen seng.

(For jeg hadde jo solgt vannsenga mi, til min tremenning, Øystein Andersen, et års tid, før det her).

Så jeg ringte vel faren min, og spurte, om jeg kunne få bare en sånn enkel ‘køyeseng-enkeltseng’ da, (siden jeg ikke turte å be om en ny, dyr vannseng, siden jeg jo hadde solgt den forrige jeg hadde fått, bare et par år før det her, til min tremenning, Øystein Andersen, for tusen kroner da).

(Siden faren min jobba i sengebutikk da, (i Drammen), og hadde jobba med å produsere senger, (ihvertfall tidligere).

Og det fikk jeg.

Men den senga, den var malt lyseblå, husker jeg.

Noe jeg ikke likte så bra vel.

Og den senga, den var også for kort for meg, husker jeg.

Sånn at jeg måtte krølle beina, når jeg lå i den senga.

Så en natt, mens jeg bodde på Ellingsrudåsen der.

Så ble jeg så arg, over at den senga, var så ukomfertabel, å ligge i, at jeg fant fram en umbraco-nøkkel, (som vel hadde fulgt med skruene til senga), og skrudde av det ene endestykket, til senga.

Og så gikk jeg ut, og fant en slags liten skog, midt imellom blokkene, i Skansen Terrasse der da.

Og jeg fant også en stein, eller noe, i den lille skogen da.

Som jeg stilte det endestykket til senga opp mot da.

Og så hoppa jeg oppå det endestykket, til det øverste bordet knakk da, husker jeg.

Og så gikk jeg tilbake hjem, og monterte på endestykket, på senga igjen da.

Og da kunne jeg endelig strekke ut beina da.

Den eneste ulempen, det var det, at det nederste bordet, på endestykket, det stakk litt opp, over madrassen da.

Så det gjorde litt vondt, å strekke ut beina.

For da ble liksom anklene mine liggende rett oppå toppen av en treplanke da.

Som stakk opp en centimeter, eller to, kanskje, over toppen av madrassen da.

Så hvis dette hadde vært i dag, så hadde jeg vel kanskje gått i en butikk, og kjøpt en sag vel.

Sånn at jeg hadde fått saget av den øverste delen, av det bordet, som stakk opp, over madrassen da.

Sånn at jeg kunne ha fått sovet ordentlig ut, i den senga da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

14. mars 2012

Jeg sendte en ny e-post til Slottet

Gmail – Nytt søk, til Kongen/Fwd: Klage på Kongen/den nord-tyske kongeslekten Oldenburg

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Nytt søk, til Kongen/Fwd: Klage på Kongen/den nord-tyske kongeslekten Oldenburg

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Mon, Feb 6, 2012 at 12:23 PM

To:

post@slottet.no

Hei,

nå fikk jeg snappet opp et søk her, om at noen i Moss, mener at Dronning Sonja er utro.

Da tenkte jeg at jeg kunne prøve å hjelpe min slektning Kongen.

(Siden jeg også er etter den danske konge Christoffer II og Odin og de fine Løvenbalkene osv).

Og det er, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i Skansen Terrasse 23.

Da var det en i bofelleskapet der, som het Per, som hadde vært på sex-messe i Danmark.

Og han sa noe sånt, som at det gikk an å ha noe sånn lenke, festa i noen piercinger, i musa, på ei dame.

Han hadde sett det der, mente han.

Også leide en tøff kar, ei dame, etter ei lenke, som var festa i musa da.

Kanskje kongen kunne ha brukt noe sånt på Sonja.

Så kunne hu kanskje ha skjerpa seg litt, med den her utroskapen sin da.

Hu kunne hatt sånn hengelås på musa, for eksempel, som dem vel kaller det da.

Bare et forslag til en kongelig kollega.

Med kongelig hilsen, (blir det vel)

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2012/1/31
Subject: Klage på Kongen/den nord-tyske kongeslekten Oldenburg
To: post@slottet.no

Hei,

jeg ser søk på internett, om at Deres garde, har forsøkt å myrde meg.

Nå får Oldenburg slutte å tulle.

Kanskje det er på tide at de fine Løvenbalk-er skal få ta over tronen i Norge igjen

Hilsen Erik Ribsskog, (den egentlige kongen av Norge)

dronning sonja utro.JPG
109K

PS.

Her er vedlegget:

6. februar 2012

Jeg sendte en ny e-post til Oslo Kommune

fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
topostmottak@byr.oslo.kommune.no

dateThu, Oct 20, 2011 at 3:30 PM
subjectFwd: Kan ikke leveres: Referat fra Ungbo-moeter/Fwd: 201102780-8 – Forespørsel om opplysninger
mailed-bygmail.com

hide details 3:30 PM (0 minutes ago)

Hei,

den e-post adressen jeg fikk av dere virker visst ikke.

Kan ikke dere sende det videre, siden dere ogsaa er i kommunen?

Med hilsen

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Date: 2011/10/20
Subject: Kan ikke leveres: Referat fra Ungbo-moeter/Fwd: 201102780-8 – Forespørsel om opplysninger
To: eribsskog@gmail.com

– Show quoted text –
Leveringen mislyktes til disse mottakerne eller distribusjonslistene:
postmottak@sby.oslo.kommune.no
Finner ikke mottakerens e-postadresse i mottakerens e-postsystem. Microsoft Exchange vil ikke prøve å sende denne meldingen for deg på nytt. Kontroller e-postadressen og prøv å sende denne meldingen på nytt, eller send følgende diagnosetekst til systemansvarlig.

Sendt av Microsoft Exchange Server 2007

Diagnoseinformasjon for systemansvarlige:
Genererende server: oslofelles.oslo.kommune.no
postmottak@sby.oslo.kommune.no
#550 5.1.1 RESOLVER.ADR.RecipNotFound; not found ##rfc822;postmottak@sby.oslo.kommune.no
Opprinnelige meldingshoder:
Received: from galileo.oslo.kommune.no (10.128.57.30) by
MAIL122083.oslofelles.oslo.kommune.no (10.128.53.43) with Microsoft SMTP
Server id 8.3.159.2; Thu, 20 Oct 2011 16:28:06 +0200
Received: from spam-fw-01.oslo.kommune.no (spam-fw.oslo.kommune.no
[172.28.82.11]) by galileo.oslo.kommune.no (Postfix) with ESMTP id
6A1F430F63B for ; Thu, 20 Oct 2011 16:28:06
+0200 (CEST)
X-ASG-Debug-ID: 1319120884-31ef02fe0001-NGRVuO
Received: from mx01.oslo.kommune.no (surveyor.oslo.kommune.no [192.168.57.30])
by spam-fw-01.oslo.kommune.no with ESMTP id W3pWHF5fmHEhnJrx for ; Thu, 20 Oct 2011 16:28:04 +0200 (CEST)
X-Barracuda-Envelope-From: eribsskog@gmail.com
Received: from mail-ey0-f177.google.com (mail-ey0-f177.google.com
[209.85.215.177]) by surveyor.oslo.kommune.no (Postfix) with ESMTP id
7C3881043F for ; Thu, 20 Oct 2011 16:28:04
+0200 (CEST)
Received: by eye3 with SMTP id 3so3227411eye.8 for ; Thu, 20 Oct 2011 07:28:04 -0700 (PDT)
X-Barracuda-Apparent-Source-IP: 209.85.215.177
DKIM-Signature: v=1; a=rsa-sha256; c=relaxed/relaxed;
d=gmail.com; s=gamma;
h=mime-version:date:message-id:subject:from:to:content-type;
bh=1VUoffmlNXwJSHAe84pV66uaaftiIIdhHKH5VG/AXoQ=;
b=xfdznih+Ps1v2+XTqOCYyJbiwYHEZ1xUi/UYIjxZ0ofX4rEOXXIKCNI1D0PKIlmi1l
IcJ9mspHgoFuyuK4CIXP7/gRsOqgOJ46WiGvBWJzka6X3uaufsZbNqoIOCKag9YUxO5t
2mJG5O38x2dzve+F1o4oXiPqEbKsa0HDMPt3E=
MIME-Version: 1.0
Received: by 10.14.2.38 with SMTP id 38mr1386383eee.229.1319120884197; Thu, 20
Oct 2011 07:28:04 -0700 (PDT)
Received: by 10.14.99.202 with HTTP; Thu, 20 Oct 2011 07:28:04 -0700 (PDT)
Date: Thu, 20 Oct 2011 15:28:04 +0100
Message-ID:
Subject: =?ISO-8859-1?Q?Referat_fra_Ungbo=2Dmoeter=2FFwd=3A_201102780=2D8_=2D_Foresp=F8?=
=?ISO-8859-1?Q?rsel_om_opplysninger?=
From: Erik Ribsskog
X-ASG-Orig-Subj: =?ISO-8859-1?Q?Referat_fra_Ungbo=2Dmoeter=2FFwd=3A_201102780=2D8_=2D_Foresp=F8?=
=?ISO-8859-1?Q?rsel_om_opplysninger?=
To: Content-Type: multipart/mixed; boundary=”001636426705b7ebba04afbbc3fa”
X-Barracuda-Connect: surveyor.oslo.kommune.no[192.168.57.30]
X-Barracuda-Start-Time: 1319120884
X-Barracuda-URL: http://spam-fw.oslo.kommune.no:8000/cgi-mod/mark.cgi
X-Barracuda-Spam-Score: 0.00
X-Barracuda-Spam-Status: No, SCORE=0.00 using global scores of TAG_LEVEL=1000.0 QUARANTINE_LEVEL=4.5 KILL_LEVEL=7.0 tests=HTML_MESSAGE
X-Barracuda-Spam-Report: Code version 3.2, rules version 3.2.2.77890
Rule breakdown below
pts rule name description
—- ———————- ————————————————–
0.00 HTML_MESSAGE BODY: HTML included in message
X-Virus-Scanned: clamav-milter 0.97.1 at galileo
X-Virus-Status: Clean
Return-Path: eribsskog@gmail.com

Original-Recipient: rfc822;postmottak@sby.oslo.kommune.no
Final-Recipient: rfc822;postmottak@sby.oslo.kommune.no
Action: failed
Status: 5.1.1
Diagnostic-Code: smtp;550 5.1.1 RESOLVER.ADR.RecipNotFound; not found

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog
To: Date: Thu, 20 Oct 2011 15:28:04 +0100

– Hide quoted text –
Subject: Referat fra Ungbo-moeter/Fwd: 201102780-8 – Forespørsel om opplysninger

Hei,

jeg bare lurte paa, (som jeg har sendt dere om tidligere og vel), om jeg kan vaere saa snill aa faa referat fra moetene med ‘Ungbo-dama’, fra den tiden jeg leide et rom i Ungbo-bofelleskap, i Skansen Terrasse 23, fra 1991 til 1996.

Paa forhaand takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Postmottak BYR Date: 2011/10/20
Subject: 201102780-8 – Forespørsel om opplysninger
To: “eribsskog@gmail.com”

Vedlagt følger brev fra byrådsavdelingen. Brevet sendes i de fleste tilfeller elektronisk uten underskrift og skal betraktes som et originalt dokument. Papirdokument vil ikke bli ettersendt. Oversendelsesbrevet er i PDF-format og for å lese dokumentet forutsettes det at Acrobat Reader 5.0 eller høyere er installert. Programmet kan lastes ned gratis fra www.adobe.no. Enkelte vedlegg kan være i andre formater.

Med hilsen
Byrådsavdelingene
Byrådslederens kontor
Seksjon for intern administrasjon, dokumentsenteret
Tlf.: 23461250
E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

201102780-8.pdf
42K View Download

PS.

Her er mer om dette:

201102780-8

20. oktober 2011