 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på politiet – Politidirektoratets vurdering
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Aug 23, 2010 at 3:02 PM | |
|
To: erna.gjesvold@politiet.no Cc: post@spesialenheten.no | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Påminnelse/Fwd: Problemer med Ungbo
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jul 13, 2010 at 4:07 AM | |
|
To: ann.bakke@sby.oslo.kommune.no | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Møtereferater fra Ungbo-møter, Skansen Terrasse 23
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Jul 9, 2010 at 2:46 PM | |
|
To: ann.bakke@sby.oslo.kommune.no | ||
| ||
Pia hadde liksom ikke noe interesse, av å ha noe felleskap, virka det som for meg.
Ikke at jeg var sånn kjempe hippie akkurat.
Men vi var jo liksom søsken også da.
Og jeg hadde jo latt henne bo, på rommet mitt, i flere måneder, (fra sommeren 1993), til hu fikk eget rom der, etterhvert.
Men hu var ikke sånn, at hu tok opp med meg, hvis det var noe problemer der.
F.eks. så syntes hu at dusjforhenget var møkkete, eller fullt av fett.
Det hadde ikke jeg lagt merke til, kanskje fordi jeg ikke dusja så lenge av gangen.
Men bare ble ferdig fortest mulig.
Noe sånt.
Men det tok hu opp med Ungbo-dama, på Ungbo-møte, uten å ha tatt det opp med noen andre, av de som bodde der.
(For jeg husker at jeg ble overraska, i Ungbo-møtet, og ikke kjente meg igjen i det søstra mi prata om).
Så Pia levde i en solo-verden.
Hu var ikke noe sånn typisk Ungbo-boer.
Det var Pia først, og så Pia og så Pia igjen vel.
Noe sånt.
Bare sånn for å prøve å forklare.
Selv om jeg kanskje ikke klarer å forklare det her bra nok, hvordan det var å bo på Ungbo der, mens søstra mi også bodde der.
Men Pia sa seinere, mens hu Hildegunn var der vel.
At hu ikke hadde bodd på rommet mitt, i begynnelsen, på Ungbo.
Men det stemmer jo ikke.
Så Pia, hu er sånn, at hu kan juge, og liksom bare kynisk kjøre over folk, som en bulldoser da.
Pia, (søstra mi), er litt sånn bulldoser-typen, tror jeg.
Samtidig som at hu er inneslutta, og kanskje spekulerer i å være inneslutta og knytt, når det passer henne.
Andre ganger kan hun være aggressiv.
Taus.
Mens andre ganger kan hun prøve å være hyggelig.
Så kan hun være sånn at hun bare sier noe ut av lufta, som ikke passer inn i sammenhengen.
Når hun finner på sosiale ting, så er det ikke hyggelig likevel.
Som da vi skulle ut med Ungbo, jeg og henne og Glenn Hesler, (på bowlinga på Strømmen Storsenter, for å spille biljard).
Og en gang dro hun med meg og broren min, på Aker Brygge, for å spise pizza på Peppes.
Dette var vel begge gangene, etter hennes initiativ.
Men det var liksom sånn, at dette ikke var noe Pia hadde lyst til.
Det virka så falskt.
Så dette var noe hu hadde prata med noe nettverk om kanskje.
Hun er vel sosialist/kommunist og vel også mer eller mindre anarkist.
Så det er kanskje like greit å bo i et annet land, når man har en søster som henne.
Jeg tenkte ikke så mye på det her, da jeg bodde i Oslo.
Men nå som jeg bor i England, og tenker tilbake, så tenker jeg at hu søstra mi, Pia, er helt forferdelig.
Og en pine å ha som søster.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Etter at jeg var ferdig med militæret, sommeren 1993, så hadde jeg en hel Ungbo-leilighet, for meg selv.
Søstra mi hadde ikke noe sted å bo, og måtte sove på gulvet, på rommet mitt, i noen måneder, før hun fikk seg eget rom der.
Ei som het Hildegunn flytta inn, fra Stovner vel.
Og min tremenning, Øystein Andersen, sin kamerat, Glenn Hesler, flytta inn.
Uten at han sa akkurat hvorfor han flytta inn.
Men han var jo min kamerat og, nesten ihvertfall.
Så jeg syntes det virka som noe artig, at det ble nesten som Norges svar på Friends.
Så sånn var det.
Men jeg hadde ikke fått smaken for Seinfeldt, enda, jeg likte bedre Våre Værste År, så jeg var ikke helt på bølgelengde, med søstra mi og Glenn.
Så skulle plutselig søstra mi og Hildegunn, ha inn Hildegunns nye kjæreste, i det siste rommet der.
Men han Rune, han var visst homo, skjønte jeg.
Men de hadde rotta seg sammen, som et par plutselig, søstra mi, (Pia Ribsskog), og Hildegunn.
Så jeg måtte nesten gi meg, for det var et overraskelsesangrep.
Som lyn fra klar himmel.
Så jeg sa, ‘greit, så lenge det ikke går ut over meg (at Rune er homo)’.
For jeg var fra Berger, ved Drammensfjorden, og jeg hadde aldri sett en homo før da, engang, tror jeg.
Men men.
Så skulle søstra mi, eller hvem det var, ha middagsselskap der.
Så ble jeg invitert da.
Søstra mi ba vel noen venninner dit, Monica Lyngstad, eller noe vel.
Og da, like før middagen.
Så satt han Rune, på den sangen, DeLillos, ‘Kokken Tor’.
På full guffe, fra rommet til Hildegunn, som var det nærmest stua.
Jeg hadde ikke hørt den sangen før.
Jeg hørte ‘du skulle hatt deg en på trynet’, så jeg tolka det nesten som en trussel.
Men nå hørte jeg på den sangen igjen, tilfeldigvis nå.
Og i den sangen, så synger jo han Lars Lillo Stenberg, heter han vel.
Blant annet at ‘min kjæreste hadde visst litt dårlige instinkter’.
Noe sånt.
Og det menes vel da, at Lars Lillo Stenberg, er skap-homo.
Eller bifil.
Og at hans kjæreste ikke skjønte at han var homo.
Så den sangen, ‘Kokken Tor’, den er vel veldig homo-erotisk, må man vel kalle det.
Men det skjønte jeg ikke da, i 1993 eller 1994, eller når det var.
Men det syntes jeg det virka som nå.
Da tenkte jeg mest på jobb i Rimi, osv.
Og hadde et år i infanteriet, fortsatt ganske nærme.
Så jeg var vel litt prega av Rimi og infanteriet, vil jeg tippe på, samt av å være arbeidsledig, etter militæret.
Og dårlig karakter på kryssordprogram, fra NHI.
(Noe jeg mener må ha vært et plott, fra Johanitterordenen, eller noe.
For det programmet var bra, mener jeg.
Det har jeg klagd på til Kunnskapsdepartementet.
Men men).
Men da brøt vel Rune og søstra mi og Hildegunn, det løftet de ga meg.
Jeg sa det var greit, at homoen Rune.
(Eller bifil må han vel ha vært, siden de kalte han for kjæresten til Hildegunn).
Og de hadde et rom som soverom, og et rom som stue.
Jeg sa det var greit, at homoen Rune, bodde der.
Så lenge det homo-greiene ikke gikk ut over meg.
Men, den sangen som Rune satt på høyt.
‘Kokken Tor’.
Det var vel en måte å prøve å sjekke opp meg på?
Det var vel noe homo-sjekking, eller homo sex-press, mot meg, sånn som jeg tenker på det nå.
Sånn ‘sexuelt ufredande’, som de kaller det i Sverige.
Og sånt er visst kriminelt der.
At jeg ble gjort til et sex-objekt, av homoen Rune, ved den middagen, ved at han spilte den homo-erotiske sangen ‘Kokken Tor’, av DeLillos, høyt, mens vi satt ved spisestuebordet, og skulle spise.
Det var jo akkurat sånt jeg tenkte på, at jeg ikke ikke ville ha noe av, når jeg sa til søstra mi og Hildegunn, at det var greit, bare det ikke gikk ut over meg.
Men der brøyt søstra mi og Hildegunn dette.
De hadde vel ikke noen kontroll, kanskje.
Men jeg var sky for homoer.
For jeg var fra Berger i Vestfold, og da kunne man nesten ikke prate til, eller ha noe med homoer å gjøre.
Det ble bare feil liksom.
Jeg vet ikke hvordan ellers jeg skal forklare det.
Jeg hadde jo aldri sett en homo engang før.
Så jeg var veldig keitete, eller hva man skal kalle det, i forbindelse med det, at en homo bodde sammen med oss, på Ungbo.
Jeg vet ikke hva man skal sammenligne det med.
Men at en gutt, (som Rune), var homo, det var skikkelig tabu, på 80-tallet, og også i 1993 litt, vil jeg si.
Ihvertfall for meg, som ikke var fra Oslo.
Så det tabuet, det gjorde at jeg kom på avstand da, fra Hildegunn og Rune, og også søstra mi.
Jeg brydde meg ikke noe om, hvordan de gjorde de femi/homo-greiene sine.
For å si det sånn.
Så det er mulig at han Rune, gjorde mye dritt, under dekke av tabuet, rundt hans homofilitet.
En gang hadde han spurt søstra mi, Pia, om å få låne bankkortet hennes.
Så hadde han prøvd å ta ut penger på det, på postkontoret på Ellingsrudåsen.
Sa søstra mi, i et Ungbo-møte, hvor bare jeg og søstra mi, og Ungbo-rådgiver-dama var.
Så spurte jeg, i det møte, søstra mi.
Om hvorfor hun ga han Rune bankkortet sitt.
Sånn uten videre.
Og da svarte ikke søstra mi.
Jeg mener, det er jo helt evneveikt.
Hvorfor vil du gi noen bankkortet ditt, sånn uten videre.
Det er jo sånn som ikke engang en som har downs, ville ha gjort.
Så han Rune, han var helt klart ikke bare homo, men også kriminell, vil jeg si.
Det er mulig at han bare skrøyt på seg, å være homo, eller hva man skal kalle det.
At han lata som at han var homo, for å få spillerom, på Ungbo, for å gjemme seg bak det tabuet, som det vel ennå var rundt homofilitet, rundt 1993/94.
Så han kan ha tulla mye.
Men søstra mi, hu bare oppførte seg som et viljeløst vesen, når han Rune ba om bankkortet hennes, i Postbanken, var det vel.
Så jenter, de tørr nok ikke å stå opp, mot kriminelle.
For de mangler testosteron, er det vel kanskje på grunn av.
Hva vet jeg.
Så jeg tror nok at de fleste damene i Oslo, er under kontroll, av slike folk som Rune, som er i noe mafia-nettverk da, eller hva man skal kalle det.
Hvis man tok nattbussen, til Ellingsrudåsen, en natt til søndag.
Så sang ofte alle gutta fra Ellingsrudåsen, på bussen:
‘Og alle damer er horer, og alle damer er horer, og alle damer er hooorer, det er derfor vi er her’.
Så jeg vet ikke om de mente, at de var der, for at de ikke fikk seg noe dame, fordi alle damene var horer?
Hva vet jeg.
Men alle damene i Oslo, er nok horer, vil jeg si, mer eller mindre.
Kontrollert av sånne som Rune da.
Siden de ikke tørr eller vill, stå opp mot sånne ‘mobstere’, eller hva man skal kalle de.
Så for vanlige, norske folk, (som meg), så var det vel så godt som umulig, å finne en ok dame, som så ok ut, og oppførte seg ok.
De var nok ‘mobstere’, de fleste.
Kanskje hvis man bevegde seg, til Oslo Vest.
Men der, så var det jo så snobbete.
Så da måtte man ha penger i banken, og toppjobb vel.
Så det var ikke så enkelt alltid, i Oslo.
Det var ikke så mange vanlige damer der, akkurat, som jeg kunne finne, ihvertfall.
Og sånn er det nok her i Liverpool også, vil jeg si.
At mange av damene, er med i noe ‘mob’, vil jeg tippe på.
Frivillig eller ufrivillig, det aner jeg ikke.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da hadde visst han Rune sagt, sa søstra mi.
For Postkontoret, eller politiet, hadde sagt det til henne.
At da hadde Rune sagt det, at han skulle hente noen penger, for kjæresten sin.
At søstra mi var kjæresten hans, (hadde han jugi om, sa søstra mi, til Ungbo-dama).
(Enda han Rune jo var sammen med Hildegunn, som alle visste).
For han hadde da rappa en giro, noen dager før.
For alle vi fem fikk jo posten i samme postkasse.
En giro fra Arbeidsformidlingen kanskje, om at Pia fikk noen dagpenger da.
Eller noe sånt.
Så prøvde han å heve de pengene.
Men ble stoppa av en våken ansatt der.
På Postkontoret på Ellingsrudåsen.
Men da lurer jeg på, om de hadde andre regler, for å være kjærester, i Oslo, enn på Berger eller i Larvik.
For kanskje i Oslo, så er det sånn, at man blir kjærester, hvis man låner bankkortet.
Mens på Berger, og vel også Larvik, så var det sånn, at for å bli kjærester, så måtte begge si at de ‘var sammen’.
Så det er mulig at det er andre regler i Oslo.
Det vet jeg ikke.
Jeg vet ikke hvorfor søstra mi ga han Rune bankkortet.
Kanskje hun tenkte på det som en kul ting å gjøre.
For å hjelpe han å snyte noen andre?
Kanskje hun trodde at Rune skulle gå ut på byen, i drag, og trengte et jente-leg?
Hva vet jeg.
Men på Berger, så ville det kanskje vært greit, å lure seg inn med falsk leg, på kinoen i Drammen.
Men ikke å bruke falsk leg, for å heve en kamerat sin bankgiro.
Mens det kanskje var greit i Oslo?
Hva vet jeg.
Det var litt kulturforskjeller, må man vel kanskje si, tror jeg, mellom Larvik/Berger og Oslo.
Og kanskje også mellom Larvik og Berger og Østre Halsen også da.
Selv om kanskje ikke det var så klart.
Det er mulig.
Det virker nesten sånn for meg nå, ihvertfall.
Enda alle de fire stedene er i Norge.
Så er det nok kulturforskjeller mellom by og land, og Østlandet og Sørlandet kanskje?
Hva vet jeg.
Det er nok ikke umulig ihvertfall.
Så derfor synes jeg det er viktig, at folk får rettighetene sine, når de trenger de, fra politiet osv.
Og at disse ikke dømmer folk, pga. noe forkvaklet moralisme.
For moralen og kulturen, er forskjellig, på de forskjellige stedene i Norge.
Men jeg lurer på om politiet i Oslo, eller andre steder i Norge, har gått i noe moralisme eller kultur-felle, og glemmer å tenke rettigheter her.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Det er sånn det virker for meg, ihvertfall.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fadderbarn av Annikken Holmsen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jun 1, 2010 at 8:30 PM | |
|
To: axlrose-666@hotmail.com | ||
| ||
Nå har jeg jo skrevet om på bloggen, om at tremenningen min, Øystein Andersen, kutta meg ut, uten å si noe grunn, i 1993, etter at søstra mi, Pia Ribsskog, flytta inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.
Søstra mi var også i stua på Ungbo, da Øystein Andersen aka. øa, kom for å si fra om den her utkuttinga.
Så sånn var det.
Men det var jo med blandede følelser, må jeg innrømme, at jeg mottok denne utkuttings-beskjeden fra øa.
Som jeg skrev om, i e-post, igår, på bloggen, så jobbet jeg for øå og Glenn Hesler, et par dager, for automatfirmaet deres, på TG 94, i Rykinnhallen.
Og øa var som en diktator, som kjefta på to vietnamesere, to ungdommer vel, som også jobba for øa og Glenn, det var Smile og Fireball.
Så Øystein var nesten som Adolf Hitler, og kjefta på de.
Så sånn var det.
Men etter det, så så jeg kanskje Øystein, under et par fotballkamper, som Glenn dro meg med på, på Ellingsrud, som var arrangert av Tom, butikksjef Kiwi St. Hanshaugen, som jeg har skrevet om i e-poster til Ultras Felt C, med flere, på bloggen.
(Hvor også noen tidligere kollegaer av meg, fra OBS Triaden var med, hvor jeg jobbet i to år, før jeg dro i militæret).
Men så så jeg ikke noe til øa, før han dukka opp på irc-kanalen min, #blablabla, i 1999 kanskje.
Og da må jeg forklare litt om hvordan øa er.
øa er som en blanding av din kriminelle lillebror, og ekskona di.
Han klager alltid og er veldig slitsom.
(Men kan også finne på morsomme ting).
Da vi dro til Gøteborg, på ferie, jeg og øa og Glenn og Magne Winnem og Kjetil Holshagen, i 1991, så maste øa høl i huet på meg, i bilen, hele veien til Gøteborg.
Så øa kan være forfærdelig slitsom, på det værste.
Og øa kjenner også veldig mange folk, inkludert masse kriminelle, tror jeg, som en som heter Psycho, fra Lørenskog.
Så jeg var litt redd for øa.
For jeg skjønte ikke hvorfor øa kutta meg ut, i 1993.
Og øa var nesten som ekskona mi, kan man si, for vi var nesten bestekamerater, i noen år før 1993.
Vi var i Brighton, på språkreise, sommeren 1988, og dro tilbake dit igjen, sommeren 1990.
Og jeg pleide å henge sammen med ØA og Glenn, hjemme hos ØA og på biljardhallen, på hva heter det steder, Skårer, heter det, (for jeg jobba på OBS Triaden på Skårer, og ØA var fra Lørenskog, like ved Skårer).
Så da ØA kom tilbake på irc, så fikk jeg sjokk, fordi han er så slitsom.
Og jeg var vant til å ha distansen riktig, til alle folk.
Men, ØA, han hadde jeg litt for nærme.
For han er jo tremenningen min, så jeg må nesten behandle han høflig og.
Men jeg var kanskje for ‘laid-back’.
For på internett, så turte jeg å si personlige ting osv.
Og ØA, han hakker på en, og kødder med en, hvis du sier den minste ting.
Hvis jeg sa, at ‘jeg er en fri mann, i et fritt land’.
Så begynte ØA, å henge seg opp i det, i flere år etterpå omtrent, så sa han ‘jeg er jo en “lyd” i et “lyd”‘.
Han snakka sånn i et år etterpå, ihvertfall.
Så jeg orka ikke ØA, rett og slett, på irc.
Og ØA kjenner meg ganske godt og, og jeg er ikke fra Oslo, men ØA er fra Lørenskog, like ved Oslo.
Og ØA kjenner masse folk.
Og jeg orka ikke ØA på #blablabla, siden ØA maser så fælt.
Og da tok ØA hevn, ved å slette mp3-filene mine.
Men da var jeg blitt butikksjef, og blitt med i HV, og fått meg egen irc-kanal og var op på #quiz-show, og fått meg bil osv., og leilighet i Oslo sentrum, siden sist jeg hadde prata med ØA.
Så jeg var ikke vant til at folk begynte å kødde med meg.
Irc var liksom nesten kødde-fri sone, i 1999, hvor alle synte data var kult og år 2000, og mp3-er og det der.
Men ØA fikk noen til å slette mp3-ene mine og forrandre passordet på NT4.0 vel, (et Microsoft operativsystem, som jeg hadde vært på kurs i, i 1998 vel), til ‘dust’, eller ‘idiot’, eller noe sånt.
Og så, så skulle ØA møte meg, på en restaurant, ute i ‘Hutta-heita’, i Romerike, eller hvor det var.
Nei, det gadd jeg ikke altså.
Jeg var redd at det var en felle fra ØA, som kom fra klar himmel, inn i livet mitt igjen, etter å ha kutta meg ut, i 1993, 5-6 år tidligere.
Og så begynner han plutselig å slette alle mp3-ene på PC-en min.
Som vel var det værste omtrent, som noen hadde gjort mot meg, siden ØA, stumpa en røyk, i hånda mi, i 1987 vel.
Da jeg bodde på Bergeråsen.
Så ØA har nesten ingen hemninger, tror jeg.
Og han er tremenningen min, så han kjenner familien min og meg veldig bra.
Og han kjenner masser kriminelle folk.
Og han har alltid fått mye penger vel av foreldra osv.
Og han er egentlig mer fra Oslo-området, enn meg, siden jeg er fra Berger og han er fra Lørenskog.
Så han var mye mer hjemme enn meg, ihvertfall ute i Romerike, der han ville møte meg.
Det naturlige ville vel vært å møtes i Oslo sentrum, som vi hadde pleid tidligere, å møtes på Maliks, for eksempel, mange år før, for ØA var fan av Maliks, på 80-tallet.
Så sånn var det.
Så da droppa jeg det, å møte ØA på en restaurant, ute i ‘Hutta Heita’.
Det kunne nesten virke som et likvideringsforsøk på meg, eller noe.
Hva vet jeg.
Siden han var så forbanna på meg, at han sletta mp3-ene mine osv.
(Som ikke var så enkle å få tak i, mange av dem, og dette var før jeg fikk bredbånd).
Så det var mange hundre timers arbeid kanskje, som gikk i vasken, med å få tak i de mp3-ene.
Så det var slemt av ØA, eller kameraten hans, eller hvem det var, som sletta mp3-ene.
Men ØA visste hvem det var, ihvertfall.
Var det Glenn Hesler, tenker jeg nå.
Vi får se.
Så ØA er ikke så stor, han er veldig pinglete.
Men han er som sagt litt som en blanding av din kriminelle lillebror og ekskona di, som hater deg, og som har hivi tallerkner på deg.
Noe sånt.
Så ØA han orka jeg ikke, rett og slett.
Så da måtte jeg bare melde pass gitt, når ØA plutselig dukka opp på #blablabla.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Altså, når jeg sier at ØA var som ekskona mi, så mener jeg ikke at jeg har hatt sex med ØA.
Nei, jeg liker ikke gutter.
Det nærmeste var da vi måtte dele en dobbeltseng, da vi var på ferie, i Brighton, sommeren 1990, (hos vår tidligere vertsfamilie), og Øystein begynte å fortelle grise-historier, nærmest, som for å gjøre meg kåt, om natta, mens vi lå på hver vår side av dobbeltsenga.
Han fortalte om pupper og nakne damer osv.
Men men.
Men, er ØA homo?
Det vet jeg ikke.
Men jeg har aldri sett at han har hatt dame.
Og en gang, da jeg satt på med faren min, til Oslo, og hadde avtalt å møte ØA ved Saga kino, for å få en film.
Og faren min kjørte til Saga kino da, (han er kjent i Oslo, så han kjørte ikke feil).
(Mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen).
Jeg husker ikke hvilket år det her var, men det var kanskje i 1987, eller noe.
Og da husker jeg at Øystein hadde så langt hår, som hang ned på sida av ansiktet osv.
Så da husker jeg nå, at jeg syntes at Øystein så ganske ut som en jente.
(En koreansk jente da, med langt hår osv., siden han er adoptert fra Sør-Korea da, av kusina til faren min).
Så sånn var det.
Så jeg husker at Øystein ihvertfall en gang minna litt om jente, synes jeg, en gang han kanskje ikke hadde klipt seg på en stund osv.
Men om Øystein er homo.
Hm.
Det var jo litt rart, at han skulle prøve å gjøre meg kåt, mens vi begge lå i dobbeltsenga, til familien Hudson, i Shoreham-by-Sea, sommeren 1990, den sommeren jeg fylte 20 år, og Øystein 18 kanskje.
Noe sånt.
Hvorfor ville Øystein gjøre meg kåt i senga?
Hva vet jeg.
Jeg bare ba han om å holde kjeft, og han ga seg tilslutt, men ikke med en gang.
Han måtte fortelle litt mer om nakne damer og pupper liksom.
Han kunne ikke slutte med en gang.
Men men.
Så her må det nok ha vært noe galt.
Hvorfor skulle Øystein, (enda jeg ba han om å slutte), fortelle om nakne damer og pupper, i Brighton, sommeren 1990?
Hvorfor ville Øystein gjøre meg kåt?
Der var det nok noe galt.
Han ville nok gjøre meg kåt, for at jeg skulle være kåt dagen etter, tenker jeg nå.
For jeg kunne jo ikke runke i dobbeltsenga, når Øystein lå der.
Så om Øystein var med i noe plott, og ville ha det til at jeg var pedofil, tenker jeg nå.
Siden han ville ha meg kåt, i et hus, fullt av ungene til vertsfamilien.
Sånn tenkte jeg plutselig nå på det her.
Så nå ble jeg veldig skeptisk til ØA.
ØA er kanskje ikke homo, men han er nok noe ‘mafian’, eller noe, vil jeg si nå.
Som prøver å få meg opp i stry.
Noe sånt.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
PS 2.
Og nå kom jeg på mer om Øystein.
Han og kona i vertsfamilien, Tina Hudson, er nok i det samme nettverket, mistenker jeg.
(Illuminati?).
Hvorfor tror jeg det?
Jo, to grunner.
I England, så har man kjælenavn, som den nærmeste bruker.
Øystein kalte Tina, for ‘Tin’, foran ektemannen hennes Rick, husker jeg, i 1990.
Så da sa Øystein egentlig, til alle oss, at han var nærmere Tina, enn Rick var.
(Skjønte Øystein dette selv?
Han smilte liksom da han sa det.
Så jeg lurer på om han skjønte dette med hvordan man bruker engelske kjælenavn).
Dette var den første grunnen.
Så til den andre grunnen.
En tysker, som var språkstudent, hos naboen, sa til Øystein, ‘have you f*cked Vicky yet’, en kveld, sommeren 1990.
(Vicky var versfamiliens eldste datter.
Men hun var vel ikke mer enn 15 år kanskje, og hun hadde ikke fått noe særlig pupper osv., sånn som jeg husker det ihvertfall.
Så jeg synes hun var litt ung, for å ha sex med alle de tyske språkstudentene).
Men men.
Mer da.
Og da fikk Øystein en reaksjon, og begynte å grine, vil jeg si.
Så jeg måtte kjefte på han tyske studenten, som hadde fått Øystein til å grine.
Og Tina Hudson måtte trøste Øystein.
Og da sa Øystein, til Tina, at ‘I’m not like that, you know’.
Så da sa kanskje Øystein, (tenkte jeg nå), at han ikke likte jenter, som Vicky.
At han var homo.
Var det det, som Øystein sa til Tina Hudson.
Var det derfor at Øystein ble så rar, da han tyske språkstudenten spurte om ‘have you f*cked Vicky yet’, til han.
Fordi at Øystein hadde problemer med seksualiteten sin, og var hemmelig homo, og at sex-spørsmålet fra han tyske språkskole-studenten, fikk Øystein til å knekke sammen, og begynne å sippe litt og reagerer da.
Så Tina Hudson måtte trøste han.
Så sånn var det.
Sommeren 1990.
Bare noe jeg tenkte på.
Hun Vicky, skulle man kanskje tro, at het Victoria.
Men, nei.
Hun var døpt ‘Vicky’.
Så det var litt spesielt kanskje.
Mora hennes, Tina Hudson, sa til meg en gang, at faren til Vicky, var en mann, på hjemstedet hennes, som ingen likte.
Så spurte jeg Tina, hvorfor hun fikk en datter med han da, (hennes forrige mann da, ikke Rick Hudson), hvis ingen likte han.
Jo, for hun tenkte sånn, at hvis hun ikke fikk et barn med han, så kom ingen til å få barn med han.
Det ga ingen mening for meg, må jeg si.
Og de behandla hun Vicky dårligere enn de andre, mener jeg å huske, ihvertfall.
Så Tina, mora hennes, sa vel også det, at hu Vicky ikke var like fin som de andre ungene hennes, pga. at faren ikke var fin da, visstnok.
Siden hun hadde en annen far.
Men at Tina Hudson skulle få et barn med en kar, fordi ellers ville ingen andre fått det.
Nei, jeg klarte ikke å skjønne hvordan hu tenkte da.
(Men det var kanskje noe sånn ‘kvinner er fra Venus-greier’?).
Eller det var kanskje noe illuminati-greier, mer sannsynlig?
Jeg syntes også det var rart, at hun Tina Hudson, ville ha en ‘sit-down’, med meg, for å fortelle meg hvor dårlig datteren hennes Vicky, (med lyst hår vel), var og om hvor dårlig faren hennes var.
Så dette var nok noe illuminati-greier, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&sourceid=2146535
PS.
For da skulle hu Ingunn, som jobba som ekstrahjelp, på Rimi Nylænde.
Da skulle hu ha det til at jeg hadde bodd på noe hjem, eller noe.
Hørte jeg at hu sa bak ryggen min, til de andre som jobba i den butikken.
Så da ble det spetakkel.
For jeg var jo butikksjef der, og det var kanskje derfor noen av folka var så ‘vrange’ der, for de hadde ikke noe respekt for meg, fordi at jeg hadde bodd på Ungbo, som de trodde at var noe ‘hjem’?
Så Oslo Øst er kanskje egentlig minst like snobbete som Oslo Vest?
Hvem vet.
Noe er det nok ihvertfall.
Men Ungbo er ihvertfall et botilbud som Oslo kommune har til vanlige folk, og er ikke noe hjem, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Det var bare tilfeldig at jeg leide av de, fordi jeg så en plakat de hadde hengt opp på T-banen.
Ellers hadde jeg bare leid på det private markedet.
Så det var ikke noe spesielt bak det, at jeg leide av Ungbo, det var bare tilfeldig.
Så at jeg skal bli stigmatisert, på jobb osv., på grunn av det her, det synes jeg er helt merkelig og helt forkastelig.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men man kan kanskje lure på hvorfor kommunen skal hjelpe vanlige folk?
Det lærte vi på Unge Høyre-kurs, at man skal ikke hjelpe de som har to bein, for da blir det ikke noe igjen til de som har et bein.
Så det er kanskje litt rart, at de har Ungbo da.
Men jeg så bare plakaten på T-banen, og oppfattet de som en del av det vanlige boligmarkedet.
(Og det her var på den tida, at Mette Holter, min halvbror Axel sin stemor, mer eller mindre kasta meg ut, fra det rommet jeg leide hos dem, på Furuset.
Så jeg trengte en bolig raskt, for det var slitsomt å høre på den gnålinga til Mette Holter.
Så derfor ga jeg i søren i om det var kommunen jeg leide av, eller om det var privat, jeg ville bare ha meg et annet sted å bo raskt.
Og Ungbo virka som en måte som man raskt kunne få et nytt sted å bo.
For gjennom de var man garantert et sted å bo.
Mens på det private markedet, så kunne man vel risikere å måtte søke mange steder, for å få et sted å bo.
Så jeg så for meg det, at det ville tatt lenger tid, å få bolig på det private markedet.
Og hvis jeg søkte gjennom Ungbo, så kunne jeg si til Mette Holter at jeg _helt sikkert_ ville flytte, og roe ned henne.
For jeg hadde sett på en plass i bofelleskap, på Grunerløkka, hos noen jenter som jobba i samme butikk som Magne Winnem.
Men det var veldig vagt, jeg skjønte ikke hvorfor Magne Winnem lo av dem.
Kanskje noe var galt der?
Magne Winnem lo av de jentene, for de hadde spurt om jeg klarte å skille vasketøyet.
Så de ville vel la meg vaske klærna mine sammen med dem osv.
Så det rant ut i sanden, det greiene der, for jeg kommuniserte ikke så bra med de jentene gjennom Magne Winnem.
Men det var kanskje Magne Winnem som var misunnelig, siden han kanskje også ville ha bodd sammen med de jentene, og derfor ikke ville kommunisere så bra med meg?
Hva vet jeg.
Jeg orka ikke mer sånn tull, ihvertfall, så derfor virka Ungbo greit, syntes jeg, når jeg så plakaten deres på T-banen.
Så sånn var det).
Og det er de vel også.
Men litt rart er det Ungbo-greiene.
Det er jeg enig i.
For de forklarer ikke helt hvorfor de har Ungbo, i artikkelen ovenfor.
Eller de sier det er fordi at unge folk ikke skal bli lurt, når de leier sin første bolig.
Men det er vel kanskje litt vagt.
Enten så er man vel voksen eller så er man vel ikke voksen?
Men det er vel en annen sak.
Bare noe jeg kom på.
Men men.
PS 3.
Nå skjønner jeg det, hu jenta som Magne Winnem kjente, fra bofelleskapet på Grunerløkka sa.
For jeg hadde ikke så mye med Magne Winnem å gjøre på den tida der.
Eller, jeg hadde mange kamerater.
Og jeg hang mye sammen med tremeningen min Øystein Andersen og dem, på den tida der.
Så jeg spurte Øystein, om han gadd å være med, for å se hva han syntes.
(For jeg syntes at bofelleskap, ikke hørtes så fint ut.
Og de jentene jobba i Rimi, og jeg syntes ikke at Rimi, (eller butikkjobbing heltid), hørtes så fint ut heller, (selv om jeg må innrømme at jeg endte opp med det samme selv, men jeg hadde ikke forestilt meg det, i 1991).
Og Grunerløkka, det gikk ikke for å være den beste delen av Oslo, i 1991, som det her var).
Så de likte kanskje ikke at Øystein var adoptert fra Korea?
Eller de trodde kanskje at Øystein var muslim?
(Enda Øystein vel er ganske norsk, selv om han er adoptert fra Korea.
Han er vel ihvertfall ikke som en muslim, vil jeg si).
Så derfor lurte hu Rimi-jenta, fra butikken som Magne Winnem jobba i, på St. Hanshaugen, som assistent vel, på om jeg klarte å skille hvitt og farga tøy.
For hu var litt rasist.
Og Magne Winnem hadde kanskje ikke sagt til henne, at Øystein var tremenningen min, og at han var adoptert fra Korea?
Nå tror jeg at jeg skjønner det.
Derfor rant nok det litt ut i sanden.
For hu ene Rimi-jenta, likte ikke det, at jeg tok med tremenningen min, Øystein Andersen, (adoptert fra Korea), fra Lørenskog, på det intervjuet, hvor de hadde lagd pizza osv., de jentene, hvis jeg husker riktig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
For han Øystein, han var ganske lav og sånn.
Men han hadde et veldig stort kontaktnett, og mange kamerater.
Så han var en respektert person, vil jeg si, som hadde automat-firma osv., og var ansvarlig for filmer på TG osv.
Så Øystein var som en forretningsmann nesten, selv om han kanskje så litt ut som en ‘pjokk’ da.
Kanskje det var det de jentene ‘gura’ på.
Hva vet jeg.
Jeg fikk ikke så veldig klare meldinger tilbake fra Magne Winnem ihvertfall, etter det intervjuet hos dem, såvidt jeg kan huske.
Men men.
Så det gikk litt tid, så hu Mette Holter ble enda surere, fordi jeg ikke flytta til Grunerløkka.
Så da ble det enda mer gnåling.
Så derfor var jeg bare glad for å finne et annet sted å bo, og blåste i om det var Ungbo, og kommunalt eiet bofelleskap.
For jeg var så lei av det tullet med å finne et nytt sted å bo, og den gnålinga og masinga til hu Mette Holter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Her kan man se det, at Øystein pleier å gå med tøff skinnjakke, nok kanskje for å kompansere litt for det, at han ikke er så veldig høy, og at han ihverfall tidligere kanskje så litt ut som en ‘pjokk’ da:
http://www.facebook.com/#!/profile.php?id=712956166&ref=search&sid=1059338080.3387765944..1
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3607449.ece
PS.
For det kom ei Ungbo-dame innom jobben min, på Rimi Nylænde, da jeg ble butikksjef der, i 1998.
Mens jeg satt og avløste pause, i den ene kassa.
Eller jeg det var kø, så vi måtte bruke to kasser.
Og da overhørte jeg, at hun Ingunn, fra Lambertseter/Munkelia-området, hun sa at jeg måtte ha vært noe barnehjemsbarn, eller noe, siden hu Ungbo-dama prata til meg, på en rar/spesiell måte, og spurte hvor jeg bodde nå, osv.
Men det at man bodde i Ungbo, det betydde bare at man var ungdom det.
Så jeg får sende en klage til Ungbo om det her, tror jeg.
Siden de ødela for meg, sånn at det oppstod falske rykter om meg, fra sånne tenåringsjenter, i slutten av tenårene, som satt i kassa da, på Rimi Nylænde, i 1998.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg sendte en e-post til Ungbo:
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problemer med Ungbo
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Apr 15, 2010 at 7:20 PM | |
|
To: ann.bakke@sby.oslo.kommune.no | ||
| ||
Jeg driver og ergrer meg litt.
For jeg lager sånne avstemninger.
Om hva broren min og fetteren min, har gjort av gale ting.
Av hva som er værst da.
Men nå kom jeg på, at jeg glemte å skrive om den gangen broren min sa, at han hadde stått lent opp mot en husvegg, på Skøyen, også hadde et mann og en dame spurt han ‘hvor mye tar du da?’.
Men broren min sa ikke noe mer.
Men jeg lurer på om han har solgt sex.
Og fetteren min Ove, glemte jeg et par ting om og.
En gang hoppe han over fra balkongen min, til balkongen til naboen.
(Som var Sophia, butikksjef på Rimi Skullerud.
Som var sammen med en tøff kar, som hoppa over balkongen til meg en gang, og bare stod der, som for å lytte).
Og en gang Ove var på besøk hos meg, så ødela han sofaen min.
Han fikk oss til å reise oss opp i fylla, og sette oss ned samtidig.
(Noe som var helt formålsløst.
Og som jeg tror må ha vært planlagt).
Og da knakk den sofaen, som jeg hadde tatt med fra boden på Ungbo.
(Ingenting i den boden ble brukt, det var bare skrot.
De hadde fått skinnsofa der, mange år før, så ble en brukt og ganske slitt sofa satt i boden da.
Så tenkte jeg, at den ville bare havne på dynga, når noen skulle rydde den boden.
Og da tok jeg heller med den til Rimi-leligheten min, på St. Hanshaugen, som jeg nettopp hadde fått da.
For jeg hadde ganske bra kontroll på den boden hos Ungbo, for jeg hadde bodd der i fem år, så jeg visste at den sofaen hadde stått inne i den boden i minst fem år, hvis ikke ti eller femten år.
Det lå mange kofferter, som folk hadde flytta fra, (merkelig nok).
Og også klær som folk hadde flytta fra, lå inne i den boden.
Så hva som hadde skjedd med de folka, det vet jeg ikke.
Men det veit dem kanskje selv.
Kanskje dem havna ‘på kjøret’?
Hvem vet).
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Forresten, jeg huska litt feil.
Det var nok den leiligheten et hakk til høyre.
Også bodde Sophia et hakk til høyre for der igjen.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
Jeg får prøve å våkne litt her.
Vi får se.
PS 3.
Hvis man kjører rett fram, og til venstre, fra der jeg bodde på St. Hanshaugen, så kommer man til det første stedet jeg bodde i Oslo:
Det er leiligheten til faren min og Haldis Humblen, dama hans.
Jeg bodde der fra ca. 18. august 1989 til 31. august 1989.
For da sparte jeg husleie for en måned, fant jeg ut, der jeg leide på Abildsø.
(Jeg var veldig sparsommelig på skillingen som ungdom, eller ihvertfall som barn).
Men men.
Her var Magne Winnem på besøk.
Og den andre helga jeg bodde der, så kom Cecilie Hyde, på besøk, fra Svelvik.
Og jaggu dukka ikke Magne Winnem opp da og, fra ingensteder.
Og lagde Hatting rundstykker med Norvegia-ost i skiver.
Og hadde med seg en feltseng, eller campingseng.
Så det skjedde ikke noe mellom meg og Cecilie Hyde, for det kom en vakt, eller hva man skal kalle Magne Winnem.
Så sånn var det.
Jeg ringte Christell fra telefonkiosken, ved Alexander Kiellands plass der.
For å høre hvor Nina Monsen bodde.
Eller om jeg kunne få telefonnummeret.
Men da hadde hu flytta til Lillehammer, på noe institusjon, sa Christell.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Jan Snoghøj har også bodd der i mange år, før jeg bodde der en drøy uke.
Sammen med en amerikaner ved navn Carry vel.
Noe sånt.
Viggo Snoghøj/Snowhill, holdt foredrag om bodybuilding, på Stovner Senter sitt treningsstudio, på begynnelsen av 80-tallet.
Og da satt jeg på med faren min og Haldis.
Og da hørte jeg at Haldis sa, at han som eide den leiligheten, visstnok var iferd med å miste kontrollen over livet sitt, eller økonomien sin, eller noe.
Og at de kunne få den leiligheten billig.
Så den leiligheten fikk de billig, før oppgangen i boligmarkedet på 80-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men men.
PS 5.
Så leide jeg av Berit og Gunnar Jorås, i Enebakkveien 239 B, på Abildsø.
Der leide jeg fra september 1989 til juni 1990.
Da dro jeg på ferie til England.
Faren min sa at Abildsø var nærme Frysja/Kjelsås, hvor høgskolen jeg gikk på, NHI, lå.
Men det stemte ikke i det hele tatt.
NHI lå mye nærmere leiligheten til Haldis, i Uelandsgate, (på bildet ovenfor).
Det var bare ca. 15 minutter med 18-bussen, som den vel het da.
Mens fra Abildsø, så måtte jeg først ta 71-bussen, ned til Jernbanetorget, og så bytte, og så ta 18-bussen, forbi leiligheten til Haldis, og til NHI da.
Hu Berit Jorås, tålte ikke matlukt, så jeg måtte kjøpe burgere og sånn til middag.
Og jeg gikk på en privat høgskole, så studielånet strakk ikke helt til.
Så jeg gikk ned mange kilo, og veide vel 58 kilo på det laveste vel.
Samtidig måtte jeg søke på sosialkontoret på Ryen, for sosialstøtte, i 2-3 måneder, våren 1990.
For det var så dyrt å spise ute hver dag.
Og jeg røyka også, dum som jeg var.
Noe søstra mi hadde fått meg til å begynne med, da vi var på ferie i Sveits, sommeren 1987.
For jeg ville liksom ikke være noe mindre tøff enn søstra mi da, som jeg fant ut røyka fast, da vi dro til tante Ellen i Sveits.
(Pia bodde hos Haldis, som man vel må si hadde adoptert Pia, (og faren min)
Så jeg visste ikke det at Pia røyka, før vi dro til Ellen i Sveits.
For Pia og jeg, vi omgikks nesten ikke noe, på den tida, da Pia bodde nede hos Haldis, enda det bare var ca. 200 meter, mellom leiligheten ‘min’ og Haldis sin.
Men jeg ble behandlet som om jeg var spedalsk, av folka i ‘Haldis-huset’, mer eller mindre også inkludert faren min.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Her er den hybelleiligheten jeg leide på Abildsø, av Berit og Gunnar Jorås.
Jeg delte bad og kjøkken, med ei pen dame, i begynnelsen av 20-åra som også studerte, men som sjelden sa noe.
Men kjøkkenet brukte jeg nesten aldri, for jeg fikk ikke lov å lage mat der, siden kona i huset, hu Berit Jorås, ikke tålte matlukt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Her er den hybelleiligheten, (som kosta 2500 i måneden):
Magne Winnem var ofte på besøk her, og Lill fra Svelvik, som bodde på Grønland, (sammen med en Pia, fra Sande/Svelvik vel, som var adoptert fra Korea vel), var også på besøk her en gang, da Magne Winnem også var på besøk.
Sånn var det vel.
Her er det bildet ja:
PS 6.
Det var også på Abildsø, at hu Siri Rognli Olsen, og venninna hennes, Caroline, eller noe, var på besøk.
Da de skulle på the Alarm-konsert, rundt påsketider, 1990.
Og da hu ‘breie’ Siri Rognli Olsen, plutselig satt seg oppå meg, i vannsenga mi, og tok pikken min ut av underbuksa, og begynte å ri meg da, uten å spørre først.
Og hu var ikke så deilig akkurat, så jeg hadde nok ikke sagt ja.
Men jeg fikk nesten litt karasjokk, av hu Siri Rognli Olsen, så jeg fikk ikke sagt noe.
Jeg bare gikk på badet, og vaska pikken, for å si det sånn.
Så det var nok ikke helt bra, det som foregikk der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men men.
PS 7.
Sosialkontoret på Ryen, var ikke så glad for, som de sa, i å sponse privat høyskole-utdannelse.
Så jeg måtte love det, å ta et friår, skoleåret 1990/91, for å spare penger, sånn at jeg klarte å fullføre det neste året på NHI, uten sosialstøtte.
(Jeg var også veldig bortskjemt, fra oppveksten.
Fordi jeg fikk alltid penger, så jeg var bortskjemt, når det gjaldt penger og snacks og godteri og ting og sånn, selv om jeg hadde bodd alene, siden jeg var ni år.
Så sånn var det).
Mer da.
Jo, jeg hadde jo en halvbror, i Oslo, Axel.
Og jeg ringte Folkeregisteret, fra telefonkiosken på NHI, på Kjelsås.
Og så dro jeg på ‘safari’, i Groruddalen, for å prøve å finne ut hvor Axel og dem bodde.
(For, jeg kjente jo ingen i Oslo.
Og Nina Monsen hadde jo flytta til Lillehammer, sa Christell.
Og jeg trodde at det skulle bli artig å bo i Oslo, men jeg ble jo kjent med noen folk på Abildsø, av ungdomsgjengen der, siden jeg fortsatt var tenåring.
Men Nina Monsen traff jeg jo ikke det året.
Men jeg tenkte jeg måtte besøke Axel og dem.
Og ringte opplysninga, og de sendte meg til Risløkkveien, var det vel.
Men der hadde de flytta fra.
Det var to svære villaer, som var på den eiendommen, men som var bygget om til leiligheter.
Så sendte Folkeregisteret meg til Høybråtenveien 28D.
Men det fant jeg ikke.
Jeg var ikke så kjent i Oslo, men jeg tok toget til Haugenstua, og gikk derfra, mot Furuset t-banestasjon.
Men det ble bomtur.
Så ringte jeg igjen, og da var det Høybråtenveien 25D.
Og da fant jeg det.
Da var Axel aleine hjemme.
Og jeg var ikke helt sikkert på om han kjente meg igjen.
Men det gjorde han, han visste hvem jeg var, sa han.
Han var vel 11-12 år da, tror jeg.
Og jeg var 19 år da.
Og han hadde vært på besøk, på Bergeråsen, hos meg, (mener jeg det var), et par år tidligere.
Da han tulla på Berger-kafeen.
Og sa en av de og en av de.
Istedet for en krone av de og en krone av de.
(Og plaga dama på Berger-kafeen mye lenger enn nødvendig da.
Sånn at folk bak i køen ville blitt irritert, hvis noen venta).
Men men.
Så kom faren og stemora til Axel hjem, ihvertfall stemora, Mette Holter.
Og da kjørte det en politibil forbi.
Og Mette spurte om jeg hadde politiet etter meg.
(Noe jeg aldri har hatt, så da begynte jeg lure om hu var som hu dama i Olsenbanden, eller noe, siden hu la så godt merke til politibiler, hu Mette Holter).
Eller om det var en annen gang jeg var der.
Jeg dro å besøkte Axel og dem, kanskje en gang i måneden, eller noe.
For jeg hadde ikke så mange og besøke i Oslo, og Axel var jo broren min da, så jeg tenkte jeg fikk besøke dem.
Selv om Mette Holter ikke syntes det var så kult, for da kom hu på, at hu ikke var mammaen til Axel, sa hu.
Så da ble det en slags konflikt, eller noe, der da.
Så sånn var det.
Men jeg syntes at jeg måtte få lov å besøke broren min da.
Men men.
Jeg skal se om jeg finner den adressen på Google Maps Street-view også.
Vi får se.
PS 8.
Det er ikke lov å kjøre der den politibilen kjørte, i 1989, så Google-bilen, har ikke fått tatt ordentlig bilde, men det er en av de blokkene der, nedi der.
Jeg ble etterhvert litt husvarm der.
Jeg og søstra mi, var der til julefeiring, jula 1989, og vi fikk lov å bo der, i romjula, mens Arne og Mette og Axel, var på ferietur til mora til Arne, i Nordland.
Så nyttårsaften 1989, så dro jeg og søstra mi med t-banen ned til Oslo sentrum.
Så dro jeg på Radio 1 Club, seinere på dagen, med Magne Winnem.
(Søstra mi dro til Drammen, eller til farmora mi på Sand, hvor hu bodde).
Og jeg traff hu Laila Johansen, fra Skøyen, på Radio 1 Club, den nyttårsaftenen, husker jeg.
Det er en annen historie.
Ut mot våren, 1991.
Så foreslo Arne og Mette, at jeg kunne bo hos dem, fra høsten 1991.
Hvis jeg leide det gamle rommet til dattera til Mette, Kirsten, for 1000 kroner i måneden.
Og det passa meg bra, siden jeg var under økonomisk press, fra sosialkontoret på Ryen.
For da kunne jeg fått spart meg opp noen penger, til andreåret på NHI, tenkte jeg.
Så jeg bodde i blokka i Høybråtenveien 25D, fra august 1990 til august 1991, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Her var det:
PS 9.
Hu Mette Holter begynte å mase på meg, om at jeg skulle flytte, våren 1990.
Men jeg jobba mye på OBS Triaden, (hvor Svein Martinsen, en venn av Arne og Mette, hadde tipsa meg om at de hadde ledig jobb).
Og jeg vanka mye sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, og hans kamerat, Glenn Hesler, på fritida.
Så jeg var litt treig med å flytte.
Men da Mette maste på meg, for tredje gang, eller noe.
Så la jeg merke til, på T-banen ned til sentrum, at det stod noen annonser på T-banen, om ‘hva med å bare ta oppvasken hver femte uke’.
Og det var noe Ungbo-greier fra Oslo kommune.
Som søkte etter folk til å bo på Ungbo da.
Og det syntes jeg hørtes greit ut, siden hu Mette Holter maste så fælt på meg, om at jeg måtte flytte.
Så jeg dro på møte på Ungbo, i Møllergata, var det vel.
(Noe som var sånn at jeg ikke fikk lov å bo på Vålerenga, som var nærme skolen min, som da hadde flytta til Helsfyr, på Fyrstikktorget der.
Men jeg måtte bo på Ellingsrudåsen, som er helt i utkanten av Oslo, og det var også ti minutter å gå fra T-banestasjonen.
Så sånn var det).
Jeg skal se om jeg finner et bilde fra Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.
Vi får se.
PS 10.
Google-bilen hadde visst ikke vært på Ellingsrudåsen heller.
Og det skjønner jeg godt, for det er ganske i utkanten.
Det er langt fra alt som heter T-bane og alt mulig, (Skansen Terrasse 23).
Men jeg fikk altså ikke lov å bo på Vålerenga, av en eller annen grunn, av Ungbo.
Men måtte bo her.
Det kosta ca. 1600 kroner i måneden vel, den første tida.
Noe sånt.
Og jeg gikk siste året på NHI, (som da hadde flytta fra Kjelsås til Helsfyr, så det var ganske trist skolevei, men det var kort med t-banen, for Helsfyr ligger langs linje 6 Ellingsrudåsen, blant annet, så det var ti minutter å gå, og ti minutter med t-banen.
Noe sånt.
Og det gikk også buss, fra Helsfyr, til Lørenskog.
Så jeg kunne ta buss fra Helsfyr og til jobb på OBS Triaden, som jeg gjorde på tirsdager og fredager, var det vel, (pluss lørdager).
Så jeg hadde et sånt spesielt månedskort, som gjaldt både i Oslo og Lørenskog, (i Akershus).
Så sånn var det.
Så var jeg i militæret et år, og begynte å jobbe annenhver lørdag på Rimi Munkelia, (hvor Magne Winnem da var butikksjef).
Da jeg var ferdig i militæret, så flytta alle de ‘gamle’ ‘flat-mates’-ene mine, og jeg satt igjen med en hel Ungbo-leilighet for meg selv.
Med et stort rom, som var kombinert stue og kjøkken, (som egentlig var fellesrom, men jeg bodde aleine der).
Og et soverom da.
Men jeg bodde ikke helt aleien der, for hu Wenche, som var i MC-miljøet, hu hadde ikke tatt med katta si, Sara.
Og søstra mi, stakkars, hu hadde ikke noe sted å bo.
(Men jeg hadde jo bodd på Ungbo i to år, og var varm i trøya der).
Så jeg lot søstra mi bo på en sofa-madrass, på gulvet på rommet mitt.
(Sikkert den madrassen som hørte til den sofaen, som jeg tok med til Waldemar Thranes gate, og Rimi-leilighetene der, tre år seinere, i 1996, den sofaen som fetteren min Ove ødela).
Men men.
Så gikk det noen måneder, så flytta min tremenning Øystein Andersens kamerat Glenn Hesler også inn.
Og ei jente jeg ikke kjente som het Hildegunn, og som jeg tror hadde en katt vel, og som ble sammen med Rune, som var lærer der hun var lærer, (var det vel, på Stovner, tror jeg), og Pia og Hildegunn, sa at han var homo.
Og trygla meg om at han skulle få bo der.
Men jeg regna med at de mente bifil.
(Siden han var sammen med Hildegunn).
Jeg sa det var greit hvis det ikke gikk ut over meg.
Jeg trodde det skulle bli kult å bo der, sammen med søstra mi og Glenn Hesler, siden jeg kjente dem.
Sånn som i Friends, eller noe.
Men det ble bare konflikter og tull og tøys.
Først nesten en krig med Runegunn, som jeg kalte de, Rune og Hildegunn, som isolerte seg, på sine to rom, og gjorde det ene om til soverom, og det andre til stue.
Så sånn var det.
Mer da.
Så begynte søstra mi å oppføre seg dårlig.
Hu tok med seg tre afrikanere hjem.
Og hun vekte meg, før jeg skulle på jobb som leder, den første lørdagen vel, på Rimi Nylænde.
Hu kom hjem fra byen midt på natta og hadde glemt nøkla.
Og noen hadde stjålet juice av meg, i kjøleskapet, når de tre afrikanske vennene til Pia var der.
Og jeg hadde blitt vekt av Glenn og Axel, siden vi skulle spille fotball.
Og det var så innestengt, og fuktig og ubehagelig luft.
Eller hvordan jeg skal forklare det.
Så jeg var ikke helt våken, og ble litt uggen av den dårlige lufta, så jeg sparka fotballen vi skulle spille med i veggen.
Og da ble det fult sirkus der.
Så sa Pia, at ‘vi har jo ikke noen saks’.
Og hu fikk en unge, Daniel, og flytta til Rodeløkka, heter det vel, i Tromsøgata der, i en slags Ungbo-leilighet, tror jeg, ved Sofienbergparken der.
Så sånn var det.
Glenn flytta, og alle de andre flytta.
Så jeg bodde der aleine litt, igjen, sånn som jeg hadde gjort i 1993, før søstra mi flytta inn.
Men nå var det 1996.
Og jeg hadde stått på venteliste hos Rimi, i et drøyt år vel, for leilighet, og det fikk jeg fra januar 1996.
Like etter at jeg fikk lappen og bil også samtidig.
(Jeg kjøpte en brukt Toyota HiAce, av Øystein og Glenn.
Så da kunne jeg flytte selv.
Jeg fikk hjelp av Axel, som dog begynte å klage litt over at jeg pakka og han måtte bære.
Men jeg syntes han var en pyse.
For jeg bar mye tyngre, når jeg la opp kjølevarene på Rimi Nylænde, f.eks.
Men Axel skjønte ikke det, at det tok litt tid å pakke og.
Og at det nok var best, at jeg pakka, (siden det var mine ting), og da kunne vel Axel bære, siden jeg var opptatt med å pakke, tenkte jeg.
Men da ble Axel arg da.
Men men, han hjalp ihvertfall, selv om han kritiserte kjøringa mi, fordi jeg ikke var vant til å kjøre med full bil, og var uvant med å kjøre ut på motorveien, fra avkjøringsfeltet.
Siden HiAcen var litt anderledes, enn kjøreskole-bilen.
Så da fikk jeg høre det av Axel da.
Siden jeg lå litt i drosjefeltet, siden jeg prøvde å få oversikten om det var trygt å legge meg i det høyre feltet på motorveien inn til sentrum.
Men da hadde jeg jo bare hatt lappen i noen uker da.
Man blir jo ikke verdensmester med en gang.
Og det var jo en ny bil for meg å kjøre og.
Så sånn var det.
Jeg husker da faren til Axel, kjørte med meg og søstra mi, fra Oslo en gang, med noen av tinga sine.
Da kjørte han av vegen.
Men det var heldigvis flatt, så han kunne kjøre inn på veien igjen.
Og en gang kjørte han mot ca. 12 røde lys i Oslo.
Men men.
Det kom jo ingen biler så.
Men men.
Da klagde jeg også fra baksetet, selv om jeg bare var 7-8 år da, husker jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Mer da.
Jo, så jeg bodde altså på Ellingsrudåsen, (som var et kjedelig sted), i fem år.
Og søstra mi bodde der i to og et halvt år vel.
Men det var billig å bo der, så jeg fikk kontroll på økonomien min og sånn, må jeg vel si.
Selv om jeg ikke fikk tatt ferdig utdannelsen min helt.
Og begynte å jobbe på Rimi, istedet for med data.
Men men, jeg slapp å gå på sosialen ihverfall, som jeg hadde gjort to-tre måneder, det første året jeg bodde i Oslo.
Så sånn var det.
Så flytta jeg til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, som man kan se i det øverste bildet, i denne bloggposten, og der bodde jeg i åtte år.
Før jeg øverhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, og flykta til England, til University of Sunderland, hvor jeg studerte, i skoleåret 2004/05.
Så sånn var det.
Her er hvordan det så ut i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen igjen:
Her var forresten aldri faren vår.
(Så det sier litt, om at både jeg og søstra mi hadde brutt med faren vår).
Og faren min var heller aldri på St. Hanshaugen.
Så han var aldri å besøkte meg i Oslo, mellom 1991 og 2004.
Altså på 13 år.
Så man kan se at vi hadde brutt kontakten.
Så sånn var det.
Mora vår var der et par ganger vel.
Og hu klagde en gang, over at hvis hu trengte å låne håndkle, når hu besøkte meg og Pia, så var det meg hu måtte låne av.
For søstra mi var ikke så flink med sånne ting som å ha reine håndklær liggende og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Christell var der et par ganger og.
Den ene gangen leide jeg og Glenn video på Rasta, ‘the last action hero’ vel.
Og den andre gangen var da Pia hadde født Daniel på sykehuset, og jeg hørte at Christell kommenterte skjortene mine, som var i tørkeskapet, og sa ‘fy faen’, eller noe.
At de var fine, tror jeg kanskje, eller hva det kan ha vært.
Jeg vet ikke.
Det var sånn litt fine cowboy-skjorter nærmest, som var moderne på begynnelsen/midten av 90-tallet vel.
Så det kan være at de funderte på et angrep på meg kanskje, siden de kikka på skjortene mine og sånn.
Kanskje de var sure fordi jeg ikke henta Pia på sykehuset?
Men jeg var der, før hu fødte, og dro med Axel dit, en søndag, på Aker.
Og jeg syntes at Pia var uansvarlig.
Og det hadde jeg sagt fra til henne om.
For jeg syntes ikke at typen hennes Keyton, var så etablert med god jobb og sånn.
Og jeg vet ikke om han besøkte henne på sykehuset?
Det var vel han som skulle ha henta henne fra sykehuset.
Men jeg råda søstra mi til å ta abort, siden hu ikke var gift, og ikke hadde noe hus/leilighet, og siden hu hadde tatt abort tidligere.
Og vi var uvenner, etter at hu hadde tatt med tre afrikanere hjem, og noen hadde stjålet juice av meg.
Men jeg ville være noe slave for søstra mi.
Men hu var nær Christell, på den tida.
En gang jeg var i Drammen, for å besøke Ågot, var det vel, og Ove, kanskje.
Så kom Christell og Pia kjørende i bilen til Christell, og begge var potte sure.
Så hva det var med de, det veit jeg ikke.
Men de er nok ikke gode, hverken Pia eller Christell.
De er ikke som vanlige damer, de er nok i johanitterordenen og/eller illuminati, eller noe, vil jeg tippe.
Så sånn er nok det.