http://abcsok.no/index.html?q=karihaugens%20krigere&lr=
PS.
Som jeg har skrevet før, så flytta jeg jo inn til Oslo, fra Bergeråsen, for å studere, i 1989.
Det første året, så leide jeg en hybelleilighet, privat, etter å satt inn annonse i Aftenposten, hos et middelaldrene par, hvor ungene hadde flytta ut, på Abildsø.
Jeg husker ikke hva dem het igjen, nå, men det var vel et ganske vanlig etternavn, tror jeg.
Og adressen var vel Enebakkveien 239 B, eller noe sånt vel.
Noe sånt.
Men men.
Det var litt dyrt å gå på privat høyskole (NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), fant jeg ut, når jeg måtte betale husleie og alt mulig selv.
Og jeg fikk høye utgifter til mat der, for jeg fikk ikke lov å lage mat, på kjøkkenet der, for frua i huset, hu tålte ikke matlukt.
Så det ble mye penger til burgere osv., på Burger King, McDonalds, Maliks osv.
Så sånn var det.
Jeg lurer på om de het Hansen jeg.
Noe sånt.
Han het vel Gunnar, mener jeg å huske, han litt eldre karen i huset, av de jeg leide hos, i Enebakkveien.
Men jeg tok et friår, fra NHI, for å spare opp noen penger, før jeg begynte på 2. året.
Og da flytta jeg inn hos familien til halvbroren min, Axel Thomassen, på Furuset.
For der kunne jeg få leie et rom, for 1000 kroner måneden.
Og da kunne jeg spare opp en del penger, til studiene.
Jeg fikk etterhvert heltidsjobb, på OBS Triaden, og jobba der, heltid, i nesten et år, før jeg begynte på NHI igjen, på 2. året.
Men jeg fortsatte å jobbe på OBS, 2-3 vakter i uka.
Jeg leide altså et rom, hos Arne Thormod Thomassen, som var sammen med muttern i Larvik, på 70-tallet.
Så han var stefaren til meg og søstra mi, i Larvik, i noen år på 70-tallet.
Så jeg kjente han fra før.
Vi så alltid på han som streng.
Men da jeg flytta til Oslo, så var jeg jo nitten år, så da var det ikke sånn, at jeg var redd for at noen skulle begynne å hersje med meg osv.
Det var ikke sånn som det var i Larvik, på 70-tallet, at jeg måtte høre på Arne Thormod.
Han holdt seg litt i bakgrunnen, i Larvik, fordi muttern bestemte mest.
Og jeg familie på Berger og, som jeg var på mer talefot med, enn muttern og Arne-Thormod, så det var ikke sånn at de kunne hersje alt for mye med meg og søstra mi.
Da kunne jeg si fra, neste gang jeg var på Berger eller Sand hos farmora og farfaren min.
Så de turte ikke å tulle alt for mye med meg.
Men det var ganske anspent da.
Det var nesten som en slags krig, å bo sammen med muttern og dem i Larvik.
Men men.
Arne Thormod, han bodde der sammen med Mette Holter, stemora da, til halvbroren min Axel Thomassen.
Han var bare 12 år, eller noe, på den tida der.
Og jeg hadde litt av ansvaret for han, noen ganger.
Mens Mette og Arne var på bingo eller travbane.
Men Axel han har MBD og var rimelig hyperaktiv.
Så til slutt så måtte jeg gi opp.
For rammer på malerier til mange tusen kroner, og sofaen og sånn, ble ødelagt.
For Axel var veldig vanskelig å kontrollere.
Han var så villstyrlig.
Så etterhvert så måtte jeg gi opp å kontrollere han.
Fordi hele huset ble jo ødelagt.
Fordi appelsiner fløy gjennom lufta osv.
Han Axel er omtrent umulig å bremse når han begynner med sånn appelsinkasting osv.
Man må nesten hive han ut av leiligheten da.
Det er omtrent det eneste som hjelper.
Eller hjalp da.
Nå har han jo trent karate og kung-fu, i mange år, så jeg vet ikke helt hva man skal gjøre med han nå, hvis han begynner å hive appelsiner.
Men det er det kanskje noen andre som vet.
Det er mulig.
Men stemora hans da, Mette Holter, hun hadde tre barn.
Bjørn, eller noe, og Erik (som var et par år eldre enn meg vel, og Axel sa var sinnsyk), og Kirsten.
Kirsten, var sammen med Lars.
Axel, sa at Lars, hadde vært med i Karihaugens Krigere.
Jeg mener det var Lars, som Axel sa hadde vært med der.
Karihaugen er jo ikke så langt fra Furuset.
Vi bodde i Høybråtenveien på Furuset.
Mette pleide å si at det lå på Høybråten, men det var i hvertfall sånn at vi tok T-banen fra Furuset senter ned til byen.
Så jeg vil si det hørte til Furuset.
Det lå mellom Furuset og Haugenstua osv.
Så sånn var det.
En jul, jeg tror det må ha vært jula 1990.
Eller muligens 89.
For jeg og søstra mi, Pia, vi var hos Axel og dem, i jula, i 1989, mener jeg å huske.
Og det var året før jeg flytta dit selv.
Og da fikk jeg og Pia låne leiligheten dems, på Furuset, i romjula, mens Axel og Arne og Mette, var i Nord-Norge, eller noe.
Så sånn var det.
Og den jula, eller neste jul, da var Lars også der.
Og da sa Mette, at se på Erik og Pia, de har klart seg bra.
Fordi Lars var kriminell osv. da.
Det var antagelig derfor Mette prata om det her da.
Så svarte Lars, at jeg og søstra mi, vi hadde ikke klart vårs bra.
Så det var jo hyggelig å høre, på julemiddagen.
Så han Lars, som var i Karihaugens Krigere, han var en trivelig kar, må man vel si.
Jeg kjente ikke han så bra, men han var vel full da.
Men det var ihvertfall det han sa.
Så sånn var det.
PS 2.
Etterhvert, så ville Mette ha meg ut derfra, av en eller annen grunn.
Så dro til Ungbo, etter å ha sett en plakat på t-banen.
Så leide jeg rom, i bofelleskap, hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.
Der bodde jeg, fra høsten 91, til januar 96, mener jeg det var.
Da jeg flytta inn i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt, på St. Hanshaugen.
For da begynte Ungbo å mase, om at jeg var for gammel til å bo der.
Så da søkte jeg på leilighet hos Rimi osv., og var på venteliste der, et år eller noe sånt.
Så sånn var det.
Jeg kikka i en av de linkene, som dukka opp i det ABC-søket, ovenfor, og da var det noe greier fra Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde i nesten fem år da.
Men jeg var ikke sånn, at jeg hang mye på senteret der osv.
Neida, jeg var opptatt av jobbing på OBS, studier på NHI, førstegangstjeneste i infanteriet, i Elverum, og jobbing på Rimi, og også Norsk Idrettshjelp, som ekstrajobb, i 1995.
Så det var ikke sånn, at jeg pleide å henge mye på senteret der.
Jeg hadde noen kamerater i Lørenskog og på Skjetten.
Tremenningen min Øystein, og kameraten hans Glenn.
Og vi hang en del, i Ungbo-leiligheten der, og spilte poker og black jack og sånn, noen ganger.
Men mest hang vi på biljardhallen på Skårer, og hjemme hos Øystein osv.
I påsken 92, da fikk jeg låne pc-en til Glenn, og pleide å dra til han, og sitte og programmere, på kryssordprogrammet, som jeg lagde som semesteroppgave, på NHI.
For jeg hadde ikke PC, for det var ganske dyrt på den tida.
Og jeg var vant til å sitte på skolen, i Drammen, og programmere, så jeg prøvde å gjøre det i Oslo og, selv om jeg ikke følte meg like hjemme i datasalene på NHI, og seinere på HiO.
Det må jeg innrømme.
Men men.
Man kan ikke føle seg hjemme overalt.
Men nå skreiv jeg meg bort litt.
Jeg fant noe rappe-tekster, fra Ellingsrudåsen.
Men jeg ble altså ikke kjent med noen folk på Ellingsrudåsen.
Jeg var bare noen få ganger, på senteret der, og spilte Terminator 2 flipperet.
Jeg hadde også et flipper stående i Ungbo-leiligheten.
Twilight Zone-flipperet.
Fordi Glenn og Øystein drev automatfirma.
Og Glenn bodde også på Ungbo, fra 93 eller 94, eller noe.
Og også søstra mi.
Så jeg trodde det kom til å bli kult å bo der, etter militæret, når Glenn og søstra mi flytta inn.
Og Axel, var også mye oppe hos vårs, på Ellingsrudåsen, for det var kort vei å gå, fra Furuset og Vestre Haugen, hvor han bodde da.
Så ofte så var det kult å bo der, de første åra.
Men det som skjedde, var at Pia en gang ba hjem tre afrikanere samtidig.
Så lå det to afrikanere, og sov i stua der, en søndag, da jeg og Axel og Glenn, skulle ut og spille fotball.
Og dem hadde rappa juice i kjøleskapet, og røyk på rommet mitt.
Og Pia skulle egentlig ha sagt fra, at folk kom til å sove i stua.
Men hun brøt husreglene da, for det var ikke lov å ta mat fra andre og sånne ting.
Og hu hadde også lista seg inn på rommet mitt, og tatt to pakker med røyk.
Så etter det, så begynte jeg å låse døra, om natta.
Og søstra mi, begynte å si ting, som at de kan ikke ha tatt juicen, for ‘vi har jo ikke noen saks’.
Også gliste hun, og gikk inn på rommet sitt.
Enda juicen kan du jo åpne med kniv.
(Jeg åpna juicen med fingra, for jeg har ganske sterke fingre).
Men men.
De burde kanskje perforere åpningene på de juice-kartongene.
Det var de billigste på Rimi.
Fra Nora eller Stabburet.
(Det er egentlig samme firma).
Men men.
Så etter det saks-greiene, så ble det ikke så hyggelig der.
Det som skjedde, var at jeg ble litt forbanna.
For søndager var liksom fotball-dagen, og trene dagen til meg og Glenn og Axel.
Og Ungbo plutselig var okkupert av afrikanere, som vi fant når vi våkna, så syntes ikke jeg, at det var så artig.
Så jeg bare sparka fotballen i veggen, siden de hadde rappa ting i kjøpeskapet, og det lukta ikke så godt der, og ingen hadde sagt til oss, at det skulle være folk som skulle ligge over i stua der.
Og etter det, så rappa Keyton, faren til ungen til søstra mi, han rappa joggeskoa mine, en søndag, som vi skulle spille fotball, nede på Ellingsrud der.
Så jeg måtte bruke noen sko jeg fikk gnagsår av.
Jeg spurte Pia hvorfor Keyton hadde bare lånt skoa mine.
Men det visste ikke Pia.
Keyton var en underlig skrue.
En gang, da jeg og Glenn og Øystein, og jeg tror noen fler folk vi kjente, fra biljardhallen osv.
Kanskje Bengt-Rune og en kamerat av han, som har jobba i fiskebutikken i Nansetgata i Larvik, mener jeg å huske at han prata om.
Men men.
Da dukka plutselig Keyton opp, fra rommet til Pia.
Og da skulle han også spille amerikaner.
Men han kunne ikke reglene, så det ble litt dumt.
Og han smatta også når han spiste med vårs.
Så Glenn ble litt irritert på han Keyton, siden han smatta så fælt.
Han snakka ikke så bra norsk heller, han Keyton, så jeg ble aldri så bra kjent med han.
Pia sa, at Keyton likte å sitte å se på en film jeg hadde på video.
For jeg lot TV-en og stereoen og videoen min, stå i stua der, de første årene, etter at Pia og Glenn flytta inn.
Så da hadde vi det ganske kult egentlig.
Før den her episoden med at vi ikke hadde noe saks osv.
Men men.
Keyton likte å se en film om noen idioter, som dro på bytur, eller noe.
Hva het den filmen da.
Det var en komedie.
Og alle idiotene gikk aleine rundt i byen, for lederen ble borte og sånn da.
Men jeg husker ikke hva den filmen heter.
Men men.
Jeg skal finne de rap-tekstene, fra Ellingsrud osv:
SOULTHEORY OH!
KEEM-ONE
Straight outta Fjellstad! La meg spole littegrann tilbake i tid/
det er bynelsen av nittitallet som vi skal tilbake til/
Var lenge før det bynte å komme dop inn i miljø’a å/
vi trodde hvertfall ikke det var noe vi kunne dø’a/
Alle tagga på den tida og skulle vær’ best i bøffing (hey!)/
Vidar og Ejaz var begge venn med Espen Dufey/
Kunne sitte i Dufey kåken, no’n ganger opp til 12 timer/
bare spille Super Nintendo og se på voldsfilmer (oooooh)/
Fast forward littegrann, et par år fram/
men fortsatt før broren til Truls valgte å stå fram/
Beste tida i livet mitt, og min mest fucka tid/
så jeg har finni et bedre sted å vokse opp for dattera mi/
ROMA:
Ellingsrud Part 2, vi tar det hær’e videre /
Representerer stedet her som Karihaugens Krigere /
Og Young guns, gjorde tilbake på 80 tallet /
Kom hit og bli slått i skallen, som han karen som bråka med Yngve /
Å komme til Ellingrud for å bråke, bør’u vente med /
maddafakkas blir rana som post-kontoret på senteret /
Sloss mot noen, og de henter fler karer og du blir dengt av dem /
For gutta holder sammen, du kan trygt si at jeg lengter hjem /
Så vi repper E-RUD på denne hær’e låten /
Stedet fullt av våpen som kåken til robert bråthen /
Det er kanskje ikke New York City, men det er Hardt her /
Med andre ord så kan du si at vi har vært i Hardt vær /
DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
(REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/
HOSEA:
I´m from! Where everybody got a graffiti name/
I´m from! Where 90% take trees to the brain/
We share simular pain/ We need it to keep us sane/
Some parents didin´t have money they would drink it away/
So we steal the beers we drink/ We don´t care what people think/
Blaze it up and put the weed in air (let it stink)/
These E-guys/ Might seem nice/ But speak lies/
Get beaten senile/ With black around each eye/
Grow´n up, cops harrassed us (Bastards!)/
And now you want us to respect the law? man that´s nuts!/
You can put me in handcuffs (what!)/
But we´ll always be looking for that fast buck/ Stackin´ that cash up/
ANDRÉ:
Wussap? You better have respect for this kids/
Everybody is welcome, exept for the pigs!/
Cause they harraz us ain’t lett’n us live/
So maybe that’s the reason why we treath’n them still/
We reppin for real, it’s that e-style, you fuckin with mean guys/
who rockin’em three stripes and buss ya lipp!/
And i ain’t playin (NO!) it’s not a game/
That E-blood, i know it forever stay in my veins/
The fellas stay the same, when i think of it now/
we gettin weeded while we drinkin outside!/
Some people think that it’s wild, but it’s just how our style is/
So if you’re with me get live, and put your spliff in the sky/
and put three fingers up sideways/
DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
(REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/
RAYMOND:
Sentret, banen, Frivilighetssentralen/
Sjekk vi gir faen i, sivil eller vanlig/
Jekke en kald en, sitte å chille sammen/
JEPP! det skal vi, mens vi spiller sangen/
Drekke, feste (HEEEEY!) Tømme poser/
for leske, yes det! (HEEEEY!) er Erud god på/
Vi mestrer å bælme, (HOOOOO!) og med en godlåt/
er esset i ermet, sjekk de blir gærne!/
NAHOM:
På Erud der har vi tre fingre, så sjekk det er:/
1 FUCK DEG, 2 ER LINJA 3 FOR ERUD’S HÆR/
Du finner oss på toppen av haugen her i øst/
Svimeslått på potten, hver helg er en fest (HEEEEY!)/
Masse damer og karer, med uvanlige vaner/
Som å skade t-baner, før dem drar ned på barer/
Så vi lager en slager, som forklarer om det duuuu/
Lurer på… Vi har svara om E-rud/
DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
(REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/
WILLYO:
Velkommen til Erud, tre fingre ser’u/
Det blir party hele helga, du finner ingen edru/
Når vi heller ned på øl og sprit, gin og tonic/
og mekker brunt med chronic, til det går rundt som sonic/
Men det ække sunt med sånn holdning, vi lever med på E/
Baker’n har ØL, der good shit leveres a G/
Vi lager Erud nummer 2 og vi skal hedres for det/
Så hvis du føler dette, gi meg tre fingre for E (WHAT!)
BELLY:
Ellingsrud er stedet vi er født og oppvokst/
Vokser du opp her, så er du dømt til å fucke opp/
Planen den var lagt opp, det sier seg selv/
Når gutta starta dagen med å lime en L/
Tok ikke lange tida, før vi bøffa en bil/
Bumpa N.W.A. og skreik FUCK THE POLICE/
Vi robba hele prix, de må ha sliti, kun’ke fatte’re/
Men skjønte’re til slutt, og trua med å rive sjappa ned/
Ellingsrud kara æ’kke dem du burde fucke med/
For lukter vi beef, du vi’kke vite hva vi slakter med/
En lighter opp for Olsen som forlot oss i en pol’tijakt/
klar til å knuse en soper i en pol’tidrakt/
INTRO TIL DYK:
ERUD ER STEDET VÅRT…
DYK:
… en liten verden i miniatyr/
her haru alt i fra en dop dealer fyr/… til den skole fliti fyr/
og du har fjortisser som drikker, ti de ligger og spyr/
du har fjærne folk/ gærne folk/ fremtidi ræp stjærne folk/
og de som ikke lenger er no folk/ du har tæggere med spray og pensler/
du har harde mennsker/ som vi skaffe penger/ litt for kjapt å ender/ bak bars i fengsler/
du har fallne engler/ som stadi lengter/ men aldri kommer seg ut a knarkets lenker/
du har mange skjebner/ men alle har de sikkert vært barndoms venner/
JONS1:
Til alle dere på E, som holder stedet med shit/
til alle dere som er med, og holdt det nede på Prix/
Til hele Ellingsrud, stedet der vi kommer fra/
stedet der vi holder’e nede til det blir Dommedag/
Kommer opp hit, men kan’ke takle’re, hva tror’u mann?/
Dette er Ellingsrud Bitch! Det er madderfakkerne fra Groruddarn/
Sist men ikke minst til alle de som har vært, men ikke er her lenger/
det er ingen her som glemmer (REST IN PEACE)
DOTTEN:
om folk spør meg hva jeg mener om, det stedet, erud lever/
med i sjelen og den gleden deler jeg med flere sjeler som/
er med på det, få se nå dere, se å hev en hånd (hånd)/
en e er stedets, enestående emblem, et bånd (bånd)/
vi alle har til felles, kall det erud’s egen ånd (ånd)/
vi samla alltid gjengen, lagde leven, ser’e sånn (sånn) /
at selvom, mediene sendte det, de mente om (om)/
stedet, vil vi hedre det med heva e, på hånd (ONE!)/
DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
(REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/
http://www11.nrk.no/urort/user/trackreviews.aspx?mmmid=162293&id=76083
PS 3.
Jeg kom på noe annet, om han Lars, som var sammen med Kirsten, dattra til Mette Holter, som var sammen med faren til halvbroren min, Axel Thomassen da.
Det var, at Mette sa, at faren til Lars, han var i en slags ledende stilling, ved slottet, i mange år.
Som hoffsjef, eller noe sånn.
Noe sånt, noe ganske fint og ganske jålete noe da.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Og Mette Holter, stemora til halvbroren min.
Hun kjente også Gro H. Brundtland.
Jeg var mest på høyresida, i tenårene, og gikk på et par møter, hos Oslo Unge Høyre osv., sammen med en kamerat fra VGS. i Drammen, Magne Winnem, det første året jeg bodde i Oslo.
Så jeg kom med noen sleivete meldinger om Brundtland da.
Og da fikk jeg høre det fra Mette.
At Gro, hun skulle man ikke si noe negativt om.
For Mette hadde gått på skole sammen med henne, eller kjent henne, da Mette og de bodde nede i Parkveien osv.
Da hadde de også en gammel kar som bodde hos dem.
Uten at jeg husker hvem han var, eller kan huske å ha sett han.
Men noen har sagt det i ettertid i hvertfall.
Bare noe jeg kom på nå, da jeg tenkte på den julemiddagen osv.
Så sånn var det.
PS 5.
Og Mette, hun har også vært hos en mafia-familie i USA, som heter Ancona.
Så når Axel fikk noen av anfallene sine, i Høybråtenveien, da han var sånn 12 år osv.
Da fikk han sånn anfall, og sa sånn, Erik Ancona.
Da var han sur på Erik, yngste sønnen til Mette da.
Så sånn var det.
Mens jeg husker tilbake til de julemiddagene osv.
Så sånn var det.
PS 6.
Og da Mette var hos Ancona-familien, i USA, så var hun der sammen med Victoria, eller Vicky, fra Trondheim.
(Mette sa ta de hadde gått i hot-pants osv., da de var hos den familien, en del år før det her da).
Først så refererte Mette til henne som Vicky, og senere som Victoria.
Så hun ble nok sur på meg, hun Victoria.
Siden hun skifta til det formelle navnet.
Så sånn var det.
Hun var en litt lubben dame, som var glad i ‘cheesecake’, og hadde med dattra si en gang.
Men dattra hadde type.
Og alikevel, så spurte Victoria, om jeg kunne ta med dattra hennes med ut på byen en dag.
Men jeg trodde det bare var sånn sleivete prating, av noe slag.
Nesten som fylleprat.
For hu dattra hadde jo forlovede, eller hva det var.
Men jeg fikk høre det av Axel, etter at de dro tilbake til Trondheim.
At jeg ikke hadde tatt med hu dattra til Victoria med ut på byen da.
Men hun var egentlig pen hun dattra.
Men hun var like gammel som meg, tror jeg, dvs. 20 år, eller noe.
Så jeg regna med at mora ikke prata for henne.
For det er i hvertfall sånn jeg er vant til, fra Bergeråsen osv., at hvis du har tenkt å gå ut med ei jente, så spørr du jenta i Norge, og ikke mora.
Men det er mulig det er jeg som har misforstått.
Det er mulig.
Vi får se.
PS 7.
Og jeg skrev ovenfor, at jeg var nærmere familien på Berger og Sand, altså fatterns familie, enn muttern og Arne Thormod var.
Det var vel rett, når det gjaldt besteforeldrene mine på Sand, i hvertfall.
Men når det gjaldt fattern og muttern, så var det sånn, at muttern, en gang, da Arne Thormod jobba i Oslo, eller noe, og fattern leverte meg og Pia, i Larvik da.
Da ba muttern, fattern, å være over i Larvik, til dagen etter da.
Så da ble fattern faktisk med i butikkene i Larvik osv.
Lekeforretningene og sånn.
Men jeg tror ikke han likte seg så bra i Larvik.
Men men.
Så det var ikke sånn, at fattern og muttern, ikke var på talefot, i det hele tatt.
Selv om det var noe kidnapping, fra fatterns side, av meg og søstra mi.
Og at muttern, dytta farmora mi ned fra trappa, i Brunlandnes, når farmora mi kom og spurte om jeg og søstra mi, kunne få komme til Sand, siden vi ikke hadde sett fattern og dem, på et år eller to da.
Noe sånt.
Men da dytta muttern, bestemor Ågot, ned trappa, fra hytta, sånn at bestemor Ågot brakk armen da.
Så kanskje forholdet mellom besteforeldrene mine og muttern, var kjøligere, enn mellom fattern og muttern.
Det er nok mulig.
Hvis ikke, så varierte det litt da.
Det var ikke sånn at de var fiender heller.
For fattern, sendte med penger, og spanderte tur med Petter Wessel til Danmark, og billett også på muttern, mener jeg å huske.
Og fattern kom også i begravelsen til muttern.
Så sånn var det.
