Stikkord: Unge Høyre

Min Bok 5 – Kapittel 35: Enda mer fra St. Hanshaugen

Like etter at jeg hadde skrota HiAce-en min.

Noe som var noen uker før den Rimi Bjørndal-personalfesten, som jeg arrangerte, vel.

(Siden jeg mener at Thomas Kvehaugen kommenterte det, at jeg hadde skrota HiAce-en min, på den festen.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sa Kristian Kvehaugen det.

En gang jeg kom på jobb.

At jeg kunne få kjøpe en billig Lada, (som til og med var rød vel), som Thomas Kvehaugen, hadde arva, av bestemora si, (eller noe sånt).

Men da svarte jeg ikke noe, husker jeg.

For jeg er jo fra Bergeråsen.

Og der var det verste man kunne ha.

Det var Lada eller Skoda, da.

‘Hvorfor kjøre Skoda, når man kan gå da’, sa man der.

(Sånne ting).

Så hvis det var noe jeg absolutt ikke ville ha, så var det en rød Lada, liksom, da.

Jeg var jo ikke kommunist heller, for å si det sånn.

Jeg hadde jo alltid ligget og vippet mellom Høyre og Fremskrittspartiet, for å si det sånn.

Og jeg hadde jo også vært litt aktiv i Unge Høyre og, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2), helt på begynnelsen av 90-tallet, (cirka 5-6 år, før det her), da.

Så da tok jeg heller bussen, en å kjøre rundt i en rød Lada, må jeg innrømme.

For grunnen til at jeg skaffet meg den HiAce-en.

Det var jo ikke fordi at jeg trengte en bil.

Men det var jo fordi at jeg ville lære meg å kjøre ordentlig, da.

Sånn at jeg ikke skulle glemme alt det jeg hadde lært, på kjøreskolen, med en gang, da.

Og også for å gjøre mine, (tidligere), kamerater, Glenn Hesler og Øystein Andersen, en tjeneste, da.

Siden de trengte penger, da.

Siden automatfirmaet deres gikk dårlig, vel.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Og jeg var også så mye på internett, på den her tida.

Så jeg pleide å få telefonregninger, på fire-fem tusen, og sånn, i kvartalet.

Så jeg hadde egentlig ikke råd, til å bruke så mye penger, på bil, på den her tida, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vanja Bergersen, (må det vel ha vært), hu sa forresten det en gang, på jobben, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

At Thomas Kvehaugen ikke ligna på faren sin Kristian Kvehaugen.

Og det gjorde han vel heller ikke.

For Thomas Kvehaugen var mye kraftigere enn faren sin, Kristian Kvehaugen, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men så hadde jo Thomas Kvehaugen vært FN-soldat, i Libanon, også da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vanja Bergersen, hu sa også det en gang, (husker jeg).

At han Percy, (som jeg lurte på, om egentlig var en jeg kjente såvidt, fra Abildsø), hadde sagt til henne det, en gang, mens hu satt i kassa, (sikkert i kasse 4 da, (den speilvendte kassa), som vanlig), at ‘vet du hva jeg kan gjøre med deg?’.

(Noe sånt).

Så hu Vanja Bergersen, hu mente at vi lederne, på Rimi Bjørndal, måtte følge med mer, på han Percy, som bodde i en av naboblokkene, til butikken, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så Thomas Kvehaugen, det var en rimelig høy og kraftig kar, (nesten litt som en bamse vel), på 120-130 kilo kanskje, da.

Og som plutselig begynte å jobbe i kassa, på Rimi Bjørndal der, da.

Etter at jeg hadde jobba der, i noen få måneder, vel.

Og han kom da rett fra FN-tjeneste i Libanon da, (husker jeg).

Og kunne fortelle historier derfra.

For jeg pleide vel å preike litt med han, når jeg la opp frukta, noen ganger.

For frukta lå ikke så langt unna kassene, da.

Og Thomas Kvehaugen fortalte det, da.

At nede i Libanon der, så pleide alle FN-soldatene, å dra til et annet land, (eller noe sånt), for å feste mye, (når de hadde permisjoner og sånn), da.

Noe sånt.

Og Thomas Kvehaugen, han hadde også en dyr, kort jakke, husker jeg, som han pleide å gå med, på den her tida.

Og som var av merke Marlboro, (eller noe sånt), tror jeg.

(For den pleide vel å henge framme, i garderoben, da vel).

Og som var gul-beige, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I en periode, så måtte jo Irene Ottesen og jeg, også sitte i kassa, på torsdager, siden det var for lite penger, på lønnsbudsjettet, da.

Hvis dette ikke var da jeg avløste matpauser, da.

Ihvertfall så kom det en filipinsk eller thailandsk dame, (eller hva hun var), bort til kassa mi, husker jeg.

Og hun sa at hu var mora til Diana, da.

(Som var halvt filipinsk eller thailandsk, vel.

Og halvt chilensk, tror jeg.

Og som hadde spisepause, vel.

Noe sånt).

Og hu mora til Diana, hu ville at jeg skulle gi en lapp til Diana, da.

(Noe sånt).

Også gikk hu igjen.

Men da jeg sa det, til hu Diana, at mora hennes hadde vært der med en lapp.

Så begynte hu Diana å grine, da.

For hu hadde visst et dårlig forhold til mora, da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

11. september 2012
Min Bok 5 – Kapittel 1: Innflyttingsfesten

På innflyttingsfesten min, i leilighet 303, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen.

Så dukka Magne Winnem opp, med sin kone Elin, (husker jeg).

Og Andre Willassen, (fra Gjerdes videregående), og hans dame, (som jeg kun så denne ene gangen vel, og ikke husker hva heter nå, dessverre), dukka også opp, husker jeg.

(Hu dama til Andre Willassen, hu jobba vel på CC Matsenter, i Drammen, hvis jeg husker det riktig.

Der hvor Andre Willassen selv jobba som assisterende butikksjef.

Men Rimi kjøpte opp CC Matsenter og CC Storkjøp, (hvor jeg jo hadde jobba, skoleåret 1988/89, da jeg gikk på Gjerdes videregående), på den her tida.

Så jeg mener at Andre Willassen, fortalte meg det, på den her innflyttingsfesten, (må det vel ha vært), at CC Storkjøp nå hadde blitt til en Rimi-butikk, (den også).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo vært i 30-års dagen, til Morten Jenker, (fra Rimi), i Avstikkeren, på Bergkrystallen, noen år før det her.

Og jeg huska jo det, at han bød på gryterett da.

Så det var kanskje derfor at jeg kjøpte med et par Diva Grandama-pizzaer.

(Som jo butikksjef Elisabeth Falkenberg hadde sagt, at det var så bra kvalitet på, da).

Og stekte de, under den her innflyttingsfesten, da.

(For jeg fant vel en gammel steikeovn, i kjelleren, i Rimi-bygget der, mener jeg å huske.

En kjeller som var noe lignende av den boden, på Ungbo, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Nemlig at det var sånn, at det var lov å ta det som stod der, av møbler osv., som folk hadde satt fra seg der, da.

For han vaktmesteren, han hadde vel visst meg rundt der, den dagen jeg fikk nøklene til leiligheten, da).

Noe vel Andre Willassen, hinta litt om, at han ikke syntes var så gildt, vel.

Kanskje fordi at dette var de billigste pizzaene.

(Hvem vet).

Men jeg hadde ikke så god råd, for jeg hadde nettopp kjøpt meg den Toyota HiAce-en, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4), og jeg måtte også kjøpe noen nye deler, (som måtte byttes), til den, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Andre Willassen klagde også over musikken jeg spilte, husker jeg.

For da han skulle gå hjem, så la han merke til det, at jeg hadde en CD med DumDumBoys, som het ‘Splitter Pine’, (et album som vi hørte mye på, i Geværkompaniet), stående i CD-stativet, da.

Og da sa Andre Willassen noe sånt som, at ‘har vi sitti og hørt på den dårlige musikken, i hele kveld, mens du har hatt den CD-en, stående i CD-stativet, hele tida?’.

Noe sånt.

Så Andre Willassen, han var sur på meg da, husker jeg.

Men det var ikke sånn, at jeg hadde nekta han, å kikke gjennom CD-ene mine.

Så det kunne han vel gjort, hvis han ville det, egentlig.

Og forresten så mener jeg å ha lest det, i avisa, eller noe.

At på fester i Norge, så er det vanlig, at verten bare byr på potetgull, eller noe lignende.

Så jeg slo vel egentlig litt på storetromma da, syntes jeg.

Siden jeg stekte pizza, i tillegg til å vel også ha kjøpt potetgull, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Magne Winnem, han klagde også, på den her festen.

For han mente det, at jeg var for diskret, når det gjaldt, å vise frem ‘godsakene’.

Eller, det han mente, var at jeg ikke burde gjemme bort de to videospillerne mine.

For de stod i et skap, (som jeg hadde hatt med fra Ungbo vel), under TV-en, (som fortsatt var den Mitsubishi-TV-en, som jeg kjøpte, på Spaceworld, (i Drammen), på midten av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

For Magne Winnem, han mente det, at jeg burde være macho, (eller ‘harry’), og liksom ikke ‘gjemme bort’ video-spillerne mine, og videofilmene mine, bak noen skap-dører, da.

Og seinere, så tok jeg vel av de skapdørene.

Og jeg monterte også på noen hjul, under det hylle-møbelet, da.

Sånn at man kunne rulle TV-en, (og de video- og DVD-spillerne som etterhvert stod under TV-en), nærmere sitteplassene, i stua der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Elin og Magne Winnem.

Og Andre Willassen og dama hans.

De gikk hjem, mens kvelden, (eller ihvertfall natten), ennå var ung da, (må man vel si).

Og jeg var vel kanskje litt rastløs, da.

Og jeg hadde vel kanskje ikke drukket så mye, innimellom all pizzasteikinga, osv.

Men jeg huska jo det, at jeg nå bodde i Oslo sentrum, da.

(Og jeg følte meg vel kanskje litt kul, på grunn av det her, da).

Så jeg gikk i cirka 10-15 minutter, da.

Nedover Ullevållsveien, som ble til Akersgata, da.

(For jeg visste nemlig veien ned til Oslo sentrum, fra St. Hanshaugen.

For jeg hadde jo liggi over, hos Magne Winnem, 4-5 år, før det her.

Da vi gikk den samme veien, for å hilse på Jan Tore Sanner & Co., i Unge Høyre, under valgkampåpninga, i Spikersuppa, høsten 1991.

Siden Magne Winnem og jeg, jo hadde vært med på å jobbe med Unge Høyre sitt valgkampprogram, for dette kommunevalget da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2)).

Og forbi regjeringskvartalet da, til jeg kom fram til Grensen.

Og når jeg gikk til venstre, i Grensen.

Så var det bare noen meter å gå, så lå det smuget som ledet inn til So What der, på min venstre side, da.

Og jeg var jo blakk, etter å ha kjøpt meg bil, osv.

(Det her var vel helt i slutten av januar, (i 1996), vil jeg vel tippe på.

Så jeg venta vel på februar-lønninga, da).

Og derfor, så bestemte jeg meg for å dra på So What, (som lå i det samme lokalet, som diskoteket Marylin tidligere hadde ligget i), da.

For jeg mistenkte vel at det var gratis å komme inn der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg stod i køen, utafor So What der, da.

Mens jeg overhørte at noen folk dreiv og baksnakka meg, vel.

For jeg gikk i noen litt dølle klær, (en chinos-bukse og en skjorte), som jeg hadde kjøpt på tilbud, på Dressmann, vel.

(De samme klærne, som jeg hadde på meg, på dansketuren, med Rimi Nylænde, forresten.

Da jeg dansa med hu afrikanske dama, på dansegulvet, på Stena Saga der, (var det vel).

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

For jeg hadde brukt mesteparten av pengene mine, på kjøretimer, i månedene før det her, da.

Så jeg så nok ikke så kul ut, i klesveien, da.

Så jeg overhørte at noen folk babla om meg, og sa noe sånt som, at hvis ‘sånne folk’, skal dukke opp her, så må vi kanskje ha cover-charge her.

Noe sånt.

(Uten at jeg vet hva de mente med ‘sånne folk’, liksom.

Men de mente vel kanskje folk som ikke gikk i kule nok klær, da.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vel inne på So What der, så gikk jeg ned i kjelleren der.

(Der hvor jeg møtte søstera til Gøril, (fra CC Storkjøp og Høyen), den gangen vel, som jeg var ute på byen, (da So What fortsatt het Marylin), for dimmepengene mine, sammen med søstera mi).

So What var helt annerledes enn Marylin da, (for å si det sånn).

Det var gratis inngang, på So What.

(Noe det ikke hadde vært, på Marylin.

Selv om Magne Winnem og jeg, pleide å komme inn gratis der, av dørvaktene da, siden vi var stamgjester, eller hva grunnen kan ha vært).

Og musikken, som ble spilt, på So What, det var alternativ rock og indie-musikk, da.

Og brit-pop, som var på frammarsj, på den her tiden.

Jeg ble stående ikke så langt unna dansegulvet, mens jeg drakk av en halvliter, og hørte på den gode musikken, mens jeg så meg litt rundt der, og på folka som dansa osv., da.

Ved siden av meg, så stod det ei dame, som jeg begynte å prate med, om forskjellig, da.

Vi prata vel litt om musikk, tror jeg.

Hu hadde litt former da, (må man vel si).

Men ikke så mye at man kunne si at hu var feit, vel.

Og jeg hadde jo drukket, så.

Så det endte med det, at hu dama, ble med meg hjem, til St. Hanshaugen, for å høre på musikk, da.

Og jeg viste henne den ‘nye’ Toyota HiAce-en min, når vi gikk forbi den, på parkeringsplassen, utafor Rimi-leilighetene der, da.

Og vi så igjennom CD-ene mine, da.

Og hu likte Nirvana-albumet mitt, (nemlig ‘Nevermind’).

Og jeg hadde også noen andre sanger, som hu syntes at var kule vel.

Nemlig Nick Cave, med sangen ‘Do you love me’.

Og Renegade Soundwave, med en sang som het nettopp ‘Renegade Soundwave’, vel.

(Som var på en CD, som hadde fulgt med et musikkblad, som jeg hadde kjøpt, på Drammen jernbanestasjon, den jula, (jula 1994 vel), som Pia og jeg, hadde feira jul, i vannsengbutikken, i Drammen, (mener jeg å huske)).

For hu dama her, hu var så glad i alternativ musikk, da.

Og jeg var jo litt bevandret, i den musikk-sjangeren, selv.

For jeg kjente jo Cecilie Hyde, og Lyche-gjengen, fra Drammen, (fra da jeg var russ, på Gjerdes videregående), som jo stort sett hørte på alternativ musikk, med band som Depeche Mode og the Cure, (og det som verre var, hadde jeg nær sagt).

Så det var ikke sånn at alternativ musikk, var noe helt nytt for meg, akkurat.

Og jeg hadde jo også prøvd å følge meg litt, på musikk-fronten, i de årene, som hadde gått, siden jeg hadde blitt kjent med Cecilie Hyde, og de her folka, da.

(Jeg hadde jo kjøpt noen the Cure bootleg-kassetter, på Kensington Market, i London, blant annet, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var jo en stund siden, for meg, (nemlig cirka fem år vel), siden jeg skikkelig hadde pult, (nemlig med hu Ragnhild fra Stovner, da).

Så jeg, jeg var jo rimelig desperat, da, (må jeg vel si).

Så derfor, så var jeg vel også rimelig forsiktig, (mener jeg å huske).

(Jeg ville liksom ikke gjøre noe ‘galt’ da, når jeg først hadde fått ei dame med meg hjem, liksom).

Men plutselig, når vi så gjennom musikken min, så ville hu dama elske, da.

(Eller hva man skal kalle det).

Da hu syntes at jeg hadde god musikksmak, kanskje.

Noe sånt.

Og da endte vi opp i senga mi, da.

(Som jo var den gamle rammemadrassen, til Magne Winnem).

Og vi klinte og sånn, da.

Og hadde skikkelig forspill da, (heter det vel).

Og det ble ganske hett da, å ligge oppå henne der vel.

Og tilslutt, så var vi så avkledde osv., at jeg bare stakk pikken min inn i fitta hennes, da.

Men da reagerte hu litt, etter et par minutter, (eller noe), da.

Og sa at hu ville at jeg skulle bruke kondom, da.

Og da gikk jeg og fant det, i hylla, som var ovenfor kjøleskapet der, liksom, da.

Og så lå vi å pulte hele natta, da.

Mens vi hørte på Nirvanas Nevermind-album, kanskje fire eller fem ganger, da.

(Noe sånt).

Og mens vi pulte så hørte jeg nesten hele tida piercingen hennes, som hu hadde i tunga.

For den klirra mot tennene hennes da, (husker jeg).

Og så sovna jeg, med kondomen på meg, husker jeg.

Og når jeg våkna, etter et par timer, (eller noe sånt).

Så begynte vi å pule igjen da, husker jeg.

Og da følte hu dama på pikken min, for å sjekke at det var en kondom på den, da.

For aids-frykten, (som hadde begynt på 80-tallet), den var vel fortsatt rimelig i live, på 90-tallet, vel.

(Eller hva det her kan ha kommet av).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker det, at jeg så på hu dama, mens hu gikk nedenfor nedenfor terrassen min, (over parkeringsplassen der), på vei mot Bjerregårdsgate og Ullevållsveien, da.

Jeg hadde vel spurt henne, om hu ville ha frokost.

Men det ville hu ikke, da.

Og hu så ikke feit ut, (vil jeg si), fra terrassen min der.

Men hu så kanskje litt frika ut, da.

Hu gikk vel kanskje i svarte olabukser istedet for blå olabukser, (og sånn), da.

(Litt den stilen der, liksom).

Og hu gikk litt rart da, (vil jeg vel si).

Så man kunne nesten se at hu hadde blitt pult da, (vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg trengte bare å bo noen få dager, på St. Hanshaugen, før jeg klarte å få med meg ei dame hjem.

Noe jeg ikke hadde klart, en eneste gang, på de 4-5 åra, som jeg hadde bodd, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), da.

Så jeg var rimelig fornøyd, da.

Og da Magne Winnem og Andre Willassen dukka opp på døra mi.

(Av en eller annen grunn.

Andre Willassen, (og dama hans), hadde vel kanskje liggi over hos Magne Winnem og dem, på Bergkrystallen.

Det er mulig.

Og det var sikkert Magne Winnem sin ide, at jeg skulle ha innflyttingsfest der og.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så fortalte jeg dem det, da.

At det var flaks, at dem ikke hadde dukka opp der tidligere.

For jeg hadde hatt ei dame der, da.

Og jeg forklarte også det, at vi hadde hatt sex omtrent hele natta, da.

Og jeg var litt sånn daff, på grunn av det her, da.

Og at jeg ikke hadde fått somla meg ut døra, for å kjøpe meg en avis, engang.

Og Magne Winnem og Andre Willassen var kanskje litt morske og alvorlige, (eller sjalu), eller noe sånt, da.

Det er mulig.

Før de stakk igjen, omtrent like raskt som de hadde dukka opp der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

28. august 2012
Min Bok 4 – Kapittel 84: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXIII

Like etter at jeg fikk folka på Ungbo, (Pia, Glenn Hesler, Hildegunn og Rune, (som det ble sagt om, at var homo, som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken)), til å bli med på å spleise, på å leie, en vaskemaskin, fra Thorn.

Så skjedde noe spesielt, på Ungbo, (husker jeg).

I vaskerommet, (ved siden av kjøkkenet), på Ungbo, så hadde det stått en vaskemasking, i ‘gamle dager’, sånn som jeg skjønte det, på de folka, som bodde på Ungbo, da jeg flytta inn der, i 1991, (nemlig Wenche, Per og Inger Lise).

Det var ihvertfall et tørkeskap der.

Men likevel så brukte denne ‘troikaen’ alltid vaskekjelleren, til borettslaget, da.

Noe som jeg syntes at var tungvint, (etter at jeg var ferdig med militæret, ihvertfall).

For den vaskekjelleren, den stengte klokken 20 på hverdager, og enda tidligere, i helgene, da.

Og man måtte gå til en litt sur vaktmester, for å kjøpe polletter, til vaskemaskinene og tørketrommelen, da.

Og man måtte også gå gjennom nærmest utallige dører og kjellerganger, for å komme seg til denne vaskekjelleren, da.

Og man måtte henge en hengelås, på en tavle, for å markere sine to vasketimer, i uka, da.

Og hvis man glemte dette, så kunne det sikkert bli klager, da.

Selv om jeg hadde inntrykk av, at ikke så mange, av leilighetene, i Skansen Terrasse der faktisk brukte denne vaskekjelleren, vel.

Og det var også masse sånne plakater der, hvor det stod ‘rens lofilteret’ osv., på de her maskinene, da.

Så det var liksom ikke så artig, å vaske klær, i den vaskekjelleren da, syntes jeg.

Det var derimot veldig upraktisk, for meg, som jobba i butikk, husker jeg, at jeg syntes.

For jeg jobbet ofte seinvakter, og var da ikke hjemme før cirka klokka 22.

Og da hadde vaskekjelleren vært stengt i to timer allerede, da.

Så da var det mye mer praktisk, å gå sammen med de fire andre, som også bodde der, (på Ungbo), for å leie en vaskemaskin, da.

Noe som kom på femti kroner cirka, per person, i måneden, da.

(Siden dette kostet 249 kroner, i måneden, eller noe.

Å leie en vaskemaskin, fra Thorn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i det vaskerommet, på Ungbo.

Så var det et rør, som gikk ned i gulvet, (husker jeg).

Og det røret, det skjønte jeg, at måtte være til avløpsslangen da, (fra vaskemaskinen).

Så jeg tredde den avløpsslangen nedi det avløpsrøret, da.

Og så satt jeg på vasken min.

Men når jeg kom hjem fra jobben.

Så sa Rune, at det hadde vært oversvømmelse, inne på vaskerommet der.

Avløpsslangen hadde hoppet ut, og det var vann over hele gulvet, inne på vaskerommet der, da.

Og vaktmesteren, (eller noe), hadde klaget over noe lekkasje, ned i en garasje, (eller hva det kan ha vært), under Ungbo-leiligheten, da.

(Noe sånt).

Og da fikk jeg litt sjokk, husker jeg.

For det hadde jo vært min ide, å sette en vaskemaskin der.

Så jeg tørka opp alt vannet da, og lot som ingenting.

For jeg lurer på om vaktmesteren var der og så og.

(Men det husker jeg ikke helt sikkert).

Men nå lurer jeg på om det her kan ha vært noe sabotasje.

At han Rune kødda, (mener jeg).

Og tok opp den slangen, fra det røret, da.

(Mens jeg var på jobben).

Sånn at det ble oversvømmelse der.

For jeg skjønner ikke hvordan den slangen kan ha hoppet ut av det røret, av seg selv, liksom.

Nei, den må nok ha fått litt ‘hjelp’, mistenker jeg nå.

For det skjedde aldri noe lignende igjen senere.

Enda jeg leide den vaskemaskinen, i et og et halvt år, (eller noe sånt), vel, (fra Thorn, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det at jeg ikke ville fortsette, i Unge Høyre.

Det kan ha vært noe lignende, av grunnen til, at jeg ikke ville begynne å studere, på BI.

Siden jeg hadde vokst opp aleine.

Så hadde jeg ikke lært å kle meg ordentlig.

(Jeg hadde ikke noe smoking for eksempel, å ha på meg, på juleballet, til Gjerdes videregående, i Drammen, jula 1988.

Jeg hadde ikke engang et slips, å ha på meg da, husker jeg).

Og jeg hadde ikke noe ordentlig frisyre, (som Søren Larsen sa til meg, det første året, på handel og kontor, (på Sande Videregående)).

Så jeg led vel litt av, å ha bodd alene, på ‘landet’, fra jeg var ni år, til jeg var atten, (vil jeg kanskje si).

Så jeg ville nok blitt litt psyket ned, (fryktet jeg), av å henge for mye, sammen med sosse-gutter og overklasse, i Unge Høyre, og på BI, da.

Så derfor ble det heller NHI, for meg, som jeg tippet på at kanskje var litt mer ‘laid-back’, og usnobbete da, iforhold til BI.

Og det ble heller badmintontrening og fotballtrening osv., istedet for Unge Høyre, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Et par ganger, like etter at jeg hadde begynt å jobbe som assistent, i Rimi, (på Rimi Nylænde aka. Rimi avdeling 3164 Lambertseter), så ville distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, si til meg, når hu var innom der, når jeg var den eneste lederen, på jobb, (etter at butikksjef Elisabeth Falkenberg hadde gått hjem, da).

At jeg måtte passe meg, sånn at jeg ikke jobbet så hardt, at jeg ble utbrent, (husker jeg at Anne-Katrine Skodvin sa).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg jobbet som leder, på Rimi Nylænde.

Så ringte Magne Winnem, fra Rimi Karlsrud, (hvor han var butikksjef), husker jeg.

Jeg svarte ‘Rimi Lambertseter, det er Erik, værsågod’.

For det var det, som Magne Winnem pleide å si, når han svarte telefonen, på Rimi Munkelia, (mener jeg å huske).

(Han sa ‘Rimi Munkelia, det er Magne, værsågod’, (eller om han sa ‘Rimi Langbølgen, du snakker med Magne, værsågod’, eller noe), da).

Men da ble Magne Winnem stille, mener jeg å huske.

Og jeg lurer på om han ble sur fordi at jeg kalte Rimi Lambertseter, for ‘Rimi Lambertseter’.

Siden han kanskje mente at Rimi Karlsrud lå på Lambertseter og, (eller noe sånt).

Hva vet jeg.

Men jeg mener å huske det her, ganske vagt, ihvertfall, da.

Og etter den her telefonen, (fra Magne Winnem, på Rimi Karlsrud).

Så begynte jeg ihvertfall å si ‘Rimi Nylænde, du snakker med Erik, værsågod’.

Istedet for å si ‘Rimi Lambertseter, du snakker med Erik, værsågod’, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, så sa engang distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, en gang, til meg.

At, ‘hva er du sier, når du svarer telefonen?’.

Men da syntes jeg at det bare ble dumt, (og som noe mobbing, da), husker jeg.

For jeg hadde jo bare kopiert det som jeg husket, at Magne Winnem pleide å si, da han svarte telefonen, da han jobbet som butikksjef, på Rimi Munkelia.

Så da svarte jeg ikke noe, da Anne-Katrine Skodvin sa det her da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en god del mer som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

19. august 2012
Jeg sendte en Facebook-melding til Trine Skei Grande, i Venstre

http://www.facebook.com/trinesg

PS.

Her er mer om dette:

30. juli 2012
Min Bok 4 – Kapittel 21: Enda mer fra sommeren/høsten 1993

Jeg husker det, at Magne Winnem, sommeren/høsten 1993, dro meg med, på en fotball-trening, med Rimi sitt bedriftsfotball-lag, på Ekeberg, (var det vel, hvis jeg husker det riktig).

Jeg husker at vi spilte mot noen små mål der, ute på en gressbane, på den her treninga, da.

Og jeg husker det, at jeg fikk ballen, rett foran målet, og en forsvarer var rett bak meg.

Og jeg husker det at jeg liksom la ballen en drøy halvmeter foran meg kanskje, da.

Og så kom forsvareren opp i ryggen på meg.

Og når jeg fikk igjen balansen og kontrollen, (etter å ha fått forsvareren opp i ryggen).

Så bare pirka jeg ballen inn i det lille målet der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen uker/måneder, etter den her fotballtreninga.

Så ble jeg spurt, gjennom Magne Winnem, om jeg kunne være med, å spille en kamp, for Rimi sitt bedriftfotball-lag, da.

Og det sa jeg at var greit, da.

Kampen gikk i en ganske liten hall, på Voldsløkka, som ligger litt nord for Kiellands Plass, (der hvor jeg bodde i Uelands Gate, de første par ukene, som jeg bodde, i Oslo, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Jeg tok T-banen ned til Jernbanetorget, fra Ellingsrudåsen.

Også tok jeg vel den bussen som pleide å hete 18-bussen, (da jeg gikk på NHI, på Frysja, det første året, som jeg bodde i Oslo), opp til ved Voldsløkka der da.

(Banen til Skeid er vel forresten like ved den hallen, hvis jeg husker det riktig).

Jeg var kanskje litt nervøs, siden jeg ikke hadde vært på Voldsløkka før vel.

Og jeg hadde jo bare vært på en trening, og aldri spilt noe bedriftsfotball før.

Og Magne Winnem skulle ikke være med å spille selv, (av en eller annen grunn).

Så jeg husker at jeg hadde veldig løs mage, den her søndagen.

Og måtte finne doen, i garderoben der, før jeg var klar til å spille.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi spilte mot et veldig bra lag, (sånn som jeg husker det).

Og Rimi lå etterhvert under med to-tre mål, uten å ha skapt de helt store sjansene vel.

Men plutselig så var Rimi organisert, med liksom fire-fem folk i angrep, over hele banens bredde, og like foran målet, til det andre laget, da.

Og jeg spilte vel i angrep, (ihvertfall ikke i forsvar, vel).

Og jeg fikk en ide, for jeg tenkte det, at det laget vi spilte mot, det var så bra, at vi måtte prøve å gjøre noe ekstra, for å få mål.

(For han keeperen var så bra da, på motstanderlaget).

Så jeg pekte til han på Rimi, som hadde ballen.

At jeg ville ha ballen, litt foran og til høyre for meg vel.

(Og jeg stod til høyre for målet til motstanderen, og så ut på banen, da).

Og når ballen kom, akkurat der jeg pekte, (må jeg si), som en kort pasning, da.

Så klinte jeg til, alt jeg kunne, med et hardt hælspark.

Som gikk mot det lengste hjørnet, i målet, til motstanderlaget.

Keeperen klarte såvidt å få gitt retur.

Men så var det en annen Rimi-spiller der, som fikk returen i beina vel, og klarte å få sparka ballen i mål, da.

Så da fikk Rimi også et mål, da.

Og spillet jevna seg vel litt mer ut, etter dette.

(Selv om Rimi vel likevel tapte kampen ganske klart, vel).

Og jeg fikk nesten en sjanse, alene mot keeper, en gang, mener jeg å huske.

Jeg husker ihvertfall det, at jeg tok ballen fra en motstander vel, og begynte å løpe mot motstandermålet, da.

Hvis jeg husker det riktig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter kampen, så sa jeg det, til de andre spillerne, fra Rimi, der.

(Litt vel fornøyd med meg selv kanskje, etter det hælsparket).

At dem bare kunne si fra, hvis dem trengte noen fler spillere, en seinere gang og.

(Noe sånt).

Men da var det noen der som ikke likte den måten jeg ga beskjed på, (eller noe), virka det som, for meg.

(Jeg mener ihvertfall at jeg overhørte noe ‘surving’ der, må man vel kalle det).

Og det blei aldri til, at jeg hørte noe mer, fra det her bedriftslaget, til Rimi, etter det her, da.

Og jeg husker ikke hva de folka på det laget het heller.

Selv om jeg mener at det var en kar der, med mørk/brun lugg/sveis, (eller noe), som var en slags kaptein, (eller noe), vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk forresten flashback, her om dagen.

Og det lurer jeg på, om må ha vært fra tiden, som jeg var på Unge Høyre-møter, i Høires Hus, våren/sommeren 1991.

Det var vel bare et, eller maks to, møter, som jeg var på der.

Men jeg lurer på om det kan ha vært Jan Tore Sanner, som fortalte det, på et møte der, i Høires Hus, om at i Norge så var lovverket så rotete.

Og at det fantes hundrevis av lover som det burde ha vært ryddet opp i.

Men om det var hos Unge Høyre, det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

Dette kan muligens også ha vært noe som en lærer har sagt, på en skole jeg har gått på, en gang i tida, også.

Det er mulig.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk også to billetter, til filmen Secondløitnanten, i posten, (hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen), ikke så lenge etter at jeg var ferdig, i militæret, (må det vel ha vært).

(Hvis det ikke var helt på slutten av militæret, da).

Men da hadde jeg ingen å gå på kino med, husker jeg.

Så jeg gikk aleine, på Colosseum kino, i Oslo Vest, (der hvor klassen min på ungdomsskolen hadde sett Staying Alive, og hvor Øystein Andersen pleide å dra meg med noen ganger, og vi satt i en kino-bar der en gang, blant annet, husker jeg, mens vi venta på at en kinoforestilling, skulle begynne, vel. Og det jo var også på Colosseum at jeg så Terminator 2, den gangen, som jeg traff Camilla Skriung, på vei til Majorstua T-banestasjon, etter kinoforestillingen, da).

Men jeg fikk bare brukt den ene billetten da, husker jeg.

For på den tida, som Secondløitnanten hadde premiere.

Så hadde jeg ikke så mange folk som jeg omgikks med, da, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Men jeg husker det da, at jeg satt i en ganske liten kinosal vel, på Colosseum kino der da, mens jeg prøvde å gjenkjenne meg selv, på lerretet, da.

(Noe som jeg ikke syntes at noe særlig lett, for å være ærlig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I tida etter militæret, så pleide Glenn Hesler, Magne Winnem, halvbroren min Axel og jeg, å drive mye med sport, på fritida.

På lørdager, om våren/sommeren, så pleide Glenn Hesler og jeg, (dette må vel ha vært i 1994), noen ganger å spille fotball, på et sted, som Glenn Hesler visste om.

Og det var på Skårer-sletta, mellom Metro-senteret og Triaden der, i Lørenskog.

(Men nærmere Metro-senteret enn Triaden, da).

Der var det en ikke så utrolig stor gressbane, som det hendte at vi spilte på, når jeg hadde fri fra jobben, osv.

(Selv om vi dro oftere, vil jeg si, til Lambertseter, hvor vi for det meste spilte tennis.

Jeg fikk en brukt tennis-racket, til bursdagen min, i 1994, (må det vel ha vært), av Glenn Hesler, og den racketen, den var det et så stort hode på, at den smashet jeg vel ikke så bra med, vel.

Så om det var for at jeg skulle spille dårligere, at jeg fikk den racketen.

Hm.

Hva vet jeg).

En gang, en lørdagskveld, (må det vel ha vært), som Glenn Hesler og jeg, spilte fotball, på Skårersletta der.

Så gikk det forbi to tenåringsjenter, (husker jeg).

Og de ville spille litt fotball med oss, da.

Og hu ene av dem, hu kjempa så mye mot meg, om ballen, og ville ikke gi seg, så det var jo nesten som forspill omtrent, (må man vel si).

(Og jeg var kanskje litt sliten fra før da, etter å ha spilt i mange timer antagelig, så jeg klarte kanskje ikke så lett å ta ballen, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som Axel, Glenn Hesler og jeg, spilte tennis, på Lambertseter.

(Sommeren 1994 eller 1995, vel).

Så var det ei pen, ung frøken der, som spilte tennis mot faren sin, (eller noe), husker jeg.

Og hu hadde noen store, stramme pupper, (husker jeg), som syntes godt, gjennom t-skjorta hennes, da.

Så mens hu og faren gikk forbi Axel, Glenn Hesler og meg, som stod å venta på en ledig tennisbane, eller nettopp hadde dukka opp der vel.

Så smalt det bare, ‘bomber og granater’, fra meg da.

Siden vi vel ikke var helt vant til det, å se sånne skikkelig ‘babes’, (må man vel kalle henne), på tennisbanene der, med skikkelig store pupper og sånn, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn forresten, noen ganger, på Lambertseter der, at en idrettsforening, (eller noe), lot en dør, til et rom, som det stod en brusmaskin i, stå åpen.

Og det var den samme typen gammeldagse brusmaskin, som de hadde inn en kjellerdør på Larvik sykehus der, på 70-tallet, (og som Frode Kølner vel viste meg, cirka nedenfor det rommet, som hu hjerneskada tanta hans, (som jeg har skrevet om i Min Bok), holdt til, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi fant den brusautomaten, så skulle jeg liksom tøffe meg litt, for Axel og Glenn Hesler, og vise dem hvor sterk jeg hadde blitt, i Geværkompaniet, da.

Så da prøvde jeg det et par ganger, (husker jeg), å bare røske og dra noen brusflasker, ut av den brusautomaten, uten å betale, da.

Men det var bare en gang eller to, at jeg gadd det.

For dette var mest for sportens skyld, for meg liksom, (og jeg fikk vel kanskje også et flashback, til Larvik, på 70-tallet, hvor det ikke var helt uvanlig, for gutter, å prøve å rappe brusflasker, fra brusautomater, selv om det var veldig vanskelig, (husker jeg), og jeg vel aldri klarte å få til det selv, (men noen andre gutter fortalte meg at det var mulig, da)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

‘Party-dressen’ min, den hadde jo blitt slitt ut, på byen, under studietiden.

Og jeg syntes vel ikke det, at det var så artig, på Radio 1 Club/Hit House lengre, som det hadde vært, på slutten av 80-tallet.

Og garderoben min, den var veldig liten da, etter studietiden og militæret.

Og Glenn Hesler han dro så godt som aldri ut på byen.

Og Axel var jo bare 15-16 år, på den her tida.

Så det hendte mye oftere, at jeg spilte fotball, badminton eller tennis i helgene.

Enn at jeg dro ut på byen og festa og drakk og tulla med damene, på den her tida, da.

For jeg bodde jo så langt unna Oslo sentrum, som man kunne komme omtrent, i Oslo.

I Skansen Terrasse 23 der, da.

Og hvis jeg skulle på byen, så måtte jeg gå aleine, for Magne Winnem, han hadde jo gifta seg med Elin Winnem og blitt ‘tøffel’, (må man vel kalle han).

Og Glenn Hesler, han gikk så og si aldri ut på byen, (av en eller annen grunn), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at det nærmeste, det å gå ut på byen, som Glenn Hesler, noen ganger ble med på.

Det var at han ble med, noen ganger, til bowlinga, på Strømmen Storsenter der.

Hvor vi pleide å spille bordtennis, noen ganger.

Og det var jo artig det, men så mange damer, det var det vel kanskje ikke der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som Pia liksom skulle være sosial, med Glenn Hesler og meg, av en eller annen grunn, da.

Så fikk hu oss til å dra til Strømmen Storsenter da, for å spille biljard vel.

(I Glenn Hesler sin bil da, siden jeg selv ikke hadde lappen og bil ennå, på den her tida).

Men den ‘seansen’, da Pia liksom skulle ‘finne på noe sosialt’, på bowlinga, på Strømmen Storsenter der, da.

Det ble som noe kunstig, for meg, vil jeg nesten si.

Dette var liksom ikke som noe Pia selv hadde lyst til å gjøre, (virka det som, for meg).

Det ble som noe påtvunget, da, (må man vel kanskje si).

Så hva Pia mente med å dra med Glenn Hesler og meg, på den her påtvungne og humørløse seansen, (må man vel kalle den), på bowlinga, på Strømmen Storsenter der, det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

16. juni 2012

Jeg sendte en ny e-post til Unge Høyre

Gmail – Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, Jun 1, 2012 at 1:12 PM

To:
info@ungehoyre.no

Cc:
politikk@hoyre.no, erna.solberg@hoyre.no, jan-tore.sanner@stortinget.no

Hei,

jeg har tenkt mer på det her.

Det som skjedde, det var at Magne Winnem dro meg med på et kurs, hos Unge Høyre, i Høires Hus, våren/sommeren 1991.

På dette kurset, så ble Winnem og jeg valgt ut, av Jan-Tore Sanner og hans assistent/nestleder vel, til å være med, i en slags komite, som skulle finpusse valgkampprogrammet.

Det var bare at Winnem og jeg skulle høre, og si hva vi syntes, om det og det standpunktet da, som Sanner og dem hadde utarbeidet, fra før.

Og hvis det var noe som skurret, i ørene våre, så skulle vi si fra.

Og da sa jeg fra rimelig mye, for jeg var jo ikke fra Oslo Vest, så jeg skreik ut, hvis det var noe, som jeg syntes, at hørtes for mye 'Holmenkollen' ut da.

Som jeg tenkte at de som stemte på skolevalg osv., ville ha syntes, at var upopulært, og som ville fått sosialister, (som søstera mi, som jeg kjente ganske bra, på den her tida), til å begynne å 'skrike' om at det var pappagutt-politikk, eller noe sånt da.

Så jeg ble vel da altså med, i en slags valgkamp-komite, allerede den første, (og vel eneste), dagen, som jeg var, i Høires Hus.

Så jeg fikk litt bakoversveis, for jeg syntes at 'karriæren' min i Unge Høyre gikk litt raskt.

Jeg hadde jo ikke fått medlemsbevis engang, også blir jeg medlem, av en valgkampkomite.

Og på det kurset så var det folk som Cathrine Huitfeldt, og andre, som hadde vært i Unge Høyre i mange år sikkert.

Også kommer jeg inn der, plutselig en dag, (etter at Magne Winnem har mast på meg), og får plass i en vikig komite, sammen med Winnen, lederen og vel nestlederen.

Det må jo ha virka rart, for mange av Unge Høyre sine medlemmer, vil jeg tippe på.

Og jeg var heller ikke sikker på om det var riktig av meg, å ta bort toppene, på Unge Høyre sitt program før Kommune og fylkestingsvalget, i 1991.

Var det noe mål i seg selv, å ha et rundt program?

Nei, jeg syntes at dette gikk for fort fram, så jeg ble ikke med til Høires Hus igjen, selv om WInnem maste.

Han nesten 'lurte' meg med på valgkampåpninga, i 1991, hvor Sanner tok meg i hånda, og takket for hjelpen og sa at programmet ble bra.

Mens Teddybears var underholdning, husker jeg, betalt av Høyre, for å markere valgkampåpningen.

Seinere hadde Winnem noen politiske møter hjemme hos seg, noen år seinere, på Bergkrystallen hvor hun Eriksen, (tror jeg det var), prata om fortetning, mm.

Og Winnem dro også med Høyre sine nettsider hjem til meg, i 1996 eller 97, for at jeg skulle fikse disse.

Men jeg studerte data fram til 1992, og da var ikke internett så kjent, så jeg hadde ikke lært web-design, men jeg prøvde å se på det litt, sammen med Winnem, i Rimi-leiligheten min, i Waldemar Thranes gt. da.

Jeg ville gjerne hatt en attest for at jeg har vært med i en slags valgkampkomite, hos Unge Høyre.

For da kunne jeg skrevet mer om dette, på CV-en min, tenkte jeg.

Siden næringslivet vel liker, at man har fått ansvar, innen organisasjoner, osv.

Og gjerne kursbevis og avklaring om jeg har vært medlem i Unge Høyre.

Og gjerne attest på web-design-arbeid.

Håper dere kan ordne dette!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2012/5/24
Subject: Klage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid
To: info@ungehoyre.no
Cc: Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>

Hei,

jeg får visst ikke noe svar fra Sanner.

Så jeg vil gjerne klage, for det synes jeg var dårlig.

Jeg har vel egentlig ikke vært medlem hos dere, så det er mulig at dette er en arbeidssak, så sender kopi til min advokat.

Med hilsen

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2012/5/21
Subject: Påminnelse/Fwd: Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid
To: jan-tore.sanner@stortinget.no
Cc: erna.solberg@hoyre.no

Hei,

jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.

Håper dette er i orden!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/5/12

Subject: Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid

To: jan-tore.sanner@stortinget.no
Cc: erna.solberg@hoyre.no

Hei,

var det du som arrangerte et kurs, i konservativ politikk, for Unge Høyre, i Høires Hus, i Stortingsgata, i 1991, som Magne Winnem dro meg med på?

(Cathrine Huitfeldt var også der, mener jeg å huske).

Etter kurset, så holdt du og en assistent igjen Winnem og meg, og ville ha vår hjelp til å pusse på Unge Høyre sitt valgkampprogram.

Dere hadde også leir i Oslofjorden, som Winnem og jeg ikke ble med på, for vi skulle på guttetur, (sammen med tremenningen min, med flere), til Gøteborg.

Winnem dro meg også med til Høyre sin valgkampåpning, i Spikkersuppa, høsten 1991.

Du hilste meg i hånda, (som jeg hadde litt hårgele på vel, for jeg var litt sånn 'usikker tenåring' enda nesten), og sa at valgkampprogrammet ble bra.

Og dere hadde hyrt inn bandet Teddybears, som underholdning.

Jeg lurer på om jeg egentlig var medlem i Unge Høyre da?

Jeg etterlyser også kursbevis og attest for å ha vært med å lage valgkampprogrammet.

Jeg hadde det økonomisk vanskelig og syntes at jeg hadde litt lite livserfaring til å drive med politikk, og jeg syntes også at jeg fikk for mye ansvar, for raskt.

Og jeg syntes også at det var feil, å bare bli dratt med, til sånne jobber, innen politikk.

For det her var jo Winnem sin ide, at jeg skulle på møter i Unge Høyre.

Men når det gjelder politikk, så er ikke det som å gå på kino, mener jeg, da burde det kanskje være på eget initiativ, at man blir med da.

Så jeg syntes det ble litt feil ihvertfall, at jeg hang med Winnem, til Unge Høyre, så jeg kutta ut det, etter et eller to møter.

For jeg fikk jo ikke noe medlemsbevis, eller noe formelt heller.

Så det var litt uklart, hva min rolle der var.

Var jeg medlem av Unge Høyre, eller var jeg der som Winnems kamerat?

Var også på noen Høyre-møter, hjemme hos Winnem på Bergkrystallen, seinere på 90-tallet, men det var noe som Winnem presenterte som noe sosialt nærmest.

Men lurer på om hu andre nestlederen deres, (Eriksen?), var hjemme hos Winnem da, og snakket om fortetning.

Noe sånt.

Er Winnem Høyres svar på møbelhandler Engen i Jessheim?

Hvem vet.

Håper at du kan forklare litt mer om dette, jeg tror det må ha vært deg som arrangerte dette kurset og som ba meg, (og Winnem), om råd, med programmet.

Men du var jo uansett leder i Unge Høyre, fra 1990 til 1994, så jeg på Wikipedia, så ansvaret var jo ditt, uansett, formelt, må man vel si.

Winnem spurte meg også om å fikse noe web-design, for Høyre sine nettsider, i 1996 deromkring vel.

Men, jeg hadde gått på NHI, i 1989/90 og 1991/92.

Men jeg hadde ikke prøvd internett, før på TG 93, i Skedsmohallen, hvor min tremenning, Øystein Andersen, dro meg med.

For de hadde ikke internett, på NHI.

Og de underviste ikke i web-design.

Jeg vet ikke hvordan Winnem har presentert det her, i Høyre?

Hvorfor tok han med websidene til Høyre opp til meg, (som da bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene der, hvor jeg jobba som assisterende butikksjef), når jeg ikke hadde ferdigheter i web-design?

Hva dreiv Høyre med, egentlig?

Har også lest i Aftenpostens tekstarkiv, at min far sin samboer, Haldis Humblen, sin avdøde eksmann Oddbjørn Humblen, hadde en sønn, fra et tidligere forhold, (Bjørn Humblen), som var i Johanitterordenen.

Jeg ser at du heter Jan, (som er en versjon av Johannes), har du, (og Winnem), også tilknytning til denne ordenen?

Bare lurte.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Sender også kopi til Erna Solberg, siden jeg har sendt til henne før, om at jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', og har flyktet til England, og ikke får rettighetene mine, fra politiet, mm.

1. juni 2012

Jeg sendte en ny e-post til Unge Høyre

Gmail – Klage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

Klage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Thu, May 24, 2012 at 9:20 PM

To:
info@ungehoyre.no

Cc:
Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>

Bcc:
erna.solberg@hoyre.no, jan-tore.sanner@stortinget.no, Ida Valen Rukke <rukke@advokat.no>

Hei,

jeg får visst ikke noe svar fra Sanner.

Så jeg vil gjerne klage, for det synes jeg var dårlig.

Jeg har vel egentlig ikke vært medlem hos dere, så det er mulig at dette er en arbeidssak, så sender kopi til min advokat.

Med hilsen

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2012/5/21
Subject: Påminnelse/Fwd: Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid
To: jan-tore.sanner@stortinget.no
Cc: erna.solberg@hoyre.no

Hei,

jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.

Håper dette er i orden!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/5/12

Subject: Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid

To: jan-tore.sanner@stortinget.no
Cc: erna.solberg@hoyre.no

Hei,

var det du som arrangerte et kurs, i konservativ politikk, for Unge Høyre, i Høires Hus, i Stortingsgata, i 1991, som Magne Winnem dro meg med på?

(Cathrine Huitfeldt var også der, mener jeg å huske).

Etter kurset, så holdt du og en assistent igjen Winnem og meg, og ville ha vår hjelp til å pusse på Unge Høyre sitt valgkampprogram.

Dere hadde også leir i Oslofjorden, som Winnem og jeg ikke ble med på, for vi skulle på guttetur, (sammen med tremenningen min, med flere), til Gøteborg.

Winnem dro meg også med til Høyre sin valgkampåpning, i Spikkersuppa, høsten 1991.

Du hilste meg i hånda, (som jeg hadde litt hårgele på vel, for jeg var litt sånn 'usikker tenåring' enda nesten), og sa at valgkampprogrammet ble bra.

Og dere hadde hyrt inn bandet Teddybears, som underholdning.

Jeg lurer på om jeg egentlig var medlem i Unge Høyre da?

Jeg etterlyser også kursbevis og attest for å ha vært med å lage valgkampprogrammet.

Jeg hadde det økonomisk vanskelig og syntes at jeg hadde litt lite livserfaring til å drive med politikk, og jeg syntes også at jeg fikk for mye ansvar, for raskt.

Og jeg syntes også at det var feil, å bare bli dratt med, til sånne jobber, innen politikk.

For det her var jo Winnem sin ide, at jeg skulle på møter i Unge Høyre.

Men når det gjelder politikk, så er ikke det som å gå på kino, mener jeg, da burde det kanskje være på eget initiativ, at man blir med da.

Så jeg syntes det ble litt feil ihvertfall, at jeg hang med Winnem, til Unge Høyre, så jeg kutta ut det, etter et eller to møter.

For jeg fikk jo ikke noe medlemsbevis, eller noe formelt heller.

Så det var litt uklart, hva min rolle der var.

Var jeg medlem av Unge Høyre, eller var jeg der som Winnems kamerat?

Var også på noen Høyre-møter, hjemme hos Winnem på Bergkrystallen, seinere på 90-tallet, men det var noe som Winnem presenterte som noe sosialt nærmest.

Men lurer på om hu andre nestlederen deres, (Eriksen?), var hjemme hos Winnem da, og snakket om fortetning.

Noe sånt.

Er Winnem Høyres svar på møbelhandler Engen i Jessheim?

Hvem vet.

Håper at du kan forklare litt mer om dette, jeg tror det må ha vært deg som arrangerte dette kurset og som ba meg, (og Winnem), om råd, med programmet.

Men du var jo uansett leder i Unge Høyre, fra 1990 til 1994, så jeg på Wikipedia, så ansvaret var jo ditt, uansett, formelt, må man vel si.

Winnem spurte meg også om å fikse noe web-design, for Høyre sine nettsider, i 1996 deromkring vel.

Men, jeg hadde gått på NHI, i 1989/90 og 1991/92.

Men jeg hadde ikke prøvd internett, før på TG 93, i Skedsmohallen, hvor min tremenning, Øystein Andersen, dro meg med.

For de hadde ikke internett, på NHI.

Og de underviste ikke i web-design.

Jeg vet ikke hvordan Winnem har presentert det her, i Høyre?

Hva dreiv Høyre med, egentlig?

Jeg ser at du heter Jan, (som er en versjon av Johannes), har du, (og Winnem), også tilknytning til denne ordenen?

Bare lurte.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

24. mai 2012

Jeg sendte en e-post til Jan-Tore Sanner

Gmail – Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sat, May 12, 2012 at 3:54 AM

To:
jan-tore.sanner@stortinget.no

Cc:
erna.solberg@hoyre.no

Hei,

var det du som arrangerte et kurs, i konservativ politikk, for Unge Høyre, i Høires Hus, i Stortingsgata, i 1991, som Magne Winnem dro meg med på?

(Cathrine Huitfeldt var også der, mener jeg å huske).

Etter kurset, så holdt du og en assistent igjen Winnem og meg, og ville ha vår hjelp til å pusse på Unge Høyre sitt valgkampprogram.

Dere hadde også leir i Oslofjorden, som Winnem og jeg ikke ble med på, for vi skulle på guttetur, (sammen med tremenningen min, med flere), til Gøteborg.

Winnem dro meg også med til Høyre sin valgkampåpning, i Spikkersuppa, høsten 1991.

Du hilste meg i hånda, (som jeg hadde litt hårgele på vel, for jeg var litt sånn 'usikker tenåring' enda nesten), og sa at valgkampprogrammet ble bra.

Og dere hadde hyrt inn bandet Teddybears, som underholdning.

Jeg lurer på om jeg egentlig var medlem i Unge Høyre da?

Jeg etterlyser også kursbevis og attest for å ha vært med å lage valgkampprogrammet.

Jeg hadde det økonomisk vanskelig og syntes at jeg hadde litt lite livserfaring til å drive med politikk, og jeg syntes også at jeg fikk for mye ansvar, for raskt.

Og jeg syntes også at det var feil, å bare bli dratt med, til sånne jobber, innen politikk.

For det her var jo Winnem sin ide, at jeg skulle på møter i Unge Høyre.

Men når det gjelder politikk, så er ikke det som å gå på kino, mener jeg, da burde det kanskje være på eget initiativ, at man blir med da.

Så jeg syntes det ble litt feil ihvertfall, at jeg hang med Winnem, til Unge Høyre, så jeg kutta ut det, etter et eller to møter.

For jeg fikk jo ikke noe medlemsbevis, eller noe formelt heller.

Så det var litt uklart, hva min rolle der var.

Var jeg medlem av Unge Høyre, eller var jeg der som Winnems kamerat?

Var også på noen Høyre-møter, hjemme hos Winnem på Bergkrystallen, seinere på 90-tallet, men det var noe som Winnem presenterte som noe sosialt nærmest.

Men lurer på om hu andre nestlederen deres, (Eriksen?), var hjemme hos Winnem da, og snakket om fortetning.

Noe sånt.

Er Winnem Høyres svar på møbelhandler Engen i Jessheim?

Hvem vet.

Håper at du kan forklare litt mer om dette, jeg tror det må ha vært deg som arrangerte dette kurset og som ba meg, (og Winnem), om råd, med programmet.

Men du var jo uansett leder i Unge Høyre, fra 1990 til 1994, så jeg på Wikipedia, så ansvaret var jo ditt, uansett, formelt, må man vel si.

Winnem spurte meg også om å fikse noe web-design, for Høyre sine nettsider, i 1996 deromkring vel.

Men, jeg hadde gått på NHI, i 1989/90 og 1991/92.

Men jeg hadde ikke prøvd internett, før på TG 93, i Skedsmohallen, hvor min tremenning, Øystein Andersen, dro meg med.

For de hadde ikke internett, på NHI.

Og de underviste ikke i web-design.

Jeg vet ikke hvordan Winnem har presentert det her, i Høyre?

Hva dreiv Høyre med, egentlig?

Jeg ser at du heter Jan, (som er en versjon av Johannes), har du, (og Winnem), også tilknytning til denne ordenen?

Bare lurte.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

12. mai 2012

Jeg tror det må ha vært Jan Tore Sanner, som ba meg om råd, om valgkampprogrammet, til Unge Høyre, foran kommunevalget, i 1991

http://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Tore_Sanner

12. mai 2012
Jeg er glad at jeg ikke fortsatte i Unge Høyre. Man kan jo se at dem er jo helt idioter. Det er kusina til Anniken Huitfeldt forresten

http://www.facebook.com/cathrine.whist

PS.

Det var litt sånn ‘Clueless’ der liksom, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

21. april 2012