 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.oslo.no,
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Mar 2, 2012 at 1:54 PM | |
|
To: anniken.huitfeldt@kud.dep.no | ||
| ||
Stikkord: Unge Høyre
-
Jeg sendte en ny e-post til Anniken Huitfeldt
Gmail – cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.oslo.no,
-
Min Bok 2 – Kapittel 56: Unge Høyre
Etter at jeg hadde jobba på OBS Triaden, i seks måneder.
(Altså våren 1991 da).
Så gikk mitt seks måneders vikariat ut da.
Men jeg merka nesten ikke noe til det.
Det eneste var at jeg fikk en god del andre vakter da.
Så jeg ble satt opp til å jobbe, mye på kveldsvakter og lørdagsvakter, etter at vikariatet mitt gikk ut da.
Og jeg skulle jo uansett begynne å studere igjen, på NHI, høsten etter, (kanskje 3-4 måneder, etter det her).
Og det skulle jo også være sommerferie, like etter at vikariatet mitt gikk ut.
Så etter at vikariatet mitt gikk ut, så jobba jeg litt mindre regelmessig da.
Men jeg jobba fortsatt ganske mye.
Og det var ikke så mange uker, mellom at vikariatet mitt gikk ut og sommerferien begynte.
Og i sommerferien, så var det jo ferieavvikling.
(Så da fikk jeg jo jobbe en god del, mener jeg.
For da brukte de meg som ferievikar da, mener jeg å huske, ihvertfall).
Så hvis man ser stort på det.
Så var det omtrent sånn, at jeg ikke merka noe omtrent, til at vikariatet mitt var ferdig da.
For jeg ble bare satt opp på nye vakter da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg jobba på OBS Triaden, så var det en gang sånn.
At en mandag, (var det vel), som jeg dukka opp på jobben.
Så var OBS Triaden stengt.
Jeg prata med Assisterende Butikksjef Claus, (var det vel), gjennom gitteret der da, som var utafor matbutikken.
Og han sa at jeg nok kom til å få ny jobb da.
Noe sånt.
Og det som hadde skjedd da.
Det var at OBS Lillestrøm, (eller Forbrukersamvirket i Lillestrøm), hadde tatt over OBS Triaden.
Og at disponenten hadde fått sparken da.
Sånn at Butikksjef John Ellingsen ble den høyeste leder, på OBS Triaden, etter det her.
Og at han jobbet under en disponent, (eller noe), i Lillestrøm da.
(Han disponenten som fikk sparken, det var en med et ganske norrønt navn vel.
Et navn som jeg blander med Skjalg, eller noe, vel.
Men Skjalg, det var han første kjørelæreren min, i Drammen, (mener jeg).
Som jeg har skrevet om i Min Bok.
Så hva han disponenten, (som fikk sparken), het igjen.
Det husker jeg ikke nå).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og da fikk jeg ny kontrakt, av butikksjef John Ellingsen, (etter en stund), husker jeg.
På deltid, var det vel.
Så dette var nok etter at jeg hadde begynt å studere igjen, på NHI, tror jeg.
Og da, så skulle man liksom skrive på kontrakten, hvis man var med i noen forening/organisasjon da.
Og da syntes jeg at det ble litt dumt, å ikke skrive noe.
Så da skrev jeg opp ‘Unge Høyre’, på den kontrakten, som John Ellingsen ga meg, husker jeg.
Men egentlig, så var jeg vel ikke ‘ordentlig’ medlem, i Unge Høyre, (tror jeg ihvertfall).
For det hadde vært noe surr, (rundt det her), for å være ærlig.
For Magne Winnem han ble jo ferdig med militæret, rundt årsskiftet 1990/91 vel.
Og så fikk han seg jobb, som Assisterende Butikksjef, på en Rimi, som lå i en sidegate av Karl Johan, ned mot Rådhuset.
Rosenkrantzgate, mener jeg at det var.
(Det var i den butikken, som Siri Rognli Olsen, venninna og jeg, hadde handla, da dem besøkte meg, på Abildsø, påsken før Winnem begynte å jobbe der da.
Som jeg har skrevet om tidligere i Min Bok 2).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem ville så ha meg med, på Unge Høyre-møter, husker jeg.
Våren/sommeren 1991.
Og dette var et kurs i konservativ politikk, (sånn som jeg skjønte det).
Men jeg vet ikke om jeg fikk være med, på det kurset, fra starten av.
Men jeg husker at jeg var på en kurskveld der, (ihvertfall), på Høires Hus der da, i Stortingsgata.
Og da ble det forklart om konservativ politikk, fra en sånn ‘ideolog’ da, som ligna litt på Fritjof Arngren, (på håret osv.), sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Og han hadde også en assistent, (eller noe), husker jeg, som var litt mer stille og ‘anonym’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi lærte om konservativ politikk.
Og at Høyre ikke mente at man skulle gi penger til ‘de som hadde to bein’, for da, så ‘ble det ikke noe penger igjen til de som bare hadde et bein’.
Så Høyre var mot ungdomsklubber og sånn da.
Som var for ‘vanlige’ folk da.
Høyre ville at vanlige folk, skulle klare seg selv, uten støtte fra myndighetene.
Men at de som virkelig trengte hjelp, de kunne få støtte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble også forklart, på det kurset jeg var på, hva konservativ politikk var.
(Eller om det var, hva ‘konservatisme’ betydde, som ble forklart.
Noe sånt).
Å være konservativ, det betydde at man ikke likte revolusjoner da.
(Fikk vi forklart).
Under revolusjoner, så blir mye forandret, på en gang.
Mens konservative, de liker best, at kun en og en ting, blir forandret, av gangen.
(Lærte vi da).
For da ble ting mer stabile og sånn, i samfunnet da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så konservative, de er ikke imot forandring, men de vil foreta eventuelle forandringer sakte og sikkert da.
Og ikke som under en revolusjon, hvor mye blir forandret samtidig da.
For at folk skal kunne følge med litt på hva som skjer da, antagelig.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det samme kursmøtet, som Magne Winnem mer eller mindre hadde smuglet inn meg på vel.
(Eller hvordan han forklarte det, at jeg var med, til de andre Unge Høyre-folka der.
For Winnem hadde vært på den god del møter der da, (tror jeg ihvertfall), i Høires Hus, før jeg ble med han på et møte eller to da, våren/sommeren 1991).
Så var det også ei pen blondinne, som het Cathrine Huitfeldt, husker jeg.
Hu skilte seg klart ut, blant damene der, husker jeg at jeg syntes.
Så jeg spurte Winnem om hvem hu var da.
I en pause der da, (var det vel).
‘Det der er datteren til byråd, (eller om det var byrådsleder), Huitfeldt, og hu er også søsteren til Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet’, svarte Winnem da.
(Noe sånt).
Så da fikk jeg litt bakoversveis, må jeg innrømme.
For Annikken Huitfeldt, hu hadde vel nettopp vært innblandet, i en stor medlemsskandale, i AUF, (mener jeg å huske).
Så hu visste jeg jo hvem var, fra avisene, osv.
Men jeg visste ikke at en ganske kjent Høyre-byråd, (eller byrådsleder), var faren hennes.
Og at søstera hennes også var i Høyre.
Dette syntes jeg at ble litt rart, for å si det sånn.
At hu ene søstera var i Arbeiderpartiet, mens faren og hu andre søstera var i Høyre.
Så da reagerte jeg vel kanskje litt, da jeg hørte det her da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Seinere, så har jeg funnet ut det da, at Winnem rota.
Annikken og Cathrine Huitfeldt, de var ikke søstre.
Men de var kusiner, mener jeg å ha lest.
(Eller jeg har vel lest at Høyre-byrådsleder Fritz Huitfeldt, var onkelen til Annikken Huitfeldt da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Cathrine Huitfeldt, hu har jeg forresten aldri lest noe noe om, seinere, i aviser, eller lignende.
Så hu slutta vel antagelig, i politikken, ikke så lenge etter at jeg var med på et eller to møter i Høires Hus der, våren/sommeren 1991 da, hvis jeg skulle tippe.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg fikk aldri noen kontingent-slipp, (eller lignende), i posten, fra Unge Høyre.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så om jeg egentlig var medlem, eller ikke, i Unge Høyre.
Det er ikke helt klart for meg, for å si det sånn.
(Hvis jeg skal være ærlig).
Men jeg var vel antagelig det da, siden jeg var med på møter der, osv.
Kan man vel si, ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under dette kurset, i Høires Hus, så ble også vi deltagerne der, stilt spørsmål, fra de to kurslederne da.
Vi måtte forklare om hva vi syntes, at Norge som land, skulle gjøre, for å stå sterkere rustet, for fremtiden.
Da sa jeg noe, som jeg egentlig hadde hørt, av sos-øk-læreren vår, det andre året mitt, på Sande Videregående.
For han gjentok ofte, at Norge burde satse på forskning og utdanning, for å stå sterkere rustet, som land, for fremtiden da.
Og dette gjentok jeg da, når det var min tur til å svare for meg, på denne kurskvelden da.
Men dette var ikke ting, som jeg hadde tenkt så mye på, til vanlig.
Så dette kom litt sånn bardus på meg da, at jeg skulle bli spurt om sånne her ting da.
Så jeg bare svarte det jeg hadde i hue da.
Men jeg var jo vant til det, som jeg har skrevet tidligere i Min Bok 2.
Å være et ‘konkurranse-menneske’ liksom.
Jeg pleide jo alltid å være en av de beste i klassen, og på OBS Triaden, så ville jeg jo være den, som fikk mest penger i kassa, og minst diff., og sånn, da.
Og sånn var det delvis også på det Unge Høyre-kurset da.
At jeg liksom ville være den flinkeste kursdeltageren da.
Så da prøvde jeg nok å hevde meg og imponere litt og sånn da.
(Når det var min tur til å svare).
Selv om dette kanskje ikke var tema som jeg var så veldig ekspert på da.
Men jeg sa ting som jeg hadde lært av sos-øk-læreren min og sånn da.
Og var glad for at jeg klarte å huske på hva han pleide å si.
(Dette var forresten ikke han han sos-øk-læreren fra Gjerdes Videregående, nemlig Herbjørnsen, for han pleide å si ting som at ‘løgn trenger mange ord’.
Men det var ikke det jeg sa, hos Unge Høyre der liksom.
Da sa jeg heller det som han sos-øk-læreren, som jeg hadde hatt på Sande Videregående, året før jeg gikk på Gjerdes Videregående, sa.
(En ganske lav kar med med mørkt hår og skjegg vel).
Nemlig at Norge burde satse på forskning og utdanning, i fremtiden da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter denne kurs-kvelden, så ble faktisk Winnem og jeg, vi ble holdt igjen.
(Kanskje fordi vi hadde imponert under spørsmålene.
Og jeg var vel kanskje den, som hadde sagt mest vel, av Winnem og meg.
Det var ihvertfall jeg som sa mest av oss, seinere på det ‘ekstra-møtet’, mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For da, (etter at det egentlige kurset var ferdig), så skulle Winnem og jeg, vi skulle få være med, på å jobbe med finpussingen, av Unge Høyre sitt program, før skolevalgkampen, (var det vel), høsten 1991 da.
Og jeg syntes at mye av det som det programmet gikk på, var veldig ‘spisst’ da.
Og veldig ‘Holmenkollåsen’, kanskje.
Så jeg gjorde nok det programmet rimelig rundere da.
Jeg tenkte kanskje litt feil.
For jeg hadde jo en søster som var sosialist.
Og som jeg hadde bodd på samme rom som, til og med, hos bestemor Ågot, to somre, før det her.
Og hu hadde en plakat fra Sosialistisk Ungdom, (mener jeg å huske), på rommet sitt, hos bestemor Ågot, på den her tida, som jeg var på et eller to møter, hos Unge Høyre da.
Så jeg tenkte litt sånn, (må jeg være ærlig).
At dette punktet, det ville fått unge sosialist-damer, som søstera mi og venninnene hennes, til å begynne å skrike liksom.
Eller folk fra Sande/Svelvik kanskje.
At de også ville ha begynt å skrike.
Damer som tidligere hadde gått i klassen min, osv.
Jeg tror at det var noe sånt, som jeg tenkte på da.
For jeg var jo egentlig helt uforberedt, på at jeg liksom måtte være ‘politiker’ også, på denne kurskvelden da.
Jeg trodde at jeg bare skulle høre på noe greier, jeg da.
Men jeg ble faktisk behandla som en politiker der da, hos de Unge Høyre-lederne, i Høires Hus der da.
(Må man vel si).
Så hvis jeg skjønte dette riktig.
Så var det faktisk meg, som var en av hovedpersonene, bak Unge Høyre sitt program, før valget/skolevalget, i 1991 da.
(Hvis jeg skjønte dette riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her andre møtet, (nemlig valgkampprogram-møtet, eller hva man skal kalle det).
Så dro Winnem og jeg bort til McDonalds, som lå i den gata, som skifta navn, da Kong Olav døde.
Og som het Roald Amundsens gate, før Kong Olav døde da.
For vi, (eller mest Winnem da, som kjente de her folka), hadde avtalt, å møte noen av de andre Unge Høyre-folka, (inkludert hu Cathrine Huitfeldt), der da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.
Jeg tror dette må ha vært den samme kursdagen.
Jeg var nok maks på to kursdager, i Høires Hus der.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Roald Amundsens gate der.
Så tok vi igjen en Unge Høyre-kursdeltager, med ganske høyt hår vel.
Som spurte om Winnem og jeg, skulle være med, på Unge Høyre-leir, i Oslofjorden.
Vi bare svarte ‘nei’, for Winnem, Øystein Andersen, Glenn Hesler, Kjetil Holshagen og meg, vi hadde allerede avtalt, å dra på campingferie, til Gøteborg, denne sommeren.
(Siden jeg var litt lei av å dra til Brighton, i sommerferiene da.
Siden det hadde vært så mye ‘tull’ der, sommeren før, da Øystein Andersen og jeg, hadde vært på sommerferie, hos den tidligere vertsfamilien vår, i Brighton, under fotball-VM, osv.
Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).
Så gikk vi ned i kjelleren, på McDonalds, i Roald Amundsens gate der da.
Og der satt hu Cathrine Huitfeldt, og ei venninne vel.
Og sikkert noen andre Unge Høyre-folk og.
Dem hadde vel spist og sånn.
Siden dem ikke hadde blitt holdt igjen da.
Og hu Cathrine Huitfeldt, hu spurte vel også Winnem og meg, om vi skulle være med på Unge Høyre sin camping-leir, på en øy, ute i Oslofjorden da.
Men det skulle vi ikke, forklarte vi igjen da.
For vi skulle på ferie til Gøteborg da.
Og var kanskje litt opptatt vel, med å forberede oss, til den ferieturen vel.
Som muligens kræsja, (ihvertfall mer eller mindre), med denne sommerleieren, til Unge Høyre, (som jeg heller ikke hadde hørt om tidligere da. Men det er mulig at Magne Winnem hadde hørt om den. Hva vet jeg).
(Eller egentlig, så hadde vi kanskje ikke lyst, til å være med, på leir i Oslofjorden, med Unge Høyre.
Det er mulig at vi syntes at det var litt barnslig kanskje, å dra på en sånn leir, med ledere, osv.
Det er mulig.
Winnem hadde jo nettopp vært Hovedtillitsvalgt, under Førstegangstjenesten, osv.
Og jeg hadde jo vært student, ved NHI og også lest til forberedende, ved UIO, så vi syntes kanskje at det hørtes litt barnslig, (eller ‘speidern-aktig’), ut da, med en sånn leir-camping-tur, ute på en øy i Oslofjorden da.
Det er mulig.
Noe sånt kanskje).
Etter dette, (eller om det var etter at jeg var på maks et kursmøte til, hos Unge Høyre, i Høires Hus), så maste Magne Winnem, om at jeg måtte være med, på fler møter, hos Unge Høyre der da.
Men jeg hadde ikke lyst da.
Jeg syntes vel at det var rart, med hu Huitfeldt-dama, som hadde en far som var byråd/byrådsleder, og var søster, av hu Annikken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, da.
Jeg syntes vel at det var rart, at to søstre, skulle være politikere, i to forskjellige partier da, kanskje.
Og jeg syntes også at den øy-camping-leieren, til Unge Høyre, hørtes litt ‘svett’ ut kanskje da.
Jeg kjente jo ikke noe av de folka, i Unge Høyre.
Og jeg følte meg ikke helt hjemme der, siden jeg regna med, at de fleste folka der, var fra Oslo Vest og Holmenkollåsen, (og sånn), da.
Og jeg bodde jo på Furuset, og hadde ikke fast jobb engang, på OBS Triaden, og tenkte vel ærlig talt mer på damer og sånn.
Enn på politikk og sånn vel.
På den her tida.
Jeg var jo seint i puberteten, og hadde liksom ikke fått ‘frest’ fra meg ordentlig, med damer, på den her tida, som 20-åring da.
Og jeg syntes vel også det, at jeg hadde fått ansvar der, i Unge Høyre, for raskt.
Hvis jeg hadde gått på et møte til, så hadde jeg vel blitt statsminister omtrent.
(For å prøve å forklare da.
At jeg syntes at det her Unge Høyre-greiene gikk litt for raskt fram).
Hvis det skulle fortsette sånn da.
Jeg hadde jo omtrent ikke fått gått inn døra der, før jeg fikk ansvaret for å utforme valgkampprogrammet, til Unge Høyre, foran valget i 1991 da.
Så jeg fikk litt bakoversveis omtrent.
Jeg var ikke vant til å få suksess så enkelt liksom.
Så jeg trodde kanskje at noe var feil da, siden jeg fikk såpass mye ansvar, etter å bare ha vært der, på et kursmøte da.
Og jeg tenkte vel kanskje det, at de andre kursdeltagerne, kanskje ble litt sure på meg da.
(Siden jeg fikk så mye ansvar så raskt).
Noe sånt.
Dette ga meg ihvertfall litt bakoversveis, husker jeg.
Jeg jobba vel ikke heltid, etter at vikariatet mitt var ferdig.
Så jeg hadde vel ikke så god råd heller, på den her tiden da.
Og en god penger, brukte jeg opp, på Biljardhallen, hvor jeg vanka, med Øystein Andersen og Glenn Hesler, etter jobben da.
Så det ble litt rart, syntes jeg, at jeg kom så raskt, nesten til toppen da, (eller hva man skal kalle det), i Unge Høyre da.
Jeg syntes ikke selv, at jeg var så utrolig ekspert liksom, på de tingene, som jeg uttalte meg om da.
Og jeg ble kanskje litt skremt av, at de Unge Høyre-lederne, hørte så mye på meg da.
Jeg var kanskje litt redd for at jeg var litt vel dominerende, som person.
Og at andre, (som kanskje var mer kompetente enn meg), bare ville la meg overkjøre dem da.
Siden jeg kanskje kunne være litt dominerende, og kanskje kunne være litt sånn god til å overtale da.
Noe sånt tenkte jeg kanskje.
Og det syntes jeg ikke at var riktig da.
For jeg ville jo ikke ødelegge for Høyre heller.
For jeg var jo Høyre-mann egentlig.
Men jeg var redd for at de andre der, kanskje ville høre litt for mye på meg da.
Siden jeg ikke var så ekspert, på økonomi og politikk da.
Men kanskje var en litt dominerende type personlighet, som var flink til å overtale andre og sånn da.
Så jeg var kanskje litt redd for, at dette kunne gå litt skeis, hvis dette fortsatte, at jeg fikk så mye ansvar, i Unge Høyre.
Og at lederne der fortsatte å høre så mye på meg.
Så etter det ene møtet, (eller om det var to møter), så hadde jeg ikke noe lyst, til å være med Winnem, på Unge Høyre-møter igjen, husker jeg.
Jeg husker også at det var sånn.
At en gang, så gikk jeg opp trappa der, i Høires Hus.
(Vi var en hel Unge Høyre-gjeng da).
Sikkert når den nevnte, første kurskvelden begynte.
(Eller om dette var en eventuell kurskveld nummer to, som jeg muligens var på der.
Det husker jeg ikke helt sikkert).
Vi hadde kanskje venta utafor der.
Og da hadde jeg ikke noen hel olabukse husker jeg.
For jeg hadde kjøpt meg en svart olabukse vel.
Når jeg kjøpte meg den siste olabuksa.
Kanskje siden at hu kusina til Øystein Andersen, (nemlig Anita), hadde klart å farge olabuksa mi rosa, sommeren før det her.
Så jeg var kanskje lei av blå olabukser da.
Og da sa Mette Holter til meg, husker jeg.
Etter at jeg hadde kjøpt meg svart olabukse.
At, ‘den satt bra den’.
Så etterhvert, så var jeg ikke helt sikker, på den svarte olabuksa, tror jeg.
Så jeg slutta nok å bruke den, kanskje.
Samtidig, så hadde jeg klart å slite hull, (husker jeg), i den svarte bomullsbuksa mi da.
(Som jeg hadde kjøpt, mens jeg fortsatt bodde på Abildsø, i den klesbutikken, på Oslo City, hvor jeg også hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på da).
Men jeg likte kanskje ikke den svarte olabuksa mi så godt da, etterhvert.
(Noe sånt).
Så da hadde jeg kanskje ikke så mange bukser.
For jeg likte bedre å kjøpe klær, i Oslo Sentrum.
Men jeg jobba jo på Triaden, hvor jeg ikke hadde noen favoritt-klesbutikker, for å si det sånn.
Så jeg husker at jeg gikk med den svarte bomullsbuksa mi, på Unge Høyre-møte der, i Høires Hus.
Og den var det slitt hull, i baken på da, husker jeg.
Og jeg husker det.
At mens jeg gikk oppover trappa der, i Høires Hus, ved siden av Magne Winnem cirka vel.
Så gikk hu Cathrine Huitfeldt, og ei venninne, de gikk bak oss da.
(Var det vel).
Og jeg husker det sånn, at de kommenterte det, at jeg hadde fått slitt hull, i buksa mi da.
Og at dem sa noe om, at dem ‘kunne se rett inn’, eller noe sånt.
Så etter det, så ble det litt flaut, husker jeg, å gå på sånne Unge Høyre-møter da.
Så da kjøpte jeg meg vel en ny vanlig, (altså blå), olabukse, etterhvert, tror jeg.
Så det var vel en blanding av disse tingene, (som jeg skrev om ovenfor), som var grunnen til, at jeg ikke hadde så lyst til å bli med Magne Winnem, på Unge Høyre-møter, igjen.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Nå kom jeg forresten på hva navnet på han disponenten, som fikk sparken, etter at jeg hadde jobba cirka et år, på Matland/OBS Triaden, var igjen.
Og det tror jeg var Njål, som han het.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Norsk presse vil ikke publisere bilder fra Utøya. Jeg selv synes det er greit å se dette, for å skjønne hva som skjedde, så jeg linker til en blogg
http://larsdareberg.blogspot.com/2012/01/nominerad-niclas-hammarstrom.html
PS.
Jeg har forresten selv vært invitert på en lignende leir av Utøya.
Det var på den tiden, da min tidligere kamerat, Magne Winnem, dro meg med på møter i Oslo Unge Høyre, i Høires Hus, i Stortingsgata, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.
Jeg var bare på et par møter der, (var det vel).
Og dette var på begynnelsen av sommeren 1991 vel.
Unge Høyre, (eller om det bare var Oslo Unge Høyre), skulle på en leir, på en øy, i Oslofjorden.
Magne Winnem og jeg, vi takket nei takk.
For vi hadde allerede avtalt ferietur, til Gøteborg.
(Noe som var min ide, etter at de ‘vanlige’ sommerferieturene mine, til Brighton, hadde begynt å ta av litt vel mye, sommeren før.
Så jeg tenkte at jeg skulle prøve å få litt forandring, på sommerferierutinen.
Så jeg fikk med meg Magne Winnem og tre andre tidligere kamerater, (nemlig Øystein Andersen, Glenn Hesler og Kjetil Holshagen), på en bil og teltferie, til Gøteborg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kanskje fordi at min søster Pia, (som jeg seinere har kuttet ut), fikk meg til å lese en bok, som het ‘Fluenes Herre’, (studieåret 1989/90 vel), om problemer på en øy, at jeg ikke syntes at det var noe fristende, å dra på Høyre sin ‘versjon’, av Utøya da.
Og jeg må si det, at jeg synes det, at bildet ovenfor.
Det viser hvor umyndiggjort, som man liksom blir, som privatperson, på disse politiske leirene.
Som vel kanskje kan sammenlignes med ‘Halleluja-leire’ eller leirskole.
Er det for å indoktrinere medlemmene sine, at man har slike leire?
Jeg håper dette nå vil tilhøre fortiden i Norge, at man har slike leire.
Jens Stoltenberg hadde visst ligget med tolv damer, på en Utøya-leir, en gang, da han var ungdom.
(Ifølge Baksiden.net).
Hvor frivillig var dette for disse tolv damene, kan man kanskje lure på, når man ser hvor sårbare og umyndiggjorte, som enkeltindividene blir på en sånn politisk leirøy.
Bare noe jeg tenkte på, i forbindelse med dette.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 2 – Kapittel 38: Mer fra Stavern
Ove hadde også funnet en dress, borte hos Ågot på Sand, denne sommeren, som var veldig sånn ‘dandy’ eller jålete da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og som en av fedrene våre eller onkel Håkon, hadde brukt, sikkert på byen i Oslo, (eller noe), på 60-tallet da.
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg var hos bestemor Ingeborg, i Stavern, denne sommeren.
Så skulle vi gå på tur, ute i Nevlunghavn, en dag.
Jeg husker ikke hvem som kjørte oss ut dit igjen.
Så man kan kanskje lure på hvem det var.
(Det var kanskje onkel Martin?).
Men vi gikk ihvertfall i flere timer, ut mot Oddane Fort der, (mener jeg at det var), fra Oddane Sand der, (hvor maleren Odd Nerdrum, har ‘heimen’ sin vel, mener jeg at mora mi, Karen Ribsskog, sa en gang, seinere på 90-tallet, eller noe).
Jeg husker det, at det var et veldig åpent landskap der, hvor vi gikk.
Bestående av fjell, med noen forblåste busker og sånn på da.
Så da vi endelig kom litt vekk fra fjellet der liksom.
(Eller raet, eller hva det kan ha vært igjen).
Så måtte jeg pisse, husker jeg.
Og de to 11-12 år gamle jentene, Rahel og Sophia, de var jo med, på denne turen.
Så jeg prøvde å kjappe meg litt da.
På veien tilbake til Nevlunghavn igjen.
Og gikk raskt over en liten bro som gikk over en bekk der, husker jeg.
For å pisse, i noe ganske høyt siv/gress, på den andre siden av den broen da.
Og mens jeg pissa der, (en del meter foran de andre i følget da).
Så hørte jeg plutselig en frese-lyd.
Og det var en huggorm, som snodde seg rimelig raskt avgårde, fra like ved der jeg stod og pissa, og i retning av Nevlunghavn da.
Så da fikk jeg nesten sjokk, husker jeg.
For den ormen bevegde seg rimelig raskt, husker jeg.
Og jeg hadde vel ikke akkurat gummistøvler på meg heller.
Men sikkert joggesko, eller noe.
Så det var bare flaks, at jeg ikke ble hugget, av den huggormen, (som jeg så på bare cirka en meters avstand, på det nærmeste vel, der den ålte seg avgårde, i gresset, i retning vekk fra meg, mens den freste da).
Så det er vel den eneste gangen, som jeg har sett en voksen huggorm, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg møtte Frode Kølner, (og en kamerat av han), ved et supermarked, som lå like ved havna, (og en minigolfbane og et tivoli), nede i Stavern Sentrum der.
Kølner gjorde et poeng av jakka mi.
(Som jeg hadde kjøpt på Kapp Ahl, på Oslo City, noen måneder før det her da).
Og spurte om jeg hadde fått meg bomber-jakke, (eller noe sånt).
Og så sa han det, at han også kunne få seg en sånn jakke.
(På en nesten truende måte vel).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Kølner, kameraten og jeg, vi var også ute langs strendene der, ute ved hytta til Kølner og dem, i Brunlanes da.
(Ikke langt fra Lydhus-stranda der, osv).
For å møte ei dame, som kameraten til Kølner kjente da.
Kølner hadde gjort det rimelig bra, i Larvik.
Jeg husker ikke hvordan skole han gikk på.
Men disse to kara, de hadde begge sommer/ekstra-jobb, med å kjøre brød, fra et bakeri, i Larvik, og inn til Sandefjord da.
‘Vi kjører mårrabrø’, svarte Kølner.
Da jeg spurte hva de jobba med.
Husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kølner hadde også blitt formann, i Larvik Unge Høyre, husker jeg.
Og jeg fortalte at jeg var litt forarget, over den valgordningen, som var i Norge.
At folk i Nord-Norge fikk flere representanter pr. stemme, enn i Sør-Norge da.
Jeg mente at dette ikke var demokratisk da, husker jeg, at jeg sa til Kølner da.
Så jeg hang meg kanskje litt mye opp i sånne ting, på den her tida da.
Som ung voksen da.
(Ting som jeg syntes at virka urettferdige da, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skulle leite etter hu brunette-venninna, til han kameraten til Kølner, langs strendene, ute i Brunlanes der da.
Og vi fant ei ung brunette, husker jeg, som lå og sov toppløs da, (med rumpa stikkende ut vel), og som var veldig slank og smekker da.
Og som kameraten til Kølner lurte på om var venninna si da.
Men det var det ikke da.
Hu venninna hans var ikke så værst hu heller.
Men hu var ikke akkurat like smekker, som hu bade-nymfa, som vi hadde sett litt på, der hu lå og sov, i bare en liten bikinitruse, på den lange strand-strekningen, i Brunlanes der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg svømte ut, til en flytebrygge, hvor han kameraten til Kølner, og dama hans, lå og prata da.
(Bare for ikke virke for kjedelig kanskje).
Også svømte jeg tilbake igjen da, til land, hvor Kølner vel var hele tida da.
Så da hadde jeg visst med meg badeshorts.
Så jeg hadde kanskje finni en badeshorts, inne i Oslo, etter at Ove og jeg, hadde vært på stranda, på Sand der, helt i begynnelsen av denne ferien da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også et tivoli, i Stavern, denne sommeren da.
Hvor jeg ofte pleide å gå, fordi jeg kjeda meg.
Brighton-ferien hadde vel vært såpass tøff og stressende.
Og jeg hadde vært i Stavern, i 3-4 somre tidligere vel.
Så det var lite som vekte meg opp i Stavern, denne sommeren, for å si det sånn.
Jeg hadde vel planer om å gå ut på byen, i Larvik, noe jeg fortalte til Kølner om da.
Men da sa Kølner det, at jeg ikke kunne gå ut i Larvik, (av en eller annen grunn, som han ikke fortalte om), men kun i Stavern da.
(Noe som vel var litt spesielt å si vel.
Jeg hadde jo til og bodd i Larvik, en del år, på 70-tallet.
Så dette som Kølner sa, om at jeg ikke kunne gå ut i Larvik.
Det var noe som nesten gjorde at jeg fikk bakoversveis da.
Noe sånt).
Og Stavern var et litt kjedelig sted, syntes jeg, ihvertfall denne sommeren, etter å ha bodd inne i Oslo, i et års tid da.
Omtrent det eneste stedet, som det var litt liv på, det var det samme diskoteket, hvor Pia hadde møtt han kavaleren sin, som hu hadde fått herpes-sår på leppene av da, to-tre år tidligere da.
Og der kjente jeg jo ingen som gikk.
Så jeg ble bare stående i et hjørne der da, og kjede meg, husker jeg.
En gang, mens jeg stod der, og kjeda meg.
(På diskoteket, ved marinaen, i Stavern der altså).
Så kom det en ganske kraftig kar bort til meg, og sa noe sånt som at, ‘er det her det foregår?’.
Så etter det, så gikk jeg ikke så mye på det diskoteket igjen, akkurat.
Jeg husker jeg at såvidt prata med noen damer, utafor det diskoteket der.
Som sa at de likte jente-bandet Four Non Blondes vel, (eller noe).
Og jeg sa at den ‘Velvet’-sangen deres, (eller hva den het), var litt kjedelig da.
Men det var ikke de enige i da.
Jeg møtte også noen frikedamer, denne sommeren.
(Hvis det ikke var sommeren før da).
De fortalte at de ikke likte synth-ere, for de var så nøye med at hvert hårstrå var perfekt stylet, osv.
Og hu jeg prata med av dem, sa at hu likte Jokke og Valentinerne, osv.
Og jeg sa det, at det fantes en sånn frike-gjeng, i Drammen og, som pleide å henge på Cafe Lyche der da.
Så dette var kanskje noe som skjedde sommeren 1989, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg gikk ut litt i Drammen, på den her tida vel.
Og da hadde Christell sin storebror, Viggo Snoghøj, (bodybuilderen, som er kjent som Viggo Snowhill, i USA).
Han hadde fått jobb, som dørvakt, på et diskotek, i Gågata, i Drammen.
Men der følte jeg meg ikke så hjemme, husker jeg.
Når DJ-en spilte en bestemt sang, av Frankie Goes to Hollywood.
Så¨begynte alle inne på det diskoteket, å synge den sangen høyt, i kor, husker jeg.
Så da følte jeg meg litt utafor, husker jeg.
Og de hadde vel også fått en pakistaner, (hvis jeg husker det riktig), med i den Lyche/Depeche-gjengen, mener jeg å huske.
(Hvis jeg husker det riktig da).
Som jeg ikke kjente da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde nok kjøpt meg en Boss-deo, på Fornebu, (eller noe), da jeg dro til Brighton, tidligere denne sommeren.
For jeg husker det, at Rahel og Sophia, de klagde på det, at jeg brukte for mye Boss-deo da.
Jeg spurte om jeg lukta vondt.
Men de sa bare at jeg lukta for sterkt vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, denne sommeren, (eller om det var sommeren før).
Så måtte jeg ligge på sofaen, hos bestemor Ingeborg der, i Stavern, husker jeg.
(Kanskje fordi at Martin var på besøk, eller noe).
Og en morgen, da jeg våknet.
Så var det sånn, at flere av Staverns kjøpmenn, fra nede ved havneområdet der vel.
(Som enten solgte eller gikk med Marin Alpin-moteklær vel).
De satt plutselig i stua, til bestemor Ingeborg, en morgen, når jeg våkna opp, på sofaen hennes.
Så det var en rimelig spesiell opplevelse, må jeg si.
At det liksom skulle være et møte, i det rommet, hvor jeg lå og sov.
Og at bestemor Ingeborg ikke hadde vekt meg, før disse forretningsfolka, (som de fleste av var en del år eldre enn meg vel, og som jeg ikke visste hvem var), dukka opp i stua hennes der da.
Så man måtte liksom undre seg litt over bestemor Ingeborg noen ganger, syntes jeg.
Hun var ikke alltid så lett å forstå seg på, må jeg vel si.
Men nå hadde det jo begynt, å bli en tradisjon, at jeg dro på besøk til henne, (enten sammen med Pia, eller alene), i sommerferiene, fra begynnelsen/midten av 80-tallet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som Pia var med til Stavern.
(En av somrene før det her da.
En gang når mora mi også var på besøk hos Ingeborg i Stavern, husker jeg).
Så husker jeg det, at Pia prata om at fargen Staverns-gul, som mange gamle trehus, i Stavern, var malt i, var en så fin farge da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bestemor Ingeborg, hun pleide noen av de somrene, som jeg var på besøk hos henne, å anbefale meg noe lesestoff.
(Det var vel somrene to-tre år før det her vel).
En sommer, så anbefalte hun meg å lese novellen ‘Døden i Venedig’, i en novelle-samling-bok, husker jeg.
Jeg begynte da, å lese den første novellen i boken.
Men det var feil da, mente bestemor Ingeborg.
Jeg burde bare lese den beste novellen, mente hun.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen sommer, så fant bestemor Ingeborg fram Snorres Kongesagaer, (muligens på nynorsk, eller samnorsk, eller noe sånt), som jeg syntes at var en ganske interessant bok å lese da.
(Og som jeg jo hadde hørt om, på skolen, osv., men ikke lest noe i tidligere da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For å ta med litt mer om Ove og dem, (som jeg kom på, nå etter at jeg skrev om besøket hos dem, i Son, i et av de forrige kapittelene).
Så sa Ove en gang, (husker jeg), at han hadde tatt noen slags spesielle vitaminpiller, for å få skinnende hår og negler.
Men at han hadde slutta med det igjen da.
(Dette sa han en gang på midten eller slutten av 80-tallet vel).
Så Inger og Runar, (foreldrene til Ove), og dem, de var kanskje litt ‘New Age’ da, eller noe.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Inger fortalte meg også det en gang.
(Etter at jeg hadde fortalt det vel, at jeg ikke var så glad i melk da.
Som jeg har forklart mer om grunnen for, i Min Bok da).
At de heller ikke drakk så mye melk, hjemme hos dem, i Son da.
Melk var visst ikke så sunt heller, mente Inger, (av en eller annen grunn da).
Men de spiste kalktabletter da, husker jeg, at Inger sa.
Hu sa det, (husker jeg), at hvis man husket på å spise kalktabletter, så behøvde man ikke å drikke så mye melk da.
Noe jeg husket seinere, da jeg bodde i Oslo.
(I tiden etter militæret vel).
Og da hendte det, at jeg kjøpte enten kalktabletter, eller benmeltabletter da, (som var billigere), på apoteket, på Jernbanetorget, i Oslo, da.
For å få i meg nok kalk, siden jeg ikke drakk så mye melk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove var i militæret, på rundt den samme tida som meg vel.
Og han var MP, (altså militærpoliti), husker jeg.
Jeg vet ikke hvorfor han ble det, som hadde røyka marijuana i Amerika og kræsja bilen til mora si, i fylla, osv.
Men Ove hadde tidligere fortalt meg det, at han ville bli politi da.
Noe jeg ikke syntes at hørtes så kult ut liksom.
At en fetter av meg skulle bli politi.
Jeg var jo fra Bergeråsen, hvor det ikke fantes et lensmannskontor, engang.
Så det å se for meg Ove som politi, det gjorde meg litt stressa, må jeg innrømme.
Og jeg syntes ikke at det var noen koselig tanke da, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, da jeg bodde på St. Hanshaugen, på slutten av 90-tallet.
(I en hybelleilighet, som jeg leide av Rimi).
Så husker jeg at Ove kjefta på meg, fordi jeg hadde tatt over en film, som het Judge Dredd.
‘Det likte jeg ikke’, sa Ove da, (husker jeg), når han så det.
Så Ove var jo en veldig uhøflig fyr, som trodde han kunne være så nedlatende og sjefete, mot en Rimi-leder og Heimevernsmann da.
Men jeg møtte ikke Ove så ofte, som en gang i året, engang.
Så selv om han ofte satt meg ut, når jeg møtte han.
Så ble jeg liksom aldri ordentlig kjent med han igjen, (som voksen), heller.
Så jeg fikk aldri noen ordentlig anledning, til å ta opp denne uhøflige tonen hans da.
For den var ulik noen annen tone, (må jeg vel nesten si), som andre folk brukte mot meg da.
Så det ble jo som noe hinsides nesten, (når Ove begynte med de her uhøflige greiene, som jeg nok mye glemte fra gang til gang da, når jeg møtte han igjen, siden det kanskje skjedde mye ellers, på jobben og på fritiden, i livet mitt da.
Og jeg ikke møtte Ove så ofte da.
Og jeg hadde jo kutta ut faren min, så jeg var litt ambivalent, til dette, å møte Ove.
Siden han jo var en del av min fars slekt/familie, for å si det sånn.
Så derfor ble det mer som noe plikt, de gangene, som jeg hadde noe med Ove å gjøre.
Og jeg beit kanskje bare tenna sammen, og venta på at dette møtet med Ove skulle ta slutt da.
Sånn at jeg kunne gå tilbake til min vanlige liv, istedet.
For det ble litt spesielt, dette med at jeg hadde kontakt, med Ove, i Oslo.
Samtidig som jeg egentlig prøvde å kutte ut faren min og hans slekt da.
Så det ble litt spesielt, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det hendte at jeg noen ganger ikke var sikker på om jeg hørte riktig, når jeg prata med Ove da.
For han kunne lire ut av seg de mest uhøflige setninger, noen ganger da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
I det neste kapittelet, så tenkte jeg at jeg skulle skrive om hva som skjedde, da jeg flytta til Axel og dem, på Furuset, i slutten av august-måned, i 1990 da.
Så får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Cathrine Huitfeldt
Gmail – Hei Erik
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Hei Erik
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jan 27, 2012 at 11:41 AM
To:
"cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.oslo.no" <13159332-4442@sharpmail.co.uk>
Cc:
anniken.huitfeldt@kud.dep.no
Bcc:
Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>
Hei,takk for svar!Er Idar onkelen din altså?
Jeg har nemlig prøvd å få oppløst sameie, på Bergstø, for jeg har blitt kastet ut fem ganger, her i England, siden august.Så har trengt penger til bolig og sånn da.Når det gjelder min far, så kan han være overtalende og sympatisk, det vet jeg.Men han har også en Dr. Hyde-side, mener jeg.Så jeg har nå valgt å kutte han ut da.Det er derfor jeg har sendt til deg, og hu kusina di, for jeg synes ikke at jeg kan kontakte Idar Sandersen direkte nå.Han fikk ikke til å sende meg slektsforskinga engang, da jeg ringte han, for et par år siden, her fra Liverpool.Bergstø er jo et klenodium av en eiendom, må man vel kanskje si.Kanskje dere Huitfeldt har lyst til å eie den, siden dere har bodd på Hurum.Jeg ønsker ihvertfall ikke å eie noe sammen med min slekt, som kutta meg ut, for noen år siden, etter å ha latt meg bo alene siden jeg var ni år.Jeg har anmeldt for omsorgssvikt, under oppveksten osv., for å liksom ta et oppgjør da.Du husker kanskje det, at på Unge Høyre-møtene, i Høyres Hus, i Stortingsgata, våren 1991, så gikk jeg med hullete svarte bomullsbukser, osv.Jeg hadde allerede da kuttet ut min slekt, etter at min søster og stesøster, (som jeg også har kutta ut nå), sa at faren min hadde misbrukt min søster Pia som lita jente.Men takk for at du kunne svare ihvertfall!Det var ikke dårlig!Med tidligere Unge Høyre-hilsen
Erik Ribsskog
2012/1/27 Cathrine Huitfeldt <cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.oslo.no >Hei Erik,
Onkel Idar er veldig syk, mener han at han snart vil dø. Han har hatt lyst til å diskutere arven etter han dør. Han har snakket med alle familiemedlemmer, men han trenger fortsatt å diskutere arven med deg.
Jeg beklager men jeg vet ikke hva dette itc128 telefon terrorist er. Du bør snakke med faren din som han savner deg og er ikke lenger en alkoholiker.
Mvh,
Cathrine
Report of crime/Fwd: Hei
Erik Ribsskog
Fri, Jan 27, 2012 at 5:44 AM
To:
cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.
oslo.no Cc:
Hei,
sorry at jeg sender mange e-poster!
Hadde du giddi å høre hva min grandonkel Idar Sandersen vil prate med meg om?
Han er jo etter Iver Huitfeldt, så da er han jo i samme slekta som deg, mener jeg.
(Så vi er vel i slekt, mener jeg).
Jeg veit ikke om den e-posten er fra faren min, jeg får så mange rare e-poster.
Og jeg har kutta ut faren min, han lot meg bo aleine siden jeg var ni år og har drevet med telefonterror seinere.
Det der itc128, det skjønner jeg heller ikke noe av.
På forhånd takk for eventuell hjelp.
Sender også en kopi til din kusine Anniken, siden hu også er i den samme slekta.
Håper dette er i orden, og takk for sist fra Unge Høyre-møter, på begynnelsen på 90-tallet.
Hvordan var det på leir i Oslofjorden?
Winnem og jeg og tre andre kamerater av meg, vi hadde allerede avtalt ferietur til Gøteborg, den sommeren, så vi droppa Unge Høyre-leir i Oslofjorden.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Fri, Jan 27, 2012 at 5:37 AM
Subject: Report of crime/Fwd: Hei
To: gbrlo <gbrlo@unhcr.org>
Cc: gudmundur.einarsson@efta.int
Hi,
someone are sending a lot of forged spoofing e-mails in my name.
(I also get a lot of harrassing e-mails).
I wanted to report the forwarded e-mail as crime.
Regards,
Erik Ribsskog
PS.
I'm sending these crime-reports to the UN now, since the Police never reply, when I send crime-reports to them.
Hope this is alright!
———- Forwarded message ———-
From: Arne Mogan Olsen itc128 <arne.mogan.olsen@gmail.com>
Date: 2012/1/27
Subject: Hei
Erik,
Hvor er du nå? Hvorfor ikke kontakte oss?
Jeg har prøvd å ringe deg.
Din grand onkel har vært svært syk nylig, og han ønsker å snakke med deg, vet jeg ikke om hva.
Mvh,
pappa
-
Jeg sendte en ny e-post til Cathrine Huitfeldt
Gmail – Report of crime/Fwd: Hei
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Report of crime/Fwd: Hei
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jan 27, 2012 at 5:44 AM
To:
cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.oslo.no
Cc:
anniken.huitfeldt@kud.dep.no
Hei,sorry at jeg sender mange e-poster!Hadde du giddi å høre hva min grandonkel Idar Sandersen vil prate med meg om?Han er jo etter Iver Huitfeldt, så da er han jo i samme slekta som deg, mener jeg.
(Så vi er vel i slekt, mener jeg).Jeg veit ikke om den e-posten er fra faren min, jeg får så mange rare e-poster.Og jeg har kutta ut faren min, han lot meg bo aleine siden jeg var ni år og har drevet med telefonterror seinere.Det der itc128, det skjønner jeg heller ikke noe av.På forhånd takk for eventuell hjelp.Sender også en kopi til din kusine Anniken, siden hu også er i den samme slekta.Håper dette er i orden, og takk for sist fra Unge Høyre-møter, på begynnelsen på 90-tallet.Hvordan var det på leir i Oslofjorden?Winnem og jeg og tre andre kamerater av meg, vi hadde allerede avtalt ferietur til Gøteborg, den sommeren, så vi droppa Unge Høyre-leir i Oslofjorden.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Fri, Jan 27, 2012 at 5:37 AM
Subject: Report of crime/Fwd: Hei
To: gbrlo <gbrlo@unhcr.org>
Cc: gudmundur.einarsson@efta.intHi,
someone are sending a lot of forged spoofing e-mails in my name.
(I also get a lot of harrassing e-mails).I wanted to report the forwarded e-mail as crime.
Regards,Erik RibsskogPS.
I'm sending these crime-reports to the UN now, since the Police never reply, when I send crime-reports to them.Hope this is alright!———- Forwarded message ———-
From: Arne Mogan Olsen itc128 <arne.mogan.olsen@gmail.com>Date: 2012/1/27
Subject: Hei
To: eribsskog@gmail.comErik,Hvor er du nå? Hvorfor ikke kontakte oss?Jeg har prøvd å ringe deg.Din grand onkel har vært svært syk nylig, og han ønsker å snakke med deg, vet jeg ikke om hva.Mvh,pappa
-
Jeg sendte en ny e-post til Cathrine Huitfeldt
Gmail – Magne Winnem fra Unge Høyre-møter
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Magne Winnem fra Unge Høyre-møter
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Jan 26, 2012 at 5:19 PM
To:
cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.oslo.no
Cc:
"SMK Postmottak (SMK)" <postmottak@smk.dep.no>
Bcc:
Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, hv-02.kontakt@mil.no
Hei Cathrine Huitfeldt,Magne Winnem, som vi var på Unge Høyre-møter sammen med, på 90-tallet, blir visst søkt etter om, av Regjeringen.Hva er det han har rota seg opp i?Jeg husker at han hadde veldig tøffe kamerater, (Karl muligens, med flere), fra Røyken.Huitfeldt er jo fra Hurum, så du har kanskje oversikten?Du har jo ei kusine i Regjeringa og, som heter Anniken Huitfeldt vel.Så du får kanskje rydda opp?Jeg har vært i Heimevernet også, så jeg kan sende dette litt rundt omkring syntes jeg.
(Har også overhørt at jeg er forfulgt av mafia'n og har flykta til England).Mvh.Erik Ribsskog
var forlover for winnem.JPG
129K
PS.
Her er vedlegget:
-
Min Bok – Kapittel 74: Sand
Som jeg har skrevet om tidligere, så delte Pia og jeg, et rom, hos Ågot.
Det var det største soverommet, som vendte ut mot hagen.
Hvorfor vi skulle dele rom, det forklarte ingen om til meg.
Men dette var noe Ågot og Pia ville da, skjønte jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Jeg tror at jeg bare hadde en madrass på gulvet, og ikke en ordentlig seng engang.
Det husker jeg ikke ordentlig.
Men det var ikke skrivebord der ihvertfall.
Og på kontoret, så var det Håkon som hadde tatt over.
Og i stua så romsterte Pia og Ågot.
Så å lese lekser der, det var vel ikke noe jeg gjorde noe særlig, tror jeg.
Så jeg leste nok ikke så mye til muntlig eksamen, i data der, sånn som jeg husker det.
Jeg var jo vant til å runke, minst en gang hver dag, siden jeg var sånn 11-12 år vel.
Jeg begynte vel ikke så lenge etter at jeg flyttet inn i Leirfaret 4B, som 10-åring vel.
Jeg lurte på hvordan man runka.
(Jeg hadde jo lest om runking i pornoblader vel.
Og jeg tror også muligens at vi hadde noe seksualundervisning, på Berger skole.
Men det husker jeg ikke hundre prosent sikkert).
Og fant plutselig en teknikk da, som gjorde at jeg fikk min første orgasme, husker jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Og jeg bodde jo alene, så da ble det til at jeg hadde sjangs til å runke mye og, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Nabojentene, (Lisbeth og/eller Bente Vaage vel).
De klagde på at jeg satt i sofaen min, om kveldene, og grein, i Leirfaret 4B.
Mens jeg ropte ‘hvor er pappaen min’, eller noe.
Og jeg hadde visst også hendene mye i fanget, sa de.
Men det måtte kanskje ha vært at de så gjennom gardinene at jeg runka, lurte jeg på da, ihvertfall.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Det her kan vel ha vært mens jeg gikk på ungdomsskolen kanskje, at de jentene sa det her til meg da.
Eller mens jeg gikk i 6. klasse kanskje.
Hvem vet).
Så jeg ble litt desperat, da jeg bodde hos Ågot.
Noen ganger.
Jeg fikk hemorider, husker jeg.
Noe jeg ikke hadde hatt før.
Men det lå noe hemoride-salve, på badet til Ågot, som jeg rappa litt av da.
Så gikk det over.
Jeg hadde jo søstera mi boende på samme rom som meg.
Så jeg fikk ikke runka så mye da.
Og Ågot fulgte jo med også.
Så det ble ikke så mye privatliv der, hos Ågot, for meg, for å si det sånn.
Faren min hadde jo et gammelt hus, i Sandsveien.
Hvor noen ting, fra Leirfaret 4B lå.
(Mest noe skrot vel.
Jeg fant ihvertfall ikke så mye av de tingene jeg savnet fra Leirfaret 4B der).
Men jeg husker det, at jeg prøvde å runke, stående, på doen, i det huset i Sandsveien.
Siden jeg ikke turte å runke så mye, borte hos Ågot da.
Men det var vel ei gammel kjærring, som hadde dødd, (eller noe), som hadde bodd i det huset før meg.
Og dassen var vel gammel og sånn.
Og jeg var vel vant til å sitte i sofaen, i Leirfaret 4B, når jeg runka.
Eller å runke, mens jeg lå i vannsenga da.
Så det funka dårlig, å runke stående, på den lille doen, i det gamle huset, i Sandsveien der da, husker jeg.
Jeg klarte ikke å få noe særlig orgasme der, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Kanskje fordi jeg lurte på om de ‘narverne’, som hang utafor Prima der, (øverst i Sandsveien), skjønte at jeg runka.
Det var Åse Stadheim, hennes yngre bror Jan Stadheim, Geir-Arne Jørgensen vel, og hans yngre søster og bror vel, (som var tvillinger da).
Det var en hel ‘narver-aktig’ gjeng, som hang øverst i Sandsveien der da.
På trappa til Prima.
Jeg spurte lillesøstera til Geir Arne en gang.
Om hvorfor dem ikke dro inn til Drammen og sånn, istedet.
Istedet for å bare henge på Sand.
‘Hvis du betaler billetten så’, sa lillesøstera til Geir Arne da, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Småsøsknene til Geir Arne, de var litt sånn møkkete av seg, mener jeg at jeg syntes.
De bodde jo bare i en ganske liten hytte der, på veien ned til Snippen da.
(En hel familie på to voksne og tre barn da).
Så de vaska seg kanskje sjelden da.
Det er også mulig at min tremenning, (som jeg ikke visste om at hu var da).
Stine Mogan Olsen, pleide å ‘narve’ der, utafor Prima da.
Så sånn var det.
Men men.
Prima ble forresten etterhvert en innvandrerbutikk.
Og bestemor Ågot slutta etterhvert å handle der, (fordi hu utenlandske dama slo inn for mye på kassa, mener jeg at Ågot sa), og fikk istedet onkel Håkon til å kjøre henne, inn til Rimi, på Skjønnhaug.
(Som var cirka en halv mil, nordover.
Nesten i Svelvik da.
Ved siden av bilforretningen til Finn Sand der.
En kar som solgte Mitshubishi-biler, blant annet, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg gikk forbi Prima der, med den grønne og hvite Levis-genseren min.
Så var det en som spurte meg, om det stod ‘Elvis’, på genseren min.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så satt det en soss der.
Fra Drammen vel.
Sammen med narverne da.
Jeg hadde jo gått markedsføring.
Så jeg prøvde å plassere han litt.
Og spurte om han brukte Studio Line-hårgele.
Og det gjorde han.
Han var liksom typisk en som brukte det, syntes jeg.
Med fønet gelefrisyre vel.
Og sosseklær.
Og fra Drammen da, hvor dem pleide å ha Studio Line-gele, i butikkene da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Åse Stadheim, hu var ei dame, som var et år eldre enn meg.
Hu hadde krøllete hår.
Og virka vel heller ikke som den typen, som dusja hver dag liksom.
Håret hennes virka ikke nyvaska alltid, for å si det sånn.
Men dette var jo på landet, og på 80-tallet.
Så det var kanskje ikke så vanlig, å bade eller dusje hver dag da.
Som det for eksempel var i Oslo, da jeg bodde der.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang så fortalte hu Åse Stadheim en vits, til meg, utafor Prima der da.
Hvor hu satt og ‘narva’ da.
Ei jente satt på toget til Geilo.
Oppå fanget til typen sin.
Også ridde hu på kuken til typen.
Også reiste hu seg opp, og spurte alle folka i togvogna, om ‘skal du til Geilo?’.
Og så den neste personen, ‘skal du til Geilo?’.
Og når hu hadde spurt alle, så var hu fortsatt ikke fornøyd.
Men så bare reiste hu seg opp og ned da, og sa ‘Alle skal til Geilo’ da, flere ganger.
Til hu ble fornøyd da.
Jeg syntes at dette var en litt vågal vits, av ei dame, å fortelle meg.
Men jeg sa ikke noe.
Jeg bare lo litt vel, og gikk bort til Ågot da.
Dette var ikke en gjeng, som jeg var med i.
Men jeg kunne chatte litt med de da, når jeg gikk forbi dem.
På vei bort til Ågot da.
Og de tolererte meg, virka det som.
Jeg ble aldri trua med bank av dem ihverfall, for eksempel.
Sånn som det var, da jeg gikk på barneskolen.
Da kunne jeg noen ganger få meg en på trynet, fra Geir Arne Jørgensen.
Når han lurte meg opp i stry.
Før han løp vekk da.
Med meg etter seg.
Men etter at den Sand-gjengen ble som narvere.
Etter det, så hendte det aldri at jeg var i slåsskamp med dem.
For å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg kom hjem fra Brighton, så begynte jeg å jobbe på CC Storkjøp igjen da.
Jeg jobba fra 9-16 cirka vel.
Fem dager i uka vel.
Jeg mener at jeg kopierte opp en kassett, til hu Sari da.
Hvis ikke det var etter at jeg flytta til Oslo da.
Hvem vet.
Jeg hadde stereoanlegget mitt, fra Leirfaret 4B, stående på rommet til Pia og meg da, hos Ågot da.
Og det stereoanlegget, det var det en dobbel kassettspiller på.
Så jeg kunne komponere mine egne kassetter da.
Noe som var ganske vanlig, på 80-tallet da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg gikk innom faren min, etter jobben på CC, noen ganger.
I vannsengbutikken der da.
Faren min spurte meg en dag, etter jobben på CC Storkjøp vel.
Om jeg kunne gå på postkontoret, på Strømsø.
(Der jeg hadde gått for å sende post, da jeg jobba på Kontorland, under arbeidsuka, i første klasse, på handel og kontor, på Sande Videregående).
For Pia hadde ringt han, og bedt han om å sende penger til henne, i Spania.
Jeg sa det var greit.
Jeg hadde tid til å stikke innom posten.
Faren min sa det, at han bare ville sende 300 kroner.
(Av en eller annen grunn).
Jeg gadd ikke å diskutere med faren min.
Han var ofte uklar og vag.
Og var også en dranker, (må jeg si).
Så han visste man aldri om hvordan kunne være, mener jeg.
Så jeg bare smilte litt av dette vel.
Og så gikk jeg på Posten da.
Der var det innmari kø.
Kanskje fordi at dette var i sommerferien.
(Kanskje det var noe med fellesferien.
Og at folk skulle veksle til utenlandsk valuta og sånn.
Hvem vet).
Jeg måtte stå i kø der, i 30-40 minutter vel.
Og det var varmt der, og masse mennesker da.
Men jeg ga meg ikke, jeg tenkte at dette var viktig, at jeg måtte være ansvarlig, og få sendt disse pengene til Pia da.
Siden Pia var blakk i Spania da.
Jeg la til og med ut gebyret, på cirka 150 kroner.
Som Posten skulle ha, for å sende pengene til Spania da.
For ellers så ble det nok ihvertfall for lite penger, tenkte jeg.
Jeg hadde jo ikke jobbet noe i russetida.
Så jeg hadde ikke noe særlig penger selv heller.
Men jeg la ut for gebyret, ihvertfall.
(Penger som jeg aldri fikk tilbake, av hverken faren min eller søstera mi da).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Pia lagde et helvetes rabalder, når hu kom hjem fra ferien sin.
Jeg fikk masse kjeft av henne, på rommet vårt hos Ågot da.
Siden faren min bare ville sende 300 kroner da.
Så Pia trodde nok kanskje at faren min og jeg var samme person.
Hva vet jeg.
Hvis Pia ville at jeg skulle sende henne penger, så burde hun vel ha ringt meg, borte hos Ågot da.
Men så ikke.
Og når Pia pratet med faren min, på telefonen.
Så burde hu vel ha tatt det med faren min, hvis noe ble galt da.
Men så ikke.
Jeg fikk den ene skyllebøtta, etter den andre, av en sur Pia, etter at hu og Hyde, kom hjem fra Spania da.
Pga. de her 300 kronene da.
Jeg vet ikke om Pia fikk med seg, at jeg la ut for gebyret.
Hu er sånn noen ganger, at hu ikke klarer å prate sivilisert.
Men hu får raserianfall da.
Sånn at det er vanskelig, å slippe til.
Derfor fikk ikke jeg fortalt Pia og Hyde, om alle de damene jeg traff på Braemar, og om hu Sari da, som jeg traff i Brighton.
Det var vel omtrent bare enveiskommunikasjon, fra Hyde og Pia da.
De pratet hele tiden om to spanske gutter da, som de hadde truffet på Pacha vel.
Og de var kule, eller hyggelige da.
Men disse gutta hadde visst på en eller annen måte, blitt erstattet, (sa Pia), av noen eldre kamerater, (eller slektninger), av dem da.
Som ikke var like hyggelige da, skjønte jeg på Pia.
Hyde fortalte meg det, når jeg begynte å prate om Braemar.
At de egentlig også skulle ha reist med Braemar.
(Med en buss da).
Men at det istedet ble sånn, at de kjørte med en buss, gjennom Sverige.
Da sa jeg vel noe sånt, som at ‘søren, det var dumt, tenk så kult det hadde vært, hvis vi hadde festa sammen på Braemar.
Det var dumt’.
Noe sånt.
Men så ville de vel ikke høre noe særlig mer, fra ferien min, virka det som, for meg.
Jeg vet ikke hvor Pia og Hyde fikk penger fra, til å dra på ferie.
Men Pia hadde ihvertfall ikke noen jobb, dette skoleåret.
(Og ikke Cecilie heller).
Og meg fikk de ikke noen penger av.
De spurte ikke heller.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Da Cecilie og Pia planla ferien sin, i Leirfaret 4B.
Så må de ha nevnt Håkon.
Cecilie sa til meg, at Håkon ikke var noe bra/snill.
Noe sånt.
(Så hu prøvde å programmere meg nesten da, virka det som.
Men men).
Og grunnen til at det ble prata om Håkon, det var vel fordi at de lurte på hvem som skulle hente dem vel.
Noe sånt.
Jeg tror at Håkon kjørte å henta dem i Oslo, og ikke faren min.
Hvem vet.
Og da de planla turen, så husker jeg det, at Hyde maste på søstera mi, om å bli med henne, å jobbe, i Amsterdam.
Før de dro til Spania.
Så jeg lurer på om de også var i Amsterdam, og jobba som horer, eller noe, før de dro videre til Spania da.
Kanskje det var dette søstera mi, (som er rimelig vag ofte vel), mente, da hu prata om noen eldre karer, i Spania, som ikke var så hyggelige som de fra Pacha da.
Hvem vet.
Kvinner er fra Venus og menn er fra Mars, er det jo en bok som heter.
Isåfall så er nok Pia fra Merkur, som ligger enda lengre vekk fra jorda, enn Venus da.
Sikkert noe sånt.
For Pia er rimelig vag noen ganger, må jeg vel si.
Hu sier bare at den og den, ‘ikke er noe snill’.
At Kenneth, (som hu lå med, på en Hemsedal-tur, med Berger Alpinklubb vel), ‘ikke var noe snill’.
Men hva mente Pia med dette?
Tråkket han på en maur?
Stjal han mat i kjølekapet?
Det er ikke mulig å skjønne særlig mye, når folk er så ‘vagistiske’, som Pia er, mener jeg.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, som jeg gikk gjennom Drammen sentrum, etter jobben på CC Storkjøp.
Så var det ei nesten hemma dame, må man vel si.
Som prata om at hu hadde liggi med sønnen til eieren, av et supermarkedet, i Tordenskioldsgate, husker jeg.
(Skjønnhaug, eller noe, tror jeg).
Hu ville også ligge med en annen kar, i Gågata, husker jeg.
(Som også var sønnen av en butikkeier, tror jeg).
Jeg gikk forbi, etter jobben, akkurat da dette skjedde.
Så jeg fikk med meg denne flaue forestillingen da.
Fra ei hjerneskada dame da.
(Virka det som for meg, at hu var, syntes jeg, ihvertfall).
Som var på min alder eller litt eldre da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Drammen var mye kjedeligere, i sommerferien, husker jeg at jeg syntes.
Jeg fant jo ingen kamerater fra skolen, og Pia og Cecilie og resten av Lyche-gjengen, så jeg heller ikke noe til, husker jeg.
Så tiden da jeg jobbet heltid, på CC Storkjøp, sommeren 1989.
Det var en rimelig tom og kjedelig tid for meg, husker jeg.
Jeg dro også ned til bestemor Ingeborg, i Stavern, en tur, på ferie, husker jeg, denne sommeren.
Der prata jeg vel med Frode Kølner.
Han visste jo om at jeg hadde rota med ei stygg Larvik-dame, (må man vel nesten kalle henne), på Petter Wessel da.
Og han og en kamerat, kjørte til hytta til Kølner-familien.
Mens jeg også satt på.
Og de klagde på at en kar, på en hytte like ved.
At han lå på plenen, og solte seg, med det ene beinet sånn, at han så ut som en dame, eller noe.
(Husker jeg).
Så de kara var ganske ovenpå, husker jeg.
Frode og kameraten, de hadde fått seg jobb, med å ‘kjøre morrabrød’, husker jeg, at de sa.
(Hvis ikke det var sommeren etter da).
De kjørte brød til Sandefjord, for et Larvik-bakeri, husker jeg.
Sommeren etter, så møtte jeg også Kølner.
Jeg hadde på meg en svart jakke, som jeg hadde kjøpt på Kappahl, på Oslo City.
Kølner sa at ‘jasså, du har på deg pilotjakke, kanskje jeg skal begynne å gå med det jeg og’.
I Stavern der da, ved en matbutikk, ikke langt fra Tivoliet der, nede ved havna.
Vi dro til ved Lydhus-stranda der.
Kameraten til Kølner, skulle møte ei brunette der.
Så dem gikk og kikka på ei som lå toppløs og solte seg der.
Ei veldig smekker dame, som lå og sov, toppløs, midt på stranda.
I kun bikinitrusa, mens hu skøyt ut rumpa, eller noe.
Så det var jo nesten som porno.
‘Kanskje det er hu der’, sa kameraten til Kølner.
Men det viste seg å være en annen dame da.
Kølner var høyt oppe, i Larvik Unge Høyre, (mener jeg å huske).
(Han var Formann der, (eller noe sånt), tror jeg).
Jeg prata med de tre andre, om politikk.
Og fortalte det, at jeg syntes at valgordningene var litt urettferdige.
For en stemme i Nord-Norge, telte mer enn en stemme, på Østlandet.
Siden man hadde fler stortingsmandater, pr. stemme, i nord, enn i sør da.
Noe som jeg syntes at var dårlig da.
Siden man da liksom hadde mindre stemmerett, i Sør-Norge da, mente jeg.
Kølner hadde ikke lyst til å diskutere det her, tror jeg.
Han karen og hu dama svømte ut til en flytebrygge.
Jeg svømte ut til dem der en lite tur, og tilbake da.
Jeg lot dem for det meste være i fred.
Men en svømmetur ut dit, det kunne jeg ta, syntes jeg.
Men så lot jeg de være ifred igjen da, og svømte inn til land igjen da.
Mens dem lå på den flytebrygga da.
En annen dag, enten sommeren 1989 eller 1990.
Så lå Kølner, kameraten og jeg, på en strand, ikke langt fra Lydhus der da.
Så skulle ei jente skifte.
Og jeg skimta litt på henne da.
‘Jeg driter i om han der ser på, jeg bare skifter’, sa hu jenta, (om meg), til noen karer da.
Men da bare så jeg bort.
Da ble det litt for dumt, å se på henne da, syntes jeg.
Selv om det vel er lov å smugkikke litt på stranda kanskje.
Hvem vet.
Så sånn er kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Kølner hadde ei dame, som også var ganske stygg, husker jeg.
(Eller kanskje ikke så veldig smekker og vakker da).
Hu møtte jeg en gang, sommeren 1989 eller 1990 da.
På hytta til Kølner og dem da.
Jeg møtte henne såvidt.
Nå lurer jeg på om det kan ha vært den samme dama, som runka meg, på Petter Wessel, den gangen, (da Magne Winnem lå og kniste, i senga over oss, i lugaren, til Winnem og meg).
(For Kølner kjente jo hu der ‘runke-dama’ da, fortalte han meg seinere).
Hu som mista passet sitt, i lugaren til Magne Winnem og meg da.
Og som ble ropt opp, ombord på Petter Wessel da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det hadde jo skjedd mye, siden sommeren 1988, da Kølner og en kamerat, bare hadde stikki fra bursdagen min.
Etter å ha prøvd å ’tilrane’ seg vannsenga mi da.
Så jeg fikk aldri tatt opp dette mer, med Kølner.
(Jeg glemte det vel antagelig bort da).
Om hvorfor dem var så ‘kåte’, på vannsenga mi da.
Var dem homser/bifile?
Kølner prata. (i Stavern eller Larvik, sommeren 1989 eller sommeren 1990 da), til kameraten sin, om å ‘legge inn noen aksjer’, på den og den dama da, (mens jeg også stod der da).
(Som jeg ikke visste hvem var da, siden jeg ikke var fra Larvik).
Ofte ettefulgt av en rimelig feminin latter, fra Kølner da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hang ikke sammen med Kølner og dem, hele tiden, når jeg var hos bestemor Ingeborg.
(Jeg kjente jo heller ikke Kølner så bra lenger, på den her tiden.
Det var nesten som noe pliktaktig, over det at vi hang sammen, disse sommerene, kan man var kanskje si.
Det kan godt ha vært at det var bestemor Ingeborg, som foreslo at jeg skulle ringe Kølner.
For bestemor Ingeborg ble etterhvert kjent med faren til Kølner, (som jobba i Larvik E-verk), husker jeg, (siden Frode Kølner var kamerat med meg da, mens jeg bodde i Larvik, hos mora mi, på slutten av 70-tallet).
Sånn som jeg skjønte det ihvertfall.
For bestemor Ingeborg prata med faren til Kølner, på telefonen, en gang jeg besøkte henne, i Nevlunghavn, i eldreboligen hennes der, sommeren 1996 vel, da jeg hadde en rød Toyota HiAce.
Og da gjorde bestemor Ingeborg et poeng ut av det vel, at hu prata med nettopp Hans Kølner da.
Ovenfor meg da.
Selv om hun vel ikke hilste fra han, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Sommeren 1989, så gikk jeg en gang ned til stranda, aleine.
Med stranda i Stavern, så mener jeg den som er bak den militærleieren der, i sentrum av Stavern.
Det var den stranda, som mora mi og bestemor Ingeborg nevnte da.
Og som mora mi en gang dro med Pia og meg på da.
Et år eller to før denne sommeren, (sommeren 1989), da.
Jeg gikk ikke ned på stranda.
Men bestemor Ingeborg, (var det vel), hadde fortalt meg det, at mange ungdommer heller valgte å ligge å sole seg, på et fjell, like ved stranda der.
Jeg hadde ikke med badetøy, så jeg ville gjemme meg bort litt da.
Siden jeg da måtte ligge i underbuksa, istedet.
(Noe som vel ble cirka det samme, tenkte jeg.
Om jeg lå og solte meg i en underbukse eller badebukse).
Men jeg turte ikke å sprade rundt på stranda, i underbuksa.
Men om jeg lå litt for meg selv, oppe på det ene fjellet der da, i underbuksa.
Og solte meg.
Så gjorde ikke det noe, tenkte jeg.
Jeg kom i snakk med to unge Stavern-frøkner, mens jeg lå og solte meg der da.
De lå toppløse, i bare bikinitrusa da, like ved meg da.
De hadde ikke så store pupper, så de var kanskje bare 15-16 år gamle.
Noe sånt.
Men de var slanke og litt lekre da.
(De var jo solbrune, og sånn).
Og de var høflige da, og svarte meg ordentlig og sånn da, når jeg snakka med dem.
De visste hvem hu Hege fra Stavern var, sa de.
(Hu jeg hadde møtt på Petter Wessel, på den dagsturen, med Winnem og dem, fra Røyken.
Helt i begynnelsen av det skoleåret, som jeg gikk, på Gjerdes Videregående da).
Hu Hege var litt flau, sa disse Stavern-ungjentene da.
‘For hu hadde så store pupper’, sa de.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fortalte vel det, at jeg egentlig var fra Larvik, men bodde i Oslo da.
De jentene gikk litt lenger borti der.
(I bare bikinitrusa, tror jeg).
Og signaliserte vel sånn halvveis til meg, at jeg kunne følge etter dem, tror jeg.
(Lurte jeg på ihvertfall).
Men jeg tror at de var under 16 år, så jeg bare lot de gå da.
Så sånn var det.
For Ågot hadde jo ‘gura’ så fælt, da hu Hege hadde ringt henne, borte på Sand.
For hu var visst bare en ‘jentunge’, sa Ågot.
Men hu var vel 16 år, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
Hu hadde store pupper ihvertfall, som de to ungjentene sa da.
(De to som ikke hadde så store pupper, for å si det sånn).
Så jeg turte ikke å kontakte hu Hege, den sommeren.
(Siden Ågot hadde ‘gura’ da).
Men jeg ringte henne, da jeg besøkte bestemor Ingeborg igjen, den neste sommeren, (sommeren 1990).
Og jeg møtte hu Hege, og ei venninne, i Stavern da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg husker også det, at det skoleåret, som jeg gikk på Gjerde vel.
Visste faren min, noen bilder, som vertsfamilien min, i Shoreham, hadde sendt til meg.
(Rick Hudson og de da).
‘Hu så jo rimelig vill/tøysete ut hu der da’, sa faren min, om hu ungjenta Kelly Hudson da.
Noe som jeg syntes var å gå litt over streken kanskje, fra faren min.
Siden hu Kelly Hudson vel bare var sånn 10-11 år, eller noe, på det bildet da.
Men hu lagde liksom grimase og søkte oppmerksomhet da, eller noe.
Men hvorfor Hudson-familien sendte meg bilde, av deres datter Kelly, som var så ung.
Det veit jeg ikke.
Det husker jeg ikke helt nå, hvordan det var.
Men det brevet fikk jeg vel borte hos Ågot, tror jeg.
Så jeg viste bildene til faren min da, en gang som vi begge var i stua til Ågot da.
Og sa vel noe sånt som at, ‘her er den vertsfamilien jeg pleier å dra til i England’, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg møtte også noen frike-jenter, i Stavern, sommeren 1989.
De hørte på the Cure og sånn vel.
Og the Clash vel.
Noe sånt.
Jeg prata litt med dem, for jeg syntes de minte meg om de i Lyche/Depeche-gjengen, som jeg hadde blitt kjent med, gjennom søstera mi, i Drammen da.
Hu ene, (lederen til frikene i Stavern, eller noe, vel), hu sa at hu likte ikke syntere, (da jeg nevnte Depeche Mode/Depeche-gjengen), for dem var så nøye med at hvert eneste hårstrå lå rett liksom.
Jeg mente at de burde stikke innom Cafe Lyche, hvis de var i Drammen.
For da kunne de møte fler ‘raringer’, mente jeg da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu likte Jokke og Valentinerne, mener jeg, at hu unge frike-dama, som jeg prata med, den sommeren, 1989, i Stavern, sa da.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Under Svelvikdagene, så dro søstera mi og Hyde meg med, for å gå rundt sammen med dem, rundt Samfunnshuset der, i Svelvik.
Det var tjukt av folk der.
Blant annet noen fra Drammen, som ropte ‘Depeche’, hver gang dem så Cecilie Hyde da.
Og skulle banke oss opp da.
Det var noen fra Konnerud, eller Åskollen, (eller noe sånt), tror jeg.
De var ihvertfall fra ved Drammen da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En hel gjeng av folk, (som jeg ikke visste hvem var omtrent), lå over, sammen med meg, i kjelleren, hos Cecilie Hyde.
Jeg skulle på jobb, dagen etter.
‘Mor’ vekker deg, sa Hyde, da jeg spurte henne om vekking da.
Jeg var ikke helt sikker, på dette, for jeg hadde ikke fått med meg det, at Cecilie Hyde, hadde vekket ‘mor’.
Men hvordan dem prata sammen, det visste jeg ikke.
Så kanskje dem hadde prata sammen likevel.
(Selv om jeg ikke hadde fått det med meg).
Tenkte jeg.
Men ingen vekte meg tidlig nok, dagen etter.
Jeg ble vekt av at Ågot ville prate med meg, på telefonen, til Hyde og dem da.
I etasjen ovenfor.
Jeg fortalte Ågot det, at ingen hadde vekt meg.
Ågot hadde fått vite det, at jeg hadde forsovet meg.
(Uten at jeg vet hvem som fortalte Ågot dette).
Så Ågot var sinna og fortvila da.
Jeg ringte med en gang til CC Storkjøp, og forklare dem situasjonen.
Og jeg spurte om de ville det, at jeg likevel skulle dra på jobb.
(Selv om jeg ble rimelig forsinket).
Ja, det ville de da.
Og da var det sånn, at ingen buss, gikk fra Svelvik, til Drammen, før klokka 11-12, eller noe, kanskje.
Så jeg var vel kanskje ikke på jobben, før klokka 12-13, eller noe da.
Det var sånn, (i Svelvik), på lørdager, (i sommerferien), at hvis jeg ikke rakk, for eksempel en buss som gikk klokken 9, til Drammen.
Så gikk den neste bussen klokken 11 da.
Og den bussen ville da være i Drammen, rundt klokken 12 da.
(Den bussen brukte kanskje 40 minutter da, fra Svelvik til Drammen.
Noe sånt).
Og så måtte jeg jo også gå, fra Rutebilstasjonen, (eller Bragernes Torg), og bort til Brakerøya da.
En gåtur som ihvertfall tok 15-20 minutter, (vil jeg vel tippe på), hvis bussen ikke gikk lenger enn til Rutebilstasjonen da.
(Jeg husker ikke helt om alle busser gikk til Bragernes Torg, eller om bare noen gikk dit).
Så hvis jeg våknet klokken 8.30, i Svelvik.
Og så pratet i telefonen, (og sånn), til klokken 9, med Ågot og CC Storkjøp.
Så ville kanskje den neste bussen gått, klokken 11 da.
Og da ville jeg vært i Drammen sentrum, klokken 11.45 kanskje da.
Og så på Brakerøya, klokken 12 kanskje da.
Noe sånt.
Så da fikk jeg kjeft da, på jobben, fordi jeg var så seint på jobb.
Jeg forklarte at jeg forsov meg.
‘Hvordan kan man forsove seg så lenge’, sa butikksjef Karin Hansen da.
(Noe sånt).
Hu lot som om hu ikke skjønte det, at det ikke gikk så ofte busser, fra Svelvik da.
Så hu lata som at hu var dum da, vil jeg si.
(Ellers så var hu bare dum da.
Hvem vet).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det skjedde også mer, denne sommeren 1989.
Men det får jeg prøve å skrive mer om, i et senere kapittel vel.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til Finstad Frukt, i Sande
Gmail – Fruktopplegger Rimi Karlsrud rundt 1994
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fruktopplegger Rimi Karlsrud rundt 1994
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Aug 8, 2011 at 8:57 PM
To:
hans@finstad.no
Hei,jeg er fra Berger, like ved Sande, hvor dere holder til, og har jobba som butikksjef i Oslo.Jeg jobba litt som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, i Oslo, rundt 1994, før jeg ble leder i Rimi, så jobba jeg i tre Rimi-butikker, (som alle nå er solgt til andre kjeder), rundt Lambertseter.Dere hadde en lyslugga kar, som jobba på Rimi Karlsrud, med å legge opp frukta.En litt kraftig plugg, var han vel også vel.Han og jeg og noen andre, var på Unge Høyre-møte, hos butikksjefen der, Magne Winnem fra Røyken, som jeg kjente fra Gjeders VGS., siste året, russeåret, for Kristin Sola, fra Sande, fant sånt skjema for meg, for å søke på samarbeidsordningen, mellom Buskerud og Vestfold, så kom jeg inn på datalinje, som jeg ville gå på, i Drammen, for de hadde bare markedsføring og regnskap, i Sande.Jeg er nå forfulgt av noe 'mafian', har jeg overhørt, i Oslo, i 2003 og 2004, og ble forsøkt myrdet, i Kvelde, i 2005.Jeg får ikke mine rettigheter fra politiet, som ikke vil forklare meg hvem den her 'mafian' er engang.Jeg prøver å få kursbevis og attester fra Høyre, men de vil ikke sende.Jeg prøver derfor å finne ut hvem jeg var på kurs med igjen, hjemme hos Magne Winnem.Hva het han fruktoppleggeren deres, fra Rimi Karlsrud igjen, husker dere det?På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var vel høsten 1993 kanskje, at Rimi Karlsrud, la om fra Rimi Grunnsortement, til Rimi Mellomsortement, mener jeg å huske.
Og da var jeg med å jobbe da, og bygde om hyller, osv.
Og måtte vaske gulvet osv., husker jeg, ettersom hyllene ble flytta vel.
Men men.
Og da var Magne Winnem butikksjef da.
Og han fruktkaren var der, siden de bygde om.
Og også distriktsjef Anne Katrine Skodvin var der, husker jeg.
Og han fruktkaren klagde på Winnem og Skodvin, siden jeg måtte stå på knea og skrubbe gulvet på Rimi Karlsrud.
Han mente at vi burde bruke en sånn svaber, eller skurekost, eller noe da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
