johncons

Stikkord: University of Sunderland

  • Min Bok 10 – Kapittel 1

    De første dagene, i Mandeville Street, så hadde jeg ikke nøklene, til huset, (og rommet mitt), husker jeg.

    Så da jeg skulle, på jobb, (en søndag, var det vel), så kom jeg meg ikke ut, av huset, (husker jeg).

    Så jeg hoppet da, over en mur, (som markerte grensen, til hagen).

    Og da havnet jeg, nede i en smal gang, (omgitt av murvegger), som lå, mellom en rekke eiendommer, (som var cirka like store), husker jeg.

    Og i den gangen, så stod det, et gammelt kjøleskap, (husker jeg).

    Og for å komme ut, av den gangen.

    Så måtte jeg dytte, det kjøleskapet, bort til der, hvor den låste døra/porten var.

    Og så måtte jeg klatre opp, på kjøleskapet.

    Og så hoppe ned, på gaten utafor, (husker jeg).

    Så det var bare flaks, at jeg ikke fikk sparken, (på Arvato), for å ha kommet for seint, en av de første dagene der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere, så forklarte Taru, (i en annen sammenheng vel), at hu ligget, og sovet, i TV-stua, (i første etasje).

    Men jeg trodde, at det var, en ung mann, som lå der.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde ikke ønsket, å vekke noen, heller.

    Så det ble litt krøll, de første dagene, som jeg bodde, i Mandeville Street, da.

    Siden at hu Taru, bodde der, et par dager, etter at jeg, flytta inn.

    (Før hu selv flytta, til Irland, (og jeg fikk nøklene hennes/mine), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Ica, Gulskogen/Drammen og Arvato), en gang, (den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel), var med Taru og meg, til bofelleskapet vårt.

    (Etter jobben, på Arvato).

    Og da, så drakk Taru og Margrethe Augestad vin, i et kombinert stue/kjøkken-rom, (i første etasje), husker jeg.

    (De ba meg, om å åpne vinflaska.

    Og det klarte jeg ikke, så bra.

    For korken havna oppi flaska, da.

    For jeg drikker ikke så ofte vin, (må jeg innrømme)).

    Og da, så var det sånn.

    At etter, at Margrethe Augestad, gikk hjem.

    Så fortsatte Taru og jeg, å drikke, (litt utover kvelden).

    Og da, så var det sånn, at hu Taru, (av en eller annen grunn), viste meg, en hvit blondetruse, (var det vel), som hu hadde hengende til tørk, på et tørkstativ, (i første etasje der).

    (Og det er mulig, at hu Taru, holdt den blondetrusa, liksom foran buksa si, (av en eller annen grunn) da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, hadde bodd i Sunderland, (som meg), husker jeg.

    Men hvem av oss, som flyttet først, til Sunderland.

    Det husker jeg ikke nå.

    Men jeg tror det var sånn, at hu flytta dit, etter meg, (hvis jeg forstod det riktig).

    Og hva hu dreiv med, i Sunderland, det var vel ikke helt klart.

    Men jeg tror ikke, at hu studerte, (ved University of Sunderland), som meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, dreiv og fordelte maten, som hu hadde, i skapene sine.

    (Den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel).

    Eller, Taru viste meg, hvilket skap, som var mitt, (på kjøkkenet, i Mandeville Street), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og da, så sa hu Taru til meg, (av en eller annen grunn).

    At hvis man spiste: ‘Baked beans’, (altså tomatbønner), som hu hadde stående, (noen bokser av), i skapet sitt, og toast.

    Så fikk man i seg, alt man trengte, av vitaminer osv., (mente Taru).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu fortalte meg dette, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at under et møte, (i første etasje), i Mandeville Street.

    Så fortalte hu Taru, (mens husverten var der), at hu kom til å skaffe seg, et nytt telefon-nummer, (etter at hu hadde flytta, til Irland).

    Men det nummeret, kom hu ikke, til å gi, til noen av oss andre, (som var på møtet), sa hu.

    Så hu Taru, ønsket visst ikke, å ha noe mer kontakt, med sine ‘house-mates’ Melissa M’Betsa og Steven Norris, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, skulle ta fly, til Irland.

    Og derfor, så fikk hu ikke med seg, sin PC, (når hu skulle flytte).

    Så den PC-en, kom hu bare, til å ha stående, på mitt rom, (sa hu).

    Og så ville hu seinere, reise tilbake, (eller noe sånt), og hente PC-en, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det som skjedde, var at etter at jeg hadde bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder.

    Så sa Melissa M’Betsa til meg, at hu, hadde kjøpt PC-en, til Taru.

    Og hu ville da, at jeg skulle hjelpe henne, med å bære, den PC-en, ned til rommet hennes.

    (Noe jeg gjorde).

    Og så kjøpte jeg meg, en laptop, (på PC World, i Aintree), på nyttårsaften, i 2005.

    Og noen måneder etter det, så fikk jeg en e-post, (på min jobb-e-post-adresse, (hos Arvato), vel).

    Og da, så skrev hu Taru, at hu ville hente, PC-en sin.

    Men da hadde hu solgt den, til Melissa, trodde jeg.

    Og det stod bare Taru sitt jobb-telefonnummer, i e-posten.

    Og det var litt komplisert.

    For det var et kundeservice-telefonnummer.

    Så jeg regnet med, at jeg ikke kunne ringe det.

    (For da hadde jeg vel bare, kommet til, et call-senter.

    Og da kunne hu Taru, ha mista jobben, hvis jeg begynte, å spørre, etter henne, forestilte jeg meg).

    Så jeg ringte da Margrethe Augestad.

    (Som på denne tida bodde, i Manchester, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg anmeldte også Melissa, til politiet.

    (For jeg var ganske ofte, hos politiet, på den her tida.

    Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i Norge.

    Noe jeg ringte Kripos om, flere ganger.

    Men uten at jeg fikk mine rettigheter, (fra de da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Taru og Steven har fortsatt kontakt:

    taru steven fortsatt kontakt

    , , , , , , , , ,

  • Min Bok 9 – Kapittel 20: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås IX

    Like ved International Inn, så lå det, et universitet, som het John Moore, (husker jeg).

    Og der, så hadde de benker osv., som jeg noen gang satt i, og ringte, til Norge, (husker jeg).

    (Jeg ringte blant annet den britiske ambassaden i Oslo, (og spurte om noe), husker jeg.

    Og jeg ringte også Nordea, blant annet).

    Og det var vel antagelig, fordi at jeg hadde studert, ved University of Sunderland, ikke så lenge før, at jeg følte meg litt hjemme, utafor dette universitetet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så syntes jeg, at det ble vanskelig, å liksom, få være i fred, (uten å ha masse folk rundt meg), når jeg skulle ringe, (fra utafor John Moores University), da.

    (Noe sånt).

    Og derfor, så gikk jeg litt rundt, i området, og fant etterhvert, en plen, (utafor et boligkompleks), hvor det var mulig, å få være litt, i fred, da.

    (Dette var, ikke så langt unna, et annet universitet, som het University of Liverpool.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at en kveld, som jeg ønsket, å få være litt i fred, (fra de andre, på hostellet).

    (Noe sånt).

    Så gikk jeg bort, til den plenen, da.

    Og da var det sånn, at når jeg skulle gå tilbake igjen, til hostellet.

    Så møtte jeg, ei britisk ‘gate-tøse’, som spurte, om jeg skulle ha, noe morsomt, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg pleide å drikke øl, mens jeg satt, i lounge-en, (og så på TV), på det hostellet.

    Så jeg var kanskje litt full da, og gikk med, på dette tilbudet.

    Og da klagde hu hora, på at hu fikk et kjønnshår, i munnen, (husker jeg).

    Og det var fordi, at jeg kun hadde, de klærna, som jeg rømte fra Løvås i, (stort sett), da.

    Eller, jeg kjøpte vel noen nye klær, (mens jeg fortsatt hadde, en god del penger).

    Og jeg dusja også, hver morgen.

    Men jeg fikk ikke vaska klær, så ofte, mens jeg bodde, på dette herberget.

    Men etter denne episoden, (med hu gate-hora), så fant jeg, (ved å søke på nettet, fra hostellet sin internett-kafe), et myntvaskeri, (som lå, ikke så langt unna hostellet), hvor jeg fikk vasket tøy, (ihvertfall en gang), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg satt utafor John Moores, og lurte på, om jeg skulle flytte, til Mandeville Street, (eller ikke).

    Og da hadde jeg vært, i Walton, og sett på rommet, til hu Taru Ojala, (fra Arvato), som skulle flytte, til Irland.

    (Mens hu Taru, jobbet seinvakt, muligens.

    Noe sånt).

    Og den som åpna døra, (i Mandeville Street), var Melissa M’Betsa, (fra Zimbawe Rhodesia).

    Og hu hadde ligget og sovet vel, (i sitt rom, i første etasje).

    Og hu åpna døra, kun iført, en slags babydoll-kjole, vel.

    (Noe sånt).

    Og hu hadde en spyflekk, (eller noe i den duren), på kjolen sin da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og det lå også, mye rot/skrot, i trappa, opp mot rommet til Taru, (og de andre rommene, i andre etasje), husker jeg.

    Så jeg var ikke helt sikker på, om jeg virkelig ønsket, å flytte, til Mandeville Street, da.

    (Selv om det hadde vært, min norske kollega Marianne Høksaas, (på Arvato), som hadde anbefalt meg, (å flytte dit), må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Over gaten, fra John Moores University.

    Så lå det, et utested, som hadde en logo, som lignet, på Munch sitt maleri ‘Skrik’, (husker jeg).

    Og fra noen ungdommer, som var der, så mener jeg, at jeg overhørte, at de snakket, (om meg), og sa, at det bodde en australier der, (i Mandeville Street-bofellesskapet), og likevel, så ville jeg ikke flytte dit.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde også, ganske nylig, måttet tilbringe, en hel natt, utendørs.

    (Og dette var etter, at jeg begynte å få, litt mindre penger.

    Så da hadde jeg ikke gått, på nattklubb, for å holde varmen, liksom.

    Men jeg måtte istedet, finne meg noen soveplasser, under noen busker og sånn, husker jeg.

    Og da var det en ungdomsgjeng, som liksom ‘svermet’ rundt meg, husker jeg.

    Og fra de, så mener jeg at jeg overhørte, at de eneste som ville ha meg, var de, og de brydde seg ikke, om jeg var levende eller død.

    Noe sånt).

    Så jeg var litt lei av, å ikke ha noe sted, å bo, liksom.

    Så til slutt, så bestemte jeg meg, for å slå til, på dette tilbudet, (om å bo, i Mandeville Street), da.

    (Og så hadde jeg et møte, med husverten, (og kona hans vel), i første etasje, i Mandeville Street, da.

    Og Taru hadde trodd, at jeg da bare, kunne ta over, hennes kontrakt.

    Men husverten godtok ikke dette, så jeg måtte skrive ny kontrakt, (med ny minimumstid da), husker jeg.

    Men husleien der, (og depositumet), var bare, på cirka 200 pund, i måneden.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke så utrolig dyrt, å bo der da, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu australske, på hostellet, som ligna, på hu fra Mars, i Futurama.

    Hu stod en kveld, (muligens en lørdagskveld), på hostellet, og sa: ‘Good night’, (til meg, må man vel si), flere ganger.

    (Noe sånt).

    Og jeg skjønte ikke, hva hu mente.

    Men da sa, en ung mann, (som muligens var amerikansk vel), som også satt, i lounge-en der, (på engelsk), at hvis jeg ikke ville ligge med henne, (eller noe i den duren), så ville han det.

    (Noe sånt).

    Og så stakk de to avgårde, (et eller annen sted), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var ei afrikansk dame, som begynte å sove, i lounge-en, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Så etterhvert, så ble det ikke, noe særlig artig, å bo, på dette hostellet da, (husker jeg).

    Så derfor, så gikk jeg en gang heller, ned til sentrum.

    (Istedet for å henge, sammen med han unge iren osv., da).

    Og da, så hadde det nettopp vært om, i nyhetene, at Wayne Rooney, hadde kjøpt sex, av ei bestemor, i en kattedrakt.

    (Noe sånt).

    Så da tulla jeg litt, med han unge iren, (og de andre, som stod, utafor hostellet), da.

    Og sa, (til dem), at jeg skulle prøve, å finne, hu bestemora til Rooney, (når de lurte på, hvor jeg skulle), da.

    (Noe sånt).

    Og da endte det med, at jeg gikk ned, til ved kaia der, (hvor Arvato holdt til), mens jeg sang, på gamle Beatles-sanger, (husker jeg).

    (Selv om dette, vel var før, at jeg hadde hørt, om Arvato).

    Så jeg ble kanskje litt rar, av å bo, på sovesal, (uten så mye privatliv), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg gikk, fra hostellet, og ned, til sentrum, (gjennom Hardman Street).

    Så stod det, tre unge damer, utafor utestedet Hannahs, (hvor jeg hadde vært, sammen med han unge Iren og Margo), husker jeg.

    Og jeg kom da, litt i snakk, med disse unge damene.

    (For det var vel lørdagskveld.

    Og jeg hadde vel drukket, noen halvlitere, da.

    Noe sånt).

    Og det viste seg, at disse unge damene, var bardamer, på Hannahs.

    Og de stod der, i lag, med en mann, (som det vel kom fram om, at var homo).

    (Noe sånt).

    Og han spurte meg, om jeg ville ha, noe pizza, (som han hadde, i en papp-eske).

    (Noe sånt).

    Men det ville jeg ikke ha.

    (For jeg var ikke vant med, at folk, spurte meg om sånt, da).

    Og det endte med, at det dukket opp, en bil der.

    Og så dro disse bardamene avgårde, da.

    For de skulle visst, på en slags fest, (eller nachspiel), sammen med noen fotballspillere, (eller fotball-stjerner), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    , , , , , , , , ,

  • Mer fra Høvik

    Jeg er har litt sein døgnrytme.

    Men jeg våknet, av en brannalarm her, (i tidligere Thon hotel Høvik), cirka klokka 17.

    Og klokka 16-17, er vel et vanlig tidspunkt, for å lage middag.

    Så det kan virke som, at dette må ha vært, noen som prøvde, å lage middag.

    Og så startet ‘konsentrasjonsleir-røykvarsleren’, (som står, rett over kjøkkenbenken), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg er så vant med, at brannalarmen går, ‘hele tida’, fra da jeg studerte, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, og bodde, på student-leilighet-komplekset the Forge, (som er noe lignende, av Kringsjå, for eksempel).

    Der gikk brannalarmen, cirka en gang i døgnet, de første ukene/månedene, (vil jeg si).

    Så til slutt, så var det sånn, at de folka, som jeg bodde sammen med, (utvekslingstudentene bodde sammen, så jeg bodde sammen med seks andre utvekslingsstudenter, fra forskjellige land, i Europa), ikke gadd, å gjøre noe, når alarmen gikk.

    (De første 5-10 gangene, så evakuerte vi.

    Og da skulle man stå utendørs, i en time, (eller noe sånt), til brannvesenet dukket opp der, med sine biler.

    Selv om det alltid var falsk alarm.

    Og de britiske studinnene, (som bodde, i etasjene over, ‘vår’ leilighet), begynte jo, å gå ut, i bare undertøyet, (husker jeg).

    Kanskje fordi, at de ble slitt ut, av disse stadige alarmene, da.

    Hva vet jeg).

    Vi ble bare liggende, i sengene vår, med puta over huet, liksom.

    (Det var vel en av mine medstudenter, som anbefalte oss andre, (når praten gikk, om dette temaet, i lounge-en), å bare ligge i senga, med puta over huet, når brann-alarmen gikk.

    Og da, (som her på tidligere Thon hotel Høvik), så bodde jeg, i første etasje.

    Så vi regnet vel med, at det bare var, å klatre ut av vinduet, hvis det faktisk ikke, var falsk alarm, en gang.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men da jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (jeg leide av min arbeidsgiver Rimi), i Oslo, fra 1996 til 2004.

    Så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Så at brannalarmen, skulle gå så ofte, (og at det var falsk alarm, hver gang), i Sunderland.

    Det var en skandale, vil jeg si.

    Og nå er det det samme her, (på tidligere Thon hotel Høvik), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    , , , , , , , , , , ,

  • Mer fra Norge

    Jeg kjøpte meg ny steikepanne, da jeg var, i Frederikshavn, tidligere denne uka.

    Men da jeg skulle prøve den steikepanna, her om dagen, så funka ikke kokeplatene.

    Og det kan være fordi, at de har noe, som blir kalt Comfy komfyrvakt her.

    (Noe sånt).

    For jeg har ikke brukt kokeplatene, på cirka et halvt år.

    (Etter at brannalarmen gikk, da jeg stekte en kotelett.

    Noe som jeg mistenker, at kan ha vært, noe slags sabotasje.

    Hm.).

    Og nå, så virka det som, at batteriene, til komfyrvakten, hadde slutta, å virke.

    Men jeg hadde allerede kjøpt kjøttdeig.

    Og så søkte jeg litt, på nettet.

    For hu Dorthe, (fra det tidligere Øst-Tyskland), som bodde i samme bofelleskap som meg, da jeg studerte, ved University of Sunderland, (i 2004/05).

    Hu nevnte en gang, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at jeg kunne steike biffen jeg hadde kjøpt, i steikeovnen.

    Siden at vår ‘flat-mate’ Rosario, (fra Spania), ‘styra’ så mye, med kokeplatene, (for hu lagde mye omelett, (eller ‘tortilla de patata’, som hu vel kalte det), dagen før en fest, som hu og Federica, (fra Italia), skulle ha der.

    Så jeg har tenkt, at da går det vel kanskje an, å lage kjøttdeig og, (som biff), i steikovnen.

    Og det var bare å skjære opp kjøttdeigen i firkanter, og så legge de, på et bakepapir-ark, (oppå en steikeplate).

    (På samme måte, som når jeg lager kyllingfilet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og på Rema Ila, så hadde de kylling-kjøttdeig, til 17 kroner kroner pakka cirka.

    (Stod det, på en ‘label’, der hvor de kjøttdeig-pakkene lå, ihvertfall).

    Men i kassa, så gikk disse kjøttdeig-pakkene inn, til cirka 34 kroner pakka.

    (Noe sånt).

    Og da sa jeg til trønderdama, i kassa, at da kjøpte jeg heller kylling-kjøttdeig, på Coop Prix.

    For der kosta den varen cirka halve prisen.

    Og da sa kassadama, at det ikke var Solvinge.

    Men Solvinge, eller ikke Solvinge.

    Det er er mer eller mindre et fett, (vil jeg si).

    For Solvinge er ikke som Prior, akkurat.

    Solvinge er, (mer eller mindre), som Rema sin egne merkevare, (vil jeg si).

    Og jeg husker, at jeg kjøpte, en grilla kylling, en gang, på Rema Ila, (da holdt til, i etasjen under, (blir det vel), på St. Hanshaugen senter).

    Og den kyllingen, var veldig ekkel, med masse fett, her og der, (husker jeg).

    Og den gikk det ikke an, å spise, (vil jeg si).

    (Dette, (at jeg kjøpte den kyllingen), var mens jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).

    Og det var en lignende episode, da jeg bodde, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), hvor jeg bodde, fra 1991 til 1996.

    Jeg kjøpte en Pizza Grandiosa, på Rema Furuset Senter.

    Men den pizzaen, var hjemmelaget.

    (Jeg kjøpte to Grandiosa-pizzaer, den dagen.

    Og kunne bare spise den ene, (som jeg fortalte om, til Glenn Hesler, som også bodde, i denne Ungbo-leiligheten, på den tida), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og da jeg gikk inn, på Coop Prix St. Waldemar Thranes gate.

    (En butikk, som ligger, i det samme bygget, hvor jeg leide av Hakon-gruppen/Rimi, fra 1996 til 2004).

    Så så jeg, at det var en kjempesvær neger, i kassa.

    Og da jeg gikk til kassa, så stod negeren, en del meter unna kassa, og rydda, i noen hygiene-hyller, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og så stod det, ei norsk dame, ved kassa.

    Men negeren gikk først til kassa, når jeg dukka opp der, (virka det som).

    Og hu norske dama, skulle bare ha en ting, (virka det som).

    Og da lå det liksom igjen, en handlekurv, med varer, i midtgangen der, (mellom kassene).

    (Blant annet noe dyr iskrem, så det ut som).

    Og da sa hu kunde-dama, at den kurven tilhørte noen, som var inne, i butikken.

    (Noe sånt).

    Og at jeg bare kunne gå før.

    (Noe sånt).

    Men dette var en rar episode, (vil jeg si).

    For hvorfor rydda kassa-negeren, i hygiene-hylla, helt til jeg dukka opp der.

    Hvorfor gikk han ikke til kassa, når hu norske dama, dukka opp der?

    Hm.

    Nei, dette virka ikke troverdig, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    solvinge wiki

    https://no.wikipedia.org/wiki/REMA_1000

    , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 9 – Kapittel 19: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VIII

    Det var også sånn, på International Inn, at en middelaldrende amerikaner, (som vel hadde grått hår, og som muligens lignet litt, på professor Erwin, fra University of Sunderland), en gang, rappet en ølboks, som jeg hadde stående, i et kjøleskap, på ‘kjøkken-rommet’ der.

    Og amerikaneren, (som vel kjente, han unge iren, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), fortalte, (på engelsk), at han var sånn, at hvis han fant en ølboks, i kjøleskapet, så tok han den.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han unge iren, viste meg forresten, (en morgen/formiddag), at noen hadde lagt igjen, en halvfull flaske, med noe slags sterk rusbrus, (eller noe i den duren), der.

    (Det var en sånn eske der, (på kjøkken-rommet), hvor folk kunne legge igjen mat osv., som de ikke hadde fått spist opp, da.

    Før de skulle reise videre, (et eller annet sted)).

    Og han unge iren mente, at vi skulle drikke innholdet, i den flaska, da.

    Men jeg syntes ikke, at den drikken, så så god ut.

    For det så ut som, at dette var, noe slags seigt kliss, (med peppermynte smak, eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var kanskje også, litt fyllesyk, siden at dette vel var, ganske tidlig, på dagen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han unge iren, begynte etterhvert, å prate om, at snart, så begynte noe, som het: ‘The Ashes’, (på TV).

    The Ashes var en cricket-turnering, (som ble spilt annenhvert år, eller noe i den duren), mellom Australia og England.

    Og grunnen til, at turneringen het: ‘The Ashes’, (fortalte han unge iren), var fordi, at asken etter noen cricket-balltrær, (eller noe i den duren), hadde blitt brent, (etter den første kampen vel), og asken ble så oppbevart, i et trofe, som vinnerlandet fikk beholde, (fram til det andre laget vant igjen), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Her er mer om ‘the Ashes’:

    the ashes wiki

    https://en.wikipedia.org/wiki/The_Ashes

    , , , , , , ,

  • Mer fra Norge

    I dag, (lørdag), så var jeg, på Tøyenbadet.

    Jeg gikk inn i bygget, like før klokka 18, (og billettsalget stenger, klokka 19).

    En gjeng, bestående av 5-6 pakistanere, (var det vel), i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, stod foran billett-luka.

    De brukte lang tid.

    Så jeg lurte på, om det ikke var noen, i billett-luka.

    (For jeg stod, noen meter unna).

    Men en ‘gubbe’ dukka opp, (fra et eller annet sted).

    Og da forstod jeg, at det var folk, i billett-luka.

    Og den personen, som satt der, var også en pakistaner, (eller ihvertfall en asiat).

    Så jeg ble nesten litt kulturelt sjokkert, (eller hva man skal kalle det), må jeg si.

    En ung nordmann satt i luka ved siden av.

    Men det var visst en luke, for en badetøy-butikk, som de hadde der, (stod det, på et skilt, over luka).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    ‘Pakkis-gjengen’ fant visst ut, at det ble for dyrt, å bade.

    (Noe sånt).

    Og den norske gubben, (en med hvitt hår og Bik Bok-bærepose, var det vel), stod der lenge, og spurte, om hvilken buss, som kjørte hvor, (eller noe i den duren).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det stod også en plakat, ved billettluka, om at badstua, (i herregarderoben), hadde tekniske problemer.

    (Noe sånt).

    Så man fikk inntrykk av, at man ikke kunne ta badstu der, da.

    (Noe som viste seg, å ikke stemme.

    Men badstuene, var muligens, litt ‘lunka’, (for å si det sånn)).

    Så jeg tenkte jo, at dette var et ‘høl’, med pakkis-gjenger, treige gubber og badstuer som ikke virket.

    (Noe sånt).

    Så det var like før, at jeg liksom, snudde i døra der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Etter at jeg var ferdig, med å svømme, så var det enda fler kultursjokk der.

    Ei naken jente, i barneskole-alder, fra Pakistan, (eller noe i den duren), stod i dusjen, sammen med sin far, (var det vel), og en ‘haug’ andre folk.

    (Da jeg kom inn, i garderoben, cirka klokka 19.20, (var det vel).

    Man får svømme, fram til 19.30, men jeg tenkte, at jeg skulle ta litt badstu og, mens jeg var der.

    (Og badstua er det vel ikke like klart om, når stenger, men jeg vet fra Vestkantbadet, at man må være ute av bygget, før klokka 20).

    Noe sånt).

    Faren sa til jenta, (mens jeg gikk forbi), at hu måtte stå under vannet, ellers så hjalp det ikke.

    (Noe sånt).

    Og det kan ha vært gateteater, mistenker jeg.

    For jenter, i 7-8 års-alderen, skjønner nok, hvordan de tar en dusj, (hvis jeg skulle tippe).

    Jeg er jo ungkar, og ikke vant til å se nakne jenter eller damer, til hverdags, liksom.

    Så jeg gikk heller inn i en annen del/fløy, av herre-dusj-annlegget der, (istedet for å dusje, like ved, hu nakne jenta).

    (I Finland, så sitter visst hele familien nakne sammen, i badstua.

    Men det er vel litt forskjell, på Norge og Finland, for å si det sånn).

    Og så gikk jeg, for å finne garderobeskapet.

    Jeg husket nummer på skappet, (det var skap 144).

    Og det var bra, for på Tøyenbadet, så merker de visst ikke skap-nøklene, med skap-nummer.

    (Alle nøklene jeg sjekket, (før jeg fant meg et garderobeskap), manglet skapnummer.

    Og jeg lurte på, om jeg skulle skrive på skapnummeret, på den ‘sylte-strikken’, (til å ha rundt armen vel), som var festet, til nøkkelen.

    Men jeg droppet det, siden at jeg tenkte, at skriften nok da muligens, ville gå bort, i vannet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    En gjeng, bestående av pakistanere i ungdomsskole-alder.

    Satt like ved skapet mitt.

    Så jeg tok bare ut tingene mine, og satt meg litt lenger bort.

    (Hvor det var ledig plass).

    Men det viste seg, at denne gjengen, (‘pakkis-gjeng nummer 2’), hadde en kompis, som satt, (eller ‘plutselig’ dukket opp), helt på enden, av benkeraden.

    Så jeg ble sittende midt i mellom den ungdomsskole-pakkis-gjengen og deres kamerat.

    Og den pakistanske gjengen, skjelte ut kameraten.

    Og han ene i gjengen sa: ‘Du med det motsatte av six-pack’.

    Og da mente han muligens meg, (mistenkte jeg), siden at jeg har litt mage/vom.

    (Etter å ikke ha trent, siden jeg bodde, i Leather Lane.

    Hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).

    Så det var jo toppen av uhøflighet, at disse ‘pakkisene’, dreiv og ropte, til hverandre, som om jeg, (og det var vel muligens en eller to andre norske der), ikke var der.

    Dette var noen uhøflige pakkis-unger/ungdommer, (for å si det sånn).

    Det er helt sikkert.

    Så da jeg skulle gå ut, så ville jeg ikke gå forbi ‘hoved-gjengen’, av disse ‘drittungene’.

    Så jeg gikk rundt hjørnet.

    Og der stod det ei farget jentunge, (antagelig den samme jenta, som i dusjen), kliss naken, (like ved siden av faren, som skiftet).

    (Hu hadde ikke antydning, til pupper eller hår på musa, la jeg tilfeldigvis merke til.

    Men jeg husker min stesøster Christell, (og hennes venninne Nina Monsen), fra like etter at jeg flytta, tilbake til Berger, i 1979.

    Og da lekte de nakne, i et plaskebasseng, utafor huset til, min fars samboer Haldis.

    Og de hadde ikke så lange bein, (tror jeg), som hu pakistanske jenta.

    Og hvis jeg var ti år da, så var Christell cirka åtte år.

    Så hu nakne ‘pakkis-jenta’, var nok cirka 7-8 år gammel, (vil jeg nok tippe på).

    Noe sånt).

    Og ikke gikk det an å gå ut der heller, (for denne veien, var en slags blindvei da, fant jeg ut).

    Så det var ikke så veldig oversiktlig der, (må jeg si).

    Og en badevakt, gikk forbi de ‘pakkis-gutta’, mens de krangla.

    Men han sa ikke noe til de.

    Og da jeg skulle gå ut, i bassenget, (litt etter klokken 18), så stod det en badevakt, med en svaber, (eller om det var en mopp), i garderoben.

    Men det blir det samme, som at de begynner, å vaske, i mat-butikkene, før stengetid, (mener jeg).

    (Hvorfor kan de ikke gjøre dette, etter stengetid, liksom).

    Så jeg lurer på, om det var noe gate-teater.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var forresten to badstuer der.

    (Fant jeg ut, når jeg hadde en pause, i svømmingen, etter cirka en halvtime.

    For jeg ble ‘plutselig’ litt kald, i bassenget, (som har kaldere vann, enn det jeg er vant med, fra Vestkantbadet).

    (Et basseng som er 50 meter langt, så det er fire ganger så langt, som bassenget, på Vestkantbadet, da.

    Så selv om det var mange folk der, (på Tøyenbadet), så har hver person, en god del bedre plass der, (enn på Vestkantbadet), vil jeg si).

    Og den største badstua, (denne badstua hadde tre badstu-ovner, såvidt jeg kunne se), var det omtrent bare pakistanere, (i 20/30-åra), i.

    (Mange av de lå, på benkene der, husker jeg.

    Og de i denne badstua, kan man kanskje kalle, for: ‘Pakkis-gjeng nummer 3’.

    For de var muligens i en gjeng, (kunne det virke som, siden at de fleste var pakistanere, og i samme aldersgruppe, (og med samme ‘tynne’ kroppsform), da).

    Noe sånt).

    Mens den minste badstua, (med to badstu-ovner), var det flest nordmenn i, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, (en gang), da jeg var på Vestkantbadet, i forrige uke, (var det vel).

    At da jeg gikk inn, i badstua.

    Så var det en fransk far, (eller om han var nord-afrikansk, eller noe).

    Som stod, i herregarderoben, sammen med to unge sønner.

    (Noe sånt).

    Og da jeg gikk ut, av badstua.

    Så stod det ei jentunge der, (i badedrakt), og kikket inn, (gjennom et vindu, i døra, til herre-badstua), på tissefantene, (var det vel antagelig), til de menna, som satt, i herre-badstuen, da.

    (Noe sånt).

    Og det var enda en jentunge, (også i badedrakt), som ‘svirret rundt’, i herregarderobe-dusjen.

    (Hvor den korpolente faren deres, (var han vel), også var).

    Så det er kanskje en ny ting, som er på moten, (i våre dager), at man skal ha med seg, (mer eller mindre), nakne jentunger, i herregarderobene.

    (For å skøye litt).

    I gamle dager, så var sånt mer strengt, (tror jeg).

    Jeg vet ikke, om dette kan kalles usømmelig, at utlendingene drar med seg, sine døtre, (mer eller mindre påkledde), inn i herregarderobene, (på offentlige bad).

    Jeg kan ikke huske, å ha sett, at noen nordmenn, noen gang har gjort dette.

    (Og heller ikke, da jeg trente, i England, kan jeg huske, å ha sett, noe lignende.

    (Jeg trente, svømming og styrke/utholdenhet, i Sunderland, (på the Sports Centre, University of Sunderland), studieåret 2004/2005.

    Og så trente jeg, på tre-fire forskjellige gym, i Liverpool, fra 2006 til 2011, var det vel.

    Noe sånt)).

    Så dette ‘fenomenet’, med mer eller mindre nakne jentunger, i herregarderobene, er litt ‘merksnodig’ og unorsk, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så dette kan man kanskje lure på, hva man skal synes om, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og det er ikke bare utlendingene, som tuller, i herre-garderobene, (på Vestkantbadet), vil jeg si.

    For Vestkantbadet, er så lite, (sammenlignet med andre bad).

    Og det er for eksempel, en trang passasje, som man må gå gjennom, for å komme seg, fra svømmebassenget, og inn, i herre-garderoben.

    Og der, så plasserer noen ganger, noen norske menn, (i 30-40-årene), seg.

    (Dette var en kar, (eller om det var flere karer, for dette skjedde to ganger, (for jeg tok noen ganger ‘badstu-pauser’, fra svømminga, hvis det ble for trangt, i bassenget)), som ikke hadde badetiss, for å si det sånn).

    Og da ble det jo sånn, at hvis man skulle gått forbi, han ‘ikke-badetiss-fyren’.

    Så ville man jo, liksom, ha sneiet, tissefanten hans, da.

    Og det blir, som noe, rimelig rart, (å komme borti, (eller nesten komme borti), andre menns tissefanter), vil jeg si.

    (Så da stod jeg heller, ved bassenget, og ventet, på at han ‘ikke-badetiss-fyren’, skulle flytte seg.

    Mens noen litt slankere/smalere karer, kanskje turte, å passere han ‘homsen’, da).

    Så man må vel si det sånn, at også homsene, (og ikke bare jentungene/utlendingene), tuller, på Vestkantbadet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    , , , , , , , , , , ,

  • Jeg søkte om Erasmus-stipend, (da jeg skulle studere, i Sunderland), for skoleåret 2004/05. Men jeg ble nektet dette, gjentatte ganger, av Frode Eika Sandnes og HiO IU, (som brukte ‘vikarierende begrunnelser’, må jeg si). Kan det være sånn, at dette med Erasmus-stipend, egentlig er noe slags fordekt trafficking, av unge damer? Hm

    søkte om erasmus stipend i 2004

    http://www.dagbladet.no/2016/03/20/nyheter/utenriks/ulykke/43597233/

    , , , , ,

  • Det var denne Facebook-konkurrenten, som jeg registrerte meg på, i 2005, (fra internett-kafeen, hos Globetrotter Inn, i London), etter å ha blitt kontaktet, av Rosario og Brusk, fra University of Sunderland

    registrerte mens bodde i london

    PS.

    Mer fra Rosario:

    rosario 2

    , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 52: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

    At jeg noen ganger sovna, (på en slags sovesofa, var det vel), foran TV-en, om kvelden.

    (I hytta/’skuret’ mitt).

    Og en gang, som jeg gjorde det.

    Så våkna jeg, (morgenen etter vel), mens TV-en, (som onkel Martin visstnok hadde funnet, på låven), fortsatt stod på.

    Og da var det bare prøvebildet, vel.

    Men det var sånn, at det var radio-lyd, i bakgrunnen, (samtidig med prøvebildet), da.

    (Noe sånt).

    Og da, så hørte jeg, at en radio-dame, (på NRK radio, må det vel ha vært), sa det, at nå kommer den nye sangen, til Madrugada.

    (Noe sånt).

    Og Madrugada, det var et kjent band.

    Selv om jeg ikke likte, deres sang: ‘Girl in Oslo’, noe særlig, (husker jeg).

    (For jeg syntes vel, at den sangen, var litt vel enkel, da.

    Noe sånt).

    Men denne nye Madrugada-sangen, virka bedre, (husker jeg at jeg syntes).

    Og det var kanskje også det, at jeg hadde sovet godt, (etter å ha jobbet hardt, og drukket whiskey osv. vel), som gjorde, at jeg likte, denne nye Madrugada-sangen.

    (Noe sånt).

    Og da onkel Martin og jeg, jobba sammen, borte på enga, noen timer vel, etter at jeg hadde stått opp.

    Så nevnte jeg det, til onkel Martin, at jeg hadde hørt, en ny sang, (som var bra), med Madrugada, da.

    (Noe sånt).

    Og da Martin spurte meg, hva den sangen het.

    Så måtte jeg tenke litt.

    Men så kom jeg på, at hu radio-dama, hadde sagt, at den sangen, het: ‘Kids are on high street’.

    (Noe sånt).

    Men da jeg sa det, til onkel Martin, så svarte ikke han noe, da.

    Så da lurte jeg på, om det var på grunn av, at navnet på sangen, muligens var litt dumt, (eller noe i den duren), husker jeg.

    (Og jeg lurte på, om jeg liksom hadde driti meg ut, siden at jeg hadde nevnt, den sangen, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg søkte nå, på YouTube, etter de sangene, som jeg nevnte ovenfor.

    Og det var visst bandet Big Bang, som har sangen: ‘Girl in Oslo’.

    Jeg hørte mest, på M2/MTV2, rundt årtusenskiftet, (siden at jeg hadde parabolantenne, de siste årene, på St. Hanshaugen).

    Så jeg har nok kanskje blanda, disse to bandene, (Big Bang og Madrugada), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg tenker mer, angående det, at jeg trodde, at det var bandet Madrugada, som hadde den sangen, som het: ‘Girl in Oslo’.

    Så kan det, muligens ha vært fordi, at det var en sang, som rimelig ofte, ble spilt, på utestedet Studenten.

    Hvor min halvbror Axel og jeg, pleide å vanke, en del, rundt årtusenskiftet.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og da kan det ha vært sånn, at jeg har spurt Axel, om hvilket band det var, som hadde, den sangen.

    Og så har kanskje Axel svart: ‘Madrugada’, da.

    (For jeg pleier ikke, å surre, med sånt, (må jeg si)).

    Men det er ikke sikkert, at det var sånn, som det var, heller.

    For dette, er noen år siden nå da, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Løvås.

    At onkel Martin og dem, hadde en ganske så stor ‘ghetto-blaster’, (må man vel kalle det), på gården.

    Og dette stereo-anlegget, ble noen ganger plassert, i hagen deres da, (mener jeg å huske).

    Og på den her tida, (våren/sommeren 2005), så hadde jeg litt dilla, på en sang, som Federica Mauro, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), fra the Forge/University of Sunderland, ganske ofte, pleide å spille, (og som hu vel brant, på en CD til meg, (siden at vi pleide å bytte, en del musikk, må man vel si)).

    Og det var en Pearl Jam-sang, som het: ‘Black’, (husker jeg).

    Og den sangen, fikk jeg lov til, (av onkel Martin), å sette på en gang, (som vi drakk vel), mener jeg å huske.

    Og da stakk jeg opp, i hytta/’skuret’ mitt, og henta en CD da, (må det vel ha vært).

    Men hvis jeg skjønte det riktig, så likte ikke onkel Martin den sangen, så utrolig bra.

    Og heller ikke Thor Borgersen, (som vel kunne høre denne sangen, i hytta si, som lå noen hundre meter, fra Løvås, (siden at det var rimelig lytt, i Farrisbygda)), likte vel den sangen, (sånn som jeg skjønte det, fra en gang, som han var på besøk, på Løvås, noen dager seinere, må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , , , , ,

  • Min Bok 8 – Kapittel 48: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (på Løvås).

    At onkel Martin ‘babla’ om, at han og jeg, skulle jobbe med, å gjerde inn, mer av ‘beite-områdene’, på gården.

    Dette var, etter at jeg hadde jobbet, med mye tungt arbeid, (som å flytte et lass med singel og grave grøfter, osv.).

    Så jeg merka det, på kroppen, at jeg var rimelig utkjørt, da.

    På den samme tida, (våren/sommeren 2005), så hadde Martin mest, sitti på låven, og lest i avisa, (må man vel si).

    Så han var antagelig mer klar, for dette ‘gjerde-arbeidet’, (enn meg), da.

    (Noe sånt).

    Men dette arbeidet, kom aldri i gang, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette ‘gjerde-arbeidet’, skulle foregå sånn, (ifølge onkel Martin).

    At han og jeg, skulle slå noen slags runde påler, ned i jorda, med en slegge, (eller noe i den duren).

    Og så skulle vi, sette noe slags hønsenetting, (eller hva det kan ha vært), mellom pålene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette, (å sette opp mange ti/hundre-talls meter, med gjerde), var rimelig dyrt, (for gården).

    Men selve materialene, til ‘beite-gjerdene’, ble betalt, av myndighetene, (sånn som jeg forstod det, på onkel Martin).

    (For onkel Martin, hadde jobba, en god del, (forklarte han), med denne typen ‘gjerde-arbeid’, i årene før, jeg dukka opp, på gården.

    Og da hadde visst staten/myndighetene, gitt gården støtte, ved å betale penger, for disse pålene osv., da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg følte meg litt utslitt etterhvert, på Løvås.

    Det kan ha vært, (i tillegg til det harde arbeidet), at jeg muligens ikke fikk i meg, bra nok mat der.

    Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og gikk, på ingeniørhøyskolen, (eller HiO ingeniørutdanningen, som det egentlig het, på den tida).

    Så trente jeg på Sats, et par ganger i uka, (som regel), var det vel.

    (Og det pleide jeg også å gjøre, (på the Sports Centre), da jeg studerte, ved University of Sunderland).

    Og på den tida, (fra 2002 til 2004), så spiste jeg mye kyllingfilet, osv.

    (Og i Sunderland, så gikk det mye, i biff og chicken-nuggets, husker jeg).

    Så det kan være, at den maten, som jeg spiste, på Løvås.

    (Det var mye godteri og potetgull, som Martin pleide å kjøpe for meg, (mer eller mindre ‘automatisk’), på mitt Visa-kort.

    Og Grete sin middagsmat, (som ofte var fiskeboller i karrisaus, (for eksempel), eller forskjellig vegetar-mat, som jeg ikke hadde hørt om før, (må man vel si)).

    Og brødskiver gikk det også, en god del av).

    Men det er mulig, at jeg ikke fikk i meg nok mat, da.

    Eller at jeg fikk i meg, for lite proteiner, (som det er mye av, i biff og kyllingfilet, osv.).

    (Hvis ikke problemet var, at det begynte, å bli juni og juli, osv.

    Og da ble det kanskje, litt vel varmt noen ganger, å drive, med hardt kroppsarbeid.

    Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , , ,