johncons

Stikkord: University of Sunderland

  • Min Bok 8 – Kapittel 52: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

    At jeg noen ganger sovna, (på en slags sovesofa, var det vel), foran TV-en, om kvelden.

    (I hytta/’skuret’ mitt).

    Og en gang, som jeg gjorde det.

    Så våkna jeg, (morgenen etter vel), mens TV-en, (som onkel Martin visstnok hadde funnet, på låven), fortsatt stod på.

    Og da var det bare prøvebildet, vel.

    Men det var sånn, at det var radio-lyd, i bakgrunnen, (samtidig med prøvebildet), da.

    (Noe sånt).

    Og da, så hørte jeg, at en radio-dame, (på NRK radio, må det vel ha vært), sa det, at nå kommer den nye sangen, til Madrugada.

    (Noe sånt).

    Og Madrugada, det var et kjent band.

    Selv om jeg ikke likte, deres sang: ‘Girl in Oslo’, noe særlig, (husker jeg).

    (For jeg syntes vel, at den sangen, var litt vel enkel, da.

    Noe sånt).

    Men denne nye Madrugada-sangen, virka bedre, (husker jeg at jeg syntes).

    Og det var kanskje også det, at jeg hadde sovet godt, (etter å ha jobbet hardt, og drukket whiskey osv. vel), som gjorde, at jeg likte, denne nye Madrugada-sangen.

    (Noe sånt).

    Og da onkel Martin og jeg, jobba sammen, borte på enga, noen timer vel, etter at jeg hadde stått opp.

    Så nevnte jeg det, til onkel Martin, at jeg hadde hørt, en ny sang, (som var bra), med Madrugada, da.

    (Noe sånt).

    Og da Martin spurte meg, hva den sangen het.

    Så måtte jeg tenke litt.

    Men så kom jeg på, at hu radio-dama, hadde sagt, at den sangen, het: ‘Kids are on high street’.

    (Noe sånt).

    Men da jeg sa det, til onkel Martin, så svarte ikke han noe, da.

    Så da lurte jeg på, om det var på grunn av, at navnet på sangen, muligens var litt dumt, (eller noe i den duren), husker jeg.

    (Og jeg lurte på, om jeg liksom hadde driti meg ut, siden at jeg hadde nevnt, den sangen, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg søkte nå, på YouTube, etter de sangene, som jeg nevnte ovenfor.

    Og det var visst bandet Big Bang, som har sangen: ‘Girl in Oslo’.

    Jeg hørte mest, på M2/MTV2, rundt årtusenskiftet, (siden at jeg hadde parabolantenne, de siste årene, på St. Hanshaugen).

    Så jeg har nok kanskje blanda, disse to bandene, (Big Bang og Madrugada), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg tenker mer, angående det, at jeg trodde, at det var bandet Madrugada, som hadde den sangen, som het: ‘Girl in Oslo’.

    Så kan det, muligens ha vært fordi, at det var en sang, som rimelig ofte, ble spilt, på utestedet Studenten.

    Hvor min halvbror Axel og jeg, pleide å vanke, en del, rundt årtusenskiftet.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og da kan det ha vært sånn, at jeg har spurt Axel, om hvilket band det var, som hadde, den sangen.

    Og så har kanskje Axel svart: ‘Madrugada’, da.

    (For jeg pleier ikke, å surre, med sånt, (må jeg si)).

    Men det er ikke sikkert, at det var sånn, som det var, heller.

    For dette, er noen år siden nå da, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Løvås.

    At onkel Martin og dem, hadde en ganske så stor ‘ghetto-blaster’, (må man vel kalle det), på gården.

    Og dette stereo-anlegget, ble noen ganger plassert, i hagen deres da, (mener jeg å huske).

    Og på den her tida, (våren/sommeren 2005), så hadde jeg litt dilla, på en sang, som Federica Mauro, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), fra the Forge/University of Sunderland, ganske ofte, pleide å spille, (og som hu vel brant, på en CD til meg, (siden at vi pleide å bytte, en del musikk, må man vel si)).

    Og det var en Pearl Jam-sang, som het: ‘Black’, (husker jeg).

    Og den sangen, fikk jeg lov til, (av onkel Martin), å sette på en gang, (som vi drakk vel), mener jeg å huske.

    Og da stakk jeg opp, i hytta/’skuret’ mitt, og henta en CD da, (må det vel ha vært).

    Men hvis jeg skjønte det riktig, så likte ikke onkel Martin den sangen, så utrolig bra.

    Og heller ikke Thor Borgersen, (som vel kunne høre denne sangen, i hytta si, som lå noen hundre meter, fra Løvås, (siden at det var rimelig lytt, i Farrisbygda)), likte vel den sangen, (sånn som jeg skjønte det, fra en gang, som han var på besøk, på Løvås, noen dager seinere, må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 48: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (på Løvås).

    At onkel Martin ‘babla’ om, at han og jeg, skulle jobbe med, å gjerde inn, mer av ‘beite-områdene’, på gården.

    Dette var, etter at jeg hadde jobbet, med mye tungt arbeid, (som å flytte et lass med singel og grave grøfter, osv.).

    Så jeg merka det, på kroppen, at jeg var rimelig utkjørt, da.

    På den samme tida, (våren/sommeren 2005), så hadde Martin mest, sitti på låven, og lest i avisa, (må man vel si).

    Så han var antagelig mer klar, for dette ‘gjerde-arbeidet’, (enn meg), da.

    (Noe sånt).

    Men dette arbeidet, kom aldri i gang, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette ‘gjerde-arbeidet’, skulle foregå sånn, (ifølge onkel Martin).

    At han og jeg, skulle slå noen slags runde påler, ned i jorda, med en slegge, (eller noe i den duren).

    Og så skulle vi, sette noe slags hønsenetting, (eller hva det kan ha vært), mellom pålene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette, (å sette opp mange ti/hundre-talls meter, med gjerde), var rimelig dyrt, (for gården).

    Men selve materialene, til ‘beite-gjerdene’, ble betalt, av myndighetene, (sånn som jeg forstod det, på onkel Martin).

    (For onkel Martin, hadde jobba, en god del, (forklarte han), med denne typen ‘gjerde-arbeid’, i årene før, jeg dukka opp, på gården.

    Og da hadde visst staten/myndighetene, gitt gården støtte, ved å betale penger, for disse pålene osv., da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg følte meg litt utslitt etterhvert, på Løvås.

    Det kan ha vært, (i tillegg til det harde arbeidet), at jeg muligens ikke fikk i meg, bra nok mat der.

    Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og gikk, på ingeniørhøyskolen, (eller HiO ingeniørutdanningen, som det egentlig het, på den tida).

    Så trente jeg på Sats, et par ganger i uka, (som regel), var det vel.

    (Og det pleide jeg også å gjøre, (på the Sports Centre), da jeg studerte, ved University of Sunderland).

    Og på den tida, (fra 2002 til 2004), så spiste jeg mye kyllingfilet, osv.

    (Og i Sunderland, så gikk det mye, i biff og chicken-nuggets, husker jeg).

    Så det kan være, at den maten, som jeg spiste, på Løvås.

    (Det var mye godteri og potetgull, som Martin pleide å kjøpe for meg, (mer eller mindre ‘automatisk’), på mitt Visa-kort.

    Og Grete sin middagsmat, (som ofte var fiskeboller i karrisaus, (for eksempel), eller forskjellig vegetar-mat, som jeg ikke hadde hørt om før, (må man vel si)).

    Og brødskiver gikk det også, en god del av).

    Men det er mulig, at jeg ikke fikk i meg nok mat, da.

    Eller at jeg fikk i meg, for lite proteiner, (som det er mye av, i biff og kyllingfilet, osv.).

    (Hvis ikke problemet var, at det begynte, å bli juni og juli, osv.

    Og da ble det kanskje, litt vel varmt noen ganger, å drive, med hardt kroppsarbeid.

    Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 14: Og enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås, så var det sånn, at min søster Pia, en gang dukka opp, på gården, med dårlige nyheter, (husker jeg).

    Pia sa det, at hennes venninne Siv, hadde fått diagnosen: ‘Schizofren’, (mener jeg å huske, at Pia sa).

    (Siv var hun, som var med Pia, og besøkte meg, (sammen med hver deres unge mulatt-sønn), noen måneder tidligere, (i juleferien 2004), da jeg studerte, ved University of Sunderland, (og bodde, på the Forge).

    Så det var jo rimelig rart, (må man vel si), at både Siv og jeg, måtte gå til psykolog, på den samme tida.

    Jeg hadde ikke fått noe diagnose, av hu Silke.

    Men Martin kjørte meg, inn til hennes kontor, i Larvik, en gang i uka, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Thor, så dukka det plutselig opp, en ny gjest, som noen ganger var der, de gangene, som Martin dro meg med dit.

    Dette var en som het Trond, (husker jeg).

    Trond jobba, som dørvakt, på utestedet Fritz, på Fritzøe brygge, (i Larvik), mener jeg å huske.

    Trond hadde båt, og Martin, Grete, Isa, Andrea og Risto, ble en gang med Trond, (og muligens familien hans), ut med båten, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men jeg selv, stod over, da Trond spurte meg, om jeg ville bli med, (husker jeg).

    For jeg prøvde liksom, å noen ganger, la Martin og dem, få være litt i fred, da.

    Siden at det vel ellers, ville ha blitt, som at jeg trengte meg på de, (som var en sammensveiset familie liksom), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var drama, (må man vel si), på Løvås, en av de første dagene, etter at jeg dukket opp der, (i påsken, i 2005).

    Kvelde skytterlag, (heter de vel), dreiv og skøyt, på en skytebane, som lå, like ved, gården Løvås.

    Og da, så var det sånn, at disse skytterne, hadde kjefta, (eller noe i den duren), på Isa og/eller Andrea.

    Siden at disse jentene, (må man vel kalle dem), hadde gått for nærme, der dette skytterlaget, dreiv og skøyt, da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, de ble begge sinna, og gikk bort, til skytebanen, for å kjefte, på disse skytterne, da.

    Og da hadde visst disse skytterne, sagt til Martin og Grete, at de: ‘Skøyv ungene sine foran seg’.

    (Noe sånt).

    Og det såret vel Martin og Grete litt, (virka det som, for meg).

    (Jeg husker ihvertfall, at Martin sa, til Grete, (mens jeg var der), at: ‘Vi gjør jo egentlig det’, (var det vel).

    Så Martin var visst enig, med skytterlaget, i det, at Grete og Martin, skøyv ungene sine foran seg, da.

    Noe sånt).

    Og jeg selv, hadde ikke lyst til, å bli involvert, i denne striden.

    Så jeg ble bare værende, inne i huset, til Martin og Grete, mens denne krangelen foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Jeg har nå drevet og søkt litt, på Google.

    Og den nevnte skytebanen, heter visst Løvås leirduebane, (eller Lauås leirduebane, som jeg også har sett det skrevet som).

    Og den organisasjonen, som eier, denne skytebanen, heter visst Hedrum jeger- og fiskerlag.

    (Dette har jeg skrevet mer om, i kapittel 16, i denne boken).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg har gått på University of Sunderland, og jeg har lært blant annet der, at det er viktig, å presentere ting, uten å kladde for mye, osv. Så jeg har derfor nå laget, et skjematisk diagram, over hvordan røykmaskin-røyken, (med tutti frutti-lukt), til Roger fra Sagene, la seg, over indre Oslo by, på den festen, (seinhøsten 1999), som David Hjort, arrangerte hjemme hos meg, (i min Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen), ifølge Jan Graarud. Noe sånt

    røykmaskin roger

  • Mer om verv

    kalender program 5 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    kalender program 5 2

  • Mer om verv

    mer webdesign 2

  • Og enda enda enda enda enda enda mer om verv

    fest arrangør england 4

  • Og enda enda enda enda mer om verv

    data konsulent

  • Mer fra UIO

    I dag, så hadde jeg en dobbelt-forelesning, (i ex-phil), på UIO.

    UIO står for Universitetet i Oslo.

    Eller skal vi si Ungdomsskolen i Oslo?

    Foreleser-dama, (ei førsteamanuensis, ved navn Ingvild Torsen).

    Var som ei grunnskole-lærerinne.

    Og sa til folk at: ‘Vi venter på dere’.

    Og: ‘Forelesningen er ikke slutt’, (når noen ville gå, før spørsmålsrunden, på slutten).

    Det blir som patronisering, tenkte jeg.

    Jeg kan ikke huske noe lignende.

    Fra NHI, HiO IU eller University of Sunderland.

    Så da noen hadde glemt igjen, en hanske.

    (Etter at forelesningen, var slutt).

    Så gikk jeg ned, og ga den, til foreleser-dama.

    Og sa: ‘Noen har glemt igjen en hanske, frøken’.

    For dette var som å være tilbake igjen, på barneskolen, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og grunnen, til at jeg ikke tok dette.

    Under spørsmålsrunden.

    Det var fordi, at UIO, driver og knebler meg, (må jeg si, at jeg synes det virker som).

    På debattforum, så skrives det.

    At det som gjør universitet, (som UIO), så fine, er at de er demokratisk oppbygget.

    Men jeg klagde på en foreleser, (ved juridisk fakultet), og får skriftlig advarsel.

    (For å ha brukt ytringsfriheten min, kan det virke som).

    Så hvor er demokratiet?

    Dette er jo et tyrani.

    Så her er det stor forskjell mellom liv og lære, (det er helt sikkert).

    Ungdomsskolen i Oslo, tenker jeg, at vi sier.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I dag lærte vi forresten, om en skotsk filosof, ved navn David Hume.

    Hume levde på 1700-tallet, (var det vel).

    Og hans tanker var visst viktige, for USA, når det landet ble grunnlagt, på rundt den tida, som Hume levde.

    (Noe sånt).

    Hume mente ting, som at rettferdighet, _ikke_ var en dyd.

    Men at vittighet, var det.

    Så derfor, er det vel, at vi nå, i vår moderne verden, ikke får våre rettigheter, (kan det kanskje virke som).

    For alt skal liksom være så morsomt, da.

    Og ikke noe skal være rettferdig.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 83: Fler erindringer fra Sunderland XIII

    En av de første dagene, som jeg var i Sunderland, (høsten 2004), så var jeg innom en klesbutikk, (må det vel ha vært), i Sunderland sentrum, (husker jeg).

    Og der satt det ei ung blondinne, (cirka midt i butikken), med ‘den verste rørleggersprekken’, da.

    Og da husker jeg det, at ei annen butikkdame der, (ei litt eldre brunette vel), sa til hu unge, lyshåra, (på engelsk), at jeg nesten må ha sett fitta hennes, (nede i ‘rørleggersprekken’ hennes), mens jeg gikk forbi henne.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som jeg skulle vaske tøy, i vaskerommet, på the Forge.

    Så hang det en gjeng, med britiske damer, i resepsjonen.

    (Og vaskerommet var innenfor resepsjons-rommet, liksom).

    Og ei av de damene, hadde kun på seg noe svart duct-tape.

    (Noe sånt).

    Hu hadde noen bredder, med duct-tape, over puppene.

    Og litt fler bredder, (med duct-tape), over fitta, vel.

    (Noe sånt).

    Og dette var ei slank brunette, i slutten av tenårene, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At brann-alarmen, i ‘vår del’, av the Forge, gikk nesten hver kveld/natt.

    Og en gang, (den første eller andre uka), vel.

    Så var det en av de unge, britiske studinnene, som bodde i en av etasjene ovenfor, oss utvekslingsstudentene, (som bodde i første etasje).

    Hu kom gående, ned trappa, (sammen med mange andre studenter), akkurat da jeg gikk ut døra.

    Og hu, gikk kun i noe hvitt blonde-undertøy, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

    (Dette var ei ganske slank blondinne.

    I slutten av tenårene, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.