johncons

Stikkord: Uteliv

  • Mer fra Skandinavia

    23. oktober i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På veien til t-banen var det en del rot/kaos:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Extra Bekkestua var utsolgt for dusjsåpe av merket Xtra:

    PS 7.

    Bekkestua Senter feirer ti års-jubileum denne uka, men allerede i fjor, så dreiv de med noe slags oppussing (så man skulle kanskje tro at senteret var eldre):

    PS 8.

    Det står: ‘Bruk den andre inngangen til Bekkestua Senter’.

    Men Bekkestua Senter har ihvertfall noe sånt som 5-6 innganger (vil jeg si).

    Så her er det noen tullinger, som har skrevet plakaten.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    De som leser den nevnte plakaten, vil kanskje tro, at det menes, at man skal bruke hovedinngangen, men plakat-skriveren mente muligens ‘nabo-inngangen’, noen få meter unna:

    PS 10.

    Meny Bekkestua har veldig ofte stikkprøve-kontroll (i selvbetjenings-kassa) må jeg si.

    Disse særnorske stikkprøve-kontrollene minner meg om en bok av Axel Jensen (Leonard Cohen sin kamerat) som jeg lånte på Hoved-Deichmann (hvor jeg lånte halve science fiction-hylla) studieåret 1989/90.

    Da var det sånn, en gang i fremtiden.

    At hvis man kjørte bil, til og fra stranda.

    Så kunne man bli tatt, når myndighetenes ‘befolknings-reduserings-tunnel’ lukket seg (på et tilfeldig tidspunkt).

    Og disse folka (som da ble fanget) så man aldri igjen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Jeg har tidligere skrytt av Rema sine EMV-kjøttboller (må man vel kalle de).

    (Nordfjord-varen: ‘Svenske Kjøttboller’).

    Dette var en vare, som jeg begynte å spise, mens jeg bodde i Trondheim (vinteren 2018).

    For Rema hadde denne varen på tilbud, til 39.90 (eller om det var 44.90).

    Og på den tida, så var den varen, i brett-pakning.

    Så det var bare å ta av plasten, og helle over et glass salsa-dressing.

    Så hadde man 600 gram kjøttboller foran seg (med taco-saus) som man ble stapp-mett av (mer eller mindre).

    (For som jeg har blogget om tidligere, så er jo denne varen stekt på fabrikken.

    Så den skal det vel være mulig å spise, uten å varme opp.

    Sånn som enkelte spiser wienerpølser.

    Nemlig rett fra pakken).

    Og nå har Norgesgruppen begynt med en lignende vare.

    Men smaken på deres ‘kopi’, var ikke så god, synes jeg.

    Det er mulig at dyra til Nordfjord (Rema) beiter utendørs (på Vestlandet).

    Og at det er derfor, at deres kjøttboller, smaker godt.

    (Noe sånt).

    Men Norgesgruppen sine (av merket Folkets) smakte veldig kjedelig (i forhold) må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg hadde ikke månedskort.

    Så jeg kjøpte en enkelt-billett, i Ruter sin app.

    Og den kjøpte jeg, etter at jeg var på Extra.

    (Før jeg dro på Meny).

    For man må liksom finne, et sted, hvor man kan stå i fred.

    (Hvor det ikke er folk, som går en ned).

    Når man skal handle, via en app.

    (Vil jeg si).

    Så derfor kjøpte jeg billett, i parkeringshuset, til Bekkestua Handelshus.

    (Må det vel ha vært).

    Muligens for at jeg ikke skulle glemme, å kjøpe billett.

    For tidligere så var det sånn, at jeg brukte Reisekort.

    Men under pandemien, så fjernet Ruter/Sporveien alle sine billett-automater.

    (Av en eller annen grunn).

    Så derfor har jeg begynt å bruke app.

    (For å si det sånn).

    Også fordi at det er sånn, at Narvesen sin Ruter-billett-salg-automat visst aldri virker.

    Noe som høres rart ut, vil jeg si.

    (Som tidligere NHI-student (som har lært om systemutvikling) osv.).

    At Ruter/Oslo/Narvesen har noe så åndssvakt, som det billett-systemet som de har nå.

    Det kan man lure på (vil jeg si) hva dette skal bety.

    At det har et slags ‘ikke-jordnært/ikke-robust) billett-salg-system, som liksom aldri virker (på Narvesen osv.).

    (Aftenposten skrev om noen folk, som skulle prøve å klare seg uten app, på t-banen.

    Og da var det også sånn, at det ikke gikk an å kjøpe billett, på Narvesen.

    Sånn som jeg husker det).

    Og da var det sånn.

    At akkurat da jeg gikk av t-banen, på Nasjonalteateret.

    Så tok jeg opp mobilen.

    Og jeg åpna den riktige appen.

    (Selv om jeg hørte på musikk).

    Og akkurat i det sekundet, så gikk billetten ut.

    Men dette lærte jeg meg, det første året jeg bodde i Oslo (ved å chatte med Kjetil Reinli, som hang utafor Abildsø-kiosken osv., hvor jeg også hang en del, siden at min lillesøster Pia hadde fått meg til å begynne å røyke, når vi ble sendt for å besøke min mors yngre søster Ellen, i Sveits, sommeren 1987).

    Og det som teller, er når man går på t-banen.

    Så når billetten var gyldig, når jeg gikk på t-banen.

    Så behøver den ikke å være gyldig, når man går av t-banen.

    Men de nye app-billettene, de er sånn, at de skiller veldig på, om tida på billetten har gått ut.

    Tidligere stod det bare et tidspunt (et ‘time-stamp’) på billetten.

    Og da la kanskje kontrollørene til en halvtime, til tida på billetten.

    (Noe sånt).

    Men nå så må man nesten krangle, for å få gjennomslag for, at det er greit å ha en enkeltbillett, som har gått ut, sålenge man gikk på t-banen, da og da.

    Det var en godt voksen pakistaner (som hadde kontroll, sammen med 3-4 andre folk).

    Som sa bryskt: ‘Greit’ (når jeg viste fram mobilen).

    Og så frekke, ville ikke kontrollørene ha vært, 90-tallet, hvis jeg hadde hatt en enkelt-billett (av kartong/papir-slaget) som jeg hadde vart like lenge.

    (Vil jeg nesten si).

    Og det var også sånn, at ei dame hadde blitt stoppa, av kontrollørene.

    Og hu stod og hang der (i en slags ‘limbo-situasjon’) kunne det virke som (uten at det skjedde noe bot-skriving, eller noe, såvidt jeg kunne se).

    Men hu dama (ei norsk ei, som ikke hadde billett, kunne det virke som).

    Hu fulgte med, på at jeg ble kontrollert.

    Og hu ville kanskje si, at jeg slapp unna, selv om jeg ikke hadde gyldig billett.

    (På grunn av at kontrolløren begynte å mukke, på en høylydt måte).

    Generasjon Z prater kanskje ikke så mye, med generasjon X og 68-er-generasjonen, om sånt som billetter, osv.

    Så henger kanskje ikke helt med.

    Og sier kanskje bare noe lite gjennomtenkte greier.

    (Noe sånt).

    Litt styrt av et degenerert billett-system (må man vel kalle det).

    Som visst er resultatet av, at en ved navn Reitan, prøvde å få til et lignende system (Flexus) som i London (når det gjelder t-banen osv.).

    Men så ble det liksom hverken fugl eller fisk.

    Så slutt-resultatet (på de mislykkede prosjektet) ble dårligere, enn det var før han Reitan fikk sine ‘geniale’ ideer.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Enda mer om dette:

    PS 16.

    Og enda mer om dette:

    PS 17.

    Som vanlig, så var det sånn, at nesten ingen av DFDS sine innsjekkings-automater virka:

    PS 18.

    Jeg fikk lugar i ‘badeland-korridoren’ (Bubble Zone) selv om jeg bare hadde bestilt en vanlig billett:

    PS 19.

    Mer om Meny sine kjøttboller (av merket Folkets):

    PS 20.

    Jeg var i København (med DFDS) for to uker siden.

    Og da kjøpte jeg en pakke, med 500 gram frikadeller, på Lidl (i Vesterbrogade).

    Og de var det fett-klumper i, osv.

    Og dette var en vare, som jeg pleide å kjøpe, da jeg bodde i Sunderland (den andre perioden, nemlig fra høsten 2011 til vinteren 2012).

    Og da bodde jeg, på et sted, som het Azalea Lodge (etter at University of Sunderland hadde kasta meg ut (i samarbeid med politiet) uten å oppgi noen saklig grunn).

    Og på Azalea Lodge så bodde det, masse prøve-løslatte kriminelle, osv.

    (Ettersom jeg forstod det).

    Og de (ei negerdame som var sjef der) forlangte en del hundre (i norske penger) hver uke, for mat.

    For mat (felles-måltider) var inklusivt.

    Men jeg ønsket ikke, å bli for godt kjent, med de kriminelle, i Sunderland.

    Så jeg åt min egen mat, på rommet mitt.

    Så mat-pengene (som var obligatoriske) var som en skatt (kall det kanskje dimmi-skatt) for meg.

    Og jeg hadde da bare noen pund igjen (av arbeidsledighetstrygden/livsopphold-støtten min) hver uke (etter å ha betalt ‘mat-skatt’).

    Og de pengene, måtte jo da også gå til mat.

    Og da hadde jeg, kanskje 2-3 pund, hver dag, til mat/klær, osv.

    (Etter å ha betalt regninger.

    For jeg skyldte noen penger til noen strøm-firmaer osv., var det vel.

    Fra da jeg bodde i Liverpool sentrum.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og da kjøpte jeg noen ganger disse frikadellene (500 grams pakker).

    For de kunne man spise rett fra pakka (jeg kjøpte meg seinere et sandwich-jern, til cirka fem pund, fra Argos).

    Og da var denne varen av bedre kvalitet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det var sånn, at Aldi hadde, en helt lik vare nesten (500 gram frikadeller).

    Så det er mulig, at Aldi begynte med denne varen.

    (Har jeg tenkt).

    Og så har Lidl kopiert varen.

    Og gjort den litt ekkel.

    Og folk husker kanskje ikke, om det var på Aldi eller Lidl, at de kjøpte det vare-slaget først.

    Og så vil de tenke, at Aldi sin vare, også er ekkel.

    (Hvis de handler denne varen, både på Lidl og Aldi.

    For å si det sånn).

    Og her har Norgesgruppen kopiert Rema sin vare.

    (Må man vel si).

    Nemlig 600 gram svenske kjøttboller.

    Og da mister man kanskje smaken, for Rema sine kjøttboller.

    Hvis Norgesgruppen/Meny sine kjøttboller (som de har begynt med for å ape/konkurrere, kan det virke som) er vonde.

    (Noe sånt).

    Hvis man ikke skiller nøye, på hvor man handler denne varen (og kanskje blander Folkets og Nordfjord).

    (For å si det sånn).

    Så jeg har lurt på, om enkelte kjeder, begynner med ‘ekle’ varer, for å liksom skade konkurrenten.

    Hm.

    (At Lidl har begynt med ‘ekle’ frikadeller, for at folk skal slutte å handle disse på både Lidl og Aldi.

    Og at Norgesgruppen har begynt med ‘ekle’ kjøttboller, for at folk skal slutte å handle disse på både Meny/Kiwi og Rema.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Jeg kan også ta med om, at etter at jeg flytta tilbake til Østlandet (fra Trondheim) våren 2018.

    Så har jeg nå og da, pleid å kjøpe de samme kjøttbollene (fra Nordfjord).

    (For eksempel hvis de har vært på tilbud.

    Eller hvis jeg reiser med DFDS (som ikke har hamburger-bar)).

    Og noen ganger, så har det vært sånn, at jeg har funnet kjempe-råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-posen (de har byttet emballasje, fra brett til pose).

    Så det virker nesten som sabotasje.

    (Må jeg si).

    Er det sånn, at kjøttbollene setter seg fast, i noen maskiner.

    Og så løsner de, etter X antall dager/uker.

    Og er da gjennområtne.

    Og så blander de seg, med de nystekte kjøttbollene.

    Hm.

    Det er jo så ekkelt som det går an.

    (Må man vel si).

    Men varenavnet er jo _svenske_ kjøttboller.

    Så det er mulig, at Nordfjord og Norgesgruppen (som begge er norske) liksom skal tulle, med vår arve-fiende Sverige.

    Hm.

    (Disse kjøttbollene (svenske kjøttboller/Swedish meatballs) er vel noe jeg såvidt begynte å kjøpe (på Tesco osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Hvis ikke så hadde jeg kanskje skydd denne varen (på grunn av navnet).

    For å si det sånn).

    Og frikadeller er vel Danmarks nasjonalrett nesten.

    Så de tyske butikk-kjedene (Aldi og Lidl) lager kanskje frikadellene litt ekle.

    For å tulle med sitt naboland i nord.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Jeg søkte på nettet.

    Og stekt flesk (med persillesaus) er visst Danmarks nasjonalrett.

    Frikadeller er visst egentlig et tysk/italiensk ord.

    Det er mulig, at de nevnte fettklumpene smelter, hvis man varmer opp frikadellene igjen.

    Og at frikadellene da blir kjempegode.

    Jeg har tidligere kjøpt ferdigstekte (og varme) frikadeller, på Føtex (i Vesterbrogade).

    Og de var det ikke fettklumper i.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenk2te på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Frikadelle

    PS 24.

    Folkets kjøttboller skal visst være milde, men Nordfjord sin identiske vare (må man vel kalle den) har en mye bedre (mer appetitt-vekkende) smak (vil jeg si) muligens på grunn av at de bruker bedre råvarer (dyr som har fått bedre for) i utgangspunktet:

    PS 25.

    Jeg savnet, at man kunne se underholdnings-programmet osv., på ferja sin info-kanal.

    Hvorfor har de en sånn info-kanal, hvis de ikke bruker den?

    Og det lå heller ikke noen brosjyre, på lugaren, hvor det stod om hva kveldens underholdnings-program var.

    (Var det diskotek (i nattklubben).

    Eller var det øst-europeisk folksang.

    For å si det sånn).

    Men det er vel som regel, ikke noe spesielt, på programmet.

    (Tidligere var vel disse ferjene kjent for å huse øst-europeiske band, osv.

    For å si det sånn).

    Så det er kanskje sånn, at DFDS (som nå forresten har solgt disse ferjene, til et svensk rederi) ønsker å gjemme underholdnings-programmet litt.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Det er kanskje sånn, at underholdnings-programmet står, et eller annet sted, på internett.

    Men man kan ikke surfe som vanlig, ombord på ferja.

    Jeg pleier å skru av mobilen (sim-kortet).

    For det har stått skrekk-historier i avisene.

    Om at folk har fått mobil-regning, på flere hundre tusen, etter å ha dratt med danskebåten/Kiel-ferja.

    For da brukes det en satelitt-linje, hvis man har på roaming (noe man må ha på, for å få mobilen til å virke i København).

    Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.

    (Etter ti år i England).

    Så dro jeg først, med Stena Saga (til Frederikshavn).

    (For de billettene var billigst.

    Sånn som jeg husker det).

    Og på Stena Saga var det gratis internett.

    (Husker jeg).

    Men på DFDS (og Kiel-ferja) så koster det et par hundrelapper (eller noe i den duren) for å ha internett (wifi) under hele cruiset.

    Og da blir jo cruiset dobbelt så dyrt nesten.

    (Siden at DFDS sine billetter ofte er på tilbud/salg.

    For å si det sånn).

    Og da får man jo et par hundre mindre, å bruke, på ferja (og i København).

    Så jeg har ikke pleid å kjøpe wifi, på disse ferjene.

    (For å si det sånn).

    Men da blir cruiset noen ganger litt kjedelig.

    (Hvis man ikke har mye penger å bruke).

    Og derfor pleier jeg ikke å bestille cruise, hvis ikke jeg får TV-lugar.

    For når man ikke har en formue, å bruke, på ferja.

    Så kan det bli litt kjedelig.

    Men med danske, svenske, norske og engelske/amerikanske TV-kanaler.

    Så blir det overlevbart.

    (Må man vel si).

    Og jeg pleier også å gå i nattklubben (litt utpå kvelden/natta, sånn at det ikke blir for dyrt, når det gjelder drinker, osv.).

    Og i tax free-butikken.

    (For å si det sånn).

    Og i København så pleier jeg som regel, å handle mat (til tilbakereisen osv.) og jeg pleier også å kjøpe burger på McDonalds (i Danmark er de billigere enn Burger King, har jeg funnet ut).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Vanligvis bruker jeg ikke noe av vin-kvoten, når drar på Danmark/Kiel-tur, men DFDS hadde en kampanje, hvor man fikk 450 danske (på boarding-cardet) for 450 norske, og da var det sånn, at jeg nesten fikk problemer, med å bruke opp alle pengene (hadde jeg nær sagt) så derfor tenkte jeg, at jeg da kan jeg jo kjøpe en flaske Baileys (selv om den var nesten like dyr, som på polet, av en eller annen grunn):

    PS 29.

    Det var sånn, at whiskey-en kosta cirka 100 danske (150 norske).

    Så den sparer man nesten en 500-lapp på.

    Men Baileys-en sparte jeg kanskje bare en 50-lapp på.

    (Noe sånt).

    Og kildevann og potetgull, er cirka like dyrt på ferja (som i norske matbutikker) av en eller annen grunn.

    Snack Chips koster 29 danske (selv om den var på tilbud, to for 45 danske).

    Og 29 danske blir cirka 45 norske.

    Og den varen koster 46.90 på Meny (sjekka jeg nå).

    Så Snack Chips sparer man et par kroner på.

    Men den varen kjøper jeg aldri i land.

    (For jeg prøver å være økonomisk/flink med penger.

    For å si det sånn).

    Da kjøper jeg heller to pakker ostepop, på Extra, til 36 kroner (er det vel).

    (Hvis ikke Meny har potetgull på tilbud.

    Noe de noen ganger har).

    Da blir det atten kroner, per pakke.

    Og da blir jo det nesten 30 kroner billigere, enn på ferja.

    For på ferja så har de bare dyrt potetgull/snacks.

    (Vil jeg si).

    Og det samme gjelder kildevann.

    Og et brett cola koster på Kiel-ferja 129.

    Men på DFDS så koster et brett cola det dobbelte.

    For et brett koster vel nærmere 200 danske.

    Så det vil si nesten 300 norske.

    Og det er jo ikke akkurat billig.

    (Brus-brett får man noen ganger kjøpt i Norge, til cirka en hundrelapp.

    Mener jeg å huske.

    Selv om jeg på land kjøper halvannen liters-flasker.

    For det blir som regel billigere.

    Og et brett cola, kan bli litt mye å bære på noen ganger (for jeg pleier å handle for en uke av gangen, som regel).

    Må man vel si).

    Så derfor kjøper jeg cola-brett når jeg drar med Kiel-ferja.

    Men ikke når jeg drar med DFDS.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    En liter Baileys koster visst nærmere 400 på Polet, og på ferja kosta den 129 danske, så da sparte jeg mer enn jeg trodde (cirka 200 norske):

    PS 31.

    I nattklubben (Colombus Club) så var det sånn.

    At mellom bar-disken og shuffleboard-et.

    Så var det en slags bås (som jeg først lurte på om var en slags dj-bås) hvor ei dame satt/gjemte seg.

    Så det var litt rart.

    At jeg (som har vært så mye på nattklubber osv., som russ og student med mer) ikke skjønte hva som foregikk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Det var også sånn, at når jeg skulle kjøpe en øl, så var det en homse (eller noe) bak disken.

    Og han nekta å tappe øl.

    (Av en eller annen grunn).

    Men det var en annen bartender der.

    Og det var en pakkis (som de sier) med ‘talibanist-skjegg’.

    (For å si det sånn).

    Og det at de bruker muslimer (som hater alkohol) som bartendere.

    Det synes jeg, at blir litt merkelig.

    Det er vel å be om bråk (fra DFDS).

    (Må man vel si).

    Og sist jeg reiste med DFDS (for to uker siden) så smakte øl-en pyton.

    Så man kan lure på, hva de egentlig driver med, på disse ferjene.

    De (DFDS) klarer visst ikke å ansette de riktige folka.

    (Må jeg si).

    Og sånn var det også på Stena Saga (i sin tid) at de hadde tyrkisk bartender (eller noe) som solgte varm øl (husker jeg).

    (Noe jeg har blogget om).

    Og på Kiel-ferja har de også hatt muslimske gubber (må jeg kalle det) bak bardisken, i nattklubben.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Her er mer om dette:

    PS 35.

    Det var også en homse, som gikk rundt og vaska der, før klokka ett.

    Jeg husker fra sommeren 1989.

    Da dro min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, på ferietur, til Spania.

    Og da de kom tilbake (etter en drøy måned).

    Så sa de, at de hadde vært mye, på et diskotek, som het Pacha.

    Og det stengte visst, klokka 6-7 om morningen (sa de).

    (Noe sånt).

    Men i DFDS er visst besatt av, å stenge så tidlig som mulig.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    PS 37.

    Det var vel sånn, at jeg flytta meg, fra det ekle/masete ‘homse-greiene’ som de danske sjøfolka begynte med.

    Og da var det, ei norsk blondine (ei Rebecca fra Mandal) som ‘skrålte-hilste’ til meg (etter å ha reist seg, fra stolen sin).

    (Noe sånt).

    Og hu spanderte jeg en drink på etterhvert.

    (Husker jeg).

    Og da spurte hu, om hu skulle vipse meg penger.

    (For å si det sånn).

    Men jeg blir jo nekta å ha Vipps.

    For noen nett-troll opprettet en falsk Vipps-konto, i mitt navn.

    Og når jeg klagde, så fikk Vipps fullstendig mensen (som de sier) på alle måter.

    Og de nekter meg, å ha Vipps-konto.

    Det funker ikke å opprette Vipps-konto (sist jeg prøvde).

    Og deres kundeservice er ræva.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

    PS 39.

    Rebecca og venninna.

    De satt plutselig og gjorde noe slags arbeid, på mobilene.

    Det er mulig at de spilte et slags spill.

    Eller om de bare manet/’kødda’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Da jeg gikk i land i København, så stod det en haug av ‘refleksvest-folk’ og lagde helevete, inne i terminal-bygget:

    PS 41.

    Den svenske kirken har noe rot (gamle takstein-kasser som har gått i ‘oppløsning’) utafor bygget sitt:

    PS 42.

    Her er mer om dette:

    PS 43.

    Min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth (fra økonomi-linje-året, på Sande videregående, skoleåret 1987/88) pleide alltid å si: ‘Er det ekko her’ (uten at det ga noe særlig mening) og denne skulpturen (i Kongens Have) heter visst: ‘Ekko’:

    PS 44.

    Rema har kjøpt opp Aldi sine butikker i Danmark, men de er treige med å få til noe (må man vel si):

    PS 45.

    Det stod visst ‘bare’ tomt der, i cirka et år:

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=122112726944470531&set=a.122094551858470531

    PS 46.

    Her har man ikke fjernet klistremerker siden Ålesund brant (kan det virke som):

    PS 47.

    På McDonalds (på Kongens Nytorv) så hadde jeg bare råd til en burger, til 25 kroner.

    (Viste det seg).

    Og det var fordi at jeg hadde glemt å avbestille Fædrelandsvennen.

    For det var noen som kontaktet meg, via anonym mail.

    Og sa at min mor hadde fått LSD, av en lege/psykolog (i slekta hennes).

    (Noe sånt).

    Og da hadde jeg blitt litt frika ut, av dette.

    Og glemt å skrive opp ordentlig, om at jeg måtte avbestille, i min syvende sans-bok.

    (Etter å ha kjøpt et prøve-abonnement av Fædrelandsvennen.

    For å drive med slektsforskning).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    Her er mer om dette:

    PS 49.

    Enda mer om dette:

    PS 50.

    Dette skiltet (som er rimelig kryptisk, må man vel si) viser visst veien til Christiania (hvor man kan få kjøpt hasj osv.):

    PS 51.

    På McDonalds så var det sånn, at de sa: ‘Tre og halvfjerds’ når min burger var ferdig.

    Men skjermen hang ikke helt med.

    Så man måtte skjønne de danske talla, for å handle der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 52.

    Her er mer om dette:

    PS 53.

    Mer om de nevnte damene i nattklubben:

    PS 54.

    Tilbake i Oslo.

    Så stakk jeg innom 7-Eleven, på Nasjonalteateret stasjon.

    For å sjekke, hvor mye penger jeg hadde, på Reisekortet mitt.

    Men billettsystemet (som visst het: ‘Cobra’) var nede (fortalte de indonesiske kiosk-damene (er de vel) meg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Her er mer om dette:

    PS 56.

    Her er mer om dette:

    PS 57.

    Hvis man går til Vipps sitt nettsted, så står det ikke noe om hvordan man får seg Vipps-konto (selv om deres slagord er veldig, veldig enkelt):

    https://vipps.no/

    PS 58.

    Selv ikke hvis man trykker på han skalla gubben som klør seg i huet, så står det noe om hvordan man får seg Vipps-konto.

    Eller, forresten.

    Andre gangen jeg sjekka, så fant jeg det.

    Men dette burde vel ha stått på forsiden av nettstedet (med stor skrift, øverst/midt på skjermen).

    Sånn at man så det med en gang.

    Ellers er det vel ikke så veldig enkelt.

    (Man blir bare irritert over at det er åndssvakt.

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 59.

    Her er mer om dette:

    https://vipps.no/hjelp/vipps/kom-i-gang-med-vipps/hvordan-skaffer-jeg-meg-vipps/

    PS 60.

    Man må ha Vipps-appen (virker det som).

    Men hvis man ønsker å vippse fra en vanlig PC, så er visst det umulig.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 61.

    Det funka visst å registrere Vipps-konto nå.

    Men det har tidligere ikke funka.

    På grunn av det med de nevnte nett-trollene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 62.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2022/02/jeg-sendte-en-e-post-til-vipps/

    PS 63.

    Mer om min mors ‘LSD-slektning’:

    https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/97817/1/LSD_BEHANDLING_I_NORGE.pdf

    PS 64.

    Jeg har prøvd å kontakte det sykehuset i Tønsberg, som min mor (som døde i 1999) hadde mest med å gjøre.

    Men de nekter å sende meg min mors journal (annet enn noe fra midten av 90-tallet, da min mor visst prøvde å selvmord, siden at min lillesøster Pia, fikk en negerunge (med en arbeidsledig somalier) osv.).

    Men min mors mental-pasient-historie begynte mange år tidligere.

    Min far sa, på midten av 70-tallet, at min mor var: ‘Gæern’ (husker jeg).

    Og min mors samboer Arne Thomassen sa noe lignende (han brukte vel ordet ‘sinnsyk’) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).

    (Arne Thomassen hadde en kamerat (som kjørte meg til Gulf/Shell-bensinstasjonen en gang) som hadde greie på sånt.

    Og han kameraten mente dette.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så var det sånn, da vi bodde i Jegersborggate.

    (Hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979.

    Da jeg flytta til min far på Berger).

    At min mor var på institusjon, i et par uker.

    (Noe sånt).

    Og det kan godt ha vært Modum Bad.

    (Tenker jeg nå).

    Selv om jeg vel innbilte meg (på den tida) at hu var på et sykehus (eller noe) i Porsgrunn eller Skien.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 65.

    Mens vi bodde i Mellomhagen.

    (Var det vel).

    Så var min mor også på et par obskure London-ferier.

    (Husker jeg).

    Og da bodde Pia og jeg, hos Cathrine Gran og dem (de som eier Grans Bryggeri) i Stavern.

    (Husker jeg).

    Og det kan godt hende, at min mor da egentlig, var på for eksempel Modum Bad.

    For den ene gangen, så hadde hu bare med, en pakke Sor-Bits tyggegummi (den gule) tilbake.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 66.

    Det at min mor var på sinnsykehus (eller noe) i Skien/Porsgrunn.

    Det må ha vært før min yngre halvbror Axel ble født (i november 1978).

    På den tida vi flytta inn i Jegersborggate.

    (Våren 1978).

    Så fikk min mor seg, en deltids-jobb, som serveringsdame, på restauranten Ferdinand.

    (En litt harry kro/restaurant (like ved Larvik togstasjon).

    Må man vel si.

    Hvor det seinere har vært strippe-klubb, eller noe.

    Noe sånt).

    Og Pia og jeg, måtte legge oss tidlig, hver dag.

    (Min mor var ganske gammeldags.

    For å si det sånn).

    Men det var ikke alltid, at vi sovna, med en gang.

    Og en kveld hørte jeg, at min mor kom hjem fra jobb.

    Og da hadde hu et slags anfall/nervesammenbrudd (når hu fortalte noe som hadde skjedd, til Arne Thomassen).

    Så det er mulig at min mor, trengte terapi, etter å ha jobba på Ferdinand.

    (En jobb hu slutta i, etter noen få dager/uker.

    Var det vel).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 67.

    Min mors sammenbrudd (nevnt i PS-et overfor).

    Kan muligens vært på grunn av, at hu har skjønt at hu var gravid.

    Og så var det kanskje sånn, at Arne Thomassen, ikke kunne få barn.

    (For han var en gang forlovet (ifølge ‘Bokhylla’) med ei fra Hadeland.

    Uten at han noen ganger nevnte henne.

    Såvidt meg bekjent).

    Og derfor så klikka min mor (som da måtte forklare om sin graviditet til Arne Thomassen) da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 68.

    Arne Thomassen fikk ihvertfall ikke noen barn, med Mette Holter.

    (Som han ble samboer med, i 1982.

    Var det vel).

    Og Mette Holter (som døde tidligere i år) var født i 1939.

    Så hu var 43 år, i 1982.

    Så det er mulig, at hu var for gammel til å få barn.

    Min mor sa en gang, at Arne Thomassen hadde tre barn, med ei mystisk dame, i Larvik.

    Men hvem hu dama var.

    Det var ikke lett å forstå.

    (Må jeg si).

    Så det er mulig at min mor tulla.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 69.

    Grunnen til at jeg lurer på, hvem som var faren, til min yngre halvbror Axel.

    Det var fordi at på den tida, som vi flytta, til Jegersborggate (våren 1978).

    Så var min far innom, med noen køyesenger (til Pia og meg) selv om våre foreldre var skilt.

    (Arne Thomassen jobba, med å lede et hytte-byggings-prosjekt, i Rauland.

    Noe sånt).

    Og da tagg min far seg (mer eller mindre) til å få ligge over.

    (Han klagde over at han hadde vondt i magen (han måtte sitte med buksesmekken åpen) muligens etter at han kjørte i fjellveggen (på Berger) på vei hjem fra sin yngre bror Håkon sitt bryllup (på midten av 70-tallet) var det vel).

    Husker jeg).

    Og så bytta min mor (og Arne Thomassen) seinere soverom (i første etasje).

    (For å si det sånn).

    Og det var sånn, at dagen etter (at min far lå over) så dro jeg med min far, til en lekebutikk (som også var bokhandel) i DNC-bygget (heter det vel) ved Larvik torg.

    For jeg lurte på om jeg kunne få et Lego-byggesett.

    (Var det vel).

    For jeg forbant min far (og de) med gaver (og godteri) og sånn.

    (Fra noen tidligere påskeferie-besøk osv. (i 1974 muligens) på Sand.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 70.

    Da jeg flytta inn her (sommeren/høsten 2018).

    Så måtte jeg kjøpe gardinstang og gardiner til stua.

    For det pleide å være persienner der.

    Men der hadde Boligbistand (Bærum kommune) fjernet.

    Av en eller annen grunn.

    Og da ble det skummelt, å bruke, en panelovn, som stod, under vinduene.

    Så jeg kjøpte en vifteovn, på Clas Ohlson.

    Og sånne vifteovner er visst brannfarlige.

    (Ifølge min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde.

    For jeg kjøpte en sånn vifteovn, mens jeg jobba deltid på CC Storkjøp (det året jeg var russ).

    Og så flytta min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) inn hos meg (i Leirfaret, hvor min far tvang meg til å bo aleine, for han bodde hos Haldis Humblen, hvor jeg ikke fikk lov til å bo, av en eller annen grunn).

    Og da ville ikke Cecilie Hyde gå og legge seg (hu delte mitt minste soverom der, med Pia, en periode).

    Før jeg hadde skrudd av vifteovnen (som jeg kjøpte i en el-butikk ved Drammen rutebilstasjon).

    Husker jeg).

    Så jeg kjøpte også en billig konvektor-ovn (heter det vel) fra Clas Ohlson.

    Men den ovnen røyk, etter noen få måneder.

    Og da kjøpte jeg en lignende ovn, på Jula.

    Og det samme skjedde med en ovnen.

    (Og med enda en sånn ovn (muligens fra samme fabrikk) fra Clas Ohlson).

    Og til slutt (dette var vel under pandemien).

    Så flytta jeg den gamle panelovnen (som hadde stått under stue-vinduene) til en annen vegg.

    (For å slippe å drasse med meg nye konvektor-ovner (til 200-300) hver måned.

    Hadde jeg nær sagt).

    Men ifjor, så røyk den panelovnen også.

    Så jeg bestilte en ny ovn, fra Elektroimportøren.

    Som hadde et slags ‘super-tilbud’ på konvektor-ovn.

    (Noe sånt).

    Og jeg sjekka før jeg bestilte.

    Og den ovnen ville ikke få plass, i Pakkeboks.

    Så jeg valgte levering hos Rema.

    Og på veien hjem fra ferja.

    (Jeg tok toget til Stabekk.

    Og gikk derfra.

    Siden at det ‘Cobra-greiene’ ikke virka.

    For å si det sånn.

    Og han som satt i Ruter sin lite besøkte bu (med lugubert kø-lapp-system) var så svartmusset.

    Må jeg si).

    Så sjekka jeg (på mobilen) om varmovnen hadde blitt levert (noe den skulle ha blitt, ifølge noen tidligere mailer/meldinger).

    Men den var ikke levert.

    (Av en eller annen ‘surre-grunn’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 71.

    Her er mer om dette:

    PS 72.

    Enda mer om dette:

    PS 73.

    Og enda mer om dette:

    PS 74.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 75.

    Her kan man se, at min mor jobba som serveringsdame (på Ferdinand) sommeren 1978:

    https://johncons-blogg.net/2014/02/enda-mer-fra-facebook_15-9/

    PS 76.

    Hvorfor skoleverket (i Larvik) skriver Ribsskog med en ‘s’.

    Det veit jeg ikke.

    Jeg var mest vant til å hete Olsen.

    Før min mor bytta etternavn på meg til Ribsskog (etter at skilsmissen fra min far godkjent av myndighetene/rettsvesenet) i 1976.

    Og det er også feil, at det står bindestrek mellom min lillesøster Pia Charlotte sine fornavn.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 77.

    Her het det Ferdinand på 70-tallet (sånn som jeg husker det):

    PS 78.

    Her er mer om dette (fra Østlands-Posten 18. august 1975):

    https://www.nb.no/items/1b127eeba77e3f27b7c6650b4ae2ec08?page=1&searchText=ferdinand

    PS 79.

    Mer om den billige ovnen (det var også sånn, at det var gratis frakt, mener jeg å huske):

    PS 80.

    Selv om den ovnen, bare kosta 199 (inkludert gratis frakt).

    Så har den en mye kulere/stiligere design, enn de gulv-ovnene som jeg kjøpte (som røyk med en gang) på Clas Ohlson og Jula.

    Og den nye ovnen, har vart i et år nå.

    (Uten noen problemer).

    Men jeg bruker den ikke på 2000 watt.

    Den står på 750 watt (er det vel).

    For det burde ha egentlig vært en stor panelovn her (som ikke var full av inngrodd møkk, som den som stod her, da jeg flytta inn).

    Stua er litt for stor (jeg fikk ikke velge mellom sentral ungkarsleilighet og stor drabantby-leilighet, da jeg fikk tilbud om kommunal bolig).

    Så det er egentlig på grensen, å ha sånne konvektor-ovner (til 200-300 kroner) her.

    Men hvis den står på 750 watt.

    Så kan jeg også bruke vifteovnen (på halv styrke) på dagtid.

    Og da blir det varmt nok (sånn at jeg ikke blir forkjøla osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 81.

    Sånn ser ovnen på kjøkkenet ut (og ovnene i stua og på soverommet, så også sånn ut (med masse inngrodd møkk) da jeg flytta inn her):

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Denne fikk jeg på Facebook i 2009 (selv om jeg ikke kjenner noen Bærum-folk). Hm

    PS.

    Sandvika Uteliv hadde feil type Facebook-konto (de hadde personlig konto, men de skulle egentlig ha hatt Facebook-side eller Facebook-gruppe, vil jeg si):

    https://johncons-blogg.net/2009/01/friend-request-sandvika/

    PS 2.

    Det kan kanskje ha vært min Bærum-tremenning Sammasati Margrete Ribsskog (som jeg aldri har møtt) som står bak dette (tenker jeg nå).

    Jeg ringte jo hennes far Ola (som døde for noen år siden) mens jeg bodde i Liverpool sentrum.

    (Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    For jeg tenkte (mens jeg bodde i England) at jeg prøver å få tak i min fødselsattest og dåpsattest.

    (Dette var muligens på grunn av at passet mitt ble stjålet (eller om jeg mista det) en gang jeg var på byen.

    Noe sånt).

    Og på dåpsattesten, så stod det, at en av mine faddere, het Anna Holmsen.

    Og det visste jeg ikke hvem var.

    Så derfor kontaktet jeg min mors fetter Ola Ribsskog.

    (Siden at min mor døde i 1999).

    Og han visste at min fadder Anna Holmsen bodde i Sverige (og nå kalte seg Annikken Holmsen, av en eller annen grunn).

    Og det er mulig, at dette kan ha fått Ola sin datter Sammasati Margrete (den yngste av tre døtre) til å klikke.

    (Sammasati er muligens et navn hu har tatt seg, etter at hu fikk interesse for budisme (eller noe lignende) i voksen alder).

    Og så har hu (som vel var i ‘party-alderen’ på den tida) kontakta meg via en obskur Facebook-konto, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det var visst året etter (i 2010) at jeg jakta på hu fadderen min (Anna Holmsen aka. Annikken Holmsen) så Facebook-meldingen øverst i bloggposten, fikk jeg nok _før_ jeg kontaktet min mors Bærum-slektninger:

    https://johncons-blogg.net/2010/05/na-ringte-annikken-holmsen-igjen/

    PS 4.

    Min mors 300 kilo-kusine (Ingrid Helga Holmsen) gifta seg visst med en fra Gjelleråsen (fra Arbeiderbladet 27. september 1962):

    https://www.nb.no/items/02c60ab9be7a2e963edd8b22e41c1074?page=9&searchText=%22ingrid%20helga%20holmsen%22

  • Jeg sendte en e-post til Lønnebakken skole

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Yngre halvbror/Fwd: Bekymringsmelding/Fwd: Til Torstrand skole/Fwd: Problemer med Axel Thomassen
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 22. oktober 2024 kl. 04:56
    Til: postmottak.lonnebakken@osloskolen.no
    Kopi: post@autismeforeningen.no, Postmottak Larvik kommune <postmottak@larvik.kommune.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, majorstuen@ude.oslo.kommune.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, postmottak@sivilombudet.no, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Postmottak BYR <postmottak@byr.oslo.kommune.no>, post <post@finkn.no>, report@phishing.gov.uk, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>
    Hei,

    min yngre halvbror Axel Nicolai Thomassen (født i november 1978) gikk på Bogstadveien Spesialskole, i 10-12 år, på 80/90-tallet.

    Og så står det på Wikipedia, at dere (Lønnebakken skole) har overtatt, for Bogstadveien spesialskole.

    (Noe sånt).

    Og det står også, at dere er en skole, for blant annet autister.

    Og da lurer jeg på om Axel er autist.

    Vår mor Karen døde, i 1999.

    Og Axel sin far (Arne Thomassen) døde for noen år siden.

    Og nå er også Axel sin stemor Mette Holter død.

    Og jeg har aldri fått snakka noe særlig med disse, om hva som feiler Axel.

    (Mette Holter sa at Axel hadde MBD.

    Men Arne Thomassen (som overhørte dette) nekta for at det var riktig).

    Så derfor lurer jeg på, om det er mulig, å få vite, hvorfor min yngre halvbror (Axel Thomassen) måtte gå på spesialskole.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Axel tuller med arv etter min danskfødte mormor (Ingeborg Ribsskog) som var danskfødt, og i slekt med/etterkommer av Adeler og Gjedde, osv.

    Og da Ingeborg døde (i 2009) så bodde jeg i England.

    Og jeg fikk ikke noe arvegods sendt dit (noe jeg burde ha fått, siden at min mor døde i 1999).

    Og jeg har fortsatt ikke fått noe arv etter min mormor (selv om hu eide masse antikviteter og gamle brev (fra sin oldefar hofjegermester L. C. Nyholm osv.) som kan være mye verdt.

    Og Axel sa (i 2017) at nå skulle jeg endelig få arven min (åtte år etter at hu mormor vår døde).

    Men det funka ikke.

    Axel ville først på pub.

    Og så hadde han en kamphund hjemme (som tilhørte hans 'Fargo-kjæreste' Ann Southworth) og en leieboer (som bodde i en slags boks i stua).

    Og Axel klikka, når jeg skulle hjem.

    For jeg lurte da på, om jeg kunne ta med noen av disse antikvitetene (som liksom var mine).

    Men det fikk jeg ikke lov til av Axel (og hunden hadde muligens klikka av dette).

    Så jeg har fortsatt ikke fått min arv etter min mormor.

    (Axel har gått mye på karate og kung-fu, osv.

    Og den hunden var en fullvoksen Rottweiler, eller noe.

    Og den hunden var veldig innpåsliten, da.

    Må jeg si).

    Så jeg lurer litt på, om Axel måtte gå på spesialskole, fordi at han var autist, eller fordi at han var ungdomskriminell (som min Rimi-kollega David Hjort (som heller ikke er mors beste barn vel) mente at Axel var, for Axel hadde skutt mot en bilforretning, på Ryen, med en pen-gun, på 90-tallet, en gang, sa Hjort, rundt årtusenskiftet, og da var Axel der, og han nektet ikke på dette).

    På forhånd takk for eventuelt svar!


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 18. mars 2023 kl. 20:44
    Subject: Bekymringsmelding/Fwd: Til Torstrand skole/Fwd: Problemer med Axel Thomassen
    To: <post@autismeforeningen.no>
    Cc: <postmottak@larvik.kommune.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, <eian@eianadvokat.no>, <majorstuen@ude.oslo.kommune.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Postmottak BYR <postmottak@byr.oslo.kommune.no>


    Hei,

    jeg har tidligere (i 2013) kontaktet Larvik kommune om dette (se mail-historie).

    Men de har ikke svart.

    Det er angående min lillesøster Pia.

    Hu er nå over 50.

    Men siden at jeg er storebror, så har jeg vel et slags ansvar (har jeg tenkt).

    Jeg har tenkt mye på det med slekt.

    (Og jeg har også drevet ganske mye med slektsforskning).

    Og nå lurer jeg på om min lillesøster Pia kan være autist.

    Jeg leste noe på nettet, om at kvinnelige autister er gode til å uttrykke seg og at de er dårlige på å forstå sammenhenger.

    Og sånn er Pia, vil jeg si.

    Når jeg kjøpte meg en bruktbil, i 1998.

    Så skulle Pia prate med meg, noen uker seinere, om å kjøpe en ny to-seter pick-up (eller om det var en to-seter varebil).

    Enda jeg da nettopp hadde kjøpt bil.

    Så det ga ikke noen mening.

    Og hu sa også at man måtte vaske vegger og tak hver dag.

    Og det er bare det jeg kommer på i farta.

    Hu ga også meg skylda for (hu skreik som bare det) når hu kom hjem fra Spania-ferie (hu var i Spania i bortimot to måneder, sammen med sin venninne Cecilie Hyde) sommeren 1989.

    For hu hadde da ringt min far, og bedt han sende penger (for hu gikk tom for penger).

    Og så skriker hu til meg, og gir meg skylda, når hu kommer hjem.

    Fordi at min far ikke ville sende mer enn 300 kroner.

    Så hu blander meg og min far.

    (Vil jeg si).

    Grunnen til at jeg har begynt å tenke på det med Pia.

    Det er at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.

    Han tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år gammel.

    Jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.

    Og våren 1980, så flytta min far ned til ei dame ved navn Haldis Humblen f. Brekke.

    Og dette hang jeg ikke helt på (jeg ble da boende aleine, og jeg var ny på Bergeråsen, og min far sa ikke fra om, at han skulle slutte å komme hjem om kveldene).

    Så jeg var litt stille og nedfor, da min far dro meg med ned til Haldis.

    (Han lokket meg med at det var to jenter der på min alder (Christell Humblen og Nina Monsen).

    Som jeg kunne leke med).

    Og det var nok til at hu Haldis la meg for hat (fordi at jeg ikke sa 'takk' høyt nok).

    (Noe sånt).

    Og min far hørte på Haldis, og tvang meg til å bo aleine.

    Han lot som at det var Haldis som bestemte.

    Men min far hadde foreldreretten og ansvaret.

    Men det tenkte visst ikke min far over, han bare klandret Haldis, som han da innordnet seg etter, uten at han vel behøvde å gjøre dette.

    (For å si det sånn).

    Og Haldis har tre avkom.

    Hu var først gift med Søren Snoghøj, som var en dansk hotell-direktør.

    Og med han fikk hu to sønner, Viggo og Jan.

    Disse er muligens litt 'homsete'.

    (Haldis var fra en sånn 'hildrande du-dal', på Tysnes-øya, på Vestlandet).

    Viggo er bodybuilder og Jan lot seg avfotografere mens han tok på tissefanten til en Tom Bråten (har jeg sett på Facebook, for noen år siden) og Jan hadde også et slags 'Florence Nightingale-kall' om å hjelpe andre (har jeg lest i et avisarkiv) så han ble naturmedisiner.

    Så gifta Haldis seg med Oddbjørn Humblen, som var kaptein på Amerikalinjen og norsk visekonsul på Madagaskar og havnesjef i Ålesund.

    Og han nærmest rev av Haldis armen, en gang, på 70-tallet (noen år før min far flytta ned til Haldis).

    Så Humblen-slekten er muligens litt sånn 'satan-aktig' (skriver også en fosterdatter av en Didrik Humblen på Facebook).

    Og hu dattera til Haldis og Oddbjørn, nemlig Christell Humblen, er muligens litt som faren.

    (Christell prøvde en gang å få med Pia og meg på å banke en døv kar.

    Som bodde i lag med min døve kusine Lene.

    Så Christell er også litt sånn 'satan-aktig' muligens.

    Noe sånt).

    Og min yngre halvbror Axel har gått ti år cirka, på spesialskole.

    (Bogstadveien Spesialskole).

    Uten at jeg vet om det var fordi at han var 'dum' eller 'slem'.

    (For å si det sånn).

    Jeg har spurt Oslo kommune (se mail-historie) om hva som feiler Axel.

    Men de har ikke svart.

    Og Axel og Pia har etter det ranet meg, for arv, etter min danskfødte mormor Ingeborg, som døde i 2009.

    Og min mor Karen (som også er Pia og Axel sin mor) døde i 1999.

    Og Axel sin far Arne Thomassen døde også, for noen år siden.

    Så jeg lurer på om det kan være autisme (eller noe lignende) som gjør at Pia og Axel er så slemme, og raner meg for arv, osv.

    Hva kan man gjøre?

    Kan Pia få hjelp.

    Sånn at hu lettere klarer å finne den riktige løsningen, når det gjelder forskjellige ting, som kan være vanskelige, for autister.

    Pleier de å få støttekontakt, for eksempel.

    Jeg har jo sett filmen 'Rain Man'.

    Men kvinnfolk er jo flinkere generelt, når det gjelder sosial intelligens, osv.

    Så Pia er ikke som Dustin Hofmann i den nevnte filmen.

    Men hu er sånn, at hvis man drar for å spise pizza med henne (på Peppes) så blir det ikke noe hyggelig, liksom.

    For Pia blir da noen ganger som Hitler.

    (Må man vel si).

    En gang jeg var i bursdagen til en tidligere klassekamerat ved navn Magne Winnem (som bare rister på huet av Pia, mens han ser trist/bekymret ut).

    Så måtte bursdagsselskapet (dette var i januar 1992) Pia i Karl Johan.

    Og da tvang Pia en gutt fra Røyken som hu bodde i samme bofelleskap som, til å tigge mynter, i Karl Johan.

    Og alle de andre vennene til Winnem (det var en Unge Høyre-leder og mine tidligere klassekamerater Tim Jonassen og Andre Willassen, pluss Rimi-hovedkontor-leder Knut Mørk).

    De stakk da av.

    Det var bare Magne og hans seinere kone Elin Winnem, som ikke stakk av.

    Og jeg tenkte jo da, at det var morsomt å se Pia (som jeg ikke bodde i lag med, under oppveksten (fra 1979 til 1988) for hu flytta også ned til hu Haldis (som min far) rundt 1982, for da rømte hu fra min mor i Larvik).

    Så det kan jo tyde på at det er noe galt.

    Siden at Pia noen ganger blir som Hitler, liksom.

    Uten at jeg har tenkt så langt tidligere, at dette kan skyldes autisme.

    Men det lurer jeg på nå, etter å ha tilfeldigvis lest mer om dette, på nettet.

    Så om dere kan gi noen råd, om hva man skal gjøre, hvis man mistenker, at ens yngre søster (Pia Ribsskog) er autist (og når det samtidig er sånn, at min mor er død, og min far en slags uansvarlig 'raggar-type').

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 1. jul. 2013 kl. 01:34
    Subject: Til Torstrand skole/Fwd: Problemer med Axel Thomassen
    To: <postmottak@larvik.kommune.no>


    Hei,

    jeg må nesten sende om lillesøstera mi Pia Ribsskog og, synes jeg.

    Jeg lurer på hvorfor hu dumpa, den første dagen, i første klasse, (høsten 1978).

    Hu var på skolen husker jeg.

    (For jeg gikk begynte i andre klasse, på Torstrand skole, den samme dagen).

    Men så skulle hu ikke gå på skolen likevel, (av en eller annen grunn), før et år seinere.

    Så hu fikk et års utsettelse da.

    Har hu MBD sånn som det har blitt sagt til meg, at Pia og meg sin halvbror Axel har?

    Hva er galt med Pia, lurer jeg.

    For etter denne dumpinga, så har Pia vært helt slem og rar, (vil jeg si).

    Hu begynte plutselig å si at jeg var stygg, osv.

    Og hu tuller med arv og begravelsen til mora vår, og det som er.

    Så jeg lurer på hva som er galt med Pia.

    Er hu psykopat, eller noe?

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    ---------- Forwarded message ----------
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/9/16
    Subject: Problemer med Axel Thomassen
    To: majorstuen@ude.oslo.kommune.no


    Hei,

    jeg har en halvbror som har vært elev hos dere, i 9-10 år, på 90-tallet.

    På deres spesialskole.

    Det er jo min halvbror, så jeg har bodd på mins fars hjemsted, i Svelvik, under de mange av disse årene.

    Så jeg lurer nå på om dere har noe rådgivningstjeneste for slektninger av spesialskoleelever.

    For jeg synes at det er vanskelig å vite hvordan jeg skal oppføre meg mot tidligere spesialskoleelever.

    Axel har et oppblåst selvbilde, og er aggressiv og en bajas, må jeg si.

    Jeg har måttet flytte til England, for jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

    Axel fabler om at han skal bli sjefen min.

    Jeg som er Høgskolekandidat i IT og har jobbet som butikksjef, og har vært Heimevernsmann, osv.

    Og Axel har jo ikke generell studiekompetanse engang, og har jo bare gått kokkeskole, etter deres spesialskole.

    Og jeg har også studert på universitet i England, osv.

    Men Axel mener at spesialskolen hans, er så bra, så han skal fortsatt være sjefen min og sånn, da.

    Sa han ihvertfall på 90-tallet.

    Jeg lurer på hva som var grunnen, til at Axel gikk på spesialskole.

    Min søster Pia begynte å ta med Axel på byen, i 13-14 års alderen.

    Mens han fortsatt gikk på deres spesialskole.

    Var Axel hyperaktiv, har jeg lurt på.

    Er han som Rain-man liksom?

    Jeg er ikke redd for Axel nå som jeg bor i England.

    For jeg tror ikke at han klarer å dra til England.

    Han har jo ikke lappen heller, så.

    Men han er liksom hjemme rundt spesialskolen sin på Majorstua, da.

    Og jeg lurer på om det er han som tuller med meg i Norge.

    Er det noe rådgivingstjenester som dere har, for sånne her tilfeller?

    Mvh.

    Erik Ribsskog
  • Min tidligere Rimi-kollega David ‘Kong Anus’ Hjort er opptatt av politikk

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10159932387726867&set=ecnf.522916866

    PS.

    David Hjort er litt som Magne Winnem.

    For David Hjort fant ofte på ting, som han dro med folk på.

    Og en gang vi skulle på et utested (eller noe lignende) etter jobb.

    (Dette var vel på den tida jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).

    Så sa David Hjort plutselig (i Akersgata) at Valgerd Svarstad Haugland var et kjempedårlig valg (av Bondevik) til jobben som kulturminister.

    (Noe sånt).

    Men dette var mens vi var på vei et eller annet sted.

    Så hvorfor David Hjort sa dette, det veit jeg ikke.

    Og hvilket parti, som David Hjort stemmer, det veit jeg heller ikke.

    Så David Hjort er en tidligere kollega, som også var en slags overfladisk kamerat/bekjent (i en del år).

    (Må man vel si).

    Så når jeg slutta i Rimi, i 2004.

    Så syntes jeg at det var greit å kutte ut David Hjort.

    (Han tok blant annet en poppers, under nesa på meg.

    En gang jeg sovna, på en fest, som han arrangerte, hjemmes hos sin mor, på Grunerløkka.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det med Valgerd Svarstad Haugland var nok i 2001 forresten (for jeg mener å huske at dette var, rett etter at det hadde blitt bestemt, at Haugland skulle bli ny kulturminister):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Valgerd_Svarstad_Haugland

    PS 3.

    Så jeg var kollega/kamerat med David Hjort, fra 1997 til 2003/2004.

    (Må man vel si).

    Og på slutten av 90-tallet, så var noe som het: ‘Ladism’ som liksom var populært.

    (Før jeg fikk meg internett i 1996 (og også etter dette).

    Så pleide jeg å lese engelske livsstils-magasiner som FHM, osv.

    For å si det sånn).

    Så jeg hadde vel, et litt laidback image (på den tida jeg jobba som butikkleder/butikksjef).

    Og når jeg handla klær, så prøvde jeg noen ganger, å følge den moten, som ble nevnt i FHM, osv.

    (For å si det sånn).

    Så jeg hadde kanskje, et litt kult/laidback image (som butikkleder osv.) da.

    (Og jeg var også op på #quiz-show og #blablabla.

    For å si det sånn).

    Så når jeg hadde det imaget, så var det vanskelig å si nei, når David Hjort skulle ha meg med ut på byen.

    Men det var sånn, at jeg da noen ganger ringte min yngre halvbror Axel eller lillesøster Pia.

    Og så ble de også med ut på byen.

    Og det var vel fordi, at jeg lurte litt på, hva jeg egentlig skulle mene, om han David Hjort.

    (Som vel var 7-8 år yngre enn meg.

    Så han var kanskje delvis en annen generasjon.

    Noe sånt).

    Men jeg kom aldri så langt, at jeg fikk chatta, med Pia og/eller Axel, om dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hvis jeg skal bruke et litt mer moderne språk, enn i ‘Min Bok-bøkene’.

    Så kan jeg si, at Glenn Hesler kansellerte meg, hos David Hjort.

    Og så har muligens David Hjort kansellert meg.

    Hos Pia, Axel (og på internett).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg lurer på om dette (fra romjula 1998) var en slags kansellering, fra Glenn Hesler, mot meg (fra ‘Min Bok 5’):

    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 6.

    Uansett hvordan man vrir og vrenger på det.

    Så man vel si, at dette (at Glenn Hesler slapp en kinaputt oppi postkassa til David Hjort (eller om det var naboen til David Hjort sin postkasse)) var et svik, fra Glenn Hesler, mot meg.

    Dette var på vei hjem, fra en Sverige-tur, som Glenn Hesler hadde kommet på ideen til.

    (Sånn som jeg husker det.

    Det var vel antagelig sånn, at jeg hadde kjøpt med noen varer for David Hjort (som var _min_ kollega, og som vel Glenn ikke hadde møtt før) i Sverige.

    Noe sånt).

    Og på den her tida, så hadde jeg vel kjent David Hjort, i et drøyt år (for han begynte vel på Rimi Bjørndal, høsten 1997).

    Og hvis jeg ikke tar feil, så er Glenn Hesler et år yngre enn meg.

    Og jeg var 28 år, i 1998.

    Så Glenn var nok 27.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og 27-åringer hiver vel ikke kinaputter, i postkasser.

    (Som regel).

    Så dette var muligens sånn, at Glenn Hesler liksom skulle si til David Hjort, at jeg hadde sprengt kinaputter/postkasser (på Bergeråsen) under oppveksten.

    (Noe sånt).

    Og det hadde jeg jo.

    Jeg hadde en klassekamerat, som het Carl Fredrik Fallan (RIP) som ‘hypet’ kinaputter.

    (Husker jeg).

    Jeg bodde hos min mor i Larvik, fram til høsten 1979 (da jeg gikk i tredje klasse).

    Og jeg visste ikke hva kinaputter var.

    (Mer eller mindre).

    Før Carl (som bodde i Ulvikveien) nevnte, at dette var noe de hadde i Sverige.

    Og at 1.2 grams kinaputter var de kuleste/største.

    (Noe sånt.

    Og Carl (som muligens var litt traumatisert av noen av de eldre guttene på Bergeråsen) forklarte også, om hva de beste vodka-merkene var (av en eller annen grunn) på cirka den samme tida.

    Husker jeg.

    Han mente at det var Smirnoff, Finlandia og Koskenkorva.

    Dette var på begynnelsen av 80-tallet.

    Og få/ingen hadde hørt om Absolut og Vikingfjord.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Når det gjelder, at David Hjort liksom kansellerte meg, overfor Axel.

    Så var det sånn, at en gang, så var David Hjort, hans kamerat Roger og Axel, på vorspiel hos meg (i leiligheten jeg leide av Rimi/Hakon-gruppen) på St. Hanshaugen.

    Og da sa David Hjort (til Roger) at Axel hadde skutt med ‘pen-gun’ mot noen biler (på tomta til en bilforretning) på Ryen.

    (Noe sånt).

    Og det lurer jeg på, om var noe tull.

    Og at det var noe på min bekostning.

    Og David Hjort muligens var litt ‘dansk’, ‘svensk’ eller ‘russisk’.

    (David Hjort sin far Bjarne Hjort, er en fullblods/innfødt danske, som har jobbet noen år som prest i Norge (før han returnerte til Danmark).

    For å si det sånn).

    Og at David Hjort da snakka noe slags ‘røver-språk’, muligens.

    For jeg har aldri hørt, at Axel, har prata noe, om noe pen-gun (for å si det sånn).

    Og hvorfor skulle Axel skyte på noen biler.

    Det hørtes rart ut.

    (Må jeg si).

    Og etter dette, så så jeg vel ikke så mye til Axel lenger.

    (Selv om Axel, fra han var 16-17 år, likte å dra ut på byen, i lag med meg (siden at jeg hadde den nevnte Rimi-leiligheten, i/ved Oslo sentrum, som man ikke trengte, å ta drosje til/fra, når man skulle på byen, siden at Waldemar Thranes gate (hvor jeg bodde) ligger bare et steinkast (eller to) fra Karl Johan osv., for å si det sånn).

    Det er mulig at Axel hadde falskt leg. (siden at han gikk ut på byen, som 16/17-åring).

    Det husker jeg ikke nå.

    Eller det var kanskje sånn, at Axel så eldre ut, enn det han var.

    Siden at hadde trent mye karate, vekter og kung-fu.

    Så gikk han muligens, for å være eldre, enn det han var.

    For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Ryen er forreste ikke så langt unna Ekeberg.

    Hvor David Hjort sin lillesøster Venevil Lysedal visst vokste opp.

    Hu hadde en annen far (Petter Henrik ‘Disch’ Lysedal aka. Petter Henrik Dishington-Hanssen).

    (Venevil sin far, er vel forresten mest kjent, for å ha vært David Toska sin sjakklærer.

    Og det har også gått rykter om (på nettet) at David Toska var Venevil sin barnevakt.

    For å si det sånn).

    Og det er mulig, at David Hjort, gikk hjem (til Grunerløkka/Sofienberg) via Ryen, etter at han hadde vært barnevakt (eller noe lignende) for Venevil.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2009/08/hvis-det-er-noe-med-broren-min-som-gjr/

    PS 10.

    Mer om Venevil (som jobbet litt som kassadame for meg, da jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken) sin far:

    https://www.nb.no/items/5d538a97f251a2e7c5261379bc50bc23?page=71&searchText=%22petter%20lysedal%22~1

    PS 11.

    Tjomsland er visst en junior-stjerne, som i dag er temmelig passiv (fra Aftenposten 22. januar 2022):

    https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2022-01-09/r/22/43/611/484853 (bak betalingsmur)

    PS 12.

    Tjomsland er visst adoptert fra Korea (som Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen (fra #quiz-show), min tremenning Øystein Andersen, Lise Mikkelsen (fra Arvato) og Vanja Bergersen fra Rimi Bjørndal):

    https://www.nb.no/items/2d37495edb95784ba92654a46a776867?page=29&searchText=%22stig%20tjomsland%22

    PS 13.

    Adoptert fra Vietnam (som Pia ‘Luremusa’ Dahl) skulle det visst være:

    PS 14.

    David Hjort tuller med Rødt-politiker Bjørnar Moxnes (uten å nevne navn) kan det virke som:

    https://www.nrk.no/norge/opplysninger-til-nrk_-solbrillene-moxnes-stjal-ble-funnet-i-bagasjen-uten-prislapp-1.16467972

    PS 15.

    En av min mors tremenninger heter Kjersti Dørumsgard Moxness, men jeg vet ikke om hu er i slekt med Rødt-politikeren (som skriver navnet sitt (Moxnes) på en litt annen måte):

    https://johncons-blogg.net/2020/12/mer-fra-facebook_9-14/

    PS 16.

    David Hjort hadde en kamerat, som het Jens.

    Og Jens var på narko-avvennings-opphold, i Florø.

    Og David Hjort dro da opp dit, og besøkte Jens.

    (Sommeren 1999.

    Var muligens dette).

    Og da hadde David Hjort med ei ved navn Linn Korneliussen (som kjeda seg i Florø) tilbake igjen til Oslo (husker jeg).

    Og David Hjort ville at jeg skulle bruke Linn, som kassadame, på Rimi Nylænde (hvor jeg var butikksjef) husker jeg.

    Og det var vel sånn, at jeg trengte ei ny kassadame der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det passa bra.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Mer om Linn Korneliussen (fra Firdaposten 12. oktober 1989):

    https://www.nb.no/items/ea27d1fc8be7cc4865a1a3f70f5a8d43?page=11&searchText=%22linn%20korneliussen%22~1

    PS 18.

    Linn foretrekker bøker fremfor TV (fra Firdaposten 7. desember 1998):

    https://www.nb.no/items/0ef668df16e3baf5b11f846e037b9f9c?page=15&searchText=%22linn%20korneliussen%22~1

    PS 19.

    På den tida, som Linn flytta til Oslo (sommeren 1999).

    Så var det vel sånn, at søstera til Linn, dukka opp, på min irc-kanal #blablabla.

    (Noe sånt).

    Og hu søstera (som jeg chatta med en eller to ganger) kalte seg HighHopes (som i Pink Floyd-sangen) husker jeg.

    Og hu søstera heter visst Yvonne.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her er mer om dette (fra Firdaposten 17. mars 1988):

    https://www.nb.no/items/0e4eb0fdc08581f20692947cb31aa9bf?page=1&searchText=%22linn%20korneliussen%22~1

    PS 21.

    Det var visst sånn, at disse bodde først i Florø, så i Kristiansund og så i Florø igjen.

    Så det var kanskje derfor, at Linn kjeda seg, og ville bo i byen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her kan man se, at de først bodde i Dyreholtveien, i Florø (fra Firdaposten 16. mars 1985):

    https://www.nb.no/items/4a201777f88a6a970d20ed5f1c67eb59?page=1&searchText=%22linn%20korneliussen%22~1

    PS 23.

    Yvonne aka. HighHopes har visst nå en svær ungeflokk, og har gifta seg med en Dyre-Hansen:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Skandinavia

    På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:

    PS 2.

    Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:

    PS 3.

    Apropos piloter.

    Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).

    Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.

    (Husker jeg).

    Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).

    (Tenker jeg nå).

    Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):

    PS 5.

    Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):

    PS 6.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.

    Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.

    Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.

    (For å si det sånn).

    Så man kan lure på hva politikerne tenker på.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.

    Og den har nå blitt nedlagt.

    Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.

    (Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.

    For å si det sånn).

    Og t-bane-stasjonen har litt få benker.

    (Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).

    Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).

    Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.

    (Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.

    Noe sånt).

    Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.

    Og da blir det veldig klamt.

    (Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.

    For å si det sånn).

    Så hvis de skal legge ned trikken.

    Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.

    (Vil jeg si).

    Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Jeg dro innom Vika Postkontor.

    (For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.

    Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).

    For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.

    Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.

    At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.

    Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.

    Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.

    Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.

    Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).

    For å si det sånn).

    Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.

    (Som jeg nokså nylig har blogget om).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Enda mer om dette:

    PS 12.

    Og enda mer om dette:

    PS 13.

    Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.

    Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.

    Så har de noe lignende.

    Men der har de ihvertfall skjermen over disken.

    Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.

    (Må jeg si).

    For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).

    Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.

    Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.

    (For det var mange andre automater ledige.

    Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.

    Argos i England, har for eksempel noen stoler.

    Hvor man skal sitte og vente.

    Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.

    Kom jeg på nå).

    Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.

    Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.

    Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.

    (Må jeg si).

    De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.

    Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Jeg gikk innom Narvesen Continental.

    Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).

    (Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.

    For jeg er vant til å ha månedskort.

    Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.

    Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.

    Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).

    Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).

    Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.

    For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.

    Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.

    Har jeg inntrykk av).

    Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.

    Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).

    Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.

    (Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.

    Mener jeg å huske).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Enda mer om dette:

    PS 18.

    Og enda mer om dette:

    PS 19.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 20.

    Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.

    For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.

    Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.

    (Må man vel gå ut fra).

    Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.

    (Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.

    (Unntatt et halvår.

    Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).

    Var det vel).

    Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.

    (På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).

    En som lå nesten oppe ved Stortinget.

    Var det vel.

    Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.

    (Hvis ikke enda lenger).

    Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.

    Det virker litt rart.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:

    PS 22.

    Extra var utsolgt for alkohol-wipes.

    Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.

    Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.

    Hm.

    Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.

    (For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).

    Og så spurte jeg han, hva den varen var.

    Husker jeg).

    Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.

    (Muligens med unntak av OBS.

    For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.

    For å si det sånn).

    Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).

    For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.

    Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.

    (Da kan det hende at noen tuller med maten.

    Må man vel si).

    Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.

    Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.

    (Som på 70/80-tallet.

    Og under pandemien).

    Vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Her var det rot:

    PS 25.

    DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.

    Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).

    (Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).

    Så derfor begynte jeg å ete de.

    På den tida ble de solgt i brett (av plast).

    Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).

    Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.

    Og så åt jeg dette med plast-gaffel.

    (Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).

    Noe sånt).

    Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.

    Hvis jeg ikke tar mye feil).

    Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.

    Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.

    For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.

    De inneholdt mer proteiner.

    (Jeg har sjekka bakpå pakkene).

    Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.

    (Må man vel gå ut fra).

    Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.

    (Av ganske bra kvalitet.

    Virker det som).

    Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.

    (Noe sånt).

    Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.

    (Vil jeg si).

    Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.

    (Må man vel si).

    Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.

    Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.

    Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.

    Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.

    Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).

    Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.

    Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.

    (For å si det sånn).

    Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).

    (Å spise pølser rett fra pakken).

    For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.

    (Mener jeg å huske).

    Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.

    Skal det også varmes opp, før man spiser det?

    Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.

    Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.

    (Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.

    For å si det sånn).

    Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.

    Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.

    (Vil jeg si).

    Og det samme med varer som grilla kylling.

    (Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.

    Noen meter lenger bort (som regel).

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:

    PS 30.

    Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:

    PS 31.

    Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:

    PS 32.

    Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).

    Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.

    Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.

    (Klokka halv to).

    Så var den stengt.

    Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.

    (Fra 1989 til 2004).

    Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.

    Og så må man gå, før klokka halv fire.

    Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).

    Så var alt stengt.

    (Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.

    Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.

    Men prøv å forklar det, til noen late dansker.

    Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).

    Og stenger de en time seinere (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    Enda mer om dette:

    PS 35.

    Det står på plakaten overfor.

    At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.

    Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).

    Sånn var det vel ikke tidligere.

    (Såvidt meg bekjent).

    Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.

    (Må man vel si).

    Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.

    De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.

    Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.

    Når jeg gikk opp til Sky Club.

    (For å si det sånn).

    Så alt var helt dødt, på ferja.

    (Må man vel si).

    Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).

    Men det mangla informasjon (må jeg si).

    Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).

    Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    PS 37.

    Jeg skulle til Ballerup.

    For å purre på Tryg.

    Som skylder meg en erstatning.

    (Ifølge norske myndigheter).

    Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.

    Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.

    (Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.

    Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.

    Sånn som jeg husker det).

    Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.

    Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.

    (Noe sånt).

    Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.

    For Ida Valen Rukke var forsikret der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.

    For å levere bilag til Nav.

    (Siden at jeg er sosialklient for tida).

    Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.

    (De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.

    Noe sånt).

    Så rett før pandemien.

    Så gikk jeg av toget der.

    Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).

    (Såvidt jeg kunne se).

    Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.

    (Noe sånt).

    Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.

    Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.

    (De har sluttet å svare.

    For å si det sånn).

    Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).

    (Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).

    Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.

    Må jeg si).

    For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).

    (Tenkte jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Nå er det forresten sånn.

    At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.

    Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.

    Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.

    (Mens jeg først var i Ballerup.

    For å si det sånn).

    Men jeg søkte på nettet.

    (Før jeg dro).

    Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.

    (Eller noe lignende).

    Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).

    (Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).

    Og det veit jeg.

    For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.

    Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.

    Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.

    (Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.

    For å si det sånn).

    Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.

    Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.

    For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hvor den ble av.

    Det veit jeg ikke.

    For å si det sånn.

    Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.

    Hm).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.

    Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.

    Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.

    Men jeg har også testa, å ta toget.

    For eksempel, så var det sånn, før pandemien.

    At jeg tok toget til Amager en gang.

    For å se der.

    (Siden at det ligger ved havet.

    For å si det sånn).

    Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.

    (Som ligger der trappa opp til plattformen er.

    For å si det sånn).

    Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.

    (Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.

    Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.

    Men disse billettene var til et bestemt tog.

    Og de gikk hvert tiende minutt.

    Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.

    Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.

    (Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.

    For å si det sånn).

    Og siden at jeg var skillsmissebarn.

    Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.

    (Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.

    Mens min mor bodde i Larvik.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.

    Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.

    (På den samme billetten).

    Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.

    Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.

    (Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).

    Før pandemien).

    Men da jeg dro tilbake igjen til København.

    (Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.

    Til Ballerup sentrum).

    Og da ble det kontroll på bussen.

    Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.

    Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.

    Så jeg fikk bot.

    Og den boten klagde jeg på, til Solvit.

    For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.

    (Vil jeg si).

    Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Her er mer om dette:

    PS 42.

    Enda mer om dette:

    PS 43.

    I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:

    PS 44.

    Disse brukte kjempelang tid:

    PS 45.

    Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):

    PS 46.

    Her er mer om dette:

    PS 47.

    Enda mer om dette:

    PS 48.

    Og enda mer om dette:

    PS 49.

    Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:

    PS 50.

    Mer om han på 7-Eleven:

    PS 51.

    Mer om kommune-arbeiderne:

    PS 52.

    Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):

    PS 53.

    Mer om hu som sneik:

    PS 54.

    På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.

    Så jeg måtte liksom bytte plass.

    Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).

    Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).

    Og disse åt jeg, i etasjen over.

    Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.

    Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.

    Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men nå er det ofte homsete der.

    (Vil jeg si).

    Så jeg har helt slutta å spise der.

    Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.

    Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.

    Så de siste gangene jeg har vært i København.

    Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Her er mer om dette:

    PS 56.

    Enda mer om dette:

    PS 57.

    Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:

    PS 58.

    I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:

    PS 59.

    Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:

    PS 60.

    Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.

    Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.

    Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.

    For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.

    (Noe sånt).

    Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).

    Det fantes kun to telefoner.

    Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).

    Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.

    Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).

    Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).

    (Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.

    Men det kom ikke noe ut av det.

    Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.

    Men de har ikke svart på den mailen heller.

    Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.

    (Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).

    Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.

    Noe sånt).

    Men de ville heller ikke svare ordentlig.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 61.

    Her er mer om dette:

    PS 62.

    Enda mer om dette:

    PS 63.

    Og enda mer om dette:

    PS 64.

    På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.

    (Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).

    Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 65.

    Her er mer om dette:

    PS 66.

    Enda mer om dette:

    PS 67.

    Og enda mer om dette:

    PS 68.

    Og enda enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette: