johncons

Stikkord: Varemerker

  • Det virker ikke vestlig, når EU ikke lar McDonalds få lov til, å beskytte sitt varemerke Big Mac, (synes jeg). Man kan si at det er smålig, av McDonalds, å forsvare sitt varemerke, (mot mindre konkurrenter). Men hvis de ikke hadde gjort det, så hadde vel noen sagt, at de var dumme. Dette blir som et ran, av McDonalds, (må man vel si). Og for kundene er ikke dette bra, (vil jeg si). Når man kjøpte en Big Mac, så visste man, hva man fikk. Men nå slutter kanskje de McDonalds-ansatte, å være så nøye, med denne burgeren, (siden at navnet liksom blir devaluert/også brukt av konkurrentene)

    https://www.dagbladet.no/nyheter/burger-king-med-frekt-stikk-til-mcdonalds/70719077

    PS.

    Det var jo forresten sånn.

    At en gang jeg kjøpte en Big Mac, på McDonalds, i Liverpool, (den i Lord Street), mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så var det en brite, som fikk ei McDonalds-dame, til å bytte min burger, med en medbrakt burger.

    (Kunne det virke som).

    Sånn at jeg fikk en forgiftet/råtten burger, da.

    Som jeg ble rimelig dårlig/uvel av.

    (Må jeg si).

    Og når man bestiller en stor Big Mac-meny med ekstra Big Mac-burger, på McDonalds, i Oslo/Norge.

    Så spør alltid de McDonalds-ansatte: ‘Vil du ha med ekstra Cheeseburger?’.

    Og så sier man da: ‘Nei, ekstra Big Mac’.

    Og til slutt, så må man noen ganger gå, (til en annen restaurant), fordi at det blir så dumt.

    (Siden at noen innen McDonalds i Norge mener at en stor Big Mac-meny inkluderer en Cheeseburger.

    Så har det blitt forvirring om hva en stor Big Mac-meny egentlig er, (kan det virke som).

    Og derfor har det blitt umulig, å bestille en stor Big Mac-meny med ekstra Big Mac-burger.

    Uten at det blir veldig dumt.

    Kan det virke som).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En EU-domstol mente, at McDonalds ikke hadde bevist, at de brukte Big Mac-navnet, før rettsaken.

    Men Big Mac er jo et av verdens mest kjente merkenavn.

    Det finnes for eksempel noe som kalles Big Mac-indeksen.

    Hvor man viser hvor mye man får for pengene, i forskjellige land, ved å regne om prisen for en Big Mac, til dollar/en valuta.

    Så Big Mac er et veldig kjent varemerke.

    Så her tuller EU, (må man vel si).

    Mener de, at de ikke har hørt om Big Mac?

    Det har jeg vanskelig for å tro.

    Dette må være snobberi, (eller noe lignende), fra EU, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://www.forbes.com/sites/ceciliarodriguez/2019/01/16/how-mcdonalds-lost-its-big-mac-in-europe/#21fe272a5d1b

    PS 4.

    Det står også, i artikkelen ovenfor.

    (Fra Forbes).

    At McDonalds skal anke, (levere en ‘appeal’ mot), denne merkelige dommen, (må man vel kalle den).

    Så det er mulig, at McDonalds får tilbake, sine rettigheter, til denne kjente burgeren, (Big Mac), i EU.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var også sånn, at de McDonalds-restaurantene, (i Oslo), som prakker/prakket på kundene billige cheeseburgere, (når de skulle ha stor meny).

    (Noe jeg har nevnt i det første PS-et).

    De samme restaurantene, har også hatt rettsaker, mot McDonald sitt hovedkontor.

    (Blir det vel).

    Fordi at restaurantene, (som vel drives som franchise), taper penger, på å selge så mange billige cheeseburgere.

    (Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så det blir jo molbo-aktig, (må man vel si).

    Og det endte vel med, at noen fikk kjøpe McDonalds-kjeden, i Norge.

    Så det var muligens, et slags ran, av McDonalds.

    (Må man vel si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://www.dagbladet.no/nyheter/saksoker-mcdonalds-for-20-mill-restaurant-eiere-hevder-de-ble-palagt-a-selge-burgere-for-en-tier/60552554

    PS 7.

    Det står på skjermbildet ovenfor, at artikkelen er mer enn et år gammel, og derfor kan inneholde utdatert informasjon.

    Men det står også datoen for når artikkelen ble publisert.

    Så om de faktisk trenger å ha den teksten der.

    For hvis det for eksempel er 364 dager siden, at artikkelen ble publisert.

    Så kan artikkelen da sikkert også inneholde utdatert informasjon, (som de kaller det).

    Så det er nesten som at de har ei bestemor der, som har bestemt, at det skal stå en sånn tekst, på nettavisene.

    (Vil jeg nesten si).

    Hvis det står publiseringsdatoen, så skjønner nok de fleste, hvor lenge siden det var.

    (For å si det sånn).

    Så her er det at de er nedlatende mot leserne.

    (Må man vel si).

    Og som noe ‘smør på flesk’, (som vi lærte om, i norsk-timene, til klasseforstander Allum, på Berger skole, på begynnelsen av 80-tallet).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var vel også sånn.

    At det i begynnelsen, var mange fler restauranter, som ville saksøke McDonalds sitt hovedkontor, siden at de måtte selge billige burgere.

    Men at mange av disse restaurant-driverne falt fra, etterhvert som det ble fler og fler rettsaker.

    (Var det vel).

    Og så var det bare tre franchisetagere, (som Dagbladet har stavet ‘franshicetakere’ igjen, til slutt).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Degenererte varemerker

    Det har vært mye om degenererte varemerker, i media, i det siste.

    ‘Potetgull’ er et degenerert varemerke, fordi det ordet har glidd inn i dagligtalen, som et synonym, til potetchips/potetflak.

    Og jeg har drevet med arbeidssak mot Arvato.

    (Hvor jeg jobbet i 2005 og 2006).

    Og der ble jeg spurt, (utenom sammenhengen liksom), om jeg hadde vært borti Excel.

    Og Excel er muligens et degenerert varemerke.

    For det har jeg seinere skjønt, at nok, var noe, i forbindelse med et jobbintervju, (om en forfremmelse jeg hadde søkt på, til Team Leader).

    Og jeg hadde jo lært regneark, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88).

    Så jeg kunne regneark.

    Men vi lærte regnearket til Tiki-datamaskinen.

    (For å si det sånn).

    Men det fikk jeg ikke forklart om.

    For de spurte bare om Excel.

    Men de mente da muligens regneark.

    Og så er det muligens sånn, at britene da seinere har sagt, at jeg ikke kan regneark.

    (Selv om det bare er som barnemat, for en, med min IT-utdannelse.

    Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba som butikkleder i Rimi, (fra 1994 til 2004), så brukte vi aldri regneark.

    (For å si det sånn).

    Og jeg brukte ikke regneark privat.

    (Jeg hadde en ganske ukomplisert økonomi, etter militæret, i 1993.

    Og nordmenn generelt, er vel ikke så gjennom-organiserte, at de bruker regneark, for sin privat-økonomi.

    Mener jeg å ha lest noe lignende av en gang.

    I en avisartikkel om hva som skiller nordmenn og svensker.

    At svensker er mer organiserte, til den minste detalj, da.

    Noe sånt).

    Så jeg visste egentlig ikke hva Excel var.

    For på NHI og HiO IU så lærte vi om mer kompliserte tredje-generasjons programmeringsspråk, som Pascal og Java.

    (Og andre generasjons-språk som assembly-kode).

    Men fjerde-generasjons-verktøy, (som regneark og tekstbehandlingsprogram), det var det nok meningen, at vi skulle kunne, fra videregående.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Dette ‘problemet’, med degenererte varemerker, kan man også forklare, på andre måter.

    To kamerater sitter hjemme hos han ene, og ser på video/DVD/fotballkamp.

    Og så sier han andre, (som er gjesten): ‘Har du noe potetgull?’.

    Og så sier han første, (som er verten): ‘Nei’.

    Og så går det en halvtime, og så henter han som bor der, en pose potetskruer, på kjøkkenet.

    Og så sitter han og spiser opp de aleine.

    Og sier han andre: ‘Men du sa jo at du ikke hadde noe potetgull’.

    Og så sier han første: ‘Men detta er jo potetskruer’.

    Og så sier han andre: ‘Samma det vel’.

    (Noe sånt).

    Og da blir potetgull et degenerert varemerke.

    Siden at noen også kaller potetskruer, (og potetløv osv.), for potetgull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det er dette som har skjedd med potetgull. Det ordet har gått inn i dagligtalen som en betegnelse på potet-snacks. Og det kalles visst en degenerering av varemerket, (ifølge Coca-Cola). Noe sånt

    PS.

    Coca-Cola sier at det er ‘veldig skadelig’ hvis et varemerke degenereres.

    Men Maarud får vel mye gratisreklame, grunnet det, at folk kaller all potetsnacks, for potetgull.

    Så at det er skadelig.

    Det høres litt rart ut.

    Men at Coca-Cola vil hindre en konkurrent, i å bruke varemerket Sprite, som del, av sitt varemerke.

    Det skjønner jeg.

    De vil ikke ha mer konkurranse.

    Og de vil vel ikke, at deres varemerke, skal forbindes, med Jallasprite.

    Og de vil vel ikke ikke ‘vanne ut’ sitt varemerke, (ved å la konkurrentene få bruke det).

    Det er vel forståelig.

    Sånn har vel firma som Coca-Cola alltid vært.

    (At de konkurrerer, på en tøff/hard måte, om markedsandeler.

    For å si det sånn).

    Det er visst sånn, at i Amerika, (spesielt i nærheten av Coca-Cola sin hjemby Atlanta), så kaller folk all brus for ‘Coke’.

    Så der har det også skjedd en sånn degenerering.

    Men Coca-Cola sine konkurrenter må nok pent finne seg i, å kalle sine varer, for andre ting, enn Coke.

    (I reklamer, og på vare-emballasjen, osv.).

    Så hvordan Maarud klarte å miste kontrollen, på sitt varemerke ‘Potetgull’.

    (For Orkla/Kims får nå også lov å bruke ordet potetgull, i beskrivelsen på pakken, osv.

    Noe de norske domstolene bestemte, for noen få måneder/år siden).

    Det kan man kanskje lurer på.

    Her har nok Maarud noe å lære, av Coca-Cola, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    http://popvssoda.com

  • Nå begynner media, å nærme seg kjernen, i potetgull-saken, (vil jeg si). Problemer var visst, at Maarud, ikke registrerte ordet: ‘Potetgull’, som et varemerke, før i 2010. Jeg husker, at jeg spiste Maarud Potetgull, på 70-tallet. Her har Maarud sovet i timen, og registrert sitt varemerke, mange tiår, for sent, (må man vel si). Noe sånt

    2010 hm

    http://e24.no/lov-og-rett/orkla/orkla-vant-frem-i-potetgull-saken/23874803

    PS.

    Det var også sånn, (som jeg har skrevet om tidligere, både på denne bloggen og i Min Bok 5).

    At da jeg var, på butikksjef-seminar, (med Rimi), på Storefjell hotell, høsten 1998.

    Så sa ei dame, fra Procter & Gamble, at de hadde valgt, å bruke ordet ‘potetgull’, (i ingrediens-oversikten), på Pringles-eskene.

    Så jeg forstod, allerede da, (må jeg si), at det nok var sånn, at Maarud, hadde sovet i timen, (og ikke passet på, å registrere, sitt varemerke).

    Og nå vil retten ha det til, at på grunn av, at ‘alle’ sier potetgull, om potetchips, så får ikke Maarud lov til, å ha dette ordet, (potetgull), som et varemerke.

    Det synes jeg, at høres, litt rart ut.

    For jeg tror egentlig, at industrien, hele tida, har visst om, at dette ordet, (potetgull), liksom er Maarud sitt varemerke, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er visst også sånn, at i deler av USA, så er det vanlig, (i dagligtalen), å kalle alle brus-slag, for: ‘Coke’.

    Så hvorfor får ikke Pepsi da lov til, å kalle sin cola, for: ‘Coke’, (i reklamene), i USA.

    Nei, kanskje Coca-Cola, (som eier varemerket ‘Coke’), har bedre advokater, (enn Maarud).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om coke om all brus

    http://www.popvssoda.com

    PS 4.

    Så her er det nok bare snakk om tidspunktet.

    Maarud har bygget opp merkevaren Potetgull, (i Norge).

    På samme måte som at Coca-Cola har bygget opp merkevaren Coke, (i USA og resten av verden).

    Men så kan man kanskje lure på, hva grunnen har vært til, at Maarud, ikke har søkt om varemerke-registrering, av ordet: ‘Potetgull’, tidligere.

    Har Maarud hatt dårlig samvittighet, for noe?

    Det var vel sånn, at potetgull, egentlig var, en oppfinnelse, som noen ‘Maarud-folk’, la merke til, i USA og/eller Canada.

    Og så har de kopiert, disse amerikanske potetchipsene, og kalt de potetgull, (siden at de ble litt brent, når de prøvde å lage de).

    (Noe sånt).

    Så her er det mange måte, å se denne saken på, (må man vel si).

    At et ord, har gått inn, i dagligtalen, og at det firmaet, som gjorde dette ordet populært, ikke så får lov til, å registrere dette ordet, som sitt varemerke.

    Og at konkurrentene da, skal få lov til, å bruke, dette navnet, (som Maarud har brukt, mye tid og penger, på å bygge opp).

    (På grunn av en formalitet/forglemmelse).

    Det vet jeg ikke, om høres, helt rettferdig ut.

    Her er jeg ikke helt overbevist om, at lagmannsretten, helt har skjønt, denne saken.

    Har noen journalister spurt Maarud, om hva grunnen er, til at de ikke tidligere, har søkt om, å varemerke-registrere ordet ‘Potetgull’, (lurer jeg).

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    chips for første gang amerika

    http://www.maarud.no/om-maarud/historien-om-maarud/

    PS 6.

    Sånn her så visst den første Potetgull-pakken ut, (og ‘dagligtale-navnet’ var visst: ‘Franske poteter’, (for 80 år siden)):

    den første potetgullpakken

    http://www.maarud.no

    PS 7.

    Og så kom visst krigen, og ødela, (for Potetgull-produksjonen).

    Men hvis Maarud hadde søk, om å varemerke-registrere ordet ‘Potetgull’, for 80 år siden.

    Så kunne ikke noen ha sagt, at det ordet, var del av dagligtalen.

    For på den tida, så sa visst folk: ‘Franske poteter’, (istedet for potetflak/potetgull/potetchips).

    Men det var kanskje krigen som ødela.

    Men hva grunnen av til, at Maarud, ikke varemerke-registrerte ordet ‘Potetgull’, på 50-tallet, (rett etter krigen).

    Det vet jeg ikke.

    Det er noe som heter, at: ‘Det må du lenger ut på landet med’.

    Så Maarud har kanskje vært, litt dumme da, (for å si det sånn), og glemt, å registrere, dette varemerket.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.