PS.
Min mormor ble også utfordret til å være med på en krone-rulling (fra Vesteraalens Avis 28. april 1964):
Stikkord: Vesterålen
-
Min morfar, Johannes Ribsskog, var visst Vesteråls-mester i sjakk. (Fra Folkeviljen 6. mai 1954)
PS.Som jeg har skrevet om i Min Bok så lærte min morfar meg å spille sjakk.Men opplæringen var ikke så intensiv.
(Det var kanskje en time, før eller etter en søndagsmiddag, et par ganger (i Nevlugnhavn, hvor han og min mormor bodde).
Noe sånt.
Og aller først så lærte han (og min mor) meg å spille spill som Ludo og kinasjakk.
Og min mor lærte meg også spill som yatzy, ‘pinne-spill’ og muligens vri-åtter og domino (mener jeg vagt å huske).
Mens min fars yngre bror Håkon (på Bergeråsen) hadde Mastermind.
Og min farmor Ågot (på Sand/Roksvold) hadde Monopol (som var veldig populært, blant oss barnebarna).
Mens min far fikk tak i en stue-versjon, av rulett (rundt 1980).
Og min fars yngste bror Runar (i Son) lærte meg (og min lillesøster Pia) å spille poker (vi spilte om fyrstikker) på midten av 80-tallet (etter at jeg hadde lært alle de andre spillene).
Noe sånt.Og jeg var vel også den første muligens, på Sand/Berger, som hadde TV-spill (rundt 1980).
Og en av de første som hadde datamaskin (en Vic 20, som jeg lærte meg å programmere på, og som det også fantes mange spill til, (blant annet så hadde jeg et sjakk-spill, på cartrigde (som jeg hadde kjøpt billig på Vestfoldutstillinga, under et helge/ferie-besøk i Larvik, etter at jeg flytta til min far))).
Så det var sånn.
(Husker jeg).
At da min mor (og stefar) flytta til Jegersborggate i Larvik (våren 1978) med min lillesøster Pia og meg på slep.
Så ‘beordret’ min mor, Pia og meg, til å sykle rundt, i Larvik sentrum.
(Jeg hadde fått en ny Apache-sykkel, av min morfar (som min mor hadde lovet meg, en gang jeg ikke ville flytte tilbake igjen, etter et ferie-besøk hos min far og de, på Sand/Berger).
Og Pia fikk min gamle DBS-sykkel (var det vel).
Noe sånt).
Og da fant jeg biblioteket.
(Dette var muligens den første dagen som vi bodde i Jegersborggate).
Hvor vi kunne ta en pause.
(For Pia kunne egentlig ikke sykle.
Så det var litt skummelt.
For Larvik blir kalt: ‘Bakkenes by’.
For å si det sånn).
Og der hadde de sjakk (og Asterix tegneserie-album) husker jeg.
Og jeg lærte da Pia å spille sjakk (innimellom sykle-opplæringa).Men jeg hadde vel bare fått en eller to ‘sjakk-opplærings-timer’ selv, av bestefar Johannes.
Så jeg lærte Pia litt feil regler.
For vi spilte med at bøndene slo rett fram (på biblioteket i Larvik, som da lå ved siden av Munken kino).
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er mulig at det var min far og de som lærte meg å spille vri-åtter.
(Og ikke min mor).
Min farmor Ågot hverken røkte eller drakk.
Men hu likte å legge kabal.
Så hu hadde alltid en kortstokk i huset (på Sand/Roksvoll) da.
Og etter at min mor flytta fra min far (med Pia og meg på slep) i 1973.
Så solgte min far huset, som vår kjerne-familien hadde bodd i (på Toppen på Bergeråsen) til Røkås-familien.
Og da bodde min far, hos sine foreldre, på Sand/Roksvoll, i X antall år.
Så når min lillesøster Pia og meg besøkte vår far (etter skillsmissen).
Så var det egentlig min fars foreldre mye, som vi besøkte, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min morfar var også formann i Stokmarknes Sjakklubb (fra Folkeviljen 6. februar 1954):
-
Mer om min tidligere Rimi Bjørndal-lederkollega Irene Ottesen (som sov på sofaen min, etter en Rimi Bjørndal-personalfest, som jeg arrangerte på St. Hanshaugen, i 1997). Fra Bladet Vesterålen 21. juli 2022
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Irene er både daglig leder og styreleder (selv om hu er del av en kjede, så hu får muligens litt hjelp av de, hvis det er noe hu ikke finner ut av):
https://www.vol.no/nyheter/i/Bjae2v/irene-er-en-av-vesteraalingene-som-startet-nytt-selskap-i-maiPS 3.
Da vi jobba sammen i Rimi, så var Irene alltid blakk (på slutten av måneden).
(Sånn som jeg husker det).
Hu visste på minuttet når lønninga kom inn på kontoen.
(For å si det sånn).
Og hu fikk meg til å mate kattene sine (mens hu var på ferie) sommeren 2002.
(Rett etter at jeg hadde slutta som Rimi Langhus-butikksjef.
Siden at jeg skulle begynte å studere heltid igjen, på HiO IU).
Og da fløyt det med Peppes-esker, her og der, i leiligheten hennes.(Sånn som jeg husker det).
Så jeg husker at jeg tenkte, at Irene brukte alle pengene sine, på bud-pizza.
(For å si det sånn).
Men i Nord-Norge så har dem kanskje ikke Peppes.
Så hu har tydeligvis klart å spare seg opp litt penger der (som hu har brukt på å starte dyrebutikk).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Irene er muligens Peppes Sortland sin beste kunde (hvis de leverer i Stokmarknes):
PS 5.
Det var forresten sånn.
At da Irene kom hjem fra ferien sin, sommeren 2002.
Så dukka hu opp, på Rimi Bjørndal, i lag med min tidligere Rimi butikksjef-kollega Arne Risvåg.
Og de handla sammen.
Så de var tydeligvis et slags par, da.
(For å si det sånn).
Så det er mulig at de pleide å spise Peppes-mat, når de hadde en ‘romlemantisk’ kveld sammen (foran TV-en) hjemme hos Irene.
(Noe sånt).
Eller om det var sånn..
At Irene bare spiste bud-pizza, på søndager.
(Når Rimi Bjørndal var stengt).
Og så var hu litt treig, med å hive eskene, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Nordlendingene var muliges litt slemme mot min morfar. Han jobbet seg nesten fordervet (han var sykmeldt en periode) som rådmann og først når han skulle slutte, så ansatte de nok medarbeidere. (Fra Bladet Vesterålen 24. september 1964)
https://bladetvesteralen.buyandread.com/next/reader.htm?pub=bladetvesteralen&date=19640924&page=1&back=hide&accessUrl=https%3A%2F%2Fbladetvesteralen.buyandread.com%2Fiframe%2Fread.htm%3Fpub%3Dbladetvesteralen%26date%3D19640924%26page%3D1&js_bar_token=oSOw2mB1KoVZmE7EuOmF0pX4YF05S4qVPS.
Her er mer om dette, (fra Bladet Vesterålen 20. februar 1964):
