johncons

Stikkord: Vestfold

  • Jeg ringte Folkeregisteret, og det viser seg at ‘NAVK’, som det står på Navne-Historikk skjemaet mitt fra dem, betyr ‘Navnekorreksjon’, sa de

    img124

    PS.

    Det stemmer jo bra med sånn jeg husker det, at mora mi fortalte meg det, når jeg var fem år, at hu bytta navnet til søstra mi og meg, fra Olsen til Ribsskog.

    Uten at hu forklarte hvorfor, men det var vel fordi hu hadde skilt seg fra faren min da, og flytta til Larvik, 7-8 mil unna Berger vel.

    Fra nord i Vestfold fylke, til sør i Vestfold fylke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ringte de enda en gang nå, for navnekorreksjon, det er liksom hvis de har stavet navnet feil først, f.eks. ‘Ripsskog’, istedet for ‘Ribsskog’.

    Og det sa hu dama som svarte hos Folkeregisteret nå også at det var.

    Men nå skal de visst sende meg noe fra noe papirarkiv de har, så får de med den ordentlige grunnen.

    Så det var ikke dårlig service.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se om det dukker opp noe i posten.

    Det blir artig å se.

    Vi får se.

  • Her er byvåpenet til Svelvik, (som er kommunen som Berger ligger, hvor jeg er fra da), noe havgud-greier. Svelvik er en gammel seilskuteby. (N)

    Her er byvåpenet til Svelvik, (som er kommunen som Berger ligger, hvor jeg er fra da), noe havgud-greier. Svelvik er en gammel seilskuteby. (N)


    http://no.wikipedia.org/wiki/Svelvik

    PS.

    Vestfold har en krone, i sitt våpen.

    Jeg lurer på om det kan være noe med grevskapet Jarlsberg, eller noe.

    Det var kanskje litt snodig at Vestfold hadde en krone, i våpenet, har Vestfold noengang vært et eget land da.

    Det får jeg se om jeg har tid å kikke mer på seinere, det hadde det kanskje vært artig å finne ut mer om.

    Det er mulig.

    Kanskje Svelvik skulle hatt sitt eget maritime museum de og, sånn som Liverpool har.

    Jeg mener, siden det står på Wikipedia at Svelvik har blitt by nå mener jeg.

    Hvis dem ikke har noe museum der fra før da, det er mulig.

    I Horten er det forresten noe sånn sjøfartsmuseum.

    Det mener jeg å huske, at vi var der, med ungdomsskolen en gang.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Svelvik blir også kalt ‘Norges nordligste sørlandsby’, (men sånn ser det ikke ut på Berger da, som har mer byggefelt og gamle fabrikkboliger mm., og som ble bygget ut seinere enn Svelvik vel):

  • Jeg tror HiO og NITH kunne hatt noe å lære av Sande Videregående når det gjelder å sende karakterutskrifter. Tusen takk til Sande Videregående! (N)

    Jeg tror HiO og NITH kunne hatt noe å lære av Sande Videregående når det gjelder å sende karakterutskrifter. Tusen takk til Sande Videregående! (N)



    PS.

    Siden jeg fikk bare 4-ere og 5-ere 2. året på Sande, så var jeg en av de ti beste, som søkte til Buskerud, fra Vestfold fylke, skoleåret 1988/89.

    Så da kom jeg inn på skole i Drammen, Gjerde VGS., som ligger i Buskerud, selv om jeg bodde på Bergeråsen i Vestfold.

    Så da fikk jeg busskort fra Drammen i Buskerud til Bergeråsen i Vestfold.

    Og da husker jeg at søstra mi, Pia, ble litt misunnelig vel.

    For hun var så glad i å dra inn til Drammen, på diskotek og sånn.

    Så hun tror jeg faktisk kjøpte månedskort noen ganger.

    Men da hadde jeg busskort da, som jeg også brukte etter jobben på CC noen ganger, selv om det egentlig ikke var lov.

    Men lærer Karlsen hadde gitt oss noen skjema, hvor det stod at vi hadde vært på klassetur, på noe datamesse osv. da, så da slapp man å betale på bussen da.

    For jeg gikk på datalinja i Drammen, siden jeg var så glad i å programmere osv., på begynnelsen av 80-tallet.

    Og datalinje hadde de ikke i Sande da.

    Men jeg likte meg egentlig bedre i Sande, hvis jeg skal være ærlig.

    For man kan se at jeg fikk 6-er og 5-er i matte.

    Mens på Gjerde, så fikk jeg 2-er.

    Det var så ustrukturert undervisning der syntes jeg.

    Men de folka i Drammen var vant til han læreren fra før da, men jeg hadde så mye jobb og alt mulig, så jeg fikk ikke med meg alt.

    Og Magne Winnem skulle absolutt ha meg med på Gulskogen senteret, i en mattetime eller to og.

    Så hva det var for noe, kan man jo lure på.

    Men men.

    Takk til Sande Videregående ihvertfall!

    Nå skal jeg ringe til Drammen.

    Men jeg kan ikke ringe Gjerde VGS, for den skolen er nedlagt, så jeg får finne på noe.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Som man kan se, så fikk jeg også beste karakter, A, i matte, på HiO:


    Og på ungdomsskolen, i 7. og 8. klasse, så hendte det også at jeg fikk S i matte, i karakterboka.

    Mens i 9. klasse fikk jeg bare M.

    For da ble jeg så mye mobba, så jeg ble litt skolelei, og måtte fokusere meg mest på å bare komme gjennom skoleåret, for det var så ille, at det var ingen i klassen som prata med meg på over et halvt år, eller hva det var.

    Etter noe sitte på fanget-episode.

    Når Odd Einar Pettersen, etter signal fra Ditlev og Geir-Arne satt seg på fanget mitt, i hele friminuttet.

    Som man ser på 2. klasse videregående vitnemålet, så fikk jeg 5 i gym.

    Og jeg spilte fotball og sånn under oppveksten.

    Men, jeg fikk ikke i meg nok ordentlig mat da.

    Farmora mi på Sand, hu lagde sånn som ertesuppe, risengrynsgrøt, stekte pølser og sånn.

    Men ikke så mye kjøttdeig-retter, og biff det var hun ikke vant til å lage.

    Og på Bergeråsen spiste jeg bare Pizza Grandiosa.

    Så jeg var tynn da, med litt mage, fra alt potetgullet og colaen jeg kjøpte da.

    Så jeg klarte ikke å dytte bort Odd Einar, som sikkert veide 90 eller 100 kg, i 9. klasse, siden han var vel fullvoksen allerede i 7. klasse, hvis jeg husker riktig.

    Da dukka han plutselig opp i klassen, fra Nord-Norge vel(?), og var dobbelt så stor som alle de andre.

    Jeg følte meg så ydmyket, av at han satt på fanget, nesten som en stor dame, har jeg skrevet på bloggen tidligere.

    Så jeg tok bare bussen hjem.

    Og da måtte jeg ned på lærerværelse for å prate med klasseforstander Aakvåg, (eller hvordan man skriver det navnet hans igjen).

    Og da sendte meg til ei som het Enger, som var sosiallærer, eller et eller annet rart.

    Og jeg forklarte da, at jeg hadde sett at Ditlev og Geir Arne, ga ‘startsignal’ til Odd Einar, om å sette seg på fanget mitt.

    Og da begynte en sånn kampanje da, om at jeg hadde jugi, eller noe.

    Ditlev og Geir Arne følte seg urettferdig behandlet, for jeg hadde sagt at de var med på det.

    Og det så jeg med mine egne øyne, at de liksom ga startsignal, til Odd Einar, om å sette seg på fanget mitt.

    Så det her tror jeg må ha vært noe de tre hadde planlagt på forhånd.

    Men da spredde spesielt Ditlev og Geir Arne løgn i klassen da, om at de ikke hadde vært med på det, og at jeg var blitt sinnsyk og sånne ting.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Så da prata tilslutt ingen med meg, omtrent i det hele tatt, i klassen, resten av skoleåret, omtrent.

    (Men jeg kjente noen i bordtennis valgfag klassen da, Kenneth Sevland osv., fra parallellklassen da.

    Så i de timene så var jeg vanlig).

    Men i klasserommet så var jeg utstøtt da, må jeg vel si.

    Men jeg skjønte jo det, at vi gikk i 9. klasse, og at ungdomsskolen snart var ferdig.

    Det var mye derfor jeg ville gå handel og kontor og, for da slapp jeg mye av de gutta i klassen, som var ganske kjipe og/eller mobba da, vil jeg si.

    For ingen av gutta fra Berger, gikk handel og kontor, untatt meg.

    Så på videregående, så var det nesten aldri noen som mobba meg.

    Så sånn var det.

    Og jeg skulle jo også til Weymouth, på språkreise, med han Kenneth Sevland og noen andre folk fra parallellklassen, fra Svelvik da, etter 9. klasse.

    Og jeg levde vel mye på at jeg hadde vært i Brighton, på språkreise, sommerferien før 9. klasse.

    Så jeg dreit egentlig i folka i klassen.

    Jeg brydde meg ikke om hvordan dem oppførte seg.

    For jeg planla å ta videregående, å så begynne på BI, i Oslo, etter ønske/råd fra faren min da.

    Så jeg planla å dra bort fra Berger.

    Så den mobbinga, den tok jeg ikke så seriøst, for jeg visste at jeg kom til å flytte vekk uansett.

    Så jeg bare beit sammen tenna, og kom meg gjennom det, og tok det ikke så personlig egentlig.

    Jeg så mer framover.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så jeg har nesten alltid fått beste karakter i matte.

    Eller nest beste.

    Aldri G eller 4 eller C.

    Alltid M eller S, 5 eller 6, A eller B.

    Men ikke i Drammen.

    Da fikk jeg 2(!)

    Og det er ikke bra for 6 er beste karakter.

    Så jeg strøyk nesten.

    Så grunnen til at jeg skriver dette PS-et, var om det kunne ha vært noe muffens i Drammen(?)

    Noe ‘mafian’-muffens f.eks. med matte valgfag-læreren(?)

    For jeg synes han var så surrete, og ustrukturert.

    Og han retta prøvene mine så strengt og.

    Pga. noe bageteller, så fikk jeg mye færre poeng da, enn jeg syntes jeg skulle ha selv.

    Og han var ikke noe sånn hyggelig og høflig heller, synes jeg.

    Eller jeg likte ikke han som person, og heller ikke måten han underviste på, eller retta prøvene på.

    Så jeg vet ikke om hva det kan ha vært som foregikk der.

    For han virka veldig avholdt, av Torgills, kollegaen min fra CC Storkjøp, som også gikk i den matte-valgfag klassen, og som hadde hatt han som lærer de to foregående årene også vel.

    Som mange av de andre der vel.

    Mens Andre Willassen, i klassen, fra Røyken, han skjønte ikke noe av den matten.

    Så han læreren ødela mye for mattekarakteren til oss, som ikke var fra hans gamle klasser, vil jeg si.

    Og det virka som at han kanskje favoriserte sine gamle elever da.

    Han pirka ihvertfall kjempemye på mine prøver da.

    Og det pensumet der, det året, er vel mye av det samme, som første året på HiO, i Diskret Mattematikk, hvor jeg fikk karakteren ‘A’, uten så innmari mye strev og pugging egentlig.

    Men men, det er kanskje bare jeg som var sløv av for mye CC-jobbing og programmering i datasalen, det er mulig.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Og man kan se, at i 2. klasse videregående, så fikk jeg bare 4, i norsk muntlig.

    Men jeg lå egentlig ann til en 5-er.

    Men vi hadde ei jente i klassen, som het Kristin Sola, fra Sande, eller Kleiverhagan, eller noe sånt noe.

    Og hun begynte å le så mye, da jeg skulle lese noe greier i norsk timen da, som gikk på muntlig karakteren.

    Så da ble jeg litt flau da, for hun lo av meg, som om jeg hadde sagt noe morsomt da.

    (Men jeg tror egentlig ikke at det var noe ‘mafian’-greier, eller noe, med henne da, hun var vel bare litt spesiell).

    Noe sånt.

    Og da sa Samland det, at da fikk ikke jeg så bra karakter i norsk muntlig da, fordi hun Kristin Sola hadde ledd så mye da, og ødelagt for meg, når jeg skulle hatt ro til å lese noe greier på Vågå-dialekt, eller hva det var.

    Så leste jeg ‘lik-skrotten’, istedet for ‘lik-skjorten’ da, siden hun der Kristin Sola lo så mye da.

    I noe dikt i norskboka da.

    Så sånn var det.

    Så derfor fikk jeg ikke 5 i norsk muntlig da.

    Men jeg ga egentlig søren i det, for jeg hadde så bra karakterer jevnt over liksom, med bare 4-ere og 5-ere, det året.

    Så om jeg fikk 4 eller 5 i norsk muntlig, det ga jeg egentlig faen i, jeg gadd ikke å krangle noe med Samland, som var norsklærer pga. det, jeg gadd å nedverdige meg til å be om å få lese på nytt, eller noe.

    For jeg var vel litt snobbete.

    Jeg var vel vant til å være best eller nest best i klassen, på ungdomsskolen.

    Så folk trodde vel kanskje at jeg skulle ta tysk i valgfag på ungdomsskolen, og gå allmenn.

    Men jeg var jo vant til å bo aleine og sånn, og jeg var mye deprimert og sånn, under oppveksten.

    Så jeg valgte å kutte ut noe av de kjedeligste skole-greiene, som tysk og allmenn-linja osv.

    For da, så kunne jeg drive med bordtennis og sjakk, som var rimelig fritt og sånn, og også gå på handel og kontor, som var ganske enkelt synes jeg.

    For jeg kunne kontorarbeid og data fra før.

    For jeg hadde hatt data hjemme i mange år, og jobbet en del med kontorarbeid, i firma til faren min da.

    Og leika på kontoret i huset til Ågot og Øivind, på Sand, da jeg var yngre da.

    Så jeg behøvde nesten ikke å konsentrere meg så mye, på Handel og Kontor.

    Unntaket var kanskje rettslære, som var ganske kinkig i starten.

    Men jeg tok meg sammen, og fikk en 4-er der og.

    Og hun lærerinna der, var ganske streng, og faget var uvant for oss.

    Vi måtte bla i lovsamlinger osv., og tyde noe kronglete språk, som stod i kjøpsloven og forskjellige lover, husker jeg.

    Men da tok faktisk hun lærerinna, og kopierte opp min besvarelse en gang.

    Og ga til en parallell-klasse, på Sande videregående.

    For hun lærerinna, hun syntes at jeg forklarte lovene så bra, i besvarelsen min, på prøven, på et språk som var lett å skjønne da.

    Så hun kopierte opp min prøve til en klasse som kom i rettslære til eksamen, eller noe.

    (Men jeg fikk fortsatt bare 4 i karakter på prøven da, selv om jeg syntes jeg hadde gjort det bra da).

    Men jeg lå ann til en 3-er i starten, tror jeg, så jeg fikk være fornøyd med at jeg fikk en 4-er da.

    Jeg hadde ikke så mye sjangs til å få bedre i standpunkt-karakter, men jeg syntes jeg kunne fått bedre på den prøven da kanskje.

    Siden hun lærerinna kopierte opp besvarelsen min, og delte den ut i en annen Handel og Kontor-klasse.

    Men men.

    Markedsføringsfaget, var et kapitell for seg.

    Det var en ganske ung Sande-gutt, som var kommet hjem fra markedføringsstudier, ved BI eller NMH, eller hvilken skole han gikk på.

    Og han ga 5-er til de peneste damene i klassen.

    Lene Andersen og ei mørkhåra ei, som dreiv parfymeri, i Sande.

    Men på eksamen, så fikk Lene Andersen 2, sa hu til meg.

    Jeg fikk 4 på alle prøvene, hele året, mener jeg å huske.

    Og fikk også 4 på eksamen da.

    Så han læreren, han tror jeg ikke fikk fortsette som markedsføringslærer, for han hadde nok favorisert de peneste damene i klassen muligens.

    Selv om jeg tror at det kanskje kan ha vært noe tull, siden Lene Andersen fikk 2 også, det er mulig.

    Jeg gikk ved siden av henne, da hun leste at hun fikk 2 på eksamen, og da var hun ikke blid da.

    Men det skjønner man jo.

    Men jeg prøvde å roe henne ned, men jeg tror hun klagde, så det er mulig hun fikk bedre karakter.

    Ei i klassen fra Sande, (eller hun var kanskje i parallellklassen da(?)), som jeg ble kjent med litt første året, det var ei som hette Mette Holtet, eller noe, tror jeg.

    Og hun syntes det var morsomt, at de pene damene som fikk 5 i standpunkt, fikk 2 på eksamen.

    Jeg tror begge de to, Lene Andersen og hun pene, mørkhåra, som dreiv parfymeri i Sande, fikk 2 på eksamen.

    (Hun hadde i bilulykke hun som dreiv parfymeriet, eller noe.

    En bil hadde kjørt i feil felt, i fylla, eller noe, og hoppa over en bakketopp, og havna oppå bilen hennes, mellom Sande og Drammen, var det vel.

    Så derfor gikk hu på skole igjen da, enda hun var litt eldre enn de fleste andre i klassen da.

    Men hun var hyggelig og sånn, syntes jeg, jeg fikk sitte på til Drammen noen ganger, for faren min jobba der da, så jeg pleide å dra inn dit, og kjøpe datagreier og sånn, i byen da.

    Og hun og jeg pleide å ha jukselapper, noen ganger, på prøver, for vi satt ved vinduet.

    Det var vel på sos-øk prøvene, tror jeg.

    For han gikk for å være litt spesiell han sos-øk læreren da.

    Damene i klassen likte ikke han, tror jeg, så en gang så ropte venninna til Lene Andersen på meg, istedet for han læreren da.

    Ei som het Elin fra Nesbygda vel.

    Men da hadde Øystein Andersen, fra Lørenskog, sneipa en røyk i handa mi.

    Så jeg hadde arr på hånda.

    Og det likte visst ikke hun, tror jeg.

    Hun reagerte ihvertfall på det, så jeg bare gikk og satt meg igjen.

    Jeg var ikke så selvsikker ovenfor jenter, egentlig da jeg var på den alderen.

    Selv om det var veldig mange pene damer i klassen da.

    Men jeg prøvde å oppføre meg bra da, men jeg hadde ikke så bra selvtillit, etter all mobbinga på ungdomsskolen, så det var ikke sånn at jeg trodde at jeg hadde noe sjangs på noen av de fine damene i klassen, for eksempel.

    Jeg tenkte nesten ikke sånn på dem, jeg bare beundra de pene damene, må man vel si, men jeg trodde ikke jeg hadde noe sjangs på så pene damer egentlig.

    Selv om jeg gikk greit overens med noen av folka og damene i klassen.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.

  • Noen fra Smiths Venner/Brunstad Stevnested, i Vestfold, søker på nederlandsk Google på Brunstad og Israel. Friker meg litt ut som er fra Vestfold.

    Magnify User (blogger)

    10th August 2008 19:25:01

    VISITOR ANALYSIS

    Referring Link

    http://www.google.nl/search?hl=no&q=brunstad israel&meta=

    Host Name

    IP Address

    213.160.245.180 [Label IP Address]

    Country

    Norway

    Region

    Vestfold

    City

    Larvik

    ISP

    Pt-no-brunstad-stevnested

    Returning Visits

    0

    Visit Length

    0 seconds

    VISITOR SYSTEM SPECS

    Browser

    MSIE 6.0

    Operating System

    Windows XP

    Resolution

    1024×768

    Javascript

    Enabled

    Navigation Path

    Date

    Time

    WebPage

    10th August 2008

    16:59:59

    www.google.nl/search?hl=no&q=brunstad israel&meta=
    johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/brunstad-stevnested-det-var-visst-noe.html

    Top of Form

    Display Page URL not Title

    Bottom of Form

  • Sverige og Danmark. (In Norwegian).

    Sverige og Danmark. (In Norwegian).

    Det er kanskje noen, som lurer på hvorfor vi, som var fra Norge, var så ofte, i Sverige og Danmark, at man til og med nesten begynte å skjønne hva danskene sier.

    Det er fordi, at vi bodde i Vestfold, altså, det landet som er vest for Oslofjorden, skal jeg se om jeg finner et kart.

    Nå satt jeg et kryss, der hvor Vestfold er ca.

    Fattern bodde jo på Berger, og det er ikke mange timene å kjøre til Sverige, og vi bodde nærme nok svenskegrensa, til å få inn to svenske TV-kanaler.

    Og i Larvik, sør i Vestfold, der var det jo danskebåten, Petter Wessel, hvor det kun tok noen timer over til Danmark, i hvertfall på dagtid, når båten vel kjørte litt raskere.

    Men jeg vil si, at Vestfold, egentlig er et av de mest sentrale stedene, i Skandinavia.

    For det er kort vei, både til Sverige og Danmark.

    De sier kanskje at Skagen, er midtpunktet i Skandinavia, men i Danmark, så har du jo ikke landegrense, til noen andre skandinaviske land.

    Vi kunne jo bare kjøre over til Sverige.

    Jeg vet det er bro over Øresund nå, men de er jo ganske langt fra Norge da, i Skåne.

    F.eks. hvis man bor i Vestfold, i Larvik f.eks. nå, så er det bare ca. 3 timer med den nye båten til Danmark, og kanskje 3 timer med bil til Sverige.

    Så sånn hadde det seg, at vi var mye i Sverige og Danmark.

    Sånn at jeg begynte å skjønne hva dansker sa osv.

    Jeg har jo også en dansk mormor, men hun har ikke bodd i Danmark, siden krigen, og da i København.

    Så hun prater et dansk, som er mye lettere å forstå, enn moderne dansk, vil jeg si.

    Enn f.eks. sånn de prater på Jylland, nå, det er nok vanskeligere for nordmenn å forstå, enn sånn de pratet i København, like etter krigen.

    Og vi var også i Tyskland et par ganger, og i Østerrike, og jeg og søstra mi, besøkte tanta vår, i Sveits.

    Og kusina vår, Rahel, prater jo tysk, og noe dansk-aktig norsk, for hun har venner i Danmark.

    Men jeg og søstra mi, og broren min Axel Thomassen, vi er altså ikke danske, vi er norske.

    Moren vår, Karen Ribsskog, er født og oppvokst i Norge, og viste meg skøyteløp, på 70-tallet, vi kjørte opp på en høyde over Larvik, og da kunne vi se ned på EM i skøyter, var det vel, på Fram-banen.

    Så sånn er det.

    Og hun prøvde også være morsom, å si at hun forstod hva de sa, når det var nyheter på samisk, på radio.

    Det var bare en radio-kanal omtrent, på den tiden, på 70-tallet.

    Da hendte det hun satt seg ned i en stol, og skulle skjønne hva de sa da.

    Hun vokste jo opp i Lofoten, så det er mulig hun lærte eller hørte noe samisk der, hva vet jeg.

    Men men.

    Og jeg dro jo mange ganger, på språkreise, til England, på 80-tallet.

    Og en gang var vi på weekend-tur til Paris og, med STS Språkreiser, i 1985.

    Og jeg så mye på Sky Channel, og Super Channel, da vi fikk det på Bergeråsen, i 1987 ca.

    Og jeg pleide å høre på Radio Luxemburg, for jeg bodde aleine, på Bergeråsen, og det var ikke så mye på NRK osv. om natta osv., tror jeg.

    Det var før nærradioene, med Radio 1 osv., kom.

    Men da har jeg altså plukket opp litt språk her og der da, og vært en del på ferie og språkreise osv., i Europa.

    Men det er ikke sånn at jeg er ikke er norsk fordet.

    Det er jo bare at jeg har vært på ferie, i Danmark og England, osv., så da er jeg ganske vant til å være i utlandet da, kan man vel si.

    I tilfelle noen tror at noe er galt, siden at jeg ikke får noe hjelp, fra Norge, selv om jeg er i England.

    Jeg er jo norsk statsborger, men jeg ble jaget fra gården til onkelen min, i Larvik, i 2005, og det var noen som skulle skyte meg.

    Og jeg hørte i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av mafian.

    Så, siden jeg ikke skjønte hvem det her var.

    Så har jeg dratt til England, for jeg vet ikke hvem jeg kan stole på i Norge.

    Men planen min, var å kontakte de innen politiet, i Norge, som var eksperter, på mafia, osv.

    Kripos, var det, husker jeg Odd Einar Dørum sa, på nyhetene, da han var justisminister, i 2004.

    Men det er mulig at Kripos ikke er enig med Dørum da, hva vet jeg.

    Men jeg er i hvertfall norsk statsborger, så det burde være mulig å få rettighetene mine, uten å bli tullet med, i Norge, synes jeg.

    Men dette virker det ikke som er mulig å få til.

    Så hva som foregår, det vet ikke jeg, men jeg prøver å forklare litt på blogg i hvertfall da.

    Så får man håpe at det er i orden.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog