johncons

Stikkord: Vestlandet

  • Min Bok 10 – Kapittel 32

    Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på Arvato), mens jeg satt, og aktiverte Windows, osv.

    At hu likte folk, som meg, som ikke var, som alle andre.

    (Noe sånt).

    For siden at jeg holdt, med Everton.

    Så var jeg ikke, som alle andre liksom, (mente hu visst).

    For det vanligste, (blant nordmenn og/eller Arvato MSPA-folk), var å holde, med Liverpool da, (sa Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu sa det her, (‘utenom sammenhengen’ liksom), det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at like før Marianne Høksaas, (og samboer Kjell Ove Knutsen), flytta tilbake, til Norge.

    Så sa Marianne Høksaas til meg, (da jeg lurte på, om de skulle flytte, til Sørlandet eller Vestlandet, kan det vel kanskje ha vært).

    (Noe sånt).

    At de skulle flytte, til Oslo.

    Og så sa Marianne Høksaas, (til meg), at: ‘Er det ikke der du har bodd, da?’.

    (Noe sånt).

    Så det kunne nesten virke som, at det at Marianne Høksaas flytta, til Oslo-området.

    Hadde noe, med meg å gjøre, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var heller ikke sånn, at Marianne Høksaas, var en særlig populær Team Leader, (sånn som jeg husker det).

    For da jeg kom på jobb, den første dagen, etter at Marianne Høksaas, hadde blitt forfremmet, til Team Leader.

    Så satt de andre norske damene, (som Karianne Kynbråten og Margrethe Augestad vel), og var sure, sånn som jeg husker det.

    Men jeg selv, husker at jeg syntes, at Marianne Høksaas, var veldig flink, til å forklare ting.

    For det var et eller annet, som jeg lurte på, den første tida, som jeg jobba, på Arvato.

    Og da, så var det liksom ingen, som gadd, å forklare om dette, (for meg), når jeg spurte.

    Før Marianne Høksaas ‘plutselig’, forklarte om dette emnet, (som jeg ikke husker hva var lenger), på en ordentlig og høflig måte, (mens hu til og med stod pent, (og var rett i ryggen osv.), vel.

    (Noe sånt).

    Men det var kanskje fordi, at det var, nettopp Marianne Høksaas, som hadde hatt ansvaret, for min opplæring, i Arvato, (den første dagen, som jeg jobba der), da.

    Og et par måneder, etter den episoden, (hvor Marianne Høksaas forklarte meg, om noe jeg lurte på).

    Så var det sånn, at hu ble forfremmet, til Team Leader, (husker jeg).

    Og det, var hu egentlig ikke, så veldig fornøyd med, (sånn som jeg husker det).

    For hu fikk visst bare, cirka 100 pund, mer i måneden, som Team Leader, (enn som vanlig ansatt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men dette, (at Marianne Høksaas, ble Team Leader).

    Det var visst bare, noe midlertidig, (eller noe, som var, på prøve), da.

    For en dag, på nyåret, i 2006, (var det vel).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas, gikk rundt og grein, (på jobb), mener jeg å huske.

    (En dag, som jeg dukka opp på jobb, når jeg skulle jobbe seinvakt, vel).

    Og da, så var det visst sånn, at Arvato ikke ønsket, å forlenge Team Leader-kontrakten, til Marianne Høksaas.

    (Sånn som jeg forstod det).

    ‘De tenker bare på penger’, (eller noe i den duren), sa Marianne Høksaas, (da jeg spurte henne, hva som var galt).

    (Noe sånt).

    Men da, så skjønte ikke jeg helt, hvordan Arvato tenkte.

    For 100 pund mer i måneden.

    Hvor mye var det, liksom.

    Og jeg syntes egentlig, at Marianne Høksaas, var flink, som Team Leader.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det er mulig, at jeg ble litt blendet, (eller noe i den duren), av hennes ‘danser-kropp’ osv., (eller hva det var, som hu hadde vært igjen), da.

    Men det endte vel med, at Marianne Høksaas, fikk jobbe, som Team Leader, i tre måneder til.

    (Noe sånt).

    Før hu flytta tilbake, til Norge, (av en eller annen grunn), da.

    Og den, som var Senior Team Leader, (på Arvato MSPA), på den her tida.

    Det var en britisk kar, (med ganske langt og mørkt hår/helskjegg vel), som het Aidan Tippins, (husker jeg).

    Og han hadde visst Marianne Høksas, noen konflikter med, (når det gjaldt, om hu skulle få fortsette, som Team Leader osv. da, sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (noen uker/måneder, etter den festen, hos de svenske ‘Abba-søstrene’, i/ved Liverpool sitt universitetsområde).

    At Margrethe Augestad, en dag sa, (mens hu satt, ved samme bord, som en hel ‘haug’, andre Arvato-ansatte).

    At hu syntes, at det hadde blitt, så mye ‘fælt’, (eller noe i den duren), i Liverpool.

    Så hu ville heller, begynne å jobbe, i Manchester, (fortalte hu).

    (Noe sånt).

    For hu kunne få seg, en mye bedre betalt jobb, (en jobb, hvor hu tjente, 20.000 pund i året cirka, var det vel), i den byen, sa hu.

    For Margrethe Augestad, sa at hu skulle søke, på en jobb, (i Manchester), for Shell, (var det vel).

    (Hvis det ikke var, for en annen bensinstasjon-kjede).

    Og da, (sa Margrethe Augestad).

    Så skulle hu, få sitte på, til Manchester, med en norsk kar, (som bodde i Liverpool), som het Bjørn, (var det vel muligens), og som pendla, mellom Liverpool og Manchester, hver dag.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at en eller to andre Arvato-ansatte, (muligens Synnøve vel), liksom ble med, Margrethe Augestad, på å bytte jobb og ‘arbeidsby’, på den her måten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var også sånn, at den dagen, som Team Leader Marianne Høksaas, grein på jobb.

    Så satt hennes samboer Kjell Ove Knutsen der, uten å prøve, å trøste henne, (må man vel si).

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Men det var jo sånn, at Kjell Ove Knutsen, jobba som ‘vanlig’ ansatt der.

    Så han hadde altså, sin ‘kone’/samboer, som sjef.

    Så det var kanskje, en litt spesiell situasjon da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det var også sånn, den første dagen, som Marianne Høksaas jobba, som Team Leader.

    At hu virka, nokså nedbrutt, (som om hu trengte trøst liksom), da jeg dukka opp, på jobb, (for å jobbe seinvakt).

    For de andre ‘vanlige’ ansatte, som jobba tidligskift, (må det vel ha vært), den dagen.

    De virka rimelig sure/hatske da, (ovenfor Marianne Høksaas), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Oslo og Bærum

    Jeg var også i dag, i Oslo, for å handle mat.

    Og bussen hjem, til Bærum.

    Den hadde for det første ikke ordentlig skilt, (hvor det pleier å stå: ‘151 Rykkinn’).

    Og buss-sjåføren, brukte lang tid, (jeg måtte rope, gjennom hele bussen), på å åpne døra bak, (når jeg skulle av bussen).

    Det var også noe rart, (må man vel si), som skjedde, da jeg satt, på bussen.

    Og det var at en vestlending, (med hund), spurte, om hvor lang tid bussen brukte, til Sandvika.

    Sånn er det aldri på Oslo-bussene, (vil jeg si), at folk spør om sånne ting, (så det syntes jeg, at var litt merkelig, (eller ihvertfall uvant)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også noe rart, som skjedde, da jeg tok bussen, fra St. Hanshaugen, (hvor jeg hadde handla mat), og ned til sentrum.

    En hipster, (eller hva man skal kalle han), satt seg helt inntil meg, på buss-setet.

    Og ikke nok med det.

    Han hipsteren, begynte også, å spise på noe slags mat.

    Og han dreiv også å ringte.

    Så han kom hele tida borti, noen slags begynnende bil-ringer, som jeg har, på sida.

    Selv om jeg prøvde å flytte meg, så langt inn mot vinduet, som det gikk an.

    Men da spurte bare han hipsteren, om jeg skulle av bussen.

    Jeg forklarte, at jeg bare flytta meg, nærmere vinduet.

    Og da sa hipsteren, at: ‘Det er lov det’.

    Så man kan nesten ikke ta 37-bussen lenger, (virker det som, for meg).

    (Det har skjedd andre rare ting, på den bussen, de forrige gangene, som jeg har tatt den).

    Men da jeg bodde på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004), så var det aldri noen problemer, på den bussen, (sånn som jeg husker det).

    Men nå er det visst gått inflasjon, i noen slags frekke folk, på den buss-linja.

    (Hvis det ikke er noe slags gateteater, da).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg også innom Rimi, på det tidligere Rikshospitalet.

    Jeg tenkte det, at jeg skulle kjøpe to store flasker Coca Cola, (som er på tilbud, til 40 kroner, på Rimi).

    Men de hadde satt noe Coca Cola Life, med dårlig dato, (stod det på en plakat, på svensk), i brus-avdelingen.

    Og så solgte de den brusen, for fem kroner flaska.

    Men det var ikke sånn, vi lærte å gjøre det, da jeg jobba, i Rimi.

    Da skulle sånt på svinn-lister, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg så fra bussen, (i går, var det vel), at de hadde billig kjøttdeig, på Meny, i Vika, (var det vel).

    Men på Meny Oslo City, så klarte jeg ikke å finne noe billig kjøttdeig, i dag, (av en eller annen grunn).

    Denne butikken var tidligere en Oluf Lorentzen-butikk, (mener jeg å huske).

    (En butikk, som jeg handla mye på, det første året, som jeg studerte, i Oslo.

    Nemlig studieåret 1989/90, (da jeg bodde, på Abildsø)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg tok så bussen, opp til St. Hanshaugen.

    (For der har de både Rema, Rimi, Kiwi og Bunnpris.

    Innenfor ikke så mange hundre meter.

    Og da kan jeg, (som arbeidsledig), handle det billigste, i hver butikk, liksom.

    Noe sånt).

    Og på Rema, så hadde de masse varer, (som små pakker kjøttdeig), liggende, utafor kassa-området.

    Og det lærte vi, i Rimi, (eller om det var på CC Storkjøp eller OBS Triaden), at man ikke skulle ha.

    Jeg lurer på, om det er vanskelig, å si, at det er kriminelt, å ta de varene, som ligger, utafor kassaområdet.

    Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert.

    Men jeg mener, (ganske vagt), å huske, at jeg har lært noe sånt, (at varene, ikke skal ligge, utafor kassaområdet), på CC Storkjøp, (var det vel antagelig), for 25-30 år siden, (jeg jobbet på CC Storkjøp, fra høsten 1988 til høsten 1989).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    På Kiwi St. Hanshaugen.

    Så fikk jeg ikke satt tilbake handlevogna, som jeg brukte, når jeg handla der.

    For noen hadde lagt en sparkesykkel, foran handlevognene.

    Så det var fullt kaos der, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og på bussen, inn til Oslo.

    Så var det sånn, at det satt en afrikaner, på det bakerste setet, på bussen.

    Og han lagde sånne høye ‘sokke-lyder’, (eller hva man skal kalle det).

    Sånn at det hørtes, i hele bussen.

    Det minnet meg om min tidligere Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen.

    (Som var min butikksjef, da jeg jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Noe jeg jobbet som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Kvehaugen pleide også å lage noen slags sånne ‘sokke-lyder’, (eller hva man skal kalle det), med kjeften, (sånn som jeg husker det).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Strømm Trevare, (som min farfar bygde, etter krigen), ser nesten akkurat ut som arken, (vil jeg si)

    strømm trevare ark

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om ark

    http://no.wikipedia.org/wiki/Noahs_ark

    PS 2.

    Her kan man se det, at neanderthalene, (på Vestlandet), de tuller, (her menes det nok Strømm ved Svelvik, og Sunnfjord, (sol-fjord), er kanskje et annet navn på Oslofjorden):

    neanderthalene tuller

    (Samme link som ovenfor).

  • Min Bok 4 – Kapittel 29: Rep-øvelse

    Man skulle kanskje tro, at Forsvaret ville la meg hvile litt, etter den tøffe førstegangstjenesten, i infanteriet, som jo var det tøffeste, (ifølge Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., ihvertfall).

    Men neida, bare såvidt over et år etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet, så var det inn til rep-øvelse, i mob-hæren, i to-tre uker, (var det vel).

    Det var vel til Jørstadmoen, at vi først skulle.

    (Noe sånt).

    Men jeg lurer på om jeg møtte opp på Lutvann, eller noe, og fikk utstyret der.

    Men dette husker jeg ikke helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller nå kom jeg på det.

    At jeg gikk vel alene inn på Jørstadmoen der vel.

    Så jeg hadde nok tatt toget dit.

    Og der møtte jeg Warming, fra Geværkompaniet.

    Warming var en slags ansvarlig, på den her øvelsen, da.

    Og Warming var faktisk en av de første, som jeg så, da jeg dukka opp på Jørstadmoen der, da.

    Jeg var litt stressa, og lurte på om jeg skulle gå gjennom teltet, som de ansvarlige hadde satt opp der.

    Men da forklarte Warming at det skulle jeg ikke, da.

    Og en kvinnelig kollega av Warming lo av meg vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kom på et lag, sammen med noen folk, som jeg ikke likte noe særlig, må jeg si.

    Lagføreren var en kar, med skjegg, mener jeg å huske.

    Og en av de andre på laget, han var fra Torshov, husker jeg.

    For han fikk med seg fotballen min, (som jeg tok med iløpet av den første uka vel, for da fikk vi dra hjem igjen, om kveldene, de første dagene, da).

    Så da måtte jeg dra oppom han karen, i hovedgata liksom, på Torshov der, for å få tilbake fotballen min, som han stakk av med da.

    (For den lå i bilen hans, da).

    Dessuten så var det en kar som jobba i Zurich forsikring, som dukka opp på laget vårt, i siste liten, husker jeg.

    Og en kar fra Stabæk vel, (eller Bærum ihvertfall), som havna i bråk med en vestlending, på den her øvelsen, husker jeg, (og jeg måtte nesten prøve å hjelpe han da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble litt forfjamset, over å plutselig være i militæret igjen, (husker jeg).

    Så jeg klarte å ringe faren min, og klage, husker jeg, fra en telefonkiosk, på Jørstadmoen der, da.

    (Noe jeg hadde holdt meg for god til liksom, hele året, i Geværkompaniet).

    Men faren min mente vel at når jeg klarte meg gjennom et år, i førstegangstjenesten, så burde jeg vel klare å komme meg gjennom noen uker, på rep-øvelse også.

    Og det burde jeg vel.

    Men jeg hadde vel kanskje ikke våkna helt opp, på den rep-øvelsen ennå da, da jeg ringte faren min.

    Det er mulig.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var som sagt sånn, at man fikk lov, til å dra tilbake til Oslo, om kveldene, på den her øvelsen.

    Og da var det sånn at jeg pleide å få sitte på, med noen medsoldater, som var på øvelsen, da.

    Og da hendte det, at jeg ga dem jeg fikk sitte på med, noen røykpakker, husker jeg.

    Av de som Glenn Hesler pleide å kjøpe med for meg, i Sverige.

    (Når han tømte automater, like ved svenskegrensa).

    Som takk for skyssen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen av de på laget, det var en kar, som jobba på Tollpost-Globe, eller hva det firma heter igjen, på Karihaugen der.

    (Like ved Ellingsrudåsen der, da).

    Og han gadd faktisk å hente meg, (til og med), ved Torgbua der, ihvertfall en morgen, (husker jeg).

    (En morgen som jeg var litt treig også vel).

    Så det var ikke dårlig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det gikk mye i grisehistorier, på det her laget, da.

    Han lagføreren med skjegget, han fortalte det, at han hadde vært sammen med ei finsk dame, en gang.

    Og hu hadde plutselig bare løfta på dyna og fisi, sa han.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Alle fortalte grisehistorier, unntatt han fra Tollpost-Globe og meg vel.

    Men han fra Tollpost-Globe, han fortalte meg det, (da jeg hadde vakt, eller noe), at da han var i militæret, så var de i Amerika, (eller noe), som del av noe militære greier, da.

    Og på en festival der, så hadde en soldat gått inn i et smug, for å pisse, og da hadde ei dame, (som også skulle pisse der), bare satt rumpa i været, og latt han pule henne der, da.

    Og den historien gjenfortalte jeg da, til resten av laget, mens de fortalte grisehistoriene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han fra Torshov, han fikk hele laget til å bli med på å spleise på et fenalår, som han gikk og spikka på, og delte ut biter fra, under øvelse Elg-delen, av den her rep-øvelsen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mange av de på laget, var litt kua, til vanlig, tror jeg.

    For når vi var på rep., så skulle de absolutt drikke så mye, da.

    Inne i skauen og overalt da.

    Noe jeg ikke helt skjønte poenget med da.

    (For jeg syntes vel at det var artigere, å drikke på byen og sånn, da.

    Istedet for i noen grøfter inne i skauen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg kjøpte ikke noe alkohol, under selve Øvelse Elg 1994, som var den øvelsen, som vi var med på da.

    (Og vi forflyttet oss, fra Jørstadmoen til HV-leieren på Terningmoen, hvis jeg husker det riktig, under den her øvelsen, da.

    Når vi ikke var i skogen, i Kongsvinger-traktene, da).

    Og den første dagen, (var det vel), under Øvelse Elg.

    Så huska ingen på laget, (unntatt meg), hvordan man kneppet syvduker-telt.

    Men de andre på laget, (han fra Torshov vel), de hadde fått en bensinstasjon-kar, i Kongsvinger-traktene, til å levere noen kasser med ølbokser, opp til der vi hadde teltplass, da.

    Inne i skauen, da.

    (Uten at skjønte hvordan de klarte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var liksom min tur, til å også gå og kjøpe meg noen aviser og potetgull og sånn da, på bensinstasjonen der, da.

    Så da, så bare tegna jeg en tegning, av hvordan man knepte et sånt sjuduker-telt, da.

    (For jeg huska det i huet da, fra Geværkompaniet).

    Og så stakk jeg bare ned på bensinstasjonen, og lot de andre kara kneppe teltet, da.

    Og da jeg skulle gå tilbake igjen fra bensinstasjonen, så stoppa han lederen for hele rep.-øvelsen meg, og ba om å få kikke oppi bæreposen min, da.

    (For han så kanskje etter øl, eller noe sånt, da).

    Noe jeg klagde over, (da jeg kom tilbake til laget), for jeg var ikke sikker på om han høye offiseren hadde lov til å liksom nesten ransake meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    10 Torp var forresten også på Jørstadmoen, husker jeg, på den her øvelsen.

    Han gikk rundt aleine på Jørstadmoen der, en gang, mens jeg gikk rundt med noen fra det her laget, da.

    Og 10 Torp, (fra Geværkompaniet, han verneombudet, som fikk sparken som verneombud der), han kalte meg ‘Ribs’, (som var klengenavnet mitt, på Terningmoen), og sa hei da.

    Og jeg rakk vel bare såvidt å si fra, til 10 Torp, om at jeg også hadde møtt Warming der.

    Før jeg måtte stikke, da.

    For de her folka, på laget mitt, de venta vel ikke på meg akkurat, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første natta, som vi sov i telt der, så hadde visst jeg den uvanen fortsatt, som jeg vel også fikk tyn for, (eller ihvertfall ble baksnakket på grunn av), av Bø, i Geværkompaniet.

    At jeg liksom, (som min fars kamerat Atle, fra Oslo, hadde gjort, husker jeg, på 70-tallet, i Leirfaret 4B, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), nemlig laget ‘koselyder’, når jeg skulle sove.

    Og det reagerte de her på laget mitt skikkelig sterkt på da, (husker jeg).

    Så det er kanskje ikke sånn, som min fars kamerat Atle, fra Oslo, fortalte meg, da jeg var barn, nemlig at ‘alle har koselyder’.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gjorde det ikke så bra på skytinga, på Jørstadmoen der, husker jeg.

    Jeg hadde jo klart å få sju merker, da jeg var i Geværkompaniet.

    Så jeg ble litt sur, når jeg skøyt så dårlig, på den her rep-øvelsen da.

    Men det var kanskje fordi at min ‘øvelse-AG’ var ekstra skranglete.

    Eller at siktet var dårlig stilt inn.

    Eller at jeg var stressa da.

    (Noe sånt).

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på bussen, etter skytinga, så var det en på laget, som tilbydde meg en slurk med tyrker-shot, (som han hadde laget selv vel), på en lommelerke da, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har jo aldri vært noe glad i melk.

    Så på den her øvelsen, så prøvde jeg det, å unngå å drikke melk, da.

    Og når noen spurte meg mer om det.

    Så måtte jeg svare noe, syntes jeg.

    Og da sa jeg at ‘melk er for kalver’, da.

    Men de ordene måtte jeg nesten spise opp, husker jeg.

    For jeg husker at jeg ble sliten, på slutten av den her øvelsen.

    Så jeg drakk melk likevel, en av de siste dagene der da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker ikke alt fra den her rep-øvelsen så veldig bra.

    Men det var sånn, at vi først var på Jørstadmoen da, i noen dager, (og bodde i lagstelt vel, som er sånne ganske store telt, med vedovner i, da).

    Og så var vi noen dager, på Terningmoen, (i HV-leiren vel, som også består av sånne lagstelt, da).

    Og så var vi en del dager på Øvelse Elg, da.

    (En uke kanskje, i knappetelt, da).

    Og på Terningmoen, så fikk vi også fri, om kveldene.

    Og jeg var så vant, til å dra på diskoteket Alexis, på torsdagskveldene, fra da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum, et drøyt år, før det her, da.

    Så jeg dro jo da selvfølgelig med meg hele det her laget, til Alexis da, på torsdagskvelden.

    I feltuniform og sånn, da.

    Noe som vel ikke var så vanlig, på Alexis.

    Og jeg tenkte jo heller ikke på det, at vi jo var rep-soldater, og ikke unge førstegangstjeneste-soldater, (sånn som jeg hadde vært, da jeg var i Geværkompaniet, et drøyt år, før det her), da.

    Så vi passa vel kanskje ikke så utrolig bra inn, på Alexis, for å si det sånn.

    Men vaktene slapp oss inn, da.

    Så de kjente meg kanskje igjen fra tiden i Geværkompaniet?

    (Eller de syntes kanskje at det var greit, med rep-soldater der?).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi skjønte vel det, at vi ikke passa så bra inn, på Alexis.

    Så vi dro heller videre, til noen andre steder, i Elverum, da.

    Blant annet til et sted, hvor folk tok av til trekkspill-musikk, (fra noen plater, vel), husker jeg.

    Og der gikk en høy, kraftig kar, (med mørkt hår), på laget, (fra Stovner vel), på henda, på dansegulvet, husker jeg.

    Noe jeg ble rimelig flau for, husker jeg.

    Siden jeg liksom var i lag med han ‘harry’ karen som gikk på henda, på dansegulvet der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han på laget, fra Bærum, han gikk rundt og lukta skyllemiddel, på enten Jørstadmoen eller Terningmoen.

    For dama/kona hans, hadde vaska feltjakka hans, og brukt skyllemiddel da.

    (En av de kveldene, som vi hadde fått lov, til å dra hjem).

    Men det var en på laget, som sa til han, (og det hadde vi vel også lært, i Geværkompaniet, mener jeg å huske), at man skulle ikke bruke skyllemiddel, på de feltjakkene.

    For da ble impregneringa, på de feltjakkene, ødelagt da, (mener jeg å huske, at ble sagt, ihvertfall).

    Og han fra Bærum, han kom også med noen grisehistorier da, husker jeg.

    Han fortalte det, at kona hans pleide å suge han, når hu var gravid, (istedet for å la han knulle henne, da).

    Jeg regner med at det var det han mente, ihvertfall, for han sa vel noe sånt, som at det var andre ting, som det gikk an, å gjøre og.

    (Enn å ha samleie da, var det vel, som han ‘babla’ om, da).

    Og en gang, (fortalte han også), som han og noen venner av han, hadde dratt til Sørlandet, (eller noe), i bil, (på hyttetur, eller noe), da.

    Så hadde dama hans plutselig bare begynt å suge han, i baksetet, på bilen, mens folka, i de andre bilene, som også stod i kø der, kunne se alt som foregikk da, gjennom sidevinduene, i bilene sine da, (fortalte han).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi kom på Øvelse Elg, så var det plutselig en vestlending, som stod og ‘gaula’, på vestlandsk dialekt, langt ute i skauen, ved Kongsvinger der, da.

    Og da ble vi fra Østlandet ganske sure, da.

    For å høre en som skriker på vestlandsk, (eller om det var bergensk), i skogene på Østlandet.

    Nei, det var noe som skurra ved det, liksom, (syntes jeg da).

    Så han fra Bærum, han gikk bort til han vestlendingen, som var så forbanna, da.

    Og jeg gikk også bort til dem, da.

    (Mens resten av laget så på, da).

    For jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han, på laget, (fra Bærum).

    For han var kanskje litt utafor, siden han dreiv og fortalte sånne private sex-historier, om hva kona gjorde, mens hu var gravid, og sånn, tenkte vel kanskje jeg, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg bare holdt AG-en foran meg, da.

    Klar til å kline til han vestlendingen, med kolben, på AG-en, hvis han begynte å slåss med han fra Bærum, eller meg, da.

    Og da bare gikk han vestlendingen bort, etterhvert.

    Men jeg ble ganske skjelven, av det her, da.

    (Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han på laget, da.

    Spesielt etter det som hendte, med at jeg ikke hadde hjulpet fetteren min Ove.

    Da han ble banka opp, bak Stortinget der, mens vi venta på nattbussen, noen måneder før det her da, (sommeren 1994).

    Da hu døve kusina vår Lene også var der, blant annet.

    Så jeg syntes at det var tåpelig, av Ove, å starte å bråke da, med en svær brande der, mens vi venta på nattbussen, da.

    Og jeg mente vel det, at det var mer min jobb, å prøve å beskytte Lene, som var døv, enn å prøve å beskytte Ove, som liksom var en ‘idiot’ da, og som begynte å bråke, på byen, i Oslo, selv om vi var i lag, med den døve kusina vår, og søstera mi, osv., der).

    Men det ordna seg ihvertfall, uten at det ble noe slåsskamp og skader, eller noe sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Øvelse Elg, så ble ‘alle’ plutselig helt dritings, mens vi lå i knappetelt, inne i en skau, da.

    Jeg også ble full, husker jeg.

    Han fra Torshov tulla, og spurte om jeg skulle ha litt sprit oppi noe frukt-cocktail, som jeg dreiv og spiste av, da.

    (Fordi ingen andre ville ha den boksen vel).

    Og jeg sa at det var greit.

    For det er mulig at jeg var med og spleisa på den spriten og.

    Ihvertfall så var jeg med og spleisa på det fenalåret da, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og vi på laget, vi hadde vel en vakt, som lå en del meter unna teltet, ved et jorde, eller noe.

    Og han var det noen som skulle prate med, da.

    (Muligens lagføreren vel).

    Men det var vanskelig å finne han da, for mellom vakta og teltet, så lå det fler andre telt og.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og det var mørkt, og alle var fulle da.

    Men jeg mener at jeg fant han vakta ‘borti der’ et sted, da, (i fylla).

    Og fikk ‘babla’ noe greier til han, da.

    (Jeg mener at han vakta kan ha vært han fra Stovner, som gikk på henda, inne på det utestedet, i Elverum, torsdagen før det her.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at vi traska rundt, i Kongsvinger-skogene der.

    Og en gang, mens vi stod ute i regnet, under en nattmarsj, da.

    (Var det vel).

    Så kom Warming, fra Geværkompaniet, bort til meg, husker jeg.

    Også sa han bare ‘hater du nå, Ribsskog?’.

    Også gikk han bort igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde blitt litt sterkere, på det drøye året, som hadde gått siden førstegangstjenesten.

    Og jeg hadde holdt meg i form, for jeg hadde trent mye fotball, tennis og badminton, da.

    Så jeg prøvde meg faktisk på å bære MG-en, noen få kilometer, ihvertfall.

    Ute i skogen, på en marsj, på den her øvelsen, da.

    Og det klarte jeg ganske greit, vel.

    Så jeg hadde nok blitt litt sterkere, av å ha ansvaret for å stable kjølevarene, i Rimi.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På et lag, så var det ei dame, som var med, (mener jeg å huske).

    Og ifølge lagføreren vår, så hadde visst hu liggi, mer eller mindre, ‘kuk i ræv’, (som de kalte det, i militæret), med to mannfolk, (med arma dems oppå seg, og sånn, vel), i teltet, da.

    (Enda hu hadde type vel, mener jeg at noen sa).

    Altså at de nesten hadde hatt sex, med klærne på, mens de lå der, tett i tett, i knappeteltet sitt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel også muligens på den her øvelsen, at jeg begynte å bable om noe som Magne Winnem hadde fortalt meg, den gangen som han dro meg med, på møte i Unge Høyre, i Stortingsgata, sommeren 1991.

    Nemlig at Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, hadde ei søster, (Cathrine Huitfeldt), i Høyre, (siden noen nevnte Anniken Huitfeldt vel, på den øvelsen da, antagelig).

    (Selv om jeg seinere har funnet ut, at Winnem tok feil vel, og at de to egentlig er kusiner).

    Men da var det noen som så stygt på meg vel, når jeg begynte å prate om de her Huitfeldt-politiker-damene, da.

    Så det var det visst ikke lov å prate om, da.

    (Så etter det her, som var på begynnelsen av øvelsen vel, så holdt jeg vel mest kjeft, vel.

    Hvis det ikke var på en HV-rep, at jeg begynte å prate om det her, da.

    Bare for å ha noe å prate om vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste dagen, på øvelsen, så gikk vi enda mer, inni skogene, på Kongsvinger, da.

    Jeg husker at de fleste vel var rimelig lei all den her gåinga, på den her øvelsen.

    Han troppsjefen, (eller hva han var), gikk rundt med en stor radio der da.

    (Hvis det ikke var noen andre som hadde radioen).

    Og jeg tulla litt da, og sa at de kunne hatt en sånn ‘Motorola’.

    For Motorola hadde begynt å selge GSM-mobiler, (var det vel), på den her tida, da.

    Og en gang, mot slutten av Øvelse Elg 94 vel, forresten.

    Så spurte noen på laget vårt, (var det vel), han troppsjefen, om hva som skjedde.

    Og da, så svarte ikke troppsjefen.

    Men han begynte bare å synge på en sang, av ei svensk dame, (som var populær, på den her tiden), og som gikk sånn her, ‘vem vet, inte du, vem vet, inte jag’.

    (Så det var nesten som at han var med i en musikal, eller noe, kan man kanskje si.

    For å overdrive litt kanskje, men likevel.

    Det var ikke langt unna, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker det, at jeg spiste tortilla-chips og salsa-dressing, fra Maarud vel, mens vi venta på et tog, eller noe.

    Tilbake til Jørstadmoen, kanskje.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi dro fra Jørstadmoen.

    Så stakk han fra Torshov som sagt av, med fotballen min.

    For med en gang vi fikk lov til å dra.

    Så bare stakk han, fort som faen da.

    Men jeg fikk telefonnummeret, til han fra Torshov, av noen på Jørstadmoen, da.

    Så jeg ringte han da, og fikk adressen hans.

    Og han stod i et vindu, i andre eller tredje etasje, ut mot ‘hovedgata’, (som lå i en bakke, må man vel si, hvor trikken kjørte vel, liksom oppover forbi Ringnes/Frydenlund bryggeri der, osv., overfor Birkelunden), på Torshov der, da.

    Og han gjenkjente meg, da jeg kom traskende oppover den gata, etter å ha tatt trikken, (eller noe), et stykke, vel.

    Også fikk jeg fotballen min da, og stakk tilbake Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    (Han var forresten rørlegger, eller noe, han fra Torshov, vel.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake, fra Jørstadmoen, til Oslo.

    Så fikk jeg forresten haik, med en kar, i en svær, (og muligens gammel, men oppusset), amerikaner, (som til og med var en cabriolet, vel).

    (Et ‘glis’, som man vel kaller det).

    Han fikk jeg haik med til Eidsvoll, (eller hva det stedet i nærheten av Jørstadmoen, heter igjen).

    Jeg huska det, at det hadde vært et mord, på ei tenåringsjente, ved Jørstadmoen, like før den her øvelsen.

    (Noe jeg hadde lest om i VG og Dagbladet, vel).

    Men jeg måtte nesten spørre han i amerikaneren, for å være sikker, da.

    Og han kunne bekrefte det, at det var sånn, at ei tenåringsjente hadde blitt funnet myrdet der, (like ved der jeg stod og haika vel), et par uker tidligere, da.

    Og etter det her, så ble han litt rar, han som kjørte den amerikaneren, vel.

    (Ihvertfall så ble det ikke sagt så mye mer, etter det her, vel).

    Og jeg gikk ut av bilen hans, midt i et kryss, i Eidsvoll der, (var det vel).

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Men det var jo kult gjort, å la meg få sitte på, inn til der toget gikk fra da, må man jo si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg var på den her øvelsen, så leste jeg forresten om det, i avisene.

    At det hadde vært ran, på en Rimi, på Lambertseter.

    Og jeg lurte på om det var på Rimi Nylænde da, husker jeg.

    (For det lå jo tre Rimi-butikker, på/ved Lambertseter, på den her tida, da.

    Nemlig Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, da).

    Og det var det visst, da.

    Og det var Morgan Lunde, (en kjent håndballspiller og rocke-vokalist, i bandet Svidd Grevling, som kjente Sanne-brødrene, Thomas og Henning, som jobba på Rimi Nylænde, og derfor fikk ekstrajobb, i butikken, mens han studerte på BI, og spilte håndball, sammen med Sanne-brødrene, på Bækkelaget, vel), som hadde sitti i kassa, under ranet, (husker jeg at jeg fikk vite, da jeg kom tilbake på jobb igjen).

    Raneren hadde visst tatt tak i Rimi-skjorta til Morgan, og trua han med kniv, da.

    Og Morgan hadde da bare rygga tilbake, (så hardt han kunne vel), på kontorstolen sin, i kasse 2 der, da.

    Og så hadde raneren tatt noen penger, i kassaskrinet der, da.

    (Men man må vel si at han Morgan gjorde det riktige.

    For vi lærte jo på ranskurs, i Rimi, at man ikke skulle ofre liv og helse, for å stoppe ranere, da.

    Rimi ville heller miste noen penger, enn å miste sine medarbeidere, liksom.

    Ble det sagt ihvertfall, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka det på nettet nå.

    Og det var ikke Jørstadmoen, som vi først var på, på den her rep-øvelsen.

    Men det var Sessvollmoen, vil jeg si, at det virker som, når jeg søkte om navn på militærleire, osv., på nettet nå.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På den her rep-øvelsen, så var det forresten en på laget vårt, som var web-designer, husker jeg.

    Men han slapp unna øvelsen da, pga. jobb, eller noe, vel.

    Og det var litt flaut for meg, husker jeg, som hadde gått på NHI og datalinja, på handel og kontor, og sånn.

    Og som jobba på Rimi.

    At det var en vellykket web-designer, på laget, som slapp unna øvelsen, da.

    Så da ble jeg ikke akkurat mer fornøyd vel, på den her øvelsen, etter denne episoden.

    Det var nesten som å få meg et slag på trynet, (eller noe), må jeg vel nesten si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Han fra Torshov, (som ‘rappa’ fotballen min, den siste dagen, av den her øvelsen).

    Han sa ikke pils eller øl, om pils, da.

    Men han brukte ordet ‘bayer’, husker jeg.

    Og det var et ord, som jeg ikke hadde hørt før, (mener jeg å huske, ihvertfall), brukt om pils, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, på denne øvelsen, (må det vel ha vært), da vi var på Terningmoen, de dagene.

    At vi skulle ha en økt, (var det vel), i skytebane-området der.

    (Ikke så langt unna gassbua vel, på Terningmoen, da).

    Og laget vårt, vi ble kjørt, i en Volvo Jeep, (var det vel), av en eller annen grunn.

    Og han fra Torshov, (var det vel), og de andre på laget da, de visste vel det, at jeg nettopp hadde vært et år, i Geværkompaniet, da.

    (For det hadde jeg vel sagt, når vi fikk vite at vi skulle være, på Terningmoen der, i noen dager, da).

    Så de spurte meg, når det var en bil som stod i veien vel, på skytebaneveien.

    Om jeg visste en annen vei, til det området, som vi skulle til, da.

    Og da kunne jeg fortelle det da, at skytebaneveien, den gikk liksom i sirkel, da.

    Så da kjørte han sjåføren ned igjen til ved skytebane 1 og 2 der, (hvor jeg hadde vært med i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, et par år før det her, da).

    Og der så surra jeg litt, så vi tok av til nettopp de skytebanene da, husker jeg.

    Men så klarte jeg å forklare den riktige veien, da.

    Og så kjørte han Volvo Jeep-sjåføren opp der, hvor vi hadde gått på marsj, opp noen seige bakker, mens det fortsatt var sommer, (må man vel si), sommeren/høsten 1992, under rekrutten, i Geværkompaniet, da.

    Noe jeg sa fra om til de andre i bilen og vel.

    At her gikk vi ofte marsj, og sånn, da.

    Da vi kjørte opp de fæle bakkene, da.

    (På skytebaneveien).

    Men vi kom fram dit vi skulle til slutt, da.

    Ved å kjøre den omveien som jeg visste om, da.

    Hvis ikke dette var på en seinere HV-rep, da.

    For mob-hæren ble veldig redusert, noen år etter den kalde krigens slutt, så jeg ble etterhvert overført til Heimevernet, (til en slags elite/spesial-avdeling der, som het 2018 støtteområde, i HV02), seinere på 90-tallet, (et par år etter denne rep-øvelsen, med mob-hæren, i 1994, da).

    For også på noen av HV-rep-ene, så hendte det at vi havna på min gamle ‘hjem-leir’, Terningmoen, da.

    Så det er mulig at jeg blander litt mellom den ene mob-hæren rep-en, som jeg var på, høsten 1994, og noen av de første HV rep-ene, som jeg var på, fra 1996 da, (var det vel).

    For på de første HV rep-ene, så var vi som nevnt også noen ganger på Terningmoen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg sjekka tjenestebeviset mitt nå, (som jeg har lagt ut på nettstedet mitt), og der står det, at denne rep-øvelsen, var fra 5. til 19. september, i 1994.

    Og jeg dimma jo fra førstegangstjenesten, i slutten av juni, i 1993.

    Så denne rep-øvelsen, den var jo bare et år og et par måneder, etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet.

    Så det var jo nesten mer som at jeg hadde hatt en lang ferie fra Geværkompaniet, nesten.

    Enn at jeg skulle inn på rep, da.

    (Hvis man overdriver litt, men likevel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 89: Ungbo

    På Ungbo, (i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen), så var det forresten sånn, at man hadde et møte, en gang, cirka annenhver måned vel.

    For de fem som bodde der.

    (Og hadde hvert sitt rom der da).

    Og da kom det ei dame, på besøk, som jobba hos Ungbo, i Møllergata der vel.

    For å lede møtet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi fem som bodde der, (det var Per, Inger Lise, Wenche, Anita og meg), vi delte bad, stue og kjøkken da.

    Og en bod og en gang.

    Og en entre og et toalett, som var like ved entre-en der da.

    Og en terrasse, som vendte ut mot en gangvei og en barskogkledd ås, (var det vel).

    Noe sånt.

    Så det var nesten som å bo på landet egentlig.

    Men et sted på landet hvor det var bygget masse terrasseblokker da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Wenche og Inger Lise, de hadde også hver sin katt.

    Wenche sin katt het Sara, som var en hunkatt da.

    Og Inger Lise sin katt het Lambert, som var en kastrert hannkatt, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I tillegg til de som hadde hvert sitt rom der.

    Så pleide også to svære karer, å henge der, dette første året, som jeg bodde, på Ungbo.

    Det var typen til Wenche, og typen til Anita.

    Typen til Wenche, det var en svær, rånete romeriking, som het Kjell Arild, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Typen til Anita, det var en sværbygd kar, på kanskje 120-130 kilo, eller noe sånt.

    Og som jeg ikke husker hva het, eller hva jobba med.

    Men men.

    Kjell Arild var vel arbeidsledig, mener jeg.

    Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På kveldene, så pleide jeg å sitte i stua der, på Ungbo, sammen med de her rølpete/rånete/tøffe folka da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og høydepunktet hver kveld.

    Det var når ‘Være verste år’, kom på TV3, eller TV Norge, eller hvilken kanal det var på igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi hadde Janco og MTV der, på den her tida.

    Og jeg pleide ofte å se på ‘Post Modern’, på MTV, når det programmet var på.

    Det var et program, (som gikk på søndager muligens vel), hvor de spilte masse alternativ rock da.

    Men de andre som bodde der, de likte ikke band som de spilte der, som for eksempel Joy Division og ‘Love will tear us apart’.

    Men de, (det var vel Wenche som kritiserte den sangen vel), de likte mest heavy da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg var jo vant, til å høre masse tøff musikk og.

    (Som de nazi-banda, som søstera mi og Cecilie Hyde hadde ‘hypet’, (og ufarliggjort), det året, som jeg gikk på skole i Drammen.

    Band som Nitzer Ebb og Front 242.

    Og en kar ved navn Kenneth Ek, fra Drammen hadde jo tatt opp en kassett, med bandet Skinny Puppy, til meg.

    En kamerat av Pia sin kjæreste, fra Åssiden vel, i Drammen, nemlig Thor Espen vel.

    Og det var veldig tøff/rå/hard musikk da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da Nine Inch Nails, med sangen ‘Head like a hole’, ble vist ganske mye, på MTV, høsten 1991 vel.

    Så begynte jeg å digge den litt da.

    (Jeg hadde jo også kamerater som Øystein Andersen, Glenn Hesler og Kjetil Holshagen.

    Som hørte på Megadeath, osv.

    Som også var veldig rå/hard musikk da).

    Og da fikk jeg høre det, av hu Wenche, at jeg var egentlig den råeste av oss da.

    For jeg likte ikke bare sånn ‘pysete’ musikk, men også rå musikk som Nine Inch Nails da.

    Og når jeg dro på byen, (aleine, for Øystein og Glenn dro aldri på byen), så kom jeg ikke hjem før morgenen etter.

    Sa Wenche da.

    Jeg hadde nemlig funnet et nesten hemmelig sted, i Galleri Oslo, (på en stol i en av etasjene oppi der), hvor jeg kunne sitte og sove i noen få timer da.

    Hvis jeg hadde mistet den siste nattbussen, eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Wenche viste meg også hvordan vaskekjelleren virka der.

    Man måtte gå gjennom nesten utallige dører, under hele rekka med terrasseblokker der da.

    Og man kunne bare vaske fram til klokken 20 vel.

    Og det var vaskemaskiner, tørketrommel og sentrifuge-maskin der, i vaskekjelleren da.

    Det var også et vaskerom på Ungbo, (ved siden av kjøkkenet der), men det ble ikke brukt.

    I vaskekjelleren, så måtte man ha polletter.

    Til vaskemaskinene og tørketrommelen da.

    Disse kostet noen kroner stykket, og man fikk kjøpt de, hos vaktmesteren, i Skansen Terrasse da, som var et boligsameie, eller noe sånt, kanskje.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og man måtte henge en hengelås, på en tavle der vel, i vaskekjelleren.

    For den tiden man ønsket å vaske klær på da.

    Så det ble sjelden til at man vasket tøy mer enn en gang i uka der da.

    Siden den vaskekjelleren ofte kunne være opptatt da.

    (Ihvertfall på dagtid).

    Seinere, (etter at jeg hadde bodd der noen år), så fant jeg vel ut, at man kunne vaske der, om kveldene ofte da.

    For de fleste som bodde der, vaska på dagtid da.

    Så etterhvert så ble det til at jeg ikke brukte vasketavla, men bare vaska når det var ledig der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Wenche viste meg hvordan de forskjellige maskinene i vaskekjelleren virka da.

    Og hu viste meg også veien bort dit da.

    Hu fortalte meg også noe som jeg ikke hadde skjønt så mye av før vel.

    Wenche sa nemlig at t-skjorter, sokker og bukser, skulle vaskes sammen.

    På cirka 40 grader vel.

    Og at håndklær og underbukser skulle vaskes sammen på cirka 90 grader vel.

    Noe sånt.

    Det var ihvertfall sånn jeg begynte å vaske klær da, etter at jeg flytta til Ungbo der da.

    For det var to store vaskemaskiner, i vaskekjelleren der.

    Så da fylte jeg en med 40 graders vask.

    Og den andre med kokvask da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde bodd på Ungbo der, i et par måneders tid vel.

    Så tok plutselig Inger Lise inn TV-en sin, (en ganske stor TV, på 28 tommer kanskje vel), inn på rommet sitt.

    Den TV-en hadde stått i stua der, så lenge jeg hadde bodd der.

    Og jeg fikk ikke forklart grunnen, til at Inger Lise tok inn TV-en sin på rommet sitt da.

    (Som var rommet nærmest stua der).

    Men hu gjorde det da, og ble etter det, sittende ganske mye inne på rommet sitt der da.

    Ganske ofte sammen med typen sin Per vel.

    Men Per satt vel også en del i stua, mener jeg å huske.

    Ihvertfall noen ganger vel.

    Selv etter at Inger Lise tok TV-en sin inn på rommet sitt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå var det sånn, at jeg også hadde en TV, på rommet mitt.

    Nemlig den Mitsubishi TV-en som jeg hadde kjøpt, på Spaceworld, på Risto-senteret, i Drammen, da jeg gikk i åttende eller niende klasse vel, og hadde fått stipend, fra Lånekassa, etter at Kjetil Holshagen hadde tipset meg om det, at det gikk an å søke om stipend, hvis foreldra ens førte opp en ganske lav inntekt på selvangivelsen, (som faren min nok gjorde vel).

    Så plutselig så smalt det, fra han typen til Anita, (den samme kvelden som Inger Lise tok TV-en sin inn på rommet sitt).

    (Mens Kjell Arild også satt der, i stua på Ungbo).

    At om ikke jeg kunne hente TV-en og videoen min, inne på rommet mitt.

    (Det var den videoen, som jeg hadde kjøpt, høsten 1988, da Espen Melheim kjørte meg inn til Grunerløkka, på noe kveldssalg, i en el-butikk der, som het Aamo vel, like etter at jeg hadde begynt å jobbe på CC Storkjøp).

    Og da syntes jeg ikke, at jeg kunne være kjip heller.

    Jeg likte ikke tanken på at TV-en og videoen min, skulle stå ute i stua der, hvor alle de tøffe/rølpete/rånete folka satt da.

    Men jeg syntes ikke jeg kunne si nei heller.

    (Siden han typen til Anita spurte, mener jeg).

    Jeg var en tynn kar, som veide kanskje 60-62 kilo.

    Mens Kjell Arild og typen til Anita, de veide vel kanskje dobbelt så mye som meg, (eller noe), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg tok inn TV-en og video-en min, inn i stua der da.

    (Men jeg lot stereoanlegget mitt stå igjen, inne på rommet mitt da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og han typen til Anita, han kom en seinere gang, ut fra rommet til Anita.

    En gang mens Kjell Arild og jeg, satt og så på Våre verste år, eller noe sånt, vel.

    (Anita, det var hu unge, sexy-e, slanke, lyshåra dama, fra Vestlandet, som flytta inn på Ungbo der, den samme uka som meg cirka vel.

    Vi var på et sånt ‘introduksjonsmøte’ der, samtidig.

    Og hilste på Wenche, Inger Lise og Per da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da sa typen til Anita, til han Kjell Arild da.

    (Mens jeg også satt i stua der, og ikke unngå å høre det som ble sagt da).

    At, ‘om du hadde visst hvor mange sex-stillinger, som Anita og jeg, har hatt nå’.

    (Noe sånt).

    Uten at vi i stua hadde hørt en lyd, fra all den her sex-en da.

    I de par timene vel, som han typen til Anita var inne på rommet til Anita vel.

    For hu Anita, hu satt ikke så mye i stua, som oss andre.

    Hu satt vel etterhvert minst like mye inne på sitt eget rom vel.

    Som var det rommet som var ved siden av mitt rom.

    Og som Glenn Hesler seinere fikk, da han flytta inn på Ungbo der, i 1994, var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.