johncons

Stikkord: Vestmarka (i Larvik)

  • Jeg sendte en e-post til Spesialenheten

    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Anmeldelse/Fwd: Enda en oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com 17. januar 2024 kl. 05:58
    Til: post post@spesialenheten.no
    Kopi: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, “post@sivilombudsmannen.no” post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, “Post (Medietilsynet)” post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, “inger.lise.blyverket” inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no
    Hei,

    da anmelder jeg mora til hu som har anmeldt meg.

    Mora het Laila Synøve Moen Larsen.

    Og hu døde i 2007 deromkring (av selvmord).

    Men jeg anmelder henne likevel, siden at jeg nå har blitt anmeldt av dattera.

    Og det var sånn, at like etter at min yngre halvbror Axel ble født, i november 1978.

    Så fikk min mor meg, til å handle for henne, på tre varemagasin (Thorfinns, Albert Bøe og Domus) i Larvik.

    (Vi bodde i Jegersborggate 16.

    Et steinkast unna de nevnte kjøpesentrene).

    Og på Domus, så var det sånn, at Laila og hennes bekjente Egil ‘Tin-Tin’ Hansen.

    De begynte å løpe etter meg, inne på varemagasinet (så jeg rømte inn i en heis, og kjørte den opp og ned, et par ganger, og gjemte meg på parkerings-taket, osv.).

    (Disse var begge et par år eldre enn meg.

    Og jeg mistenker at Tin-Tin en gang misbrukte min lillesøster Pia.

    Når han organiserte politi og røver-lek i kjelleren, under en blokk, som ligger ovenfor sykehuset.

    Vi pleide å spille fotball, på en hage (og asfaltbane) som tilhørte den blokka.

    Jeg bodde bare i Jegersborggate fra våren 1978 til høsten 1979.

    For vi bodde før det i Mellomhagen, og før det på en hytte i Hvattum/Brunlanes, og før det på Østre Halsen, og før det i Vestmarka, og før det på Bergeråsen, før min mor ble skilt fra min far.

    Mens vi bodde i Vestmarka så traff min mor Arne Thomassen, og han eide en villa i Storgata (som det het da) på Østre Halsen.

    Og vi flytta etterhvert dit.

    Men så ville de bo ute på en hytte i Brunlanes, av en eller annen grunn.

    Og så flytta vi til Mellomhagen når de ble lei av å bo ute i skogen (kan kanskje grunnen ha vært).

    Og så fikk Arne Thomassen sitt firma dårlig økonomi, og min morfar Johannes Ribsskog (som hadde vært rådmann i Hadsel kommune og kontorsjef i Nittedal kommune, Hurum kommune og Fåberg kommune) kjøpte et hus til oss (min mor) i Jegersborggate)).

    Så flytta jeg til min far på Berger, høsten 1979.

    (Jeg syntes at det ble nesten som en institusjon hjemme, når min mor fikk seg kommunal hushjelp, rett etter at Axel ble født.

    Så jeg fikk etterhvert lov å flytte til min far:

    Det var også sånn, at den episoden på Domus (når Laila og Tin-Tin løp etter meg) var en av grunnene til at jeg ville/fikk flytte.

    Og det var også sånn, at vi hadde ei ny lærerinne, på Torstrand skole (dette var i tredje klasse) som hakket på meg, må jeg si.

    Så det var flere grunner til at jeg ønsket å flytte.

    Min mors foreldre bodde i Nevlunghavn, hvor de hadde kjøpt katta i sekken.

    Et hus som var eiet av fyrvokter Edvardsen, som hadde døtre, som ble dømt for landssvik, etter krigen.

    Så før de fant ut dette, så var det morsomt å besøke de (min morfar rodde ut i skjergården, utafor Nevlunghavn, en st. hansaften.

    Men en seinere st. hansaften, måtte min lillesøster Pia og jeg legge oss klokka åtte (vi var også da i Nevlunghavn).

    Det er mulig at min mor skulle diskutere det at hu var gravid, med sine foreldre, og derfor sendte Pia og meg tidlig til sengs, selv om det var st. hansaften, som de pleide å feire.

    Noe sånt.

    Og jeg prøvde da å muntre opp Pia, og sa at det var morsommere hos min far og de.

    Så jeg var litt bundet av den pratinga også).

    Men jeg var på helgebesøk, hos min mor, i Jegersborggate (og de bodde også en periode på Stenseth Terrasse i Solbergelva, mens de pussa opp i Jegersborggate).

    Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) så var min mor på besøk hos en venninne (eller om hu gjorde noen innkjøp).

    Og jeg hørte på sport på en radio, som stod på soverommet til min mor (hvor jeg var vant til å høre på radio fra før, det er mulig at vi etterhvert fikk en radio i stua og, men den var ikke jeg så vant til å høre på, men jeg (og Pia) ble satt en del til å vugge vuggen til Axel, for han grein mye, så jeg var vant til å være på soverommet til min mor og Arne Thomassen).

    (Det var også sånn i Mellomhagen.

    At jeg pleide å være på soverommet dems, og se på langrenn og fotball på TV, i helgene (da jeg gikk i første klasse).

    For den eneste TV-en, stod på soverommet til min mor og Arne Thomassen.

    Av en eller annen grunn).

    Og da kom hu Laila (som var et par år eldre enn meg, og som var veldig kraftig, til å være jente) på døra vår.

    Og min lillesøster Pia slapp henne inn.

    Og så kasta hu meg ned på senga til min mor, og kilte meg på mine private deler, i cirka et kvarter (kan det vel ha vært).

    Og det var som noe ydmykende og som et slags overgrep, må jeg si.

    Så dette ønsker jeg å anmelde (selv om hu bølla visst har tatt selvmord).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: tir. 16. jan. 2024 kl. 04:53
    Subject: Enda en oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
    To: post post@spesialenheten.no
    Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no

    Hei,

    jeg har klagd på tidligere, når politiet kommer med det klamme tullet sitt, på døra mi (den nevnte tulle-anmeldelsen fra VG, som ikke gir noen mening, i det hele tatt, hva f*en skal dette bety).

    At det er brudd på privatlivets fred, å gå på døra til folk, på den måten.

    Så dette veit politiet jævlig godt.

    Og likevel så går på døra til folk, for å terge.

    Og de veit også, at jeg har jobba mye skift, og noen ganger sover om dager, og er våken om natta.

    (Nav har også plassert meg på en kjempekjedelig plass, og gitt meg en slags sokkel-leilighet (med hage) som er litt for stor for ungkarer (og med neger-nabo) og som mora mi hadde likt.

    Istedet for å gi meg en ungkars-leilighet i Sandvika eller Oslo).

    Jeg har lest i nyhetene at politiet har drevet mye med knulle-torsdag i det siste.

    Og jeg tror det kan være problemet.

    At de har drevet for mye med knulle-torsdag.

    (For å si det sånn).

    Den episoden med hu Laila Synnøve/Synøve Larsen f. Moen.

    Den har jeg forresten skildret i min memoar-bok-serie og i en tegneserie-bok.

    Og dette ble gitt ut mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i England, på CreateSpace/Amazon.

    Og disse bøkene ble kjøpt inn, av Nasjonalbiblioteket.

    Og de nevnte bøkene er på ‘Bokhylla’, som det kalles).

    Så det var ikke fordi at jeg var så interessert i hu dattera til hu Bølle-Laila, at jeg kontakte henne (Henriette Moen Larsen).

    Men det var del av et slags slektsforsknings/mimre/memoar-prosjekt, som jeg driver med.

    Og jeg er 53 år, og har aldri blitt utsatt for noen besøksforbud (eller noe lignende) tidligere.

    Så dette er bare noe klamt tull mot meg, fra politiet, vil jeg si.

    Jeg har lest i The Times at det er sånn politiet gjør jobben sin nå.

    At de bare driver med tulle-saker og bløffer til alle (selv domstolene).

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er også sånn, at hu som har anmeldt meg, alltid hadde konflikt, med hu Laila, som var hennes biologiske mor (ifølge Østlands-Posten, som skrev om faren, som var narkoman (og som var i avisa, fordi at han hadde blitt kristen, nede på Sørlandet der, hadde jeg nær sagt) og heter Terje Larsen).

    Og hu som har anmeldt meg (Henriette Moen Larsen) er visst også barnehjems-barn (ifølge den samme avis-artikkelen).

    Og jeg må si det er som noe komisk, at jeg skal få besøksforbud mot henne.

    For jeg har aldri hatt noe følelser engang, for henne.

    For dette er ei jeg ikke kjenner.

    Og jeg har bare sendt en melding på Facebook (som del av et mimre-prosjekt).

    Så dette er som noe komisk, og som noe kjempe-over-dramatisert, sett fra min side.

    Jeg vet at politiet har nekta å tjene meg, siden at jeg overhørte at jeg forfulgt av mafiaen, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 2004.

    Og så begynner de å pirke på meg, for å liksom slippe unna det, at de har bedrevet synder, ved å nekte å gjøre jobben sin/tjene meg.

    Så dette er noe jævelskap/vendetta, fra politiet, må jeg si.

    Så det må jeg klage på.

    Skjerpings!

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: søn. 14. jan. 2024 kl. 10:56
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
    To: post post@spesialenheten.no
    Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no

    Hei,

    det er også sånn, at den Facebook-meldingen/kondolansen, sendte jeg til hu dattera til ‘Bølle-Laila’ i 2020.

    Og så i 2024 kommer politiet på døra mi med en besøksforbud-ordre.

    Dette er jo bare tull.

    Dere får rydde opp i dette før det baller på seg.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hu politidama som var på døra (sammen med han homsen, hadde jeg nær sagt, for det virka litt som at dette politi-paret, var ei lesbe og en homse).

    Hu hadde også en ekkel tone (som om hu spilte min stesøster Christell).

    Og hu bar det arket jeg måtte skrive under på, som hu dama til lille Marius, som hadde en liten pose med narkotika, på det bildet med hu Sophie Elise.

    Så dette er for å ødelegge for meg, overfor naboene virker det som.

    Og jeg sender hundrevis av klager på identitetstyver til Datatilsynet, fordi at jeg har Spesialenheten-klager, som dere i Hamar ignorer, selv om han Presthus-sjefen deres (som trenerte dette) hang seg, eller hvordan han nå døde.

    Da jeg hadde min andre studietid så elga deres Hamar-rockestjerne Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth på meg (kunne det virke som) så jeg har hatt nok av Hamar-tull (for å si det sånn).

    En leder/selger fra Hamar-firmaet Norsk Tipping (som var veldig korpulent) manet meg (overfor Rimi-distriktssjef Graarud, var det vel) da jeg ble butikksjef på Rimi Nylænde, i 1998.

    Så det blir Hamar meg her, og Hamar meg der.

    Så det må jeg klage på.

    Skjerpings!

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: søn. 14. jan. 2024 kl. 04:38
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
    To: post post@spesialenheten.no
    Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no

    Hei,

    det var også sånn at disse politifolka tok meg på senga.

    Jeg jobba som butikkleder (inkludert fire år som butikksjef) fra 1994 til 2004.

    Og etter det, så skiller jeg ikke så mye, på natt og dag og helg og hverdag.

    Så jeg lå og sov, da disse dundra på døra.

    Og noe lignende (dundring på døra/knusing av døra/arrestasjoner/konfiskering av PC etc.) skjedde til sammen cirka 100 ganger (hvorav 5-10 arrestasjoner) da jeg bodde i England (Merseyside-politiet ble lurt av noe, muligens Wikipeida sin DMCA-klage (fra Bjarne Fosse i 2012) hvor de fikk meg til å se ut som at jeg var gal og hadde begått hacking mot dem, når det som skjedde var at deres styreleder/styrerepresentant Philip Gabrielsen hadde sendt meg en mail, som inneholdt en lekkasje, angående kritikkverdige forhold hos Wikipedia, uten at jeg hadde bedt om å bli tilsendt noe lekkasje, jeg hadde bare klagd på mobbing/trakassering der, noen år tidligere).

    Og politiet i Trondheim har tulla med en bot, enda det var snakk om et mordforsøk fra Nav (de kasta meg ut i kulda, uten å gi meg støtte til tak over hodet, mens det var noe slags sibirkulde der, ihvertfall innimellom) og avtalen var, at jeg skulle flytte til Oslo, og så skulle politiet der glemme det.

    Og så var det også, en helt absurd anmeldelse fra VG, for et par år siden, som jeg har klagd på tidligere.

    (Og som jeg ikke skjønner et kvekk av.

    For å si det sånn).

    Og politiet ville ikke etterforske mordforsøk på meg, på Løvås Gård i Kvelde (som min mors yngre bror Martin drev) i 2005.

    (Jeg flykta da til England, og ringte politiet i Norge derfra.

    Og jeg dro også til politiet i Liverpool, som heller ikke ville etterforske).

    Jeg også anmeldt min lillesøster Pia for barnedrap.

    Hu hadde en abort, på 80-tallet, ifølge vår stesøster Christell (som stjal min far og Pia fra meg, på 80-tallet, så jeg måtte bo aleine i en firmaleilighet, som tilhørte min farfars firma Strømm Trevare).

    Og da var det blod i hele senga (sa Christell, på 80-tallet).

    Men det kan være at Christell knuste ungen til Pia (som muligens kan ha vært Christell sin eldre halvbror Jan sin unge også, for de stjal som sagt Pia og min far).

    For min litt spesielle onkel Runar (som flytta til Son, selv om slekta vår egentlig er fra området rundt Drøbak-sundet, det vil si Filtvedt og Frogn).

    Han dro med hele slekta til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Og Christell og hennes mor Haldis var med.

    Men min far måtte jobbe ekstra (han er eldst) på den nevnte fabrikken.

    Så vi måtte da leite etter Runar og dem, på campingplassene i Jugoslavia (siden at vi kjørte ned dit en par dager seinere).

    Og da fant Christell en fugl (mens jeg passa på henne, mens min far var på do, under leite-runden).

    Og da vi fant Runar, så knuste Christell fuglen (mens hu hadde ungene til Runar, ungene til Håkon og ungene til Roger Stenberg rundt seg).

    Så om hu også knuste ungen til Pia, på den måten (etter at Pia visstnok hadde en abort/fødsel) i Havnehagen 32 (eller om det var Havnehagen 34) på Bergeråsen.

    Da Pia seinere fødte en neger-unge/mulatt-unge (min nevø Daniel) i 1995.

    Så hadde Pia før det (i 1993) flytta inn hos meg, som da bodde på Ungbo i Skansen Terrasse (for jeg leide et rom av Mette Holter, det andre året mitt i Oslo (ettersom at Pia brøt en leie-avtale, og ble i Strømm) og Mette Holter heiv meg nesten ut, etter et år, så jeg måtte finne noe nytt raskt).

    Og da hu fødte ungen, som henta Christell henne på sykehuset.

    Og Pia kasta ungen på meg (den siste gangen hu var på Ungbo, for hu fikk kommunal leilighet i Tromsøgata) som om hu ville at jeg skulle miste han Daniel i gulvet der.

    Så det lurer jeg på om dem prøvde å få meg til å knuse en unge, fordi at de hadde gjort det før.

    (Noe sånt).

    Så det må jeg klage på, at dere nekter å etterforske mine klager på politiet.

    For politiet ville ikke etterforske dette (at Pia hadde myrdet Daniel sin storebror/storesøster) i sin tid.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: lør. 13. jan. 2024 kl. 18:12
    Subject: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
    To: post post@spesialenheten.no
    Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no

    Hei,

    nå var politiet på døra her igjen.

    Dette var angående en ny tulle-sak (som den anmeldelsen fra VG).

    De sier at jeg har fått besøksforbud.

    Og dette mot en person (Henriette Moen Larsen) som jeg aldri har møtt.

    Jeg kjente moren:

    Hu var en av grunnene til at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger (som ni-åring) høsten 1979.

    Hu løp etter meg, inne på kjøpesenteret Domus i Larvik (sammen med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) da jeg dreiv og handla varer, for min mor, som nettopp hadde født min yngre halvbror Axel.

    Og en gang jeg var på helgebesøk, hos min mor (på begynnelsen av 80-tallet).

    Så var det sånn, at der vi bodde, fra 1976 til 1978 (i Mellomhagen på Østre Halsen) så pleide min mor å vekke meg, når det var Grand Prix på TV.

    Og en eneste TV-en var på soverommet, til hu og min stefar Arne Thomassen.

    Og i Jegersborggate i Larvik, så stod det en radio på soverommet.

    Og den hørte jeg på, en lørdag-morgen (var det vel).

    Og min lillesøster Pia slapp inn Laila (mora til hu Henriette) og hu Laila var to-tre år eldre, og hu dytta meg ned på senge, og begynte å kile meg (i kanskje ti minutter) på mine edle deler.

    Og det ydmykende, syntes jeg, så jeg strittet i mot.

    Og hu Laila tok visst selvmord rundt 2008, og lillebroren noen år seinere.

    Så de er fra et hardt miljø, i Larvik (må jeg si).

    Og min lillesøster Pia er muligens litt preget, av dette miljøet (som jeg flyttet bort fra, når min mor sendte meg til min far, etter noen problemer som var, når en kommunal hushjelp-dame jobbet hos oss, og jeg ble fratatt mine innkjøp-ansvar, osv.).

    Så det var vel sånn, at jeg sendte en kondolanse, til dattera (som jeg som sagt aldri har møtt) da jeg fant ut, at hu Laila var død.

    Og hu Laila hadde visst blitt misbrukt av en slektning som ung.

    Og det tviler jeg ikke på.

    For hu hadde også misbrukt lillebroren sin, tydet det hu sa på.

    Men hvorfor min mor stakk av, og min lillesøster slapp inn Laila, som så var pervers mot meg.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg synes at det virker som noe overdrevet, at jeg skal gidde å besøke hu dattera.

    Jeg syntes ikke at hu så noe pen ut engang, med alle de fregnene.

    Og hu lager noe slags pervers kunst, kan man se på Facebook.

    Og hu er visst noe sånt som 35 år gammel, og med en bakgrunn fra ‘gategutt-miljøet’ i Larvik sentrum (vi bodde i Jegersborggate) så vet jeg ikke om hu er noe særlig egentlig.

    Hu har visst også blitt misbrukt, av en grandonkel, eller noe.

    (Skreiv hu på Facebook).

    Så dette er at hu er innbilsk, hvis hu tror at jeg tenkt til å besøkte henne, hadde jeg nær sagt.

    Dette kjøper jeg ikke.

    Dette må være at hu styrt av han Tin-Tin (som var noen år eldre enn meg) eller noe (som jeg lurer på om misbrukte min lillesøster Pia, under hans cowboy/indianer og politi/røver-leker, rundt 1978/1979).

    Så dette må jeg klage på.

    Dette er terror fra politiet, at de hele tida kommer på døra mi, med tulle saker.

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg ser at dette er verket, til en som heter noe med Benzen.

    Min yngre halvbror Axel og jeg møttes seinere i Oslo (jeg begynte på NHI høsten 1989, og Axel sin far flytta fra min mor, og ble ilag med ei Mette Holter i Oslo).

    Og Axel ble sammen med ei Heidi Benzen, rundt 1995.

    (Axel sa hu var fra Son.

    Men hu var muligens fra Drøbak.

    Har jeg funnet ut, når jeg har drevet med slektsforskning.

    Og jeg lurer på om hu tulla med meg, da jeg prøvde å ta opp ex-phil, på UIO, etter å ha bodde ti år i England (fra 2004 til 2014).

    For hu er visst en slags evighetsstudent på UIO).

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: tir. 3. jan. 2023 kl. 20:36
    Subject: Re: Svar på henvendelser
    To: post@spesialenheten.no post@spesialenheten.no
    Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, tr@forbrukertilsynet.no, abuse@telia.com, postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, eian@eianadvokat.no

    Hei,

    siden at jeg sendte dere den forrige mailen, så har jeg vært hos advokatvakt i Sandvika, osv.

    (For det er mange saker samtidig.

    Det er arve-saker og rettighetssaker og nett-troll-saker (de bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn på nettet) osv.).

    Så det er mulig at hu advokat-dama (Eian) kan stramme dere opp litt.

    For jeg mener at jeg har forklart i det lange og det breie, i min forrige mail, om hva som har skjedd.

    Og så får jeg dette pirke-svaret.

    Da må jeg klage synes jeg.

    Så jeg vil heller ha svar fra en overordnet hos dere.

    Det var det samme for noen år tilbake.

    Han sjefen deres Presthus døde (tok han egentlig selvmord, kan man kanskje lure på).

    Og han hadde trenert mine klage-saker, i mange år.

    Så om dere kan rydde opp etter han også.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har også vært i kontakt med ei Liv Øyan hos dere tidligere, med flere.

    Skjerpings!

    tir. 19. apr. 2022 kl. 15:31 skrev post@spesialenheten.no post@spesialenheten.no:
    Det vises til e-poster fra deg 4. april 2022 og 14. april 2022. Vedlegget i e-posten din fra 14. april 2022 er en underretning om avgjørelse i sak hos politiet.

    For spørsmål i forbindelse med dette brevet må du henvende deg til politiet.

    Spesialenheten for politisaker

    Spesialenheten behandler anmeldelser mot politiet og påtalemyndigheten for straffbare handlinger begått i tjenesten. Dette betyr at Spesialenheten ikke har anledning til å behandle anmeldelser som gjelder andre enn politiet og påtalemyndigheten. For anmeldelser mot andre enn politiet og påtalemyndigheten må du henvende deg til politiet.

    Anmeldelse

    En anmeldelse er en melding du gir til Spesialenheten om en hendelse som du mener er straffbar. For at noe er straffbart, må den rammes av en straffebestemmelse, i hovedsak en straffebestemmelse i straffeloven. Eksempler på straffebestemmelser som Spesialenheten vurderer om politiet kan ha brutt, er straffeloven § 171 og § 172 om tjenestefeil, straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt, straffeloven § 271 om bruk av makt og bestemmelser i vegtrafikkloven i forbindelse med at politiet har kjørt i utrykning.

    Det er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet.

    Klage

    Dersom du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven, kan du sende en klage. Hvis du for eksempel mener at politiet kunne ha opptrådt på en bedre måte, du mener de har opptrådt kritikkverdig, du er misfornøyd med hvordan du har blitt behandlet, du ønsker at politiet skal lære av sine feil el., er det ikke snakk om at politiet har opptrådt straffbart. I et slikt tilfelle er det ikke anmeldelse, men klage som er rette måte å melde fra om hendelsen. Klagen sender du til politimesteren i det politidistriktet som hendelsen har skjedd. Du kan lese mer om dette her: https://www.politiet.no/kontakt-oss/klage-pa-politiet/klage-pa-tilsette-i-politiet/

    Du kan også klage på etterforskningen av en sak hvis du mener det er gjort en feil i etterforskningen. Det er påtalemyndigheten som behandler slike klager. Har du spørsmål om klage på etterforskningen av en straffesak, kan du ta kontakt med politiet der du bor.

    Dersom du mener å anmelde ansatte i politiet, ber vi om at du opplyser:

    1. Ditt fulle navn og fødselsdato (for at vi skal være sikre på at vi registrere deg som part i saken og ingen andre)
    2. Kontaktinformasjon: postadresse, e-postadresse og telefonnummer (for å kunne sende deg bekreftelse på anmeldt forhold, komme i kontakt med deg for avhør, sende deg påtalevedtak etc.)
    3. Hvem eller hvilket politidistrikt du ønsker å anmelde (dersom du kjenner tjenestepersonens navn eller tjenestenummer og hvilket politidistrikt det gjelder)
    4. Hva du ønsker å anmelde (Gi en kortfattet beskrivelse av hendelsen og hva du mener politiet har gjort som er straffbart)
    5. Hvor skjedde hendelsen
    6. Når skjedde hendelsen
    7. Vitner
    8. Andre opplysninger (eks. lydopptak, foto, video, dokumenter)

    Med vennlig hilsen

    Spesialenheten for politisaker

    Postboks 93, 2301 Hamar

    Tlf: 62 55 61 00

    Fax: 62 55 61 01

    E-post: post@spesialenheten.no

    www.spesialenheten.no

    Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: SpesEnhet_logo

    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Sendt: torsdag 14. april 2022 02:14
    Til: post@spesialenheten.no
    Kopi: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no; Politikk Høyre politikk@hoyre.no; amnestyis amnestyis@amnesty.org; HRW UK hrwuk@hrw.org; postmottak postmottak@riksadvokaten.no; sfovpost@statsforvalteren.no; post@sivilombudsmannen.no; PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no; Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no; Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk; Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no; post post@opo1.no
    Emne: Ny klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Avtale tid for avhør

    Hei,

    nå har jeg fått et brev, i posten, fra politiet.

    Og det gir ingen mening for meg.

    Det er antagelig fra hu politidama, som var på døra mi.

    Den mailen, (fra 4. april), har dere ikke svart på, (såvidt jeg kan se).

    Og jeg har også sendt dere flerfoldige klager tidligere, (siden 2010 deromkring), uten at dere har virka noe særlig opptatt, av å gjøre jobben deres.

    Jeg har aldri vært i Christian Kroghs gate engang.

    Jeg vet ikke nøyaktig hvor den gata ligger.

    Og så skal jeg liksom ha vært der, og drevet med: ‘Bedrageri’.

    Det er jo fullstendig absurd, på alle måter.

    Det virker som at politiet tar inn folk som er tilbakestående.

    Det var det samme da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Der hadde de politifolk som var noen slags gorillaer, (med mer muskler enn hjerne).

    Og de lot seg non-stop lure av noen nett-troll, som daglig/ukentlig sendte tulle-e-poster, i mitt navn, til en Jobcenter-funksjonær-dame.

    Med det samme resultatet, hver dag.

    Politiet kom å dundra på døra, (opptil flere ganger hver dag), og de slo inn døra, og dro meg med, på politistasjonen.

    Fullstendig uten grunn hver dag.

    Med det resultatet, at jeg måtte være i varetekt, og så fikk jeg gå noen timer seinere.

    Det var egentlig ikke sak.

    Det var bare tull og tøys.

    Man kanskje lure på om den ignoransen for folks rettigheter, som dere og politiet viser, (spesialenheten i England, nekta etterhvert å ta imot mine mange klager, på nett-troll/identitetstyveri).

    Kan det være den nazifiseringen, som Putin sier at han prøver å rydde opp i, i Ukraina?

    Man må vel nesten si at Putin er en helt når han slåss mot dette.

    Dere hos norske myndigheter gir Putin en slags blanko-fullmakt til å gå videre, når dere kommer med det nazismen deres overfor meg, fordi at jeg går på sosialen, (eller hva grunnen kan være), og nekter å tjene meg.

    Det er kanskje fordi at jeg ikke er muslim, at dere nekter å tjene meg.

    Dette med islamiseringen av Norge, har gått for langt, må jeg si.

    Hu politidame forfølger meg virker det som.

    Ei som virka like rødruss-aktig som henne, (hu vekte meg en dag, i lag med en kollega, selv om jeg tar dette med Spesialenheten, noe dere da må si fra om til politiet, vil jeg si), har sletta meg, som kunde, hos Oda.

    Så dette lurer jeg på.

    Om dette hos Oda egentlig er forfølgelse fra politiet.

    Jeg er over 50 år og noe lignende har ikke skjedd meg før, (at noen nekter meg å handle), må jeg si.

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har også fått enda et brev fra politiet.

    Som er like absurd.

    Der sier de at jeg har drevet med trusler.

    Det gir ingen mening for meg, det heller.

    Dette er nok dumskap/dårskap fra politiet.

    Så det må jeg klage på.

    Skjerpings!

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: man. 4. apr. 2022 kl. 10:37
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Avtale tid for avhør
    To: post post@spesialenheten.no
    Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no

    Hei,

    nå vekte to politifolk meg.

    (En voksen mann og en voksen dame).

    De kjørte i en sølvfarget bil.

    De var i sivil, og de viste meg politiskilt.

    Disse banka på døra, og når jeg gikk for se, så hadde de gått inn i hagen.

    Og så kom til tilbake til inngangsdøra.

    Dama sa hu at det var henne som hadde sendt meg mailer.

    Disse vekte meg.

    Jeg er vant til å jobbe skift, (fra da jeg jobba som butikksjef osv.), så jeg har ikke noe fast døgnrytme, (jeg pleide å jobbe seinvakter, hvis jeg fikk det til).

    Så jeg hadde bare sovet en time eller to.

    Så jeg var litt i ørska, (av å ikke få nok søvn).

    Og jeg forklarte politiet, (som stod utafor kjøkkenvinduet mitt).

    At jeg tar dette med Spesialenheten, og det ønsket jeg å fortsette med.

    Det har jeg forklart til gud og hvermann.

    Så hva som feiler politiet, det lurer jeg på.

    De dukker opp hjemme hos meg, uten av avtale, og vekker meg, og trasker rundt i hagen, osv.

    Så det må jeg klage på.

    Som butikksjef osv., så er jeg vant til å prøve se representativ ut.

    Så jeg pleier å bruke sånn rynkekrem i trynet, osv.

    Og jeg sjekka i speilet.

    Men når jeg er i ørska, så er det ikke alltid jeg ser, om det er noen rester etter rynkekrem i trynet, om morgan.

    Så det er ydmykende.

    At dere/de ikke har noen respekt for privatlivets fred.

    Og at dere ignorerer det jeg skriver, (om at jeg ønsker å klage, til Spesialenheten).

    Og bare hersjer med folk, istedet.

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: tir. 4. jan. 2022 kl. 12:33
    Subject: Klage/Fwd: Avtale tid for avhør
    To: post post@spesialenheten.no
    Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no

    Hei,

    jeg viser til min mail fra 12. november, (som også er om samme politidame), som dere ikke har svart på.

    Og nå får jeg noe tull om VG?

    Dette gir ingen mening for meg.

    At politiet skal kaste bort tida til folk, på ting, som åpenbart er tull og tøys.

    Det må jeg klage på.

    Dere må også få ræva i gir, (som folk sier), når det gjelder å etterforske mine klage-saker, fra da jeg bodde i England osv., (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).

    Jeg vet at han sjefen deres Presthus er død, (for jeg leser nettaviser som nettopp VG).

    Men det er ingen unnskyldning, for at dere skal nekte å gjøre jobben deres, vil jeg si.

    Og så får dere be hu tøysete politidama om å ta seg sammen, og slutte med det åndssvake maset sitt, (må jeg kalle det).

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Politiet snur på en sak her.

    Det er jeg som har anmeldt VG til PFU, osv.

    For de kansellerte meg, på sitt debattforum VGD, mens jeg bodde i England.

    Uten noen åpenbar grunn, må jeg si.

    (Jeg hadde da vært en aktiv debattant, på VG, i mange år.

    Det var en som ble kalt SirSirSir, (en Olafsen), på irc-kanalen #quiz-show, (hvor vi begge var op-er), som hypet VGD, i sin tid).

    Og en VG-ansatt ved navn Torry Pedersen, (var det vel antagelig, det var ihvertfall han som da var sjef for VGD), slettet noen debatt-tråder, hvor jeg forklarte om tull fra hovedkontor-sjefene, fra min tid som butikksjef i Rimi, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).

    Så VG/VGD har trakassert meg, (som Nettavisen, Aftenposten og Dagbladet sine debatt-forum), så dette gir ingen mening for meg.

    Det er egentlig omvendt, for jeg har liksom ‘anmeldt’ VG/VGD til PFU, (for å si det sånn).

    Så dette virker som noen slags apestreker, (fra VG og politiet), må jeg nesten si.

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Trine Rydstrøm Trine.Rydstrom@politiet.no
    Date: tir. 4. jan. 2022 kl. 11:42
    Subject: Avtale tid for avhør
    To: eribsskog@gmail.com eribsskog@gmail.com

    Hei igjen,

    Politiet ønsker din forklaring i en sak hvor du er anmeldt av VG.

    Som mistenkt har du ikke plikt til å forklare deg, men det er fint hvis du tar kontakt for å bekrefte at du evt. ikke ønsker å forklare deg.

    Håper på å høre fra deg.

    Mvh.

    Trine Rydstrøm

    Politibetjent

    Oslo politidistrikt

    ENV – Avsnitt 2 for lokal etterforskning

    Telefon: 45879351

    E-post: trine.rydstrom@politiet.no

    www.politiet.no

        DSC_1413 politi.jpg

    261K

  • Mer fra Facebook


    Her ser dere bilde av bl.a. Hølen og Østre Halsen barneskole. Bildet er tatt fra Bergeåsen en gang i gamle dager. Færre brygger dengang, ja 🙂

    Her ser dere bilde av bl.a. Hølen og Østre Halsen barneskole. Bildet er tatt fra Bergeåsen en gang i gamle dager. Færre brygger dengang, ja :-)

    Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · 13. juni kl. 17:37

  • 14 personer liker dette.

  • Vise 32 kommentarer til

  • Erik Ribsskog Ok,

    på 50-tallet, ja.

    Jeg flytta tilbake til Berger, (der faren min sin slekt bodde), som ni-åring, i 1979.
    Vis mer

    for 5 timer siden · Redigert · Liker
  • Kris Holtan No problem Jeg har ikke bodd der siden 1964 selv.

    for 5 timer siden · Redigert · Liker
  • Erik Ribsskog Ok,

    på den tida jobba min morfar som kontorsjef i Hurum kommune.

    Så på den tida bodde ingen av oss Ribsskog-ene nede i Larvik-området.

    Mora mi flytta først ned dit i 1973, (til Rømminga, i Vestmarka).

    Og hu rømte kanskje fra faren min da.

    Siden hennes mor var fra Danmark og faren var fra Romerike, (og mora mi var vokst opp i Nordland, siden hennes far Johannes Ribsskog, var rådmann, i Hadsel, i Vesterålen, på 50- og 60-tallet, var det vel).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/471474256203949/
  • Mer om Rømminga

    mer om rømminga løveseter

  • Jeg sendte en ny e-post om Rømminga





    Gmail – Granum, Rømminga



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Granum, Rømminga



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Sat, Aug 18, 2012 at 5:02 PM

    To:
    Irene <irenesoe@online.no>

    Hei,

    jeg søkte på 'Granum, Rømminga', på Google.
    Også stod det at dere bor i Granum 2, i Rømminga, i forbindelse med noen hundeutstillingnettsteder:

    Skriver også om det her på blogg, forresten.
    Sender også med mitt skjema fra Folkeregisteret.
    Mener du at det er dere som eier det lille to-etasjes huset?

    (Det var soverom for Pia og meg og to stuer, (mener jeg å huske), i første etasje.

    Og mora vår hadde soverom i andre etasje).
    Eller mener du at dere eier den gården, hvor jeg gikk til en gang, og så hu bondekona, som melka kuene og skyfla møkk?

    (Og hva het hu bondekona?.
    Og hvem leide vi av, på begynnelsen av 70-tallet, tror du?).
    Skriver også om det her på blogg forresten.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/8/18 Irene <irenesoe@online.no>

    Hei i full fart :)!

    Vet ikke hvordan du fant meg for det er svært få
    som vet at eiendommen blir betegnet som Granum. Hva søkte du på eller hvordan
    fant du meg med Granum? Er du medlem i Larvik og omegn
    turistforening?

    Det er riktig at vi eier den eiendommen på Rømminga
    nå.

    Jeg er innflytter, har bare bodd her 8,5 år og vet
    svært lite om de som bodde her før. Vet at det ikke er plass til to-etasjes
    køyesenger i 2. etg. slik det er nå i alle fall. Du må nok spørre f.eks. Ragnar
    Løveseter for å høre mer om historien.

    Jeg har dessverre ikke tid til å svare deg mer nå.
    Skal av sted på jaktprøver med noen hunder og de som blir her da vet enda mindre
    enn jeg gjør.

    Forsøk Ragnar og Gerd Løveseter for å få info. Det
    er deres familie som eide huset tidligere. Vet at en som het Møller har eid
    huset og etter ham legen Høyer Dahl. Vi kjøpte eiendommen av hans barn da han
    døde.

    Mvh

    Irene Sørum

    —– Original Message —–

    Sent: Saturday, August 18, 2012 11:04
    AM

    Subject: Granum, Rømminga

    Hei,

    jeg så på nettet, at dere bor i Granum, i Rømminga.

    Det står på skjemaet fra Folkeregisteret, at jeg bodde der, som
    tre-åring, i 1973.

    Mora mi, Karen Ribsskog, (som døde i 1999), leide et lite, to-etasjes
    hus der.

    Hu hadde skilt seg fra faren min, like før, men ble kjent med Arne
    Thomassen, for hu gikk til diskoteket Hansemann, i Larvik, (for hu var
    idrettsmenneske vel), og flytta sammen med han, noen måneder ut, i 1974.

    Jeg husker at jeg gikk til en gård der, og så ei bondekone, som melka
    kuer og skyfla møkk.

    Men hu lever kanskje ikke lenger.

    Jeg husker ikke hva navnet på dem vi leide av var.

    Men jeg husker at mora mi fikk meg til å sette ut grøt til nissen
    der, på julaften, ved et vedskjul, eller noe, vel.

    Og søstera mi Pia, og meg, hadde også noen barnepiker der, som bodde
    nærmere Nanset, mener jeg å huske.

    Og der vi leide så stod den noen høye barnesenger, som vi ikke var vant
    med, fra Bergeråsen.

    Men så vi leide vel møblert, tror jeg.

    Bare lurte på om dere som jeg så på nettet, at har kennel der, vet
    hvem hva den gården heter, eller hva de vi leide av het.

    Vi hadde en scafer-hvalp der, som het Cora, som vi fikk i 1974 vel,
    og som var aleine der, da Pia og jeg, var hos min fars foreldre, på
    Sand.

    Og den hadde bæsja fælt på gulvet der, husker jeg, i den ene stua, der vi
    leide.

    Uten at jeg skjønte hvordan den hvalpen kunne ha gjort fra seg så
    mye.

    Men den var vel lenge alene der da antagelig.

    Beklager at jeg sender om dette litt på lykke og fromme!

    (Men
    dette er snart 40 år siden, så jeg husker ikke det her så nøyaktig,
    da).

    Mvh.

    Erik Ribsskog



    1973 hedrum.JPG
    128K


    PS.

    Her er vedlegget:

    1973 hedrum

  • Jeg sendte en e-post til noen som bor i Rømminga





    Gmail – Granum, Rømminga



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Granum, Rømminga



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Sat, Aug 18, 2012 at 10:04 AM

    To:
    irenesoe@online.no

    Hei,

    jeg så på nettet, at dere bor i Granum, i Rømminga.
    Det står på skjemaet fra Folkeregisteret, at jeg bodde der, som tre-åring, i 1973.
    Mora mi, Karen Ribsskog, (som døde i 1999), leide et lite, to-etasjes hus der.

    Hu hadde skilt seg fra faren min, like før, men ble kjent med Arne Thomassen, for hu gikk til diskoteket Hansemann, i Larvik, (for hu var idrettsmenneske vel), og flytta sammen med han, noen måneder ut, i 1974.

    Jeg husker at jeg gikk til en gård der, og så ei bondekone, som melka kuer og skyfla møkk.
    Men hu lever kanskje ikke lenger.
    Jeg husker ikke hva navnet på dem vi leide av var.

    Men jeg husker at mora mi fikk meg til å sette ut grøt til nissen der, på julaften, ved et vedskjul, eller noe, vel.

    Og søstera mi Pia, og meg, hadde også noen barnepiker der, som bodde nærmere Nanset, mener jeg å huske.

    Og der vi leide så stod den noen høye barnesenger, som vi ikke var vant med, fra Bergeråsen.
    Men så vi leide vel møblert, tror jeg.
    Bare lurte på om dere som jeg så på nettet, at har kennel der, vet hvem hva den gården heter, eller hva de vi leide av het.

    Vi hadde en scafer-hvalp der, som het Cora, som vi fikk i 1974 vel, og som var aleine der, da Pia og jeg, var hos min fars foreldre, på Sand.
    Og den hadde bæsja fælt på gulvet der, husker jeg, i den ene stua, der vi leide.

    Uten at jeg skjønte hvordan den hvalpen kunne ha gjort fra seg så mye.
    Men den var vel lenge alene der da antagelig.
    Beklager at jeg sender om dette litt på lykke og fromme!

    (Men dette er snart 40 år siden, så jeg husker ikke det her så nøyaktig, da).

    Mvh.

    Erik Ribsskog



  • Jeg lurer på om det var her, at jeg så hu bondekona, som melka de kuene, (og skuffa møkk), som jeg har skrevet om, i Min Bok

    bondekone melka kuene

  • For de som har lest Min Bok, så har jeg skrevet om en gang, da jeg nesten ble påkjørt, av brøytebilen. Jeg lurer på om det kan ha vært her

    brøytebil

  • Her kan man se hvordan man kommer seg til Rømminga

    hvordan man kommer seg til rømminga

    http://terrengsykkel.no/index.php?stid=429

  • Vi sa alltid Vestmarka, men nå ser jeg at Rømminga ligger i Vestmarka, så nå skjønner jeg at Rømminga også er riktig

    rømminga er i vestmarka

    http://www.google.no/#hl=no&sclient=psy-ab&q=r%C3%B8mminga+larvik&oq=r%C3%B8mminga+larvik&gs_l=hp.3..0.286825.292283.2.292559.16.7.2.6.7.3.2815.11295.3-2j7-1j0j4.7.0…0.0…1c.DhdSTe1mTS0&psj=1&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_qf.&fp=ae097d3dae48c02f&biw=1024&bih=677

  • Min Bok – Kapittel 2: Vestmarka

    På skjemaet jeg fikk sendt fra Folkeregisteret i Norge, hit til England, rundt 2009 vel, så stod det at mora mi og Pia og jeg, flytta til Rømminga, da mora mi separerte seg fra min far.

    Men det stedsnavnet ‘Rømminga’, det hadde ikke jeg hørt om, før jeg så det stod på Folkeregister-skjemaet mitt.

    Så sånn er det.

    Vi kalte det stedet for Vestmarka, og sånn som jeg husker det, så lå det en nokså lang gåtur fra Larvik sentrum.

    Noe sånt.

    Jeg har senere sett at det er en avkjøring, fra Nansetgata vel, like ved det tidligere Nanset Marked i Larvik, hvor det nå heter Norbyen Kjøpesenter.

    Der er det en avkjøring, på andre siden av Nansetgata, enn Tagtvedt, hvor det står skiltet til Vestmarka da.

    Så det var vel kanskje en kilometer eller to langs den veien som vi flyttet til da, etter mine foreldres seperasjon, moren min, søsteren min og meg.

    Vi hadde et ganske lite to-etasjes hus, som lå på eller like ved eiendommen til et litt større hus vel.

    Noe sånt.

    Pia og jeg hadde ikke hvert vårt soverom der, som i Toppen 4, men vi måtte dele et soverom, som lå i første etasje.

    Mens mora vår hadde soverom i andre etasje.

    Så sånn var det.

    Jeg husker jeg reagerte litt, da jeg så det soverommet til Pia og meg, for sengene som stod der, (vi leide vel antagelig et ferdig møblert hus da), hadde så høye vegger.

    De sengene var nesten som fengsler, for små barn.

    Jeg var vel akkurat fylt tre år, tror jeg, og søsteren min Pia var noen måneder fra å fylle to år da.

    Jeg husker at jeg forklarte for Pia, hvordan man kunne komme seg ut av de sengene.

    Rekkverkene var så høye, så det var bare såvidt at jeg klarte å klatre over.

    Og den klatringen kunne også gjøre vondt i ens edlere deler, hvis man var uheldig.

    Men men.

    Pia var jo yngre, så hu klarte vel ikke å klatre over kanten av sengene, tror jeg, så hu var nesten som i et fengsel, om morgenene.

    For Pia og jeg pleide å våkne opp, før mora vår da, og da var det ikke så lett for Pia, som var ganske fanget i sengen sin da.

    Men men.

    Jeg lærte Pia et triks, for å komme ut av sengen.

    Og det man kunne gjøre, det var å vippe opp enden av madrassen, som var av skumgummi vel.

    Så kunne man ta bort sengebunn-plankene, som ikke var stiftet sammen.

    Man kunne ta bort tre-fire av de sengebunn-plankene, og så krype under sengen og ut i det fri.

    Jeg behøvde bare å forklare det for Pia, hva hun kunne gjøre, så klarte hun og det, (sånn som jeg husker det).

    Det var ikke sånn at jeg gikk bort til senga til Pia, og viste henne det.

    Jeg pleide å holde litt avstand til Pia, antagelig fordi hun kunne begynne å gråte, og jeg kunne få kjeft av mora mi.

    Hvem vet.

    Så det var ikke sånn at jeg dreiv å tulla med senga hennes, eller noe.

    Det hadde jeg liksom ikke noe interesse av, og da hadde hu sikkert bare sladra til mora vår.

    For å nevne et par grunner.

    Men men.

    Jeg husker at jeg en gang gikk ut av døra, en morgen, før min søster og min mor hadde stått opp vel.

    Det var ikke snø, så dette var kanskje høsten 1973.

    Noe sånt.

    Dette var en av de første dagene, som vi bodde i Vestmarka, husker jeg.

    Jeg gikk over gårdsplassen og så en bondegård, noen hundre meter unna.

    Jeg gikk bort til den gården, og døra til en låve, eller et fjøs var det vel egentlig, stod åpen.

    Jeg gikk og så inn døra, og der var det ei bonekone, eller budeie, som dreiv og stelte med kuene.

    Hu melka vel kuene, tror jeg.

    Det husker jeg ikke nøyaktig om hu gjorde nå.

    Men etterhvert begynte hu ihvertfall å fjerne en lem, i gulvet, og fant fram en svaber, eller noe, og begynte deretter å skyve avføringen til kuene, ned i den lemmen i gulvet da.

    ‘Er det bæsj’, sa jeg, som var rimelig sjokkert over denne veldig merkelige måten å omgås avføring på da.

    Dette hadde jeg ikke sett noe lignende av på Bergeråsen, (for å si det sånn).

    Men men.

    Bondekona innrømte at det var bæsj, og sa ikke noe mer, men bare fortsatte å jobbe da, som om jeg ikke var der nesten.

    Jeg gikk etterhvert ut og tilbake til huset vårt igjen, uten å fortelle noe til min mor eller søster om dette merkelige som jeg hadde sett, når de våknet.

    Men men.

    Det var også noen barnepiker, eller noe, i Vestmarka, som bodde litt nærmere Nanset vel, langs hovedveien inn til Larvik fra Vestmarka vel.

    Mora vår ansatte dem vel som barnepiker, når hu var på byen, i Larvik.

    Pia og jeg var ihvertfall en gang hos disse jentene, som en eller flere av bodde i et hus langs veien inn til Larvik sentrum da, sånn som jeg husker det.

    Et trehus, på venstre side av veien, når man kjørte fra vårt hus og i retning Larvik.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Plutselig en morgen, når søstera mi og jeg våknet, i Vestmarka, så hadde mora vår pyntet med masse artige nisser osv., i stua.

    Det var nissefigurer som var laget av kongler og nøtter og rød filt vel, og som var små og så morsomme ut.

    Det var veldig artig husker jeg, det var ikke bare en eller to figurer heller, men det var julepynt rundt om på forskjellige steder i to stuer, var det vel, i første etasje.

    Disse to stuene var vel det første vi så, når vi gikk ut av soverommet vårt, så det var veldig morsomt, å oppdage de morsomme nisse-figurene, plutselig en morgen, det er helt sikkert.

    Dette må vel ha vært julen 1973.

    Vi satt også ut grøt til nissen, den julen, mener jeg å huske.

    Mora mi sendte meg ut med en skål risgrøt vel, til nissen da, borte ved et vedskjul, eller noe, som vel tilhørte de i det større huset, som var mer eller mindre på samme eiendommen, som der huset vårt var vel.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Noe annet som skjedde, de første månedene, i Vestmarka, var det, at søstera mi og meg stod opp, og fant en halvdød mus, i en av de to stuene.

    Mora vår hadde lagt ut rottegift, tror jeg det var, og jeg syntes jo da at dette var noe som var verdt å si fra til moren vår om, at det var en mus i stua.

    Så jeg plukka opp mus, og holdt den i halen, og så gikk Pia og jeg opp til soverommet til mora vår, i andre etasje.

    (Pia var ihvertfall i stua og så på det som skjedde, men det er mulig at hu ikke ble med opp til mora vår. Det husker jeg ikke helt).

    Jeg snakka vel høyt til mora mi da, utafor soveromsdøra hennes.

    Og hu kom ut, i nattkjolen, eller noe sånn vel, og skreik da jeg rakte henne den ennå levende musa, i halen, og kastet den ut av vinduet, i andre etasje.

    Pia og jeg heiv da på oss noen sko, eller noe, og gikk ut for å se om vi kunne finne musa igjen ute.

    Vi syntes vel begge at mamma var slem mot musa, siden hu kasta den ut av vinduet.

    Jeg husker ikke om vi klarte å finne musa, (nedenfor vinduet til soverommet til mora vår), men den overlevde vel neppe både fallet og rottegiften, hvis jeg skulle gjette.

    Men men.

    Mora vår ville også noen ganger si til søstera mi og meg, at vi kunne sove i sengen hennes, om natta.

    Da ville hun si sånn ‘henda over dyna’, hvis jeg hadde henda under dyna, for da trodde hun vel at jeg skulle ta meg på tissen, eller noe da, hvis jeg tilfeldigvis hadde henda under dyna.

    Men men.

    Mora vår pleide å gå på et utested i Larvik, som het Hansemann, (etter en kjent tysk filosof, eller noe, har jeg senere lest, på internett).

    Hansemann, lå opp mot Bøkeskogen i Larvik, husker jeg, ettersom det har vært et av de mest kjente utestedene, i Larvik, de siste tiårene, og mora mi pleide også og gå dit på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg.

    En gang, som mora vår dro til Hansemann, så kom hadde hun truffet en kavaler, husker jeg.

    Det var Arne Thormod Thomassen, en mann fra Nord-Norge vel, (selv om han snakket østlandsdialekt), og han var vel i 40-årene, da mora vår traff han, mens hun selv var født rundt 1947 eller 48 vel, så hu var vel da rundt 25 år.

    Så Arne Thomassen var vel cirka 15 år eldre enn mora vår, hvis jeg skulle tippe.

    Plutselig en dag, så stod han bare der, sammen med mora vår, i det lille huset vårt, i Vestmarka da, med to papir-kremmerhus, med sjokolademus, til søstera mi og meg.

    Det var en anspent stemning.

    For Arne Thomassen så nesten litt skremmende ut, for oss barna.

    Han var høy og kraftig og hadde et strengt blikk og han hadde vel også helskjegg.

    Mora vår lokket oss, at vi skulle si hei, og komme bort og få kremmerhusene med sjokolademus da.

    Jeg var veldig glad i godteri, så jeg gikk tilslutt bort og fikk et kremmerhus da.

    Selv om jeg ikke skal påstå det, at jeg likte dette, at det plutselig dukka opp en voksen mann, i huset til mora mi, søstera mi og meg, så utrolig bra.

    Men men.

    Det nytta nok ikke å protestere.

    Det ble nok omtrent som den gangen, som mora vår tok med søstera mi og meg, og flytta fra Toppen 4 og faren vår, (som jeg skrev om i det forrige kapitellet).

    Det var nok mora vår som bestemte, siden hun var voksen da.

    Men men.

    Arne Thomassen flyttet ganske kort tid etter dette, inn i huset vårt, i Vestmarka da.

    Jeg husker også at søsteren min og meg, var på besøk, hos faren vår, som hadde flyttet tilbake til foreldrene sine, Ågot og Øivind, mens vi bodde i Vestmarka.

    Jeg husker av vi var hos Ågot og Øivind, i en påskeferie.

    Vi fikk påskeegg, og inni påskeggene, så var det noen sjokalebiter da, innpakket i noe mønstret sølvpapir vel, husker jeg.

    Men det som var enda gjevere, det var at skallet på påskeggene, faktisk også var laget av sjokolade.

    Utrolig nok.

    Så det gikk faktisk ann å ta av noe gull eller sølvpapir, fra de to halvdelene, av skallet, til påskeegget, og så dukket det faktisk opp mye mer sjokolade.

    Så det var nesten som en sensasjon, husker jeg.

    Jeg satt vel ganske stille, mener jeg å huske, i en av de behagelige brune, to-seter skinnsofaene, til Ågot og Øivind, ikke lang fra reolen deres, i huset på Sand, (som alltid var holdt like rent og ryddig, av bestemor Ågot), mens jeg på påskeaften, påsken jeg var tre år, tror jeg det var, koste meg med det påskeegget da.

    Så sånn var det.

    Jeg husker også det, at en gang, som faren vår kjørte oss tilbake til Vestmarka.

    Så var det ikke brøyta, fra veien, og opp til huset der vi bodde.

    Og det hadde snødd veldig, og det snødde vel fortsatt mens vi kjørte ned til Vestmarka igjen.

    Faren min parkerte i veikanten.

    Han ba meg stå utenfor bilen og vente.

    På baksiden av bilen vel.

    Så bar han Pia opp den gjennsnødde veien, og opp til huset til mora mi.

    Mens jeg stod og venta, så kom brøytebilen.

    Faren min hadde sagt at jeg skulle stå og vente, til han kom tilbake.

    Jeg så at brøytebilen kom nærmere og nærmere.

    Jeg husker at jeg så det, at snøen ble brøyta vekk fra veien, og opp i luften, mens den dalte i en bue, ned i grøfta, på siden av veien.

    Jeg husker at jeg lurte fælt på det, hva jeg skulle gjøre.

    Så dukka faren min opp da, mens brøytebilen kanskje bare var noen sekunder unna.

    Så jeg fikk jo litt sjokk da, for jeg lurte jo på det, om jeg var trygg der jeg stod, og hva som ville skje, når brøytebilen kom fram dit, hvor jeg stod.

    Og om jeg skulle prøve å hoppe over autovernet, eller ut i grøfta, eller hvordan det var igjen.

    Så da fikk jeg jo litt sjokk da, av den her opplevelsen, og husker dette ganske tydelig enda, må jeg si.

    Men men.

    Jeg var jo bare tre år, så jeg skjønte ikke helt hva jeg skulle gjøre akkurat.

    Men men.

    Nå dukka jo faren min opp der da, og jeg syntes jeg husker det, at han stod og observerte meg, fra den andre siden av veien.

    Noe sånt.

    Men men, det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    Faren min bar meg også opp til mora vår da, og sa noe greier om ‘brøytebilen’, til mora vår da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En annen gang, som jeg og Pia, var hos faren vår, som bodde hos Ågot og Øivind, på Sand, så hadde jeg ikke noe lyst, til å dra tilbake, til mora vår igjen.

    Jeg husker at bestemor Ågot var veldig hyggelig.

    Dette var kanskje våren eller sommeren 1974.

    Hvem vet.

    Pia og jeg, fikk hver vår gjennomsiktige brødpose, med mynter.

    5-øringer og sånn.

    Også gikk vi i kiosken til Liv, som var like ved huset til Ågot og Øivind.

    (Dette var der hvor Sandbu Tepper ble bygget, på begynnelsen av 80-tallet.

    Det var en lys blå/cyan trekiosk, tror jeg, med veranda, og trapp opp vel.

    Noe sånt.

    Det satt noen ungdommer, i trappa eller verandaen.

    Også var vel hu liv bak et vindu i den kiosken, tror jeg. Jeg tror ikke at man kunne gå inn der.

    Også kjøpte vi kremmerhus med smågodt da, og sånne ting, for de myntene vi hadde, i to plastposer.

    Men men.

    Ihvertfall så var det sånn, at da mora mi og Arne Thomassen, dukka opp, hos Ågot og Øivind, (og faren min, som da vel ikke var hjemme), så låste jeg meg inn på do, og kom ikke ut igjen, før mora mi hadde mast mye, og sa at vi hadde fått hund.

    Den hunden, tror jeg var en schäfer, som het Cora.

    Den var en hvalp, vil jeg si.

    Likevel, så var gulvet, ihvertfall i den første stua vår, som man kom inn i, når man åpnet utgangsdøra, dekket av svære ‘kukaker’ nesten, med avføring.

    Jeg vet ikke om de hadde latt hunden vært alene der, i en ukes tid, mens Pia og jeg var på Sand, eller hva som hadde skjedd.

    Det var veldig store hauger med avføring, så at de kan ha kommet fra den lille hunden, det var litt vanskelig å tro.

    Men men.

    Så den hunden hadde isåfall vært alene i Vestmarka, i en uke eller to da.

    Og dette var også første gangen jeg så den hunden.

    Så det var litt merkelig.

    Men men.

    Jeg husker såvidt en kar som vi vel leide av der, tror jeg, som ganske hyggelig.

    Uten at jeg kan huske det, at jeg pratet så mye med de i nabohuset.

    Søstera mi og meg, vi hadde liksom mer samhold, i Vestmarka, enn vi hadde hatt, på Bergeråsen.

    Jeg tvilte litt på den her flyttinga til mora vår, og jeg var litt irritert på henne, på grunn av det.

    Det var liksom en litt trist stemning, som lå over den tiden, i Vestmarka, før mora vår traff Arne Thomassen.

    Det var litt skjørt liksom, men det kunne også være litt morsomt innimellom.

    Det var liksom et helt nytt liv da, fra Toppen 4.

    Men Arne Thomassen, han var en streng og alvorlig mann, vil jeg si, så det ble vel ikke akkurat noe artigere, å bo hos mora vår, vil jeg si, etter at han flytta inn hos oss.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi bodde ikke i Vestmarka så lenge som et år engang, tror jeg.

    Og jeg husker ikke så utrolig mye derfra.

    Men det med alle de artige nissene, som plutselig var i stua, en dag, som jeg våknet opp, og begynte å se meg litt rundt i huset, som vanlig, de syntes jeg var morsomme.

    Så det var noen artige stunder også, i Vestmarka.

    Det mest skremmende var vel det med brøytebilen, og det at Arne Thomassen en dag plutselig dukka opp der, for han var liksom en barsk type da, vil jeg si, og ikke en såkalt ‘myk mann’, som kanskje var normen, på 70-tallet.

    Så han var ikke som pappaen til Albert Åberg, og de andre pappaene, som man kunne se, som barn, på 70-tallet, på norsk og svensk Barne-TV.

    Så jeg følte meg litt skuffet noen ganger, siden jeg ikke syntes det, at foreldrene mine var sånn som de på Barne-TV.

    Jeg husker at jeg noen år seinere lå i senga til mora mi, og så på Barne-TV, og skulle ønske at jeg hadde en far som Albert Åberg, var det vel.

    Men det hadde jeg ikke.

    Arne Thomassen var nok mye tøffere og barskere, enn faren til Albert Åberg.

    Og faren min, (som moren vår fikk oss til å kalle ‘Pappa Arne’, siden både faren og stefaren vår het Arne. Så vi kalte faren vår for ‘Pappa Arne’ da, og Arne Thomassen for ‘Arne Thormod’, siden han også hadde et annet fornavn), han var kanskje mer umoden, eller ihvertfall mer vag og gåtefull, en faren til Albert Åberg.

    Så jeg var litt misunnelig, når jeg så på Barne-TV, og så hvordan foreldrene til disse som det handlet om på Barne-TV var, husker jeg.

    Men men.

    Det er mulig at det var fler enn meg som var det, når de så på Barne-TV på 70-tallet.

    Hva vet jeg.

    I det neste kapittelet skal jeg skrive mer om hvordan det gikk videre da moren vår, søsteren min, Arne Thomassen og meg selv, flyttet til en stor vertikalt-delt bolig, som Arne Thomassen kjøpte, i Storgata, på Østre Halsen, våren eller sommeren 1974 vel.

    Vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om det.

    Vi får se.