johncons

Stikkord: Vestmarka (i Larvik)

  • Noen tror at min søster og jeg har fått barn. Men nei, dette skjedde da jeg var 10 år gammel, og jeg fikk ikke hår på tissen, før jeg ble 17 år gammel

    noen tror at jeg og pia har fått unge

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-26

    PS.

    Dette skjedde forresten i 1981.

    Så den ungen ville isåfall ha vært 30 år nå.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg hadde heller ikke hatt hverken min første sædutløsning, eller orgasme, da dette skjedde.

    (Og jeg fikk heller ingen av disse tingene, da jeg prøvde å få tissen min inn i fitta til søstera mi, (som del av noe slags seksualundervisning/doktor-lek må man vel kalle det vel), som 10-åring, i 1981.

    Jeg bare ga opp, å prøve å pule henne, for fitta hennes var så trang.

    Så det var umulig å få tissen min inn i fitta hennes, vil jeg si.

    Dessuten så var det noen banka på vinduet, når vi holdt på.

    (Eller, jeg hørte ihvertfall noen lyder, ved vinduet.

    Og jeg hørte at noen ‘beina’, (altså løp), ned mot Hellinga igjen, fra den stien, som gikk opp til huset vårt, og til naboen, i Hellinga 7A.

    Faren min hadde en gjestesofa, ut mot den stien.

    Og det var der, som søstera mi satt rompa i været da.

    Av en eller annen grunn så gikk hu bort dit.

    Men men).

    Carl Fredrik Fallan, i klassen min, har seinere sagt at det var han, (som kikka inn på søstera mi og meg, gjennom det vinduet da).

    Så jeg ble også litt stressa.

    Men jeg prøvde vel to ganger, å få inn tissen min, i det fittehullet, til søstera mi da.

    Men det funka ikke.

    Så jeg bare sa fra til søstera mi, at tissen ikke gikk inn.

    Også kledde vi på oss, og gjorde aldri mer noe sånt igjen.

    Men men

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så dette var bare som noe lek, vil jeg si.

    Eller, jeg ble vel nesten presset til dette, av søstera mi, vil jeg si.

    Som liksom utfordret meg til dette.

    Hun oppførte seg tøft, og ville vel sagt at jeg var pysete, og mobbet meg for dette, hvis jeg ikke hadde turt å prøve å pule henne.

    Da hu satt rompa i været, etter å ha fortalte meg, om hvilket hull som tissen skulle inn i.

    Dette var ikke som noe seksuelt for meg, men mer som noe seksualundervisning, (med praktiske øvelser), kanskje.

    (Og at jeg var nysgjerrig, på hvordan man pulte, osv).

    I kombinasjon med at jeg ble litt presset/utfordret, av Pia da.

    Så jeg kunne nesten ikke si nei, for jeg var storebroren, og ville liksom ikke gi lillesøsteren min, et psykologisk overtak på meg da.

    Som jeg tenkte at hun ville få, hvis jeg oppførte meg, på en måte, som hu syntes var feig/pysete.

    Jeg ville at min lillesøster skulle se opp til meg.

    (Som tidligere under oppveksten, da vi begge to bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, på forskjellige steder i Larvik-området).

    Og jeg ville ikke miste respekten hos min lillesøster da.

    For hun pleide vel å se opp til meg, tror jeg.

    (Ihvertfall pleide hun å høre på meg).

    Ihverfall de første stedene vi bodde, i Larvik-området, i Vestmarka, og i Storgata, på Østre Halsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Er det en politimann som har skrevet den bloggposten, og som prøver å få meg drept, ved å insinuere at jeg skal være pedofil, eller noe, lurer jeg.

    Sånn virker dette nesten for meg.

    Men men, bare noe jeg tenkte på.

    Er det noe ‘politi-mafia’, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og jeg vil gjerne ta med det igjen, til slutt.

    At det at jeg skulle prøve å putte tissen min inn i fitta til søstera mi, Pia.

    Da vi var 9 og 10 år gamle.

    Det var noe som var initsiert, av søstera mi.

    Og ikke av meg.

    Bare for å ta med om det igjen.

    For det vil jeg ikke ha på meg, at det var jeg som fant på, å gjøre dette her.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her er hagen vår, på Østre Halsen, hvor hunden vår Cora, fra Vestmarka, er begravet. Vi delte huset med Hermann og dem, som var slem, ifølge Pia

    hage østre halsen

    PS.

    I nabohuset der, så bodde Inger Lise og dem vel.

    Hu var vel et år eldre enn meg, tror jeg.

    Eller like gammel.

    Noe sånt.

    Men hu hang vi ikke så mye med.

    Men det pleide å dukke opp noen jenter der, som ropte på ‘Erik og Pia’.

    Og det var Jorun og de, mener jeg.

    Jorun, var vel et par år eldre enn meg.

    Og hu var veldig glad i sånne Lovehearts-godteri.

    Som hu noen ganger, (ihvertfall en gang), ga til meg, og leste hva som stod på dem da, på engelsk vel.

    Men men.

    Jeg hadde også en kamerat, som het Morten vel, som var på besøk engang jeg rappa noe øl og brus, hver gang jeg gikk ut en annen dør vi hadde, der hvor Grans-øl kassa og Grans-brus kassa stod.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En gang, som jeg var tre-fire år da.

    (For vi flytta dit, da jeg var tre år.

    Og flytta til Brunlanes, da jeg var fire år).

    Så sendte mora mi meg, på Samvirkelaget, en morgen, for å kjøpe to liter melk.

    Jeg tror det her var før 2-literne kom.

    Så det var snakk om 2 x 1 liter melk da.

    Og det var før Lettmelka kom.

    Så det var snakk om H-melk da.

    Men men.

    Men så var de utsolgt for melk, på Samvirkelaget.

    (Jeg lurer på om dette kan ha vært den første hverdagen etter påskeferien, eller noe).

    Og da, så gikk jeg til en annen butikk.

    (Ikke den jeg pleide å kjøpe karameller i, av en eller annen grunn.

    (Kanskje melkebilen stod utfor der, sånn at det var vanskelig å gå fram dit?)

    Men til en butikk som var litt lenger unna, ned mot sjøen).

    Men der var de også utsolgt for melk.

    Begge butikkene venta på melkebilen.

    Så jeg gikk tilbake til Samvirkelaget.

    Og de hadde vel fortsatt ikke fått melk.

    Så da kjøpte jeg godteri, for de 3 kronene, som jeg hadde fått sendt med meg, av mora mi.

    Så skjønte jeg det, når jeg kom hjem, at jeg ikke måtte vise godteriet, til mora mi.

    Så jeg gjemte det, rett på innsida av gjerdet til naboen, eller noe, mener jeg.

    Så lurte mora mi fælt på hvor penga var.

    Så sa jeg det, at jeg hadde mista de kronestykkene, nedi et sånt sluk, mellom fortauet og veien.

    (Et sånt sluk for regnvær, osv).

    Så kom plutselig mora mi og sa det, at noen fylliker hadde lagt noe godteri i hagen til Inger Lise og de, som hu hadde funnet da, og spiste opp vel.

    Så da måtte jeg konse for å ikke avsløre meg selv, må jeg innrømme.

    Men men, jeg klarte såvidt å holde fatningen.

    (Jeg innrømte ihvertfall ikke noe).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Flashback til 1973 eller 74

    Nå tenkte jeg igjen på en av de gangene, som jeg og søstra mi, var hos faren min, og foreldra hans, på ferie, mens vi egentlig bodde hos mora vår, på forskjellige steder i Larvik-området.

    På begynnelsen av 70-tallet.

    Jeg bodde i Larvik, fra 1973 til 1979.

    Ofte, så ville jeg protestere, når mora mi og Arne Thomassen, kom for å hente meg, (og søstra mi, hvis hu også var med dit), i huset til Ågot og Øivind, på Sand.

    Og det hendte jeg låste meg inn på do.

    Og ble der en halvtime, kanskje.

    (Fordi dem var så strenge, mora mi og Arne Thormod).

    Og da måtte mora mi begynne å prate om at vi hadde fått hund, (Cora, en sjäfer-hvalp).

    Eller at jeg skulle få sykkel av mora mi sin far, bestefar Johannes (Ribsskog).

    Den første gangen, det var kanskje i påsken 1974, eller noe sånt.

    Hvem vet.

    Eller vinteren 1974.

    Det som skjedde, da vi kom tilbake til det huset mora mi leide, i Vestmarka, i Larvik.

    Det kommer jeg nok ikke til å glemme.

    (Det var etter at vi hadde vært hos faren min, i en uke kanskje).

    Men det var sånn, at rundt omkring i stua, så lå det inntørka bæsjehauger, på gulvet.

    7-8 hauger?

    Hvem vet.

    Fordelt rundt om i hele stua.

    Det jeg tenker nå, er hvordan skjedde dette?

    Hadde dem latt en sjäfer-hvalp være aleine, i hele den uka eller ti dagene, som vi var hos faren vår?

    Eller hadde noe annet skjedd.

    Dette lå jeg å tenkte på nå, tilfeldigvis, når jeg prøvde å sove.

    Men, de haugene med dritt var ganske store og høye, sånn som jeg husker det.

    Så jeg tenkte og tenkte.

    Kan det ha vært at mange folk ble hengt der?

    For da mister man visst avføringen.

    Men jeg vet ikke om den da legger seg i hauger?

    Kanskje ikke.

    For jeg husker en episode, hvor Svein Martinsen, fra Romerike, sa.

    Da jeg leide et rom av Arne Thomassen og dem, i Oslo.

    At et sted, inne på et fryselager, et litt øde sted.

    Så hadde det hengt en del skrotter, som det var gått mark i.

    Så hadde han ene direktøren i Forbrukersamvirket, sagt at det fikser jeg.

    Så hadde det vært tilbud på sterkt krydra grillkjøtt, uka etter på alle Forbrukersamvirke-forretningene, i Norge.

    Men kan det ha vært mennesker, som det egentlig var?

    For et fryselager som ingen følger med på liksom.

    Det gir jo ingen mening.

    Kan det ha vært noen mennesker, som de lagde sterkt krydra grillkjøtt av.

    Og som de hadde hengt i huset som mora mi leide i Vestmarka?

    Av noe russisk mafia, eller noe, kanskje, som min stefar Arne Thormod Thomassen var med i?

    Han var litt som en russer, ihvertfall.

    Og mora og søstra mi hinta om at han var østfra, da vi bodde i Jegersborggate, for han hadde familie fra Sverige da, sa de, og så var de liksom litt lure da, alle tre.

    I stua i Jegersborggate.

    Søstra mi og mora mi og Arne Thomassen.

    De var liksom lure ovenfor meg da.

    (Hvis jeg skjønte tonen til mora mi osv., riktig).

    At om det var noe mer bak dette, at de prata om de svenske slektningene hans.

    Men men.

    Hvem vet.

    Hvem kunne dette vært, tenkte jeg.

    Jeg har skjønt at det nok var noe med Scandinavian Star og sikkert også Estonia-ulykkene.

    Var det ikke noen oljeskip, som forsvant, på 70-tallet, og hvor mannskapet og skipet aldri ble sett igjen?

    Kanskje det var noe mafia som solgte skipene og likviderte mannskapet?

    Hvem vet.

    Det var bare mine artige tanker nå, som jeg tenkte på nå, siden jeg ikke fikk sove.

    Siden jeg sov på sofaen noen timer, for noen timer siden.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nei, det skipet forsvant visst seinere:

    http://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABBerge_Istra%C2%BB

    Det må vel ha vært noe annet som har skjedd da.

    Hm.

    PS 2.

    Men det var rart at det skipet, Berge Istra, var bygget i Pula, hvor vi var på ferie, faren min og hans to brødre, med familie, og Roger Stenberg med familie, sommeren 1980.

    Men men.

    Det kan jo kanskje ha vært tilfeldig.

    Vi får se hva som skjer

    Vi får se.

  • Den jula jeg var tre år, så mener jeg at vi satt ut julegrøt til nissen. Det var da vi bodde i Vestmarka i Larvik, før mora mi møtte Arne Thormod vel

    grøt til nissen

    http://www.dagbladet.no/2009/12/22/nyheter/jul/julenissen/9640886/

    PS.

    Det var litt uvant å flytte til Vestmarka, fra Bergeråsen.

    (Og fra faren vår der, Arne Mogan Olsen).

    Men en morgen, så så jeg og søstra mi, som var små da.

    Vi så at mora vår hadde satt masse små julenisser, til pynt, forskjellige steder i stua i første etasje.

    Så da var det litt morsomt, med sånne små nisser overalt, med rød lue og lagd av noe kongler eller nøtter, eller noe sånt.

    Ganske mange steder i stua, var det sånne.

    Så det var litt morsomt.

    Bare noe jeg kom på.

    Jula 1973, må vel det her ha vært.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er Jägermaister-flaska til Frode Kølner, (som jeg tror familien til tidligere het Kölner). Er det noe symbolikk vi kan skimte her?

    jagermaister_stor

    PS.

    Var det sånn, at søstra mi var som Ku Klux Klan, også var Frode Kølner djeveldyrker, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Altså både Frode Kølner og dem, (hvis jeg husker riktig), og farmora mi, hadde et grønt hus, (hvis jeg husker riktig, så hadde også Frode Kølner og dem det, i Trygves gate, i Larvik).

    Men Frode pleide å gå med blå t-skjorte, husker jeg.

    Da sa mora mi, at hu syntes Frode så ut som en baby.

    Men men.

    Så det er mye rart.

    Jeg ble knytta til farmora mi, siden mora mi, ikke var noe snill mot meg, etter at hu fikk søstra mi, men bare ga søstra mi oppmerksomhet da.

    Enda jeg grein, så brydde ikke mora mi seg noe om det, så faren min måtte kjøre meg bort til farmora mi, i det grønne huset, på Sand.

    Jeg lurer på om grønn betyr sjamanisme.

    (Altså djeveldyrkelse, på kristent språk?).

    Noe sånt.

    Hm.

    Eller var det Øivind som var sjamanist?

    Hm.

    Noe var det nok ihvertfall.

    PS 3.

    Her kan man se det kabalist-stedet jeg var på i Manchester, for noen uker siden.

    Det har det samme symbolet, som på Jägermaister-flaska, vil jeg si, dvs. horn, som på djevelen?:

    Photo 6278

    Det var det stedet hvor de hadde masse speil, på veggen, i et rom i kjelleren.

    Sladrespeil, sånn som hekser ble sagt å ha?:

    Photo 6277

    PS 4.

    Frode Kølner hadde ei bestemor, (som hadde egen ringeklokke, som det stod ‘Kölner’ på, tror jeg), som satt oppe i en leilighet, i 2. etasje, av huset deres.

    Og aldri gikk ut tror jeg.

    Jeg var kamerat med Frode, i mange år, men jeg møtte aldri bestemora, som bodde i det samme huset, enda Frode hadde et rom, i 2. etasje der.

    Men etter at bestemora døde, så viste han meg leiligheten hennes.

    Jeg ble nesten sjokka, for jeg hadde ikke tenkt på det, noe særlig, at hu bodde der, siden jeg aldri hadde sett eller hørt henne, enda vi pleide å leke butikk osv., i rommet til Frode, ved siden av.

    Så sånn var det.

    Hu bestemora hadde nok utsikt til lekeplassen vår da, hvor jeg møtte Frode første gangen, husker jeg, i 1977 da.

    Så hu kjeda seg vel ikke, hu kunne kikke på oss ungene som leika sikkert, fra 2. etasjen i det grønne huset der, i Trygves gate 19, var det vel, den gata som gikk fra Jegersborggate, (ved huset vårt), og nordover vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 5.

    Kjetil Holshagen, fra Berger og Drammen og Sande vel, og jeg, vi skulle dra til Danmark en gang, med Petter Wessel fra Larvik, for den ferja var jeg så vant til å ta.

    Vi var ikke så gamle akkurat, vi gikk vel på ungdomsskolen, men det kunne bli litt kjedelig på Bergeråsen noen ganger.

    Men men.

    Da fikk vi ligge over hos Frode og dem, i Trygves gate, i Larvik.

    Og Frode dro oss med på Hansemann, et pizzasted, hvor vi spiste pizza, og de hadde så god tomatsaus der, sa Frode.

    Hansemann, høres ut som en som heter Hans, som blir kalt Hansemann, men sånn er det ikke.

    Hansemann, der pleide også mora mi å gå, og en gang glemte hu igjen veska si, og da måtte jeg og Petter og Christian Grønli, (som var med fra Bergeråsen, med meg, til Larvik, en helg), dra å hente veska hennes, på lørdagen da, (så Petter og Christian Grønli har nok også truffet han Frode Kølner ja, den helga de var med meg til Jegersborggate, i 1980 eller 81 vel).

    Det var litt rart husker jeg, hvordan hadde hu klart det.

    Men men.

    PS 6.

    Hansemann er han her, (hvis jeg har skjønt det riktig):

    David Hansemann
    From Wikipedia, the free encyclopedia

    David Hansemann, 1848
    David Justus Ludwig Hansemann (12 July 1790 – 4 August 1864) was a Prussian politician and banker, serving as the Prussian Minister of Finance in 1848.
    [edit]Life

    Hansemann was born in Finkenwerder, Hamburg, the son of a Protestant minister. After studying commerce, he was a representative for a Monschau cloth manufacturer. From 1817, he created different enterprises in Aachen, under which the predecessor company the Aachen native of Munich, which is today part of the AMB Generali. Into the 1820s and 1830s, he came by a large sum of money. His concern for the well-being of his employees and his readiness for generous donations were considered unusual. In 1821 he married Fanny Fremery, who came from a French Huguenot family.
    David Hansemann engaged itself for the building of railways in the Rhine Province. He wrote several memoranda about railway. The moreover one he was shareholder of the corporation Rheini railway. In accordance with a royal cabinet order of February 1837, he became Vice-President of the Rheini railway company. He was considerably involved in the establishment of further railway companies.
    During the 1830s, Hansemann became increasingly involved in politics, and in 1843, he became a member of the Rhineland Provincial parliament. In the year 1847, he became a member of the Prussian united federal state parliament. Hansemann was considered as one of the prominent heads of German Liberalism. Within liberalism, he, along with the later president of Frankfurt national assembly, Heinrich von Gagern, belonged to the ready to compromise one to the so-called “half ones”, i.e..[clarification needed]
    During the short-lived Prussian March Ministry under Gottfried Ludolf Camphausen, Hansemann was made Minister of Finance. He retained this post in the next administration led by Rudolf von Auerswald, until his resignation on the 8th September, 1848.
    For the noble elite of Prussia, Hansemann was considered far too liberal; his subtly critical book Prussia and France of 1833 and different memoranda from the 1840 lead him to be thought of as a dangerous Radical. On the other hand, he was considered by radicals to be a reactionary serving the elite; Karl Marx scornfully called him a “liberal lick-spittle”.
    This double resistance, a principal reason for the defeat of the liberalism after the March revolution in Germany, finally led to Hansemann leaving politics. After leaving political life, Hansemann returned to commerce, and in 1851 he formed the Disconto society, which merged with Deutsche Bank in 1929.
    Hansemann died in Schlangenbad, during a cure stay in the Taunus. He is buried in the Hansemann mausoleum at the Matthaeus Kirchhof in the Schöneberg district of Berlin. His son Adolph Hansemann became one of the richest and most important entrepreneurs of the German Reich, although in contrast to his father, he was not a liberal.

    http://en.wikipedia.org/wiki/David_Hansemann

    PS 7.

    Hansemann, (som visstnok er konkurs nå), det var ikke bare restaurant, det var også pub og bar, og kanskje også dansgulv.

    Noe sånt.

    Hvis jeg ikke tar mye feil, så var det på Hansemann, at mora vår, traff faren til halvbroren min, Axel, Arne Thomassen.

    Det var mens jeg og søstra mi var aleine hjemme uten barnevakt, en lørdags kveld, i 1973 eller 74.

    Da bodde vi i Vestmarka, like ved Nanset, (Norbyen senter), i Larvik.

    Jeg tror avkjøringa var fra ved Norbyen senter, (men jeg husker ikke hvor langt man måtte kjøre inni der, vi bodde i et lite hus, som hadde 2. etasjer, som lå for seg selv vel, noen hundre meter fra en gård).