Stikkord: Vevelstad

Den første lørdagen, (må det vel ha vært), som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus.

Så skulle det være personalfest, hjemme hos assistent Sølvi Berget, på Vevelstad, da.

Og jeg hadde jo jobblørdag, (nesten som vanlig, hadde jeg nær sagt, når det skulle være Rimi-fest).

Og jeg hadde jo blitt slitt ut, (må jeg vel si), da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Så det var såvidt at jeg orka, å dra på den her festen, da.

Etter cirka tolv timers jobbing, den dagen, da.

Jeg husker at jeg lå i senga mi, i Rimi-leiligheten min, og prøvde å finne krefter, til å komme meg i dusjen, og så dra på den her festen, da.

Og at jeg så tok Ski-toget til Vevelstad, at.

Og at jeg traska rundt der, og spurte en lokal tenåringsgutt, (var det vel), om hvor Sølvi og Trond bodde, da.

Etter å ha surra litt rundt der, i et kvarter, (eller noe sånt), vel.

Noe sånt.

Men Vevelstad, det var liksom ganske sånn ‘Suburbia’ da, (som i Pet Shop Boys-sangen).

Så det var vel antagelig ikke en sjel der, som ikke visste hvem Solvi og Trond var, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg omsider fant fra til den her festen.

Så skyldte jeg på at jeg hadde sett på fotballkamp da, (og at det var derfor at jeg hadde blitt forsinka).

(For Norge spilte vel landskamp den dagen, tror jeg.

Noe sånt).

Og da måtte jeg sitte et sted det var vanskelig å sitte og spise, (mener jeg å huske ihvertfall).

På verandaen til assistent Sølvi Berget, da.

Også fikk jeg noen rester av grillmaten de andre hadde spist før jeg dukka opp der, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Denne festen, den var vel egentlig til ære for avtroppende trainee-butikksjef Thomas, (tror jeg).

Og han var jo forlovet, med ei pen dame, i 20-åra, som han bodde sammen med, på Bøleråsen, da.

Men på den her festen, så var han liksom i par, med hu pene 17-18 år gamle kassadama, da.

Som hadde vært på jobb, den lørdagen, som distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde sendt meg, for å ta en kikk, på Rimi Langhus, da.

For det var snakk om en sang, husker jeg, litt utpå kvelden der.

Og jeg spurte hu pene, unge kassadama, om den her sangen, da.

Og da møtte hu spørre avtroppende trainee-butikksjef Thomas, om hu fikk lov, til å synge litt av den sangen, for meg, (og de andre som satt der), da.

Så han trainee-butikksjef Thomas, han hadde visst et helt harem ute i Vevelstad der, da.

Men det fikk han visst lov til å ha, da.

Selv om jeg husker det, at assistent Sølvi Berget, hu ‘babla’ om hvordan det skulle gå, når trainee-butikksjef Thomas og hu unge skjønnheten, skulle gå hjem til Bøleråsen, (må det vel ha vært), sammen da, etter den her festen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo tatt med meg en six-pack med øl, (ihvertfall vel).

Og cirka en halv halvflaske vodka, som jeg vel må ha kjøpt, på den Danmarksturen, til Kjetil Prestegarden, cirka et halvt år før det her, vel.

(Noe sånt).

Og den vodka-flaska, den fikk vel låseansvarlig Anders Karlsson tak i.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og vips, så var den flaska ganske tom, vel.

Så jeg som liksom hadde hatt med meg så mye drikkevarer.

Jeg hadde plutselig ikke noe å drikke på da, utpå kvelden der, da.

(Og det var jo som på det bryllupet til Hege fra Rødgata og Jan Snoghøj, oppi den dalsida, oppe i Hallingdalen der.

At det ikke var noe mulighet til å kjøpe alkohol noe sted, så seint på kvelden, da).

Så jeg så litt glupskt på en sånn flott cognac-flaske, (må det vel ha vært), som ekteparet Berget hadde stående, i reolen sin da, og som var formet som et skip, (eller noe sånt), vel.

Men jeg klarte såvidt å beherske meg, da.

Og ikke spørre om å få en smak, av den her cognac-flaska, da.

Selv om jeg tror at både herr og fru Berget, må ha sett det på meg, at jeg godt kunne hatt lyst på en dram, da.

(Siden at vodkaen min hadde blitt rappa liksom, da).

Men jeg klarte å dy meg, fra å spørre, da.

Og ekteparet Berget, de tilbydde meg heller ikke en dram, da.

Og det skjønte jeg vel egentlig og.

For jeg var rimelig full, da.

Og den flaska så veldig fin og dyr ut, da.

Så den var nok bare for nyttårsaftener og femtiårs-lag, (eller noe sånt), da.

(Vil jeg vel tippe på, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at det var sånn, at Eivind Danielsen, begynte å bable om det, at han kunne tenke seg å bli låseansvarlig, (var det vel), på den her personalfesten, da.

Og da var det noen som baksnakka meg, (husker jeg), og sa at jeg var sånn ‘halleluja’, når det gjaldt Rimi. da.

Men jeg prøvde jo bare å være butikksjef, liksom.

For jeg var jo vant til det, å jobbe steder, hvor det hadde vært vanskelig, å få tak i nok medarbeidere.

(Siden det hadde vært oppgangstider, i Norge, det meste av tida, som jeg hadde jobba, som Rimi-leder, da).

Så det var nesten sånn i Rimi, at uansett hva man gjorde, (som butikksjef), så ble det feil liksom, da.

(Siden det alltid var noen som mente ditt og datt, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også en medarbeider, som het Henrik vel.

Som sovna, inne i stua, til assistent Sølvi Berget, (mener jeg å huske).

Og da syntes jeg litt synd på han.

For da ble assistent Sølvi Berget sur, (husker jeg).

Så da prøvde jeg å få henne til å ikke lage noe konflikt, med personalet liksom, da.

Men det her var visst ganske strengt, da.

At der i heimen, så skulle ingen sove med hue på et av stueborda liksom, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter den her festen, så kjørte assistent Sølvi Berget sin eldste sønn, (storebroren til Trond), meg hjem, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen da, (husker jeg).

(Sammen med en kamerat, eller to, som også satt i bilen, vel).

Og da ga jeg han vel 300 kroner, (eller noe sånt), for å liksom ha vært ‘taxi’, da.

Så det var jo bra service.

For ellers så tror jeg ikke at det hadde vært så lett, å komme seg noen steder, fra uti Vevelstad der.

For det gikk vel ikke noen nattbusser, (eller noe sånt), noen steder, tror jeg.

(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.