Nå har jeg lagt bort alle notatene, fra før jeg begynte på skole, i Drammen, skoleåret 1988/89.
Skolen het Gjerdes Videregående, og var en skole som ble sagt å være bra, av mine medelever, på Sande Videregående.
Gjerdes Videregående, var vel også den nærmeste skolen, fra der jeg bodde, på Bergeråsen, som hadde en datalinje, som linjevalg, på økonomilinja, Handel og Kontor.
Jeg hadde jo hatt tre datamaskiner, (selv om jeg hadde solgt den siste, året før jeg begynte på Gjerdes Videregående, var det vel, siden jeg også hadde mange andre hobbier, som å digge musikk, mm., og ville heller ha et stereoanlegg, og være en vanlig ungdom, istedet for å bare sitte foran dataen da).
Jeg ville ha litt ungdomstid liksom, for å si det sånn.
Jeg tok en buss, som var ganske sent framme i Drammen.
Gjerdes Videregående, den skolen lå ved Drammen Bad cirka, og ikke langt unna Aass Bryggeri.
Så jeg gikk fra det siste stoppestedet, for bussen, nemlig Bragernes Torg.
Og så i cirka fem minutter, gjennom Gågata, i Drammen, og fram til Gjerdes Videregående da.
Jeg hadde vel vært innom skolen og kikka såvidt.
(Jeg spurte vel kanskje Espen Melheim, (min tidligere klassekamerat), om hvor Gjerdes Videregående lå.
Noe sånt).
Jeg var vel den siste eleven, som kom inn i klasserommet.
Jeg hadde vel lest på et ark, på en dør der, eller noe, hvilket klasserom, som vi skulle ha.
Den eneste ledige plassen, (så og si), var ved siden av Andre Willassen, fra Røyken.
Den plassen var inn døra og til høyre.
Bak meg satt Gerd Jorun Vik og Monika Ødegård, fra Svelvik.
Monika Ødegård hadde også kommet inn på skole i Drammen.
Hun var den eneste, i den klassen, som jeg kjente fra før.
Hun hadde jo gått i klassen min, året før, på Sande Videregående.
Og mora hennes, hadde jeg jo hatt som lærerinne, i valgfaget EDB, i niende klasse, (på Svelvik Ungdomsskole).
Men Monika Ødegård hadde byttet adresse, til en tante, i Drammen.
Så Monika Ødegård kom altså ikke inn, på samme måte som meg, på Gjerdes Videregående.
Jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg hadde gode karakterer.
Og Monika Ødegård kom inn fordi hun liksom hadde flytta til tanta si i Drammen da.
Et kjent triks, for Nordre Vestfold-folk som heller ville gå på videregående i Drammen.
Noe som ikke var ukjent, siden Drammen jo er en av Norges ti største byer.
Mens Sande og Holmestrand er mindre steder, med kanskje litt dårligere utvalg i linjer, innenfor videregående utdanning da.
Men da fikk altså ikke Monika Ødegård et sånt busskort, som gjaldt mellom Drammen og Svelvik/Berger da.
Som jeg fikk, siden jeg hadde så bra karakterer.
Men jeg måtte mase, for å få det busskortet.
Det var ikke sånn at jeg fikk busskort, når folka fra Kongsberg, (også i Buskerud, som Drammen), fikk busskort.
Nei, jeg måtte heve stemmen.
Ovenfor en lav rådgiver med mørkt, krøllete hår vel.
For å få det busskortet da, som var en del av ‘premien’, for å ha kommet inn på den samarbeidsavtalen.
Så det kan jeg ikke si at gikk helt knirkefritt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Monika Ødegård, hun gikk på Markedsførings-linja da, i klassen vår, som var en delt Markedsførings og Data-klasse.
Mens jeg gikk datalinja da.
Data ble sett på som å være ganske kult, på denne tiden vel.
Russ i Oslo, som gikk den samme linja, de hadde skrevet ‘DATAviRUSS’, eller noe, på russedressene sine, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Klasseforstanderen vår, det var Arne Karlsen, som gikk gjennom en skillsmisse, dette skoleåret, (eller om det var skoleåret før), ihvertfall var det mange som nevnte det da, at Karlsen hadde en tøff tid privat, under dette skoleåret.
Det samme med den ganske unge, lyshårede vel lærerinna i Pascal-programmering, som nettopp hadde mistet faren sin, og nevnte dette for klassen da.
(I motsetning til Karlsen, som ikke nevnte noe om sin skillsmisse, for klassen, selv om han var klasseforstander da.
Men men).
I et friminutt, så la jeg merke til det, at Arnt Lund, (tvillingbroren til Eirik Lund), fra Bergeråsen, hadde hengt opp en lapp, rett utenfor klasserommet vårt.
Arnt Lund hadde nemlig gått på Gjerdes Videregående, skoleåret før meg, og han ville selge noen brukte bøker da.
Jeg hadde jo kjøpt luftgevær, av de her Lund-tvillingene, fra Bergeråsen, (men som flytta bort, til Sande vel, da faren gikk konkurs vel), da jeg gikk på ungdomsskolen.
Og jeg ville jo at pengene mine skulle rekke lengst mulig.
Så hvorfor ikke stikke bort på jobben til Arnt Lund, som jobbet på CC Storkjøp, (hvor faren min ofte hadde tatt meg med, for å handle juleinnkjøp osv., noen år før det her da).
For da kunne jeg jo spare noen penger, av stipendet, som jeg fikk av Lånekassa, tenkte jeg.
Arnt var på jobb, og jeg avtalte å kjøpe en bok, eller to, av han, og jeg spurte også om de trengte fler folk der.
For jeg hadde ikke noen jobb på den her tiden.
Jeg gikk dårlig overens med faren min og Haldis.
Og søstera mi, og Christell, og Jan Snoghøj da, tok på seg mye av jobbinga, for faren min og Haldis.
Disse hadde jo bodd i samme hus, så de avtalte sånt lettere da.
Jeg hadde så et jobbintervju, med Karin Hansen, som var butikksjef, på CC Storkjøp, og det ble avtalt at jeg skulle jobbe i gjennomsnitt tre vakter i uka vel, ved siden av skolen.
Jeg fortalte dette til faren min, i Vannsengbutikken, (også i Drammen), en av de neste dagene da.
Og faren min ble imponert, tror jeg.
Han sa ihvertfall det, at å få en sånn jobb, det trodde han ikke at hverken Jan eller Viggo, (Haldis sine sønner), kunne ha klart.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like etter at jeg hadde fått min første lønning, fra CC Storkjøp, så dro Espen Melheim meg med, inn til Oslo.
(For han hadde fått seg lappen, og fikk bruke sine foreldres ganske gamle, oransje Mazda.
Eller hvordan bil det kan ha vært.
Kanskje det var en Opel).
Jeg vet ikke hvorfor Espen Melheim gjorde dette.
Han er en litt lukket, og kanskje litt ‘gubbete’ person, som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell.
Han syntes kanskje bare at det var morsomt å få kjørt litt rundt omkring, etter å ha fått seg lappen.
(For han kjøpte ikke noe selv, (sånn som jeg husker det), på den Osloturen da).
Han hadde sett i en avis, at en el-butikk, på Grunerløkka, hadde kveldsåpent.
Og jeg hadde fått lønning, og videoen til faren min, hadde begynt å streike.
Så jeg kjøpte meg en ny video i den el-butikken på Grunerløkka da, (som het Aamo, lurer jeg på. Noe sånt), for det som vel var min første lønning, fra CC Storkjøp da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Nå er klokka over 23 allerede, her på hostellet.
Så jeg rekker ikke å skrive så mye mer i dag.
Men jeg fikk ihvertfall fortsatt litt på memoarene mine.
Som jeg har vært litt treg med å oppdatere, etter at jeg fikk en sjekk, på litt under 200 pund, fra BT, (som de hadde fakturert meg for mye, eller noe), for en drøy uke siden vel, og har kjøpt meg en ny jakke, og mobilt bredbånd og vært litt i Newcastle og sett meg litt rundt, og festa litt i Sunderland og.
Og jeg har også drevet med nettbutikken i det siste.
Men nå fikk jeg ihvertfall skrevet litt mer på memoarene mine.
Så vi får se om jeg klarer å få skrevet litt mer i morgen og, på en fortsettelse av det her kapitellet.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
