Stikkord: Viggo Snoghøj

essensen skrev:
Ja, han gør det skam godt, min kære onkel. Jeg kan berette om han stadig holder en ret god intensitet under hans træningspas på trods af de 47 år. Jeg havde fornøjelsen af at besøge ham i Florida sidste sommer og træne med ham – det var sgu fedt

Jeg lavede i øvrigt i den sammenhæng denne lille video:

Jeg håber han klarer det godt til Atlantic city pro – jeg ved han har lagt en stor indsats i at komme tilbage i topform.

Jeg har for resten nogle billeder fra da han var i storform i 94 liggende jeg kan uploade hvis det har interesse ?

Hei Essensen,

hvem er du da?

Mitt navn er Erik Ribsskog, jeg er sønn av Arne Mogan Olsen, som har vært samboer med Viggos norske mor, Haldis Humblen, siden 1980.

Jeg har ikke så meget med Halis og min far å gjøre nå.

Men, min søster, Pia Charlotte Ribsskog, hun fortalte meg, for noen år siden, at Viggo var i USA, som en slags ‘gigolo’, for en amerikansk dame.

Jeg også på YouTube, at noen skriver om Viggo, med navnet ‘Haldis Brekke’, på perfekt engelsk.

Det er Viggos mors pikenavn.

Men hun heter jo Haldis Humblen nå, og skriver slett ikke så god engelsk.

Så jeg undrer hvem som skriver i Haldis sitt navn, på YouTube?

Det er så meget underlig som foregår, så jeg tenkte at jeg kunne jo forsøke å ta kontakt.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

http://www.bodybuilding.dk/viewtopic.php?p=386092#386092

PS.

Jeg synes de amerikanerne får Viggo til å se så femi ut.

Jeg lurer på om de tuller med han.

Jeg tror noe må være galt:

http://forum.body.se/showthread.php?t=28249

Og det her, (fra YouTube-video i linken over):

Også skal jeg ta med et bilde fra da jeg gikk ut på byen, i Liverpool, forrige helg:

https://johncons-blogg.net/2008/10/jeg-har-jo-skrevet-tidligere-at-jeg.html

Dette her er noe Illuminati eller mafia, i praksis, mistenker jeg – krig mot blonde.

PS 2.

Jeg husker også farmora mi, på Sand, Ågot Mogan Olsen.

Hun ble litt senil.

Eller lata som om hun ble senil.

På 80-tallet.

Fattern, han dreiv med litt omsorgssvikt, da jeg flytta til Berger, da jeg var ni år.

Så han lot meg bo aleine, i den gamle leiligheten hans, i Hellinga, da jeg var ni år.

Selv så flytta han ned, til Jan og Viggo, og Haldis og Christell, i Havnehagen.

Men der fikk ikke jeg bo, jeg ble boende alene, i Hellinga.

Og ingen sørget for at jeg kom meg på skolen, eller gjorde lekser.

Men jeg hadde lett for skolearbeid, og hadde ikke fravær fra Larvik, hvor jeg gikk 1. og 2. klasse, og litt av 3. klasse, så jeg hadde bra grunnlag, må jeg si, fra Østre Halsen skole, og Torstrand skole.

Så jeg fløyt litt på det.

Men men.

Jeg fikk ikke å lov å bo sammen med fattern og Haldis og Christell og Jan og Viggo, nede i Havnehagen.

Christell var liksom gullet til Haldis.

Så hun fikk masse klær og hadde mange folk rundt seg alltid da.

Mens jeg var det ingen som brydde seg om.

Jan og Viggo var jo slutten av tenårene da, så de klarte seg selv.

I 17-mai toget, i 6. klasse, så bærte jeg det norske flagget, da vi gikk opp mot skolen, etter at 17. mai toget, hadde gått rundt på Berger.

Så stod Haldis og fattern på gangbrua, over riksveien mellom Sande og Svelvik.

Og jeg så stolt.

Nå skulle fattern og Haldis få se på meg, som bærte det norske flagget, sånn stort flagg, foran i toget.

Jeg gikk og bærte flagget, og observerte fattern og Haldis, oppå gangbrua.

De så ikke meg i det hele tatt, selv om jeg gikk foran med flagget, de stod og så en helt annen vei, og pekte etter Christell, som gikk et godt stykke lengre bak i toget.

Så det var litt sånn oppveksten min var der da, jeg ble litt stemoderlig behandlet, av fattern og Haldis.

Jeg ble også kastet ut av familien, da jeg var 18, og fikk ikke noe mer støtte da.

Så da stod jeg uten noen penger, annet enn studielån, og uten noe foreldrehjem.

Men jeg leide hybel i Oslo, på studielånet.

Så sånn var min barndom og ungdom.

Det var litt sånn omsorgssvikt i barndommen, og ikke noen støtte, når man ble myndig og skulle studere osv.

Så sånn var det.

Mens Christell f.eks., hun fikk mye omsorg, og sikkert også mye støtte, selv etter hun ble 18.

Så det var ikke sånn at en unge var en unge, i vår familie.

Nei det var sånn klassedeling av barn, fra fattern og Haldis.

Søstra mi, fikk bo nede hos Haldis, da hu flytta til Berger, kanskje fire år etter meg.

Men hu også ble litt stemoderlig behandlet, tror jeg da.

Jeg var ikke der nede så mye, så kan ikke svare sikkert på det.

Så sånn var det.

Farmora mi, Ågot, hun var den snilleste personen jeg visste omtrent.

Fattern var vel ikke direkte slem han heller, selv om dreiv med den her omsorgssvikten sin.

Jeg pleide å sitte på med fattern til Oslo, for å hjelpe å bære køyesenger og vannsenger, da jeg var snørris.

Fattern aveterte i Aftenposten osv., og kunder ringte og bestillte da, så kjørte fattern inn til Oslo, og leverte senger, et par-tre ganger i måneden kanskje, på 80-tallet.

Og da pleide jeg ofte å bli med.

Og da kunne jeg spørre om alt mulig da, mens vi satt i amerikanern til fattern, en Ford Lincoln Continental.

Det var en av bilene han hadde.

Men tilbake til bestemor Ågot da.

Jeg lurer på om hun bare lot som om hun ble senil.

Og at det var noe galt med Viggo.

Og at hu prøvde å fortelle meg det.

For hun sa, i hvertfall 4-5 ganger, i løpet av de åra jeg var sånn 10 – 15 år kanskje.

Noe sånt.

Så spurte hu, ‘Hva heter sønn til Haldis igjen, er det Hugo?’.

En gang i året kanskje, under 80-tallet.

Nei, han heter Viggo.

Den stilen der.

Om Bergeråsen, så kan jeg si mer.

Jeg hadde to kamerater, som heter Petter og Christian Grønli.

Mora døde, på begynnelsen av 80-tallet, og de flytta til faren sin i Mexico.

På begynnelsen av 2000-tallet, så søkte jeg på navnet til Christian, på Google.

Og da studerte han grafisk design, i Barcelona.

Men han skulle en tur til Oslo, i 2002 kanskje.

Noe sånt.

Og da dro vi på byen, og tok noen øl, på Studenten, hvor han ikke likte seg, og seinere på So What, før det skifta navn til Garage.

Så sånn var det.

Han sa at han syntes Bergeråsen var et sånnt ‘white trash’-sted.

Det hadde aldri jeg tenkt.

Jeg har alltid syntes at Bergeråsen var et fint sted, ved fjorden, fjellet og skogen osv.

Og masse fine damer osv.

Så jeg syntes at Bergeråsen var et fint sted.

Litt tøft og mye mobbing og sånn var det for meg da, som var så pinglete under oppvoksten, og litt grunnet den her omsorgssvikten til fattern og blant annet, så spiste jeg ikke så mye mat, og var vel den tynneste gutten på skolen ofte.

Så da ble det litt mobbings ja.

Så sånn var det.

Men men.

Men Christell, hun er jo nå skikkelig sånn ovenpå, har jeg inntrykk av.

Hun vil sikkert ikke vedkjenne seg oppveksten sin på Bergeråsen.

Og om hun vil vedkjenne seg halvbroren sin Viggo Snoghøj, eller Viggo Snowhill da, som han heter nå for tida.

Og at han er gigolo for en dame i USA, som søstra mi sa, for noen år siden.

Jeg vet ikke om det passer med snobbe-imaget til stesøstra mi, eller dattra til Haldis, Christell Humblen.

Jeg vet ikke om hun er så flink søster, til å hjelpe storebror Viggo, som tydeligvis er i problemer i USA.

Jeg ringte Christell, for noen måneder siden, og hørte om hun kunne svare på noen spørsmål fra gamle dager, (hun og søstra mi har jugi om noe misbruk osv).

Men det ville ikke Christell svare på.

Så hun er ikke så snill ste-søster, mot meg.

Når jeg er i problemer her i England.

Hun har jo hatt en mye enklere oppvekst, med at hun har fått mye støtte av begge foreldre, mens jeg og søstra mi ikke har fått en dritt, eller noe støtte i det hele tatt.

Men hun er vel for bortskjemt, rett og slett, til å klare å bry seg om noen andre, enn seg selv, og sin egen vellykkede verden, på Konnerud, i Drammen.

Det er mulig.

Det virker ikke som om hun hjelper broren sin Viggo, som blir tullet med i USA, i hvertfall.

Så hva man skal med sånne søsken, det lurer jeg på.

Men kanskje Viggo eller Christell veit det.

Det er mulig.