johncons

Stikkord: Vin

  • Jeg sendte en e-post til Statens Kartverk

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    SV: Tinglysning/Fwd: Arv CRM:0058019144
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 3. mai 2024 kl. 13:48
    Til: Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>
    Kopi: Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@kartverket.no, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no
    Hei,

    jeg så tilfeldigvis i VG i dag.

    At datteren til de som kjøpte denne eiendommen (Bergstø) i 2017 (Inga Bejer Engh) har begynt som leder, i Politiet (PST).

    Så derfor sender jeg en purring om dette.

    Siden at jeg er i konflikt, med foreldrene, til hu ‘Stasi-dama’ (eller hva man skal si).

    For det var sånn, at min far (av en eller annen grunn) frasa seg arv, etter to Holmsbu-onkler (Gunnar og Otto Bergstø) i 2005.

    Og så fikk jeg utbetalt cirka 50.000, av en Hurum-advokat, i 2006.

    Og så prøvde jeg å bli kvitt min del av Bergstø-eiendommene, i mer enn ti år (etter 2006).

    (For jeg ble arbeidsledig i England (hvor jeg levde i eksil, fordi at politiet ikke ville etterforske et mordforsøk mot meg) under Finanskrisen).

    Men til ingen nytte.

    Drammen tingrett bare lo av meg (og nå driver deres etterfølger Buskerud tingrett, med det samme (når det gjelder arv etter min fars onkel Idar Sandersen, hans kusine Marit Olsen og samboer/kone Haldis Humblen).

    (Min lillesøster Pia sa, rundt årtusenskiftet, at hu hadde vært å snakka med hippiene/kjeltringene i Drammen.

    Og de hadde sagt at alle skulle få like mye i arv.

    Noe som jeg seinere har klagd på, siden at jeg ble tvunget til å bo aleine (av denne røver-banden (min far, Haldis Humblen, hennes sønn Jan Snoghøj, og hans yngre halvsøster Christell Humblen) fra jeg var ni år til jeg var 17/18, da min lillesøster Pia flytta opp til meg, i Leirfaret, etter å ha rømt fra ‘Haldis-folka’).

    Så jeg burde også få erstatning for omsorgssvikt, mener jeg.

    For jeg ble også mobbet på skolen (muligens fordi at jeg ikke fikk så kule klær osv.).

    Og derfor så prøvde jeg å få bra karakterer, sånn at jeg kunne dra for å studere, i hovedstaden (på NHI Frysja).

    Og da (vinteren/våren 1990) så kontakta jeg Folkeregisteret, og så fikk jeg mitt eget familie-nummer, osv.

    Sånn at jeg slapp å dra tilbake til Berger/Svelvik/Drammen, selv om jeg etterhvert ble blakk, siden at NHI var en privat høyskole, og Lånekassa drev ikke med full-finansiering av private høyskoler/akademier på den tida (selv om jeg veit at de gjorde det i 2004, da jeg studerte ved University of Sunderland).

    Så jeg brøyt med min far/’Haldis-folka’ i 1990 (ved å få meg mitt eget familie-nummer osv., hos Folkeregisteret).

    Og jeg ble forbigått av Drammen tingrett, når det gjaldt hvem som skulle være bobestyrer (for Bergstø-eiendommene, som jeg eide noen prosent av) i 2017.

    Jeg er/var gromgutten på Bergstø (må man vel si) siden at min avdøde farfar (Øivind Olsen) er den eneste av søsken-flokken, som har levende avkom.

    Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar Øivind.

    Så jeg har vel på en måte hjemmelen der (på Bergstø) enda.

    I og med at jeg ble snytt for cirka 50.000, av min fars yngste bror Runar (som sleipa seg til, å få være bobestyrer).

    Og da er det ikke sånn, at jeg må ha overført hjemmelen, hvis jeg har den fra før.

    Da må man vel si, at de som kjøpte (av Runar) ikke kjøpte hele eiendommen, for jeg mangler betaling, for cirka en prosent av salgssummen (seks millioner).

    For Runar regnet brøkene på en annen måte, enn Hurum-advokat Øvergaard (som sendte skriv, som alle fikk, i 2005).

    Så Runar har drevet med noe slags ‘fylle-rør’ (kan det virke som).

    (Han sa ihvertfall på 80-tallet, at han drakk to kasser øl hver uke, husker jeg.

    Selv om han vel (på 90-tallet en gang) gikk over til vin).

    Så her må jeg enten få penger (det som jeg fikk for lite i 2017, pluss renter).

    Eller at jeg får tinglyst Arnestø-stranden (eller det store uthuset) som var egne eiendoms-deler (for salget bestod av tilsammen fire bøl (som det vel kalles) og min fars yngste bror Runar solgte en eiendomsdel til naboen (et atelier, etter min grandonkel Gunnar, som muligens var fullt av verdifull kunst, siden at Gunnar hadde blant annet Henrik Sørensen (naboen) som lærermester, ettersom at min farfars søsken etterhvert bodde midt i den kjente kunstnerkolonien, i Støa/Holmsbu).

    Så jeg ønsker svar fra en overordnet (som daglig leder) om dette.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min farfar var sjelden på besøk hos sine søsken i Holmsbu.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var Runar som oftest var der (for han bodde i Follo, og kona (Inger) er i Jehovas Vitner, så de besøkte min farmor ofte (en gang i måneden, pluss i jula og i sommerferien).

    Og da tok de ferjene (istedet for å kjøre rundt Drammen).

    Og da kjørte de ofte innom Bergstø (for å plage min farfars brødre) etter å ha reist med den første ferja, fra Svelvik til Hurum-sida.

    Og jeg kjørte en gang min farmor (Ågot) over til Bergstø, i en båt (med min fars påhengsmotor på) som hu nevnte Haldis eide (Haldis fikk etterhvert et slags anfall, og sa, at jeg ikke fikk lov å kjøre båten, før hennes datter Christell var seksten (det vil si når jeg var atten) så det hjalp ikke å bli seksten, for jeg ble behandlet som en slags Askeladden (forøvrig det samme merket som båten hadde) av hu Haldis, som sønnen til stjal min far, må jeg si).

    Hva min farmor skulle hos Idar og Gunnar og Otto.

    Det veit jeg ikke.

    Men hu tok bussen tilbake igjen (husker jeg).

    For jeg hadde visst sett så streng ut (når jeg kjørte båten) sa hu.

    Men det var vel bare det, at jeg konsentrerte meg, om å kjøre forsiktig, siden at min farmor hadde nådd pensjonsalderen, og vel så det.

    (Og jeg var ikke vant med, å ha så gamle folk i båten.

    For å si det sånn).

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    man. 31. juli 2017 kl. 11:49 skrev Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>:
    Hei.

    Dersom du skal ha hjemmel til en ideell andel på 99/9720, må dette overføres til deg med et skjøte fra dagens hjemmelshaver på de aktuelle eiendommene.

    På vår nettside finner du skjøteskjema for utfylling.

    Kartverket logo
    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret
    Kartverket
    Tlf: 08700
    www.kartverket.no

    ——————- Opprinnelig melding ——————-
    Fra: Erik Ribsskog
    Mottatt: 28. jul. 2017 21:10
    Til: Post; post@kartverket.no
    Kopi: Christina.Moller.Austad@domstol.no; Drammen tingrett; Kundesenter; kundesenter@kartverket.no; politikk@hoyre.no; post@akademikerforbundet.no; sande.vgs@vfk.no; tilsynsutvalget@domstol.no; Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no
    Emne: Tinglysning/Fwd: Arv

    Hei,

    jeg har papirer på, (fra advokat Øvergård, fra 2005), at jeg eier 7/216 av hovedbølet, (som de kaller det).

    (Se vedlegg).

    Og min onkel Runar har da kjøpt brorparten av denne brøken av meg, (må jeg si).

    Men jeg har kun fått betalt, for 1/45, av min onkel Runar.

    (Se vedlegg).

    Så jeg ønsker å tinglyse min rest-eierdel, som blir således.

    Jeg finner minste felles multiplum av 216 og 45, det er ikke så lett, men jeg kan gange de:

    216 x 45 = 9720.

    Så jeg eier 7 x 45 = 315/9720 av hovedbolet (gårdnummer 24, bruksnummer 22 og 27).

    Men min onkel Runar har bare betalt meg for 216/9720.

    Så jeg har ikke fått betalt for 99/9720.

    Og det kan man dele på tre:

    Da blir det 33/3240.

    Som jeg ønsker å tinglyse.

    For når jeg ikke har fått betalt, for denne brøken, (som er rundt regnet en prosent av bolet).

    Så har jeg blitt snytt, mener jeg.

    Min onkel kvemer, (må jeg si), i sine e-poster.

    Men brøkene til Øvergård, var noe som alle undertegnet på, i 2005.

    Og kan de ikke komme her og komme her, seinere, med sitt sludder, mener jeg.

    Så dette må jeg klage på.

    Derfor ønsker jeg å tinglyse dette.

    (Mine tidligere tinglysnings-e-poster fra tidligere denne måneden faller da bort, ettersom jeg har fått betaling for noen av ‘eiendomslappene’, det vil si Kvernstua og tomta ved Drammensfjorden, selv om den er taksert for lavt, (cirka 86.000), vil jeg anta, så den burde kanskje ha vært taksert igjen, for jeg eier mer av den tomten, og hvis den tomten hadde blitt oppjustert i prosent, i forhold til tomtene den ble solgt sammen med, (den ble bare vurdert til cirka en prosent, av Foss), så ville jeg fått mer penger, så den lave taksten lukter også svindel, vil jeg si).

    Og jeg har heller ikke fått innbo/løsøre etter Otto, (som Øvergård nevnte, i 2005, (se vedlegg)).

    Og jeg har ikke fått min bruksrett, etter Ågot, som var kona til Øivind, (disse bodde over fjorden, for Bergstø, og jeg hadde noen skuffer i reolen der, og hadde det huset som mitt oppveksthjem og feriehjem fra 70-tallet til 90-tallet.

    Og Runar sier at jeg skal kontakte min far, men det var Runar som arvet det huset.

    Og min far svek meg også, i 2015, da jeg måtte leve av å samle tomflasker, i København, i tre måneder.

    Og jeg har også en omsorgssvikt-sak, mot min far.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>
    Dato: 28. juli 2017 kl. 18:37
    Emne: Re: Arv
    Til: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Kopi: arne <arnemogan@gmail.com>, Håkon <hmoolsen@online.no>

    Hei.
    Da er jeg logget på igjen.
    Du har krav på en forklaring på hvordan den nye brøken for hovedbølet ble til.
    Før jeg ble fullmektig for arveoppgjøret, var disse brøkene ikke av interesse for meg. Da jeg ble fullmektig ble dette en av oppgavene som jeg måtte ta tak i. Det ble da klart at de brøkene advokaten opererte med var feil med hensyn til hovedbølet.
    Videre er ikke de brøkene som advokaten kom med endelige. Han sier også følgende, sitat: “Mitt brev til dere fra 2007 er ikke rettsendrende. Det er ikke noe avtale som er bindende. Kun et forsøk på å beskrive det jeg anså som realiteten og som hver enkelt egentlig kunne bestride.”
    De andre ting du nevner er for meg uvesentlig. Den rette adressat er din far.

    Mvh

    Runar M. Olsen

    28. juli 2017 kl. 10:11 skrev Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>:
    Mer

    Runar

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 28. juli 2017 kl. 10:05
    Emne: Re: Arv
    Til: Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>
    Kopi: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, “Kopi: Kopi: Akademikerforbundet” <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, “Austad, Christina Møller (DRAM)” <Christina.Moller.Austad@domstol.no>, Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>, post@kartverket.no

    Hei,

    jeg så nettopp på det nå.

    Og det Øvergård har gjort, var vel å fordele min fars eiendel der, på Pia og meg.

    Men du regner det som, at min far eide der, før Otto og Gunnar døde.

    Og at han fortsatt eier, den delen.

    Men hvis dere skulle protestere, på Øvergård sin brøk, så burde dere vel ha gjort det, i 2005.

    Min far godkjente helt klart det regnestykket, i 2005, og jeg fikk Øvergårds papirer via min far, (og han hadde skrevet notater til meg, på arkene, osv.).

    Og det er rart at min far vil arve Idar, når han ikke vil arve Otto og Gunnar.

    Men nå kom ikke jeg så langt, som at jeg fant ut av, hva grunnen var, til at min far, ikke ville arve, i 2005.

    Og jeg har hatt kontakt med Idar, i mellomtida, (for jeg trodde at min far mente at det var mitt ansvar).

    Så dette blir litt rart.

    Jeg har også prøvd å oppløsne dette sameiet, siden 2011, og har blitt nektet det.

    Jeg har heller ikke undertegnet noen salgsdokumenter eller fullmakter her.

    Så det er mye rart.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er også en bruksrett, til huset til Ågot, som jeg egentlig har, (for jeg fikk disponere noen skuffer, i reolen, i stua der, på Roksvoll, som det visst heter).

    PS 2.

    Var det forresten din kusine Marit, som liksom, hadde odelen, på Bergstø.

    Hvem av Øivind sine søsken, var hun etter?

    Og er det riktig at hun har slekt i Australia, osv.

    28. juli 2017 kl. 09:58 skrev Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>:
    Hei.
    Viser til dine innsigelser vedr arvefordeling.
    Regnearket Bergstø Arv viser at det var fem arvelinjer før Gunnar dør. Arne ga dere, Erik og Pia, arven sin etter Gunnar og Otto. Dette vises tydelig i regnearket. Hvis dette skal motgås må du vise hvor feilen ligger. Jeg må få si, som jeg meddelte i foregående mail, at advokaten går god for mitt oppsett.
    Jeg er nå ferdig med mitt oppdrag som fullmektig etter arveoppgjøret. Så lenge du ikke kommer med adekvate innvendinger anbefaler jeg deg å ta videre korrespondanse med din far.

    Mvh

    Runar Mogan Olsen


    Mvh

    Runar Mogan Olsen


    Mvh

    Runar Mogan Olsen

  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:

  • Dette er min fars såpekoke-geskjeft. (Fra Lofotposten 23. februar 1973)

    https://www.nb.no/items/ba255cf118cb42b96612c1ce369c3ffa?page=15&searchText=”charlotte%20cosmetic”

    PS.

    Da jeg flytta, til min far, (fra min mor i Larvik), høsten 1979.

    Så fikk jeg alle klistremerkene, som min far hadde, for denne geskjeften, (husker jeg).

    Det var enkle klistremerker, (røde med svart skrift), som det stod: ‘Øl-shampo’, ‘Egg-shampo’ og ‘Bygg-shampo’ osv. på.

    (Disse klistremerkene var på ruller.

    Husker jeg).

    Og det var også mer sofistikerte klistremerker, (røde og blå med et komplisert sølv-mønster på vel).

    (Dette kan muligens ha vært klistremerker for vaskemiddelet.

    Hm).

    Og det var en kamerat, av min far, som lagde sånne klistremerker, (mener jeg at han sa).

    Og denne såpa, kokte min far, i kjelleren, på Roksvollshøgda, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Der hadde de ikke innredet noe særlig.

    Og det var et egnet rom, med sluk i gulvet, osv.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vin-laging, kan jeg ikke huske, at min far, har sagt noe om.

    (Annet enn at han satt noe vin, (i Leirfaret), på begynnelsen av 80-tallet.

    Men det var snakk om vin-sett, som han da ganske nylig hadde kjøpt, (i Danmark), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Noe sånt).

    Men de, (min far og onkel Håkon), pleide å lage hjemmebrent, i kjelleren, til Ågot, (på begynnelsen av 80-tallet).

    (Den samme kjelleren som min far kokte såpe i, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Telefonnummeret, (02/84 38 38), kan muligens være, til min fars kusine, (blir det vel), Marit Olsen.

    Som bodde, på Rosenhoff, (ved Carl Berner), i en liten leilighet.

    (For hu sa en gang, (rundt 1980), at hu hadde vært telefondame, for min far.

    Hvis jeg ikke blander, med ei annen dame, (for eksempel mora til min fars kamerat Atle).

    Noe sånt).

    Eller om det er onkel Runar sitt telefonnummer, (han bodde på Kolbotn, på den tida).

    Eller om det er min fars kamerat Atle sitt telefonnummer, (han bodde visst på Skillebekk/Skarpsno).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Dette må nok være Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor min mor, min far, min lillesøster Pia og jeg bodde, fram til min mor rømte fra min far, (våren 1973), og dro med seg Pia og meg, (fra Aftenposten 27. juni 1973):

    PS 5.

    Det var også en terrasse, (hvor min far noen ganger lå og solte seg, på en solseng, (og det var vel også sånn, at min mor også hadde plass til, en solseng der, sånn som jeg husker det)), ut mot fjorden, i Toppen 4.

    (Mener jeg å huske).

    Og det burde kanskje også ha stått, at dette var snakk om, et slags rekkehus.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Marit var også telefondame, for onkel Runar, kan det virke som, (fra Aftenposten 27. juni 1977):

    PS 7.

    Jeg kan også ta med om, at min fars geskjeft Charlotte Cosmetic.

    Nok er oppkalt, etter min lillesøster Pia Charlotte.

    (Hu kaller seg nesten aldri Charlotte selv.

    Sånn som jeg husker det).

    Og min far uttalte det, som om det het: Charlotte Kosmetikk, (husker jeg).

    Det er derfor jeg ikke har funnet noe om denne virksomheten før, (på ‘Bokhylla’).

    Charlotte Cosmetics, (eller Charlotte Kosmetikk), hadde kanskje vært bedre språk.

    Men så har min far, kun noe slags ungdomsskole, (som de kalte realskole og framhaldskole).

    Men han har jo etterhvert, drevet med mange virksomheter.

    Og han har lest mange ‘jappe-bøker’, av folk som Ellos-gründeren, osv.

    (For å si det sånn).

    Så han har muligens fått mer taket på det etterhvert.

    (Noe sånt).

    Min far sa også ‘hayak’, (husker jeg), om Toyota HiAce.

    (Til min onkel Runar, på 80/90-tallet.

    Uten at jeg veit, om min far tulla).

    Og han sa også, (på 80-tallet), at det stod: ‘Long vihaykel’, på trailerne, i USA.

    (Han uttalte: ‘Vehicle’ feil.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Annonsen øverst i bloggposten, er fra før min mor rømte, fra min far, (med Pia og meg).

    Jeg har sett et brev, (som min far viste meg, på 80-tallet).

    Og det var fra min mormor Ingeborg, til min mor.

    På omtrent denne tida, (årsskiftet 1972/1973, (eller noe i den duren)).

    Og det fremgikk av Ingeborg sitt brev.

    At min mor mistenkte, at min far, hadde kvinnfolk på si, inne i Oslo.

    Og det er mulig, at min mor, tenkte på min fars kusine Marit.

    (Jeg lurer på om min far og Marit forsvant, bak et forheng en gang, (muligens en sovealkove, eller hva det heter).

    Rundt 1980.

    Når min far besøkte Marit, på Rosenhoff.

    For å si det sånn).

    Og min far hadde vel også hu Margrete, (som muligens het Margrete Surlien har jeg seinere funnet ut, og isåfall var søster av minister Rakel Surlien), på Bislett.

    Så at min far stod i med andre kvinnfolk.

    Det kan muligens ha vært riktig.

    (For å si det sånn).

    Og det var grunnen til at min mor rømte.

    For Ingeborg mente, at hvis min far, var utro.

    Så burde min mor skille seg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Min far og onkel Runar, skulle til Stavanger, i onkel Runar sin oransje Mercedes, eller noe i den duren, (fra Aftenposten 12. mars 1975):

    PS 10.

    Denne båten har jeg blogget om.

    Det var vel den sommeren, som min far og onkel Runar, kidnappa min lillesøster Pia og meg, fra vår mor, (i Mellomhagen, på Gloppe/Halsen).

    Og så dro vår far med Pia og meg, på båtferie.

    Vi kjørte til Holmestrand.

    (Hvor det var båtfestival, vel.

    Eller om det kanskje var St. Hans.

    For det var veldig mange båter på fjorden.

    Husker jeg).

    Og min far sa, (på en marina vel), at vår båt, var den raskeste båten på fjorden, (det var tjukt av båter på fjorden, av en eller annen grunn).

    Og ei ung tenåringsjente, (det kan muligens ha vært Tove Tjernet fra Sande, (eller tanta hennes), tenker jeg nå), avbrøt da min far og marina-mannen.

    Og sa, at det var ‘de’, som hadde den raskeste båten.

    (Noe sånt).

    Disse ungdommene kjørte vel like fort som oss cirka, (men litt nærmere land).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og så dro min far på fylla.

    Mens Pia og jeg, ikke fikk sove, i båten.

    Og en mann, (det kan kanskje ha vært en purk/lensmann), gikk og henta min far.

    (Etter å ha ‘forhørt’ Pia og meg).

    Og min far kom og sutra, for mannen hadde kalt min far, for en tosk eller idiot.

    (Da mannen til slutt fant min far, på en pub/kro/restaurant).

    Og min far spurte da Pia og meg, (i fylla): ‘Synes dere at pappa er dum?’.

    (Noe sånt).

    Så min far truet oss nesten, da.

    (Må man vel kanskje si).

    Og han skjerpa seg ikke.

    (For å si det sånn).

    Han gikk bare tilbake, til puben, osv.

    (Istedet for å passe på Pia og meg).

    Og dagen etter, (eller om det var to dager etter), så møtte vi Eastwood-familien, (Ernest Eastwood og hans to unger Frank og Anne), ikke langt fra Tjøme.

    Og vi hang sammen med de, i en eller to dager, vel.

    (Dette var muligens sommeren 1976.

    Siden at annonsen er fra høsten 1976.

    Noe sånt).

    Og tilbake på Sand, (etter å ha vært noen dager på sjøen).

    Så ville min far gå bort til Oddbjørn Larsen sin kolonial, (som lå kanskje 500 meter unna min farmors hus, (hvor vel min far bodde, på den tida)).

    Og vi møtte en lensmann/purk, på veien.

    (Vi gikk langs riksveien).

    Og jeg ble redd for, at min far, ville havne i fengsel, (siden at han hadde kidnappa Pia og meg).

    Og jeg ville derfor tilbake igjen, til min mor, (som jeg også var litt bekymret for, for å si det sånn).

    Og da sa min farfar Øivind, (seinere den dagen): ‘Se på guttungen da’, (om meg).

    (Så jeg var tydeligvis preget, av situasjonen.

    For å si det sånn).

    Og så ble det bestemt, at jeg skulle dra, tilbake til min mor, (i Larvik), dagen etter.

    (Noe sånt).

    Og jeg trodde jo da selvfølgelig, at de også gjaldt min lillesøster Pia.

    Men morgenen etter, så var det bare meg, som skulle dra.

    (Viste det seg).

    Så jeg fikk litt sjokk.

    Og det fikk min mor også, (sånn som jeg husker det), når hu så, at det kun var meg, som min far returnerte.

    Og min søster ble så returnert, noen uker seinere.

    Og da ligna hu ikke helt på seg selv, (sånn som jeg husker det).

    (Min mor sa at hu skulle ta seg av det, når Pia kom tilbake.

    Så jeg så da bare Pia, på litt avstand.

    Husker jeg).

    Men det kan ha vært, på grunn av, at Pia har krøller.

    Og at min mor, pleide å bruke hårspenner, på Pia, sånn at håret hennes, ble rettet ut.

    Men det gjorde ikke min far, (tror jeg).

    Så et slags ‘kruse-hue’ kom tilbake da, istedet for hu som ble kidnappa.

    (For å si det sånn).

    Så det var muligens derfor, at jeg ikke helt kjente igjen, min lillesøster, med en gang.

    (Når hu returnerte, fra min far).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 9. september 1976):

    PS 12.

    Det kan jo også ha vært sånn.

    At min far, (og hans telefondame-kusine Marit Olsen), ikke fikk solgt den cabin-cruiseren, høsten 1976.

    Og at det derfor, muligens var sommeren 1977, som min far, dro med Pia og meg, på den nevnte båt-ferien, (nedover mot Tjøme).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Den cabin-cruiseren, til min far.

    Det var forresten, en båt, som min far, hadde bygget, på/ved snekkerverkstedet, (Strømm Trevareindustri), til min farfar.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Pia ble forresten kalt ‘Pipa’, (i Larvik sentrum), etter at vi flytta fra Mellomhagen/Gloppe, (våren 1978).

    Og Dag Furuheim, (var det vel), klagde over, at ‘vi’, (altså min farmor og farfar og deres etterkommere), fyrte så mye, om sommeren, borte på Sand.

    (Noe sånt).

    Der hadde dem, en kombinert ved/olje-sentralfyrings-ovn, i kjelleren.

    (Som i PS 2, i den forrige bloggposten).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her står det ikke noe om vin, (fra Sandefjords Blad 16. oktober 1972):

    https://www.nb.no/items/b4d747bfb037a066e775e7418f880a6b?page=11&searchText=”84%2038%2038″

    PS 16.

    Året etter, så er det også vin, som skal selges, (fra Tønsbergs Blad 20. mars 1973):

    https://www.nb.no/items/1e5a75a3b3146102c72ccf079dc33d95?page=0&searchText=”84%2038%2038″

    PS 17.

    Min fars kusine Marit, må antagelig ha hatt en deltidsjobb, ved siden av å være telefondame, for min far og hans brødre, (fra Aftenposten 21. november 1972):

    PS 18.

    Her nevnes også de shampo-varene, som jeg fikk klistremerkene til, høsten 1979, (fra Aftenposten 13. desember 1972):

    PS 19.

    Den gamle høvelen, (til Strømm Trevareindustri), ble avertert for salg, etter at den dyre super-høvel-maskinen fra Sverige, (som jeg blogget om i en av de forrige bloggpostene), dukket opp:

    PS 20.

    Det er mulig, at min far og de, ikke fikk solgt, disse walkie talkiene, for da jeg flytta fra min mor til min far, høsten 1979, så hadde både min far og onkel Håkon, hver sin ‘hjemme-walkie talkie’, (noe de pleide å kjøpe i Svinesund), husker jeg, (fra Aftenposten 8. oktober 1975):

    PS 21.

    Da min far drev med såpekoking, så gikk det visst en del, i fem liters såpekanner, (fra Aftenposten 23. april 1975):

    PS 22.

    Som jeg har skrevet om, i memoarer/på blogg.

    Så var det sånn, at etter at min mor flytta til Stenseth Terrasse.

    (Noe som vel var høsten 1979.

    Noen måneder etter at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

    Noe sånt).

    Og etter en mislykket jul der, (jeg ville heller være på Sand/Berger), så var det vel sånn, at jeg en dag.

    (Dette kan kanskje ha vært våren/sommeren 1980).

    Spurte min far, om vi ikke skulle besøke min yngre søster Pia, (på Stenseth Terrasse), snart.

    (Jeg likte å bo hos min far på Sand/Berger, (det var drømmen min, på hele midten/slutten av 70-tallet).

    Men kronen på verket, (eller toppen av kransekaka), var liksom, å også besøke min søster Pia Charlotte litt, (i Krokstadelva), da.

    (For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at onkel Runar var der, (på Roksvollshøgda), da jeg kom med denne forespørselen.

    Og det var vel sånn at det ble begravelses-stemning, (må jeg si).

    Og så dro min far, onkel Runar, min yngre fetter Ove og min enda yngre fetter Tommy og meg, til Hokksund, (kan det vel kanskje ha vært).

    Og vi stoppa, (etter å ha kjørt hardt, (muligens i Runar sin Gelendewagen), på en svingete vei), utafor en landhandel.

    (Dette kan også ha vært i Kongsberg, (eller videre opp i Numedalen, hvor min farmor var fra), for eksempel.

    For veien dit, (fra Svelvik/Sand/Drammen), går vel også forbi Krokstadelva.

    For å si det sånn).

    Og da viste min far meg, at det var noen plastkanner med såpe der, (til å vaske gulv med vel), som han hadde kokt, (av merket Charlotte Kosmetikk, (eller om han skrev det på engelsk liksom, (‘Charlotte Cosmetic’), også på varene)).

    (Disse plastkannene var hvite, (med et litt kjedelig klistremerke på).

    Sånn som jeg husker det).

    Og så gikk min far ut i bilen.

    Og jeg ble stående der, (i butikken), og glane litt på kannene aleine.

    (For det ville min far at jeg skulle gjøre.

    Virka det som).

    Og så kjørte vi vel tilbake igjen, (uten å kjøpe noe muligens).

    (Jeg husker en middelaldrende butikkmann bak disken.

    Noe sånt.

    Men han butikkmannen sa ikke noe, (da jeg så over hyllene, (noe min far ville at jeg skulle gjøre)).

    Sånn som jeg husker det).

    Og vi stoppa så, hos min mor, i Merkurveien, på Stenseth Terrasse.

    (På tilbakeveien).

    Og jeg var bilsjuk, (for Runar kjørte hardt, på noen svingete veier), og spøy, i badekaret, (var det vel), hos min mor.

    Det tålte min mor såvidt, vel.

    Jeg burde kanskje ha spydd i doen.

    Men jeg var så bilsjuk.

    Og min mor var vel ikke så nøye på sånt.

    (Hu kunne tørke seg bak, med et håndkle, (mens vi bodde i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979).

    Hvis vi gikk tom for dopapir, for eksempel.

    Og da vi bodde i Brunlanes, (fra sommeren 1975), så gikk vi på do, i skogen, utafor hytta, (som vår stefar Arne Thomassen hadde bygget), og tørket oss bak, med noe løv osv., husker jeg.

    For det var ikke do i hytta.

    Men vi fikk noen uker seinere, et forbrenningstoalett, (heter det kanskje).

    Og det var lite vanntrykk der, (vi bodde der i et snaut år).

    Og ikke noe bad/dusj vel, (min lillesøster Pia og jeg, bada noen ganger, (på søndagene), hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, cirka et kvarters kjøretur unna).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Min farfar Øivind, fortalte forresten, på cirka den samme tida.

    (Dette var vel noe han leste, enten i DT/BB eller i Aftenposten.

    Eller om det var i et av min farmors ukeblader.

    Eller i Det Beste, (som min farmor vel lånte, av en venninne).

    Noe sånt).

    At noen jøder, hadde gått inn, i en matbutikk, (på 70/80-tallet).

    Og så hadde dem solgt såpe fra nazistene sine konsentrasjonsleire der.

    (Såpe som var laget, av likene, til jødiske gasskammer-ofre, da.

    For å si det sånn).

    Og disse som fant denne såpa, hadde slektninger, som hadde dødd, i de samme konsentrasjonsleirene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Det kan virke som, at min far og de, (på Strømm Trevareindustri), også lagde hytte og peisestue-møbler, (men det var kanskje før de fikk den nye høvelen):

    PS 25.

    Jeg husker da jeg flytta, fra min mor, (i Larvik), til min far, (på Berger), høsten 1979.

    Da hadde min far, en svær sofa, (en slags vinkel-sofa, som var kanskje en sju-seter, eller noe).

    Denne sofaen hadde grønne puter, som Petter Grønli, Christian Grønli og jeg, ikke klarte å ødelegge/løsne, uansett hvor vilt vi lekte, i denne leiligheten.

    Bunnen var i sponplater, med mørk ‘mahogni-teip/film’ på.

    (Noe sånt).

    Og våre dagers Ikea-sofaer, osv.

    De blir jo som tortur-instrumenter, i forhold.

    (For å si det sånn).

    Den sofaen, (som min far lagde selv), hadde ingen armlener, på endene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så man kunne strekke seg ut skikkelig, (og slappe av), i den, da.

    Og man kunne også legge seg til å sove, på den sofaen.

    (For å si det sånn).

    Og de skinn-sofaene, som Neptun Trading/Neptun Vannsenger, (på Billingstadsletta), solgte, (som min far bare tok med seg et par av, (antagelig demonstrasjonsmodeller), for å få erstattet sin aksjekapital, (eller om det var snakk om å få dekket en vannseng-faktura), like før de gikk konkurs, og han kjøpte opp konkursboet vel).

    De var også mye mer komfortable, enn våre dager sofaer, (fra Ikea osv.), vil jeg si.

    De skinn-sofaene, (som ble plassert, nede hos min fars samboer Haldis Humblen), hadde avrundede hjørner, (og ingen spise/harde kanter).

    Så man kunne slappe av skikkelig i de, (mens man så på TV osv.), da.

    (For å si det sånn).

    Og det samme med en blå sofa-gruppe, som min far kjøpte, da jeg bodde, i Leirfaret, (til ‘min’ leilighet).

    (Min far hadde truffet en dansk fabrikkeier på en møbel-messe, på Info-Rama, på første halvdel av 80-tallet.

    Og min far kjøpte en tre-seter, og tre en-setere, (i samme stil).

    (Noe sånt).

    Og så tok han med en stol, til Danmark, (dette kan muligens ha vært i romjula 1982, hvis jeg skulle tippe).

    (Pia og jeg ble dratt med.

    Dette var en møbelfabrikk, beliggende cirka midt på Jylland.

    Noe sånt).

    For danskene skulle kopiere denne sofaen, (som noen nordmenn eller svensker, antagelig hadde laget da)).

    Og den sofaen, var også veldig komfortabel, (uten noen harde/spisse kanter), husker jeg.

    Selv om den grønne sofaen, (fra Hellinga), var den mest komfortable.

    (For den kunne man strekke seg ut ordentlig på).

    Men den sofaen, kjøpte onkel Runar, for noen få hundrelapper, (til å ha i ungene sin kjellerstue, i Son), da min far skaffet den lyseblå sofaen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her kan man se, at min far og Haldis Humblen, hadde to vannseng-butikker samtidig, etter at de kjøpte opp Neptun Trading sitt konkursbo, (fra Aftenposten 25. februar 1987):

    PS 27.

    Skumplast-Senteret, (som har annonsen under Norske Vannsenger sin annonse).

    De var forresten, en kunde, av Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare, (husker jeg).

    De kjøpte ‘våre’ køyesenger, (på 70/80-tallet).

    Og jeg var med dit, kanskje 10-20 ganger, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, for å levere køyesenger.

    Og det var så trangt, i den butikken, at jeg ofte lekte utafor, (jeg balanserte på et lavt gjerde, etter en litt lang biltur), eller satt i bilen.

    (Jeg fant aldri noe kiosk, å gå til, i nærheten av den skumplast/senge-butikken.

    Ellers hadde jeg kanskje gått og kjøpt noe cola, eller lignende.

    (For å si det sånn).

    Men jeg var ikke så kjent der, (ved Carl Berner).

    Og det hendte at jeg kikket innom skumplast/senge-butikken, hvis jeg syntes, at min far, brukte lang tid.

    Sønnen til Skumplast-Senteret-eieren, hadde forresten, en fæl brannskade, i ansiktet, husker jeg.

    Og jeg hørte at min far spurte eieren, hva som hadde skjedd.

    Og sønnen hadde vært inne, i en sju-duker, som hadde begynt å brenne, under førstegangstjenesten, (svarte butikk-eieren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.