Min halvbror Axel, gikk i X antall år, på spesialskole, (på Majorstua).
Antagelig fordi at han er umoden/tilbakestående.
(Noe sånt).
Og min lillesøster Pia, hu fikk ikke lov til, å begynne, i første klasse, (høsten 1978), sammen med de andre i sitt årskull, (årgang 1971), på Torstrand skole, (i Larvik).
Fordi at hu var umoden, (var det vel, at min mor sa).
Og min far er også umoden.
For jeg husker, fra da jeg var 9-10 år gammel.
Så spilte jeg fotball, på Berger IL.
Og min far var en av fedrene, som kjørte oss, til Sande.
Og jeg sentra/lobba, (på volley), til Thomas Jebsen.
(Det var en vegg av Vinn Sande-forsvarere mellom oss).
Og Thomas Jebsen prøvde ikke engang, (kunne det virke som).
Og da klikka min far, (på sidelinja), husker jeg.
Han gikk vekk fra banen, (mens han banna og sverta vel).
Og etter dette, så slutta han vel, å være en fotball-far, (som kjørte oss til bortekampene), sånn som jeg husker det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var forresten også, en vegg av Vinn Sande-forsvarere, mellom Thomas Jebsen og målet.
(Sånn som jeg husker det).
Så det var kanskje ikke så rart, hvis han ikke prøvde å score.
For det skulle nok mye til, at han kunne klare det, fra det han stod, (omringet av Vinn Sande-spillere), for å si det sånn.
(Hvor jeg spilte, på aldersbestemte lag, fra 1980 til 1986, var det vel).
Vi spilte, noe slags ‘kort-pasnings-fotball’.
Vi skulle sentre, til en bedre plassert spiller.
Og den sentringen, skulle helst, være perfekt.
Hvis ikke, så fikk man gjerne klage, (fra sine lagkamerater), da.
(Noe sånt).
Og vi hadde liksom, hver vår sone, på banen.
Vi spilte soneforsvar, (og vel også ‘sone-midtbane’ og ‘sone-angrep’), må man vel si.
Det er muligens det, som ble kalt: ‘Total-fotball’, (på 70/80-tallet).
(Noe sånt).
Nemlig at alle, skulle klare alt, (på banen), da.
(Noe sånt).
Men jeg lurer på, om Mette Tjernet, muligens spilte, såkalt ‘gampe-fotball’.
(Eller ‘kick and run’, som de vel sier, i England, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt).
Altså at man satser mye, på langpasninger.
Eller om man skal si: ‘Løpe-baller’.
(Jeg mener å huske, at det bedriftsfotball-laget, som jeg grunnla, rundt årtusenskiftet, nemlig Rimi Langhus, også spilte, noe slags ‘langpasnings/løpe-baller/gampe-fotball’.
Noe sånt).
Og da, så ble muligens jeg, (siden at jeg spilte, en mer teknisk type fotball, må man vel si), løpende litt imellom.
(Når hu Mette Tjernet, hadde ballen.
Når vi spilte fotball, i gym-timene, det nevnte skoleåret. (1986/87)).
Uten at jeg husker dette, helt nøyaktig nå.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er mulig, at det jeg beskriver ovenfor, er sone-fotball/pasnings-fotball, (som vi spilte, på Berger IL), men jeg mener også å huske, at det var sånn, at hvis en forsvarsspiller, gikk opp i angrep, så skulle en annen spiller, liksom passe på plassen hans, så det er mulig, at vi egentlig spilte totalfotball, (eller om det bare var noe, som min lagkamerat Per Furuheim, prøvde å få til, for eksempel):
Så vi på Berger IL, vi spilte vel da pasningsfotball, annenhvert år.
Og så spilte vi total-fotball, annenhvert år, (når Per Furuheim var med).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Vi på Berger IL, vi gikk ikke, på løp, (som angrepsspillere), ut mot corner-flagget, liksom.
(Som kanskje andre lag gjorde).
Men vi prøvde å plassere oss.
Sånn at vi stod, langt unna motstanderlaget sine forsvarsspillere.
Men angrepsspillerne gikk ikke, på løp, i bakrom, (som det vel heter), må man vel si.
Så hverken angrepsspillerne eller forsvarsspillerne våre, var vant, med den taktikken, (som muligens er et kjennetegn, på ‘gampe-fotball/kick and run’), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg spilte mye, på venstre midtbane.
Og hvis det var sånn, at en annen spiller, var i nærheten.
Så måtte man sentre.
Hvis ikke, så var man: ‘Ego’.
Så det var ikke som, i den Karpe Diem-sangen, (Gunerius), om Holmenkollen.
For der het det seg visst, at: ‘Får du ballen, må du holde på den’.
Men sånn var det ikke, på Berger.
Der var det helt motsatt, (vil jeg si).
At: ‘Får du ballen, så må du sentre’.
(Noe sånt).
Og dessuten, så var det vanligvis, så mange spillere, på midtbanen.
(Det var vel nesten, som noe slags ‘mølje-fotball’ ofte, må man vel si).
Så det var vanligvis ikke, noe ‘sjakk-trekk’, å holde på ballen, (vil jeg si).
(For da ville man nok, fått mange spillere, på seg.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Så det var vel sjelden, at laget, klarte å spille seg, til sjanser, gjennom midtbanen.
Vi gikk oss ofte fast, når vi drev, med kort-pasnings-spillet vårt, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg kanskje svartmaler litt).
Og Berger er et lite sted, og vi hadde ganske få spillere.
Men vi kunne noen ganger, score på sjanser, etter dødballer, (for eksempel).
Og på kontringer.
Og noen ganger, så kunne vi også, dominere spillet, (og flytte laget opp, (i etablert angrep), liksom).
(Spesielt mot ‘andre dårlige lag’, som Selvik, for eksempel, (på hjemmebane)).
Eller hvis vi spilte cup-kamper, mot lag som ikke kjente oss, så bra, osv.
Vi slo for eksempel Sylling, en gang, (i en cup).
Og da fikk vi møte Manglerud Star, i den neste kampen, (som også var, på vår hjemmebane), husker jeg.
Og da snakka de om, at vi var, det beste laget, i Drammens-området.
(Noe sånt).
Men det må ha vært noe, som treneren deres sa, for å få spillerne, til å ikke undervurdere oss, (eller noe i den duren).
Så vi ble vel litt satt ut, av denne pratinga, (og at Manglerud Star hadde, ei jente, på laget).
Så vi tapte vel den kampen, ganske klart.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Så vi på Berger, (som var ganske få spillere, som ikke trente fotball, om vinteren, annet enn i noen gym/valgfag-timer).
Vi måtte vanligvis kjempe, (så bra vi klarte), for å få en corner, liksom.
(Noe sånt).
Så vi prøvde liksom, å kjempe, hele kampen, da.
(Må man vel si).
Noe sånt.
Selv om vi etterhvert vel, (etter 50-100 kamper kanskje), kanskje ble litt lei, av å aldri vinne noe.
(Annet enn enkelt-kamper, (som oftest mot Selvik, må man vel si)).
Så vi kunne noen ganger, liksom legge inn, et ekstra gir.
Og det var vel det som skjedde, da vi vant, Vinn Sande-cup, (noe vi vant, mens jeg gikk, på Svelvik ungdomsskole, hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986).
Men det var vel også, det eneste vi vant, (sånn som jeg husker det).
Dette var en slags ‘trenings-cup’, før sesongstart vel, en av de siste sesongene, som jeg spilte.
Og det var bare tre lag, som var med, i den cupen/turneringen.
Men vi vant, den første kampen, (mot Selvik, var det vel muligens).
Og da sa trener Skjelsbek, (sånn som jeg husker det), at vi ville vinne turneringa, hvis vi vant, den neste kampen, mot Vinn Sande.
(Noe sånt).
Og da kjempa ihvertfall jeg.
For dette var vel, den eneste sjansen, som laget vårt, noen gang fikk, til å vinne noe, (annet enn enkelt-kamper), vil jeg si.
Og i den kampen, så redda jeg, på streken, (ihvertfall en gang), husker jeg.
Og jeg redda også, et frispark, i slutt-minuttene, (husker jeg).
Selv om det vel ikke, var vanlig, at spillerne kjempa, så mye, (at de redda frispark), vil jeg si.
