johncons

Stikkord: Vivian Morris (fra Arvato)

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Han til venstre er visst Lise sin adoptivfar (fra Tønsbergs Blad 21. november 1986):

    https://www.nb.no/items/b106ac944d9d6afd0e6a349d311c2b67?page=37&searchText=%22svein%20mikkelsen%22~1

    PS 8.

    Lise sine adoptivforeldre er visst interesserte i engelske veteranbiler av merket Austin-Healey (fra Øyene 5. mai 2022):

    https://eavis.oyene.no/titles/oyene/2133/publications/1138/pages/32 (bak betalingsmur)

    PS 9.

    Lise sin storesøster/eldre stesøster Trine (som også er adoptert fra Sør-Korea) er visst venninne med ei Ulving (fra Tønsbergs Blad 23. september 1997):

    https://www.nb.no/items/9df5de7dc380fe70ff7124964f56328a?page=19&searchText=%22trine%20mikkelsen%22

    PS 10.

    Dette er visst snakk om dattera til sjølve Ulving (som min morfar Johannes solgte min mormor Ingeborg (som var fra dansk adel/overklasse) sitt arvegods gjennom, på 70/80-tallet):

    https://ulvingkunsthandel.no/om-oss/

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    https://www.facebook.com/margrethe.ulving/friends

    PS 12.

    Trine Mikkelsen er visst født i 1981, så hu er cirka fem år eldre enn Lise, som er født i 1986 deromkring (fra Tønsbergs Blad 18. september 1987):

    https://www.nb.no/items/65db1d8ebf1f6794af302dbbc69d56b1?page=9&searchText=%22trine%20mikkelsen%22

    PS 13.

    Da hu var tolv, så elsket Lise storesøsteren/stesøsteren/bonus-søsteren sin (fra Tønsbergs Blad 12. september 1998):

    https://www.nb.no/items/335786fbbf739d32c818c8040a601745?page=1&searchText=%22trine%20mikkelsen%22

    PS 14.

    Hvis jeg skulle tippe.

    Så har nok ikke Lise og Trine de samme biologiske foreldrene.

    (Selv om begge er fra Sør-Korea/Asia).

    Men de har de samme adoptivforeldrene, da.

    (Nemlig Lill-Ann og Svein Mikkelsen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Her er Lise mens hu gikk på barneskolen (fra Tønsbergs Blad 18. april 1997):

    https://www.nb.no/items/a5c24bf1fec2e8edf23b027b8879bd3b?page=0&searchText=%22lise%20mikkelsen%22~1

  • Mer fra Facebook

    • Samtale startet 11. juli 2016
    • Erik Ribsskog
      11.07.2016 01:03

      Erik Ribsskog

      Hi Elena,



      is it you, from Arvato, (in 2005)?



      Do you remember telling me that I shouldn’t work any extra shifts in the Christmas-holiday, in 2005, even if it wasn’t cover, on some of the shifts/days?



      (And that the whole campaign was going to be moved to Germany shortly, anyway).



      What I did, (after you also went on holiday, I think it was).


      Was that I called the Carphone Warehouse-manager that us on MSPA had got to ‘borrow’.

      And I agreed with her, (I don’t remember her name now), what to do, with the shifts, that didn’t have cover.
      And the second time I called her, she was just sour, (since I called her in her holiday, I guess), so after that, I decided, I would just try to run the campaign, through the holiday, untill the Team Leaders were back.
      And then I worked a lot of extra hours, untill Michael O’Shaugnessy was back, on New Years Eve.
      And then it was a misunderstanding, between Michael O’Shaugnessy and me.
      (It was a bit chaotical there, since it was only Michael O’Shaugnessy and me, at work, (on MSPA), on New Years Ewe).
      So it wasn’t cover, (on the lines), for the first two or three hours, on New Years Day.
      And when the Team Leaders got back, (from their holidays in Scandinavia), then Marianne Høksaas told me that Team Leader Jill Hjälte, from Sweden, had just deleted, like half my hours, from this holiday.
      But this was my first job in the UK, so I didn’t want to have a reputation of being a trouble-maker etc., so I just calmed it down and didn’t do anything, (even if Høksaas told me this).
      I remember you told me you were from Russia, but have lived in Finland.
      And you answered calls on the Finish line, (as I remember it).
      I remember you also told a couple of African-Danish guys, on MSPA, not to work any extra, this holiday.
      But I’m from Norway, so I’m used with not listening to much to Russians, (so to speak).
      And I didn’t want to let myself be ‘programmed’, (so to speak).
      So I tried to talk about this problematic time-periode, on Arvato MSPA, with the British Arvato Carphone Warehouse-manager.
      Do you remember Judith Godwin being sick, and just laying there, (in her chair, next to me), as if she was going to die?
      What were the names of the two young Carphone Warehouse-women, (from Liverpool, I guess), that I trained, (if I remember it right), to answer Microsoft-calls?
      Just wondered it you remembered.
      Thanks in advance for any reply!
      Hope this was the right Elena Kotchetkova.
      Best regards,
      Erik Ribsskog

    • I dag
    • 05:38Elena Hughes Kotchetkova har godtatt forespørselen din.

    • Elena Hughes Kotchetkova
      05:39

    • Elena Hughes Kotchetkova
      05:46

      Elena Hughes Kotchetkova

      i just noticed your message, sorry… this is me, indeed… no, I do not remember this very well but I think one lady was called Vivian, the one on Israeli/English line… that’s all.


      ha ha, Judith was epic!!!


    • I dag
    • Erik Ribsskog
      10:03

      Erik Ribsskog

      Hi,



      thanks for the reply!



      That would be Vivian Morris and Judith Godwin, (I think their names are).



      I think you had quit when Judith explained to all the other Arvato MSPA-women about how she used sex-toys.



      (So that I also heard, when I sat at the table next to them).


      I was at a park, (Frederiksberg have), that is next to the Zoo, in Copenhagen, in 2015.

      (It’s a long story to do with that Norway are copying your old homeland Russia/Soviet Union, and I was therefore taken to mental hospital, in Norway, and threatened with lobotomation, more or less, earlier that year, so I ran to Denmark, where I have relatives).
      And I sensed a smell, that reminded me of Judith, (when she was having her examns, in spring 2006, I think it was).
      And then it was the elephants, that hadn’t been cleaned properly, (to judge by the smell).
      But Judith is/was perhaps 200-300 kilos, (or something like that), so she should maybe have a zoo/elephant-worker with her, to help her, with washing etc.
      Just to joke a bit.
      I read on the internet, that you have been working, i Wales.
      I was in Wrexham, in 2007 or 2008, (I think it must have been), to do, with an employement-case, against Arvato.
      The lawyer, just started bossing me around.
      (And I think he also had an office in the Cunard Building, if I’m not mistaking).
      They used negative reinforcement there, (at Arvato), a new Team Leader named Vivian Steinsland told me.
      Why did you quit, at Arvato, if it’s ok to ask.
      (I worked as self-employed a bit in the UK, after Arvato, but had to move back to Norway, in 2014, after I was terroristed by the police a lot, and they tried to get me killed, it seemed, and I never got my jobseekers allowance, (only like half the times), the last years, so I had to go and look for coins, on the street and telephone-boxes, to get enought money for a 20 pence pack of spagetti, from Tesco, each day, and that went on for weeks/months, since the jobcentre messed with me).
      I don’t have much contact with Arvato-staff any longer, but I wrote a bit on the Arvato-wall, some years ago, when there was a group like that, on Facebook.
      Best regards,
      Erik Ribsskog

    • Erik Ribsskog
      10:25

      Erik Ribsskog

      Hi again,



      I have thought more about this.



      Vivian Morris was on maternal leave, I think it was.



      And then she came back, around the time, when you quit, (I think).



      (Which must have been, in December 2005, if I’m not mistaking).


      But I started there, in August 2005.

      And then you were working there already.
      So it could be, that you worked there, together with Vivian Morris, before her maternal leave, (I guess it was), in 2004, or something.
      Hm.
      I kept quite many Arvato-files, from when I worked there, (I wasn’t that good at cleaning my sports-bag), and I have published them, on my blog, so I guess I could look more at this, to try to find out more, about when Vivian Morris worked there.
      Danielle Morris also worked there, (and took calls in Hebrew and English).
      And think someone said that Danielle Morris was Vivian Morris’ daugter.
      But that seems strange, that Danielle got a sibling, that was about 18-20 years younger.
      So the ‘Morris-stuff’ was a bit strange perhaps.
      Perhaps it was really Mossad, or something.
      Who knows.
      Best regards,
      Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan man se, at i september 2005, så jobba Danielle Morris og Elena der, (men ikke Vivian Morris):

    i september danielle og elena

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

    PS 2.

    Mens i april 2006 så jobba både Danielle og Vivian Morris der, (men ikke Elena):

    morris ganger to men ikke elena

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    Jeg la også merke til nå, at den svenske Team Leader-en Jill, het Nilsson, til etternavn, på den tida, (og ikke Hjälte, som hu seinere, har kalt seg, på Facebook):

    jill het nilsson

  • Min Bok 10 – Kapittel 38

    Det var også sånn, (på Arvato).

    At en tysk direktør, var på besøk, på Arvato Liverpool.

    En gang, rundt årsskiftet 2005/06, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og da, så sa Team Leader Marianne Høksaas, (til meg vel), at: ‘Vet du hvor mange ansatte som han tyske direktøren har under seg, eller?’.

    (Noe sånt).

    Og så sa hu: ‘Ti tusen!’, (eller noe sånt), på en barnslig måte, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Arvato.

    At en gang, våren/sommeren 2006.

    (Mens vi på Arvato MSPA satt, like ved spiserommet der, vel).

    At jeg sa hei, (på engelsk), til en kollega, som het Danielle Morris, (som muligens var, fra Israel, for hu hadde vel fått jobb der, (på den tida, som vi fikk israelske samtaler), fordi at hu snakka hebraisk, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og da, så ble jeg avbrutt, av Judith Godwin, (må jeg si).

    Som begynte å prate om, at Vivian Morris, var mora, til Danielle Morris, (eller noe sånt).

    (Vivian Morris hadde vel også fått jobb der, (i sin tid).

    Fordi at hu snakka hebraisk, (sånn som jeg forstod det).

    Men hu hadde vært lenge borte, (fra jobben).

    (Hu var muligens sykmeldt, eller noe sånt).

    Og så kom hu tilbake igjen, (til Arvato MSPA), etter at vi hadde slutta å få, israelske samtaler.

    Så hu svarte da, på norske/nordiske samtaler, på engelsk.

    Og hvis det var noen norske, som ikke forstod engelsk, så bra.

    Så pleide Vivian Morris, nesten alltid, overføre disse samtalene, til meg.

    Så jeg fikk alltid min del, av samtaler, (og vel så det), på Arvato, (må jeg si)).

    Så det var tydeligvis ikke lov, å si hei engang, til hu Danielle Morris, (sånn som jeg forstod  det).

    Og navnet Judith, betyr vel muligens: ‘Jødinne’.

    Så jeg satt altså, ved samme bord, som tre jødinner da, (kunne det virke som).

    Og de var nesten som muslimer, (kunne det virke som), for de tålte ikke, at man prata, til deres unge damer osv., da.

    (For å si det sånn).

    Og nå var det egentlig ikke sånn, at jeg syntes, at hu Danielle Morris, var så utrolig attraktiv, akkurat.

    Det var vanskelig å tro, at Vivian Morris, var mora hennes.

    (For å si det sånn).

    For mora var egentlig penere, (enda hu var eldre), vil jeg si.

    Men det var vel bare sånn, at jeg sa hei, siden at det var vaktskifte, (det vil si, at seinvakta nettopp hadde dukka opp, på jobb).

    Og det var vel skikken, på Arvato, (å si hei, til de kollegaene, som dukka opp, på jobben), som jeg forstod det.

    (Noe sånt).

    Så hu Judith Godwin, var ikke lett, å forstå seg på, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas, fortalte også til meg, en gang, (før hu ble Team Leader vel).

    At i hjembyen hennes, (som vel var Risør eller Grimstad).

    Så hadde han ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet, (nemlig Erling Havnå), vært fra.

    Og Marianne Høksass, hadde vært venninne, med dattera til Sleggemannen, (fortalte hu).

    (Noe sånt).

    Og Erling Havnå hadde visst sagt, at han var med, på Nokas-ranet, for å få noe å fortelle om, til barnebarna.

    Og det hadde visst ikke, hu dattera syntes, at var noe særlig, (å få høre), da.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Marianne Høksaas, fortalte meg det her.

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

  • Min Bok 10 – Kapittel 37

    Det var også sånn, (på Arvato), at Lise Mikkelsen, (fra Tønsberg), en gang ‘klikka’ der, (våren 2006, var det vel).

    (Dette var, mens vi satt, ved spiserommet der cirka, vel).

    For Lise Mikkelsen, ble kjempe-forbanna, på et eller annet, da.

    Og så prøvde hu, å få med seg Vivian Morris, (fra Israel vel), og meg, på å protestere, (mot Arvato MSPA), da.

    (Noe sånt).

    Men jeg syntes da, at dette var, som at Lise Mikkelsen, gikk ‘berserk’, liksom.

    Og angrep, som en villstyring, (eller noe i den duren), da.

    Uten at dette virka, noe særlig gjennomtenkt da, (for å si det sånn).

    Så det angrepet, (til Lise Mikkelsen), ønsket jeg ikke, å bli med på, (husker jeg).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det Lise Mikkelsen protestere mot, var vel muliges det, av vi norske, måtte ta, så mange danske samtaler.

    (Noe sånt).

    Og Lise Mikkelsen, lurte også på, om det var noe mulighet, for at vi norske, kunne få, et kurs, (eller noe lignende), i dansk, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste dagen sin der, så oppførte Lise Mikkelsen seg, rimelig merkelig, (må man vel si).

    Hu var vel bare innom der, for å si hadet, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Men hu stod, rett opp og ned, og så svett ut liksom, (eller hvordan man skal forklare det).

    Mens hu stod, (ganske lenge), like ved der jeg satt, (ved de PC-ene, som stod, ut mot the Mersey, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens vi satt, ut mot the Mersey liksom, (i andre etasje, i the Cunard Building).

    Så var det sånn, en gang, at brannøvelsen ikke bare, var en øvelse, liksom.

    For jeg husker, at mens vi stod, nede ved Cunard-bygningen, (og Liver-bygningen), på den sida, av disse byggene, som vender ut, mot the Mersey.

    Så satt jeg meg ned, på en benk, som stod, like ved der, som vi var samlet da, (husker jeg).

    Og da satt Anna Riski, (fra Finland), seg ned, ved siden av meg, (husker jeg).

    Og så kommenterte hu, (på engelsk), om at det kom røyk, ut av det vinduet, som stod, like ved ‘våre’ PC-er, da.

    (Noe sånt).

    Og det var visst da, på grunn av, at det brant, hos IT-avdelingen, (til Arvato), sånn som jeg husker det.

    (En avdeling, som holdt til, en dør innenfor spiserommet, liksom.

    Noe sånt).

    Og da tenkte jeg på, om jeg hadde huska, å logge ut, fra e-post-programmet mitt, (mener jeg å huske).

    For det hadde vært så mye ‘styr’, om at vi måtte slette e-poster, osv.

    Og dette var vel, på den tida, (hvis jeg ikke tar helt feil), som jeg hadde fått, en e-post, fra Taru Ojala, (fra der hu jobba, i Irland), som jeg kanskje lurte på, om noen, (av de lokale folka), muligens kunne være, interessert i, (å slette eller lese), da.

    (Siden at Taru Ojala sin PC, hadde blitt stjålet, fra rommet mitt, i Mandeville Street, osv.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at vi fikk gratis baguetter, en periode, (i lunsj-pausen vår), husker jeg.

    Men da var dette, litt klamt, (sånn som jeg husker det).

    Noen ganger, så ville ei britisk Team Leader-dame, (muligens hu, fra Carphone Warehouse, som var utlånt, til MSPA, jula 2005), begynne å spørre de forskjellige, (som hadde pause), om de ville ha, en baguette osv., da.

    (Noe sånt).

    Så det var litt klamt, (som det at vi kunne ta gratis Delta-drosjer, (som var et litt ‘obskurt’/ukjent firma vel, (som kun hadde ‘vanlige/trange’ personbil-drosjer)), men ikke vanlige drosjer, (det vil si såkalte ‘London-drosjer’), i jula 2005).

    (Noe sånt).

    Og disse baguettene, (som var gratis), de var vel heller ikke, så utrolig gode, (sånn som jeg husker det).

    Og det var ikke hver dag, at det var nok baguetter heller, liksom.

    Så man kunne liksom ikke, basere seg på, å spise, de ‘Arvato-baguettene’, i lunsjen, (sånn som jeg husker det).

    Selv om det sikkert var, et greit tiltak liksom, (for noen).

    Men det å få kommet seg ut, i frisk luft, (i lunsj-pausen).

    (Mens man går, for å kjøpe seg, en ferdigsmurt sandwich.

    Noe de fleste briter, vel pleier å gjøre, i lunsj-pausen.

    For matpakker, er bortimot ukjent, der borte, da.

    For å si det sånn).

    Det er noe eget, med det og.

    Som har noe, med trivsel å gjøre nesten, (må man vel si).

    Så man ble kanskje litt ‘kjedelig’ da, hvis man bare åt, disse tørre ‘Arvato-baguettene’.

    (Og ikke kom seg ut, og fikk seg, litt frisk luft, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også såkalte ‘vending machines’ der, (på Arvato), husker jeg.

    (Altså sånne maskiner, som man kunne kjøpe brus osv. fra, da).

    Og jeg hadde jo vært, en del, på språkreise, i Sør-England, på 80-tallet.

    (Og jeg hadde jo også studert, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).

    Så jeg pleide, å kjøpe Dr. Pepper-brus og Hula Hoops BBQ Beef-flavour-potetringer, på disse maskinene, (den første tida, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.

    Disse maskinene hadde også, en slags sjokolade, som het Double Decker, (som jeg ikke hadde smakt før), som jeg noen ganger, pleide å kjøpe.

    Og man kunne vel også, kjøpe sandwich-er der, (som var ganske enkle), mener jeg å huske.

    Og også en kopp te, til 20 pence, (eller noe i den duren), vel.

    Og den ‘te-maskinen’ solgte også, noe slags god suppe, (det var vel kyllingsuppe), som også bare, kosta 20 pence, (sånn som jeg husker det).

    Og sånn te og kyllingsuppe, pleide jeg å kjøpe, en god del av, da.

    Og så drakk jeg vel vann, osv.

    Og jeg pleide alltid, å ha med meg Polo-mints, på jobben, (ihvertfall mens jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

    For jeg pleide å få, ganske tørr stemme der, (av alle telefonene), da.

    Så jeg drakk mye vann, (og spiste mye Polo-mints), for å prøve, å bedre stemmen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men etterhvert, så forsvant, den ‘gammeldagse’ te/kaffe/suppe/kakao-maskinen.

    Og det dukket istedet opp, noen slags moderne kaffe-maskiner.

    (To stykker vel.

    Av en eller annen grunn).

    Og den ‘moderne’ kaffen, var 2-3 ganger dyrere, (per kopp), enn den ‘gammeldagse’ kaffen, da.

    Og de nye kaffe-maskinene, solgte vel ikke, drikker som te, suppe og kakao, (sånn som jeg husker det).

    Og det var vel litt rart, at de skulle slutte, å selge te, i England, som liksom, er ‘te-landet’, (i Europa/Verden), må man vel si.

    Og det klagde vel også, den britiske vaskedama på, (ei med rødt hår, i 50 åra vel), sånn som jeg husker det.

    (Hu vaskedama, ga meg forresten, en slags britisk julekake, rett før jul, i 2005.

    Dette var, en slags hjemmelaget kake vel, som hu kalte ‘mince’, (mener jeg å huske).

    Men dette var ikke sånn, at det var kjøttdeig, (som kalles ‘mince’, i England), på denne kaken.

    Men dette var, et slags kakefyll, (som også kalles mince da, sånn som jeg forstod det), på denne kaken.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hvis man jobbet tidligvakt, (og begynte, klokka sju, om morgen), på Arvato.

    Så var det sånn, at man noen ganger, måtte vente, mens noen arbeidere, (som kom innom Arvato sine kontorer, hver morgen vel), dreiv og fylte opp, disse mat/drikke-maskinene, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.