Stikkord: Viviann/Caroline (Venninne av Siri Rognli Olsen. Fra Trøndelag og Mjøs-distriktet vel. Under kontroll?)
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.Hu Vivian(n) Holås hadde visst ikke blondt hår, (på 80/90-tallet), så det er mulig, at jeg blander to av Siri Rognli Olsen sine venninner:
https://issuu.com/contentperformance/docs/90
PS 3.
Da er det kanskje sånn, at hu blonde, (som vel ble kalt Caro), er hu som bor i Manchester, og heter Marian.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Siri Rognli Olsen skriver ikke noe om Caro, (Berit Nordstrand?), i 2008. Men hu nevner at hu noen ganger drar til Manchester og York
PS.
Jeg lurer på om det var sånn.
At hu tredje trønder-dama.
(Hu som la hodet sitt, oppå skulderen min, under hele: ‘Heksene i Eastwick’, på Braemar, sommeren 1989.
Hu het vel muligens Vivian).
Jeg lurer på om det var sånn, (ifølge Siri Rognli Olsen, rundt årtusenskiftet), at hu Vivian bodde, i Manchester-området, (og var gift med en brite).
(Jeg husker at Siri dreit ut Vivian sin svigermor, (var det vel muligens), rundt årtusenskiftet.
For hu britiske svigermora, hadde sagt, at Norge ikke var i Europa, siden at vi ikke var i EU.
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hu som ligner på Berit Norstrand, het visst Viviann, (og ble kalt Caro, og var leder for en Alarm-fanclub), og hu har visst gifta seg, med en amerikaner, i London.
Og hu med brunt/krøllete hår, som hadde huet sitt, oppå skulderen min, mens vi så på kino, på Braemar, (sommeren 1989).
Det var visst ei Marian, som bor, i Manchester.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/02/her-er-et-brev-som-jeg-fikk-fra-hun.html
PS 4.
Så da var det ikke så morsomt likevel, siden at det ikke var noe, med Berit Nordstrand.
Men hu Viviann/Caro, (som var leder, av Alarm-fancluben), minna litt, om Berit Nordstrand, da.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Kanskje dette er hu Caro, (som har farga håret mørkt):
-
Da Siri Rognli Olsen, (fra Ranheim), og hennes venninne, (ei som minner om Berit Nordstrand), besøkte meg, på Abildsø, våren 1990, så spurte jeg hu ‘Berit Nordstrand’, (som var leder av en slags Alarm-fanclub), om the Alarm, var et sånt ‘kristen-rock-band’, siden at sangen the Stand, hadde et refreng, som var om: ‘Your maker’, (din skaper), osv.
https://www.songfacts.com/facts/the-alarm/the-stand-prophecy
PS.
Det hu ‘Berit Nordstrand’, (som Siri kalte Caro vel, muligens fordi at husvertinnen min også het Berit, (nemlig Berit Jorås)), svarte.
Det var at the Alarm-folka, ikke profilerte seg, som et kristent band.
Men de var religiøse.
(For å si det sånn).
På skjermbildet overfor.
Så står det, at sangen ‘the Stand’, er inspirert, av en Stephen King-roman.
Og jeg kan ikke huske at Siri og Caro, prata noe, om Stephen King.
(Selv om vi prata om mye annet.
Mest om musikk.
Og Siri prata om en kar som hadde hatt seg med noe sånt som tolv damer på en fest, (og at det var noen som hu angra på, at hu ikke lå med, da hu hadde sjansen, (hu hadde med seg en slags studie/skole-dagbok, eller noe lignende, som jeg fikk lov til å kikke litt i, en kveld)).
Og Siri prata også om Samfundet, (et utested for studenter), i Trondheim.
Sånn som jeg husker det).
Så jeg visste ikke at den sangen, (‘the Stand’), handla om en Stephen King-roman.
Jeg bare hørte at det var noe religiøst i refrenget.
(Noe jeg hadde lagt merke til, noen måneder/år, før det nevnte besøket, (til Siri og Caro).
Jeg hadde vel kjøpt en the Alarm-plate/maxi, (muligens på tilbud), noen måneder før, (på Innova i Karl Johan, eller noe lignende).
Noe sånt.
På første halvdel av 80-tallet, så var the Alarm, ofte på TV.
For på den tida, så sendte norsk og/eller svensk TV, ganske ofte fra konserter/festivaler, om kvelden/natta, i helgene, (av en eller annen grunn).
Så jeg hadde ofte hørt the Alarm sine slager-sanger, (og muligens tatt de opp på video).
Men jeg hadde vel ikke kjøpt platene.
For dette var vel mens jeg gikk på ungdomsskole i Svelvik, (hvor jeg gikk fra 1983 til 1986).
Og der var det ikke så mange platebutikker.
For å si det sånn).
Og på den tida, så hadde ingen hørt om internett.
Så jeg har ikke visst det med Stephen King, før nå.
Teksten nevner en begravelses-marsj, (‘play the funeral march’).
Så det religiøse refrenget, skal muligens være, den nevnte begravelses-marsjen, (tenker jeg nå).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Jeg sendte en e-post til Siri Rognli Olsen
Erik Ribsskog
Abildsø 1990/Fwd: i orden
-
Min Bok 2 – Kapittel 17: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 3)
Den første dagen, som de Alarm-damene, besøkte meg, i Oslo, dette skoleåret.
Så hadde de forresten lyst til å dra på et utested, som lå ned mot Aker Brygge der.
Og som het Waterfront.
Jeg hadde selv ikke vært på dette utestedet før.
(Selv om jeg hadde vært på ganske mange, av de andre utestedene i Oslo).
Så jeg ble litt stressa da, når vi tre gikk rundt og leita etter det utestedet da.
Og klarte å spørre en ung mann, (som vel jobba på det utestedet, tror jeg), om han visste hvor ‘Waterfall’, lå hen.
(For Waterfall var en kjent sang, (som gikk mye på MTV, på den her tiden), av TLC, eller noe vel.
Som jeg blanda med navnet på Waterfront da.
Siden jeg var stressa da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk faktisk slippe inn på utestedet der, (av en eller annen grunn).
(Midt på dagen).
For å se litt der inne da.
(Av en eller annen grunn).
Også gikk jeg ut igjen, til de her to Alarm-damene da.
Men vi hadde ikke mye penger, noen av oss.
Så det ble ikke til det, at vi dro ned, til det utestedet, på den kvelden, før den Alarm-konserten da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Waterfront var forresten et utested, som spilte alternativ musikk, tror jeg.
Jeg hadde vel bare såvldt hørt om dette utestedet, før de trønder-damene, ville dit, (tror jeg).
Så det er mulig at dette var et Oslo-utested, som var kjent i miljøet, rundt Samfundet da, i Trondheim.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem, han skulle på en slags Rimi-fest, for ledere vel, høsten 1989 da.
Og da dreiv han og drakk, før den festen, oppe hos meg, på Abildsø der da, husker jeg.
Plutselig, så sa han det, til meg, at han var forsinka.
Så jeg måtte kjøre han i retning av den Norol-stasjonen, (het vel den bensinstasjonen, på her tiden, før de stasjonene skifta navn til Statoil, et år eller to seinere vel), på Abildsø der, sa han, (sånn at han kunne finne en drosje da).
I hans blå Volvo bybil da.
For det var viktig at han rakk denne Rimi-festen da, mente han.
Jeg hadde jo ikke lappen.
Og jeg hadde vel muligens drukket litt selv også, tror jeg, (siden dette vel var en lørdagkveld, tror jeg).
Men jeg hørte på Winnem da, og kjørte han ned til Norol-stasjonen, nederst i Lambertseterveien der da.
Hvor det stod en drosje.
(Som sikkert nettopp hadde fylt bensin da).
Så kjørte jeg den ganske daukjørte bilen hans.
Tilbake hjem igjen til Enebakkveien da.
I krysset, ved Abildsø-kiosken der.
Så kjørte jeg opp en oppoverbakke.
Og den bilen til Winnem, den var litt daukjørt da.
Jeg skulle svinge til venstre i krysset der da.
Men jeg hørte at en bil, kom i full fart, (for jeg hørte motorlyden), fra bort mot Bogerud der, (blir det vel).
(Altså i motgående kjørefelt da).
Men jeg var ikke så stø på det, å cluche i oppoverbakke, (og sånn).
(Og var sikkert redd for å kvæle motoren.
Noe sånt).
For jeg hadde jo ikke kjørt den her bilen før.
Og jeg hadde jo ikke lappen heller.
Og det var jo en del måneder siden, at jeg hadde hatt den siste kjøretimen min, i Drammen.
Og jeg hadde vel også drukket litt, tror jeg.
Men jeg bare ga bånn gass da, og svingte gjennom krysset der, husker jeg.
For jeg kunne ikke se denne bilen, som kom i motgående kjørefelt, da.
Jeg bare hørte den.
(For det var noe slags ekko der, eller noe, tror jeg).
Så da ble det litt dumt, å vente så lenge på den bilen, husker jeg at jeg syntes.
Men det gikk greit da.
Jeg kræsja ikke, (eller noe).
Selv om det kanskje kan ha vært på, (siden den bilen som kom i motgående kjørefelt kjørte så fort da).
Også kjørte jeg og parkerte bilen til Magne Winnem igjen da, i oppkjørselen til Berit og Gunnar Jorås, som jeg leide hybel av da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så drakk Winnem så mye, i hybelen min, på Abildsø.
At han ikke ville bli med ut på byen, (som vi hadde avtalt).
Han ble drita full, og lå på badet, på hybelen min da.
Jeg ble også rimelig full.
Men jeg syntes at det var kjedelig, å bare være hjemme da.
Når jeg hadde forberedt meg, på å dra på byen da.
Så jeg dro på Marilyn da.
(I Grensen der).
Og møtte ei dame, fra Hurum, som likte Mezzoforte, (et islandsk band), vel.
Så tror jeg at jeg dro hjem igjen, til hybelen min, på Abildsø.
Og Winnem lå fremdeles full på gulvet, på badet der da.
Så dro jeg tilbake til Marilyn igjen.
(Etter å ha vel skifta, og tatt på meg dress vel, tror jeg.
Noe sånt).
Så Winnem tålte ikke alkohol så bra, (virka det som ihvertfall).
Noen ganger da.
(Og etterhvert, ut på 90-tallet en gang vel.
Så slutta han omtrent helt å drikke, tror jeg.
Noe sånt).
Selv om andre ganger, så kunne han vel drikke like mye som meg vel.
(Hvis ikke enda mer).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
De to damene, på Blommenholm, som Winnem kjente.
(Fra da han jobba på Rimi Asker vel).
De var også på et vorspiel, hos meg, på Abildsø, en gang.
Da satt vi i de kurv-møblene, (eller hva det var igjen), på hybelen min da.
Og drakk da.
De to Blommenholm-damene, Winnem og meg da.
Hu ene Blommenholm-dama, fortalte det, at hu hadde gått på Abildsø skole der da, (da hu var lita da).
Så hu hadde faktisk bodd på Abildsø da.
(Ei med mørkt hår, tror jeg, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var kanskje derfor at de to damene ville være med på fest hos meg der.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var Winnem og jeg, på fest, hos de Blommenholm-damene, (igjen, som vi også hadde vært, en gang, skoleåret før, da vi gikk på Gjerde, i Drammen, da).
Eller, vi spilte veø Geni og sånn der ihvertfall, (husker jeg).
Jeg svarte på et spørsmål, fra en Blommenholm-dame der da.
‘Hvilken by ble Ibsen født i?’, (eller noe).
‘Skien’, (svarte jeg), men på Larvikdialekt da, hvor man uttaler det bynavnet som ‘Sje-en’.
‘Nei, det riktige svaret var Skien’, svarte hu Blommenholm-dama da.
Så da fikk jeg ikke riktig på det spørsmålet.
Siden jeg hadde prata Larvik-dialekt da.
Så hu ene av de Blommenholm-damene, var kanskje ikke så smart da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også ute på et diskotek, (i Oslo), som lå i andre etasje der, i Roald Amundsens gate, vel.
Men de her to Blommenholm-damene da.
(Winnem og meg da).
Jeg husker at jeg digga en sang, (på den her tida), med Tears For Fears, som het ‘Shout’.
Og som jeg ba han DJ-en om å sette på der da.
Og da ble vel ihvertfall en av de Blommenholm-damene med Winnem og meg, å danse, (mener jeg).
(Selv hu ene Blommenholm-dama vel da sa, (mener jeg å huske), at det ikke var noe bra musikk, og danse til, som jeg hadde bedt han DJ-en om å sette på da.
Men men).
Men de her damene kjente også noen andre karer da, som de lot overnatte, etter festen da.
Så det var ikke sånn, at Winnem og jeg, ble sammen med de her to Blommenholm-damene.
(Eller noe sånt).
Og en gang, så husker jeg det, at Winnem og meg.
Vi stod i Karl Johans gate der.
Ved den gamle universitetsbygningen der, (der hvor det kun er plass til jus-studentene, nå i våre dager vel).
(Ikke så langt unna Slottet og Nationalteateret der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at Winnem og jeg stod der.
Det var fordi at vi vel skulle overnatte, hos hu ene Blommenholm-dama, ute i Blommenholm der, (tror jeg).
(Noe sånt).
Winnem og jeg, vi begynte nesten å slåss, på den bussholdeplassen, ved Universitetet der da, husker jeg.
Og grunnen til det, det var fordi at jeg var litt spydig, og begynte å erte Winnem, (som var mye større enn meg egentlig, med sine nesten to meter, på strømpelesten vel), litt.
Fordi Winnem hadde før denne kvelden.
(Han var vel i militæret da vel, på den her tida, tror jeg.
Hvor han vel ble valgt til Hovedtillitsvalgt, for mange tusen soldater, tror jeg at det var.
Og han holdt til på en militærleir, ved Hønefoss, mener jeg at han sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde nemlig surra, når han skulle barbere seg, denne dagen da.
Så han hadde barbert bort litt av det ene øyenbrynet sitt, husker jeg.
Så det var det, som jeg begynte å erta han litt for da.
I fylla der da.
Mens vi venta på den nattbussen ut til Bærum der da.
Og vi krangla/lekeslåss såpass mye, at noen Bærum-karer, (var det vel), som også stod og venta på en nattbuss der da.
De spurte oss, om ‘skal dere dra sammen hjem’, (eller noe).
Jeg var jo fra Bergeråsen, hvor det ikke fantes noen homofile, og sånn.
(For å si det sånn).
Så jeg var raskt ute, med å gjøre det klart, at vi ikke var homo, selv om vi skulle ligge over i det samme huset, ute i Blommenholm der da.
(I tilfelle at det var noe sånt, som de her Bærum-folka hadde ment da).
Nei, det var visst ikke det dem hadde ment da.
Men Winnem og jeg, vi var ikke så gode kamerater alltid da.
Vi kunne også krangle og nesten slåss noen ganger og da.
Selv om det da vel egentlig ble litt ujavnt parti.
Siden Winnem var nesten to meter høy, og veide cirka 100 kilo vel.
Og jeg var cirka 1.85 høy da, og veide vel bare såvidt over 60 kilo vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var kanskje derfor, at jeg oftere endte opp, sammen med en dame, etter at Winnem og jeg, hadde vært ute på byen, eller på danskebåten da.
Siden at jeg ikke var så stor, som Winnem da.
Så damene ble kanskje litt redd for Winnem, og syntes vel kanskje at han var litt vel høy og/eller ‘skummel’ da.
Mens jeg hadde en mer gjennomsnittlig høyde, enn Winnem da.
Og det likte kanskje damene bedre da.
Hvem vet.
(Noe sånt kanskje).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Nå merker jeg at jeg har skrevet ganske mange kapitler, på Min Bok 2, iløpet av de siste dagene her.
Så jeg tror jeg får ta en pause her, og avslutte dette kapittelet allerede nå.
Men jeg får se om jeg klarer å få skrevet noen fler kapitler, iløpet av de neste dagene her.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Grunnen var at hu dundra, (Siri Rognli Olsen), var så sleip. Hu slavejenta(?), blotta seg, for at jeg skulle få ereksjon, og så voldtok hu dundra meg
http://www.antibloggeren.com/2011/05/26/la-kidsa-pule-i-fred/
PS.
Her er hu dundra, (Siri Rognli Olsen, fra Ranheim, i Trøndelag), igjen, (cirka 10 sekunder ut i denne sketsjen):
-
Her er et brev som jeg fikk fra hun voldtektsdama, som jeg kaller henne, (som jeg anmeldte for en voldtekt i 1990), Siri Rognli Olsen, fra Trøndelag
PS.
Hun nevner to venninner, Viviann i London og ei i Manchester.
Jeg tror hun Viviann er hun som hun kalte for Caroline, og som nok var under kontroll, mener jeg.
Da de to besøkte meg på Abildsø, i 1990.
Da de skulle på the Alarm-konsert.
Hun Viviann/Caroline, (med lyst hår), hilste på vokalisten i the Alarm, husker jeg, lenge før konserten, på Majorstua, og ga han noe hun hadde brodert.
Så sånn var det.
Jeg skal se om jeg finner den anmeldelsen jeg sendte til politiet i Oslo.
Så kan man se hvordan hu Siri Rognli Olsen, brukte hu Viviann/Caroline, i voldtekten av meg da.
(Ikke fleip).
Jeg tror at Caroline må ha vært slavenavnet hennes, eller noe.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den anmeldelsen av den voldtekten, fra hu Siri Rognli Olsen, igjen:
https://johncons-blogg.net/2008/09/anmeldelse-av-voldtekt-fra-siri-rognli.html
PS 3.
Hu Siri Rognli Olsen, hu prata om Jing og Jang, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Og, jeg har skrevet om at min stebror, eller min fars samboers sønn, Viggo Snoghøj/Snowhill.
(Min farmor spurte meg ofte hva han het, da jeg var sånn 10-11 år.
‘Hva heter han eldste sønn til Haldis igjen, er det Hugo?’
Hun var nok illuminist, tror jeg, bestemor Ågot).
Så sånn var nok det.
Mer da.
Jo, hun Siri Rognli Olsen, er nok også illuminist.
Hun ville ha meg til å gjøre det samme som Viggo.
Nemlig dra til USA og bo hos en rik dame der, (som mannlig au-pair, fortalte hun meg, på Abildsø, i 1990, at hun syntes jeg burde gjøre, for det var mange rike damer i New York osv., som ønsket å ha en ung gutt til å rydde leiligheten deres mens de var på jobb, mente hun).
Kanskje noen i slekta til henne Siri Rognli Olsen, har vært i Amerika, sånn som mora til farmora mi, Bergit Tovsdatter Mogan, og begynt å jobbe for jødene, eller hvem det kan være, der borte, og bruker de norske som slaver, både på den ene og den andre og den tredje måten sikkert.
Hva vet jeg.
Jeg tror det er noe sånt som må foregå, ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
At Norge er en amerikansk bananrepublikk, har ofte blitt skrevet i aviser osv., i Norge.
Men hva menes med det?
Jo, den norske bananen er nok de pene, blonde menneskene, vil jeg si.
Så sånn er nok det, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn er nok det.
PS 4.
De jentene fra Trondheim, de visste alt om når ‘roadisene’ og alt mulig til the Alarm, skulle komme da.
Og de kjente noen frikete Oslo-gutter fra Kolbotn, eller noe, som spilte et botleg-opptak, av the Alarm da.
Mens de venta på at bandet skulle dukke opp, utafor Chatau Neuf, heter det vel.
Batteriene tok slutt på kassettspilleren, til de gutta fra Kolbotn, var det vel.
Så jeg stakk og kjøpte batteriet for dem, siden jeg ikke var så ‘hard-core’ Alarm-fan.
Selv om jeg visst godt hvem de var, og hadde digga dem litt, når dem var på TV, på 80-tallet, med videoer som ‘Where were you hiding’ og ‘the Stand’, osv.
Så sånn var det.
Hu Siri Rognli Olsen, eller venninna, sa til de gutta, at de måtte sette på noe annet, for kanskje de ikke likte at det var botleg.
Så sånn var det.
Jeg hørte at hu Viviann, het hu vel, prata med han vokalisten, Mike Peters, står det på nettet at han heter.
Og han kjente henne fra før, skjønte jeg.
Hu ga han noe greier hu hadde brodert selv, med noe the Alarm-logo motiv da, var det vel.
Og hu klagde på at den siste videoen deres, så ut som en 7-up reklame, som hu sa.
Da ble vel han Mike Peters litt mutt, sånn som jeg husker det.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Jeg tok bilde av de gutta fra Kolbotn, (for dem), mens dem stod ved siden av han kule, mørkhåra gitaristen, som dem digga da.
Jeg kjeda meg skikkelig der, så jeg tok en tur inn på Polithøyskolen, for å høre om fetteren min Ove hadde begynt å studere der, som han prata om.
Men det var kanskje litt tidlig.
Han gikk vel enda på videregående.
Men det var så kjedelig der, så jeg måtte finne på noe.
Jeg var også inne og så på Religionshøyskolen, eller hva den heter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
