johncons

Stikkord: Vold

  • Ikke bare var min morfar landssvik-oppgjør-påtalefullmektig (mot Gestapo-avdelingssjef Viermyr). Men min morfar endte også opp med (som jeg har blogget om tidligere) å kjøpe huset til NS-familien Edvartsen i Nevlunghavn. Og her står det mer om den yngste dattera (Aagot Anna) i denne familien

    https://books.google.no/books?id=6BefEAAAQBAJ&pg=PP157&lpg=PP157&dq=kontorsjef+i+stapo+holmen&source=bl&ots=KAtnrRJQqS&sig=ACfU3U2j70bXeESsrtPgASYRQYcYehemtg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiW-Kfm1LqEAxW0DRAIHUItBec4ChDoAXoECAIQAw#v=onepage&q=kontorsjef%20i%20stapo%20holmen&f=false

    PS.

    Det var også sånn (som jeg har blogga om tidligere).

    At på første halvdel av 80-tallet.

    Så fikk min lillesøster Pia og meg (under et feriebesøk) hvert vårt russiske kamera, som lå på loftet, i ‘NS-huset’ i Nevlunghavn.

    (Av vår morfar.

    Som så kjørte inn til Stavern.

    Hvor en kar/gubbe i en foto-butikk der, klarte å finne film som passa, til Pia og meg sine kameraer.

    Selv om disse kameraene, var en del tiår gamle (allerede på den tida).

    For å si det sånn).

    Og det stod noe om, i Østlands-Posten (noe som seinere ble dementert) at en russisk ubåt, hadde gått på grunn, utafor Gurvika (eller om det var utafor Oddane Sand) under krigen.

    Så jeg har lurt på, om de nevnte kameraene, kan ha tilhørt de russiske ubåt-mannskapene.

    Det var forresten sånn, at min lillesøster Pia og jeg.

    (Samt vår mor Karen).

    Vi bodde (sammen med vår stefar Arne Thormod Thomassen) i en hytte (som Thomassen hadde ledet arbeidet med å bygge) i Brunlanes.

    Dette var fra sommeren 1975 til våren 1976.

    (Noe sånt).

    Og en gang hadde visst min farmor Ågot, dukket opp der, for å klage over, at min far ikke fikk se/møte Pia og meg.

    Og da hadde visst min mor dytta min farmor, ned en trapp (opp til hytta sin terrasse/inngangsdør) sånn at min farmor (Ågot Mogan Olsen) brakk armen.

    (Noe sånt).

    Og da var ikke Pia og jeg der.

    (Jeg ville nok ha huska det, hvis jeg hadde vært hjemme, da.

    For å si det sånn.

    Men jeg husker bare dette, fra noe min farmor sa, noen år seinere (etter at jeg hadde flytta til min far og dem).

    Noe sånt).

    Men det var sånn (husker jeg).

    At en gang (mens vi bodde på den nevnte hytta).

    Så dro Arne Thomassen (som var sønn av noen folk, i Nord-Norge, som vel jobba for tyskerne).

    Han dro med Pia og meg, til et slags merkelig/besynderlig sted, midt ute i skauen, i Brunlanes.

    (Dette kan muligens ha vært, mens min mor brakk armen til min farmor Ågot.

    Har jeg seinere tenkt).

    Jeg skjønte på Arne Thomassen, at akkurat på denne plassen (midt ute i skauen) så var det et eller annet spesielt, da.

    Og jeg har seinere lurt på, hva det var, som min stefar liksom markerte.

    (Det var vel sånn, at han nikket (eller noe lignende) og sa noen vage/merkelige greier.

    Noe sånt).

    Og det kan kanskje ha vært sånn, at det lå en viking-konge-grav (eller skatt) der.

    (For eksempel).

    Selv om min stefar muligens hadde rappa den skatten.

    (Hvis det hadde funnets en sånn skatt der).

    Så det var kanskje ikke sånn, heller.

    Men kanskje NS-familien Edvartsen hadde torturert og drept, de russiske ubåt-mannskapene.

    (Som det bare fantes noen halvkvedede viser om.

    I Østlands-Posten.

    For å si det sånn).

    Og så gravla de disse russerne, på denne ‘dagstur-mål-plassen’, til Arne Thomassen.

    (Noen hundre meter unna hytta vår.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det kan forresten muligens ha vært sånn.

    At min stefar Arne Thomassen.

    Prøvde å vise/forklare, for min lillesøster Pia og meg.

    Hvor vår engelsk setter-hund Rex, lå begravet.

    Hm.

    (Selv om jeg seinere har lurt på.

    Om en hund, som min mors yngre bror Martin hadde (i Sætre i Hurum) rundt 1982/1983 (da min lillesøster Pia og jeg, besøkte Martin og hans daværende kone Ann) kan ha vært Rex).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Som det står på skjermbildet øverst i blogg-posten.

    Så ble Aagot Anna Edvardsen gift, med en ved navn Falchenberg, mot slutten av krigen.

    Og som jeg har skrevet om, i Min Bok 4.

    Så var det sånn, at hu som etterhvert ble min butikksjef, på Rimi Nylænde (på Lambertseter).

    (Hvor jeg jobba etter militæret (blant annet).

    Først som vanlig medarbeider.

    Og seinere som leder).

    Hu het Elisabeth Falchenberg.

    Og det er jo det samme etternavnet (Falchenberg) som hu som fra ‘NS-huset’ i Nevlunghavn, etterhvert fikk seg (ifølge skjermbildet/boken overfor).

    (For å si det sånn).

    Så det blir jo som et slags besynderlig sammentreff (mer eller mindre).

    (Må man vel nesten si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Elisabeth Falchenberg er nevnt 188 ganger i Min Bok 4 (selv om jeg har klart å skrive etternavnet hennes med ‘k’, istedet for ‘ch’):

    https://johncons.net/minbok4_jub.pdf

  • Dette er nok om min stesøster Christell sine foreldre. (Fra Tønsbergs Blad 9. desember 1978)

    christell foreldre

    https://www.nb.no/items/cf165e078f67fdb4e88806b5d796cad5?page=7&searchText=”vold%20svelvik”~9

    PS.

    Min stesøster Christell har muligens arvet, de verste sidene, fra begge foreldrene.

    Og med sitt blondine/modell-utseende og gener som går tilbake til Håkon Håkonsson (og muligens tatere) på Vestlandet.

    Så er hu nok en håndfull, for hvem som helst.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her prøver Christell sin eldre halvbror Bjørn Humblen å forklare om denne episoden:

    bjørn humblen

    https://johncons-blogg.net/2010/05/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-bjrn_4742.html

    PS 3.

    Bjørn Humblen skriver at _Søren Snoghøj_ ikke var skyld i, at Haldis skadet seg.

    Men Søren Snoghøj (en dansk hotelldirektør), var Haldis sin første ektemann.

    Han som ble dømt til fengsel (for denne volden), det var Oddbjørn Humblen.

    (Haldis sin andre ektemann).

    Og han slapp muligens fengsel, (kan man vel kanskje lure på), siden at han hadde vært norsk visekonsul, på Madagaskar.

    (Han jobbet for Den Norske Amerikalinjen, (som kaptein).

    Og så ble han visst omplassert.

    Og fikk så en kontorjobb, (eller om han fortsatt var kaptein), på Madagaskar.

    Og så fikk han seg etterhvert en jobb, for Det Norske Veritas, på Høvik.

    Og så flytta de til Norge/Bergeråsen.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Ifølge Christell sin eldre halvbror Viggo Snoghøj, (som bestemte seg for å bli bodybuilder, (sånn at han kunne forsvare sin mor), etter denne episoden).

    Så bodde Viggo og hans yngre søsken Jan og Christell, hos slektninger/bekjente, etter denne episoden.

    (For Haldis måtte være så lenge på sykehuset).

    Og da bodde muligens Jan og Viggo hos slektninger i Danmark.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og Christell, (som da var 4-5 år gammel, og som nettopp hadde sett sin far rive armen, (mer eller mindre), av sin mor), hu bodde antagelig hos sin tante Anne Margrethe ‘Lete’ Ueland f. Brekke, i Stavanger.

    Eller om hu bodde, hos sin mors venninne Solveig Rasmussen, (som var telegrafist under Scandinavian Star-ulykken), på Holmen, (rett nedenfor Holmenkollen).

    (Hu Solveig Rasmussen, var også en venninne av Christell sin far.

    Husker jeg.

    En gang jeg var med for å hente Christell, (på første halvdel av 80-tallet), så var Christell sin far der.

    Og Haldis hadde sagt, at min far, Christell og jeg, måtte være i bilen.

    Men jeg maste, og min far gikk inn.

    Og da grein Haldis, (på grunn av dette), da hu og min far kom tilbake til bilen.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Christell sin storebror Viggo, har forklart om denne volden, i et intervju, med Christell sin kusine, (eller om det er niese), Frida Leknes, (i forbindelse med at hun lagde en prosjekt-oppgave, da hu studerte medie-fag, ved Westerdahls):

    viggo snoghøj

    https://johncons-blogg.net/2017/12/na-har-jeg-begynt-skrive-ned-frida.html

    PS 6.

    Begge brødrene til Christell.

    (Viggo og Bjørn Humblen).

    De sliter litt, med å forklare, hva som skjedde, da Haldis ødela armen.

    For hvem har hørt om en inngangsdør, med en stor glassrute i.

    Nei, dette er nok litt feil.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men jeg husker, fra 80-tallet, at de hadde en dør, ut til et vindfang, (som det vel heter).

    (Eller en entre.

    Som vel noen sier).

    Og det vindfanget, (eller entre-en), var på kanskje en eller to kvadratmeter.

    Og de hadde vel også, en dør, inn til en liten bod, (fra det vindfanget/entre-en).

    Så det var nok ikke utgangsdøra, som Haldis løp gjennom.

    Men det var nok døra _før_ utgangsdøra.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    De pleide forresten aldri å låse inngangsdøra, (når de var på jobb/skole).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så jeg viste etterhvert alt om min lillesøster Pia, (som etterhvert flytta inn hos Haldis og de), sine sex-eventyr, (da hu var i tenårene).

    For hu hadde en slags sex-dagbok, (som lå i en flat konfekteske).

    (Som lå under en haug av rot.

    På gulvet, på rommet hennes.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mer om Oddbjørn og Haldis, (fra DT/BB 19. oktober 1978):

    oddmund og haldis

    https://www.nb.no/items/6744acd19866496c8ac2176ad5a56c1f?page=13&searchText=”holmestrand%20herredsrett”~1

    PS 8.

    Her er det fler detaljer, (fra Tønsbergs Blad 18. oktober 1978):

    detaljer

    (Samme link som overfor).

    PS 10.

    Naboen, (som nevnes en del), det var nok Gjelseth-familien, (Haldis sin yngste sønn Jan hadde den yngste Gjelseth-datteren som elskerinne på begynnelsen av 80-tallet husker jeg).

    Og jeg lurer litt på, om den fremmede mannen, (fra Park og Gjelseth sitt nachspiel), kan ha vært min far, (som var ungkar på den tida, etter min skillsmissen fra min mor, og han bodde på denne tida, i Hellinga, (et steinkast unna Gjelseth og Humblen, i Havnehagen)).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Enda mer om Oddbjørn og Haldis, (fra Tønsbergs Blad 19. oktober 1978):

    enda mer om dette

  • Og enda mer om da min medsoldat Thomassen ble slått ned. (Fra Hamar Arbeiderblad 23. desember 1992)

    IMG_20210811_121321

  • Enda mer om da min medsoldat Thomassen ble slått ned. (Fra Hamar Arbeiderblad 12. desember 1992):

    IMG_20210811_121252

    PS.

    Her er mer om dette:

    IMG_20210811_121255

    PS 2.

    Jeg mener å huske, at det var noen i troppen, som sa at det var noe, mellom Thomassen og dattera til Mengele.

    (Mengele var kallenavnet til militærlegen, doktor Elle.

    For å si det sånn).

    Så om det kan ha vært dattera til Mengele, (ei ung/sprek blondine), som satt igjen i drosjen.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette må være fra da min medsoldat Thomassen ble slått ned, på vei hjem til brakka på Terningmoen, etter å ha vært på diskoteket Alexis, (i Elverum sentrum), under førstegangstjenesten. (Fra Hamar Arbeiderblad 5. desember 1992)

    IMG_20210811_121150

    PS.

    Her er mer om dette:

    IMG_20210811_121157

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    IMG_20210811_121201

  • Dette må være min farmor Ågot sin yngre bror Gullik, og hans kone Rigmor. (Fra Østlands-Posten 16. august 2004)

    gullik og kone

    https://www.nb.no/items/e639dd5ad3f55e124a985f30d9cb2a5b?page=11&searchText=mogan

    PS. 

    Stolpestad Camping ligger bare noen få kilometer unna Hvattum.

    Hvor min mor Karen, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia og jeg bodde, fra sommeren 1975 til våren 1976.

    (Min mor pleide å dra med Pia og meg til Lydhusstranda, (blant annet), på den tida.

    Og den stranda ligger visst bare et par hundre meter fra Stolpestad Camping.

    Ser det ut som, på Google Maps).

    Og mens vi bodde, på den hytta, i Hvattum.

    Så var det sånn, at plutselig en dag, så dukka min far opp der, (en gang jeg var utafor hytta, hvor det ikke var så mye å gjøre egentlig, for å si det sånn).

    (Min far hadde en brukt Mercedes, (muligens rød), sånn som jeg husker det.

    Og han ba meg om å si til min mor, at han hadde med penger, (han skyldte vel forsørger-bidrag).

    Men min mor nekta meg, (og Pia), å gå ut igjen.

    (Arne Thomassen var vel på jobb, i Larvik.

    En snau halvtimes kjøretur unna.

    Kan det vel kanskje ha vært.

    Eller om han jobba på min mors foreldre sitt hus i Nevlunghavn.

    En kjøretur på 15-20 minutter, vel.

    Noe sånt).

    Og min far kjørte igjen, etter å ha stått parkert utafor hytta, i en halvtimes tid, (kan det vel kanskje ha vært).

    Noe sånt).

    Og min farmor Ågot hadde visst dukka opp der, (muligens sammen med Gullik og Rigmor da), en gang som Pia og jeg, ikke var der.

    (Min stefar Arne Thomassen dro med Pia og meg på en skogtur en gang, (bort til noen hauger, eller noe lignende).

    Det kan muligens ha vært den gangen, som Ågot var der.

    Hvem vet).

    Og da hadde visst min mor dytta Ågot, ned trappa, (til hytta).

    Sånn at Ågot brakk armen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hos Folkeregisteret så står det at jeg bodde i Kongegata i Larvik, på den tida, (fra sommeren 1975 til våren 1976), som vi egentlig bodde på Hvattum.

    Så jeg lurer på om min mor og stefar prøvde å gjemme seg, for min far.

    Og at min far ikke fikk vite hvor vi bodde, (mens vi bodde på den hytta).

    Men at min far likevel fant ut hvor vi bodde, da.

    (På en eller annen måte.

    Muligens gjennom Gullik og Rigmor, (som visst pleide å feriere på campingplassen like ved, siden 60-tallet).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at min farmor ville besøke min mor.

    (Ute i Hvattum/Brunlanes.

    På 70-tallet).

    Det var vel fordi, at min mor, (på den tida), nekta min far samværsrett, med Pia og meg.

    (Muligens fordi at min far skyldte min mor forsørgerbidrag, for X antall måneder.

    Noe sånt).

    Så min farmor prøvde vel, å få min mor, til å endre mening, om dette, da.

    (Noe sånt).

    Sånn at Pia og jeg, igjen fikk besøke min far og de, (i Svelvik/Strømm).

    (Som da vi bodde i Vestmarka, (rett utafor Larvik sentrum).

    Hvor vi bodde fra høsten 1973 til våren 1974, (før min mor tok med Pia og meg, og flytta inn hos Arne Thomassen, (som hu hadde blitt kjent med, siden at hu pleide å gå ut på nattklubber, i helgene), på Østre Halsen).

    For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at Pia og jeg, på enkelte (lør)dager, ble med vår stefar på jobb.

    (Han hadde kontor i Nansetgata, i Larvik sentrum.

    Rett overfor et bakeriutsalg, (hvor Pia og jeg pleide å få Solo og boller, i lunsjpausen).

    Noe sånt).

    Så det kan ha vært, på en av disse lørdagene, (var det vel), at min farmor Ågot besøkte min mor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om dette er fra da Thomassen, (fra Min Bok 3/Terningmoen), ble slått ned. Hm

    thomassen hm 2

    PS.

    Etter dette, så ble de på lag 1 helt gærne.

    Jeg husker, (fra våren/sommeren 1993).

    At lagfører Qvigstad sa, at de pleide å fly rundt, i Oslo sentrum, i helgene, og slå ned folk.

    (Jeg hørte at de på lag 1 prata om dette.

    En gang jeg tok en røyk, på gangen, (på brakka).

    Siden at det ikke var lov å røyke på lag 2 sitt rom, (på grunn av den humørsyke Skjellum).

    Men det var lov å røyke ellers på brakka.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis jeg skulle tippe, hvem de tre som var med Thommasen, (på utestedet Alexis), var.

    Så var det antagelig Qvigstad, Brisner og Bøe.

    (Alle over gjennomsnitt høye.
    For å si det sånn).

    Haraldsen, (fra Bærum), var litt antisosial sånn sett, tror jeg.

    (Han var visst sammen med ei fra lærerhøyskolen også.

    Og de fleste syntes vel, at han var, en klyse.

    Noe sånt).

    Og Arvesen, (fra lag1), han var så lav.

    Så ‘linselusa’, (som han ble kalt), Thomassen.

    Han ville kanskje ikke ble sett sammen med Arvesen.

    (For å si det sånn).

    Og Pettersen fra Fredrikstad, han ble kalt Raymond, (en komiker-karakter fra Fredrikstad), av vår første tillitsmann Torp.

    Så Haraldsen, Pettersen og Arvesen ble kanskje litt, som noen raringer, (sammenlignet med Qvigstad, Brisner, Thomassen og Bøe).

    (For å si det sånn).

    Og også den åttende soldaten på lag 1.

    Nemlig Bekklund, (het han vel).

    (Bekklund er han ‘mygg-splætteren’, fra Min Bok 3).

    Han var også litt som en raring, (må man vel si).

    Han så litt ut som at han var resultat av langvarig innavl, (i et slags avsidesliggende dalstrøk), må man vel nesten si.

    (Noe sånt).

    Lag 1 hadde vel også en soldat, som het Grønning.

    Og han var judo-ekspert, (husker jeg).

    Jeg så at han lå seg oppå en lokal Elverum-kar, (som hadde stjålet jakka hans), utafor diskoteket Alexis, en gang.

    (Soldatene pleide å gå ut på byen, på torsdagskveldene.

    Og jeg var kanskje på Alexis, en eller to ganger i måneden, da.

    Noe sånt).

    Men det kan kanskje ha vært sånn, at Grønning, (som mente at man skulle ta tannpasta på kviser, for å ikke få arr), dimma.

    Og at Pettersen, (må det vel ha vært), ble overført, fra reservelaget til lag 1.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    6-7 år etter dimme-dagen, (som var sommeren 1993).

    Så var jeg og min yngre halvbror Axel, på utestedet Studenten, (som var Axel sitt favoritt-sted, må man vel si), en natt til søndag.

    Og Axel og jeg pleide å kjøpe øl, annenhver gang.

    (Det er mulig at dette var en vane, som Axel hadde lært, fra sine kokke-kolleger.

    Noe sånt).

    Og mens Axel var i baren, (for å kjøpe øl).

    Så satt jeg og venta på ølen.

    (Det var kanskje litt mindre folk der, enn vanlig.

    Så jeg hadde sitteplass der
    Sånn som jeg husker det).

    Og så så jeg pluteselig Qvigstad, Grønning og Thomassen, (var det vel), rundt Axel.

    (I baren).

    Og de prøvde å starte en slåsskamp, (mot Axel), kunne det virke som.

    Men de turte ikke siden at jeg satt og fulgte med.

    (Var det kanskje).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg tørr ikke å si sikkert om dette er Qvigstad, (Qvigstad var en kjempesvær kar fra hovedstaden vel):

    quigstad hm

  • Jeg lurer på om dette kan være om den gangen, som min fars samboer Haldis, nesten ble drept, av sin daværende ektemann Oddbjørn Humblen. (Fra DT/BB 20. mai 1975)

    https://www.nb.no/items/6ea09b52f13fce5b27293912238f1795?page=13&searchText=”slem%20mot%20sin%20kone”

    PS.

    Her er mer om dette, (fra et intervju med Viggo Snoghøj):

    https://johncons-blogg.net/2017/12/na-har-jeg-begynt-skrive-ned-frida.html

  • Mer om min lagfører Bricen, fra førstegangstjenesten. (Fra Dagens Næringsliv/D2 2. desember 2011)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Det står i PS-et ovenfor.

    At Bricen trente ‘mixed martial arts’, (såkalt MMA vel).

    Og noe av de siste han gjorde, under førstegangstjenesten, (før han jobbdimma).

    Det var å ta et slags judokast, på meg.

    Og jeg, (som egentlig ikke er noe glad i mulatter/negre/menn), måtte holde meg fast, rundt halsen til Bricen.

    For å ikke bli slengt, med hue først, i gulvet.

    (Noe jeg husker at nestlagfører Frydenlund, (som var en av de som så dette, inne på lagsrommet), kommenterte om).

    Så Bricen prøvde å drepe meg, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Og like etter at jeg kom tilbake igjen, til lag 2, (etter å ha vært på reservelaget), på nyåret, i 1993.

    Så kasta Bricen en skistav, (med håndtaket først), i panna på meg.

    (Som for å lobotomere meg, eller noe lignende.

    Må jeg si).

    Så Bricen er muligens noe slags Spetsnaz, eller noe lignende, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Min lillesøster Pia, var først sammen, med en neger, (som hu traff på Jollys, mens jeg var i militæret), som het Negib.

    Og så var hu sammen med en neger som het Keyton, (som var fra Somalia).

    (Dette var blant annet mens hu bodde hos meg, (og så fikk sitt eget rom), på Ungbo i Skansen Terrasse.

    Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Men en gang, etter at hu hadde bodd på Ungbo, (hu flytta inn på mitt rom der sommeren 1993), i et år kanskje.

    Så hadde hu med seg, en tredje neger, (Keyton hadde også flere kompiser, som Pia tok med seg hjem, så det er kanskje riktigere å si en femte neger eller en sjette neger), hjem fra utestedet Baronen og Baronessen.

    Og det kan ha vært Bricen, (med dress og fett i håret), for å si det sånn.

    (Eller en av hans slektninger).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dagbladet kalte min morfars fetter Arne Dørumsgaard: ‘En merkelig nordmann’. (Fra Dagbladet 23. april 1970)

    PS.

    Som jeg skrev om i den forrige bloggposten.

    Så er Dørumsgaard-folka i slekt med Ole Moene, (oppe i Oppdal).

    Og den tyske keiser Vilhelm II, ble visst fornærmet, på Ole Moene, (fordi at han tok for _lite_ betalt, for sitt arbeid).

    Så hvis tyskerne har mistet sin ære, (til Ole Moene), så vil de kanskje tulle fælt, med Ole Moene sine slektninger, (inkludert meg).

    Og derfor har kanskje Arne Dørumsgaard blitt litt merkelig da, (som Dagbladet kaller han).

    (Noe sånt).

    For denne keiser Vilhelm II, var visst også en Norgesvenn.

    Så nordmenna hjelper kanskje tyskerne med å tulle, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Arne Dørumsgaard sin sønn Terje, (min mors tremenning, som jeg har chatta med på Facebook om slektsforskning), er mer interessert i mat, og han har også jobba som ‘ostebonde’, (noe som jeg ble erta for å være på ungdomsskolen, (av Erik Ree), selv om vi hadde trevarefabrikk):

    PS 3.

    Artikkelen overfor er forresten fra Dagbladet Magasinet 25. februar 2017.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Terje Dørumsgaard har også vært orlogskaptein og kontorsjef i Bø Sommarland, (fra den samme Magasinet-artikkelen):

    PS 5.

    Her faller jeg av litt.

    Jeg spiste kreps, på Pers Hotell, (i Gol), på begynnelsen av 80-tallet, (mener jeg å huske).

    Men det var da snakk om, et mye større sjødyr, enn kongereker/scampi, (vil jeg si).

    Så hvis man ‘babler’ om sjøkreps, så vil folk tenke på kreps, (og ikke kongereker/scampi), vil jeg si.

    (Siden at Pers Hotell osv., har foret nordmenn, med kreps, i mange tiår.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Terje Dørumsgaard har visst også vært styreleder i Norsk Nærradioforbund, (fra Dagbladet 26. februar 1993):

    PS 8.

    Terje Dørumsgaard mener at alkohol skal nytes som på kontinentet, (noe som muligens kan skyldes, at hans far Arne Dørumsgaard emigrerte til Italia):

    PS 9.

    Artikkelen overfor er forresten fra Dagbladet 13. februar 1989.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Min morfars fetter Arne Dørumsgaard fikk visst en gang en ørefik, av sangerinnen Romana Manzini Herseth, (fra Dagbladet 6. januar 1969):

    PS 11.

    Det kan ha vært denne anmeldelsen, (skrevet av min morfars fetter Arne Dørumsgaard), som sangerinnen ikke likte:

    https://www.nb.no/items/3e0c0ba6fe9801a82e4290c4c30f0cc7?page=1&searchText=”romana%20manzini”

    PS 12.

    Friheten er/var visst forresten en kommunistavis.

    Som det muligens var stuerent, å skrive for, rett etter krigen.

    (Selv om frihet og kommunisme vel er motsetninger, (må man vel nesten si).

    De som bodde i kommunist-land under den kalde krigen, fikk ikke lov til, å reise ut av landet, for eksempel.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mer om mannen til sangerinnen, (fra Aftenposten 9. februar 1988):

    PS 14.

    Sangerinnen ble visst oppdaget av en husvert, (fra Aftenposten 9. juli 1992):