Stikkord: Walton

PS.

Det tårnet på de første bildene, det heter Prince Rupert’s Tower, og det er et gammelt rundetårn, eller ‘brideswell’, eller hva det heter på engelsk.

Et veldig gammeldags fengsel, eller varetektsfengsel, blir det vel.

(Hvor bråkmakere og fylliker osv., ble låst inn over natta, stod det på Wikipedia:

http://en.wikipedia.org/wiki/Prince_Rupert’s_Tower)

Som sikkert ikke var like artig å være i, som i moderne fengsler.

Men men.

Men grunnen til at det er i Evertons våpenskjold, er at det tårnet står i bydelen Everton.

Og der er det mest vanlige hus og en park.

Så det er ikke så mye annen bebyggelse der.

Så det tårnet er et kjennemerke, for bydelen Everton da, må man vel si.

Og det tårnet er ikke så stort, men Everton er ikke en så stor bydel.

Eller, det er ikke som i sentrum, hvor det er dyre bygninger overalt.

Så i Everton, så ble det nok ikke investert så mye penger fra handelen med slaver og alt mulig annet, da Storbritannia var et imperium.

Untatt kanskje i parken, som jeg mener å huske at må ha sett veldig fin ut, i gamle dager.

At parken var veldig forseggjort, med noe marmortilbygg og sånn, er det vel, med trapper og lignende i hvit sten da, var det vel, i et ganske storslått anlegg, som nok må ha vært veldig flott da det var nytt.

Ellers er Everton nå en av Storbritannias fattigste bydeler, eller valgkretser, har jeg lest i the Times, eller noe, var det vel. Jeg tror bydelen er på topp 10 eller topp 20, når det gjelder bydeler med lavest gjennomsnittsinntekt, i Storbritannia.

Og fotballklubben Everton flyttet jo til Walton, og Goodison Park, etterhvert, (etter å ha spilt flere steder, blant annet på Anfield), ettersom de ikke hadde stor nok fotballarena å spille på i Everton-området etterhvert, hvor det var plass til nok tilskuere osv.

Og for å komme til Walton, så kjører man gjennom eller forbi Everton eller Everton Valley da f.eks., hvor jeg mener det er, som det tårnet står.

Så det tårnet er nesten i gåavstand, må man si, fra sentrum.

Det er kanskje 20 minutter å gå fra sentrum.

Noe sånt.

Mens Walton kanskje er 40 minutter eller mer, å gå fra sentrum.

Noe sånt.

Den cafeen som det er bilde av, County Cafe, i County Rd., er der hun, hva heter hun, Janine England dro meg med, dagen etter, at Margrethe Augestad og venninna fra Drammen, dro meg med på en fest, nede i sentrum, må man vel si at det var.

Hos de svenske Liljeblad-søsterene og noen andre svenske jenter.

Og det som skjedde, var at da var jeg fyllesyk, på søndagen, og hadde bare sovet noen få timer.

Så kommer hun England, og begynner å mase og bråke, og skal dra meg med på sånn ‘fry inn’, som hun kaller det.

Som viste seg å være ‘engelsk frokost’, som er egg og bacon og tomatbønner og sånn.

Så sånn var det.

Og det var nok noe plott, for først så dro hun meg med andre veien, i County Rd.

Og så snur hun.

Og så drar hun meg med på County Cafe da, hvor det også er fler vinduer, som jeg ikke tok bilde av, der folk sitter, for det ville kanskje ha vært litt uhøflig å tatt bilde av folka som satt og spiste der.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, og da dukka det opp en søpple-plukke-kar, som glemte å plukke opp en sneip.

Så det var kanskje litt rart, at han jobba på søndager.

Så jeg sa til hun England, som jeg syntes oppførte seg rart, siden hun snudde nesten på signal i County Rd., så det kan ha vært et plott.

Så ba jeg henne si til mannen at han glemte en sneip.

Men det gadd hu ikke.

Hu så så ung ut, hun England, men hun bodde for seg selv, i bofelleskap da, (jeg lurte på om hun var noe mafia-hore, eller noe, for hun hadde med så mange forskjellige gutter hjem).

Men jeg følte meg ikke så varm i trøya, så det var ikke sånn at jeg hadde en blogg jeg kunne skrive om sånt på, og politiet i Norge og England, de bare ignorerte meg, i 2005. (Som de gjør nå), så det var ikke akkurat noe jeg kunne gjøre for å hjelpe hun England da, jeg var jo en flyktning fra Norge, siden jeg måtte dra fra Larvik, og noe som virka som noe drapsforsøk der, sommeren 2005, noen måneder før det her.

Og da orka jeg ikke å spise på den cafeen, for jeg var så fyllesyk, så jeg bare så på at hu jenta spiste da.

Og hu spiste bare halvparten av maten, for hun var så lita, så hun spiste nok ikke så mye.

Men men.

Men da begynte hun å spørre og grave og spionere, angående om jeg hadde møtt noen damer på den festen.

Jeg hadde jo overhørt i Oslo at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

Så jeg gikk jo omtrent inn i sjokk, eller enda mer sjokk, da hun England begynte å spionere sånn.

Jeg tenkte at hun var noe ‘mafian’, og at noe kunne skje de nordiske og andre damene jeg ble kjent med, gjennom jobb og fester sammen med Augestad og andre på jobben da.

Så etter denne episoden, så holdt jeg meg nesten bare på rommet mitt.

Jeg slutta å feste med damene på jobben, for jeg skjønte at det var noe som foregikk, og jeg ville ikke at damene på jobben, skulle lide for at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

For jeg prøvde å få hjelp av politiet med det her ‘mafian’-greiene.

Politiet her i byen og Kripos i Norge.

Men ingen hjalp, men jeg regna med at hvis jeg klarte å forklare ordentlig hva som foregikk, så ville politiet gjøre jobben sin.

Men det har jeg ikke klart enda.

Men men.

Men dette var vel i oktober 2005 kanskje, altså et par måneder vel, etter at jeg begynte på Arvato.

Så de første månedene på Arvato, så var jeg jovial mot damene som jobba der og sånn.

Det ble bare sånn.

For jeg ville ikke at alle de britene som jobba i samme kontorlandskap og andre skulle tro at jeg var homo, eller noe.

Siden folk her i byen har nesten alltid kort hår, og jeg har ikke helt kort hår, så da ville kanskje folk trodd at jeg var litt tvilsom.

Og i den situasjonen jeg var i, med at jeg bodde i et bofelleskap, hvor jeg ikke egentlig likte de folka som bodde i.

(I det huset, på bildene over, hvor det står ’72’ på døra, det er der jeg bodde, i bofelleskap, i Mandeville St., i 2005 og 2006, før jeg flytta hit jeg bor nå, hvor jeg har min egen leilighet).

Så sånn var det.

For vi på den skandinaviske Micosoft-aktiveringen, vi ble overvåket av 200 briter omtrent, må man vel nesten si.

Eller ikke overvåket av alle da.

Men noen pleide å sitte å se på oss på Microsoft-aktiveringa, mer enn dem jobba selv, virka det som, syntes jeg, fra nabobordene, fra ‘3’-kampanjen osv.

Jeg gikk til tannlegen i Country Rd. nå, hvor jeg trakk en tann, i 2006.

Det er fordi at nå har jeg mista en fylling i en annen tann.

Og jeg har ikke akkurat lyst til å trekke fler tenner.

For det var det samme som skjedde med den første tanna.

Og da var jeg så overarbeida, og hadde ikke noe fast tannlege i Oslo.

Og jeg liker ikke han onkelen min, som er tannlege, i Ås, Runar Mogan Olsen, jeg synes han er litt spesiell og litt slitsom, så det var ikke sånn at jeg dro ut til Ås en gang i året, akkurat.

Også fordi at jeg ikke har så mye med faren min sin slekt å gjøre.

Så da ble det litt kinkig med tannlegebesøkene.

Han Runar bruker også sønnen sin Ove, til å ringe mens jeg var på besøk hos Ove i Gamlebyen, i Oslo, i Runars leilighet, og da ringte Ove til Runar, mens jeg satt i stua og rapporterte, (hviska og nesten kniste), om hva jeg gjorde og sa da.

Så det var overvåking av meg, fra Ove, som stod direkte under Runar, som om faren hans kommanderte han.

Så det syntes jeg ikke så mye om gitt, jeg syntes Runar holdt Ove for nærme, og at de var veldig uhøflige, som viska og tiska på telefon, om meg, mens jeg satt noen meter unna i sofaen.

Fy faen.

Men men.

Så nå vil jeg prøve å fikse tanna, for den andre tanna, der datt fyllingen helt ut.

Og den var rotfylt.

Så den var det bare å trekke etterhvert.

For den tanna ble værre, det året, 2005, da jeg dro fra Sunderland, til London og etterhvert Tyskland og Frankrike, for å prøve å finne en jobb og leilighet da, og få kontrollen, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003.

Så jeg var litt i sjokk, og var ikke noe flink til å gå til tannlegen.

Og da, på begynnelsen av 2006, så var den tanna så dårlig, så det var bare å trekke den.

Så sånn var det.

Nå lurer jeg på om det er han Runar som driver å tuller med meg.

Det er nok ikke umulig.

Men men.

Han er nok noe ‘mafian’, det er ihvertfall rart hvor han får alle penga fra, som tannlege i Ås.

Men han sa at han hadde dobbelt bokholderi en gang.

Så vi får se om dem får ordna tenna mine, jeg fikk time om et par uker da.

Og jeg syntes det er bedre å dra til en tannlege, hvor jeg har vært før, enn å finne en ny tannlege her nede i byen.

For de virka ordentlige hos den tannlegen, i County Rd., da.

Så sånn er det.

Noe som var rart, var at hun dama på tannlegekontoret, ikke kunne finne noe fil på mitt navn.

Enda jeg var der og trakk en tann, i 2006.

Hun fant ikke noe på data’n.

Men jeg slo med til ro med, at da var det et ’emerency’-besøk, så da ble det kanskje ikke logget ordentlig.

For de har akutt-mottak, eller hva det heter, hvis tanna gjør veldig vondt.

Da får du hjelp samme dag, som jeg fikk i 2006.

Jeg var på Arvato, men så gjorde tanna så vondt, så jeg måtte dra å trekke den da, det var som sagt ikke så mye igjen av tanna, at det var noe å spare på, sånn jeg så det ihvertfall.

Det var bare en hul tann, hvor mye av veggene hadde forsvunnet og.

Så det var mest bare litt av rota igjen, og rota lå uten noe fylling eller emalje over seg, så det gjorde vondt da, for å si det sånn.

Så jeg klarte ikke å prate eller konsentrere meg, for plutselig gjorde tanna veldig vondt.

Så da huska jeg at det var tannlege i Walton, for jeg hadde gått på smertestillende, for tanna, i en eller to dager.

Men da ble det så ille, at jeg måtte bare dra til tannlegen og trekke tanna.

Så dro jeg tilbake til jobben da.

Men da hadde jeg bedøvelse.

Så da klarte jeg ikke å prate ordentlig.

Så da måtte jeg gjøre noe kontorarbeid, i en times tid da.

Så begynte jeg å ta telefoner igjen, selv om bedøvelsen ikke hadde gått ordentlig ut.

Men det virka som at de sjefene der, Marianne og Jill, omtrent fikk mark av å se meg sitte der, uten å ta telefoner.

Enda dem ikke tok telefoner selv, siden de var team-leadere.

Så jeg måtte begynne å svare telefoner igjen, før jeg egentlig ville, pga. bedøvelsen.

Så jeg må ha pratet litt rart, når folka ringte for å aktivere.

Men hun Marianne var så stressa og kommanderte meg til å begynne å ta samtaler igjen.

Så det var vel et eller annet da.

Men men.

Så da orka ikke jeg å begynne å krangle med henne og Jill, så da bare begynte jeg å ta samtalene så godt jeg kunne da.

Enda det var ganske rolig, så det var vel ikke så om å gjøre, at jeg skulle ta samtaler da, sånn som jeg husker det.

Det var rolig, og nok folk på jobb, så det var ikke akkurat noe krise at jeg dro til tannlegen den dagen.

Det var greit å ordne det så fort som mulig.

Siden jeg jo jobba der hver dag.

Og da tannpinnen satt inn for fult, så var det så vondt at jeg bare måtte gjøre noe, og smertestillende hjalp ikke.

så da bare forklarte jeg at jeg måtte dra til tannlegen da.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, Tropicana der, gatekjøkkenet, det er et litt rart navn, men der synes jeg de hadde veldig gode burgere og chips, som man fikk med eddik ofte, men det var godt faktisk.

Og der var det også veldig rent, og de som jobba der var hyggelige, sånn som jeg husker det, på Tropicana der, i County Rd., som var på andre sida av gata fra der jeg pleide å ta bussen til jobben.

Så sånn var det.

Det gjorde også de jentene som bodde i bofelleskapet, Melissa og Janine, men de prata jeg nesten ikke til.

For de dreiv med set-ups og sånn, virka det som for meg.

Så ofte så stod kanskje hun Melissa og venta på samme bussen, men da prata jeg ikke til henne, for jeg ville ha minst mulig med de i bofelleskapet å gjøre.

Så det var nesten som krig, vil jeg si, å bo der.

Så sånn var det.

Men jeg vet ikke hva de trodde, hva de trodde, når jeg begynte å isolere meg, etter at jeg fikk nok av spioneringen deres.

Men jeg ville ikke prate med dem, siden dem spionerte, (for to forskjellige grupperinger, hørte jeg de prata om, da jeg satt i loungen der, Melissa og Janine).

Så sånn var det.

Jeg har et bilde fra Loungen der, som jeg tok i 2006.

Skal jeg se om jeg finner det:

https://johncons-blogg.net/2008/04/loungen-i-mandeville-st-in-norwegian.html

I den linken kan man se at dem hadde spilleautomat og sånn der, i loungen, som man ser fra utsiden, på bildene over.

Jeg arvet noen penger i 2006, og da kjøpte jeg mobilkamera osv.

Så sånn var det.

Jeg kom til Livepool, en lørdag, i slutten av juli 2005.

Etter at jeg måtte dra fra Larvik, 25. juli, på bursdagen min, pga. noe drapsforsøk der.

Men jeg hadde noen penger i lommeboka, men jeg hadde ikke noen ekstra klær og sånn, for jeg måtte rømme kun i klærna jeg hadde på meg, da jeg drev med noe gårdsarbeid på gården til onkelen min og dama i Kvelde i Larvik da, for noen folk med hunder osv., noe slags jaktlag, dukka opp på gården, for å drepe meg da, sånn som jeg skjønte det.

På lørdagen så spurte jeg taxisjåføren, som kjørte drosjen jeg tok fra flyplassen, om han visste om noe hotell i byen.

Det eneste som var ledig, var et rom, i et bed and breakfast-hus, som noen afrikanere drev, husker jeg.

I Toxteth kanskje?

Noe sånt.

Det kosta bare 20 pund, for å leie et rom, og det var ordenlige rom, med TV osv., så det var litt rart at det var så billig.

Men det kan ha vært for at det var i Toxteth eller noe sånt, for der er det sånn at butikkene stenger og sånn.

Det er en innvandrerbydel da, hvor politiet visstnok ikke drar til.

Noe sånt.

Men det var ikke noe problemer der.

Men dagen etter, så hadde jeg lyst til å se Goodison Park da.

Så tok jeg en annen taxi til Goodison Park.

Og da ringte jeg først Kripos, fra en telefonkiosk utafor Goodison der.

I samme gata som den puben Winslow der.

Ikke langt unna parkeringsplassen og Dixie Dean-statuen der, på Goodison.

Så ringte jeg Kripos, i 30-45 minutter.

Fra telefonkiosken.

Og måtte gå til en butikk, og kjøpe røyk og cola og sånn, for å få nok mynter.

Så samtalen ble avbrutt flere ganger da, jeg fortalte at jeg måtte hente mer mynter.

Så fortalte jeg Kripos om hva som hadde skjedd i Larvik da, og at jeg hadde dratt til England, og at jeg lurte på om folka i familien min var under kontroll av noe ‘mafian’ osv.

Men de ga meg ikke noe råd, eller noe.

Neida.

Og seinere, så har de sagt at Kripos ikke gjør noe, etter henvendelse fra privatpersoner.

Men hvorfor måtte jeg snakke i nærmere enn time med Kripos den søndagen da?

Skulle de ikke ha sagt at jeg måtte ringe det vanlige politiet?

Det er helt molbo-aktig, fra Kripos, vil jeg si.

Så sånn er det.

Mer da.

Jo, så var det omvisning på Goodison Park.

Så gikk jeg bort til døra.

Det var enten døra til resepsjonen, eller til Players lounge der.

En av de to dørene, som er ganske nærme, like ved den kirka, som er i hjørnet mellom to tribuner på Goodison der.

Så sa ei dame som jobba der, at jeg bare kunne gå inn.

Så fikk jeg være med på omvisning, på Goodison, like etter at jeg ringte Kripos.

I samme klærna som jeg hadde hatt, da jeg jobba på gården i Larvik.

Så det var veldig rart.

For jeg slapp å betale og.

Så hvorfor jeg fikk lov til å bli med på det, det lurer jeg på.

Men jeg ble spionert på der og, jeg hørte en kar spørre ei dame, som var guide, hvem sin drakt jeg så på i garderoben.

For jeg syntes det var artig at Duncan Fergusons drakt hang der da.

Det var litt kult, syntes jeg.

Men briter er veldig konforme, og menn skal egentlig ikke gå inn i fotball-garderober, selv om det er guidet tur.

Så de begynte å viske og tiske om meg da, til guide-dama, noen lokale folk som var med på den omvisningen da.

Det var nesten som om de viste hvem jeg var.

Da de viska om hvem sin drakt jeg så på, utafor garderoben, mens jeg var på vei ut av garderoben da.

Jeg skjønte det, at det ble uglesett, å være for lenge i garderoben, så jeg gikk ut ganske fort da, og hørte baksnakkingen.

Så sånn var det.

Men det stemmer det som Alex Ferguson sa, i pressen, forrige uke, eller noe, at de garderobene ikke er så utrolig store, på Goodison.

Bare noe jeg kom på.

Så den dagen der var veldig rar vil jeg si.

Hvorfor slapp jeg inn på Goodison, jeg en forvirra nordmann, som dreiv mest med å ta telefoner til Kripos osv?

Men jeg ville se på Goodison og da, det var ikke det.

Men jeg tenkte jeg skulle ringe onkelen min, Runar.

Men det droppa jeg.

Jeg gikk ut fra begynnelsen av omvisningen.

Da vi satt ved resepsjonen eller players loungen der.

Men så ombestemte jeg meg, og gikk inn igjen.

Dem ble litt sure, noen av dem, hørte jeg, siden jeg gikk for å ringe, mens de damene prata om Everton da.

Men jeg var litt i sjokk osv.

Så sånn var det.

Så kanskje det er derfor jeg blir tulla med her i byen.

Det er mulig.

Men hvorfor slapp jeg inn egentlig da.

Det er ikke lett å si.

Jeg måtte ikke betale noe heller.

Men man kan ikke vite alt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Den TV-boksen jeg kjøpte.

Det er en sånn digital-TV boks, som det vel heter.

Det er fordi, at man må ha sånn boks i England nå, ellers mister man noen kanaler etterhvert nå.

Det er vel noe lignende av i Norge, tror jeg.

Men den boksen var på tilbud da.

For jeg hadde ikke nok mynter til bussen tilbake til sentrum.

Så jeg gikk i en butikk, for å kjøpe noe, for å veksle en seddel da.

Og da hadde de sånne TV-bokser på tilbud, til £9.99 da.

Altså cirka en hundrelapp.

Og det var så billig, at det måtte jeg kjøpe, syntes jeg, selv om jeg er arbeidsledig.

Så nå kan jeg få masse ekstra kanaler her da.

Noe som heter Freeview, med Sky Sports News og sånn.

Og hundre andre kanaler, eller noe.

Det husker jeg, for dem hadde sånn boks i Mandeville St.

History Channel og sånn og, tror jeg at jeg får da.

Så jeg får se om jeg får den boksen til å virke.

Vi får se.