Etter at jeg hadde hatt internett, i noen måneder, forresten.
Så kom Magne Winnem på besøk, i Rimi-leilighetene min der, da.
(Sikkert etter å ha ringt først, da.
Siden Magne Winnem vel må sies, å være ganske pertentlig og konform, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da hadde Magne Winnem med seg web-sidene til Høyre, (husker jeg), på en diskett da, (må det vel ha vært).
For Magne Winnem var fortsatt i Høyre, da.
Og han hadde fått ansvaret, for å fikse noen ‘bug-er’, på Høyre sine websider, da.
Og da satt vi der og så dumme ut, husker jeg.
Og jeg skjønte ikke helt hva Magne Winnem tenkte på, (må jeg innrømme).
For selv om jeg hadde internett, så betydde jo ikke det, at jeg skjønte HTML.
Men Magne Winnem og jeg, vi hadde jo begge gått på datalinja, på Gjerdes videregående, da.
Og jeg hadde jo gått to år på NHI, (på linja for informasjonsbehandling).
Så vi klarte vel å få websidene til Høyre litt bedre, tror jeg.
(Selv om jeg vel ikke fikk sjekka det her helt nøyaktig).
For vi satt jo der, (i den sovesofaen fra Ungbo, må det vel ha vært), og liksom så over den HTML-koden da, (husker jeg).
Selv om vi vel ikke egentlig hadde noen særlig ferdigheter, i HTML, noen av oss.
Så vi tok det vel litt på ‘feelingen’ da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For Magne Winnem var fortsatt aktiv i Høyre, da.
Og han hadde kanskje tatt på seg dette ansvaret, på et møte, (eller noe), i Høires Hus, da.
(Uten at jeg skal si helt sikkert, hva det var, som egentlig hadde foregått).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Pia klikka på samme måte som Magne Winnem, (husker jeg), på rundt den samme tida.
For jeg husker at hu fortalte meg det, at hu hadde sagt til min fars familie, at jeg hadde fått meg hjemmeside.
Men jeg hadde jo ikke det, jeg hadde jo bare fått meg internett.
Så Pia ble også tøysete, da jeg fikk meg internett da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en av grunnene, til at jeg syntes at det var så artig, med den her chattinga.
Det var det, at jeg følte at jeg liksom nesten ble ‘kvalt’ da, i livet mitt.
For jeg omgikk meg bare med sånne herda og tøffe folk da, husker jeg, at jeg syntes.
(Som Magne Winnem og Pia, som liksom ble tøffere og tøffere, begge to, da.
Og på jobben, så var det jo omtrent like ille, med rimelig tøffe og vanskelige kolleger, som Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, da).
Som ikke var noe hyggelige, å ha med å gjøre.
Så det var som en stor befrielse, (husker jeg), å få meg internett.
For da kunne jeg få litt kontakt, med andre, (og kanskje mer ‘normale’ mennesker da), husker jeg.
Så hvis det ikke hadde vært for det, at jeg fikk meg internett, på den her tida.
Så hadde jeg nok gått inn i en ganske stor, ny depresjon, (eller noe), antagelig, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
(Sånn som da jeg gikk det andre året, på NHI.
(Nemlig studieåret 1991/92).
Da Glenn Hesler og Øystein Andersen hadde en slags ‘boikott-aksjon’, mot meg.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).
For jeg følte meg rimelig ensom, (eller hva man skal si), selv om jeg hadde mange bekjente, som ringte ‘hele tida’, og sånn, da.
(Og mora mi ringte også ‘hele tida’.
Men hu var rimelig slitsom da, husker jeg, at jeg syntes).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg flyttet inn på St. Hanshaugen der.
Så husker jeg at jeg hørte på en ny sang, som het ‘Spaceman’, (med Babylon Zoo), på stereoanlegget mitt der, (på en eller annen radiostasjon da), en dag, da.
Og jeg husker også at jeg hørte på en rar sang, med Spice Girls, (som het ‘Wannabe’ vel), en gang, mens jeg kjørte av fra veien mot Holmlia, (fra ved Grønmo der), for å ta av opp Slimeveien/Granbergstubben der, (på vei til jobben, på Rimi Bjørndal da), med HiAce-en min, en gang, (på bilradioen), da.
(Hvis det ikke var ‘Macarena’, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg pleide å kjøpe pistasjnøtter, i løs vekt, i den innvandrerforretningen, som lå ved siden av kinarestauranten, (som lå ved siden av DNB der cirka), i Bjerregaardsgate, da.
For jeg sjekka liksom ut cirka alle de butikkene, restaurantene og utestedene, som lå i den delen av Bjerregaardsgate, som jeg pleide å kjøre gjennom, fra parkeringsplassene til Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate der), og ut i Ullevålsveien, da.
(Hvis jeg ikke kjørte den andre veien, og ut i Waldemar Thranes gate, da.
På vei til jobb.
Som jeg seinere gjorde.
For å slippe lyskrysset i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leide også noen videofilmer, i en videobutikk, i Waldemar Thranes gate, bort mot Kiellands Plass der, husker jeg.
Og det var filmer som ‘Desperado’ og ‘Fargo’, (mener jeg å huske).
(Og også filmer som ‘Judge Dredd’, (husker jeg).
En film som min fetter Ove, så på hos meg der, en gang, husker jeg.
Og som han seinere ikke likte, at jeg hadde kopiert over.
(Noe som jeg husker, at han gjorde et poeng av, da.
Noe som jeg syntes at egentlig var litt uhøflig.
For det var jo mine videofilmer, det her, og ikke hans, liksom).
For jeg samla ikke bare på bøker da, på den her tida.
Jeg samla også på filmer, som jeg kopierte, på VHS, noen ganger, når jeg leide dem, i video-butikker, da.
Siden jeg jo hadde kjøpt meg to, (ganske billige), videospillere, da.
På Bryn-senteret, et par-tre år før det her, (da jeg samtidig fikk det kredittkortet).
(To videospillere som jeg hadde kobla sammen med en scart-ledning, da.
Og som stod på en hylle under TV-en min, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For Ove, han flytta etterhvert selv inn til Oslo.
(For han studerte på lærerhøgskolen, eller UIO, eller noe sånt, vel).
Og faren hans, (onkel Runar), han kjøpte seg en tre-roms leilighet, (eller noe sånt), i en bygård, i Schweigaardsgate, i Gamlebyen, (like ved Galgeberg der), husker jeg.
(Hvor ungene hans fikk bo, da.
Hvis de skulle studere og jobbe og sånn, i Oslo).
Og jeg husker det, at jeg besøkte Ove, med HiAce-en min der, en gang, da.
Og da, så åpnet Heidi sin kjæreste fra Moss, (Steinar vel), døra, da.
Og da var jeg litt nervøs, husker jeg.
For jeg hadde vel ikke prata med Ove, siden den søskenbarn-festen, i 1994.
(Altså to-tre år før det her).
Eller, siden vi var ute på byen, i Svelvik, i 1995, må det vel ha vært.
1-2 år tidligere.
(Noe sånt).
Men jeg hadde vel ikke vært på besøk hos han, i Schweigaardsgate før vel, (tror jeg).
Og jeg hadde nok regna med det, at Ove ville åpne døra.
(Etter å ha prata med meg, på callinga der, eller noe sånt, vel.
Eller om jeg ringte han fra mobilen min, (eller noe sånt).
Og det var jo Ove som hadde invitert meg, da.
Så det her var kanskje tidligere, i 1996.
(Noe sånt).
Men han Steinar åpna døra, da.
(En kar jeg aldri hadde sett før.
Og som jobba som drosjesjåfør, i Moss, (viste det seg vel)).
Og da hadde jeg forventa at Ove skulle åpne døra, da.
Så da sa jeg ‘hei Ove’, til Steinar da, (husker jeg), da han åpna døra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg var på besøk hos Ove og dem, på den her tida.
Så var Heidi så rar, (husker jeg).
(Men dette var kanskje før hu møtte Steinar.
Det er mulig.
Så jeg var der kanskje på besøk en gang, før jeg flytta fra Ungbo og.
Det husker jeg ikke helt sikkert, hvordan det her var).
Og grunnen til at jeg var nervøs, da jeg hadde med HiAce-en.
Det kan ha vært det, at jeg ikke fant noe sted å parkere der, med en gang.
Og jeg syntes også at det virka som, at en politibil, (eller noe), fulgte med på meg der, da.
Mens jeg satt og prøvde å roe meg ned litt, i bilen, da.
Siden jeg ble rimelig stressa, siden jeg ikke visste, hvor jeg skulle parkere der, da.
(For jeg hadde vel bare vært der, en gang før, eller noe sånt.
Og da hadde jeg vel tatt trikken dit, (eller noe), vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det Heidi gjorde, som var så rart, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Det var det, at hu sa, at hu var en ‘bimbo’ da, husker jeg.
Og hu dansa også energisk med sin bror Ove, til en sang av Gypsy Kings, i stua der, husker jeg.
Samt at hu spurte meg, om jeg hadde noen ‘venninner’.
Og da tenkte jeg vel kanskje på Lill Beate Gustavsen, Cecilie Hyde og Pia fra Korea, (eller noe).
Som jeg vel hadde gått ganske greit sammen med, på den tida, som jeg flytta inn, til Oslo.
(Altså en cirka seks-sju år, før det her, da).
Og svarte ‘ja’, (på det spørsmålet, til Heidi), da.
Men da sa Heidi det, at da var jeg ‘homo’, (eller noe sånt da), mener jeg å huske.
Siden jeg hadde hatt venninner, da.
(Noe sånt).
For det kunne visst ikke en mann ha, (sa hu), da.
Noe som jeg ikke hadde tenkt noe særlig over før, (for å være ærlig).
Så hvordan kultur dette var, det veit jeg ikke.
Men det var vel ikke noe norsk kultur akkurat, tror jeg.
Hvem vet.
(Og jeg svarte vel heller ikke noe særlig, da Heidi fornærmet meg, på den måten.
For jeg ble litt satt ut da, av at Heidi sa, at hun var en bimbo, da.
For hu også oppførte seg som en bimbo, og lå liksom i en kjole vel, på sofaen der, (og sånn), da.
For jeg hadde jo ikke hatt så mye med Heidi å gjøre, siden oppveksten.
For hu var jo ikke på den søskenbarn-festen, på Ungbo, i 1994, (var det vel), for eksempel.
Så jeg ble nok kanskje litt trist, da.
Over at Heidi hadde blitt så spesiell, (og horete liksom), da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Den gangen som Heidi oppførte seg så horete.
Det var kanskje i romjula, 1995.
(Eller om det kan ha vært i nyttårshelga).
Jeg husker ihvertfall at Ove og Heidi ville gå ut på byen, da.
Men at nesten alt var stengt.
Men at vi kanskje skulle dra på et utested, (som likevel var åpent), ved Grønland T-banestasjon der, da.
(Som Ove og Heidi visste om).
I et slags nytt senter der, da.
Men at det ikke ble noe av likevel.
For Ove og Heidi ombestemte seg da, (må det vel ha vært).
Så jeg tror at jeg var og besøkte Ove og Heidi, en gang, i Oslo-leiligheten til Runar.
I tida like før jeg fikk meg bil, også vel.
Noe som ble til en litt mislykket opplevelse, vel.
(Må man vel si).
Siden vi ikke gikk på pub likevel, da.
Men bare surra rundt på Grønland, en litt kjølig og mørk helligdags-kveld da, (var det vel).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men da vi surra rundt på Grønland der.
Så er det mulig, at også Steinar var med, (mener jeg å huske).
Så det er mulig at det var under det andre besøket mitt der, da.
Men jeg kjente ikke Ove og Heidi, så bra, på den her tida.
For jeg hadde jo egentlig prøvd å kutte ut faren min, og hans familie.
Etter omsorgssvikten, på 80-tallet.
Og jeg kjeda meg kanskje litt, under de besøkene mine, hos Ove og Heidi, da.
Så jeg blander nok kanskje de første besøkene mine, hos dem litt, da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men jeg husker det, at en gang, som jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Så fant Ove fram noen tegneserieblader, som het Preacher, husker jeg.
Og sa så han til meg det, at jeg kunne få låne de, da.
Så jeg tok med meg de hjem, til Rimi-leiligheten min da, husker jeg.
Og leste de der.
Og den tegneserien, den syntes jeg at var ganske bra da, (må jeg innrømme).
Selv om vel Sandman fortsatt var favoritt-tegneserien min, vel.
Men Preacher var også en veldig kul tegneserie da, (må jeg si).
Så jeg digga den og en del da, etter å ha lest alle de Preacher-bladene, til Ove.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og når jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Så var ikke det så ofte.
Men det var en gang i året, kanskje.
Og da jeg bodde i Oslo, så pleide å kjøpe noen engelske livsstils-magasiner, som het FHM, (For Him Magazine), og også noen andre, lignende amerikanske blader vel, som het Esquire og GQ osv., men for det meste FHM, da.
(Som jeg hadde begynt å kjøpe, for å motvirke kjedsomhet, mens jeg bodde på Ungbo, var det vel).
Så hver gang, som jeg besøkte Ove.
(Som bare var en håndfull ganger, vel).
Så hadde jeg med en svær bunke, med ferdigleste FHM-blader, (og sånn), til han da, husker jeg.
(For jeg visste ikke om noen andre, som ville ha interesse, av å lese, de bladene).
Noe han ble glad for, den første gangen ihvertfall, (hvis jeg skjønte det riktig).
Men den andre gangen, så så han vel rar ut, (mener jeg å huske).
Så jeg slutta vel å ta med de bladene, til han, etterhvert, (tror jeg).
Og Ove, han viste meg også det, at han heller likte å lese et blad, som het ‘the Face’, (husker jeg).
Som var et engelskspråklig moteblad, da.
Men det bladet, det ble litt vel metroseksuelt, (eller vulgært eller homofilt, eller hva man skal kalle det), for meg da, (husker jeg).
(Jeg ble nesten litt satt ut, da jeg leste i det bladet, i Oslo-leiligheten, til Runar der da, (husker jeg).
For jeg oppfattet det bladet, som et moteblad, da.
Og jeg syntes at det ble litt vel flaut og kjedelig, å kjøpe et blad, som var liksom for det meste var et moteblad, da.
Da var FHM bedre, syntes jeg.
For der var det musikkstoff, filmstoff og mye annet også, da.
Og klesmote-stoffet, (noe jeg leste, for jeg hadde vel ikke noen egen klesstil, liksom), var liksom litt mer diskret der, da.
Mens i the Face, så var liksom mote-stoffet det primære da, (fikk jeg inntrykk av ihvertfall), da jeg leste det bladet, hos Ove og Heidi og dem der, da.
Eller, det var vel sånn, at the Face, var både for både damer og menn.
Mens FHM var for menn, da.
Det var kanskje det jeg ‘klikka’ litt på, da jeg leste the Face.
Det er mulig).
Så det var ikke sånn at jeg begynte å lese the Face, selv om min fetter Ove, (fra Son), gjorde det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
