johncons

Stikkord: Wenche Berntsen (Fra Rimi Nylænde)

  • Jeg kom på at jeg ble dratt med på et LO-møte, da jeg jobbet på OBS Triaden, (selv om jeg ikke husker hva det var om), så kanskje LO kan hjelpe da?







    Google Mail – Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/F







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/F





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 23, 2009 at 1:57 PM





    To:

    lo@lo.no



    Hei,

    jeg har vært i kontakt med dere tidligere, angående en arbeidssak jeg har mot Rimi, i Norge, og en arbeidssak jeg har mot Bertelsmann/Microsoft, i England.
    (Jeg har også en arbeidssak, mot militæret, men den har jeg ikke gjort så mye med foreløbig ihvertfall).

    Dere ba meg kontakte Arbeidslivstelefonen, men de kunne ikke gjøre noe sa de.
    Men er dere sikker på at det ikke er noe dere kan gjøre da, for jeg var jo ikke i LO, når jeg jobba i Rimi, men det var heller ingen som spurte.

    Jeg var faktisk hos LO en gang, da jeg jobba på OBS Triaden.
    For da tok hu Lene, som var sammen med Knut der.
    Hu Lene som seinere har begynt i Se og Hør, hu dro med nesten alle fra OBS Triaden, på møte hos LO, i Storgata, tror jeg det var.

    Og da ble jeg med, siden jeg kjente Lene og Knut, (som var et par, som bodde på Ammerud vel), ganske bra, siden vi var kollegaer, som satt i kassa, på heltid, hos OBS Triaden, i Lørenskog, et år som jeg hadde friår, fra høyskolen NHI, for å spare opp penger til det siste studieåret.

    Så jeg har ikke bare vært leder jeg, selv om jeg var det for det meste i Rimi, men jeg har også jobba på gulvet mye, i alle år egentlig, både før og etter jeg ble leder i Rimi.
    Så det er mulig at vi ble noe organiserte da, eller ihvertfall at det ble skrevet opp hvem som var på det LO-møtet, som nok var i 1991 da, vil jeg tippe, uten at jeg husker nøyaktig hva det møtet var om.

    Men men.
    Så da kanskje dere kan se på dette, siden jeg også kjenner hun Liv, som Wenche Berntsen, fra Manglerud, som er organsiert hos dere, sa var kona til Elisabeth Falkenberg, som pleide å være sjefen min på Rimi Nylænde, på Lambertseter, hvor både Wenche og Elisabeth og jeg jobba.

    Og da pleide vi å ha personalmøter, hjemme hos Elisabeth, eller personalfester, var det kanskje.
    Og da, så pleide hu Liv å sitte for seg selv, i en lenestol, mens vi fra Rimi satt i sofaen da, for da skulle hu Liv gjøre noe 'hjemmelekser', før hu skulle på jobb i LO igjen, dagen etter, så hu Liv var aldri med på festivitasen, rundt de Rimi-festene/møtene, men hun satt bare for seg selv, og leste om LO da.

    Men men.
    Men det er jo mulig at hun kanskje husker meg likevel, tenkte jeg.
    Vi får se.
    Så jeg håper dere har tid til å se på dette, det er ganske alvorlig vil jeg si.

    Folk som jobbet på vegne av Microsoft, ble behandlet som dyr, (for vi ble dressert ved bruk av forsterkning), jeg synes ikke dere kan lukke øynene for dette.
    Og det som skjedde i Rimi var heller ikke bra, i det hele tatt.

    Tremenningen min, fra Nordre Vestfold, Stine Mogan Olsen, hun sier det, at sjefen hennes i Spar, sier det, at da han jobbet i Rimi, i Asker og Oslo, så var det sånn, at mange damer, de 'hadde seg med' sjefene og ble forfremmet, så han syntes også at Rimi var råttent, og sluttet der for å begynne i en annen butikkkjede.

    Så her er det om å gjøre for LO å våkne opp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/23
    Subject: Re: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/F

    To: Grace Beathe Mathisen <grace.mathisen@mentalhelse.no>

    Hei,

    dere kan ikke svare på hva dere synes om forsterkning engang?

    Det synes jeg høres rart ut.

    Jeg tror dere må være i lomma på store firmaene.
    Jeg har prøvd å få Fri Rettshjelp, og det får jeg ikke, enda jeg er arbeidsledlig i England, og å legge slik urettferdighet bak seg, nei, det synes jeg ikke passer med hvordan ting burde være i samfunnet.

    Folk har et ansvar for å stå opp og varsle og stå opp for sine rettigheter, når de møter på slik råttenskap i samfunnet.
    Hvorfor ba LO meg kontakte dere da, hvis det ikke er noe dere kan gjøre?

    Men jeg får ta det med LO da.
    Takk for tiden deres, og god helg!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/10/23 Grace Beathe Mathisen <grace.mathisen@mentalhelse.no>

    Hei

    igjen

    Jeg

    har lest gjennom saken din som du sendte oss, og har dessverre ikke noe mer å

    tilføye utover de svarene du fikk fra vår rådgiver i e-post 2. oktober d.å.:



    jeg ser ingen annen løsning enn at du kontakter advokat for å hjelpe deg om det

    er riktig å forfølge saken eller legge den bak deg.”

    VI

    anser med dette din henvendelse som besvart, og du vil ikke få flere svar fra

    oss når det gjelder denne saken.

    Mvh,

    Grace Beathe Mathisen

    daglig leder

    Arbeidslivstelefonen

    www.arbeidslivstelefonen.no

    815 44 544

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 22. oktober 2009 14:15

    Til: Grace Beathe Mathisen

    Emne: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd:

    Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd:

    Hei,

    jeg fikk råd fra LO, om å kontakte dere, angående en

    arbeidssak, hvor jeg ble 'tulla med' av ledere oppover i systemet, da jeg jobba

    for Rimi, fram til 2004.

    Jeg begynte å jobbe med denne saken ifjor.

    Grunnen til at jeg ikke drev med den, fra 2004 til 2008, er at jeg har flyttet

    til England, og har hatt mye praktiske ting å ordne, i forbindelse med denne

    flyttingen, til et annet land.

    Så jeg håper at dere kan hjelpe meg, med å få ordnet opp i

    problemene i Rimi, hvor jeg ble satt i en felle, vil jeg si, for å miste jobben

    min der.

    Og min tremenning, fra Nordre Vestfold, Stine Mogan Olsen, hun har hørt det, at

    det er vanlig i Rimi, at kvinner 'har seg med' toppsjefene i Rimi, og blir

    forfremmet.

    Så her er det mye 'råttenskap', i Rimi, vil jeg si.

    Og jeg har også en arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft,

    som jeg trenger råd om, i England, hvor jeg ble mobbet mye av norske ledere,

    som jobbet i England, på jobb.

    Og her brukte de forsterkning, for å lede oss ansatte,

    forsterkning, som jeg har lest at skal brukes til hundeoppdrett!

    Også så bruker de metoder hos Bertelsmann/Microsoft, som er ment for å oppdra

    hunder, det bruker de for å 'oppdra' medarbeidere som sitter og tar imot

    telefoner, fra kunder som ønsker å aktivere Windows og Office, og andre

    Microsoft-programmer, over telefon.

    Jeg ble også mye mobbet i tillegg til dette, der.

    Og dette tror jeg dere har greier på, så nå tenkte jeg at jeg kunne sende det

    til deg, som jeg så var leder, på nettsidene til Arbeidslivstelefonen, og høre

    om jeg kunne få noen råd av dere, om hvordan jeg skal gå videre med disse

    arbeidssakene, som LO rådet meg til, å kontakte dere, når jeg sa at jeg kjente

    hun Liv, fra Nordstrand, som jobber i LO, for hun er kona, eller 'kona', til

    Elisabeth Falkenberg, som var sjefen min på Rimi Nylænde, på Lambertseter, på

    midten av 90-tallet.

    Så sånn henger det sammen, at jeg kontakter dere.

    Beklager hvis jeg var litt drøy, i en av de forrige e-postene, til hun

    representanten deres, men det var ikke noe personlig, jeg bare blitt sendt til

    mye rundt, nesten som en kasteball, så jeg mista litt tålmodligeten, dessverre.

    Så det beklager jeg, så jeg håper ikke at det ødelegger noe, for at dere

    kanskje kan svare meg.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/9

    Subject: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak

    mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i

    Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS:

    etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Turid.Remme@mentalhelse.no

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så

    jeg sender en påminnelse om dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/2

    Subject: Re: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    To: Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

    Hei,

    altså forsterkning er ikke en ledelsemetode, det er en del

    av psykologien.

    Jeg ble anbefalt av LO å kontakte dere, hvordan kan det være

    at de kan anbefale meg, å kontakte dere, hvis det ikke er noen hensikt, ifølge

    dere?

    Altså, grunnen til at jeg nevner det, at jeg nå har leilighet og bredbånd, (og

    ikke bor i bofelleskap, f.eks., som jeg har gjort), det er at nå så har jeg

    mulighet til å endelig ta opp disse problemene.

    Det er for å forklare forsinkelsen, siden 2004, med å ta opp saken mot Rimi,

    det var grunnet dette, at jeg har flyttet til England, og har jobbet i jobber

    med britisk minstelønn, og jeg har derfor ikke hatt så god mulighet til å

    kontakte dere i Arbeidslivstelefonen.

    Hva mener du med 'andre typer utfordringer i arbeidslivet'.

    Var det riktig eller feil av LO å sende meg til dere, med disse arbeidssakene?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg likte ikke at det står 'Mentalhelse.no', er dere noe for folk med psykiske

    problemer, eller gir dere råd innenfor arbeidslivet, jeg blir litt irritert når

    LO driver å sender meg til sånne 'tullesteder', som dette, eller hva nå dette

    kan være.

    2009/10/2 Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

    Hei Erik.

    Det som skjedde på Rimi for

    noen år siden er en komplisert sak med mange momenter og jeg ser ingen annen

    løsning enn at du kontakter advokat for å hjelpe deg om det er riktig å

    forfølge saken eller legge den bak deg. Som du skriver har du nå leilighet med

    telefon og bredbånd i England.

    Du spør videre om

    Arbeidslivstelefonen sitt syn på forsterkning som ledelsesmetode. Dette er ikke

    vi eksperter på da vi først og fremst er en telefontjeneste for ansatte og ledere

    som har andre type utfordringer i arbeidslivet. Jeg foreslår at du sjekker ut

    diverse ledelsessider og søker generelt på nettet etter akkurat denne

    ledelsesmetoden.

    Du er velkommen til å kontakte

    oss dersom du har behov for det.

    Mvh

    Turid Remme

    Rådgiver Arbeidslivstelefonen

    Mobil: 483 04 833

    815 44 544

    www.arbeidslivstelefonen.no

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 1. oktober 2009 12:35

    Til: Arbeidslivstelefonen kontakt

    Emne: Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    Hei,

    jeg ble rådet av LO, til å kontakte dere.

    Så var det opptatt på linjen deres nå, så jeg sender en e-post.

    Det jeg lurer på, er hva jeg kan gjøre nå, som jeg har kommet meg såpass opp i

    England, at jeg har leilighet og telefon og bredbånd, og ønsker å ta opp det,

    at jeg ble lurt i en felle, da jeg jobbet i Rimi, som butikksjef, på den måten

    av distriktsjefer og andre, satte opp en jobb som butikksjef på Rimi Kalbakken,

    som en slags felle for å få meg til å miste jobben, virker det som, i ettertid.

    Jeg lurer også på en engelsk jobb jeg har hatt, for Bertelsmann Arvatos

    skandinaviske Microsoft-aktivering.

    Her var det mye mobbing, fra ledere, men det jeg la spesielt merke til, var at

    firmaet brukte forsterkning, som ledelsesmetode, (som lederne ble opplært til å

    bruke), har dere noe synspunkt på forsterkning som ledelsesmetode, for jeg

    leser på nettet, at det skal brukes for å dressere hunder mm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/30

    Subject: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann

    Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da

    jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra

    Svartjenesten

    To: lo@lo.no

    Hei,

    jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller ikke Fri

    Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en arbeidssak, som

    jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i Rimi, i ti år.

    Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak hvor de brukte

    ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering fra leder, hos

    Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:

    Jeg var ikke medlem i LO, da jeg bodde i Norge.

    Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som

    butikksjef, i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra

    dere ringte, angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun

    hadde sendt til LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun

    kom tilbake, etter å ha vært sykemeldt.

    Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig

    til Jan Henrik da, som han heter.

    Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når

    en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.

    Det likte nok ikke Jan Henrik da.

    Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for

    å ha hørt på LO, husker jeg.

    Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.

    Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent

    da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.

    Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med

    Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye

    distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla,

    og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så

    jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden

    Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe

    og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.

    Men men.

    Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt gjøre noe med dette,

    for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/23

    Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    To: oslo@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til Arbeidstilsynet.

    Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt

    forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.

    Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen

    leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg

    disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.

    Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av

    det som skjedde.

    Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003

    at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi

    Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært

    linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):

    Saturday, 12 September 2009

    Her er rute 1:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS.

    PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde

    fra januar til oktober år 2000.

    (Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette,

    så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne

    Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om

    dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for

    både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF

    mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).

    Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for

    godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg

    husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur,

    høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

    PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse,

    vestkanttype, men et par ting avslører han:

    1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje,

    ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det

    ihvertfall se ut som, for meg.

    2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var

    innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

    (Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i

    sikkerhetsavdelingen).

    Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort,

    siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine

    ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

    Så sånn var det.

    Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

    PS 2.

    Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege

    Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som

    PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på

    den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten

    år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

    Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe

    OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

    Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det

    var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut

    der.

    Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

    (For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

    Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

    Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så

    spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på

    90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

    Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var

    butikksjef der.

    Det ligner litt ihvertfall.

    Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere

    butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

    Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

    Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror

    jeg.

    Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil

    Prestegarden da.

    Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

    Noe sånt.

    Også tok ei assistent, som heter tja.

    Hva heter hun da.

    Monika ja.

    Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også

    den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi

    Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante

    på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

    De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie,

    at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var

    'blond', som hu sa, på personalmøtet.

    Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

    (Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på

    kontoret).

    Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i

    mørket, og glante på hu Cecilie da.

    Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

    Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så

    på hu Cecilie.

    (Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at

    kundene skulle få se inn der, på kontoret).

    Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun

    Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten

    ned.

    Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde

    det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og

    syntes var artig.

    Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så

    derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

    Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt

    tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil

    Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her,

    og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

    Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

    Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg

    får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil

    Prestegarden:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS 4.

    Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil

    Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS 5.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at

    distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige

    distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi

    Kalbakken, som Rimi Nylænde.

    Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 6.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og

    arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg

    slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 7.

    Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef

    Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

    Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble

    likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 8.

    Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han

    driftsdirektøren, Rune Hestenes.

    Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

    Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så

    kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere

    engang.

    Så sånn var det dessverre.

    Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som

    kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til

    jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

    Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og

    ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom

    sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på

    Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han

    Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata,

    så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en

    som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

    Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden

    han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor,

    når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

    Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom

    butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som

    for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som

    det skulle være.

    Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

    Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv

    om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

    Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

    Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

    (Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da

    jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt

    inntrykk av meg.

    Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

    Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at

    han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å

    prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han

    avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg

    ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

    Så sånn var det).

    Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

    Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin,

    men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

    Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

    Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

    Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller

    noe.

    Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med

    Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel,

    da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde

    vært butikksjef, på Rimi Ryen.

    Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

    Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein

    Erik Hagen.

    Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i

    bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

    Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

    Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

    Men men.

    Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel

    kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

    (Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2.

    halvår, 2001, med Rimi Langhus).

    Eller om det var 3. kvartal.

    Noe sånt.

    På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den

    butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et

    drøyt halvår tidligere.

    (Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk

    opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

    Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var

    så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg

    jobba på Rimi Kalbakken.

    Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg

    bestemt meg for å slutte i Rimi.

    Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på

    Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut

    som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da),

    jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den

    butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

    Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var

    grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

    Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å

    slutte i Rimi.

    For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

    Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding,

    for jeg var veldig overarbeidet.

    Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang,

    til en annen jobb.

    Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb,

    etter noen uker.

    Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i

    firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

    Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og

    om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

    Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på

    Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

    Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen

    nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

    Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

    Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

    For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

    Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se

    om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

    Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det

    var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på

    om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

    Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg

    skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke

    sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

    Så jeg bare kutta ut det greiene der.

    Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det,

    at jeg var fremdeles sykmeldt.

    Og hun har sånn tøff tone.

    Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

    Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg

    hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel

    si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å

    begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

    Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og

    folk med utdannelse i data, fremover.

    Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i

    data, våren 2005.

    Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra

    våren 2002.

    Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

    Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på

    Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

    Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder

    forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i

    Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa

    og HiO da.

    Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må

    jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

    Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

    Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra

    Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

    Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

    Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt

    for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for

    å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å

    tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

    Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først

    og fremst.

    Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke

    hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og

    hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot

    meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

    Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å

    finne ut av, etterhvert.

    Vi får se.

    PS 9.

    Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det,

    at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre

    måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske

    Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

    Det var bare betalt 4000 i måneden.

    Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til

    stebroren min, Axel Thomassen.

    Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

    Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra

    mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte

    jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da,

    på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre

    lillesøster.

    Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

    (Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

    Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år

    2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

    Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

    Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

    Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye

    ferdigmat da.

    Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut

    på byen litt.

    Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

    Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

    For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem

    fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

    Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan

    man nesten si.

    Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske

    Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en

    fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

    Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

    Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

    Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

    Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS

    Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret

    der.

    Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere,

    skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i

    Drammen.

    På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i

    Ball-genser.

    (Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke

    fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

    Men men.

    Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

    Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det

    het da.

    Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

    For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

    Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til

    ca. april-mai måned da.

    Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

    Hvorav to av månedene var sommerferie.

    Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare

    et seks ukers vikariat.

    Så sånn var det.

    Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så

    hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som

    butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på

    Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på

    en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar

    Thranes gate, på Rimi der.

    (Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi

    Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra

    PS 7 ovenfor.

    Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre

    folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på

    Bislett.

    Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

    Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

    Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg

    tenker på det nå, ihvertfall.

    Så sånn var nok det).

    Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

    Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært

    snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/9

    Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei,

    jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette.

    Er dere trege?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei, Erik Ribsskog.

    Din henvendelse er allerede besvart 11 august av

    John Holdal. Viser til tidligere e-post nedenfor. Selv om du ikke har kunnet

    kontakte Arbeidstilsynet grunnet et startet utenlandsopphold i 2004, endrer

    ikke det faktum at dine problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets

    og Direktoratet for Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å

    forfølge saken videre er eneste alternativ å ta kontakt med juridisk

    rådgivning, for eksempel i form av advokat. Saken må således bringes inn for en

    sivil domstol for en endelig avgjørelse.

    Din henvendelse til Arbeidstilsynet/Direktoratet

    for Arbeidstilsynet anses med dette som besvart. Du vil ikke motta flere svar

    fra oss angående denne problemstillingen.

    ”Hei og takk for din henvendelse

    til svartjenesten.

    Beklager sent svar!

    Strid om kursbevis, brev og diplomer fra

    et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du mener at du

    ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet vil ikke kunne gjøre noe

    med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år siden.

    Hvis du vil gå videre i det private

    rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk

    rådgivning.

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/

    (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig hilsen

    John Holdal

    Rådgiver i Svartjenesten

    Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en egen

    informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold

    til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

    arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at vårt svar

    i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever

    saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares

    med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”

    Håper dette var oppklarende.

    Med vennlig hilsen

    Svartjenesten

    Svartjenesten: 815 48 222

    Internett: www.arbeidstilsynet.no

    E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    ————————————————————————————

    Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som

    besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til bl.a.

    arbeidsmiljøloven og ferieloven.

    Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun

    er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på

    grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes

    rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 31. august 2009 17:01

    Til: Singsaas, Gry

    Emne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    Hei,

    ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11. august, når jeg

    sjekka her, men det kan vel ha vært noe misforståelse.

    Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år gammelt

    arbeidsforhold.

    Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen skyldes at jeg måtte dra

    til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt

    fasttelefon og internett osv.

    Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min kontakt til dere.

    Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan hjelpe, da synes jeg det er litt

    merkelig.

    Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet, eller var det

    Direktoratet for Arbeidstilsynet?

    Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om hvem som skrev

    svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for Arbeidstilsynet, for jeg

    ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette, og jeg vil klage

    på at de dikter opp fiktive svar fra 11. august.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Holdal, Jon Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>

    Date: 2009/8/11

    Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    To: eribsskog@gmail.com

    Hei og takk for din henvendelse til svartjenesten.

    Beklager sent svar!

    Strid om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en

    privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er

    dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et

    arbeidsforhold for sju år siden.

    Hvis du vil gå videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at

    du tar kontakt med juridisk rådgivning.

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig hilsen

    John Holdal

    Rådgiver i Svartjenesten

    Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som

    besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til Arbeidsmiljøloven,

    Ferieloven og andre forskrifter som går på arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun

    er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på

    grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes

    rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. august 2009 10:57

    Til: Svartjenesten

    Emne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg

    prøver å sende den igjen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/7/30

    Subject: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg

    har vært

    delvis i kontakt med dere om tidligere, for noen uker siden.

    I Rimi, så jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til

    2002.

    Og grunnen til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap',

    som ble

    gjort mot meg, fra lederne over meg i firmaet.

    Det virker som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste jobben.

    Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene, ei heller regionsjef,

    eller

    distriktsjef Skodvin.

    Det var også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det nå.

    Men disse problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om

    de kan

    sende papirer fra arkivet, til meg.

    Men de sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års

    jobbing

    i Rimi.

    Og de latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en

    internkonkurranse,

    kalt Rimi Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne,

    og som var

    en ganske presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik

    Hagen da,

    det kaller de bare 'diplom'.

    Og de vil ikke sende meg kursbevis osv.

    Så de bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de

    nå.

    Så disse problemene fortsetter inn i våre dager.

    Og jeg har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er

    forfulgt av noe

    kalt 'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er

    forbundet med

    problemene i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan

    komme

    av, ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business

    med kriminelle

    å gjøre.

    Men det er altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp

    disse problemene

    i Rimi, som en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England,

    i 2004, og

    dermed har vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England,

    før jeg nå,

    har laptop og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de

    første årene,

    så nå prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har

    foregått

    i Norge også.

    Så derfor ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre

    ledelsen der,

    og gjøre dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet

    til å gå

    videre med, problemene i Rimi.

    Så vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer

    spesifisert

    e-post, med fler detaljer om problemene i Rimi.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg fikk en Facebook-melding fra hu Wenche Berntsen, fra Manglerud, som jobba på Rimi Nylænde

    rimi

    PS.

    Her er mer om dette:

    berntsen 1

    berntsen 2

    PS 2.

    Mer fra Wenche Berntsen:

    lyserødt 1

    lyserødt 2

    PS 3.

    Nå syntes jeg det ble litt for mye juging fra frøken Berntsen:

    pizza

    PS 4.

    Og enda mer fra Wenche Berntsen:

    enda mer

  • Jeg sendte en e-post til LO, angående arbeidssakene mot Rimi/ICA og Bertelsmann Arvato/Microsoft







    Google Mail – Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Sep 30, 2009 at 10:00 PM





    To:

    lo@lo.no



    Hei,

    jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller ikke Fri Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en arbeidssak, som jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i Rimi, i ti år.

    Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak hvor de brukte ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering fra leder, hos Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:

    Jeg var ikke medlem i LO, da jeg bodde i Norge.
    Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som butikksjef, i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra dere ringte, angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun hadde sendt til LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun kom tilbake, etter å ha vært sykemeldt.

    Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig til Jan Henrik da, som han heter.
    Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.

    Det likte nok ikke Jan Henrik da.
    Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for å ha hørt på LO, husker jeg.
    Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.

    Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.
    Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla, og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.

    Men men.
    Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt gjøre noe med dette, for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/23
    Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
    To: oslo@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til Arbeidstilsynet.
    Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.

    Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.

    Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av det som skjedde.

    Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003 at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):


    Saturday, 12 September 2009


    Idag tar jeg det litt rolig, så jeg tenkte jeg skulle lage Rimi Kalbakken tegneserie

    Her er rute 1:

    rimi kalbakken tegneserie 1

    PS.

    PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde fra januar til oktober år 2000.

    (Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette, så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).

    Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur, høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

    PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse, vestkanttype, men et par ting avslører han:

    1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje, ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det ihvertfall se ut som, for meg.

    2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

    (Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i sikkerhetsavdelingen).

    Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort, siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

    Så sånn var det.

    Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

    pøf bilde

    Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

    PS 2.

    Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

    Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

    Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut der.

    Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

    (For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

    Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

    Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på 90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

    Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der.

    Det ligner litt ihvertfall.

    Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

    Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

    Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror jeg.

    Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil Prestegarden da.

    Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

    Noe sånt.

    Også tok ei assistent, som heter tja.

    Hva heter hun da.

    Monika ja.

    Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

    De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie, at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var 'blond', som hu sa, på personalmøtet.

    Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

    (Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på kontoret).

    Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i mørket, og glante på hu Cecilie da.

    Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

    Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så på hu Cecilie.

    (Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at kundene skulle få se inn der, på kontoret).

    Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten ned.

    Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og syntes var artig.

    Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

    Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her, og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

    Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

    Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:

    rimi kalbakken dag 1

    PS 4.

    Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

    distriksjef anne neteland

    PS 5.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, som Rimi Nylænde.

    Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

    nullstille

    PS 6.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

    våren 2001

    PS 7.

    Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

    Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

    rune hestenes

    PS 8.

    Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han driftsdirektøren, Rune Hestenes.

    Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

    Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere engang.

    Så sånn var det dessverre.

    Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

    Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata, så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

    Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor, når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

    Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som det skulle være.

    Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

    Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

    Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

    Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

    (Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt inntrykk av meg.

    Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

    Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

    Så sånn var det).

    Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

    Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin, men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

    Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

    Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

    Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller noe.

    Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel, da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde vært butikksjef, på Rimi Ryen.

    Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

    Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein Erik Hagen.

    Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

    Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

    Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

    Men men.

    Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

    (Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2. halvår, 2001, med Rimi Langhus).

    Eller om det var 3. kvartal.

    Noe sånt.

    På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et drøyt halvår tidligere.

    (Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

    Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg jobba på Rimi Kalbakken.

    Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg bestemt meg for å slutte i Rimi.

    Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da), jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

    Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

    Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å slutte i Rimi.

    For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

    Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding, for jeg var veldig overarbeidet.

    Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang, til en annen jobb.

    Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb, etter noen uker.

    Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

    Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

    Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

    Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

    Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

    Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

    For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

    Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

    Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

    Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

    Så jeg bare kutta ut det greiene der.

    Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det, at jeg var fremdeles sykmeldt.

    Og hun har sånn tøff tone.

    Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

    Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

    Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og folk med utdannelse i data, fremover.

    Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i data, våren 2005.

    Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra våren 2002.

    Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

    Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

    Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa og HiO da.

    Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

    Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

    Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

    Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

    Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

    Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først og fremst.

    Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

    Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å finne ut av, etterhvert.

    Vi får se.

    PS 9.

    Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det, at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

    Det var bare betalt 4000 i måneden.

    Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til stebroren min, Axel Thomassen.

    Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

    Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre lillesøster.

    Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

    (Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

    Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år 2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

    Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

    Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

    Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye ferdigmat da.

    Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut på byen litt.

    Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

    Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

    For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

    Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan man nesten si.

    Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

    Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

    Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

    Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

    Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret der.

    Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere, skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i Drammen.

    På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i Ball-genser.

    (Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

    Men men.

    Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

    Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det het da.

    Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

    For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

    Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til ca. april-mai måned da.

    Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

    Hvorav to av månedene var sommerferie.

    Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare et seks ukers vikariat.

    Så sånn var det.

    Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar Thranes gate, på Rimi der.

    (Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra PS 7 ovenfor.

    Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på Bislett.

    Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

    Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

    Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg tenker på det nå, ihvertfall.

    Så sånn var nok det).

    Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

    Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/9
    Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
    To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei,

    jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette.
    Er dere trege?
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei, Erik

    Ribsskog.

    Din henvendelse er

    allerede besvart 11 august av John Holdal. Viser til tidligere e-post nedenfor.

    Selv om du ikke har kunnet kontakte

    Arbeidstilsynet grunnet et startet utenlandsopphold i 2004, endrer ikke det

    faktum at dine problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets og

    Direktoratet for Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å forfølge

    saken videre er eneste alternativ å ta kontakt med juridisk rådgivning, for eksempel i form

    av advokat. Saken må således bringes inn for en sivil domstol for en endelig

    avgjørelse.

    Din henvendelse til

    Arbeidstilsynet/Direktoratet for Arbeidstilsynet anses med dette som besvart. Du

    vil ikke motta flere svar fra oss angående denne

    problemstillingen.

    ”Hei og takk

    for din henvendelse til svartjenesten.

    Beklager sent

    svar!

    Strid om

    kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en

    privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er

    dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet

    vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år

    siden.

    Hvis du vil gå

    videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar

    kontakt med juridisk

    rådgivning.

    Link til fri

    rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig

    hilsen

    John

    Holdal

    Rådgiver

    i Svartjenesten

    Tlf:

    815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten

    er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter

    i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

    arbeidsmiljøet.

    Vær

    oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og

    veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i

    Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes rettet skriftlig til

    Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”

    Håper dette var

    oppklarende.

    Med vennlig

    hilsen

    Svartjenesten



    Svartjenesten: 815 48

    222

    Internett:

    www.arbeidstilsynet.no

    E-post:

    svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    ————————————————————————————

    Svartjenesten er en

    egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i

    henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

    Vær oppmerksom på at

    vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som

    krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke

    besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

    distrikt.




    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 31. august 2009 17:01
    Til: Singsaas, Gry

    Emne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra

    Svartjenesten

    Hei,

    ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11.

    august, når jeg sjekka her, men det kan vel ha vært noe

    misforståelse.

    Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år

    gammelt arbeidsforhold.


    Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen

    skyldes at jeg måtte dra til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt fasttelefon

    og internett osv.


    Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min

    kontakt til

    dere.


    Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan

    hjelpe, da synes jeg det er litt merkelig.

    Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet,

    eller var det Direktoratet for

    Arbeidstilsynet?

    Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om

    hvem som skrev svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for

    Arbeidstilsynet, for jeg ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på

    dette, og jeg vil klage på at de dikter opp fiktive svar fra 11.

    august.

    Mvh.


    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message

    ———-
    From: Holdal, Jon

    Abelsen
    <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>
    Date:

    2009/8/11
    Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi
    To: eribsskog@gmail.com

    Hei og takk for din henvendelse

    til svartjenesten.

    Beklager sent

    svar!

    Strid om kursbevis, brev og

    diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du

    mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet vil ikke kunne

    gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år

    siden.

    Hvis du vil gå videre i det

    private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk

    rådgivning.

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig

    hilsen

    John

    Holdal

    Rådgiver i

    Svartjenesten

    Tlf:

    815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en

    egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i

    henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

    arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at

    vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel

    som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke

    besvares med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

    distrikt.

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 10. august 2009 10:57
    Til: Svartjenesten

    Emne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet

    i Rimi

    Hei,

    jeg kan

    ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg prøver å

    sende den igjen.

    Mvh.


    Erik

    Ribsskog

    ———-

    Forwarded message ———-
    From: Erik

    Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/7/30
    Subject:

    Problemer da jeg jobbet i Rimi
    To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg jobbet

    i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg har

    vært

    delvis i

    kontakt med dere om tidligere, for

    noen uker siden.

    I Rimi, så

    jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til

    2002.

    Og grunnen

    til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap', som

    ble

    gjort mot

    meg, fra lederne over meg i firmaet.

    Det virker

    som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste

    jobben.

    Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene,

    ei heller regionsjef, eller

    distriktsjef Skodvin.


    Det var

    også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det

    nå.

    Men disse

    problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om de

    kan

    sende

    papirer fra arkivet, til meg.


    Men de

    sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års

    jobbing

    i

    Rimi.

    Og de

    latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en

    internkonkurranse,

    kalt Rimi

    Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne, og som

    var

    en ganske

    presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik Hagen

    da,

    det kaller

    de bare 'diplom'.

    Og de vil

    ikke sende meg kursbevis osv.


    Så de

    bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de nå.




    disse problemene fortsetter inn i våre dager.


    Og jeg

    har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av

    noe

    kalt

    'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er forbundet

    med

    problemene

    i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan

    komme

    av,

    ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business med

    kriminelle

    å

    gjøre.

    Men det er

    altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp disse

    problemene

    i Rimi, som

    en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England, i 2004,

    og

    dermed har

    vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England, før jeg

    nå,

    har laptop

    og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de første

    årene,

    så nå

    prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har

    foregått

    i Norge

    også.

    Så derfor

    ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre ledelsen

    der,

    og gjøre

    dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet til å

    videre med,

    problemene i Rimi.




    vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer

    spesifisert

    e-post, med

    fler detaljer om problemene i Rimi.

    Mvh.


    Erik

    Ribsskog






  • Dette ranet, var på Rimi Nylænde, noen måneder før jeg begynte som sjef der. Det var visst pga dette, at hun Wenche, var så vanskelig, sa Anne-Katrine

    rimi nylænde ran skytevåpen

    PS.

    Wenche (Berntsen), var jo assisterende butikksjef, der.

    Og hun var litt vrien å samarbeide med, syntes jeg, som ny butikksjef.

    Så hun anbefalte jeg, at begynte i en stor butikk, hvor de andre kunne ha kontroll på henne.

    For hun syntes jeg var vanskelig å få kontroll på.

    Eller ikke kontroll kanskje, men å samarbeide med da.

    (For hun var litt sånn hysterisk nesten, så hun syntes jeg trengte, å jobbe sammen med flere voksne personer, og ikke bare med en, for det kunne bli litt sånn spesiell stemning, synes jeg, for hun var ikke helt i balanse, virka det som).

    Så sånn var det.

    Så distriktsjef Jan Graarud, lot henne begynne, som assistent, på Rimi Mangelrud, i 1999.

    Låseansvarlig Hilde, jobbet også under det ranet, hvor raneren hadde skytevåpen.

    Det hadde visst vært helt panikk og skriking og Texas der da.

    Noe som vel kanskje ikke var så rart, siden raneren hadde skytevåpen.

    Men men.

    Men hun Hilde tok det nok litt bedre enn hun Wenche da, virka det som ihvertfall, (selv om det nok ble mye for henne etterhvert og, med andre konflikter i butikken, etter at jeg begynte der som ny butikksjef osv).

    Men men.

    Det var ei som het Monica, som var butikksjef der, under dette ranet.

    Hun begynte som butikksjef, på Rimi Munkelia, også ved Lambertseter, da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde da.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hun assisterende butikksjef Wenche Berntsen, som etterhvert begynte på Rimi Manglerud, hun er på bloggen, i Facebook-samtale, forresten.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg finner ikke noe om det første ranet, som var der, etter at jeg begynte som butikksjef, i 1998.

    Ranene begynte etter at jeg kom tilbake fra sommerferie, i 1999.

    Så det må vel ha vært i august eller september, i 1999 da.

    Noe sånt.

    Det var da politiet på Grønland, tulla med bildene av ranerne.

    Så sånn var det.

    Hun med lyst hår fra Rollag, (Ingunn?), hun var også nede på politihuset på Grønland.

    Men, da det andre ranet var, (se forrige bloggpost), i oktober, 1999, så overhørte jeg at regionsjef Jon Bekkevoll, sa til distriktsjef Jan Graarud, at politiet på Grønland, ikke ønsket oss, (dvs. meg og hun dama fra Rollag med lyst hår, som spilte kirkeorgel), ned til politihuset igjen, som vitner.

    (Fordi vi ikke ble med på lureriet, med bildene antagelig, (ihvertfall for mitt vedkommende), som jeg har skrevet om på bloggen før, og har anmeldt til Spesialenheten i Hamar).

    Så sånn var det.

    Man kunne ha funnet datoen, for dette første ranet, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, ved å ringe firmaet Norild, i Østfold, og høre hvilken lørdag det var, som de begynte å sette inn nye, dyre frysere, på Rimi Nylænde.

    For det var samme dagen som det var ran der.

    Så sånn var det.

  • Konflikter innad i Rimi. (In Norwegian)

    For det var sånn på Rimi Nylænde, som jeg fortalte i den forrige posten, at distriktsjefene og regionsjefene, de bare pøste på med prosjekter, da jeg ble butikksjef der.

    Det var Anne Kathrine Skodvin det, som sa til meg, at jeg var flink til å organisere prosjekter.

    Så selv om det var det første året mitt som butikkksjef, så pøste de på.

    Det var flytting av frukta, det var at vi skulle begynne med tipping, det var at vi skulle bytte fryserne osv., osv.

    Og, jeg ble også tilbudt butikksjef-jobben, på Rimi Manglerud, en Oslos største butikker, i 1999.

    Da jeg hadde vært butikksjef i ca. et halvt år.

    (Jeg vet at hun assistenten, Wenche Berntsen fra Manglerud, hun overhørte dette, at Graarud hadde tilbudt meg den jobben, for hun sa det videre til noen andre, mens jeg hørte det).

    Så det var tydelig at Rimi-sjefene, viste hvor flink jeg var til å lede butikker og arbeide strukturert og beholde kontrollen da.

    Men jeg kunne nok ikke så mye butikk-ledelse, så på den neste butikken, så fikk jeg problemer med personalet.

    Men jeg var flink til å jobbe strukturert og beholde kontrollen da.

    Og dette utnyttet nok Rimi-sjefene, ved at de pøste på med fler og fler prosjekter.

    Så jeg jobba ganske mye for de 230.000 kronene jeg fikk i året, vil jeg si.

    Men jeg hadde ikke tenkt å jobbe så lenge som butikksjef egentlig.

    Jeg hadde jo ‘slava’ rundt i Rimi, i 4-5 år som assistent, hvor jeg ikke leda butikken, men hvor jeg bare jobba som en maskin, omtrent.

    For jeg var i bra form etter et år i infanteriet.

    Jeg løp 3000 meter, på 11 minutter vel.

    Og etter infanteriet, så slutta jeg å røyke og.

    Jeg løp Oslo-løpet, i 1993, med Rimi Munkelia, på ca. 15 minutter vel.

    Det var 5 kilometer.

    Og da slo jeg to fotballspillere, som også var med på laget vårt, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Og etter militæret, så slutta jeg å røyke, så da ble nok kondisen enda bedre, ihvertfall utholdenheten når det gjaldt å fylle opp varer og rydde hyller, som var hoved-arbeidsoppgavene mine, disse årene etter militæret, før jeg ble butikksjef.

    Mer da.

    Jo, men jeg var litt knyttet til Rimi Nylænde.

    Jeg hadde tenkt å begynne å jobbe i data, på slutten av 90-tallet, for det var det mange som begynte med.

    Og jeg hadde data-utdannelse, på høyskole, fra begynnelsen av 90-tallet.

    Så jeg søkte en datajobb, i 1998.

    Men da sa jeg det til Skodvin og Kristian Kvehaugen i Rimi.

    Og da tilbudte de meg også butikksjef-jobb.

    Jeg syntes det hørtes artig ut, å ha det med på CV-en, at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, når jeg først hadde jobbet der så mange år.

    Så jeg slo til på butikksjef-jobben.

    Men jeg hadde ikke planer om å jobbe i Rimi i resten av livet akkurat.

    Men så tok dot com-bølgen slutt, så da ble det litt vanskeligere å få jobb i data, men da begynte jeg heller å studere data, da jeg hadde fått nok av Rimi.

    Så sånn var det.

    Men jeg ville prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta.

    Og i 1999, da jeg ble tilbudt Rimi Manglerud, av Jan Graarud, så var jeg ikke helt fornøyd med Rimi Nylænde.

    Jeg ville gjerne prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta, siden jeg hadde jobba på Rimi Nylænde, i tre års tid, etter militæret.

    Det var på Rimi Nylænde, at jeg begynte å jobbe som leder i Rimi da, så jeg hadde et spesielt forhold til den butikken, pga. dette da.

    Så da ville jeg heller vente til jeg hadde blitt litt mer varm i trøya, som butikksjef, før jeg flyttet til en større butikk.

    I år 2000, på høsten da, så hadde jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i to år.

    Så da syntes jeg, at jeg kunne begynne i en større butikk.

    Det var jo også press fra Rimi om dette, allerede i 1999.

    Og jeg skjønte det, at Rimi ikke ønsket å ha folk som ‘grodde fast’ i en butikk.

    Som hun som var butikksjef på Rimi Ryen, i mange år.

    Og som jeg tror kanskje døde, fordi Rimi Hagen holdt minne-tale, eller noe, om henne, på et Rimi-møte på Oslo Plaza, i 1999, eller noe.

    Like etter at moren min døde.

    Søstra mi ringte meg, like etter at jeg ble Rimi butikksjef, og fortalte meg at mora mi hadde fått kreft.

    Det var da jeg var på Rimi-seminar på Storefjell, første uka jeg var butikksjef.

    Så sånn var det.

    Så jeg ble nok sett på som å være dyktig til å organisere butikker og prosjekter osv., innad i Rimi.

    Og dette ble nok utnyttet litt, av Rimi-sjefene og, at de pøste på med fler og fler prosjekter.

    Mer da.

    Jo, og de ville ha meg til en stor butikk.

    Men jeg ville liksom gjøre ferdig jobben min, på Rimi Nylænde, og bli litt varm i trøya, før jeg begynte i en stor butikk.

    Fordi jeg hadde ingen kursing i personal-ledelse osv., fra Rimi.

    Og jeg hadde ikke lært å skrive lønninger engang, fra Kristian Kvehaugen, som var sjefen min på Rimi Bjørndal.

    Og ingen hadde forklart meg hva ‘LIS-brutto’, betydde, da jeg ble butikksjef.

    Jeg skjønner jo hva det betyr nå, men jeg kan ikke akkurat definisjonen på rams.

    For den har jeg aldri fått.

    Det betyr hvilken fortjeneste-prosent butikken er beregnet å ligge på etter svinn, ifølge budsjett.

    Og det hadde ingen pratet med meg om, før jeg ble butikksjef.

    Sånne ting var jeg helt grønn på.

    Jeg ble brukt som en slags slave, som måtte fylle opp varer, (spesielt kjølevarer, som var en ganske tung jobb), på raskt tid, hver kveld, på Rimi Bjørndal.

    Jeg lørte ikke noe om sånne butikksjef-greier der.

    Så sånn var det.

    Bare for å ta med litt mer om hvordan det var, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.

    Så sånn var det.

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Wenche Berntsen, fra Rimi, angående noen problemer jeg hadde med noen ekstrahjelper på Rimi Nylænde på Lambertseter

    Hei
    Wenche,

    Between
    Wenche
    Berntsen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 00:04

    sorry
    at jeg skriver litt seint her.

    Jeg har sovet på sofaen
    her skjønner du, også våkna jeg nå, med en
    tanke i hue, til en forrandring.

    Og da må jeg
    forklare.

    Jeg jobba jo som assistent i Rimi, fra 94 til
    98.

    Og da ble jeg litt ‘fucka opp’, vil jeg si, av de sjefene
    som lærte meg opp.

    Da du begynte på Rimi Nylænde,
    så var det en nestsjef der, som het Hilde, som seinere begynte
    i Rema.

    Og hun sa jeg måtte være streng mot
    bemanningen.

    Og jeg har jo ikke hatt så mye nær
    familie og venner, de årene jeg bodde i Oslo, så jobben
    var egentlig alt jeg hadde omtrent.

    Så jeg tilpasset meg
    litt, for jeg ville ikke miste jobben.

    Så jeg ble streng
    sjef da, siden hun Hilde sa at ellers så ble hun og Elisabeth
    upopulære.

    Og jeg jobbet jo på Bjørndal,
    fra 96 til 98.

    Og der også jobbet jeg jo veldig
    hardt.

    Jeg var i god form etter militæret, og jobbet som
    en maskin vil jeg si, hver seinvakt.

    Så i 98, så
    var jeg egentlig veldig overarbeida.

    Det var Falkenberg på
    Nylænde og Kristian Kvehaugen på Bjørndal, som
    kjørte meg så hardt som assistent da.

    Samtidig så
    ville jeg at butikken skulle få bra resultater, sånn at
    jeg fikk bra rykte som medarbeider, for jeg ville gjerne stige i
    gradene da, siden jeg manglet noen få vekttall på
    utdannelsen min, en toårs-grad fra NHI, Norges Høyskole
    for Informasjonsteknologi, som jeg tok fra 1998 til 92, med et
    jobbeår innimellom studieårene.

    Så sånn
    var det.

    Og jeg var jo også veldig bortskjemt på
    en måte fra Rimi Bjørndal.

    Og det var at det var
    så mange pene, unge damer, som jobba seinvaktene der, sammen
    med meg.

    Og de gjorde alltid som jeg sa.

    Så det
    var nesten som narkotika, at man ble avhengig av å jobbe sammen
    med 4-5 pene, unge damer, hver kveld.

    Og jeg pleide jo et par
    år, å kjøpe restplass til Syden, i
    sommerferien.

    Og det gjorde jeg også sommeren 98.

    Og
    da ble jeg sendt til Aiya Napa, som jeg ikke visste noe om.

    Og
    der var det jo også veldig mye pene, unge damer.


    jeg var kanskje litt for vant til å ha pene damer rundt meg, da
    jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde, høsten
    1998.

    For jeg fikk jo problemer med Benedicte og Ida, som
    begynte å være noen hurper, vil jeg si.

    Og hun
    Ingunn, hun var i kassa, eller ved kassa, en dag.

    Og da kom
    hun Ungbo-dama, fra da jeg bodde på Ellingsrudåsen.

    Og
    spurte hvor jeg bodde.

    Jeg leide av Rimi, og hun syntes jeg
    hadde gjort det så bra.

    Men hun likte ikke at jeg leide
    av Rimi, for da var jeg avhengig av de.

    Og da begynte hun
    Ingunn å spre det, at jeg hadde bodd på noe hjem,
    overhørte jeg at hun sa bak ryggen min.

    Men det hadde
    jeg jo ikke gjort.

    Jeg hadde jo bare leid rom av kommunen, i
    bofelleskap, Ungbo, som var helt vanlig boliger, bare at man hadde et
    møte med en Ungbo-dame, en gang i måneden, som passa på
    at det gikk greit der.

    Men det var ikke noe hjem akkurat da,
    det var bare tilfeldig at jeg leide av Ungbo.

    Det var for at
    jeg trengte et ganske billig sted å bo mens jeg studerte.

    Men
    jeg kunne jo like gjerne ha leid privat, jeg holdt på å
    flytte inn sammen med to Rimi-damer på Grunerløkka,
    husker jeg, samme året som jeg flyttet inn på Ungbo.

    Det
    eneste kravet for å leie av Ungbo, var at man var ung, og hadde
    en tilknytning til Oslo.

    Og jeg var bare 21 år vel, da
    jeg flyttet inn der og jeg hadde jo studert i Oslo, og jeg hadde jo
    halvbroren min, Axel Thomassen boende i Oslo, så jeg
    kvalifiserte da til å bo i Ungbo.

    Men jeg visste ikke
    hvordan jeg skulle takle disse ryktene som hun Ingunn spredde, for
    det var ikke sånn, at noen tok opp dette med meg, de snakket
    bare om meg, bak ryggen, at jeg hørte at hun Ingunn pratet om
    meg, til Ida eller Benedicte, eller noe.

    Og en annen gang, så
    hørte jeg at hun Ingunn, sa at jeg var bare en flørt,
    til Hilde eller Ida eller Benedicte.

    Men jeg var jo ny som
    butikksjef, så jeg visste ikke hva medarbeidersamtaler var, for
    eksempel.

    For det var det aldri noen som hadde hatt med meg,
    for eksempel.

    Og jeg prøvde bare å være
    hyggelig og komme på bølgelengde med folka som jobba på
    Rimi Nylænde der.

    Men jeg var kanskje litt bortskjemt
    fra Rimi Bjørndal, at alle de unge damene som jobba der, var
    så hyggelige og vennlige der, i forhold, uten at vi gikk for
    langt, på noen måte, i å være vennlige på
    jobben.

    Men men.

    Så jeg lurte bare på, når
    jeg våkna her, om du veit noe om hva Ingunn og Hilde (Ikke hun
    som begynte på Rema, men hun fra Nordstrand, var det vel),
    Benedicte og Ida og Jørn og dem driver med.

    Og også
    Henning oppførte seg rart, når jeg tenker tilbake
    nå.

    For nå har jeg noen folk på nakken,
    merker jeg.

    Som har laget en hat-blogg mot meg osv., som jeg
    tar sterk avstand fra, det som står der, for det er bare
    jug.

    Så jeg lurer på om du har noe greie på
    hva de her folka driver med nå?


    forhånd takk for eventuelt svar!

    Med vennlig
    hilsen

    Erik