johncons

Stikkord: Weymouth

  • Jeg har vært på språkreise, til England, tre ganger, (to ganger med EF og en gang med STS), på 80-tallet. Og hver gang, så fulgte det med billetter, til lokale diskoteker, to-tre ganger i uka. Noe sånt

    https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Jo4RoR/man-skulle-jo-tro-det-var-en-parodi

    PS.

    Sommeren 1986.

    Så var jeg på språkreise, til Weymouth, (dratt med av noen kamerater fra nabostedet Svelvik), husker jeg.

    Og i en spillehall, så tagg en britisk tenåringsjente meg.

    Kunne hu få en diskotek-billett, (av det slaget som jeg hadde fått av EF), av meg.

    Og det fikk hu.

    (Husker jeg).

    For diskotekene i Brighton, (hvor jeg var sommeren før), var mye større og finere.

    Så jeg var bare såvidt innom ‘EF-diskoteket’, (som var veldig trangt/svett/klamt), i Weymouth, (husker jeg).

    Og vi dro også på to helgeturer til London, som del av Weymouth-språkreisen, (mener jeg å huske).

    (Eller om det var snakk om en helgetur og en dagstur.

    Noe sånt).

    Pluss at vi dro med ferja Braemar, (som hadde bra diskotek osv.), til og fra England.

    Og jeg har også vært på dagsturer, til steder som Portsmouth og Bournemouth, (med EF/STS).

    (Husker jeg).

    Og på språkreisen i 1985, (med STS), så fulgte det også med en helgetur til Paris.

    (Som min far hadde bestilt over telefonen.

    Etter at det ble noe surr med den første bestillinga, vel.

    Noe sånt).

    Og vi sa bare ‘EF’.

    (Det var ingen som sa: ‘Education First’.

    Sånn som jeg husker det).

    Og de lokale ungdommene, (i Brighton), trodde at det betydde: ‘Easy F*ck’, (som en slags vits), husker jeg.

    Og den andre vertsfamilien min i 1988, (Tina Hudson, fra Shoreham, utafor Brighton), hadde visst blitt fortalt, at EF betydde: ‘European Families’.

    (Noe sånt).

    Og det var bare tre-fire timer undervisning, fire-fem dager i uka.

    Og resten av tida kunne man gjøre som man ville.

    (For eksempel dra på stranda.

    Eller til McDonalds.

    Eller til en spillehall.

    Eller kino.

    Eller på diskotek.

    Eller handle klær.

    Eller dra til en svømmehall eller spille bordtennis.

    Eller noe lignende.

    (EF/STS anbefalte at hver ungdom fikk med seg mellom 500 og 1000 kroner i lommepenger, (i reisesjekker), for hver uke, (på den tida).

    Noe sånt).

    Pluss at det hver sommer var internasjonale idrettsarrangement, (som regel fotball og volleyball), for elevene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da vi var på helgetur til London, (på begynnelsen av Weymouth-språkreisen, i 1986).

    Så fikk vi forresten matkuponger, for en del dager/pund.

    (Selv om vi også fikk frokost, (det vil si varm/nystekt britisk frokost, som pølser, bacon, speilegg, toast og bakte bønner osv.), på hotellet).

    Og de matkupongene kunne man bruke på McDonalds osv., (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg var på sydenferie, til Ayia Napa, på Kypros, sommeren 1998.

    Og der solte alle damene seg toppløse.

    (Og en svensk trubadur, sang grovis-sanger, ved basseng-baren, (på Ving-hotellet), om kvelden).

    Og hvis man ser på TV-serier som Paradise Hotel, så er de jo mer lettkledde og lettsinnede der, (enn på Instagram-bildene, (til Sophie Elise), øverst i bloggposten), må man vel si.

    Så man må vel si, at folk hakker, på bloggere/influencere, (som hu Sophie Elise).

    (De er kanskje misunnelige fordi at hu har et bra utseende.

    Hva vet jeg).

    Hu Sophie Elise er forresten kjent for å være litt gæern, (må man vel si).

    Jeg husker mens jeg bodde på Høvik, (hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).

    Da hadde jeg wifi, (fra Narverud).

    Og jeg mener å huske, at jeg så, at Sophie Elise flasha puppen sin, mens hu holdt en tale, etter å ha vunnet en blogg-award.

    (Noe sånt).

    Så at hu viser mye hud, er vel ikke noe nytt.

    (For å si det sånn).

    Men for ti år siden cirka, så ble hu bare hyllet, uansett hva hu gjorde, (virka det som).

    Men nå skal liksom alle rotte seg sammen, og rakke ned på hu blogg/influencer-dama, (kan det virke som).

    Og selv om hu kanskje har en manager, osv.

    Så er vel ikke det så veldig artig.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Selv om språkreise-elevene fikk med seg mye lommepenger.

    (Som jeg har skrevet om i det øverste PS-et).

    Så fikk vi også mat, fra vertsfamilien.

    Det var frokost.

    (Som kunne være vanskelig å tolke.

    Hvordan åt man nå denne tørre/kompakte/harde briketten, (Weetabix).

    Det skulle visst være melk på, (som jeg ikke var så glad i, etter at min mor og en av hennes venninner ga meg råtten melk, like før jeg flytta tilbake til min far, på Berger, høsten 1979)).

    (Og mjælka som denne vertsfamilien i Lancaster Road i Brighton hadde, på frokostbordet sitt.

    Den ‘bodde’ nok ikke, i kjøleskapet, (for å si det sånn).

    Men dette var melk på glassflaske, som melkemannen, hadde plassert utafor døra dems, i otta/grålysningen.

    Og den hadde blitt god og lunka, (dette var vel i begynnelsen av juli), i sola antagelig, på trammen dems.

    Og etter det, på kjøkkenbordet dems.

    Den melka, (som forresten hadde en del snerk/fløte, på toppen av flaska, sånn som jeg husker det, (antagelig fordi at melka ikke var homogenisert, som de sier)), hadde nok ikke hørt om kjøleskap.

    For å si det sånn).

    Og lunsj.

    (Det var en ‘packed lunch’/matpakke.

    Og da fikk man ofte et par sandwicher.

    Og gjerne også en liten potetgull-pose og/eller sjokolade.

    (For å si det sånn).

    Drikke måtte man muligens kjøpe selv.

    Hm).

    Og middag.

    (Som jeg ofte skulka, (ihvertfall på den siste språkreisen), mener jeg å huske.

    For en burger på McDonalds kosta kanskje 10 kroner.

    Og man hadde kanskje 100 kroner i lommepenger, for hver dag.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Kenneth Sevland var han som dro meg med på språkreise til Weymouth, sommeren 1986

    https://www.svelviksposten.no/svelvik/batterioya/kultur-og-underholdning/godt-nyttar-svelvik-se-hvem-som-feiret-pa-batterioya/g/5-74-75975

    PS.

    På Berger, (hvor jeg bodde fra 1971 til 1973 og fra 1979 til 1989).

    Så var det ikke noe organisert, på nyttårsaften.

    (Sånn som jeg husker det).

    Vi sendte opp raketter fra våre egne hager.

    (For å si det sånn).

    Og om sommeren, så var det organisert sankthans-feiring, (arrangert av Bergeråsen Vel), på Ulviksletta.

    (Unntatt sommeren etter at Thor Furuheim døde, (i en snøhule-ulykke i hagen til mine seinere kamerater Petter og Christian Grønli).

    For å si det sånn).

    Men Batteriøya, (hvor de sender opp raketter), hadde vi vel knapt hørt om.

    Og det er fordi at Svelvik og Berger, egentlig er forskjellige steder.

    (Når vi på Berger sitt smågutt-lag spilte bortekamp mot Svelvik.

    Så var det rivaleri, (og Svelviks Snorre Skaug spilte skuespill, og lot som at jeg hadde sparka han i huet, når jeg bare dempa ballen), husker jeg).

    Så hvorfor Kenneth Sevland ville ha med meg, på språkreise, (sammen med fire Svelvik-gutter), sommeren 1986.

    Det kan man kanskje lure på.

    (Kenneth Sevland gikk i parallell-klassen min, på ungdomsskolen, (som vi på Berger måtte ta buss til).

    Og vi kjente hverandre, fra et valgfag, (sjakk/bordtennis), i åttende klasse.

    Vi var vel blant de som spilte mest bordtennis, (og minst sjakk).

    Sånn som jeg husker det.

    Så vi var kanskje ‘den nye brusen’, der vi hang, i gymsalen/aulaen.

    For å si det sånn).

    Selv om Svelvik egentlig bare var, en håndfull skipperhus liksom, nede ved fjorden.

    Og hvor Kenneth Sevland bodde, (i Svelvik), det veit jeg ikke.

    (Selv om han og Trond Johansen, (som var min klassekamerat det første året på handel og kontor), en gang besøkte meg, på Bergeråsen.

    Selv om det var året etter språkreisen, vel.

    Noe sånt).

    Men det er mulig, at de som bodde i ‘Fjell-Strømm’.

    (Altså i ‘innlandet’.

    De som fikk ‘skipperhus-klyngen’, mellom seg og Drammensfjorden).

    Det er mulig at de regnet seg som Berger-folk, liksom.

    Siden at den delen av felleskommunen Svelvik, tradisjonelt lå i Strømm (les: ‘På Berger’).

    (Svelvik felleskommune oppstod på 60-tallet, da Strømm kommune og Svelvik kommune slo seg sammen.

    Muligens etter initiativ av staten/Arbeiderpartiet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Grunnen til at folk gikk over fra å si Strømm til å si Berger, (om folk i Svelvik kommune, som ikke bodde i hvite skipperhus).

    Det kan være på grunn av, at byggefeltet Bergeråsen ble bygget, på begynnelsen av 70-tallet.

    Og da ble plutselig Søndre Strømm dobbelt så stort liksom, (i folketall).

    (For da flytta vel cirka 100 familier til Søndre Strømm/Berger, (fra resten av landet).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Nå har Svelvik kommune slått seg sammen med Drammen kommune.

    Og som navn på den nye kommunen har det blitt forslått blant annet Glitre og Strømm, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men navnet ble altså Drammen.

    Men må vel si, at det også, er en slags felleskommune, (som de sa på 60-tallet).

    Drammens Tidende mener at nå har Svelvik-folk blitt drammensere.

    Men se på Stavern som ble en del av Larvik kommune, i 1988.

    De er nå en egen by, (en av to), i Larvik kommune.

    Så Stavern er vel fortsatt Stavern, selv om de ble med i ‘Stor-Larvik’.

    Men Svelvik kommune skal visst være en egen by/kommune-del, (minus Nesbygda som skal være i by/kommune-del sammen med Skoger og Åskollen), i Drammen.

    Så Svelvik har visst ikke fått gjennomslag om å fortsatt være egen by, (som Stavern i Larvik).

    Og de har heller ikke fått gjennomslag når det gjelder navnet på kommunen, (som ble Drammen og ikke Strømm).

    (Og Svelvik-ordføreren, (Andreas Muri), har visst blitt arbeidsløs.

    Og skal ikke fortsette som ordfører, (eller noe annet), i den nye kommunen).

    Så her har Svelvik-folk fått nok, av inkompetente politikere, (Svelvik kommune har vært i Robek-registeret, etter å ha blitt vanstyrt), kan det virke som.

    Og så har de liksom blitt sjeleglade, når de fikk lov til, å bli drammensere.

    (Selv om min lillesøster Pia vitsa om, (på slutten av 80-tallet), at de ikke gjorde noe hvis en atombombe ble sluppet i Pakistan, for alle ‘pakkisa’ bodde på Fjell, (som er en bydel/kommunedel i ‘gamle Drammen’).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Grunnen til at jeg hang mest, i gymsalen/aulaen, (og spilte bordtennis), når jeg hadde valgfaget sjakk/bordtennis.

    (I åttende klasse, på Svelvik ungdomsskole).

    Det var fordi at på begynnelsen av skoleåret.

    Så hadde læreren, (en som ligna på engelsk-læreren det andre året på handel og kontor, på Sande videregående).

    Han foreslo, (‘mot normalt’, som Leif Juster sa), at han og jeg, skulle spille, et parti sjakk.

    (Vanligvis så var det bare elevene som spilte.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så ringte det ut.

    (Rett etter at vi hadde startet.

    Må man vel si).

    Og da sa læreren, at jeg vant.

    (Selv om vi ikke hadde spilt så mange trekk.

    Sånn som jeg husker det).

    Og etter det, så ble det litt flaut, å henge, i ‘sjakk-rommet’, (som var et av klasserommene nærmest vårt).

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Her kan man se at min far byttet navn på vårt slektsfirma, fra Strømm Trevareindustri, til Strømm Trevare A/S, i 1982. (Fra DT/BB 21. desember 1982)

    PS.

    Kåre Sevland, (som hadde en slags ‘isbil’, full av fisk, (som jeg en gang haika med, til Sande videregående)).

    Det er faren til Kenneth Sevland.

    Som gikk i parallell-klassen min, på Svelvik ungdomsskole.

    Og som jeg hadde samme valgfag som, (sjakk/bordtennis), i åttende klasse, vel.

    Og Kenneth Sevland dro meg med, til Weymouth, på språkreise, (med EF Språkreiser), sommeren 1986.

    Men nå vil ikke disse forklare meg, hvor i Weymouth som det var, at vi var på språkreise.

    (For det har jeg glemt.

    For jeg var på språkreise i Brighton, (med STS), året før, (sommeren 1985).

    Og jeg var dro også med min masete tremenning Øystein ‘Adopter fra Korea’ Andersen, på en språkreise, (med EF Språkreiser), til Brighton, sommeren 1988.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bar noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    På onsdag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat og drive med noe slektsforskning osv., på Nasjonalbiblioteket.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mega Bekkestua har fortsatt ikke bytta sine fillete flagg:

    PS 2.

    Siden at Nordea og Rema har begynt med hyper-inflasjon, på sine priser.

    Så har jeg gått over til reisepenger, denne måneden.

    (Det er første gang jeg tester det).

    Og det har jeg tenkt litt på.

    I ‘gamle dager’, så fikk man en papirbillett.

    Så hvis det bare var fem minutter igjen, på den gamle billetten.

    Så kunne man kjøpe en ny billett, (og kaste den gamle).

    Men nytt reisekort koster 50 kroner.

    Så å kaste reisekortet, det er ingen aktuell løsning, (må man vel si).

    Så hva gjør man da, når det er fem minutter igjen, til at billetten ens går ut, (på reisekortet).

    Jo, man må vel henge, rundt ‘Beep-maskinen’, (eller hva den maskinen heter).

    (For å kjøpe/aktivere en ny billett.

    Siden at t-banen går om kanskje ti minutter, (fra plattformen, noen titalls meter unna).

    Og da vil den første billetten være utgått.

    For å si det sånn).

    Og er det virkelig vente-område rundt ‘Beep-maskinen’?

    Nei.

    Det er venteområde nede på plattformen.

    Man har nok ikke bygget med tanke på, at folk skal henge, rundt ‘Beep-maskinen’.

    Så at tidspunktet er når man går på t-banen.

    Sånn kunne man ha det før, når man stemplet et kort, inne på t-banen.

    Men nå må tidspunktet når man passerer ‘Beep-maskinen’, være det som gjelder, (mener jeg).

    (Og ikke når man går på toget/t-banen).

    For å stå der og henge, (ved ‘Beep-maskinen’), det går ikke an, (må man vel si).

    Så derfor behøver man ikke tenke på når t-banen går.

    Men man istedet tenke på når man passerer ‘Beep-maskinen’.

    (Vil jeg si).

    Noe som selvfølgelig, kan være et aktuelt tema, hvis det er billett-kontroll, (på t-banen), for eksempel.

    Så sånt burde egentlig vært klart, (fra Ruter/NSB/EnTur), vil jeg si.

    For det er også aktuelt med overgang.

    (Har jeg lært om, av Laila Johansen og de, (på Skøyen), var det vel muligens).

    For det er fri overgang, innen en time.

    Og hvis man da regner tidspunktet man går på t-banen.

    Så kan en time ha blitt passert, (hvis man bytter t-bane/buss, i sentrum).

    (Hvis man har vært innom butikken, for eksempel).

    Men hvis man regner tidspunktet man går inn på stasjonen.

    Så kan det være, at man likevel, ikke har brukt, mer enn en time.

    Og som jeg har forklart ovenfor, så kan man nesten ikke stå og lage propp, (og henge), ved ‘Beep-maskinen’.

    Så det må vel være ‘Beep-tidspunktet’, som gjelder.

    Men prøv å forklare noe sånt, til noen fremmedkulturelle ‘adrenalin-kontrollører’.

    Det er kanskje ikke det enkleste i verden.

    Selv om jeg har pleid å ha månedskort.

    Så jeg har ikke hatt, noen langvarige diskusjoner, med utenlandske kontrollører.

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg har sett, at det finnes, en del av de, (som gjerne opererer i grupper).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Man kunne kanskje ha sagt, at ‘Beep-maskinen’ skulle ha stått, der man tidligere stemplet, (noe som var da man gikk på t-banen/toget vel).

    Hm.

    Det er mulig at man stemplet på toget.

    Og at man stemplet før plattformen, på t-banen.

    (Noe sånt).

    Og det er også mulig, at man kan kjøpe billett, (fra automatene), uten å ha reisekort.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg tenkte, at jeg skulle kjøpe meg, en baguette og en flaske cola, (på Kiwi).

    Og så ete det, i kantina, som har trapp/inngang fra Nasjonalbiblioteket.

    Men det er litt ‘russisk’.

    For det henger plakat i den kantina, om at medbragt mat, ikke er ønsket, mellom da og da.

    (Og kantine/Sodexo-baguettene er dobbelt så dyre som Kiwi-baguettene, vel.

    Så hvis man prøver å være økonomisk.

    Så er det ikke lett).

    Og jeg huska ikke akkurat når, som det ikke er lov, å spise Kiwi-baguetter, i Nasjonalbiblioteket-kantina.

    Så jeg gikk ikke innom butikken på vei til Nasjonalbiblioteket.

    Men jeg satt der i et par timer, (foran en PC).

    Og så skulle jeg se på en plakat, om når det var lov å spise Kiwi-baguetter.

    (Og så hadde jeg muligens dratt på Kiwi, og handla.

    Og så gått tilbake til kantina.

    En gåtur på hundre meter kanskje.

    Noe sånt).

    Men de dreiv og bygde der.

    Og det er også sånn, at Nasjonalbiblioteket har fått en cafe, (som heter ‘Å’ vel), i andre etasje.

    Men det blir også ‘russisk’.

    For man må låse inn jakka osv., i et garderobeskap, for å gå opp i andre etasje.

    (Ihvertfall var det sånn, høsten 2014, (like etter at jeg flytta tilbake fra England).

    Husker jeg).

    Og hva koster en baguette, på ‘Å’, liksom.

    Nei, det er nok kjempedyrt, (hvis jeg skulle tippe).

    Så det endte med, at jeg bare kjøpte en sjokolade, (og en brus), på Kiwi.

    (Hvor jeg skulle uansett, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda mer om dette:

    PS 9.

    Jeg liker ikke sånn kaldt:

    PS 10.

    Pallene er glatte, på Kiwi Solli Plass:

    PS 11.

    Kundene før meg, (et russisk par, kunne det virke som), klarte ikke å pante flaska si, (selv om de brukte lang tid), så her er det snakk om dårlig patent, fra Tomra, (må man vel si):

    PS 12.

    Patenten ‘i våre dager’, er vel sånn, at strekkoden må være hel, for at man skal få pant.

    Men kan kundene noe for, om strek-koden er utydelig?

    Da må det være sånn, at man kan få butikk-folka, til å lage en ekstra pantelapp, (for kronglete flasker), må man vel si.

    Se på vrakpanten på bil.

    Hvis vindusviskeren ikke virker perfekt.

    Så får man ikke vrakpanten.

    Nei, sånn er det ikke.

    Og hvis man går tilbake i tid.

    Så leste ikke panteautomaten strekkoden.

    Men den brukte en slags sensor, for å lese flasken.

    Og dette var muligens før noen hadde hørt om strekkode, til og med.

    (Og før det igjen.

    Så var det butikkfolk, som telte tomflaskene, og man fikk noen mynter tilbake, (hvis man ikke skulle ha noen varer).

    Og de brydde seg ikke noe om strekkoden på flasken.

    Det var ikke sånn, at de fin-gransket strekkoden.

    For å si det sånn.

    De bare telte flaskene.

    Og da burde det nye systemet også være sånn.

    Må man vel si.

    Men det er det kanskje.

    For det er visst mulig, å pante tomflasker, på kiosker/bensinstasjoner, osv.

    De ser da bare på pantemerket.

    Så problemet var kanskje, at russerne, ikke gadd å mase, på butikkfolka, om sin flaske.

    Noe sånt).

    Så her snyter systemet kundene, på en daglig basis, (må man vel si).

    Så dette er et slags ‘skrot-system’, (fra Tomra/myndighetene), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Her må folk få pant for flaskene sine, (må man vel si).

    Og pante-systemet gir muligens rom for det.

    Butikkene kan vel ikke nekte, å ta imot flasker.

    Men flaskeautomatene er nå så vanskelige.

    At de nekter å ta imot flasken, hvis det er en slunk i den.

    Så panteautomatene har blitt mer vrange.

    Og folk har kanskje fått litt bakoversveis, av de.

    Og derfor så står de kanskje ikke, så på krava, når det gjelder panten sin lenger.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Denne butikken, har også, en del varer, som andre Kiwi-butikker ikke selger.

    (De selger de på basar-vis.

    Må man vel si).

    Og da blir det som, at man ikke er lojale, til Kiwi-konseptet, (må man vel si).

    For Kiwi-butikkene er vel ment å ha det samme sortimentet.

    For hvis de har noen billige varer, i en Kiwi-butikk.

    Så vil vel folk regne med, at de også har det, i andre Kiwi-butikker.

    (Må man vel si).

    Og så sliter de seg kanskje ut, (i Kiwi-butikken borti gata, (i Bygdøy Alle for eksempel)), mens de prøver, å finne, de samme varene.

    (Noe sånt).

    Ellers så tror de kanskje at de har vært hos en annen kjede.

    (Selv om man vel da muligens må til Mars, (eller noe lignende).

    For å finne, noen andre butikker, som ligner, (når det gjelder farge-bruk, osv.)

    For å tulle litt, men likevel).

    Og man kan også se, på bildet ovenfor, at de har tatt inn veldig mye avocado og amerikanske søt-poteter, (var det vel).

    Og så lurer de på hvorfor de får mye matsvinn.

    Det er jo gale-matias, (må man vel si).

    Selv om de riktignok ikke, har avocado, i de nederste eskene.

    Men kundene kan se, at det er falske bunner/tomme esker.

    Noe som ser ‘jukse-aktig’ ut, (må man vel si).

    Jeg husker at jeg så en kirke, i Weymouth en gang, (da jeg satt på bussen sammen med Kenneth Sevland).

    (Da jeg var på språkreise der, sommeren 1986.

    Må det vel ha vært).

    Og den kirken, hadde en fasade, som det ikke var noe bak, (til en stor del).

    (Noe man så, når bussen, kjørte rundt et hjørne.

    Var det vel).

    Så bygget blåste seg opp, liksom.

    Og da sa jeg vel noen negative gloser, om dette ‘jukse-bygget’, til Kenneth Sevland.

    (Mener jeg å huske).

    Og det kan det vel hende, at noen Hvermansen-kunder også sier.

    Når det ser denne ‘amatør-aktige’ eksponeringen.

    (Må man vel kalle den).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Siden at man ser de tomme eskene under avocadoene.

    Så vil kanskje folk tenke negativt, om denne eksponeringen.

    Og de tomme eskene, fører til, at varene, kommer 5-10 centimeter, nærmere ‘ideal-salgshøyden’, (som er skulderhøyde, (ihverfall hvis det er snakk om en hylle)).

    Men da er det kanskje bedre, å fjerne de tomme eskene, fra eksponeringen.

    Så ser ikke eksponeringen så falsk/simpel ut.

    Selv om jeg må si, at det er, en tulle-eksponering.

    Hvis de tar inn så mye avocado, (som forbindes med Israel vel), så er det noe politisk, (fra russerne for eksempel), må man vel si.

    (Spesielt ved siden av de amerikanske søtpotetene.

    For å si det sånn).

    I Rimi så var avocado, en gang et tema, da jeg jobba som butikksjef, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).

    (På et butikksjef-møte).

    En butikksjef-dame spurte, om hva man skulle si, hvis kundene lurte på, om avocadoene var fra Israel.

    ‘Jeg sier alltid at de er fra Kypros’, svarte en annen butikksjef-dame.

    Så avocado er en slags ‘politisk ladet’ vare, (som forbindes med Israel), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det kan også være, at det er en lov/regel, (eller en intern Kiwi-regel), som sier.

    At man ikke kan ha frukt, rett oppå en pall.

    Men at man må ha en tom eske, (eller et display), under.

    Fordi at det er fare for kryss-forurensing, (som Rimi kalte det).

    Siden at pallene også brukes til andre varer enn frukt.

    Men nå som vi har disse ‘bakterie-diskene’, (hvor alle kjølevarer blandes, uansett hva det er vel).

    Så virker vel det veldig firkanta.

    Men det var vel sånn, at frukt og kjøtt, ikke skulle deles, med samme kniv, osv.

    For da var det fare for kryss-forurensing.

    Og det er mulig, at butikkene ikke har frukt, i ‘bakterie-diskene’ sine.

    Hm.

    De har vel bare dato-varer, (når jeg tenker på det).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jordbær-selgere, (langs veikanten), har kanskje, sånne eksponeringer, med tomme esker under, nå og da.

    Men i butikker, så har man jo tilgang, til et lager, (med en papp-presse).

    Men det ser kanskje litt ut som, at noen helt fremmede, har gått inn i butikken, og stabla opp noen kasser med frukt.

    Og så har de ikke hatt noe sted å gjøre av tomkassene.

    Så de har bare satt de underst.

    Som om de var noen jordbær-selgere, (langs en landevei), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    I Rimi så brukte vi ikke sånne tre-kasser, som på bildet ovenfor.

    Men jeg har jobba med emballasje, (for Packaging Europe, (fra 2007 til 2008)).

    Og de kasse-pallene, (eller hva man skal kalle det), har vel samme mål, som europaller.

    Så man får nok kjøpt de, på noen av de stedene, hvor man kjøper paller.

    Så de er ikke så skreddersydd, for Kiwi, (vil jeg si).

    Rimi brukte kasse-skjørt, (med Rimi-logo på), som man kunne sette aktiviteter på.

    Og røde palleskjørt, (som man satt på 1-3 vanlige europaller vel, og de kunne man gjerne ha fler av i høyden).

    Og sånne grønne gittere, som man ser øverst, på noen av kassene.

    Det er vel kanskje ikke så selgende.

    Jeg flytta en grå sjokkselger, (i metall), som Rimi hadde smågodt i, fra frukt-avdelinga, på Rimi Langhus, da jeg jobba som butikksjef der, (fra 2001 til 2002).

    Og så satt jeg sjokkselgere/display, (i papp), fra Norgesfrukt, der hvor smågodtet hadde stått.

    (Noen sjokkselgere, som jeg hadde brukt, nokså flittig, (i nærheten av frukt-disken), på Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef, fra 1998 til 2000).

    Etter at vi flytta frukta til ved inngangen.

    Et prosjekt jeg arvet/tok over der.

    For å si det sånn).

    Og da jeg begynte, som låseansvarlig der, (ved siden av studier), i 2003.

    Så hadde noen bygget, en flott tre-disk, der hvor jeg hadde hatt sjokk-selgere.

    Så disse uprofilerte grønne kassene, (på bildet i PS 13).

    Med jern-beslag, (heter det vel), og gitter.

    Det gir kanskje et litt røft/’kinky’ preg, (må man vel si).

    Så Kiwi har vel, på mange måter, ikke tatt igjen Rimi enda, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Mer om at denne butikken har ‘snodige’ varer, (som de andre Kiwi-butikkene vel ikke har):

    PS 20.

    Jeg gikk inn på Nasjonalteateret stasjon, (inngangen ved den tidligere amerikanske ambassaden), for å drikke litt av den nevnte brusen, (var det vel), og der hadde NSB reklame/profilering, fra mange tiår tilbake, (kunne det virke som):

    PS 21.

    Før jeg flytta til England, i 2004.

    Så så man aldri rasfare-skilt, (i Oslo).

    (Ihvertfall ikke skreddersydde rasfare-skilt.

    Vil jeg si).

    Men nå ser man mange sånne skilt, hver vinter.

    Men er det ikke sånn, at gårdeierne, har plikt til, å fjerne farlige istapper, osv.

    Er disse rasfare-skiltene, en unnskyldning, (for gårdeierne), for å ikke fjerne istapper, (lurer jeg).

    For hva skal man egentlig gjøre, når man ser disse skiltene?

    Skal man gå over på motsatt side av gata?

    Ifjor vinter, (var det vel), så var det kjempemange av disse skiltene, (på Grunerløkka), mener jeg å huske.

    Man våkner ikke av de, når det er så mange av de, (må man vel si).

    Så man må vel nesten si, at sånne skilt, er noe tull.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Jeg dro til Rema Sporveisgata.

    For den butikken, har vært stengt, på grunn av oppussing.

    Og jeg lurte litt på, hvordan denne butikken hadde blitt.

    Og det første jeg la merke til, var at hjul-handlekurvene, hadde forsvunnet.

    (De har ikke pleid å ha handlevogner, i denne butikken.

    Det er vel for trangt mellom hyllene).

    Kun ‘vanlige’ handlekurver hadde de nå.

    Så dette er nå en butikk, for folk, som handler, hver dag.

    (Må man vel si).

    Selv om andre Rema-butikker har handlevogner, (og det som er).

    Så her blir det noe lignende av, at Kiwi Solli Plass, har varer, (som de godteposene i PS 19), som andre Kiwi-butikker ikke har.

    (Må man vel si).

    For her er det ikke likt, i alle Rema-butikkene.

    Så folk som skal gjøre helge-handel osv., (for en hel familie), får muligens ødelagt helga, siden at de også må handle, på lørdagen, (istedet for å koble av), for å si det sånn.

    Så man jo blir jo litt skuffet, (over butikker som Rema Sporveisgata), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Hvis man ser på han butikksjefen/franchise-tageren, på bildet ovenfor.

    Så kan man kanskje si at det er dårlig barbering.

    Hvis jeg hadde hatt sånn skjegg, da jeg avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, (jeg var juli 1992-kontingent).

    Så hadde jeg ikke fått lov til, å gått ut av leieren, før jeg hadde fått helskjegg.

    Man skulle enten være velbarbert eller ha helskjegg, (sånn som jeg husker det).

    (Hvis det ikke har kommet nye regler, siden da.

    Det er mulig, at kjøpmannen på bildet ovenfor, har en skjeggtype, som vi på Terningmoen, ikke hadde hørt om, i 1992.

    Det er vel det som kalles ‘smultring’.

    Men den skjegg-typen hadde ingen hørt om, i 1992/1993, (vil jeg si).

    Det var ingen som spurte om det var lov å ha smultring, (sånn som jeg husker det).

    Ingen, (av soldatene i tropp/kompaniet), hadde skjegg.

    Diskusjonstemaet, (fra min medsoldat Henriksveen), var om det var lov for modeller, å ha langt hår/kant i nakken.

    (Noe sånt).

    Men andre skjeggtyper enn helskjegg, ble ikke nevnt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det hang bilder, av våre ‘forgjenger-soldater’, på kompani-brakka, (hvor jeg bodde som ukehavende, i 3-4 dager, under rekrutten).

    Og på slutten av 60-tallet, så hadde så og si alle helskjegg, (sånn som jeg husker det).

    Men da var det hippie/’68-er’/’raddis’-tida.

    En livsstil, (eller om det er snakk om flere livsstiler), som gikk av moten, på 80-tallet.

    Må man vel si).

    Men det skjegget, (til kjøpmannen ovenfor), er ikke et ‘næringsliv/forretningsmann-skjegg’, (må man vel si).

    (Ihvertfall ikke under jappetida.

    Må man vel si).

    Man må vel si, at det nevnte skjegget, virker litt kinky/’new age’/russisk.

    (Noe sånt).

    Og vedkommende kjøpmann, bruker heller ikke navnskilt.

    (Kan det virke som.

    Fra bildet ovenfor).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Når de har hatt butikken stengt, så lenge, (det er vel snakk om flere uker), så kunne de vel kanskje ha rydda litt der og:

    PS 27.

    Billig dopapir hadde de kun på topphylla, (de som er lavere enn 1.70, må bruke venstrehånda, (noe min stesøster Christell visst hadde gjort, på en jorda rundt-reise, på første halvdel av 90-tallet)):

    PS 28.

    Denne butikken, var også utsolgt, for store/vanlige Grans-cola, (noe Rema-butikker ofte er, har jeg inntrykk av, (selv om Rema/Reitan eier en stor prosentdel, av Grans-bryggeriet)):

    PS 29.

    Denne butikken, har nå fått selvbetjeningskasser.

    Og det har jeg aldri sett før, i en Rema-butikk.

    (Såvidt jeg kan huske).

    Og jeg handlet hele handlekurven full.

    (For jeg skriver jo ‘Mer fra Norge’.

    Og det er så mye tull, i butikkene, (må jeg si).

    Så for å få tid til å skrive om alt.

    Så kan jeg ikke handle hver dag.

    For jeg har andre ting å gjøre og, (enn å blogge om matbutikker).

    For å si det sånn).

    Og så skulle jeg pakke varene.

    Og da skjedde det noe kjemperart.

    Ei kundedame, (ei brunette i 30-åra muligens).

    Hu gikk bort til ‘min’ selvbetjeningskasse.

    (Hvor jeg stod og pakka).

    Selv om det var andre selvbetjeningskasser, som var ledige.

    (Mener jeg at jeg la merke til).

    Og så la hu bare varene, oppi en handlekurv.

    (Som stod i ‘min’ selvbetjeningskasse).

    Etter å ha scannet varene.

    Og så gikk hu ut, (av butikken), før jeg var ferdig med å pakke.

    (For jeg handla fire bæreposer.

    For å si det sånn).

    Så det var jo ny verdensrekord, i ‘elging’, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Det var også en scene, i kassa.

    En kunde, (som muligens var litt spesiell, må man vel si).

    Han stod faktisk, inne i den ‘vanlige’ kassa.

    (Der kassamedarbeideren også stod).

    Så jeg lurte på, om jeg så feil.

    Og at kunden stod, på riktig side.

    (Og at kassa var litt rar).

    For det stod en eller to Rema-ansatte til, på ‘kunde-kø-plassen’, i kassa.

    Og kunden stod på ‘kassamedarbeider-plassen’.

    Så det var bakvendt-land der.

    (For å si det sånn).

    Og en av de Rema-ansatte, (som ligna på Erik Ancona vel).

    Han gikk bort til selvbetjeningskassene, (på en litt rask/brå måte vel), og kikka/snoka, nå og da.

    Så det var en eller flere scener der, (må jeg si).

    Han ‘bakvendt-kunden’, hadde hatt noe problemer med Visa-kortet muligens.

    (Noe sånt).

    Og de snakka om dette problemet osv., da.

    (For å si det sånn).

    Og Rema hadde ikke kontroll, på han kunden, (virka det som).

    For han var overalt, (også hvor det egentlig bare var for butikk-folk), i kassa, (så det ut som).

    Så jeg måtte nesten gni meg i øynene, for å skjønne, hva som foregikk, i den ‘vanlige’ kassa der.

    Selv om jeg har jobba en mannsalder i butikk, (og mange av disse årene i kassa).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Denne butikken ligger, på den andre siden av gata, for en skole.

    Og tre gutter som snakka tysk vel, kom ut fra skolen.

    (Og de skulle også inn på Rema).

    Men ligger Oslo i Tyskland.

    Nei, sånn er det selvfølgelig ikke.

    Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Det var også sånn, at denne butikken, var utsolgt, for Nordfjord-kjøttpølser.

    (De jeg har blogget om.

    Som er uten skinn/tarm og hodekjøtt/skoltekjøtt.

    Og som selges i rimelige stor-pakninger).

    Men de hadde noen lignende pølser, som var del av Rema sitt ‘program’: Middag for hele familien for under hundre kroner.

    Men de pakkene, måtte man lese det med liten skrift på, for å skjønne, at de var laget, av Nordfjord-kjøtt.

    (Husker jeg).

    Og når jeg åt de, så merka jeg, at kvaliteten nok ikke, var like bra, på de, (som de ‘vanlige’).

    Og jeg kjøpte også noen billige karbonader der, (som også var laget av Nordfjord, noe de skrev med stor skrift, på denne pakken).

    Og de karbonadene var gode.

    Men de skinnfrie pølsene, ble jeg nesten kvalm av.

    (Må jeg si).

    Selv om jeg ikke ble kvalm av karbonadene.

    Så det var ikke fordi at det tok en time cirka, å komme meg hjem, med varene, (at kvaliteten på pølsene var dårlig).

    (For da ville vel karbonadene også vært dårlige).

    Og folk drar jo på harry-tur til Sverige, og kjøper ferskvarer.

    Så ferskvarer skal vel tåle, at man ikke bor hundre meter, unna butikken, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så Nordfjord-varene har litt ymse kvalitet, (kan det virke som).

    Men de pølsene jeg kjøpte, på Rema Skøyen, (i fjor), som jeg ikke kunne spise.

    De stod det Nordfjord på, med store bokstaver.

    Så de skulle være av beste kvalitet, (må man vel si).

    Så de var nok bedervet/forgiftet, (med vilje), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Da jeg gikk til Majorstua t-bane-stasjon.

    Så var det nesten som, å være med, i vinter-OL, (må jeg si).

    Det var mange folk, på fortauet, (som var nokså dårlig brøyta/måket, må jeg si.

    (Danske turister tror visst noen ganger at Bogstadveien er hovedgata i Oslo.

    Sånn som jeg har forstått det, (fra avis-innlegg).

    Så varmekabler i fortauet hadde kanskje vært en ide.

    Det har man vel andre steder.

    For å si det sånn).

    Og på grunn av det var mange, på fortauet.

    Så måtte jeg gå slalom cirka, (rundt noen slags ‘gjerde-stenger’, som stod, utafor Espresso House).

    Og så var det plutselig som, at jeg var med på skøyteløp.

    For det var ‘plutselig’ veldig glatt, på fortauet, (husker jeg).

    (Sånn at jeg mer eller mindre sklei bortover.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    PS 36.

    Her er mer om dette, (noen damer som var inne på Espresso House stilte seg litt i veien for de nevnte ‘gjerde-stengene’, når jeg skulle ta bilde):

    PS 37.

    Før det ‘vinter-OL-greiene’.

    Så var det, et eldre par, som ‘elga’/kvema, (like ved meg), på fortauet.

    Gubben sa at det var glatt, osv.

    (Til kona).

    Og de kom fra ingensteder, liksom.

    Så det var nok noen pensjonerte politifolk, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom fram til Majorstua t-banestasjon.

    Så det stod det samme paret, (hvis jeg ikke tar helt feil), og ‘kvema’, ved EnTur-maskinen.

    (Som de muligens skjønte, at jeg skulle bruke.

    Noe sånt).

    Så det var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

    PS 39.

    ‘Beep-maskinen’ stod, på venstre hånd, (en ‘duo-beep-maskin’), når man gikk under skjermen, på bildet ovenfor.

    Men på høyre hånd, så stod det ikke noen ‘beep-maskin’.

    Ikke før noen meter lenger framme.

    Men den ‘beep-maskinen’ var i forbindelse med en annen inngang, (for noen som kommer med buss muligens, som det pleier å stå en hel rad av, langs t-banestasjonen).

    Og det er lite plass, der jeg tok bilde fra.

    Og når jeg skulle bruke ‘beep-maskinen’.

    Så kom det to lubne damer, rett bak/mot meg.

    Og de trakk mot ‘beep-maskinen’.

    Selv om de vel ikke skulle bruke den.

    Så det er et helvete, å aktivere/’beep-e’ reisekortet, (på Majorstua), må jeg si.

    Så hva med flere ‘beep-maskiner’.

    Og litt mer sterke farger kanskje, på ‘beep-maskinene’.

    Sånn at babushka-er, (som kanskje helst ikke vil se hvor de går), også ser de.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Rema Sporveisgata, var også utsolgt, for Rema sine billige ostepop.

    (La jeg merke til).

    Det virka ikke som, at de engang førte denne varen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se Kenneth ‘Sevvi’ Sevland, som jeg hadde samme valgfag som, (sjakk/bordtennis), på Svelvik ungdomsskole. Sevvi dro meg med, på språkreise til Weymouth, sommeren 1986, (etter at jeg hadde vært på språkreise til Brighton, sommeren før). Men på hjemreisen, (med Braemar), så ville Sevvi heller dele lugar, med en annen nordmann, (sånn som jeg husker det). Så vi ble aldri helt som erteris liksom, (som Annika Horten kaller det)

    https://www.svelviksposten.no/sport/svelvik/stromm/se-hvem-som-kom-pa-den-arlige-julecupen/g/5-74-57137

    PS.

    Sevvi spilte fotball på Svelvik IF.

    (Hvis jeg ikke tar feil.

    Sevvi bodde ihvertfall i Svelvik/Midtre Strømm.

    For å si det sånn).

    Og jeg spilte fotball på Berger IL.

    (Og bodde på Bergeråsen.

    Og gikk aldri i samme ‘hoved-klasse’, som Sevvi.

    Sevvi gikk i parallell-klassen min, på Svelvik ungdomsskole.

    Og han gikk heller ikke i samme klasse som meg, på videregående.

    Og vi gikk på forskjellige barneskoler.

    Og Sevvi gikk på folkehøyskole vel, (på Holtekilen vel), det første året, som jeg gikk, på NHI.

    Og om Sevvi og jeg, gikk i samme klasse, på språkreise-kurset, i Weymouth.

    Det husker jeg ikke.

    For jeg dro på en tredje språkreise-tur, (sammen med min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’/’Skravle’ Andersen, sommeren 1988.

    For å si det sånn).

    Så det var bare morsomt, at jeg ikke ble så bra kamerat, med Sevvi, (må jeg si).

    Men jeg hadde ikke så mange Berger-kamerater, (ihvertfall ikke så mange bestekamerater), etter at Tom Ivar Myrberg og dem flytta, til Drammen, (mens jeg gikk i sjuende, var det vel).

    Og på Sande videregående, så var jeg litt kamerat, med en annen Svelvik-gutt, ved navn Trond Johansen, (som jeg havna i samme handel og kontor grunnkurs-klasse som), som ‘elga’ på meg, under rektors tale osv., den første skoledagen.

    Så jeg gikk kanskje litt bedre sammen med Svelvik-folka, (enn med Berger-folka), etter å ha vokst opp i Larvik.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På 80-tallet, så hadde ikke Sevvi tatovering(er).

    (Ikke såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Men han gikk med Lenin-pins, på jakka, (husker jeg), i Weymouth, (sommeren 1986).

    Noe jeg lurte fælt på.

    Siden at jeg var på høyresida liksom, i politikken.

    (For når Kåre og Gro, krangla på TV, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så holdt jeg med Kåre/Høyre, (og ikke med Gro/Arbeiderpartiet da), for å si det sånn.

    Og jeg hadde et amerikansk flagg, på veggen, på det største soverommet mitt, i Leirfaret 4B.

    Et flagg som min far kjøpte i Karlstad, på begynnelsen av 80-tallet.

    Av en eller annen grunn).

    Men Sevvi ville ikke forklare så mye, om sine Lenin/Sovjet-pins.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    kåre sevland facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    kåre sevland facebook 2

  • Kenneth Sevland, (fra bordtennis/sjakk-valgfag-klassen min på Svelvik ungdomsskole og språkreise til Weymouth), har visst begynt, på NHI, etter meg. Hm

    sevland på nhi etter meg

    https://www.linkedin.com/in/kenneth-sevland-4a01732/

    PS.

    Og så tok jeg, et friår, fra NHI, studieåret 1990/91.

    Og da jeg begynte igjen, på NHI, høsten 1991.

    Så må Kenneth Sevland, antagelig ha begynt, i ‘klassen’ under meg.

    For jeg overhørte, at noen folk der, (på NHI Helsfyr), dreiv og ‘kviskra’ om meg, (og baksnakka meg), liksom.

    Og det kan ha vært Sevland sitt verk, da.

    (Tenker jeg nå).

    Hvis det ikke var Christer Sandum, (fra Bergeråsen/Svelvik), som visst også gikk, på NHI, etter meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg jobba mye, (på Matland/OBS Triaden), ved siden av, det andre året, på NHI.

    Så jeg hadde mer enn nok med, å prøve å skjønne, hvem folka i ‘klassen’ min var, liksom.

    (For disse klassene/årskullene, var på, cirka to hundre folk, da.

    Noe sånt).

    Så hvis Kenneth Sevland og Christer Sandum, liksom prøvde å ‘gjemme’ seg, i ‘klassen’ under meg.

    Så ville de nok muligens klart det.

    (For det var flere datasaler der, osv.

    Og jeg var for det meste, i den største datasalen, (var det vel), liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Christer Sandum begynte visst, på NHI, et år før meg.

    Selv om jeg ikke kan huske Christer Sandum, fra studieåret 1989/90, (da jeg gikk det første året, på NHI Frysja).

    Så tok jeg et friår.

    Og NHI flytta til Helsfyr.

    Og fra det andre året mitt på NHI, så kan jeg såvidt huske, en ‘Christer Sandum-aktig kar’, som baksnakka meg, utafor Rema-butikken, (på Fyrstikktorget), like ved NHI.

    Men om det var Christer Sandum, (eller ikke).

    Det tørr jeg ikke å si, helt sikkert.

    Men han gikk visst på BI, det studieåret, (ifølge LinkedIn-profilen hans).

    Men det kan jo ha vært sånn, at han var innom NHI Helsfyr, for å gjøre, noen slags ærend, (eller at han tok opp et fag).

    (Noe sånt).

    Men NHI hadde kandidat-grader, (som var to-årige), og ikke bachelor-grader.

    Men det står på Christer Sandum sin LinkedIn-profil, at han fikk en bachelor-grad, etter to år, (eller noe i den duren), på NHI.

    Og det virker, litt usannsynlig, (for meg), må jeg innrømme.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    gikk på nhi før meg

    https://www.linkedin.com/in/christersandum/

    PS 5.

    Christer Sandum skriver ikke NHI, på sin LinkedIn-profil.

    Men han skriver: ‘The Norwegian School of Information Technology’.

    Og det er NHI sitt engelske navn, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men:

    PS 6.

    Her kan man se, at NHI sitt engelske navn var: ‘Norwegian _College_ of Information Technology’:

    nhi engelsk navn

    https://www.linkedin.com/in/jo-arne-lervik-a3bb5b8/

    PS 7.

    Men jeg gikk forbi, et college, på søndag.

    (Da jeg handla på Tesco/Esso).

    Og det var kun for jenter.

    Og de skrøyt av, (på en plakat), at de hadde fått så bra resultater, når det gjaldt artium, vel.

    (Noe sånt).

    Så ‘college’ blir feil, (vil jeg si).

    Ihvertfall i utlandet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Norwegian School of Information Technology, var visst _NITH_ sitt engelske navn.

    Og NITH ble opprettet i 1995.

    Altså noen år _etter_ at Christer Sandum skriver på sin LinkedIn-profil at han studerte data.

    Og NHI ble liksom til NITH, (i 1995).

    Så man må vel gå ut fra at Christer Sandum mener NHI, når han skriver ‘Norwegian School of Information Technology’, (på sin LinkedIn-profil).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    nith sitt engelske navn

    https://en.wikipedia.org/wiki/Norwegian_School_of_Information_Technology

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    mer om jente college

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2017/10/fler-mobilbilder.html

    PS 11.

    Man kan se, i PS-et ovenfor, at dette college-et, skryter av GCSE-resultater.

    Og GCSE betyr: General Certificate of Secondary Education.

    Og ‘Secondary Education’ betyr jo videregående.

    Eller ‘videregående’ blir jo oversatt med ‘Upper Secondary’.

    Så videregående er som de siste årene på college, da.

    (Noe sånt).

    Og at vi i Norge bruker ‘college’ om høyskoler.

    Det vet jeg ikke, om er, så smart.

    For i utlandet så brukes college, om utdannelse, på ‘mellom-nivå’, og ikke på høyere nivå, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    mer om dette gcse

    http://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/gcse

    PS 13.

    Mer om Christer Sandum:

    mer om christer sandum

    https://www.tek.no/artikler/naa_faar_du_terrengkart_til_bil-gps-en/87442