Når jeg kom hjem fra Rimi Nylænde, (og før det Rimi Bjørndal, og seinere Rimi Kalbakken og Rimi Langhus).
Så var jeg jo aktiv, på nettet, som irc-op, på #quiz-show, (blant annet), på ef-net.
Og der vanka Hanne Krogh sin sønn Sverre, (husker jeg).
(For det ble forklart om, på kanalen, at det var Hanne Krogh sin sønn.
Sånn som jeg husker det).
Og da visste jeg ikke, at Hanne Krogh var fra Nylænde.
For da hadde jeg kanskje lurt litt.
For det var en episode, (mener jeg å huske), når Hanne Krogh sin sønn, (som vel brukte nicket Sverre/sverre), ville ha det til, at jeg var så slem, (som #quiz-show-op), siden at jeg hadde kicket han ut, da.
Det var denne butikken, som jeg jobba i, i Nylænde, (etter at den hadde skifta eier, et par-tre ganger).
Og vi hadde varelevering, på baksida, av butikken, (lenger ned i Lambertseterveien), hvor det også var mange parkeringsplasser, (for kunder og ansatte).
Og det skjedde vel aldri, at melka stod utafor butikken, (på grunn av forsoving), da jeg jobba der.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var av flere grunner.
For det første så forsov jeg meg vel aldri der, (såvidt jeg husker).
(Selv om min søster Pia, vekte meg, midt på natta, (ved å klatre opp utafor vinduet mitt, på Ungbo), før jeg skulle ha, min første ledervakt der, (våren/sommeren 1994).
Sånn som jeg husker det.
For Pia hadde vært på byen, (dette var en natt til lørdag), sammen med sin somaliske kjæreste Keyton.
Og så hadde hu/de glemt nøklene sine, da.
For å si det sånn).
Og for det andre, så kom melka, midt på dagen, (på Rimi Nylænde), på 90/00-tallet.
(Så da skulle man ha forsovet seg, en god del timer.
For at det skulle sett ut som, noe lignende, av bildet nedenfor.
Hvis man var utholdende, (og pliktoppfyllende), i Rimi.
Så var det ganske lett, å komme seg opp, fra kassa, (eller gulvet), til å bli leder.
(Sånn som jeg husker det).
Det var ofte mer et spørsmål, om å være på rett sted, til rett tid.
Og da fikk man jo leder-erfaring, (og drift-erfaring).
(Regionsjef Jon Bekkevoll sammenlignet det å være Rimi-butikksjef, med å være administrerende direktør, i en mellomstor bedrift.
Noe sånt).
Så at man var taper, fordi at man jobbet i Rimi.
Det blir litt destruktivt/bakstreverskt, å si, (vil jeg si).
Man kunne komme seg oppover i Rimi.
Men det er mulig, at nordmenn da blir litt bundet, av å ha hetset Rimi-folk, (nå og da).
Og at de derfor tuller med folk, som har jobba i Rimi, (som meg), etter at de har slutta der.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå har visst Dagbladet.no endret forsiden sin, (sånn at det står Rimi, med større bokstaver):
PS 6.
På første halvdel av 90-tallet.
Så hendte det, at jeg noen ganger dro til mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda, (på Sand, i Strømm, i nåværende Drammen kommune).
Enten for å feire jul, (hos min farmor), eller for å komme meg litt bort, fra storbyens mas og kjas.
Og ofte, så ville jeg da, liksom bli ‘shanghaiet’, av min tidligere klassekamerat Odd Einar Pettersen, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole).
Han var råner, (må man vel si), og kjørte en gammel Granada, (eller hva det kan ha vært).
Og jeg fikk ikke lov å ta bussen, (en gang), husker jeg.
For ‘Oddis’ ville kjøre meg, til Drammen, (var det vel), for å ta toget hjem til Oslo.
(Noe sånt).
Og jeg fortalte Odd Einar at jeg jobba i Rimi, (jeg husker ikke om dette var før eller etter at jeg ble forfremmet til leder/aspirant, noe jeg ble sommeren 1994).
Og Odd Einar vrei da på det, og sa seinere, (under den samme bilturen vel), at jeg jobba, i Rema.
(Noe sånt).
Så nordmenn blander Rimi og Rema, (kan det virke som).
Og jeg husker en forside, på humor-magasinet Pyton, fra da jeg gikk det andre året, på NHI, (noe jeg gjorde studieåret 1991/92).
Da var det en ‘Larson-aktig’ Pervo-Kris-tegning, på forsida, til Pyton.
(Et blad jeg kjøpte på Rema Helsfyr, (som holdt til ved Fyrstikktorget, som NHI).
Jeg ble tvunget til å bo aleine, fra jeg var ni år.
Men jeg fikk litt husholdningspenger, (for å kjøpe kveldsmat osv., (siden at jeg åt middag, hos min farmor), og jeg hadde fire katter, (etter hverandre), som trengte kattemat og kattesand).
Og siden at jeg fikk husholdningspenger, så pleide jeg å kjøpe en del godteri, cola og tegneserier, osv.
For å trøste meg selv, (siden at jeg måtte bo aleine, og jeg ble også mobbet litt, på skolen, av Odd Einar Pettersen og andre).
Og Pyton kjøpte jeg, fra første gang det kom ut, (sånn som jeg husker det).
Så det bladet, hadde jeg kjøpt, mer eller mindre hver utgave av, (vil jeg si).
Men jeg slutta muligens, å kjøpe tegneserier, noen måneder seinere.
For det siste semesteret mitt, på NHI, var veldig hektisk.
For jeg tok vel opp to fag, fra det første året, (på NHI Frysja).
Og jeg utviklet også, et kryssord-lage-program, (dette studieåret), som var veldig vrient å få til.
Men som jeg likevel klarte å få til å funke.
For å si det sånn).
Og da stod det, (Pervo-Kris sa til ei MILF-dame, (som man kanskje ville ha kalt henne, i våre dager)), at: ‘Jobber du på Rema eller, du ser så billig ut’.
Så Rema har også blitt stigmatisert, (må man vel si).
Så om det gjelder bare for Rimi, at man er/var taper.
Eller om Dagbladet her blander Rema og Rimi.
Hm.
Degenererte merkenavn, har det vært mye om, i media, (i forbindelse med ‘potetgull-saken’ osv.).
Så det er mulig, at Dagbladet her, bruker Rimi, som et degenerert merkenavn, for budsjett-butikk.
(Noe sånt).
Eller om artikkel-forfatteren, (Mímir Kristjánsson), ikke har fått med seg, at Rimi er lagt ned.
(Min far og de dro meg med til Highland Hotel, i Geilo, jula 1989.
Og da ble min onde stemor Haldis kjent med to berter, (som var søstre), fra Odda.
Som hennes sønn Jan, sjekket opp, (den yngste av), til den store gullmedaljen, (foran foreldrene osv.), på julekvelden, (i hotellets storsal), husker jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Jeg lurte på om de to Odda-jentene, som Haldis ble kjent med, på Higland Hotel, (jula 1989), kunne ha vært søstrene til Pervokris-tegneren, men søstera hans ligna ikke, på de jentene, (vil jeg si, for hu som var eldre enn meg, (av de to søstrene), hadde lyst hår, sånn som jeg husker det):
PS 13.
Haldis sine ‘berte-søstre-venninner’, (som hu ble kjent med på Highland Hotel, jula 1989), ligner mer på de to her, (hvem nå de er), vil jeg si:
Dette kan muligens Line Nilsen, (min klassekamerat fra Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), ha visst om.
For mens jeg gikk i fjerde/femte-klasse, (eller noe sånt), på begynnelsen av 80-tallet.
Så dro min far meg med, på Sjøen For Alle-utstillinga, (eller hva den messa het på den tida), på Sjølyst.
Og en kamerat av han fra Svelvik, pluss hans lyshårede datter, var med.
(Min far kjørte på den tida rundt i noen amerikanske ‘stasjonsvogn-flak’, (en Ford Lincoln Continental blant annet).
Som han kjøpte inn nye.
Og så solgte han de, etter et år eller to, (eller onkel Håkon kræsja den siste av de, på Mosseveien, mens de jobba med å bygge huset til onkel Runar, i Son)).
Og det kan muligens ha vært Line Nilsen, (som jeg havna i samme klasse som, på ungdomsskolen), har jeg tenkt seinere.
Og hu begynte å ‘bable’ om Dallas, da vi nærma oss Svelvik/Mariåsen, (eller hvor det var vi kjørte de).
(Og det var vel omtrent det eneste hu sa, på hele turen.
Sånn som jeg husker det).
Så de kan kanskje også være etterkommer etter Hagman, (det var jo to skomaker-brødre, som emigrerte fra Eda til Svelvik), tenker jeg nå.
Jeg husker at Knut Lønø ikke likte personnummer, (for det hadde han ikke skrevet, på attesten min).
Han sa at hvis vi hadde hatt personnummer, under krigen, så ville tyskerne fått full kontroll.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg visste ikke at Knut Lønø hadde to sønner, (med imponerende CV-er):
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Enda mer om dette, (legg merke til at dødsannonsen til tante Ellen sin ‘eks-hippie-ektemann’ Diderik Beichmann stod i samme Aftenposten-avis, (28. mars 2019), nede til venstre):
PS 5.
Dauingen øverst til venstre, i PS-et ovenfor.
Det er visst forresten faren til fotballspilleren Per Edmund Mordt.
Som spilte på IFK Gøteborg, på 80-tallet, (og som en gang brant en viktig straffe, i en straffespark-konkurranse, sånn som jeg husker det).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om Knut Lønø, (fra Akershus Amtstidende 27. mars 2019):
PS 7.
En gang, mens jeg jobba, for Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.
(Jeg jobba der fra august til oktober, i 1990.
Var det vel).
Så ble jeg sendt, (av Knut Lønø), til Stortinget.
For å hente statsbudsjettet.
(Direktøren kjente en Senterparti-politiker, som da måtte stresse, ved kopimaskinen, (når jeg dukka opp på Stortinget), for at Hageselskapet skulle få vite, (uten for mye venting), hvor mye statsstøtte de fikk.
For å si det sånn).
Og da jeg kom med statsbudsjettet, (jeg tok t-banen), til Lønø, (i kontoret til Norsk Hagetidend, på Grønland).
Så klikka han nesten.
For det var direktøren, (i etasjen under), som skulle ha statsbudsjettet.
Lønø turte ikke å se på statsbudsjettet engang.
Statsbudsjettet skulle straks til direktøren, (forstod jeg).
Og jeg ut i trappeoppgangen igjen.
(For å si det sånn).
Og den direktøren, som jeg da ga statsbudsjettet til.
Det kan muligens ha vært han Dagfinn Tveito, (for å si det sånn).
(Selv om de også hadde en slags ‘syvende far i huset-direktør’ der, (en pensjonert direktør, (som skulle hjelpe til litt som pensjonist), som vel også muligens kan ha vært han Tveito, må man vel si).
Og han ‘syvende far i huset’ skulle få bruke kopimaskin-rommet, (eller om det var nabo-rommet), som et slags kombinert kontor/soverom, (med en Jensen-madrass, (noe som irriterte meg litt, siden at Jensen Møbler holdt til på mitt ‘gromgutt-territorium’, på Sand/Roksvollshøgda, og de terroriserte min farmor, med en fæl alarm, som de ofte hadde på, om kvelden/natta, for å si det sånn).
Og den madrassen/senga, til han ‘syvende far i huset’.
Den var nok betalt av staten/Det Norske Hageselskap, da.
For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Han Dagfinn Tveito var nok han ‘syvende far i huset-direktøren’, for han ble visst pensjonist, i mars 1990, (mens jeg fortsatt gikk det første året på NHI), ifølge Wikipedia, (som siterer Aftenposten):
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 31. mars 1990):
PS 10.
Det står i artikkelen ovenfor.
At Andor Normann overtok som direktør, (i Hageselskapet), fra september 1990.
(Det var cirka da jeg begynte der og.
Det er mulig at jeg jobba der fra september til november cirka.
For jeg flytta til Axel og de, rundt skolestart, (20. august), etter å ha bodd hos slekt og venner, (blant annet bestemor Ingeborg i Stavern), hele sommerferien, (for å spare utgifter til husleie).
Så det var vel i slutten av august, at jeg dro til Arbeidsformidlingen, (på Schous Plass), for melde meg som arbeidsledig.
Og de ville at jeg skulle ha en praksisplass.
Og jeg trengte penger til husleie, (som kun var 1000 kroner i måneder, men likevel), og mat.
Så jeg gikk med på det Arbeidsformidlingen ønsket.
Selv om de ikke godkjent russeåret mitt, (pluss mine vekttall fra NHI), som kvalifikasjoner.
For vitnemålet mitt fra Gjerdes videregående, (hvor jeg gikk på datalinja), var en kopi.
(Og de gadd visst ikke å ringe noen drammensere, for å få bekreftet, at dette var snakk om et ekte vitnemål.
Noe de vel kunne ha gjort, (hvis de hadde vært i tvil).
For å si det sånn).
Og jeg hadde kun en karakterutskrift fra NHI, (og ikke en kandidat-grad), siden at jeg kun hadde gått der i et år, (av to).
For å si det sånn).
Så det var antagelig Andor Normann som sendte meg, til Stortinget, for å hente statsbudsjettet, høsten 1990.
(Eller Knut Lønø sendte meg vel dit.
Men jeg skulle levere statsbudsjettet til Andor Normann.
Som jeg vel ikke hadde hilst på ordentlig engang, (det var Lønø som ansatte meg).
Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.
(Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.
Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).
Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hva som gikk av min mor.
Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.
(Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.
Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.
Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).
Det kan man kanskje lure på.
For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.
Det veit jeg ikke.
De visste kanskje ikke om de.
Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.
Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.
(I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).
Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.
Noe han rapporterte om, til en regionsavis.
Var det vel).
Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.
Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.
Men så langt sør, som i Nevlunghavn.
Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.
(Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.
For å si det sånn.
Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).
Sånn som jeg husker det).
Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.
Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).
Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.
(Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).
Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.
For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).
Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.
Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.
(For å si det sånn).
Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.
(Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).
Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).
For å si det sånn.
For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.
(Ihvertfall i våre dager).
Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.
Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.
Må man vel anta).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I avis-artikkelen i PS 6.
Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.
Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.
(For å si det sånn).
For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.
(Må jeg si).
Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.
(Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.
Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.
For å si det sånn).
Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.
(Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.
Sånn som jeg har forstått det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det fra PS 7.
Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).
Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).
Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.
Så var det kanskje ikke nødvendig.
(Hvis ikke de var slitne, da.
Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.
Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).
Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.
(Hva vet jeg).
Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.
