http://www.dagbladet.no/2014/01/26/nyheter/okonomi/handel/ica/rema/31482903/
PS.
Bunnpris har jo aldri hatt noen distribusjon selv.
(Noe som er verdt å nevne, i ‘våre dager’, synes jeg.
Siden at det nå for tiden, (siden 80/90-tallet vel), ikke finnes noen uavhengige grossister lenger, i Norge.
Grossist- og detaljist-ledet, har liksom vokst sammen, i Norge.
Så det finnes vel ikke lenger, noen store grossister, (i dagligvarebransjen), som ikke har butikker selv).
Så å nevne Bunnpris-kjeden, det blir vel bare som noe tull, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Dessuten, så har Rema og Bunnpris bare ‘Østblokk-butikker’.
Så de kan nesten ikke regnes med, (vil jeg si).
For vi kan vel ikke bare ha Østblokk-butikker, her i landet?
Det ville vel ha blitt veldig kjedelig.
Nei, hvorfor har ikke Rema en egen supermarked-kjede, lurer jeg.
Svaret er vel det, at da måtte Rema ha bygget ut alle grossist-lagrene sine.
Sånn at det ble plass til tre-fire-fem ganger så mange vareslag der, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så det er mulig at det er sånn, at Rema får for mye skryt, (for lave priser), i pressen.
For hvis vi bare hadde hatt Rema/Bunnpris-butikker, (i Norge).
Så hadde det blitt nesten som i Jugoslavia, sommeren 1980, (hvor jeg da var på sommerferie).
Der hadde de bare et slag potetgull, i hele landet.
(Noe sånt).
Nei, vi kan vel ikke ha det sånn, at Norge ender opp, som i Warsava-pakt-landene, før murens fall.
Nei, aviser og tilsyn, (og kommuner), i Norge.
De må bli flinkere til, å også hylle bra vareutvalg, (vil jeg si).
Sånn at vi ikke ender opp som i Øst-Europa, før murens fall.
Nei, vi må nok ha supermarkeder og hypermarkeder også, i Norge.
(Sånn at vi ikke må dra på harry-handel, til Sverige, hver helg.
For å unngå å kjede oss ihjel liksom, i Norge, da.
Siden at vi da liksom bare blir spisende de samme, ensformige matvarene, hver dag.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dessuten, så leste jeg det, på nettet, i går.
At på Grønland, så subsidierer de noen matbutikker.
Kanskje butikkene i Nord-Norge burde fått subsidier også?
Distrikts-Norge og Grønland, kan kanskje sammenlignes litt?
(Siden at ICA har problemer med å drive de butikkene, som de har, ute i distriktene, mener jeg).
Hvem vet.
Noe av det dummeste, som ICA Norge gjorde, (mens jeg jobbet der), forresten.
Det var kanskje det, at de la ned, Rimi sitt grunnsortiment.
Og så erstattet de det, med ICA Nær, (som vel nå har byttet navn igjen, og nå heter Matkroken), som hadde høyere priser.
(Men ellers var det ikke så mye forskjell, vel).
Så hvis ICA hadde hatt Rimi-butikker, som var noe lignende av de gamle grunnsortiment-butikkene, ute i distriktene.
Så ville kanskje disse butikkene hatt mer omsetning.
Det er mulig.
For det er mulig å drive små Rimi-butikker, med lite svinn, har jeg lært.
(Fra da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Lambertseter, i år 2000.
En butikk som hadde cirka 20 millioner kroner, i omsetning, i året.
Og som var en av de 5-10 minste Rimi-butikkene, i Oslo, vel.
Noe sånt).
Så det burde vel være mulig, å drive Rimi-butikker lønnsomt, også ute i distriktene.
(Skulle jeg tro, ihvertfall).
Også kunne man hatt et supermarked, i nærmeste by/tettsted, da.
Og så kunne folk kjørt dit, på lørdagene, for å liksom handle litt mer varierte/spennende matvarer der, da.
(Noe sånt).
Men folk i Norge har kanskje veldig god råd, (og god tid), nå.
Sånn at de har råd og tid til det, å dra til Sverige, for å handle.
Så de tar det kanskje ikke så nøye, om disse nevnte lokal-butikkene, blir lagt ned.
Hva vet jeg.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mer om situasjonen innen dagligvarebransjen i Sveits:
http://www.spar-international.com/spar-worldwide/spar-countries/spar-continents—western-europe/switzerland
PS 4.
Her kan man se det, at subsidier er et tema, når det gjelder dagligvarebransjen, på Grønland.
(Vi i Norge, vi har vel noe som heter differensiert arbeidsgiver-avgift, forresten.
Noe som gjør at det er billigere, å ansette folk, ute i distriktene.
Noe sånt.
Så man kan vel kanskje si at vi subsidierer distrikt-butikkene, i Norge også.
Det er mulig).
PS 5.
Her er mer om dette:
http://en.wikipedia.org/wiki/Pisiffik
PS 6.
Etter å ha lest på Spar-kjeden sine engelsk-språklige nettsider.
Så virker det som at Spar liksom har hengt seg på NorgesGruppen, i Norge.
(Vel på en lignende måte, av den måten, som Bunnpris liksom har hengt seg på Rema).
Men Spar regnes som en del av NorgesGruppen, (hvis jeg har forstått det riktig).
Mens Bunnpris regnes som en egen aktør, (som markedsandelene til ikke plusses sammen med Rema sin andel vel), da.
Dette synes jeg at kanskje kan virke litt som et paradoks.
Men det finnes kanskje en ‘forklarings’.
(Det er mulig).
Hvem vet.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
http://www.spar-int.com/spar-worldwide/spar-countries/spar-continents—western-europe/norway
PS 8.
Så Spar Norge er som en misteltein, som henger på ‘treet’ NorgesGruppen.
Og Bunnpris er som en misteltein, som henger på ‘treet’ Rema.
Vi har også to andre ‘trær’, i dagligvarebranjen, i Norge.
Og det er Coop/Forbrukersamvirket og ICA.
Men nå har ikke ICA Norge lyst til å være et ‘tre’ lenger.
De har lyst til å heller være en misteltein, som henger, på NorgesGruppen.
Så dette er at Norge mister en av de få aktørene, som vi har, i dagligvarebransjen.
(Som er ‘highly concentrated’, fra før, ifølge nettsiden til Spar, i PS-et ovenfor).
Så det at en misteltein, (nemlig Bunnpris), ‘hopper’ fra NorgesGruppen til Rema.
Det er ikke så alvorlig liksom, (for vareutvalg og konkurranse, osv.), for det finnes da fortsatt like mange ‘trær’.
Men hvis ICA går fra å være ‘tre’ til å bli ‘misteltein’.
Så mister vi et av fire ‘trær’, (eller ‘major players’ som Spar kaller dem), nemlig ICA, Coop, NorgesGruppen og Rema.
Bunnpris passer ikke inn her, siden de liksom aldri har vært et ‘tre’, (eller en ‘major player’), med egen distribusjon, da.
For å prøve å forklare det, på den måten.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Man kan vel si det sånn, at vi har fire grupper, (eller ‘major players’), innen dagligvarebransjen, i Norge.
(Som alle har egen distribusjon).
Og det er Coop/Forbrukersamvirket, ICA, NorgesGruppen, og Reitan-gruppen.
Men Bunnpris er ikke en gruppe.
(Og de har ikke egen distribusjon).
Bunnpris er som en kjede, i Reitan-gruppen, må man vel nesten si.
(På cirka samme måte, som at Spar er en kjede, i NorgesGruppen).
Så hvorfor norsk presse, (og ICA, i artikkelen ovenfor), sammenligner ICA og Bunnpris.
Det vet jeg ikke.
Det blir som noe alvorlig tull, vil jeg nesten si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Altså.
ICA og NorgesGruppen, de vil henge gruppen ICA, på NorgesGruppen.
Det blir ikke det samme, som at kjeden Bunnpris, henger på Reitan-gruppen, (mener jeg).
At Bunnpris henger på Reitan-gruppen.
Det blir som at ei jente, henger på en mann.
(Noe sånt).
Mens at ICA henger på NorgesGruppen.
Det blir som at en gutt, (eller en lav mann), henger på en mann.
(Noe sånt).
Det er kanskje greit, når det gjelder homser og sånn, i samfunnet.
Men ICA er altså en mann, som klager, på at de ikke kan henge på en mann, (NorgesGruppen), når ei dame, (Bunnpris), får lov, til å henge, på en mann, (Reitan-gruppen).
Så her ber ICA om noe annet, enn det Bunnpris driver med, (fra Konkurransetilsynet).
Og direktoratet for sivil beredskap.
De burde kanskje ha vært et departement?
Er ikke disse interessert i det, at hver bygd i Norge, burde ha sin egen matbutikk.
Avisene kunne kanskje ha spurt det direktoratet, om hva de mener, om å eventuelt nedlegge masse butikker, i Nord-Norge.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
http://www.vg.no/spesial/2014/topp100_1814/
PS 2.
Jeg lurte også litt på, om kanskje min mors grandonkel Bernhof Ribsskog, kom til å være, på den lista, over de hundre viktigste nordmenn.
For han var jo en pioner, innen skoleverket, og lagde normalplanen for grunnskolen, (som vel er ganske kjent).
Og han reddet også landet litt, (på en måte vel), siden han ventet til etter at krigen var slutt, før han sendte brev om normalplanen, (eller noe lignende), til alle lærerene, i Norge, (mener jeg å huske å ha lest, ihvertfall.
(Noe sånt).
Hvis ikke så hadde kanskje tyskerne fått mer kontroll.
Hva vet jeg.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her står det at min morfar, (Johannes Ribsskog), var overretssakfører.
Min mormor, (Ingeborg Ribsskog), nevnte vel etter at Johannes døde, (på midten av 80-tallet), at han hadde jobbet med landssvikeroppgjøret.
(Noe sånt).
Min mormor nevnte også dette, da jeg ringte henne fra Liverpool, noen år etter at jeg flyttet/flyktet hit, i 2005.
Da sa hu at de flyttet til steder som Lillehammer, fordi at Johannes jobbet som aktor, under landssvikeroppgjøret.
(Noe sånt).
Og da landssvikeroppgjøret var ferdig, så ble min morfar rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen).
(Hvor han blant annet fikk bygget en bro, over til fastlandet, var det vel muligens.
Ihvertfall så var det en bro som gikk over til en øy, (fra Stokmarknes).
Og så ble det vel senere bygget en bro, over til fastlandet.
(Noe sånt).
Og Stokmarknes er jo ikke fraflyttet liksom, (i våre dager).
Så man må vel si det, at min morfar gjorde det rett.
Selv om min mormor vel ikke var sikker på det, (over telefonen), at denne broen ble en suksess, (siden det vel ikke var så mange, som bygde, på den øyra).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/10/her-kan-man-se-det-at-min-mors-foreldre.html
PS 5.
Her er mer om brua til bestefar Johannes:
http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8r%C3%B8ybrua
PS 6.
Og så flyttet bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg, min mor Karen, hennes yngre søster Ellen og deres yngre bror Martin), ned til Østlandet igjen, (hvor Johannes begynte å jobbe, som kontorsjef, i Hurum kommune):
_Dogs_driving_lynx.jpg){kind=link}