Stikkord: Windows

Min Bok 10 – Kapittel 16

Det var forresten sånn, på Arvato.

At vi ‘agentene’, en periode, ble bedt om, å ‘samle inn’, e-post-adresser, fra folk som ringte, på den danske linjen, og som hadde, en fullversjon, av Windows.

(Hvis ikke det var, en full-versjon, av Word/Office).

Noe sånt.

Og dette var muligens, etter at Team Leader Marianne Høksaas, flyttet tilbake, til Norge/Oslo, (sammen med Kjell Ove Knutsen vel), våren 2006.

(Noe sånt).

Og i forbindelse med, at vi ‘agentene’, ble bedt om, å samle inn, de nevnte danske e-post-adressene.

(Som muligens, kun skulle være, fra kvinner.

Hvis jeg husker riktig.

Noe sånt).

Så ble det også sagt, (mener jeg å huske).

(Fra lederne, på Arvato MSPA).

At de kun ønsket, e-post-adresser, som var ‘ordentlige’.

Så hvis de danske kundene, (som ringte inn, for å aktivere), etterhvert oppga å ha, for eksempel en Hotmail e-post-adresse.

Så ønsket ikke Team Leader-ne, å bli gitt, denne e-post-adressen.

De ønsket bare å bli gitt e-post-adresser, som var, fra danske tele-selskaper/ISP-er, (som for eksempel Tele2, eller hva de danske internett-leverandørene heter igjen), sånn som jeg husker det.

Og det vi ‘agentene’, da skulle si, til de danskene, som hadde disse full-versjonene.

Det var, at de kunne få være med, på en spørre-undersøkelse, per e-post, da.

(Noe sånt).

Og dette strider vel egentlig, litt imot, et av ‘mantra-ene’, til Microsoft sin produkt-aktivering.

For det het seg vel, at den produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

(Noe sånt).

Men hvis man samlet inn e-post-adresser.

(På den måten, om jeg har forklart om, ovenfor).

Så brøt vel egentlig det, (en del), mot Microsoft sin ‘policy’, om at produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at noen av mine ‘agent-kolleger’, på Arvato MSPA.

(Som Stinne Ingersvang, (fra Danmark), vel).

De ville noen ganger, (kanskje en gang, per uke, eller noe i den duren), ‘løpe rundt’, med små, håndskrevne lapper.

Og det var da, deler av et installasjons-ID.

Og så ville da, disse damene si, at vi ikke, skulle la, den personen, (som hadde det spesielle installasjons ID-et), få aktivere, da.

(Noe sånt).

Men dette gikk da ikke, gjennom Team Leader.

(Og dette var muligens, noe disse kvinnfolkene, (for det var vel bare kvinnfolk, som liksom fløy rundt sånn, vel), bare drev med, når det ikke var, en Team Leader, på jobb.

Noe som var, nokså ofte, (spesielt om kveldene vel).

Av en eller annen grunn).

Og dette brøt nok også, mot Micosoft sin policy, om at produktaktivering, skulle være, helt anonym.

For da ble jo installasjons-ID-et brukt, som en slags måte, å identifisere, en bestemt kunde på.

Og vi andre ‘agentene’, kunne jo ikke vite, nøyaktig hva som hadde skjedd, når denne kunden ringte, til hu Stinne Ingersvang, (for eksempel).

Jeg husker ihvertfall det, at jeg ikke tok, disse ‘kvinnfolk-lappene’, (med installasjons-ID-deler på), helt på alvor.

Jeg ville ofte, bare ignorere, disse lappene, (sånn som jeg husker det).

For sånn som jeg forstod det, (på den tida, som jeg jobba, på Arvato), så var det ikke meningen, at folk skulle fly rundt, med sånne små lapper, (og dele ut de, til kollegene sine).

For det var ikke i tråd, med Microsoft sine prinsipper, for etisk/anonym produktakivering.

(Sånn som jeg forstod det, (på den tida), ihvertfall).

Dette var jo, i 2005/2006.

Så det er jo nå, cirka ti år siden.

Så det er ikke sånn, at jeg husker, Microsoft sin etikk-regler, på rams lenger, liksom.

Men jeg kunne nok, disse reglene, en del bedre, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

Og jeg husker, at jeg da reagerte, på disse ‘lappe-damene’, (og lurte på, om det de drev med, (når de fløy rundt, med disse små lappene sine), liksom var ‘kosher’, innenfor feltet produktaktivering, da).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at disse ‘lappe-damene’, (som Stinne Ingersvang vel), også ville ‘fly rundt’, og følge med på, hvem som til slutt, fikk en ny telefon, fra disse ‘lappe-kundene’.

Og hvis jeg da, (i mellomtiden), hadde glemt bort, denne ‘jukse-lappen’.

Så ville jeg kanskje, få et stygt blikk, (og muligens en liten klage), fra hu Stinne Ingersvang, (var det vel), sånn som jeg husker det.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sånn som jeg husker det.

Så ble heller ikke disse ‘jukse-lappene’ nevnt, under min opplæring, på Arvato.

(Og heller ikke i møter, med Team Leader, for eksempel).

Så jeg må si, at disse ‘jukse-lappene’, nok var noe tull, som enkelte ‘agenter’ drev med, (av en eller annen grunn), da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men disse ‘jukse-lapp-damene’, (på Arvato), de lo jeg nok litt av, (inni meg).

Og så trodde jeg nok, at disse, var over-ivrige og/eller barnslige.

Og at de derfor, begynte å finne på, noen sånne ‘ekstra-regler’, for produkt-aktiveringa, da.

Men vi var egentlig ikke drillet, i å ha, sånne ‘jukse-lapper’, liggende foran oss, mens vi svarte, på Microsoft-telefoner.

Og for meg, (som nordmann), å svare, på danske telefoner.

Det var nok, en større utfordring.

Enn det var, for danskene.

(Siden at jeg ikke, var så vant, med å prate dansk).

Så derfor, så var det nok lettere, for meg, (som nordmann), å glemme, en sånn dansk ‘jukse-lapp’.

Enn det var, for en danske, da.

Så hva disse danskene drev med.

De var kanskje moralistiske, (eller noe sånt), da.

Og ville liksom, være strengere, (eller noe i den duren), enn det Microsoft var.

Men da tenkte vel jeg sånn, at de underminerte de jo Microsoft, som firma.

For hvis det ble kjent, at Microsoft sin produktaktivering, ikke var så etisk, som Microsoft liksom skrøyt av, at den var.

Så ville Microsoft kunne risikere, negativ omtale, i pressen, osv.

(Og få dårligere renome, liksom).

Men det resultatet, at Microsoft sine aksjer, kunne falle i kurs, (for eksempel).

Men så langt, tenkte tydeligvis ikke, disse danske ‘jentungene’.

Så derfor tenkte nok jeg det, at disse ‘lappe-damene’, var noen slags umodne mennesker, da.

(Noe sånt).

Og så tenkte jeg nok, på disse ‘jukselappene’ deres, som en slags tøysete distraksjon, fra noen enkle og muligens litt ‘uforstandige’/’kort-tenkte’, (eller ‘snusfornuftige’), sjeler, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt, hvor ivrige, som folk var, (på Arvato).

Så var det sånn, at jeg en gang.

(Den første uka, som jeg jobba, på Arvato.

Eller noe i den duren).

Spurte hu Margrethe Augestad, (og hennes norske venninne/kollega, som var litt lubben, og muligens het Synnøve, eller noe lignende).

Om hvordan de gjorde det, når noen ringte, om den og den typen aktivering, da.

(Noe sånt).

Og da svarte Margrethe Augestad, (husker jeg), at: ‘Vi bare lar alle aktivere, vi’.

(Noe sånt).

Og det tror jeg, at mange av kvinnfolka der, muligens gjorde.

For en gang i time kanskje, (hvis ikke oftere), så fikk jeg, en samtale, hvor jeg måtte nekte noen, å aktivere.

Og da måtte jeg noen ganger krangle nesten, for å forklare personen, om hvorfor han/hun, ikke fikk aktivere.

(Dette var ofte folk som prøvde å aktivere OEM-lisenser, på en ny maskin.

Og en OEM-lisens, var bare gyldig, på den maskinen, som den først ble installert på, da.

Men hvis kunden hadde en fullversjon, (av Windows), så fikk de lov til, å installere den versjonen, på inntil ti PC-er etter hverandre, (var det vel).

Noe sånt).

Men jeg satt jo, i samme kontorlandskap, som masse kvinnfolk, (for det meste, må man vel si), som også aktiverte.

Og jeg hørte sjelden, at de liksom, måtte krangle, med kundene, (og at de nektet folk, å aktivere), da.

Så det er mulig, at det omtrent bare var meg, som nekta folk, å aktivere der.

(Hva vet jeg).

Og isåfall, så blir vel, den ‘plutselige’ iveren, til Stinne Ingersvang, litt merkelig.

Men det er mulig, at det kanskje kan ha vært sånn, at hu Stine Ingersvang, liksom skulle tulle, med folk, fra andre deler, av Danmark, da.

Hu var kanskje, en slags lokal-patriot.

For i Norge, så er det jo sånn, at det er rivaleri, mellom Bergen og Trondheim, (i fotball), for eksempel.

(Og mellom sunnmøringer og romsdalinger).

Så det kan jo ha vært, at hu Stinne Ingersvang, ikke likte folk, som snakket Odense-dialekt, (for eksempel).

Og så ville hun kanskje, nekte disse, å aktivere, (siden at hu var, fra en annen del, av Danmark, eller noe i den duren), da.

Noe sånt, kan det jo ha vært.

Men det kan jeg ikke, si sikkert.

For jeg var ikke Team Leader, (på Arvato).

Så jeg fikk ikke høre, noen av mine kolleger, sine samtaler, (som ble tatt opp, av Arvato da), for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

15. juni 2016
Nå har jeg oppgradert, til Windows 10. (Det fulgte en gratis oppgradering, med laptop-en). Så får vi se, om det operativsystemet, er noe bedre, enn de tidligere Windows-versjonene. Vi får se

30. august 2015
Fler bilder fra Liverpool

PS.

Nå ble PC-en skikkelig stille her, (virker det som foreløbig, ihvertfall).

Etter at jeg tok ut prosessor-vifta, (på torsdag, var det vel), og fikk Chris Davenport, (heter han vel), i PC-butikken, til å rense den vifta.

(Han skrudde fra hverandre CPU-vifta.

Og renset den med q-tips, osv.

Han sa at den ikke var så møkkete.

Men jeg hadde blåst av litt støv av den selv, (før jeg gikk hjemmefra)..

Og den vifta bråka så mye, den første kvelden.

At jeg måtte sette en tom mobil-eske, som jeg hadde her, under den ene enden av kabinettet, (til PC-en), for å få den til å slutte å bråke.

Da ble det mindre bråk, (ihvertfall i perioder).

Men nå, etter at jeg satt på en ‘harry’ papp-plate, på den sida av kabinettet, som manglet dør, så har den blitt til å leve med, (virker det som foreløbig, ihvertfall).

(De fant ikke døren, på onsdag, (fortalte de, i PC-butikken, da jeg var innom tidlig, for å høre om jeg kunne få 1024 MB ram-minne, istedet for 512 MB, som jeg hadde bedt om på tirsdag morgen, for det var det jeg hadde, på den laptop-en, som jeg kjøpte, på nyttårsaften 2005, her i Liverpool.

Så jeg bare sa spesifikasjonene for den laptop-en, som jeg brukte fra 2005 til 2011, (da jeg fikk spørsmål om hvilke spesifikasjoner jeg ønsket), siden jeg er vant til å ha en sånn PC, og siden jeg ikke hadde så mye penger, så sa jeg først 512 MB ram.

Og da kosta PC-en bare 50 pund.

Og på onsdag så sa han samme finnen/øst-europeer der, at jeg kunne få ekstra ram gratis, (når jeg spurte om prisen for det), siden de ikke fant en kabinett-dør.

Han lurte på om det var greit, og jeg savnet å ha PC, (og hadde jo bestilt PC, på tirsdag, og prisen var jo lav), så jeg sa at det var greit, for de PC-en på biblioteket her, de kan man nesten ikke bruke til noe, for de er så trege og dumt satt opp, og man kan bare bruke de et par-tre timer, hver dag.

Og jeg har ikke nok penger til å kjøpe en ny/bedre PC heller, for å si det sånn, (siden jeg har vært arbeidsledig i mange år, og ikke har noen sparepenger, siden leiligheten jeg bor i nå, var umøblert, da jeg flytta inn her, så jeg må bruke penger på ting som hvitevarer, kurs og møbler, osv.

Så jeg måtte bli med på denne ‘harry-PC-løsningen’ nå da, (som han finnen, (eller hva han er), foreslo).

For politiet har stjålet to PC-er av meg, på et drøyt år.

Så jeg trengte ny PC, da.

Men jeg hadde ikke så mye penger, å bruke, på dette.

Og dette med at PC-en bare hadde en side-dør.

Det ble ikke fortalt til meg, på tirsdag.

Men først på onsdag.

Og den døren hadde de heller ikke funnet, på torsdag.

Sa han Chris Davenport, (som navnet til står på et skilt der).

Så det var kanskje rart.

At den PC-butikken ikke klarte å finne et kabinett, som hadde to side-dører.

Når de liksom skulle snekre sammen, en PC, til meg.

Men men.

Man kan kanskje ikke forlange så mye, for 50 pund.

Men jeg hadde egentlig med 100 pund.

Men han finnen spurte om spesifikasjoner.

Og sa så at prisen ble 50 pund.

Og da sa han ikke noe om at PC-en da ville ha en mangel, som å mangle en side-dør.

Så det var litt ‘tullball’, må man vel si.

Jeg innrømmer at jeg tulla, (med RAM-en).

Men PC-butikken er den profesjonelle part her, vil jeg si.

Så jeg kan tulle, (som kunde).

Men PC-en butikken kan ikke tulle, som detaljist, vil jeg si.

Etter å ha gått handel og kontor, blant annet.

Og lært om at kunden alltid har rett, blant annet).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og Davenport sa at et tomt kabinett kostet 40 pund, på torsdag.

(Noe jeg syntes at hørtes mye ut.

Siden at et kabinett med hovedkort, dvd-brenner og alt, bare kostet 50 pund.

Altså bare 10 pund mer.

Da må det vel antagelig ha vært noe som ikke stemmer.

Hm).

PS 3.

Dette blir som PC for folk som er fra et land med bare landsvikere.

(Noe sånt).

Siden ingen hjelper meg med noen av de tusenvis av sakene, som jeg har, på bloggen.

Så dette er for folk som er fra et land, som bare har landsvikere, da.

(Enten det, eller for folk som blir mobbet av nazister, kverulanter og mobbere.

Eller noe lignende).

Noe sånt.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Da jeg var i PC-butikken, for å hente PC-en, på onsdag.

Så spurte jeg om noe, som har vært et problem, tidligere.

For jeg har vært arbeidsledig, siden 2008.

Og jeg kjøpte en ‘refurbished’ PC, da laptop-en min begynte å streike, rundt 2010, vel.

(Noe sånt).

Og så ble den PC-en stjålet, av politiet, i 2012.

Og da kjøpte jeg meg en andre ‘refurbished’ PC.

(Siden jeg fortsatt var arbeidsledig).

Dette var en Acer PC, (heter de vel).

Og den ble stjålet, av politiet, for cirka to uker siden, (blir det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det som hendte.

Det var at jeg spurte Davenport, om PC-en hadde en Windows-lisens.

Mens han visste at det var et fungerende nettverkskort, på PC-en.

(Jeg hadde ikke bedt han om å demonstrere nettverks-kortet.

Men Acer-PC-en hadde ikke noe fungerende nettverkskort.

Fant jeg ut, da jeg fikk Virgin bredbånd, ifjor, var det vel.

Så jeg lurte på om jeg måtte kjøpe en Wifi-adaptor, (også til den ‘nye’ PC-en), da.

Mens jeg var i data-butikken, liksom.

For den gamle Wifi-adaptoren min.

Den står i PC-en, som politiet stjal, for cirka to uker siden).

Og Davenport sa at PC-en hadde en Windows XP Professional-lisens.

Og så spurte jeg om det fulgte med et ‘media’, med PC-en.

Da smilte Davenport litt vel, og gjentok ordet ‘media’, på en nedlatende måte, vel.

Men jeg forklarte at jeg hadde jobbet på vegne av Microsoft sin produkt-aktivering.

Og der så kalte de Windows CD-ene, for ‘media’, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Davenport sa så det, at det ikke fulgte med noe CD.

Så sa jeg det, at hva hvis jeg får virus, og må re-installere.

Da sa Davenport det, at da kunne jeg bare finne en Windows CD, et eller annet sted, og bruke den.

Da svarte jeg det, at det ikke alltid var så enkelt, å finne disse Windows CD-ene.

(For det finnes hundrevis, (eller kanskje tusenvis), av forskjellige Windows CD-er, da.

For det finnes mange forskjellige Windows-versjoner.

Og mange forskjellige PC-merker.

Og man må finne akkurat den riktige versjonen, av Windows da, (sånn som det virker som, for meg, etter å ha jobbet med dette, blant annet).

(For å kunne bruke den produkt-nøkkelen, som står på Window lisens-klistremerket, (på PC-ens kabinett), da)..

Noe som kan være veldig kronglete, (synes jeg, at det virker som).

For jeg prøver liksom å få det riktig, da.

Siden jeg har jobbet, med å aktivere nettopp Windows, da.

Og jeg har snakket litt, (på telefonen), med Microsoft-kunder, som sliter med lignende problemer, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Og da svarte han finnen.

(Eller om han er polakk, eller noe).

At det er mulig å ta en system-backup, i Windows.

(Noe jeg ikke har drevet med før.

Selv om jeg var på et kurs, i Windows NT server.

Hos Global Knowledge Network, på Skullerud, i 1998.

Da jeg hadde en uke ferie, fra min jobb, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Og så spurte jeg litt om hvordan man gjorde det.

Og da svarte han øst-europeeren, at: ‘Google it’.

Jeg sa at jeg skulle gjøre det.

Og så gikk jeg ut av butikken.

(Før jeg måtte tilbake igjen.

Da jeg så det, at politiet også hadde stjålet strøm-ledningen, til PC-en.

Så jeg måtte ut med 2 pund til, da.

For en ny strøm-ledning).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og så Googlet jeg, om å ta system backup, da.

Og lagde en sånn backup.

Som jeg brant på en tom DVD, som jeg hadde her.

Ved å bruke et Nero brenneprogram, (som var på en CD, som egentlig hørte med den Fujitsu-Siemens laptop-en, som jeg kjøpte, mens jeg jobba på vegne av Microsoft, i desember 2005).

(En laptop som jeg ikke tok med meg, da jeg ble kasta ut, fra Leather Lane, i 2011.

For politiet stressa meg så mye.

Og sa at jeg måtte kjappe meg, osv.

Så jeg tok bare med det jeg absolutt trengte, da.

Og jeg ville heller ha den stasjonære PC-en med meg.

Siden laptop-en i perioder ikke hadde funka, da.

Noe som var grunnen til at jeg kjøpte den brukte, stasjonære PC-en, i 2010, (eller om det var 2011)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om den episoden, som vekket meg, i natt, (filmet fra et vindu, over trappa, (ned til utgangsdøra mi), som det nesten er farlig, å kikke ut av, for man kan falle ned trappa, hvis man ikke holder seg fast):

25. januar 2014
Nå har johncons-blogg passert tre millioner sidevisninger, også ifølge Blogger sin statistikk

PS.

Den typiske johncons-blogg leser, er fra Norge, og bruker Firefox og Windows:

10. januar 2014
Mer fra England

Jeg trodde at jeg hadde noe virus, på PC-en, siden at musa var så rar.

(Den auto-klikket på linker, osv).

Så jeg instalerte Windows XP enda en gang.

Men fortsatt ble det ikke bra.

Men nå har jeg justert noe i Control Panel.

Sånn at jeg bruker den høyre museknappen som den venstre.

(Siden den venstre museknappen er litt slitt, virker det som.

Noe som var rimelig slitsomt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

22. desember 2013
Mer fra England

Jeg ble litt lei av å bruke Vista.

(Siden jeg synes at XP er bedre, når det gjelder å finne filer i mapper, osv.

For da kan man enkelt finne de nyeste filene, på en måte, som jeg lærte, da jeg tok et ECDL-kurs, på Learn Direct, i 2008, var det vel.

Og jeg hadde også fått noe slags virus, på PC-en, virka det som).

Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å installere XP, på PC-en.

(På den ledige plassen, på harddisken, hadde jeg først tenkt).

For jeg stolte ikke helt på han i den lokale PC-butikken, som sa at XP ikke lenger kunne brukes, på denne PC-en.

(Noe sånt).

Og idag, så funka det greit, å installere XP.

Så jeg ble nok kanskje litt tulla med, da jeg reparerte PC-en, for noen måneder siden.

Kanskje det kan ha vært harddisken, (eller noe lignende), som egentlig var problemet, har jeg tenkt nå.

(Hvem vet).

Hm.

Vel, ihvertfall så virker XP nå.

Og det er jeg mer vant til å bruke.

Og hva som var vitsen med Vista, da det operativsystemet kom ut, i sin tid.

Det veit ikke jeg helt.

Men det er det kanskje noen andre som vet.

Det er mulig.

Mvh.

Erik Ribsskog

21. desember 2013
Min Bok 6 – Kapittel 17: Enda mer fra de første ukene i Sunderland

En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

Så traska jeg rundt, i området like ved Stadium of Light, (husker jeg).

For å finne den databutikken, som jeg hadde funnet, på Google, en av de siste dagene, som jeg bodde, i Oslo.

Og i den databutikken, (som jeg brukte litt tid på å finne, for den butikken lå inne i et slags industriområde, må man vel kalle det), da.

Så kjøpte jeg min første Windows-lisens, (husker jeg).

(For jeg tenkte vel at jeg burde være litt mer forsiktig, med å bruke, de CD-ene, (med forskjellige Windows-versjoner), som jeg hadde fått, av Magne Winnem, siden jeg nå bodde i England, (og ikke lenger i Norge), da.

(Jeg tenkte at ting som piratkopiering, kanskje ble sett litt strengere på, i England.

Mens det liksom er mer kultur, for å piratkopiere, i Norge, da.

Mener jeg at jeg har lest, i aviser osv., i Norge, noen år før jeg flytta, til England, ihvertfall).

Jeg kjøpte meg også en ny harddisk, (for jeg hadde jo kasta den gamle harddisken, før jeg flytta til England, i tilfelle det var noen ulovlige programmer osv., på den) og et nytt kabinett.

(Og sikkert mer, som jeg har glemt, og).

Og det var en liten ting, som jeg gjorde feil da, da jeg skulle bygge, den nye PC-en.

Så jeg måtte dra ned enda en gang, (med taxi, husker jeg), ned til den PC-butikken, da.

Og da forklarte de meg det, (dagen etter, eller noe sånt), at jeg hadde festet en ledning litt feil, (eller noe sånt), da.

Men jeg var kanskje litt mer utålmodig, i England, (enn i Norge), da.

For jeg hadde jo oppgradert PC-en, (og bytta kabinett og hovedkort osv.), i Norge, tidligere.

Uten at jeg hadde så utrolig store problemer med det, vel.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

(Jeg brukte forresten Windows NT Server 3.0, (eller om det kan ha vært klient-versjonen, eller noe sånt), i en ganske lang periode, i Norge.

Og det var fordi, at jeg hadde fått en student-utgave, (eller noe sånt), av det operativsystemet, da.

I forbindelse med at jeg var på et fem dagers-kurs, i NT Server Core Tech, (med Global Knowledge Network), på Skullerud, i en av de første månedene, av 1998.

(Mens jeg hadde en ukes ferie, fra min jobb, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal).

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men).

De første dagene, som jeg var, i Sunderland, så hadde jeg også tilgang, til internett, fra St. Peter’s Campus, (husker jeg).

For i den øverste datasalen, (var det vel), i the Goldman Building.

Så fantes det noen gjeste-PC-er, (husker jeg), som man kunne låne, før man fikk seg student-login, da.

Og jeg husker at det jobba en kineser, (eller om han var japaner), som et slags orakel, i den øverste datasalen der, (hvor blant annet disse gjeste-PC-ene stod), da.

(I tillegg til at det også fantes en resepsjon, i den nederste etasjen der, da.

Eller, det er kanskje riktigere å si ‘det nederste nivået’, (eller noe sånt).

For the Goldman Building er et moderne bygg, med få vegger og mye luft, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg satt, ved en av PC-ene, i den øverste datasalen der, (i the Goldman Building), en av de første ukene, som jeg var, i Sunderland, (må det vel ha vært).

(Jeg husker ikke om det var en gjeste-PC eller om det var en student-PC, som jeg satt da).

Så så jeg det, at jeg hadde fått en e-post fra Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt Dagga), fra HiO IU, (på Hotmail), husker jeg.

Og han lurte på hvor jeg var, (eller hva jeg drev med da), husker jeg.

Og jeg svarte vel det.

(Etter en dag eller to ihvertfall, vel).

At jeg var i Sunderland, (eller ihvertfall i England), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kjøpte meg også et trådløst nettverk-kort, til PC-en min, (i Sunderland), husker jeg.

(Dette var vel et CPU-kort, (som det kalles), mener jeg å huske).

Og det var fordi, at the Forge, (hvor jeg bodde), jo hadde gratis trådløst bredbånd.

Og da måtte man ha et sånt WiFi-kort da, (som det vel også heter).

Og da måtte jeg ta med det nettverkskortet, til andre etasjen, i the Goldman Building der, da.

Sånn at de oraklene der, (han kineseren og kollegene hans), kunne skrive opp MAC-addressen, til nettverkskortet mitt, da.

Og så fikk jeg en konto, på det trådløse nettverket, til the Forge, da.

(Så dette var kanskje en litt tungvint løsning.

Dette at man måtte registere MAC-adressen sin, i the Golman Building.

Andre, lignende nettverk, er vel kanskje åpne.

(Uten at jeg er noen ekspert, på dette).

Sånn at man da slipper, denne ekstra prosedyren, som det jo er, å registrere seg, (og sine forskjellige nettverkskort), på en slik måte, da.

Hvis det ble noe feil, med nettverkskortet, (og man trengte et nytt nettverkskort, med en ny MAC-adresse), så måtte man jo da dra innom, disse oraklene igjen, for å få en ny konto, da.

(For ofte, så måtte studentene på the Forge, kjøpe flere forskjellige nettverkskort, før de fikk tak i et som virket, da.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Selv om jeg ikke hadde dette problemet selv, da.

Og da måtte de vel også muligens innom oraklene, i the Goldman Building, en gang, for hver gang, som de kjøpte seg et nettverkskort, da).

Noe sånt.

Så dette kunne muligens ta litt tid og krefter, da.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

3. oktober 2013
Enda mer om PC

I dag morges, så fikk jeg en tekstmelding, (og noen oppkall, som jeg ikke hørte, for jeg hadde telefonen på lydløs), fra PC-sjappa.

Og da jeg gikk dit, så sa de det, at de hadde måttet installere Windows Vista, på PC-en min.

Og jeg hadde Windows XP CD-en min der.

Og forklarte det, at den hadde jeg brukt for å innstallere mange ganger, på den PC-en.

(En Windows XP-versjon jeg har lasta ned fra nettet.

Men jeg har jo en Windows XP-lisens, på et klistremerke, på PC-en, så.

Og jeg har kontakta Acer for å få en replacement-CD.

Men de har ikke svart).

Han ene i PC-sjappa limte et Windows Vista lisens-klistremerke, på kabinettet, til PC-en min.

Så jeg har visst fått en gratis oppgradering, til Windows Vista, nå.

(Noe sånt).

Og det tror jeg er greit.

For vi lærte, (på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, her i Liverpool, hvor jeg jobba, i 2005 og 2006), at det var lov å bruke samme Windows-lisens, hvis det var snakk om en reperasjon, av hovedkortet.

(Noe det var snakk om her).

Men XP virket ikke nå, siden at noen drivere til erstatnings-hovedkortet, ikke ble støttet av XP.

(Noe sånt).

Så jeg må bruke Vista, da.

Men jeg fikk ikke med media, (altså en CD eller DVD).

Så jeg har nå lastet ned Windows Vista.

(Fra PirateBay).

Og så skal jeg prøve å få brent den, som bootbar DVD, seinere i dag.

(Hvis jeg får til det).

Det er kanskje et grense-tilfelle, når det gjelder Windows-lisens.

Men jeg har jo jobbet på Microsoft sin produktaktivering.

Så jeg tror det skal være greit.

Siden at grunnen til at jeg fikk nytt hovedkort, var at PC-en sluttet å virke.

Det var ikke for å oppgradere, liksom.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Men det blir litt ‘harry’, med en så gammel PC.

(Det innrømmer jeg).

Hadde jeg hatt litt mer penger, så hadde jeg bare kjøpt meg en ny PC, med Windows 7, på Asda.

(For jeg har sett at de har det der).

Og da hadde det nok blitt litt færre grå hår på hodet, (for å si det sånn).

Men men.

9. september 2013
Mer fra England

Da jeg skulle gaa ut doera i dag, saa laa det et brev fra Norge, under postluka, i doera.

Det laa 20 pund, i konvolutten.

En anonym bloggleser hadde sendt det til mat.

Jeg kjoepte stroem for ti pund, i innvandrer-butikken, rett rundt hjoernet.

Og fikk stroem i leiligheten.

Men jeg fikk ikke den nye bredbaandlinja mi, (fra Virgin), til aa virke.

Jeg faar se mer paa det i kveld.

Det er komplisert siden det er en Wifi-forbindelse, som jeg bruker.

Jeg har ikke fatt nettverkskortet, paa PC-en, til aa virke.

(En PC jeg kjoepte brukt, for noen maaneder siden, da politiet ‘stjal’ min forrige PC).

Og brukerveiledningen fra Virgin, den forklarer bare hvordan man bruker routeren deres, til Wifi.

Saa jeg kjoepte en Wifi-adapter, da jeg ikke fikk linja til aa virke, da den var ny.

Jeg skal kjoepe meg et vanlig nettverkskort, (de er ganske billige), og montere det i PC-en, (jeg har aapnet PC-en alt, og koblet fra en USB-port som skapte problemer for den gamle Windows-versjonen jeg bruker).

Saa det blir litt ‘harry’, naar det gjelder PC, hos meg, siden jeg har saa lite penger.

Det fulgte heller ikke med media, for Windows, da jeg kjoepte PC-en.

Men jeg kjoepte PC-en brukt, fra en litt ‘harry’ butikk, (maa man vel kalle den), i Dale St.

Og jeg tror ikke at de skjoenner det, (som jeg laerte da jeg jobbet for Arvato sin Microsoft-aktivering), at naar man selger en PC videre, som kom med Windows installert, saa foelger lisensen PC-en.

For den ‘harry-e’ butikken, de hadde vel installert en annen Windows-versjon, paa PC-en min.

Enn den som fulgte med, da PC-en var ny.

(Saann som jeg husker det, ihvertfall).

Saa det er mange fallgruver, som man kan havne i, naar man kjoeper brukt PC.

Saa jeg skulle oenske at jeg hadde mer penger, (saann at jeg slapp aa kjoepe ting brukt).

Det er helt sikkert.

Mvh.

Erik Ribsskog

28. mai 2013
Jeg reinstallerte Windows på den stasjonære PC-en

I går og i dag, så har jeg blant annet drevet med å reinstallere Windows, på den stasjonære PC-en her.

Noe som har vært enklere sagt enn gjort, (for å si det sånn).

Jeg kan jo skrive litt om dette kanskje, siden jeg har jobbet for Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, (over telefon), drevet av Arvato, her i Liverpool, (fra august 2005 til desember 2006, var det vel).

Og dette begynte med det, at i den uka som hesteløpet Grand National var her i Liverpool, (husker jeg).

Altså for 2-3 uker siden vel.

Så begynte laptop-en å streike.

Jeg fikk ikke reinstallert på laptop-en, (som er fra 2005), men den ble for varm, og restartet, hele tiden, mens jeg forsøkte å reinstallere Windows, på den.

Så jeg kom meg ikke på nettet, siden jeg ikke lyktes med å installere Windows, på laptop-en.

(Enda jeg prøvde mange ganger).

Så jeg regnet med at den laptop-en hadde gått ‘ad undas’, og at den ikke ville virke mer.

Så jeg gikk til en dataforretning, like ved, her i en parallellgate, til Leather Lane, men kanskje 3-4 gater nordover da.

Og der fikk jeg tilbud om å kjøpe en ‘refurbished’, (opppusset), stasjonær PC, til 80 pund da.

(For jeg hadde en skjem, en LCD-skjerm, stående i leiligheten, for et firma, hadde bare satt fra seg den, i Leather Lane, (fordi ledningen var klippet av, antagelig under et innbrudd, hvor PC-ene ble stjålet kanskje?), og sånn som jeg tenker, så er LCD-skjermer noe dyrt, (jeg husker jeg kjøpte en sånn skjerm, i Sunderland, i 2004, som kosta mer enn 1000 kroner vel), så jeg tok vare på den skjermen.

Siden at da jeg bodde i Oslo, så pleide jeg å bygge PC-ene mine selv, så jeg har det nesten som en hobby, kan man si.

Så den skjermen ble nesten uimotståelig, må man vel si, siden den minte meg om en av mine tidligere hobbyer, da jeg bodde i Norge.

Men men).

Jeg tok med skjermen til butikken og, for jeg er arbeidsledig, og hadde nesten ingen penger.

(Hvis jeg hadde hatt mer penger, så hadde jeg heller kjøpt nye deler, f.eks. hos Maplin, og bygget meg en ny PC.

Sånn som jeg gjorde i Sunderland, høsten 2004, da jeg studerte ved universitet der.

Men men).

Og da måtte jeg komme tilbake dagen etter.

Noe jeg gjorde.

Og det viste seg at skjermen virket.

Så jeg måtte ikke ut med mer enn 80 pund.

(Som var det maksimale jeg hadde råd til cirka).

Og jeg ble den, (mer eller mindre), stolte eier av en Compaq Evo, som var cirka ti år gammel, kanskje.

Men men.

Compaq har visst i mellomtiden blitt kjøpt opp av Hewlett Packard, (HP), så dette er en historisk PC, (kan man nok si), det er nok helt sikkert.

Den PC-en jeg fikk var ikke et ‘tower’, men den var en sånn kontor-pc, som skal stå plassert under skjermen.

Så den kan vel kanskje nesten passere, til å ha i stua.

Under dekke av å være hjemmekontor.

(I motsetning til et tårn, som kanskje vel ser litt mer nerdete ut?)

Hvem vet.

En sånn kontor-PC er kanskje enklere å ha, i forbindelse med rengjøring, i stua, for den PC-en står på bordet, (som en laptop), mens et tårn kanskje ville vært naturlig å satt på gulvet.

(Så jeg fikk kanskje den riktige typen PC, til min situasjon og leilighet.

Hvis man skal tenke sånn.

Det er nok mulig.

Hvem vet).

Jeg hadde satt minstekravene, til ytelse, på den ‘nye’ PC-en, til å være som laptopen.

Altså 512 MB minne, og cirka 40 GB harddisk.

Og at PC-en hadde en gyldig Windows-lisens.

(Noe man kan se, ved at det står et klistremerke, på PC-en med en Windows produktnøkkel, på 5 grupper av 5 tegn).

Da jeg kom hjem, så viste det seg, at det ikke fulgte med en Windows gjennopprettelses-CD.

Og jeg husker fra da jeg jobba på Arvato sin Microsoft-aktivering.

At mange kunder ringte om dette.

Og da ba vi de ringe Compaq, og be de sende, en ‘replacement’-CD.

Det prøvde jeg.

Jeg kontaktet HP da, som har tatt over Compaq.

Men deres kundeservice, bare sa det, at Microsoft har sluttet å gi kundeservice, til Windows XP, så det hadde de, (HP), også sluttet å gjøre.

Så jeg fikk ikke noe CD, av Compaq/HP.

Jeg fant også ut at den PC-en, gikk veldig tregt, og at den kun hadde 256 MB minne, (RAM), og ikke 512 MB, som jeg hadde blitt lovet.

En annen ting, (som jeg syntes var litt nedtur), var at det bare fulgte med en CD-rom spiller.

Og ikke en DVD-spiller/brenner, eller i det minste en CD-brenner.

Men men.

Men jeg hadde sagt at jeg hadde cirka 90 pund, som jeg kunne bruke.

Og jeg måtte betale 80 pund.

Og fikk da også med et nytt tastatur, (tror jeg det må ha vært, for jeg så igår, at de solgte sånne tastatur, nye).

Så jeg gikk ikke å klagde, med en gang, ihvertfall.

En annen ting, som jeg syntes var litt ‘lugubert’, var at jeg ikke fikk med kvittering.

Men men.

Det var en blond kar, i 40-åra, som jeg bestilte PC-en av.

Og da jeg hentet PC-en, så var det også en mørkhåret mann, i 50-åra kanskje, i lokalet.

(Som virket som at han jobbet der, eller følte seg hjemme der, ihvertfall).

Men men.

Jeg ble etterhver mer og mer irritert, over at PC-en gikk treigt.

Og jeg fant en 512 MB minnebrikke, på E-bay, som jeg bestilte, for 2-3 pund, tidligere denne uken.

(Men som jeg ikke har mottatt enda).

Jeg sjekket priser på Maplin, og dette er en sjelden RAM-type, (266 MHZ, DDR-RAM, 2100 et eller annet), så de skulle ha 29 pund, for en 512 MB minnebrikke.

Og 19 pund, for en 256 MB minnebrikke.

Og det ble litt dyrt, fant jeg ut.

Og de skulle også ha 29 pund, for en CD-brenner.

Så 60 pund for dette, det hadde jeg ikke råd til.

Siden jeg er arbeidsledig.

Så jeg bestilte RAM på E-bay da, til en tiendedel av prisen, kanskje.

Men, det tar litt tid, virker det som.

Og på mandag, så var det helligdag, (May Day, som faller på den første mandagen i mai vel, hvert år), her i England.

Og den databutikken var stengt på lørdag.

Men på tirsdag, så var den åpen.

Og jeg forklarte problemet.

Til en ny kar der, en med kort blondt hår, i 30-40 åra vel.

Og det var, at hva skulle jeg gjøre, hvis jeg fikk virus?

Jeg hadde ikke lyst til å dra med hele PC-en i butikken deres, for å reinstallere.

Og kanskje vente i dagesvis, på å få PC-en tilbake.

(Siden jeg skriver blogg, og er aktiv på irc, osv).

Så jeg sa det, at enten, så trengte jeg en Windows-CD, (media, som vi kalte det på Arvato), ellers så trengte jeg en CD-brenner, sånn at jeg kunne laste ned riktig media, fra PirateBay, (noe som høres ulovlig ut, for noen kanskje, men som faktisk er lov, hvis den versjonen ikke er ‘cracket’, og man har en gyldig produktnøkkel).

Han karen, i butikken, sa at han kunne ikke gi meg en CD, for disse PC-ene kom med Windows ferdig installert.

Dette syntes jeg var litt dumt.

For sånne her PC-er, (og laptop-er), de kommer jo med en ‘recovery’-CD.

(Som f.eks. fulgte med Fujitsu-Siemens laptop-en min, som jeg kjøpte i 2005, her i Liverpool).

Så jeg sa det da.

Og da svarte han karen, at disse PC-ene var kanskje 10-12 år gamle, og at de recovery-CD-ene, hadde forsvunnet, i mellomtiden.

Men men.

Jeg forklarte det, at jeg hadde jobbet for Bertelsmann/Microsoft, og at det var bare å kopiere en CD, (media), så lenge lisens-klistremerket, var på PC-en.

Men han begynte å spørre om jeg visste hva OEM var.

Og da forklarte jeg, at en OEM-lisens, følger hovedkortet.

(Noe vil lærte veldig nøye, på Arvato).

Men det var visst bare tull da, skjønte jeg.

(En OEM-lisens, var visst noe butikker brukte for å reinstallere Windows, ifølge han databutikk-karen.

Men det er bare tull, mener jeg.

En OEM-lisens, er en sånn lisens, som man har, hvis man kjøper en PC, med Windows ferdig installert på.

Og som da har et klistremerke, med en Windows produktnøkkel, enten på oversiden, (hvis det er en stasjonær PC), eller på undersiden, (hvis det er en laptop).

Og disse lisensene følger med det hovedkortet, som er inne i den ‘boksen’ da, som klistremerket står på.

Så hvis man oppgraderer, til et nytt hovedkort, så slutter den lisensen å være gyldig.

Unntaket var, (husker jeg), hvis det hadde vært feil på hovedkortet, (og at det da hadde gått i stykker), og dette så ble byttet, med et likt, (eller tilnærmet likt), hovedkort.

Sånn at det ikke var for å oppgradere, men for å få maskinen til å fortsatt virke.

Da pleide vi å aktivere, sånn som jeg husker det.

At vi hadde en muntlig instruks, (eller hva man skal kalle det), om å aktivere i sånne tilfeller.

Selv om dette kanskje varierte litt i perioder.

For jeg jobbet jo der i cirka et og et halvt år, og under den tiden så ble det jo for eksempel byttet ut, både på Team Leadere og Senior Team Leadere, på MSPA-kampanjen.

Så den ‘løpende instruksen’, (eller hva man skal kalle det), for aktivering, kunne variere litt da.

Men men.

Så sånn var det).

Så jeg og han eieren, (eller hva han var), i databutikken.

Vi ble ikke helt enige, om hva en OEM-lisens var.

Og angående om det var ulovlig, å bare kopiere en CD, (media), hvis man hadde en gyldig lisens.

(Noe jeg mente det ikke var).

Men men.

Men han karen, i databutikken, han tilbydde meg, å få kjøpe en CD-brenner, fra en av de andre, gamle PC-ene, (et hvitt tårn), som de hadde stående der, for 5 pund.

Og det er billig, visste jeg.

For det hadde jeg allerede sjekket på Ebay.

Og CD-brennere, de koster gjerne 3-4 pund, (på EBay), bare i porto.

Og da slapp jeg all ventingen, og jeg slapp det, å bli mast på av postmannen osv., når den pakken dukket opp i posten da.

(Og risikoen for å bli lurt, på EBay, for det er visst en del krøll, noen ganger, med noen av de som selger der.

Selv om det vel da er mulighet å få pengene sine tilbake).

Men men.

Jeg fortalte også det, at jeg hadde blitt lovet 512 MB minne.

Men at PC-en bare hadde 256 MB minne.

Jeg så at det stod en lik Compaq EVO PC der.

Og han karen i databutikken, åpna den PC-en.

Og den var det også bare 256 MB minne i.

Så jeg fikk da, gratis faktisk, en ny 256 MB minne-brikke.

(Sånn at PC-en nå er på 512 MB RAM.

Siden det er to porter, for RAM-minne.).

Dette er DDR-minne.

Så den er ikke så kronglete.

Som en annen type RAM.

Hvor det må være to like minnebrikker for å virke.

Så når jeg får den 512 MB minnebrikken, (som jeg kjøpte på EBay, for litt over 2 pund), i posten.

Så kan jeg bytte ut en av de 256 MB minnebrikkene, med den.

Og da vil jeg få 512 MB + 256 MB minne.

Dvs. 768 MB minne vel.

Og det er jo mer enn laptopen.

Så det blir luksus, (eller hva man skal kalle det).

(Selv om dette kanskje er lite, i forhold til hva PC-er, som blir solgt nye, i år, har av minne.

Men jeg bruker ikke PC-en til å spille på.

Så 768 MB minne, burde være nok for meg, tror jeg.

Jeg er jo vant med å ha 512 MB minne, på laptop-en så.

Men da jeg bare hadde 256 MB minne, på den stasjonære, (som jeg skriver på nå).

Da gikk den så tregt, at jeg fikk vondt i armene, av å skrive på tastaturet.

For den hang hele tiden, og reagerte så sent, (må man vel si), at det ble sånn, at jeg trykte hardere, på tastene, på tastaturet, (tror jeg det må ha vært), siden jeg ikke så at PC-en reagerte, med en gang.

Så jeg sånn muse-arm, eller ‘tastatur-arm’, (eller hva man skal kalle det), av å bare å ha så lite minne, som 256 MB.

Mens nå er det bedre, med en gang, å skrive, nå i dag, med 512 MB minne, merker jeg.

Så det var litt luksus.

Det gikk greit å sette inn den nye minnebrikken, og den nye CD-brenneren.

Selv om det kanskje er litt dårlig lys, her i stua, til å drive med sånt.

Men jeg fikk det til etter litt krongling da.

De minnebrikkene kan være litt vanskelige å få klikket akkurat riktig på plass.

Og det var kanskje litt nære på, at en av de minnebrikkene brakk, da jeg prøvde å sette en av de litt feil vei først, tror jeg.

Men det gikk greit til slutt.

Ikke dårlig.

Det som skjedde så, var at jeg fikk et slags virus, (med en gang), vil jeg nesten si.

Det ‘viruset’ het ‘XP Home Security’.

Og var noe greier, fra Microsoft, tror jeg.

Som jeg uten å mene det, klarte å starte, under der hvor Firewall-en, og automatiske oppdateringer, er.

Det ‘skjoldet’, ved siden av klokken, nederst i høyre hjørne, på skjermen.

Den XP Home Security, var skikkelig plagsom, og sa at jeg hadde virus, både her og der.

Den ville at jeg skulle betale en del dollar, til Microsoft, for at programmet skulle virke.

(Det holdt ikke å ha en gyldig Windows produktnøkkel.

Men måtte også ha en gyldig XP Home Security-lisens.

Men men).

Så den maste noe helt forfærdelig, her i går.

(Vil jeg si).

Og den var umulig å slå av.

Men det var en ting.

Jeg kom meg ikke på nettet.

Den XP Home Security, fikk både Chrome, Firefox og Internet Explorer, til å slutte å virke.

Så jeg tenkte jeg skulle søke, på Google, om hvordan jeg kunne slå av den XP Home Security.

(For PC-en virka noenlunde greit, selv om det var noen virus.

Det er ofte noen virus, på PC-en, i våre dager, hvis PC-en er koblet opp mot internett, (vil jeg si)).

Men XP Home Security, lammet all internett-bruken min.

Så jeg måtte bare gi opp.

Så XP Home Security, var som et virus, for meg, her i går, ihvertfall.

(Jeg vet ikke om dette er noe fra Microsoft, eller om det er noe svindel?

Hvem vet).

Jeg bestemte meg ihvertfall for å reinstallere.

Jeg hadde lastet ned 3 Windows XP Professional CD ‘image’, fra PirateBay, for å være sikker, på at et av de ville passe, til min produktnøkkel.

(Siden det er snakk om forskjellige versjoner.

2002 vel.

Og Service Pack 1.

Og Serice Pack 2, (og kanskje Service Pack 3), og sånn.

Noe sånt.

Uten at jeg husker alle Windows XP-versjonene i huet.

Men det er en del forskjellige versjoner da.

Og det er OEM og fullversjon-lisenser.

Og det er også forskjellige språk-versjoner.

Så jeg tenkte det var best å laste ned de jeg syntes så mest riktige ut.

For ellers så stod jeg der uten CD, tenkte jeg).

Så fant jeg en versjon av Nero, (CD brenner program), som egentlig hørte til laptop-en, da den var ny, i 2005, (en OEM-versjon altså).

Men jeg må innrømme at jeg brukte det programmet likevel, på denne PC-en, fordi jeg er så vant til å bruke NERO.

Så brente jeg tre CD-er da, som ‘image’.

(For da kan PC-en starte fra de CD-ene.

Og jeg kan installere, fra de.

Når jeg brente de iso-versjonene, (som det heter), fra PirateBay, som ‘image’, på Nero, så blir dette system-disker, (som vi kalte det i gamle dager, ihvertfall, da jeg gikk på datalinja, på Gjerdes VGS., system-disketter, kalte vi vel de diskettene som vi formaterte ved at vi skrev en ‘S’, (for systemdiskett vel), etter Format-kommandoen i MS-DOS da, (forløperen til Windows), i skoleåret 1988/89, husker jeg.

Men men).

Så bare formaterte jeg hele harddisken, for jeg var så lei av virus og XP Home Security.

Så jeg orka ikke tanken på å bruke noen filer fra den harddisken.

Det ville nok bare blitt surr, tenkte jeg.

Mye bedre å ha en helt ny installasjon, enn å knote på et sånt infisert Windows-system, tenkte jeg.

Men jeg gjorde en veldig dum feil, viste det seg.

Etter at jeg installerte Windows.

(Jeg hadde tre nye Windowser, som jeg lastet ned fra PirateBay, siden jeg hadde en gyldig lisens, så er det greit, har jeg skjønt.

Så lenge jeg bruker min egen produktnøkkkel).

Jeg hadde også Windows-en til laptop-en.

Og også en brent Windows XP, med en produktnøkkel, skrevet på CD-en.

Og den var nok fra høsten 2005, tenker jeg nå.

For den må jeg har brukt, for å formattere den PC-en til hu Taru.

Som hu lot stå igjen, i Mandeville St., på det rommet jeg overtok, da hu flytta til Irland, høsten 2005.

En Packard Bell PC vel.

For det tok litt tid, før jeg skjønte det her med Windows OEM-lisenser helt.

Fra jobben.

Og klarte å koble dette, til den Packard Bell PC-en, til hu Taru Olaja, vel, som stod igjen etter henne, på det rommet, som jeg begynte å leie, etter henne.

Fordi min kollega, Marianne Høksås, på Arvato, (som lærte meg opp), hu fortalte meg det, at det ble ledig plass i bofelleskap, i Walton, etter hu Taru, høsten 2005.

Jeg hadde flykta fra mordforsøk i Kvelde, og bodde på hostell, her i Liverpool.

Og måtte begynne å søke jobber, for politiet ville ikke hjelpe meg.

I forbindelse med å etterforske mordforsøk, og at jeg hadde overhørt, i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

Hverken Kripos, (som jeg ringte), eller Merseyside-politiet, ga meg noe hjelp.

Så jeg måtte bare begynne å jobbe.

Enda jeg kanskje trodde det, at politiet hadde noen sånne egne program, for folk som var forfulgt av ‘mafian’, (hvem det nå egentlig var), osv.

Men så ikke.

Og de ville ikke etterforske mordforsøk engang.

Men men.

Så jeg hadde ikke lagt merke til den produktnøkkelen, på PC-en til hu Taru.

Og jeg fant ikke noe recovery-CD, til den PC-en, på rommet til Taru.

(Som jeg kan huske, ihvertfall).

Så det var kanskje litt rart.

Tenker jeg nå.

Var den PC-en stjålet eller.

Siden det ikke var noen recovery-CD, (som jeg kunne finne ihvertfall), på rommet til Taru.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Den PC-en ble ihvertfall full av virus, så jeg lastet ned en Windows CD.

Eller.

Det var vel sånn, at jeg var vant til å ha Windows, i Norge, og i Sunderland.

Så jeg lastet ned en Windows XP Home-versjon, (cracket, innrømmer jeg), fra nettet.

(Fra Emule kanskje?).

For jeg fikk lov å bruke den PC-en.

(Som resten av bofelleskapet.

Jeg måtte la døra mi stå ulåst, siden ‘alle’ var vant til å få bruke den PC-en.

Så en svær australier, som også bodde der, (Steven Norris vel), brølte en av de første dagene, som jeg bodde der, at den PC-en pleide de å bruke, når hu Taru var på jobb.

Så da ville de bruke den, når jeg var på jobb og.

Og da var det ikke lett for meg å nekte.

Når jeg var helt fersk der, og dette var noe av det første, som ble pratet om der.

Så det var ikke så privat, dette stedet jeg bodde først, i Walton.

Men hu Melissa, sa, like før jeg kjøpte laptop-en.

At hu hadde kjøpt PC-en av Taru.

Så da fikk jeg beskjed av Melissa, om å flytte den PC-en, ned på hennes rom.

(Siden hu nå eide den PC-en).

Noe jeg gjorde, med både gode og dårlige følelser.

For jeg mistet da muligheten til å bruke den PC-en.

(Som jeg var vant til).

Men jeg kunne nå låse døra.

(Noe som var digg, å slippe å ha australiere og britiske ungdoms-jenter, (Melissa og spesielt hu Janine England, fra Dover), flyende inne på rommet mitt, til alle døgnets tider.

For å bruke PC-en til Taru da.

Så jobba jeg mye overtid, før jul, i 2005.

(For vi fikk ekstra betalt, for overtid også, i den perioden, noe som var ganske sjeldent vel, på Arvato).

Så kjøpte jeg den laptop-en da, (som jeg publiserte kvitteringen for, på bloggen, i går, var det vel).

På nyttårsaften, i 2005.

Så det var bare noen uker, at jeg ikke hadde PC der.

Selv om jeg ikke likte så bra, å bruke PC-en til Taru.

For det var jo liksom ikke min PC.

Og alle hadde tilgang til den.

Så folk kunne jo da finne ut, (ved å sjekke ‘History’, på Internet Explorer, for eksempel), hva jeg hadde lest om.

Det testet jeg selv.

Og da så jeg at han australieren, han hadde lest om hårfjerning, på ryggen.

(Så jeg i History, etter at han hadde brukt PC-en).

Men men.

Så sånne ting, kan jo være litt flaut.

Så hvis jeg hadde søkt mye om ‘mafian’, der, så hadde kanskje de andre i bofelleskapet, fått sjokk, hvis de hadde sjekket ‘History’, mer eller mindre, tilfeldig.

Men men.

Så sånn var det.

Men uansett hvilken Windows jeg prøvde, i går natt/i dag morges.

Så kom jeg meg ikke på nettet.

For jeg trodde at den PC-en skulle være ‘Plug and Play’.

Men Windows fant ikke skjemen og ikke nettverkskortet og noe annet nettsverk-greier, som vel var ‘Ethernet-controller’, eller noe.

Så jeg satt her med en skjerm, i fire farger vel.

(Altså med kjempedårlig kvalitet).

Og uten sjangs til å komme på nettet.

Uansett hva jeg gjorde under ‘Nettverks-innstillinger’.

Så jeg hadde flaks.

For jeg tok fram laptop-en igjen.

Fra over varmtvannsberederen der.

(Hvor jeg har en slags ‘rote-hylle’).

Men men.

Og satt den oppå badekaret.

Hvor det var ganske kjølig.

Og satt det vifte-brettet, under den.

Og da fikk jeg innstallert Windows på den laptop-en igjen.

Utrolig nok.

Så måtte jeg finne noen drivere, på Hewlett Packard sine nettsider.

Og så måtte jeg laste de over, på en memory-stick, som jeg har, (som jeg kjøpte sammen med laptop-en).

(For jeg har gått tom, for tomme CD-er nå og.

Jeg hadde bare tilfeldigvis noen liggende.

Nok til å brenne tre versjoner av Windows XP Professional, igår).

Men men.

Og så funka heldigvis nettet da, på den stasjonære PC-en også.

Så nå funker den PC-en, (som jeg skriver på nå), ganskje greit, virker det som.

Og nå virker laptop-en også.

Så nå sitter jeg med to PC-er her.

(Selv om den laptopen ikke er så godt skrudd sammen nå.

For jeg har sett litt på delene til den, for å se om jeg kunne bruke noen av de, i den nye PC-en.

Noe som ikke funka.

Men men).

Så jeg får se hvordan jeg gjør det med laptop-en.

Den har en uvane, at den går ned veldig lett, pga. overopphetelse.

Og den har noen dårlige sektorer, på harddisken.

Så det får jeg se ann litt.

Kanskje jeg finner en billig harddisk, til den, på EBay.

Og kan bruke den som en vanlig laptop.

(Hvis jeg trenger det).

Den er litt slitt, i ‘lakken’, der hvor jeg har sittet og holdt hendene, mens jeg har skrevet 12-13.000 bloggposter, på johncons-blogg.

Så det blir kanskje litt for flaut, å ta den med ut av huset.

Det er mulig.

Men jeg får tenke mer på det her, ihvertfall.

Men nå funker ihvertfall begge PC-ene.

Utrolig nok.

Jeg var litt redd for at jeg måtte gått tilbake til den databutikken enda en gang.

Og det hadde vært litt flaut, eller ihvertfall upraktisk, frykter jeg.

Bedre å klare seg selv vel.

Så jeg hadde flaks.

Jeg tenkte også den tanken, at jeg kunne ha gått i bokhandelen, (WH Smith).

Og sett i datablad-hylla der.

Og kanskje funnet et datablad, hvor det fulgte med en versjon av Linux?

Noen fortalte meg, (på irc vel), at Linux nå skulle være ‘Plug and Play’.

Kanskje en Linux-distro, (som det vel heter), hadde klart å funnet skjermkortet og nettverkskortet, på denne Compaq Evo-en?

Jeg var inne på tanken ihvertfall.

Spesielt siden jeg hadde det ‘virusangrepet’, fra XP Home Security, rimelig friskt i minne.

Så jeg vurderte sterkt her, å gå over til Linux.

Men nå fikk jeg aktivert, (over internett), og alt mulig, tidligere i dag.

Og alt funker bra nå da, på begge PC-ene, må jeg vel si.

Så da tror jeg at jeg holder meg til Windows, enda litt lenger.

Jeg får se det ann, ihvertfall, om den ‘fæle’ og masete, (vil jeg si), XP Home Security, dukker opp igjen.

Om jeg prøver å bytte til Linux, eller ikke.

Jeg mistenker at det kan være vanskelig å finne enkelte drivere, til Linux.

Derfor er jeg fortsatt litt skeptisk.

Til det å begynne å kjøre Linux, istedet for Windows, på min ‘hoved-PC’.

Så det venter jeg med, isåfall.

Men hvis jeg ser mye mer til den XP Home Security, og den masinga om dollar, og hvis den begynner igjen, å sperre browserne.

Sånn at de var umulig å bruke.

Da veit jeg ikke hva jeg gjør.

Da er det mulig at jeg forsøker ihvertfall, å emigrere til Linux.

Men jeg får lage noen backup-er her og sånn.

Av drivere og riktig Windows CD/media, (og det som er).

I tilfelle CD-en slutter å virke, eller jeg f.eks. mister den minnebrikken.

(De CD-ene er fra en sånn pund-butikk vel, så de er ikke noe kjent merke, eller noe, så.

Men men).

Så det var litt styr, det er helt sikkert, å få reinstallert Windows her, på den nye PC-en.

Men nå har jeg ihvertfall ‘min’ installasjon, (og ikke databutikken sin).

Og jeg har en Windows-CD som jeg kan bruke som recovery-CD, hvis jeg får virus.

Og jeg har nettkort-drivere, til den ‘nye’ Compaq/HP Evo PC-en.

Så nå har jeg litt bedre kontroll her.

Og PC-en går heller ikke så treigt nå.

Så det er litt luksus, (som vel ØA og/eller Glenn Hesler, pleide å si, på 90-tallet, eller noe, vel).

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Ja, nå tenkte jeg mer på det her.

Og jeg lurte vel også litt på det, i 2005, om hu Taru hadde klart å ta med seg den Windows CD-en, til Packard Bell PC-en, til Irland.

Det var kanskje derfor jeg lasta ned en ny Windows, (cracket), fra nettet.

For jeg fortalte vel de andre, i bofelleskapet, at jeg hadde studert data, i Sunderland og Oslo, osv.

Så de ville vel blitt sure på meg, hvis den PC-en ikke virka.

Og jeg ble flere ganger bedt om å fikse på PC-en til hu Melissa.

Når hu hadde fått virus.

På den tidligere PC-en til Taru.

Som da stod på Melissa sitt rom.

Og det var ikke alltid jeg klarte å fjerne virusene.

Og da er det mulig at jeg reinstallerte, med den Windows CD-en, som jeg lasta ned.

For den første tida, som jeg jobba på Arvato.

Så skjønte jeg kanskje ikke helt, det med det klistremerket med lisensnøkkelen osv.

Jeg ble bare liksom ‘programmert’ til å gjøre jobben sånn og sånn.

Vi ble vel ikke vist hvordan det klistremerket så ut og sånn, tror jeg.

Så jeg var kanskje ikke vant til å se etter det.

Jeg kan ihvertfall ikke si det, at jeg husker nå, om den PC-en til Taru, hadde et sånt klistremerke, med produktnøkkel på.

Det la jeg ikke merke til, dessverre.

For jeg var vel litt prega av det her med ‘mafian’ og mordforsøk, osv.

Så jeg har vært litt stressa, denne tiden i England.

Men, for å forklare det sånn.

Så prøvde jeg å være ordentlig, til og med når det gjaldt Windows-lisenser.

For kulturen i Norge, er sånn, (har jeg lest i aviser osv., vel), at ‘ingen’ bryr seg om, om man har en gydlig lisens, til programvaren, eller ikke.

Så kanskje amerikanerne tuller med meg, (og de andre på Arvato MSPA), for å hevne seg, siden mange i Norge, ‘jukser litt’, på Windows-lisensen?

Det skulle ikke forrundre meg.

Men da jeg studerte i Sunderland, i 2004, så kjøpte jeg meg en Windows-lisens, i databutikken ved Stadium of Light der, høsten 2004, da jeg bygget meg min egen PC.

(Selv om jeg ikke kjente de lisens-reglene så bra da, og visste hva OEM var, osv).

Men jeg ringte Erik, fra Trøndelag, (som jeg senere ble kollega til), fra Kvelde.

Og han lot meg installere, den Windows-en, fra Sunderland, da jeg ringte for å aktivere.

Til Arvato Liverpool, våren/sommeren 2005.

Uten at jeg husker om det var en fullversjon-Windows, eller en OEM.

Sannsynligvis en OEM vel.

For Grete Ingebrigtsen og onkel Martin, fikk en rimelig gammel PC, av noen i Nevlunghavn, som de satt meg til å skulle skru på da.

Og få til å virke da.

Så det virker kanskje litt rart, i ettertid.

Men men.

Så sånn var kanskje det.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Det ‘XP Home Security’.

(Som jeg fikk på PC-en, her i går).

Det er forresten et ekte virus.

Og aldeles ikke noe fra Microsoft.

(Så jeg nå).

Selv om det viruset virka veldig proft laget, må jeg si.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

http://www.precisesecurity.com/rogue/xp-home-security-2011/

PS 5.

Jeg skreiv det, at kulturen i Norge, er sånn at man gjerne jukser litt, når det gjelder å ha lisensene i orden, for programvare.

At man ikke tar sånt så nøye.

(Kanskje fordi det har vært vanlig å kopiere musikk med kassettspiller, osv).

Et eksempel på dette, kan kanskje være noe som jeg kom på nå.

Som skjedde skoleåret 1988/89.

Mens jeg og Tim Jonassen og Fred Bing vel.

Vi gikk rundt i Gågata i Drammen.

I forbindelse med en spisepause, eller noe kanskje, på Gjerdes VGS.

Hvor vi gikk på datalinja.

(Den skolen var like ved Gågata i Drammen, og vi hadde ikke kantine, så det hendte vi spiste, på kafeteriaer, i Drammen sentrum da, f.eks.).

Og da gikk vi innom en tippe-kiosk, i gågata, for å kjøpe cola eller VG kanskje.

Også fikk vi lov å se på tippeprogrammet, som han hadde, på en PC-der.

Siden vi gikk på datalinja.

Og da stakk vi på Laurizen bokhandel vel.

Rett over gågata.

Og kjøpte noen disketter vel.

Og så kopierte vi tippeprogrammet hans.

(Uten at han i tippekiosken, i Gågata, visste det).

Så vi var litt sleipe.

Også så vi på det tippeprogrammet hans, i datasalen da.

Hvor vi var nesten halvparten av timene vel, siden vi gikk på datalinja, (eller Informasjonsbehandling, som det formelt het da).

Så vi hadde ikke så bra holdninger, til sånt.

Men dette var i skoleåret 1988/89 da.

Så kanskje noen kriger/tuller med nordmenn, siden vi ikke tar dette med programvare-lisenser, så nøye, tradisjonelt?

Hvem kan dette være?

Den albanske mafiaen, (som vel amerikanerne kaller ‘sine’, eller noe).

Johanitterordenen?

Illuminati?

Hm.

Hvem vet.

Det er dette jeg tenker litt på nå ihvertfall.

På hva det egentlig er som foregår.

Men det er mulig jeg tar feil.

Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, dessverre.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 6.

Hvorfor jeg handla i databutikken ved Stadium of Light, da jeg studerte i Sunderland?

Jo, fordi jeg lurte, før jeg dro fra Oslo, i 2004, om det ville gå greit, å bygge min egen PC, i Sunderland.

(For den gamle PC-en min hadde et gamelt hovedkort, så jeg gadd ikke å ta med den PC-en til England.

Den var moden for utskifting).

Så jeg sjekka på Google vel, (før jeg dro fra Oslo), og skreiv ned adressen, til den databutikken.

Og tok taxi dit da, en av de første dagene, i Sunderland.

Men jeg husker nå.

At jeg hørte at en godt voksen kar.

I Sunderland.

Ved databutikken der, og ved Stadium of Light da.

Prata om meg, bak ryggen min, (til en annen brite da), om at han ikke ville ha studenter der.

(Av en eller annen grunn).

Så kanskje det var noe slags mafia?

Hvem vet.

Bare noe jeg kom på nå.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

4. mai 2011