Igår, så la jeg jo til litt, om at Stoltenberg hadde vært med på Bilderberg-møte:
https://johncons-blogg.net/2009/05/jeg-fikk-tilbake-brukernavnet-mitt-pa.html
Men idag så hadde noen sletta det da selvfølgelig:
http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jens_Stoltenberg&action=history
Men da, er det Alfa og Omega, og ikke starte en såkalt slette-krig.
Nei.
Det visste jeg fra før, for da får man bare advarsler og det som er, har jeg lært.
Nei, jeg har sagt fra, at jeg skal prøve å ligge litt lavt, for å unngå konflikter osv.
Så, for sikkerhets skyld, så dro jeg innom Wikipedia sin irc-kanal igjen, for å få råd, om hva jeg burde gjøre.
Og da fikk jeg råd om å forklare problemstillingen, på diskusjonssiden, til Stoltenberg-artikkelen da, noe jeg prøvde på da:
http://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Jens_Stoltenberg
Så jeg synes egentlig at Wikipedia er ganske morsomt.
Man lærer vel kanskje å bli litt mer diplomatisk, og å tenke før man handler, og å samarbeide med andre og sånn.
Og også hvor viktig det er å være etterrettelig med bruk av kilder og hva man skriver, og også å kjenne seg selv, hvorfor skriver jeg dette.
For hvis man er inhabil, eller lignende, så bør man ikke skrive om noe.
Nå har jo jeg overhørt, av en amerikaner ved pseudonym, Nick Ewans, at min morfar, Johannes Ribsskog, hadde fornærmet, og var uvenn med Stoltenberg og Gerhardsen-familiene, på 50-tallet.
Men dette fikk jeg ikke høre, før i våres.
Og dette med researchen, om Stolteberg, og Mette-Marit og Pizza Grandiosa, og Trond Giske, og hva som er galt i Norge osv., siden jeg ikke får rettighetene mine.
Dette begynte jeg jo å søke om på nettet, og oppdatere om på Wikipedia, i 2007 og 2008, altså over et år før jeg fikk høre om det med morfaren min, og eliten i AP.
Så derfor regner jeg med at det er greit at jeg fortsetter å skrive om disse temaene, som jeg nevnte ovenfor, på Wikipedia og Xiandos osv., så lenge jeg har kildene iorden, mener jeg.
(Selv om jeg som skrevet om tidligere, har blitt tulla litt med av han Xiando, Øivind Sæther, for et drøyt år siden vel, og derfor ikke skriver så mye på Xiando nå, annet enn at jeg rettet opp feil som stod på en artikkel-side de har startet om meg der, på Xiandos).
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå var jeg på kjøkkenet, og smørte meg noen brødskiver.
Og da tenkte jeg det, hva om dette med han amerikaneren med pseudonymet Nick Ewans, egentlig var noe forsøk på å kneble meg?
Vedkommende dro inn dette påståtte fiendeskapet, mellom morfaren min og Stoltenberg- og Gerhardsen-familiene.
Men dette har jeg jo ikke fått bekreftet noen andre steder.
Kan dette med Nick Ewans egentlig bare ha vært noe tullball, for å forsøke å kneble meg, på steder som Wikipedia o.l., altså fra å forsette å skrive om f.eks. Stoltenberg-familien, som jeg begynte med i 2007, var det vel.
At da sier de bare, at Ribsskog, prøver å ta hevn, på vegne av morfaren sin, og er følelsesmessig involvert, eller noe.
Men jeg kjente jo ikke morfaren min, på den måten, at vi prata om politikk, f.eks.
Den eneste sånne diskusjonen jeg hadde med morfaren min, det var at jeg og en kamerat i Larvik, Frode Kølner, skulle lage avis, i 1979, var det vel.
Og da hadde Frode skrevet, ‘pent brukte underbukser med fartstriper selges billig’, som en vitse-reklame i avisa da.
Og det var det eneste vi hadde fått skrevet, på den første avisa.
(Og like etter flytta jeg til faren min, mange mil unna i Svelvik).
Men morfaren min likte ikke den vitsen, det var sånn som noen kunne oppfatte som usømmelig, var vel ordet han brukte.
Noe sånt.
Så vi prata om etikk en gang, da jeg var ni år, og på besøk i Nevlunghavn.
Men etter det så flytta jeg jo til faren min.
Og da så jeg bare morfaren min, en eller to ganger, etter det her, for han og mormoren min var mye i Spania, siden de var pensjonister, de nesten årene.
Så jeg prata aldri med Johannes om politikk.
Men onkelen min Martin, han sa engang at Johannes kunne være litt av en ‘jævel’.
Han hadde sagt til Martin, da de bodde på Sætre, at hvis han fikk noen ungjenter gravide, så tok han selvmord.
(Johannes hadde problemer med døtrene sine, kanskje spesielt tante Ellen, som var mye og vanka i Slottsparken på den her tida, som var under Hippie-tida).
Men sånn opplevde jeg aldri Johannes.
Men jeg kjente mest morfaren min, som guttunge.
Og da fortalte han eventyr og var morsom og skulle leke sisten osv., når vi gikk søndagstur, hele familien.
Men etter at jeg var ni år, så traff jeg bare Johannes, sommeren 1982, eller 83, og da var han mutt og stille, og jeg prata ikke med han om noe viktig, såvidt jeg kan huske.
Det var den sommeren jeg og søstra mi fikk russiske fotoapparat, som lå på loftet.
Så hva det var med Johannes den sommeren, det vet jeg ikke.
Den neste sommeren var vi det og.
Hvis det ikke var sommeren etter.
Og da hadde jeg metalldetektor, og fant en nøkkel, som Johannes hadde leita mye etter.
Og da begynte bestemor Ingeborg å grine.
Noe hun nesten aldri gjør.
Det var en nøkkel til en bod, de hadde, en vedbod, eller noe.
Så jeg kjenner bestemor Ingeborg bedre enn bestefar Johannes.
For bestemor Ingeborg, hun lever jo enda, mens min morfar Johannes, han døde i 1983 eller 84, og jeg så han nesten ikke etter 1979, så han kjenner jeg mest bare som guttunge.
Bortsett fra at jeg må si at han oppførte seg rart, den sommeren vi fikk russiske kamera, jeg og søstra mi, som lå på loftet dems.
Som en spion nesten.
De dro oss med til Stavern, og oppførte seg annerledes enn vanlig.
Johannes og Ingeborg.
Som et forelsket par nesten.
Kanskje de prøvde å få fotohandleren i Stavern til å tro at de var foreldrene til meg og søstra mi?
Også fant fotohandleren film til kameraene.
Så jeg er faktisk litt var for Johannes, morfaren min.
Kan hans død i Spania, i 1983/84, ha vært overdrevet?
Han ble begravet der nede, og vi har aldri vært der og sett graven, jeg aner ikke hvor det er.
Mormora mi er ganske forknytt, så hun er ikke enkel å prate med.
Men kan det ha vært Johannes som tulla med Ingeborg, og ikke omvendt?
Ikke lett for meg å si.
Men et lite obs i margen, eller hva det heter, for Johannes.
Han var en idrettsmann, nærmest, som kunne gå i timesvis på ski, som Ingeborg.
Og Ingeborg er jo mange og 90-år.
Jeg syntes det ihvertfall er rart, at Johannes skulle dø for ca. 25 år siden.
Da var jo han vel ikke engang 70 år muligens?
Han, som var så sunn, burde kanskje ha levd lengre, skulle man kanskje tro.
Han røyka pipe da men.
Men men, et lite spørsmålstegn, ved det dødsfallet til Johannes.
Faren min fortalte meg, på telefon ifjor, at tante Ellen en gang traff en franskmann.
Og da hadde bestefar Johannes kontakter.
Johannes prøvde å få franskmannen inn i en jobb som foreleser ved universitetet.
Som franskmannen ikke var flink nok til å ha.
Så her var det noe maktperson-aktig, over Johannes.
Farfaren min Øivind, fortalte også om en gang, at Johannes, som kontorsjef, i Sætre kommune vel, på Hurumlandet, en gang hadde stemt _mot_ et forslag han selv hadde satt fram i kommunestyret.
Så da rista Øivind på huet, og var oppriktig, og kunne ikke få seg til å gå god for morfaren min, Johannes Ribsskog.
Så jeg kjente nok Øivind bedre enn Johannes.
Så jeg ville nok stolt mer på Øivind enn på Johannes.
Så et ord fra Øvinid Olsen, fra Sand, mens han fortsatt levde, på slutten av 70-tallet eller begynnelsen av 80-tallet.
(Jeg var hos Ågot og Øivind hver dag, etter skolen og spiste, og prata om Ribsskog-familien og alt annet, etter maten, og løste kryssord og leste avisa, allerede som 9-10 åring.
Så dette var nok den mest harmoniske perioden i livet mitt.
De første årene, etter at jeg flytta til Bergeråsen.
Eller før faren min flytta ned til Haldis da.
Så hadde jeg et halvt år, som var ganske harmonisk da, kan man vel si, hvor jeg satt i stua til bestemor Ågot og bestefar Øivind, på Sand, og de behandla meg nesten som om dem var foreldra mine.
Og forklarte om alt mulig som jeg spurte om da.
Så jeg er nesten fra Sand, mer enn jeg er fra Bergeråsen, siden jeg ikke bodde sammen med noe ordentlig familie, på Bergeråsen.
Men Øivind kunne også være streng han og da, så jeg måtte oppføre meg, når jeg var på besøk der, etter skolen og fikk middag av bestemor Ågot osv.
Men jeg oppførte meg vel ganske voksent da, siden det jo var i forbindelse med Strømm Trevare, så det var mye snakk om forretninger og kemnern og sorenskrivern, eller hva søren dem het alle sammen.
Men den første tida jeg bodde på Berger, var ikke så ille, for det var artig å være i huset på Sand der, etter skolen, for der var bestemor Ågot, og bestefar Øivind, og faren min da, og onkel Håkon.
Og i helgene så pleide onkel Runar fra Vestby og dukket opp, og fetteren min Ove og kusina mi Heidi da.
Mora dems, Inger, var i Jehovas Vitner, så de pleide ofte å være hos Ågot i jula, for Jehovas Vitner feirer ikke jul da.
Så måtte Ågot stelle istand til jul for familien til Runar og.
Og jeg var også der, untatt en gang jeg var hos mora mi i Drammen, Stenseth Terrasse, jula 1980 vel.
Så Ove og Heidi var nesten som en mellomting, mellom søsken og fetter/kusine, under de første åra, som jeg bodde på Berger.
Ove var med meg på den siste fotballtreninga, med Berger IL en gang, f.eks.
Så Ove er en Berger-kar, kan man nesten si.
Og vi gikk skitur til Blindvann.
Og vi hadde snøball-krig, mot Geir-Arne og dem, som vi vant, ellers hadde vi fått Geir Arne og dem, helt opp til huset til Ågot, og det hadde vært stress.
Men men.
Mer da.
Ja, Ove ville absolutt plukke jordbær en sommer, sa faren min, og da blei jeg med, sånn at han turte å gjøre det.
For jeg hadde plukka jordbær året før.
Og da var også Øystein Andersen der, adoptiv-tremenningen min, og plukka jordbær, hos familien Sand, på Sand da.
Og han var der sammen med kameraten min, Kjetil Holshagen.
Så Kjetil kjente Øystein før jeg kjente Øystein.
For, det her var første gangen jeg møtte Øystein.
Så det kan ha vært et plott.
Hvorfor ville Ove plukke jordbær?
Hvorfor måtte jeg være med pga. det, som var lei av jordbær fra sommeren før?
Hvorfor var Øystein(!) og plukka jordbær?
Verdens mest bortskjemte ungdom!?
Nei, det passer ikke med noe som helst.
Så jordbærplukkinga, det året, som jeg dro til Weymouth vel, eller om det var (Brigton sommeren 1985), sommeren 1986, det var nok et plott.
Så sånn var nok det.
Så det er mye rart.
Men det var nesten sånn noen ganger, at det var Ågot som var mora til meg og Ove og Heidi.
Men samtidig, så likte ikke faren min og Ågot, ungene til Runar, som dem kalte dem.
Hvis det var noe mat, som var halvgammel, ‘vi gir det ungene til Runar’.
‘Ungene til Runar ditt og datt’.
Så om dem ikke likte Ove og Heidi, fordi at dem hadde lyst hår?
Ove og Heidi var ihvertfall nesten 2. klasses folk i huset på Sand, de første årene jeg bodde der.
Men det kan ha vært fordi de var snørrunger og da.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg kom på.
