PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 4.
Og enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda mer om dette:
Stikkord: York
-
Mer fra Facebook
-
Siri Rognli Olsen skriver ikke noe om Caro, (Berit Nordstrand?), i 2008. Men hu nevner at hu noen ganger drar til Manchester og York
PS.
Jeg lurer på om det var sånn.
At hu tredje trønder-dama.
(Hu som la hodet sitt, oppå skulderen min, under hele: ‘Heksene i Eastwick’, på Braemar, sommeren 1989.
Hu het vel muligens Vivian).
Jeg lurer på om det var sånn, (ifølge Siri Rognli Olsen, rundt årtusenskiftet), at hu Vivian bodde, i Manchester-området, (og var gift med en brite).
(Jeg husker at Siri dreit ut Vivian sin svigermor, (var det vel muligens), rundt årtusenskiftet.
For hu britiske svigermora, hadde sagt, at Norge ikke var i Europa, siden at vi ikke var i EU.
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hu som ligner på Berit Norstrand, het visst Viviann, (og ble kalt Caro, og var leder for en Alarm-fanclub), og hu har visst gifta seg, med en amerikaner, i London.
Og hu med brunt/krøllete hår, som hadde huet sitt, oppå skulderen min, mens vi så på kino, på Braemar, (sommeren 1989).
Det var visst ei Marian, som bor, i Manchester.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/02/her-er-et-brev-som-jeg-fikk-fra-hun.html
PS 4.
Så da var det ikke så morsomt likevel, siden at det ikke var noe, med Berit Nordstrand.
Men hu Viviann/Caro, (som var leder, av Alarm-fancluben), minna litt, om Berit Nordstrand, da.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Kanskje dette er hu Caro, (som har farga håret mørkt):
-
Min Bok 9 – Kapittel 9: Tilbake til Liverpool
Jeg dukket opp, i Edinburgh, etter å ha dratt dit, med det toget, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.
(Dette toget, var forresten, en privat tog, (mener jeg å huske).
Jeg lurer på, om det kan ha vært et tog, fra Virgin sitt togselskap.
Hm.
Det var ihvertfall ikke, et tog, fra noe statlig togselskap, (lignende av NSB), sånn som jeg husker det.
De har vel forresten, bare private togselskap, i England/Storbritannia, (ser jeg, etter å ha søkt litt, om dette, på Google og Wikipedia nå).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kveld, da jeg kom fram, til Edinburgh.
Og selv om jeg bare var, en natt, i Edinburgh.
Så kommer jeg nok ikke, til å glemme, denne byen.
For da jeg kom ut, av togstasjonen, (må det vel ha vært).
Så så jeg, et syn, som det var vanskelig, å ta øynene bort fra, (vil jeg si).
I en ås, i/ved byen, så kunne man se, en kjempestor og imponerende middelalderborg, (husker jeg).
Borgen lå ikke, nede ved fjorden/havet, (som for eksempel Akershus festning gjør).
Så jeg må si, at denne borgen, var mer som Eiffeltårnet, (eller som noe, fra Ringenes Herre), å se på, enn som Akershus festning.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha søkt litt, på nettet nå.
Så har jeg funnet ut, at denne borgen, heter Edinburgh Castle:
https://no.wikipedia.org/wiki/Edinburgh_Castle
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok ut, kanskje 80 eller 100 pund, i en minibank.
Og jeg la merke til, at de skotske 20 pund-sedlene, så litt annerledes ut, enn de engelske.
(Av en eller annen grunn).
Det var vel sånn, at de hadde byttet ut, bildet av dronningen, på de skotske sedlene, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok en drosje, fra togstasjonen, og ba drosjen om å kjøre, til et hotell.
(Noe sånt).
Det var ihvertfall sånn, at jeg havnet, hos en indisk familie, (eller om de var pakistanere), som hadde Bed & Breakfast, (husker jeg).
Jeg betalte vel, for rommet, for natten.
Og jeg var, i rommet mitt, (i andre etasje vel), en stund.
Men jeg var litt i sjokk.
(På grunn av det jeg hadde overhørt, på Metroen, på vei til Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).
Så jeg turte ikke å bo, hos denne fremmedkulturelle familien, husker jeg.
Så jeg gikk ut av rommet, og ned trappa, (må det vel ha vært).
Og jeg møtte sønnen i huset, (en gutt/ung mann, i slutten av tenårene, kanskje).
Og jeg sa det, at jeg bare skulle, på jernbanestasjonen, for å hente kofferten min.
(Noe sånt).
Og det var jo tull, (for kofferten min, lå jo igjen etter meg, på Løvås).
Men jeg måtte liksom finne på noe, å si, (syntes jeg), for det var visst ikke bare-bare liksom, å gå ut, fra dette huset, (om kvelden/natten), da.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så gikk jeg litt, bortover noen gater.
Og jeg var litt i sjokk, og tenkte, at jeg kunne bare gjemme meg, i en hage.
(Av en eller annen grunn.
Jeg turte vel ikke, å finne meg, noen fler Bed & Breakfast-rom.
Noe sånt).
Så jeg hoppa over, et tilfeldig gjerde, (til en ganske stor og fin hage, må man vel si), og bare gjemte meg, i denne hagen, i en halv time eller en time, (eller noe sånt).
Jeg overhørte, at en dame og en mann, pratet sammen, inne i huset.
(Det var et stor hus, (sånn som jeg husker det), så dette var muligens noen overklasse-folk, eller noe i den duren).
Mannen ville ikke ha politiet der, (mener jeg å huske, at han sa, da dama spurte, om de skulle ringe, til politiet).
Og etterhvert, så fant jeg ut, at jeg burde komme meg ut, av denne hagen.
Og tok tak, i en grein, på et frukttre, (kan det vel ha vært), for å prøve, å komme over gjerdet, på nytt, (via treet), da.
Men greina knakk, og jeg falt rett ned, (på en gressplen).
Det var et fall, på cirka halvannen meter, (eller noe i den duren).
Jeg landet på ryggen, og var helt grei, (fant jeg ganske raskt ut).
Så jeg bare prøvde en gang til, og da klarte jeg, (på en eller annen måte), å klatre over gjerde, (via det nevnte treet), da.
(Og Adidas-bagen min, (fra Schipol), den hadde jeg hengt, over en gjerdestolpe, (eller noe i den duren), før jeg hoppet, over gjerdet.
Så den var det bare, å ta med seg, (fra utsiden av gjerdet), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk så, litt lenger ‘bortover’, noen gater, (i retning bort, fra Bed & Breakfast-huset, liksom).
Og jeg kom fram, til et boligkompleks, som det var noe busker osv., utafor.
Det var ganske mørkt, så jeg tenkte, at jeg kunne gjemme meg, i disse buskene, til det ble lyst.
Men jeg ble avslørt, av noen studenter, (eller noe lignende), som bodde like ved.
For jeg overhørte, at disse.
(Som ‘plutselig’, stod like ved meg, etter en tur, på byen, muligens)
Dreiv og prata, om meg, da.
(Noe sånt).
Så etter å ha dummet meg ut, der og, (må man nok si).
Så gikk jeg bortover, til en slags ‘hei’, (som lå, like ved).
Så Edinburgh ligger liksom, midt ute, i ‘ingensteder’, (kunne det virke som).
(Som min halvbror Axel sa, om Bergeråsen, (mitt hjemsted, må man vel kalle det), en gang, på 90-tallet.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
For fra denne åssiden, som jeg liksom fant meg.
(Og som jeg bare satt og venta i, må jeg si.
Til det begynte, å bli lyst.
Mens jeg prøvde å roe meg ned, og finne ut, hva jeg skulle gjøre.
Siden at ‘Sunderland-planen’ min, liksom hadde gått, i vasken, da.
For å si det sånn).
Så kunne jeg se, et flott turlandskap.
Det var åshauger, (eller hva man skal si), dekket av gress og busker, (må man vel si).
Og jeg så også, noen folk, som gikk tur, i denne ‘marka’, når det begynte, å bli lyst.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det lå en ganske trafikkert vei, mellom den åssiden, som jeg venta i, og det nevnte turlandskapet.
Og der, så dukka det etterhvert opp, en drosje.
(Og da var klokka, noe sånt, som 6-7, om morgenen, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og jeg stoppet drosjen, og ba den unge sjaføren, (som hadde mørkt hår, og som så ut som, at han kunne ha vært rockemusiker, muligens).
Om å kjøre meg, til Newcastle.
(For jeg var litt lei, av Edinburgh da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sovnet litt, på veien, til Newcastle.
Eller, jeg halvsov.
Og jeg hørte det, at drosjesjåføren prata med noen, om å kjøre meg, til litt utafor byen.
(Av en eller annen grunn).
Og det ønsket jeg ikke.
Jeg ba derimot drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en Barclays-bank.
For denne drosjeturen, kostet cirka 200 pund.
Og så mye kontanter, hadde jeg ikke, på meg.
Så jeg måtte i en Barclays-filial, i Newcastle, for å ta ut, disse pengene.
Og hu ‘bank-kona’, som ordnet, med dette uttaket, for meg.
Hu prata da, med ei kollega.
(Sånn som jeg husker det).
Og ei av disse to, sa da, (til hu andre), noe sånt som, at: ‘You know they don’t want him to have much money’.
(Noe sånt).
Jeg sa ingenting, (da jeg hørte, denne ‘rare snakkinga’ dems, som vel var, om meg, (sånn som jeg forstod det)).
Men jeg undret meg, over denne ‘rare snakkinga’ dems, da.
(Og det gjør jeg fortsatt, (må jeg innrømme)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom ut igjen, til drosjen.
Så ga jeg han, en bunke, med 20 pund-sedler, da.
Og drosjen hadde parkert, et stykke unna banken, vel.
For jeg hadde, på vei tilbake til drosjen.
Rukket å gjemme, en skotsk 20 pund-seddel, inniblant de engelske, (for å liksom bli ‘kvitt’, den skotske seddelen, da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg visste ikke nøyaktig, hvor i Newcastle, som jeg var.
Så jeg satt meg inn, i en ny drosje, (med pakistansk drosjesjåfør vel), husker jeg.
Og så ba jeg denne drosjesjåføren, om å kjøre meg, til flyplassen, (husker jeg).
Men jeg ombestemte meg, (av en eller annen grunn).
Og så ba jeg drosjesjåføren, om å istedet kjøre meg, til togstasjonen.
Men sånt er nok ikke bare-bare, med pakistansk drosjesjåfør, tenkte jeg.
Så jeg sa noe tull, om at mandag var flyplassen og tirsdag var togstasjonen, (eller noe i den duren).
Og at jeg liksom hadde blanda, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så kjøpte jeg en billett, til Liverpool, (på togstasjonen, i Newcastle).
Og jeg reiste tilbake, til Liverpool, via York, (var det vel).
Og på togstasjonen, i York.
Så var det sånn, at de hadde uniformert politi, med maskingevær, som holdt vakt, (husker jeg).
(Noe som fikk meg til, å lure litt på, hva det var, som foregikk, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det er visst egentlig ikke sånn, at Edinburgh ligger, midt ute i ‘ingensteder’, det bare så sånn ut, for meg, fra det stedet, hvor jeg tilfeldigvis havnet, da jeg var, i byen:
PS 2.
Jeg skrev litt, om denne Edinburgh-turen, på Facebook, i 2007:
PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Mer fra York-turen
PS.
Her er mer om dette:
-
Gatene i York heter faktisk noe med ‘gate’. Det er visst noe fra Jorvik-tida
PS.
Her er mer om dette:
http://micklegatebar.com/about-micklegate-bar/
PS 2.
Ordet ‘mykill’ har vel i dag blitt til ‘mye’, (i Norge).
Så Micklegate, det blir vel Mye-gata, på moderne norsk.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Enda mer om dette:
-
På det Heyerdahl-foredraget i York, så hadde de faktisk en sånn ‘raring’, som jeg regner med at må være, fra Påskeøya
PS.
Han foredragsholderen, han sa det, (husker jeg).
At de innfødte, på Påskeøya, (nå ganske nylig vel), hadde funnet kroppen, til en statue, som Thor Heyerdahl hadde funnet hodet til, for en del tiår siden da, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 6 – Kapittel 21: Sunderland Museum
En av de første ukene, i Sunderland, så maste Brusk på meg, om at jeg måtte bli med, på en busstur, (arrangert av University of Sunderland), til York, (husker jeg).
Men jeg husker at jeg så på det, som noe stress, da.
(For jeg dreiv vel å bygde PC-en min, på den her tida.
Noe som var litt komplisert da, må man vel si.
Jeg måtte ihvertfall ned til PC-butikken, (ved Stadium of Light der), flere ganger, husker jeg.
Og jeg hadde jo liksom flytta til England.
(Jeg var der ikke bare for noen måneder, liksom).
Så jeg tenkte vel det, at å se andre engelske byer, det var liksom ikke noe hastverk, da.
Og jeg hadde jo vært mye på språkreise-turer og ferier, til England, som tenåring, (og seinere).
Så det var ikke sånn, at jeg drømte, om å dra på en dagstur, til York, liksom.
For å være ærlig.
Tankene mine var vel mer i Sunderland.
For jeg måtte finne de riktige kursene og sånn der.
Og sende nøkler i posten, til ICA, osv.
Og ordne med budsjettet mitt, (siden jeg hadde en del smålån), da.
Sånne ting).
Så jeg sa derfor til Brusk, at jeg ikke skulle være med, på den her buss-turen, til York, da.
(Som jeg vel egentlig ikke hadde vært så obs på, at skulle dukke opp.
Jeg var jo en av de eldste studentene, på the Forge, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
Og Dag Anders Rougseth, (som var på min alder vel), hadde jo sagt det, på HiO IU, et par år tidligere.
At ungdomstida hans liksom var ferdig.
Så jeg venta kanskje til jeg ble invitert da, før jeg ble med, på fester, og sånn.
Men det var vel et eller annet, som gjorde, at jeg ikke hadde lyst, til å bli med, til York, da.
Det kan vel kanskje ha vært det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, året før, mens jeg var på jobb, på Rimi Bjørndal.
Og at jeg derfor liksom ikke hadde lyst, til å farte for mye rundt, i England, da.
(Noe sånt).
Siden jeg ikke visste noe om hvilken mafia dette var, og hvor den holdt til, liksom).
Og jeg hadde jo allerede vært, på en eller to turer, til Newcastle allerede, (med Metro-en), da.
(På den her tida).
Så det var ikke sånn, at jeg var så rastløs liksom, når det gjaldt, å farte rundt, i England.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da noen.
(Det må vel ha vært Brusk).
Spurte meg, om jeg skulle bli med, på en søndagstur, til Sunderland Museum.
(Helgen etter den York-turen, eller noe sånt).
Så ble jeg med på det, da.
(Siden jeg ikke hadde blitt med, på den York-turen, da.
Så syntes jeg vel det, at jeg fikk prøve å bli med, på den neste turen liksom, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at vi gikk rundt på Sunderland Museum der.
(Det var vel Nelufer, ‘Computing-dama’ og meg, fra ‘min’ leilighet.
Og så var det var vel Brusk, Julian og Gabriella, fra nabo-leiligheten.
Og jeg lurer også på om Dominika, (som var fra Polen vel og studerte sport vel), var med, på dette museumsbesøket.
Noe sånt.
(Og det var vel enda flere folk, som var med og, tror jeg.
Men dette var vel folk, som Brusk kjente bedre, enn meg.
Så jeg husker ikke navnene, på absolutt alle, som var med, på den her turen, da.
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mener å huske, at Brusk gjorde et poeng av, et eller annet, inne på ‘gruve-rommet’, som vi gikk gjennom, da.
(Noe sånt).
Og jeg la merke til det, (husker jeg).
At i enden av ‘gruve-rommet’ (var det vel).
Så var det malt et veggmaleri, av Peter Reid, hvor han ble presentert, som Sunderland-manager, da.
(Noe sånt).
Så det museet var vel kanskje ikke så oppdatert, da.
For Peter Reid hadde jo slutta, (eller om han fikk sparken), som manager, for Sunderland, et eller to år tidligere, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at Brusk absolutt ville ta et bilde av meg, øverst i trappa, i vinterhagen, (som lå i samme bygg, som museet), da.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg husker også det, at jeg vel prata litt, med hu Gabriella, (fra Bulgaria og nabo-leiligheten, på the Forge), mens vi satt, på noen benker vel, i første etasje, i den vinterhagen, da.
(Mens de andre folka, gikk litt rundt der, (i vinterhagen), vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter museums-besøket.
Så dro en gjeng av oss, til en kina-restaurant.
Hvor man kunne spise så mye man ville, for cirka fem pund, (husker jeg).
(For det meste var ganske billig, i Sunderland, da.
Må man vel si).
Noe som jeg syntes at hørtes ganske greit ut, vel.
Siden jeg vel ikke hadde spist frokost, den dagen.
Og siden jeg vel hadde vært ute på byen, (og drukket en del), dagen før, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På kina-restauranten der.
Så var jeg så sulten.
Så jeg gikk og henta mat, tre ganger, (inkludert iskrem til dessert), vel.
(Noe sånt).
Og den andre eller tredje gangen, som jeg gikk for å hente mat.
Så mener jeg at jeg overhørte det, at de som jobba, på den restauranten.
De baksnakka meg, siden jeg liksom spiste ‘for mye’ mat, da.
(Enda det liksom skulle være sånn, at man kunne spise, så mye man ville der, (for fire-fem pund), da).
Og da overhørte jeg det, at en kar som jobba der, sa det, at de skulle plusse på et ekstra glass cola, på regningen vår da, (var del vel).
Siden jeg liksom spiste for mye mat der, da.
Så da regningen etterhvert dukka opp.
Så betalte jeg for det siste glasset, med cola da, (husker jeg).
Siden jeg liksom skjønte det, at det glasset, hadde blitt plussa på regningen, siden jeg liksom spiste for mye, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, (mener jeg å huske).
At Julian, (fra nabo-leiligheten), han spiste cirka like mange asjetter, med mat, (som meg), da.
Men han spiste bare vegetar-mat da, (mener jeg å huske).
Så han var vel muligens vegetarianer, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake, til the Forge.
Så husker jeg det, at jeg ble litt stressa.
For vi gikk vel de to-tre kilometerne, fra Sunderland sentrum, til the Forge, (mener jeg å huske).
Og vi begynte å få litt dårlig tid, før the ‘flat-meeting’ begynte, (i ‘vår’ leilighet da), husker jeg.
Men da jeg nevnte dette, for Nelufer.
(Mens vi gikk, i retning av the Forge, da.
Ikke så langt unna the City Campus vel, (til University of Sunderland)).
Så svarte Nelufer det, (husker jeg).
At Iwo, Dörte, Federica og Rosario.
De ville nok vente, på oss, (nemlig ‘Computing-dama’, Nelufer og meg), da.
(Selv om vi dukka opp, i leiligheten, litt for seint, da).
Så det var ikke sånn, at vi liksom ‘galopperte’ i full fart, bort til the Forge, da.
Selv om vi var litt seint ute, til ‘the flat-meeting’ da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
