Det ble forresten også spilt en slått, eller en reinlender, (eller hva det heter), fra Oppdal, husker jeg.
(Siden min morfars farfar vel, en Dørumgsaard, var derfra, og var i slekt med Ole Moene osv., derfra.
Min morfar, Johannes Ribsskog, sin onkel, var Asbjørn Dørumsgaard, dikteren, redaktøren og Rælingen-ordføreren).
Jeg var litt seint i kirken, (må jeg innrømme), og var der et kvarter for seint.
Og så ble jeg spurt om fem pund, (i inngangspenger), som jeg ikke hadde.
(Jeg spurte om jeg kunne betalte med kort).
Men da bare slapp en svensk dame, med mørkt hår, i 50-årene kanskje, meg inn.
Og jeg satt meg på omtrent det eneste ledige stedet, som senere viste seg å være ved siden av de som arrangerte dette.
(To damer, en litt eldre og en litt yngre, begge med mørkt hår.
Hu litt yngre, med litt sexy sorte strømper vel, som jeg la merke til, siden jeg liksom måtte åle meg litt forbi henne da, på vei til omtrent den eneste ledige sitteplassen, som var lenger inn, på samme benk, som de to damene satt på da).
De holdt meg igjen, når konserten var ferdig.
(Hu eldste av de to damene).
Og spurte meg om jeg studerte i Liverpool.
Og jeg svarte at jeg hadde studert i Sunderland.
Jeg spurte om hu prata norsk, men det gjorde hu ikke.
(Hu eldste av de to damene, satt forresten oppå ryggstøtten, til benkeraden, (som jeg og de to nevnte damene satt på), under konserten!).
Men men.
Dette var ei dame i 50-åra kanskje, med mørkt hår da, som ikke presenterte seg.
Men hu hadde en bekjent ved navn Phil, som hun presenterte for meg, og forklarte at pratet norsk da.
Så jeg pratet litt norsk og litt engelsk.
Og jeg måtte forklare det, at jeg hadde lest om konserten på internett, (på kirkens hjemmeside), og ble nysgjerrig på hva dette var.
(For det stod bare ‘Norwegian Music Evening’, uten noen nærmere forklaring.
(Det kunne jo ha vært masse forskjellige typer musikk, mener jeg).
Og det stod ikke at det kostet penger.
Men men).
Og jeg forklarte også at jeg hadde jobbet på vegne av Microsoft, i the Cunard Building.
Og at jeg hadde vært på besøk i kirken, i fjor, etter 17. mai-toget, (som gikk fra the Pier Head, (nede vel elven the Mersey), hvor blant annet nettopp the Cunard Building ligger).
Men hu dama, (som arrangerte dette), sa ikke navnet sitt, og hu sa heller ikke hvor hu var fra.
(Som jeg lurte på, siden hu ikke prata skandinavisk.
Og siden dette var i den skandinaviske kirken liksom.
Og siden jeg også syntes at hu kanskje prata engelsk, med litt aksent, så jeg trodde ikke at hu var britisk heller kanskje).
Men men.
Så det var kanskje litt merkelig.
Men jeg klarte å vri meg vekk fra dem, etterhvert, etter et slags ‘forhør’ da.
Og det var kaker og te/kaffe, (var det han sjefen, eller presten, der vel, som sa vel).
Men det var liksom bare noen klikker der.
(Som på 17. mai, ifjor, syntes jeg).
Så jeg spiste ikke noen kaker, og drakk heller ikke noe te eller kaffe, (må jeg innrømme).
Jeg bare leste litt i noen brosjyrer, for den norske sjømannskirken, og for filmprogrammet til kinoen der, osv.
Og gikk hjem etterhvert.
Så det er ikke så morsomt, syntes jeg, å dra til den kirken der, for en som ikke er med i en av de ‘klikkene’, som jeg syntes de har der.
Men men.
Og det er kanskje mest litt eldre folk der og vel, syntes jeg.
(Som kanskje har gått der regelmessig, i mange år da).
Og det er også veldig trangt, foran der de serverer mat og drikke.
Så for å komme fram dit, så måtte jeg nok eventuelt ha dytta på masse folk som satt ved noen store runde eller firkanta bord vel, osv., da.
Så sånn er det.
Så den skandinaviske kirken, den synes jeg ikke er noe innbydende, for meg som er nordmann, og som bor her i Liverpool, synes jeg, (hvis jeg skal være helt ærlig).
Men men.
Men jeg forklarte det, (til hu dama, som arrangerte konserten), at det var mulig at jeg stakk innom kirken igjen, hvis jeg fant noen andre punkter, på programmet deres, som virka artige da.
(Hvis hu dama hadde noe med kirken å gjøre da, det skjønte jeg ikke så mye av egentlig, hvis jeg skal være helt ærlig).
Men men.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hallingkast, heter visst det trikset jeg tenkte på.
Det var det nok dårlig med der, i den skandinaviske kirken, i går, dessverre.
(Det klarte ikke jeg å se noe til, ihvertfall.
Hvis det ikke var i løpet av de første 15 minuttene da, siden jeg kom dit litt for seint.
Det er mulig).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Enda mer om dette:
PS 5.
Og her er de to siste videoene, som jeg fikk tatt, under ‘the Norwegian Music Evening’, i den skandinaviske kirken, i Liverpool, i går:
Det hendte også at jeg hørte på den her sangen, (kanskje mest til ære for hu jenta som bodde på naborommet, Janine England. Eller, det var vel mest for å ha noe å høre på, eller jeg trodde vet at hu lå og lytta, så derfor skulle jeg kanskje tulle litt med hu. Noe sånt. Men men.):
PS 2.
Den her sangen hørte jeg også en del på, på den her tida:
PS 3.
Og den her sangen:
PS 4.
Og den her sangen:
PS 5.
Og den her sangen vel:
PS 6.
Den her pleide jeg å høre på i Sunderland, (sammen med en god del annen musikk da, for vi hadde ikke TV der):
PS 7.
Og den her sangen var vel ny da:
PS 8.
Ikke akkurat den sangen jeg leita etter kanskje, men jeg tar den med den her og:
PS 9.
Den her kanskje:
PS 10.
Da mora mi, Karen Ribsskog, døde, så fikk jeg og søsknene mine, (Pia og Axel), drøye 100.000 hver av oss, i noe livsforsikringspenger.
Jeg hadde litt problemer på jobben osv., og på denne tida.
(Og følte meg kanskje litt trist, eller tom innvendig.
For selv om jeg og mora mi ikke gikk så bra sammen, så var hu liksom mora mi likvel da.
Eller hvordan man skal forklare det.
Hu var liksom ganske opptatt av meg, kan man vel kanskje si.
Selv om hun ofte kunne være slem og hakke på en.
Men ble kanskje likevel en slags tomhet da, når hun døde.
Det må man vel kunne si.
Men men).
Så de pengene forsvant ganske fort.
(Selv om de ikke forsvant så utrolig fort heller da.
De varte vel i et år eller to vel.
Jeg hadde mye utgifter med bilen osv., og.
Men men).
(For jeg hadde også hatt ganske dårlig råd, i de cirka ti årene som var før dette, siden jeg flytta til Oslo, i 1989, (dette var vel i 1999 eller år 2000).
Så jeg kjøpte blant annet parabolantenne, og fikk inn Canal+, med filmer og engelsk fotball.
Jeg fikk da også inn MTV2, (som jeg ikke hadde hørt noe særlig om før, men som spilte alternativ musikk), og jeg fikk da etterhvert litt sansen for den nye alternative musikken, som var rundt år 2000 og 2001, med band som Blink 182 og Deftones da, osv.
Og jeg var jo også op, (og quizzer), på #quiz-show, så jeg kunne prate med musikkinteresserte folk, om denne musikken også.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
PS 11.
Den her sangen syntes jeg også var litt rå, av de sangene som ble spilt på MTV2, rundt år 2000 og år 2001 da:
Jeg husker jeg hadde tatt opp den sangen her, fra nærradio, og vi spilte den i bilen, (som var min fars Mercedes E230, eller noe, blå metallic vel, importert av faren min, fra Tyskland, for cirka 300.000 kroner vel, (med toll da), i 1983 eller 84 vel):
But, I think the IPCC is what we call in Norway, a 'soup-council'.
Maybe you should let the police-complaints follow the order-lines?
Like it used to be in Norway, in the 70's, I think, if I remember my grandfather there, Øivind Olsen right, when the Norweigan IPCC was started, in the 70's or early 80's.
you also suggest that I should use the IPCC Complaint Procedure, and writes a link to their contact us-section at their website.
But the IPCC stopped replying to my correspondence.
So I haven't been able to go through any such complaint-procedure.
But I've complained about the IPCC to the EU-commission, but the Danish EU-commission, just searched about my name and the Crown-princess of Norway, Mette-Marit, on Google, I saw on StatCounter, a tracking-cookie-program, that I have on my blog.
This is IPCC in Manchester who are messing with me.
In Manchester they have 'Kro'-restaurants, which are Danish-like, I think.
My Danish-born grandmother, Ingeborg Ribsskog born Heegaard, was after old Danish royals and Woden, etc.
There's also the Order of St. John, in my fathers new family, I saw by chance, in a Norwegian newspaper, (Aftenposten), archive.
So I think it could be the Danes or the Order of St. John, or something, who are messing with my IPCC-case, etc.
(I overheard I was followed by the 'mafian', in Oslo, in 2003 and 2004, and was attempted to be killed, by a group of people, who I don't know who are, in Kvelde, in Norway, in 2005, so then I fled to the UK, (again, I also fled to the UK in 2004, when I went to study at the University of Sunderland).
The Home Office, wouldn't let me apply to be a refugee.
So I've complained about this to the Prime Ministers Office, and later the UN.
So this is really a UN-case now, since a few years ago.
(Even if the UN don't reply to my correspondence, for some reason).
The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless Worldwide in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2009/09/0052.) On leaving the GSi this email was certified virus free.
Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.
Da de fire politifolka, trua meg til å åpne døra, i går.
(Det her var bortimot klokka 23 om kvelden, vil jeg si, så jeg var litt trøtt og tenkte litt treigt, så jeg tenkte ikke på det, å nekte dem å gå inn i leiligheten, for de kommanderte meg ut i oppgangen, osv).
Og grunnen til at jeg ikke tenkte på å nekte å gjøre det.
Det var fordi at jeg så det, (da jeg åpna døra), at ihvertfall han ene av dem, (en av de to i midten), hadde en sånn hvit ‘plastikk’ stun-gun, i beltet sitt vel.
Og så kommanderte de meg ut i gangen, og jeg måtte vise henda, sånn at de så dem.
Og så fiska de opp lommeboka mi, fra baklomma mi, og gikk gjennom/så på den.
I mellomtida, så gikk noen andre av politifolka inn i leiligheten min, og fant den øksa mi, som lå med lærslira på da, på et av sidebordene, i stua.
Og de gikk gjennom alle rommene i leiligheten, og kommanderte meg til å sitte i den ene sofaen.
(Den som jeg vanligvis ikke sitter i).
Han politimannen, som så ut som han i Proclaimers, begynte å se på bloggen min, på laptopen min, (som jeg skriver på nå).
Også begynte han å prate om Skittles, som det var bilde av på bloggen, som jeg sendte til Norge.
Og han lurte fælt på hva den webshopen min var.
Og han prata vel med noen om det på sambandet, mener jeg å huske.
Jeg forklarte at jeg solgte mest Isbre Mint.
Og at Isbre Mint hadde gått ut av salg i Norge.
Og at jeg pleide å være butikksjef i Norge.
Og at de ikke solgte Skittles, osv., i Norge.
Han sa han tok med øksa mi.
Og da sa jeg det, at jeg trodde at det var lov å forsvare seg selv.
Og da gikk de gjennom leiligheten enda en gang.
Så jeg nekta ikke da han sa det for andre gang.
At han tok øksa mi.
For jeg ville ikke at de skulle være i leiligheten hele kvelden, (for å si det sånn).
Han spurte om jeg brukte dop og sånn.
Og masse sånt.
Og om det var dop i leiligheten.
(Noe det selvfølgelig ikke var).
De lurte på hvor lenge jeg hadde bodd her.
Og jeg sa fem år i juli.
Og jeg forklarte at det var fordi at husverten trua med å kaste meg ut, at jeg hadde kjøpt den øksa.
Og jeg hørte at han som så ut som han i Proclaimers, han babla til en av de andre politifolka, i trappa, etter at de gikk ut.
(For de lukka ikke døra etter seg).
At det ikke var noe galt i å ha en webshop som solgte Isbre Mint og Skittles, til Norge.
Så det var tydelig at noen hadde ringt dem og sagt at det var kriminelt, (eller noe), å ha en sånn webshop.
Så det kan tyde på at det var noe business-greier, (Rimi-Hagen?), i forbindelse med denne rapporteringen av meg til det engelske politiet, i går da.
Hvem vet.
Noe rart var det nok ihvertfall.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var noe sånt her våpen, som jeg så at ihvertfall han ene av de fire politifolka hadde.
Da jeg åpna opp døra i går.
(Etter at politiet trua med å bryte seg inn døra, hvis jeg ikke åpna).
Bare at det våpenet var laget i noe slags hvit plastikk, (eller bakelitt het det materialet, som var noe lignende av plastik, på AG3-ene, som vi hadde i Geværkompaniet og i Heimevernet, husker jeg).