johncons

Stikkord: YouTube

  • Her er mer om ‘reinforcement’, som Bertelsmann brukte for å lede Microsofts skandinaviske produktaktivering, i Liverpool, hvor jeg jobbet i 2005 og 06

    PS.

    Også kan man se utdrag av ‘Bertelsmann Essentials’, Bertelsmanns kjerneverdier, som hang oppslått på store plakater, i Bertelsmann Arvatos kontorer, i the Cunard Building, i Liverpool, (min uthevelse):

    Our Core Values

    Partnership

    Our corporate culture is based on a mutually beneficial partnership between our employees and the company. Motivated individuals who identify with our values are the driving force behind quality, efficiency, innovation and growth within our corporation. The hallmarks of our participatory leadership approach are mutual trust and respect as well as the principle of delegation of responsibility. Our employees enjoy autonomy to the greatest extent possible. They receive comprehensive information and participate in decision-making as well as in the financial success of the company. We are committed to the professional development of our employees and seek to provide long-term employment.

    http://www.bertelsmann.de/bertelsmann_corp/wms41/cr/index.php?ci=662&language=2

    Dette her passer ikke i det hele tatt, terrenget passer ikke med kartet, det ser alle.

    Jeg har fått høre, på BBCs debattforum, av en brite, som vel er leder i næringslivet her borte, at sånn Bertelsmann holdt på, med bruken av reinforcement/straff, det var ulovlig, i Storbritannia, fikk jeg høre på BBCs debattforum.

    Og Managing Director, på Arvato, han tok heller ikke disse Bertelsmann-reglene, the Essentials, på alvor.

    Selv om dette ble tatt opp av medarbeidere, på møte med Managing Director, etter sistnevntes initsjativ.

    Så sa bare han, at han delegerte dette til driftsledere og HR.

    Og at de hadde ansvaret for å sette ut the Essentials i praksis da.

    Men dette skjedde ikke, den tiden jeg jobbet der.

    Jeg syntes at, hvis Managing Director tok dette på alvor, så ville han tatt ansvaret selv, for å gjennomføre dette, og ikke bare delegere det, før det ble implementert, i bedriften.

    Det er min mening.

    Så disse Bertelsmann-reglene var ikke implementert, i det hele tatt.

    Alikevel så hang plakater med disse på papiret fine reglene.

    De hang oppslått i lokalene hvor vi jobbet.

    Jeg husker en gang, som jeg måtte ta 10 minutter pause, enda jeg ikke røyka, for jeg fikk ikke lov å ta lang lunch, enda jeg gikk hjem for å spise.

    Da leste jeg på den plakaten, Bertelsmann Essentials, som hang i 5. etasje, i the Cunard Building, høsten 2006.

    Så leste jeg seinere referat, fra medarbeider/ledelse-møter, i Arvato, og da ble dette tatt opp, våren 2006, var det vel, at disse reglene ikke var implementert.

    Og alikevel hang plakaten, om disse Bertelsmann Essentials der, nesten et halvt år seinere.

    Og jeg mener å huske at min direkte overordnede sjef der, Slettvold, (hun som var en av de som var ment å ha ansvaret for å implementere dette med the Essentials. Selv om det vel må være åpenbart, at slik nok må tas fra rimelig høyt opp i organisasjonen. Dette gjelder jo hvordan hele hele avdelingen styres og ledes), hun mener jeg å huske nå, (det er et par år siden), at hun hadde ikke hørt om disse reglene.

    Så de plakatene, de tror jeg kanskje hang der, for å se pene ut, for eventuelle kunder, som Microsoft, som ville kjøpe call-center tjenester, fra Bertelsmann Arvato da.

    Mens folk egentlig, i virkeligheten, ble behandla ulovlig, med straff/reinforcement, som dyr (duer som på filmen over, eller roboter kan man også sammenligne det med, for de kan også bruke reinforcement for å lære, mener jeg at jeg leste, hvis jeg forstod dette riktig).

    Så ledere på Bertelsmann/Microsoft, de ble altså lært psykologi, for å kontrollere de ansatte.

    Men de skal vel bruke ledelse og ikke psykologi.

    Jeg kan ikke skjønne at dette kan passe med noe som helst, innenfor vanlig behandling av medarbeidere og folkeskikk.

    Så at store firma som Microsoft og Bertelsmann, skal drive på med/være involvert i sånne her (ulovlige) ting, og på en slik dobbeltmoral-aktig måte, nei det skjønner ikke jeg, at kan kalles noe annet enn en skandale.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Sånn jeg tolker dette, så ser man på filmen, at duen snur seg rundt, når det kommer et skilt, som heter ‘turn’.

    Og sånn var på Bertelsmann Arvato/Microsoft og, hvis man ventet for lenge mellom telefonene.

    At man drev å logget den forrige samtalen, f.eks.

    Så ble det skreket gjennom rommet, ‘Erik, you’re on wrap-up’. (tilsvarer skiltet duen ser, ‘turn’).

    Så må man slutte å skrive, og gå på ‘available’, på telefonen. (tilsvarer at duen snurrer rundt, i filmen).

    Og dette er også en straff, fordi team-leader roper dette gjennom rommet, sånn at andre også hører det.

    Så dette er både straff og reinforcement.

    Hvis det hadde kommet opp en melding på skjermen, ‘Erik, you’re on wrap-up’.

    Da hadde det vel bare vært reinforcement.

    Men, siden det skrikes/ropes gjennom rommet, så er det også en form av straff, i tillegg.

    Og dette med reinforcement, det ble nok brukt mer i driften også, vil jeg nok tippe, for uttrykk, som ‘agenten’, som jeg mener må være hentet fra feltet ‘reinforcement-learning’, innen ‘machine learning’, det ble brukt hele tiden.

    Og team-leader Steinsland, hun fortalte, da jeg klagde på, at hun maste om det samme, den neste dagen, enda vi hadde avtalt, dagen før, at vi skulle vente og se noen dager, og så ta en evaluering, om jeg ble flinkere til å korte ned mellom samtalene, var det vel.

    (Vi måtte sommeren 2006, redusere tiden mellom samtalene fra 30 sekunder til 5 sekunder.

    Tiden vi fikk for å logge samtalene.).

    Og da ble jeg og Steinsland, enige om, at siden jeg var så vant til å jobbe på den og den måten, (jeg var en av de som hadde jobbet der lengst da), så skulle jeg få noen dager på meg, til å få ned snittiden, mellom samtalene.

    Så begynte Steinsland, likevel, dagen etter, å mase om det samme. (på en masete måte, vil jeg si, mens jeg satt og jobbet).

    Så tok jeg opp dette, som en av tingene på et møte med Steinsland, siden jeg hadde problemer, med at jeg ble så stressa på jobben, på grunn av mas/mobbing, som jeg syntes var over grensen uhøflig og dårlig folkeskikk mot meg, som en vanlig person/medarbeider.

    Og da sa Steinsland, at det var ‘reinforcement’, som de, (team-leaderne på kampanjen), var opplært til å bruke.

    Så hun syntes ikke at det var noe galt, av henne, å se bort fra vår avtale, men istedet mase, siden dette var noe hun hadde lært, å mase sånn, under opplæringen.

    (Men hva som blir avklart, på et møte, det skal vel gå over sånne generelle ting, så vår avtale skulle ha gjeldt, uansett, mener jeg.

    Men jeg ble litt satt ut, av det her Steinsland begynte å prate om, om ‘reinforcement’.

    For jeg hadde hatt organisasjon og ledelse, som fag, på videregående og på NHI, en datahøyskole i Oslo.

    Og jeg hadde jobbet 10 år som leder i Rimi, hvor jeg også var med på kurs i praktisk ledelse for butikksjefer, mm.

    Og jeg hadde også pratet med kolleger, på rep-øvelse i HV osv., (en som jobba på Meny på Carl Berner), om problemer jeg hadde, da jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, da vi på øvelse på Rena og Terninmoen, i 2001 vel.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men jeg hadde aldri hørt om ‘reinfocement’ iforbindelse med ledelse, eller noe annet.

    Så søkte jeg såvidt på det på nettet da, og da dukka det mest opp ting om oppdrett av hunder osv.

    Så da begynte en rød varsellampe å blinke, inni hue mitt, må man si, så hadde jeg dette litt i bakhodet da, at Arvato-lederne lærte å bruke reinforcement, for å kontrollere/lede de ansatte, på den skandinaviske Microsoft-kampanjen.

    Så jeg prøvde egentlig på denne tide, å få hjelp av Kripos, for jeg hadde overhørt i Norge, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Men da tenkte jeg, at oj, her var det noe muffens hos Microsoft.

    Hvis jeg ikke får hjelp av Kripos, (plan A), så kunne jeg prøve å kontakte avisene i Norge osv., om dette med reinforcement og andre problemer, hos Bertelsmann Arvato/Microsoft, tenkte jeg, i bakhue.

    Så, fikk jeg ikke noe hjelp av Kripos.

    Jeg fikk ikke lån i banken, så jeg fikk ikke dratt over til Oslo, for å prate med Kripos.

    Og forholdene på Micrsoft-kampanjen, ble så ille, sommeren 2006, så jeg måtte starte en arbeidssak uansett, for å prøve å få kontroll, og fortsatt orke å jobbe der, pga. mye mobbing fra Steinsland mm.

    Og ei svensk jente, som var ung og frisk, som det så ut som for meg, hun forsvant fra jobben, i mange uker, uten noen forklaring.

    (Det var samme dagen, som jeg begynte å ta opp problemene i firma, med Slettvold, på et ASDP-møte, som det ble kalt.

    Som folk skulle ha hver tredje måned).

    Og politiet i Liverpool, de hadde også, som Kripos, bare tulla med meg.

    Så jeg tenkte, at den beste måten, å prøve å få kontroll på problemene i firma osv. på, var å fortsette med den arbeidssaken, som jeg har publisert på nett nå, i forfjor vel, om problemene med reinforcement/straff og mobbing fra ledere og alt det andre, mer eller mindre ‘sinnsyke’ greiene, som Arvato-lederne dreiv med, spesielt fra våren/sommeren 2006.

    Så den Arvato-saken, som jeg har publisert på nettet, det var et forsøk på tre ting.

    – På å få kontroll på mobbing mm. mot meg, på jobben, sånn at jeg orka å fortsette å jobbe på Arvato.

    – Få fokus på hva som foregikk i firma, i forbindelse med at unge, nordiske jenter, forsvant i ukevis fra jobb, og ikke dukka opp igjen, uten noen særlig logisk grunn.

    – Prøve å få fokus på meg selv, for da tenkte jeg, at jeg kunne prøve å overføre dette fokuset, over på det faktumet, at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Norge, i 2003, og på det faktumet at hverken politiet i Norge eller England, ga meg noe hjelp/råd/informasjon, i forbindelse med dette. (Og de har fortsatt ikke har gitt meg noe råd/informasjon etc., pr. dags dato).

    Så sånn var det.

    Bare for å ta med mer om det og.

  • Rimi anno 2002. (Jeg fikk aldri noe bonus i Rimi, enda jeg fikk bra resultater). Ble snytt av regionsjef Jon Bekkevold, når det gjaldt år 2000? (N)

    PS.

    Ja det var Per Øivind Fjellhøy, distriktsjefen min, i år 2000, som man ser i begynnelsen på filmen.

    Også kalt PØF.

    PS 2.

    Fjellhøy kan kanskje virke som en typisk vestkant-type.

    Velfrisert og med fine klær osv.

    Men hvis man kikker på fingra hans, så har han gule og uklipte negler, vil jeg si.

    Og på Rimi butikksjefmøte, på Storefjell, i år 2000, da gikk han bare rundt med t-skjorte, halve fredagen.

    Så han kan noen ganger minne om en som dem har dratt inn fra gata, og putta litt polish på og lært opp da.

    Noe sånt.

    Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1998 til år 2000.

    Så var PØF distriktsjefen min der, i år 2000.

    Og da hadde jeg jo jobba der et par år, som butikksjef, så da begynte jeg og han assistenten jeg hadde da, Stian Eriksen, vi begynte å få skikkelig kontroll, på butikken.

    Så alt PØF ba oss ordne, det fiksa vi.

    Så vi hadde så bra kontroll, at vi kunne justere omsetninga hvis vi ville og.

    Da bare satt vi opp en ekstra vakt, til å rydde hyllene strøkne, så økte omsetninga litt, da Rimi Ryen begynte å nesten ta oss igjen, på omsetning.

    Så vi var ikke så bra på omsetning.

    Men vi hadde så bra kontroll på butikken og svinnet osv.

    Også lå vi på budsjett med omsetninga.

    Og litt høyere på lønn, men så fikk vi heller aldri hjelp av ambulerende.

    Og nesten aldri hjelp av PØF.

    Så de hang mest i de andre butikkene.

    Så da syntes jeg at vi kunne ligge litt høyere på lønn, siden vi jo betalte lønn til ambulerende, som vi aldri fikk hjelp av.

    Og PØF han hjalp mye på Rimi Oppsal og sånn, tror jeg, men var sjelden innom hos oss.

    Men en gang, så var han innom med sikkerhetsmedarbeideren, som het, hm., hva het han da.

    Jo, Boye.

    Boye og PØF var på Rimi Nylænde.

    (Boye ble senere distriktsjef selv forresten, i 2001 eller 2002, eller noe).

    Og da nevnte Boye, sånn at jeg hørte det, at PØF ikke hadde hatt så rent rulleblad selv, i Rimi, fra starten.

    Bare noe jeg kom på.

    Høsten 2000, så mente PØF at jeg burde begynne i en større butikk.

    Og da hadde jeg jobba som butikksjef på Nylænde, siden 1998.

    Og jeg hadde liksom rydda opp hele butikken, fra lageret til butikklokalet og alt mulig.

    Så jeg syntes at jobben min på Rimi Nylænde, var gjort.

    For den butikken funka rimelig bra, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men da sa PØF, at ‘vi ville, at jeg skulle drive Kalbakken, som Nylænde’.

    Og det sa han flere ganger.

    Så jeg trodde han mente regionsjefen og distriktsjef Neteland, på Kalbakken.

    Men etter et par måneder, (og mye problemer), på Kalbakken.

    Da klagde Neteland, på at jeg var dårlig til å nullstille meg.

    Så Neteland, hun var nok ikke med i disse ‘vi’, som PØF sa ville, at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde.

    Så da skjønte jeg, da Neteland klagde på dette, at jeg hadde blitt lurt opp i noe stry, av PØF.

    Og forholdet til Neteland, var dårlig og, for hun prøvde å lure meg på lønna, og detaljstyre meg osv.

    Så i det øyeblikket, så bestemte jeg meg for, at jeg burde prøve å komme meg ut av Rimi.

    Så derfor begynte jeg å studere informasjonsteknologi, på HiO, i 2002.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:

    rimi kalbakken dag 1

  • Idag var jeg på et sånt fjortendagersmøte, på the Jobcenter, og leverte kvittering på at jeg har jobba med Domain Consultancy, blir det visst kalt

    Idag var jeg på et sånt fjortendagersmøte, på the Jobcenter, og leverte kvittering på at jeg har jobba med Domain Consultancy, blir det visst kalt













    PS.

    Her er den kvitteringa, med stempel fra the Jobcenter:

    PS 2.

    Nå må vi ha mer av han nederlenderen igjen, fra Team Antonsen, tenkte jeg:

  • StatCounter: Noen på Fornebu søker på ‘runar mogan olsen er raggar?’, på Google. (In Norwegian)

    StatCounter: Noen på Fornebu søker på ‘runar mogan olsen er raggar?’, på Google. (In Norwegian)



    http://www.google.no/search?hl=no&q=runar%20mogan%20olsen%20er%20raggar%3F&btnG=Søk&meta=

    PS.

    Nei, Runar var vel mer raddis.

    Eller jeg spurte han en gang, på begynnelsen av 80-tallet, om han var hippie, under hippie-tida, og da svarte han at han måtte vel si at han var hippie.

    Jeg tror ikke Runar var så inne i dette med amerikanske biler osv.

    Han er vel mer glad i Mercedeser.

    Han hadde en orange, ganske ny mercedes, husker jeg, på 70-tallet.

    De første ‘firkanta’ Mercedesene, i E-serien, eller hva det heter.

    Men men.

    Mer da.

    Jo farmora mi, Ågot, hun fortalte en historie, på 80-tallet, om at da Runar dro inn til Oslo, for å studere, så var det en som spurte han, om han ville selge narkotika, på gata.

    Under hippie-tida da, mens Runar var ‘raddis’ da vel, med ganske langt hår osv.

    Favorittstedet hans, i Oslo, det tror jeg var Peppes på Solli Plass, sånn rundt 1980.

    Ihvertfall husker jeg at jeg og faren min møtte Runar der, en gang, som vi var inne i Oslo.

    Mens faren min var ikke så pizza-fan.

    Han dro heller på kinaresturant, eller oftest gatekjøkken da, og kjøpte pølse i brød og is og brus osv.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, hvis noen spør deg på gata.

    Vil du selge narkotika for meg/oss.

    Hva gjør du da?

    Hva ville en vanlig, ordentlig person gjort?

    Han ville vel ikke sagt noe, og bare gått videre?

    Men Runar, gikk han bare videre?

    Neida, han sa ‘nei’, han vet du.

    Da er det sånn at han vurderte det, vil jeg si.

    Og farmora mi, hun tror jeg var ganske underfunding egentlig, selv om jeg nok ikke skjønte det så bra, på 80-tallet, da jeg var guttunge osv.

    Men men.

    Hun sa for eksempel en gang, at onkel Håkon.

    Ei jente hadde vært så forelska i onkel Håkon, at hu klatra opp i treet, og ble der hele natta(!)

    Hehe.

    Det fortalte Ågot til meg og søstra mi, da vi var på ferie på Berger, og var sånn 5-6 år kanskje, og egentlig bodde i Larvik, hos mora vår.

    Også fortalte hu, at de radioene i kjeller’n, nei, de var onkel Håkon sine, for han var så glad i å skru på gamle radioer.

    Men egentlig så var ikke han så glad i gamle radioer.

    For da bestemor Ågot fikk seg digital klokkeradio, på 80-tallet, som stod i stua.

    Da tok onkel Håkon den klokkeradioen med seg, til leiligheten sin, på Bergeråsen, og satt istedet en radio fra 30-tallet, med radiorør i, i huset til Ågot.

    Så Håkon var nok mer glad i transistorradioer, (eller i de klokkeradioene så var det vel kretskort), enn i radiorør-radioer, vil jeg si.

    Så Ågot mente kanskje at hun var så redd for Håkon, at hun klatra opp i treet, for at ikke Håkon skulle gjøre henne til sexslave(?)

    Da vi skulle på ferie til Jugoslavia, sommeren 1980, jeg og faren min og Haldis og Christell.

    I amerikaneren til faren min.

    En Ford Lincoln continental.

    En 5-6 meter lang bil.

    Da hadde Runar og Håkon og dem dratt ned, noen dager før.

    Og da dro vi innom, hun jenta som hadde klatra opp i treet, fordi hun var så forelska i onkel Håkon.

    Og det var ei dame med lyst hår vel, som bodde med mann og barn vel, i en betongforstad til København.

    I noen blokker der.

    Jeg syntes det var litt kjedelig der.

    Så jeg gikk i butikken, en dansk matbutikk.

    Og da ble Christell med, for Haldis spurte.

    Og da kjøpte jeg vannpistol, dansk Donald-blad, og et dumt sett for å lage is, som måtte fryses, og vi kjørte jo nedover mot Tyskland, så det var jo bare dumt, fant jeg ut.

    Jeg tror Christell kjøpte noe og, men jeg husker ikke hva det var.

    Men men.

    Så bestemor Ågot kan nok egentlig ha ment noe annet.

    For hun fortalte den historia så ofte, eller ihvertfall flere ganger, om at Runar ikke ville selge narkotika i Oslo.

    Så jeg lurer på om Runar egentlig begynte å selge narkotika i Oslo, og ble med i noe ‘mafian’?

    Fordi han fikk drosjelappen.

    Som også Atle hadde, en kamerat av faren min, som var kjeltring.

    Atle var fra Oslo, og den første jeg viste om, som hadde digital-klokke, på 70-tallet, da jeg egentlig bodde i Larvik, rundt 1977 kanskje.

    Så sånn var det.

    Han Atle var sånn, at da de dreiv å kjørte på campingferie, opp på Vestlandet, eller i ‘Dalom’, eller noe.

    Så bare kobla Atle seg til på en bensinstasjon sitt strømnett, husker jeg at faren min sa en gang, på 80-tallet.

    Så faren min slutta å være kamerat med Atle.

    Atle solgte noen senger for faren min.

    Og fant på masse klager.

    Blant annet at det mangla en skrue, i en skruepose, til noe køyesenger.

    Og da fikk jeg skylda.

    Jeg var sånn ca. 10 år kanskje.

    Siden det var min jobb å pakke skruer.

    Det hadde pleid å være onkel Håkons jobb.

    Men jeg pleide å stifte stiftene rett, på linje liksom.

    Sånn her: — — — —

    Øverst på posen med skruer da, med vanlig stiftemaskin.

    Mens onkel Håkon, han var ikke så nøye, med at stiftene skulle være rette.

    Så han stifta sånn her:

    – – –
    – – –
    – – –

    Sånn stempla Håkon nesten da, (ikke så skeivt kanskje men).

    Og Håkon brukte bare tre stifter.

    Så jeg tror at Atle kan ha lirka ut en mutter eller skrue, fra den posen.

    For Atle skyldte på meg.

    Tror jeg.

    Men jeg forklarte at den hadde ikke jeg stifta, for det så jeg på stiftinga.

    Så sånn var det.

    Så Atle likte nok ikke meg.

    En annen gang, så var vi inne hos Atle og dem.

    Atle var sammen med ei pen, smekker, ung, brunette.

    Som var litt sånn spesiell, syntes jeg det.

    Hun var nesten for mye av det gode.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men da fikk jeg kjeft, da jeg var sånn ca. 10 år, for det stod sukkertøy, på stuebordet.

    Og vi måtte sitte der, i over en time, inne i Oslo, og vente da, på noe greier, jeg og faren min.

    Og jeg var sulten da, eller sikkert mest godtesyk.

    Og da fikk jeg kjeft av hu dama til Atle da, for de var til gjester, de sukkertøyene.

    Da visste jeg ikke hva jeg skulle svare, siden jeg var ti år, eller noe, da.

    Så jeg sa ikke noe.

    Og det gjorde ikke faren min heller.

    Så sånn var det.

    Atle og mora til Atle, de hadde hver sin leilighet, i en bygård på Frogner, eller noe.

    De hadde eid gården, i gamle dager.

    Men så hadde de vært litt dumme kanskje(?)

    De ville ha penger med en gang.

    Så solgte de gården, mot noen hundre tusen da.

    Og også mot at de fikk lov å bo i gården der, så lenge de levde da, gratis da sikkert.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, da vi kom tilbake til Sand.

    Da støtta faren min meg da, overfor farmora mi, Ågot.

    Om at Atle og dama kunne ha spurt om vi var sultne og ville ha noe brødskiver.

    Men det gjorde dem ikke.

    Jeg får ta en pause, men jeg skal skrive mer om Runar.

    Vi får se.

    PS 2.

    Det var ikke så lett å få det riktig med stiftinga ovenfor.

    Men sånn her var det ca:

    PS 3.

    Så fikk Runar flylappen, og en gang så kjørte han fly rett over huset til Ågot, fra Fornebu da sikkert.

    Noe sånt.

    Sikkert et sånt Cesna-fly, eller noe.

    Noe sånt.

    Men, jeg har jo skrevet tidligere, at Runar kontrollerte sønnen sin, Ove.

    Og en sommer jeg besøkte dem.

    Det må nok ha vært etter Scandinavian Star-ulykken.

    Så sommeren 1990?

    Det var da jeg bodde i Oslo ihvertfall vel.

    Jeg var ikke så veldig fornøyd etter å ha besøkt dem, husker jeg.

    Jeg gikk vel ikke så bra sammen med søskenbarna mine der, ungene til Runar, kanskje, i den ferien.

    Det var vel da jeg hørte på the Cure og sånn.

    Så det var nok sommeren 1990.

    Jeg husker at fetteren min Øystein, som da bare var guttunge, han likte også the Cure, husker jeg at jeg overhørte, da onkel Runar spurte han, på sin vanlige, strenge måte.

    Det var en av the Cure-sangene som jeg hadde på kassett, som var litt spesiell.

    Den sangen her var egentlig ikke på moten, i 1990, men jeg syntes den var litt kul da.

    Skal vi se om jeg finner den.

    Det her var en live-versjon da, spilt inn senere.

    Det var snakk om en studio-versjon, som jeg hadde på kassett da, den ferien i Son, sommeren 1990, var det vel.

    Så skulle Ove følge meg til jernbanestasjonen, i Sonsveien.

    Da jeg skulle tilbake til Oslo.

    Uten noen grunn egentlig.

    Ove sykla da, mens jeg gikk der med bag eller koffert, eller noe, til toget.

    Men han trengte jo ikke å vise meg veien til toget, jeg visste vel veien.

    Hvis ikke så kunne han bare forklart.

    Så stakk han da, like før vi kom fram til Sonsveien togstasjon.

    Så sånn var det.

    Så han venta ikke sammen med meg, til toget kom, eller noe.

    Neida.

    Og det var like greit, husker jeg at jeg syntes, for han kan være litt spesiell, eller slitsom.

    Men men.

    Og da hadde noen skrevet en alle barna-vits, på Sonsveien togstasjon.

    (De var fan av alle barna vitser, ungene til Runar, husker jeg fra en julaften, på 80-tallet, noen år før jeg flytta inn til Oslo).

    Men men.

    Og da stod det, ‘alle barna kom lykkelige hjem fra ferien, untatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star’.

    Så sånn var det.

    Så spoler vi frem til år 1997, kan det vel ha vært.

    Jeg skulle på date, og se Titanic, på den her tida, med ei jente fra et eller annet tettsted, utenfor Oslo.

    Som jeg traff da jeg var med søstra mi og Axel, på Valentinos, like etter nyttår 1997?

    Noe sånt.

    Kan Pia være under kontroll av Runar tro?

    For en gang, da jeg og Ove og søstra mi, satt på med Runar og faren min.

    Runar kjørte vel da.

    Så begynte søstra mi, som var i 10-11 års alderen da.

    Som var et år eldre enn Ove vel, og et år yngre enn meg.

    Noe sånt.

    Hun skulle vise Ove og meg, at hun begynte å komme i puberteten, mens vi kjørte i bilen til Runar vel, i Østfold et sted, tror jeg.

    Så Pia dro opp t-skjorta si, og viste meg og Ove, at hu hadde begynt å få pupper da.

    Jeg sa ikke noe.

    Jeg bare så bort.

    Og da så jeg i speilet, at onkel Runar så i speilet, altså rygge-speilet, at søstra mi holdt på sånn.

    Jeg kunne se i det speilet i bilen, at onkel Runar så i det speilet, på søstra mi, som tok av seg t-skjorta, og viste fram at hun begynte å få pupper, til Ove.

    Kanskje Runar har tatt noe utpressing på søstra mi, etter det?

    Det skulle ikke forundre meg.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, vi spoler fram til 1997.

    Var det vel.

    Eller 1996 kanskje.

    Da jeg fiksa på tenna mine, hos onkel Runar da, på tannlegekontroet hans, i Ås.

    Han fylte amalgam, i noen jeksler jeg hadde fått hull i, pga. dårlig tannpuss i oppveksten osv.

    Og for mye cola.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, da skulle onkel Runar på møte i tannlegeforeningen, i Oslo, om hvordan man kunne bruke tennene til å identifisere ofre, etter Scandinavian Star-ulykken.

    Hvorfor nå Runar skulle det.

    Men men.

    Dette kan også ha vært noen år før.

    Men jeg bodde nok på St. Hanshaugen, og jeg hadde ikke bil da.

    Det kan ha vært før og.

    Kanskje allerede da jeg bodde på Abildsø, det er mulig.

    Det her er litt vagt.

    Men jeg husker at jeg fikk sitte på med onkel Runar, inn til Oslo da, i en Mercedes han sikkert hadde da, da han skulle på møte i tannlegeforeningen da, eller hva det het.

    Så om det var noe ‘mafian’ som senket Scandinavian Star, eller tente på.

    Onkel Runar stoppa for å kjøpe pølse i brød, husker jeg, på veien til Oslo.

    Men men.

    Mer da.

    Så om Runar er medlem i den ‘mafian’ som brant opp Scandinavian Star.

    Det tenker jeg nå.

    Om det kan ha vært sånn?

    Hvem vet.

    Men jeg lurer på onkel Runar er noe mafian.

    F.eks. etter det som skjedde, da Ove vraka en av bilene til Runar, som 18-19 åring.

    Da kjørte Ove i fylla, ned til Son da.

    Så bomma han visst på en sving, eller noe, og kræsja bilen i fylla.

    (Fortalte de meg, på Sand da, så jeg så ikke det her).

    Men da hadde onkel Runar fått flytta bilen, til en grøft, eller noe, og sagt at det var han som kjørte, eller noe.

    Noe sånt.

    Poenget var, at de lurte forsikringsselskapet da, så de fikk igjen på forsikringa, enda Ove hadde vraka bilen i fylla.

    Og uten at politiet nok ble innblanda, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Så det var vel litt rart.

    Den veien inn mot Isdamveien osv. der, den er jo like ved Son sentrum.

    I en rundkjøring der, tror jeg.

    Noe sånt.

    I mellom Sonsveien togstasjon og Son sentrum.

    Der kræsja Ove, rundt 1991 kanskje, sa dem på Sand da, en gang jeg var der, på begynnelsen av 90-tallet vel.

    Ove ble vel 18 år i 1990 kanskje?

    Så at han kræsja i 1990 eller 1991 da.

    Noe sånt.

    Og onkel Runar, som er kjent tannlege, som har praktisert, i Ås, siden 70-tallet vel.

    Han fikk altså dekket over denne fylle-kræsjinga til Ove, sånn at de fikk igjen på forsikringa, og lurte forsikringsselskapet.

    Så Runar var nok ikke raggar.

    Men han var, og er vel fortsatt, raddis.

    Men, han er nok ikke idealist.

    For da hadde han nok ikke lurt forsikringsselskapet vel.

    Så onkel Runar er nok mer kjeltring enn idealist, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg skrev en kommentar på YouTube i forbindelse med at Jagland skryter på russisk TV, må man vel si. (In Norwegian)

    johncons123 (12 seconds ago) 0 Reply | Remove
    It says that Norway is a special case in Europe.

    But it’s not really.

    Because Norway is an EFTA-member state.

    And EFTA consists of Norway, Iceland, Lictenstein and Switzerland.

    And EFTA and EU has the EEA-agreement.

    That EFTA are part of ‘the economial EU’.

    Except for Switzerland, who didn’t want to be an EEA-country, but are still in EFTA.

    So Iceland and Lichtenstein, have the same status as Norway, i relation to the EU.

    PS.

    Her er den aktuelle YouTube-videoen:

    PS 2.

    Men det som skjedde, er jo sånn som nesten blir tatt opp der, at det norske folk stemte nei til EU, men politikerne fulgte ikke mandatet, må man vel si, og snik-innmeldte Norge, i EU, gjennom EØS-avtalen da.

    Så at Norge nå er medlem av det økonomiske EU, men ikke at det politiske EU.

    Så Norge har ikke noe makt i EU, men er i praksis en del av EU, med unntak av den politiske delen, som har med innflytelse å gjøre, på lover og regler.

    Så man kan si at de norske politikerne har snikinnmeldt Norge, for næringslivet vel, bak ryggen på norske velgere, og bryr seg ikke om at norske innbyggere som drar til EU, ikke har så mye beskyttelse mot å bli tullet med, siden Norge ikke har noe reell makt og innflytelse iforhold til EU.

    Så EØS-avtalen betyr at nordiske folk blir ofret på næringslivets, eller også kalt Mammons, alter, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Så EFTA, sånn som det er nå, er bare noe tullball, må man vel si.

    EFTA består nå av tre EØS-land, (Norge, Island og Lichtenstein), og et ikke-EØS land (Sveits).

    Så det er en veldig svak organisasjon, med innbyrdes motstridende interesser, vil jeg si.

    Så om Norge, Island og Lichtenstein burde ha laget sin egen organisasjon?

    Så klart burde de ha gjort det.

    Fordi, som EØS-borger, (men ikke EU-borger), så kan ikke jeg bruke EU’s apparat for å få hjelp.

    Nei, jeg må da bruke EFTA, for EFTA er ‘min’ part av EØS-avtalen.

    For EØS er jo en avtale mellom EFTA og EU.

    Men i EFTA, så sitter jo også Sveits.

    Som ikke har noen interesser, av å hjelpe EØS-borgere fra Norge, Island og Lichtenstein, i EU, fordi de vil ikke kaste bort EFTAs ‘goodwill’ på dette, for det gavner ikke Sveits.

    Så hva har norske statsborgere av muligheter, for å få hjelp hvis EØS-avtalen ikke virker?

    EFTA, sier bare at dette ikke er deres sak.

    Men de henviser meg til SOLVIT Norway.

    Der jobber det en som bare lar seg overkjøre av britene, og han er visst sjefen der, tror jeg.

    Så dem hjelper det lite foreløbig å kontakte.

    Hvem står bak Solvit.

    Jeg får sjekke.

    PS 4.

    Solvit er en del av Handelsdepartementet, det visste jeg fra før.

    Men hvorfor er det EU-stjerner på sida til Solvit Norway?

    Er Norge medlem av EU da??

    Her er linken:

    http://ec.europa.eu/solvit/site/about/index_no.htm

    PS 5.

    Altså, nå leste jeg den linken.

    Og Solvit er en uformell måte å løse problemene på.

    Nå er jo jeg i en alvorlig situasjon.

    Og, hva skulle jeg si.

    EFTA, de gjør ingenting, de bare sender meg til Solvit, og sier at de ikke har noe med sånne her saker.

    Så EFTA virker ikke, i EØS-problemer, mellom EU og EFTA, vil jeg si.

    Solvit Norway, gjorde egentlig ikke noe feil.

    Fordi Solvit UK, ble det ‘ledende’ Solvit-kontoret, siden de er i ‘problem-landet’.

    Så Solvit Norway kan ikke gjøre noe hvis Solvit UK sender det tilbake.

    Så hvis jeg blir tulla med i England, så er det egentlig UD, tror jeg det må bli, som har med det.

    Og også Handelsdepartementet kanskje.

    Vanskelig å si.

    Jeg har blitt tulla med av Norge.no også, så jeg kan ikke akkurat spørre der.

    Jeg får høre hva de sier hos Handelsdepartementet osv. etterhvert, og hos Sivilombudsmannen.

    Vi får se.

    Men det må vel bli UD da, som skal hjelpe meg, hvis jeg blir ‘tullet med’ i England.

    Men ambassaden i London, de svarer ikke engang på E-post, (de er jo under UD).

    Så jeg får tenke litt mer på det her.

    PS 6.

    Sivilombudsmannen må undersøke tullingen hos Norge.no.

    Sånn at jeg kan spørre dem, om hvem som skal hjelpe meg, i Norge, hvis jeg blir tullet med i England.

    Sånn må det bli.

    Jeg får kontakte Sivilombudsmannen igjen, og si at de må undersøke treneringen og problemene i Norge.no osv.

    Så får vi se hva som skjer.

    PS 7.

    Jeg sendte en e-post til Sivilombudsmannen om dette:

     

    22
    March 2009

    10:30

     

  • Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)

    Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)














































    PS.

    Liverpool One, det er det nye kjøpesenteret, i Liverpool.

    Det ser ut som gater da, mellom butikkene i området som utgjør Liverpool One da.

    Men gatene eies av senteret og Grosvenor, et eiendomsfirma, da.

    Så jeg vet ikke om man kan si at dette er noe New World Order-greier?

    Grosvenor har egne vakter, som jeg har lest om i lokalavisa her.

    Så tiggere og sånn, det ser man ikke i Liverpool One-‘gatene’, eller hva man skal kalle dem.

    Mange synes vel det er fint, så dem driter vel i det.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg hengte meg opp i etter å ha lest om det i Liverpool Echo eller Daily Post, var det vel.

    Man ser også at det er mer vanlig å tulle med flagget i Storbritannia, enn i Norge, som man kan se at en klesbutikk i Liverpool One gjorde.

    (Siden dette var et tema på bloggen igår).

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er mye folk i gatene, etter klokka 12 er det vel, tror jeg, at lunchen begynner kanskje.

    Men men.

    (Som man kan se på bildene over).

    Mer da.

    Dette er sang som jeg så på Super Channel, må det vel ha vært, i 1989, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Da viste jeg vel ikke hva Dalek-er var akkurat.

    Jeg husker jeg spilte den her sangen for Espen Melheim, fra Bergeråsen, som var på besøk hos meg i Leirfaret, like før faren min solgte leiligheten.

    Han tålte visst ikke den sangen her.

    Men sånn er det.

    Jeg vet ikke hva det var han tenkte på.

    Han dro meg med på løpetur i skogen, nesten mot min vilje, og prata nedsettende om søstra mi og vennene hennes.

    Så han skulle vel bestemme livsstilen min, tror jeg.

    Som om han hadde noe med det.

    Jeg hadde jo bodd aleine siden jeg var ni år, så det siste jeg trengte var en idiot av en nerd, unnskyld uttrykket, som skulle bestemme livsstilen min for meg.

    Hva faen er det for noe piss?

    Men men.

    Her er ihvertfall videoen til sangen, som gikk på Super Channel i 1989, var det vel:

    PS 3.

    Espen Melheim, han trodde Timelords-sangen var musikken til søstra mi.

    Også trodde han vel at musikken sneik seg inn i huet mitt, og vaska bort alle hjernecellene mine, sånn at jeg ikke klarte å tenke selv.

    Så han tror jeg også er del av noe nettverk som har kødda med meg.

    Noe norsk ‘mafian’?

    Faren hans var i HV husker jeg.

    Og han Espen har kødda med meg i noen plott som involverte stesøstra mi og Anne Uglum og Annika Horten, husker jeg ihvertfall.

    Og jeg tror det var noe kødd med den jakka som faren min kjøpte i Karlstad, i 1981 eller noe, som ble borte, og Espen fant den igjen våren 1982, husker jeg, og var der med en voksen person, tror jeg, ei dame vel, og ga meg jakka i en plastpose, som jeg ga til faren min, og han ble skuffa vel.

    Så her må det ha vært noe Espen Melheim-plott, vil jeg si.

    Han var egentlig ganske nerd, iforhold til gjennomsnittet, så han har nok lett for å ta feil av ting som har med mennesker tror jeg.

    Så han burde kanskje holde seg mer til sånne tekniske ting, som datamaskiner osv., enn å begynne å bruke dømmekraften sin til å dømme mennesker, for det tror jeg ikke han egner seg så bra til, skal jeg være ærlig.

    Han var vel ikke noe interessert i musikk heller så.

    På 80-tallet så var det vel sånn at alle som ikke hørte på mainstream-musikk fikk merkelapper kanskje.

    Men det er ikke sånn, som noen vel tror, at hvis du leser f.eks. klassekampen, så er du kommunist.

    Eller sosialist da.

    Det er ikke sånn at hva du leser og hører på nødvendigvis bestemmer hvem du er.

    Folk har vel en dømmekraft da, som de kan bruke, til å gjøre seg opp en mening, om hva de leser og hører.

    Det er ikke sånn at Dagbladet eller Klassekampen eller Dagens Næringsliv, går rett inn i huet ditt, og programmerer deg.

    Men kanskje enkle mennesker, som Espen Melheim, tror det.

    Det er mulig.

    Så har han drivi og kødda med meg, for at jeg hørte på musikk som han trodde var søstra mi sin.

    Men det er faktisk sånn at folk har rettigheter.

    Og hvis jeg finner ut at noen har kødda med meg så skal jeg faen meg ta å rive ut innvollene dems, eller noe lignende, passende straff, for det er lite som gjør meg så forbanna som at hvis folk kødder med rettighetene mine.

    Det skal dem faen meg få angre, hvis jeg får sjansen.

    Så sånn er det.