Det Kent synger, om en lillesøster, (i refrenget), i sangen ovenfor.
Det passer, på min lillesøster Pia, (må jeg si).
Hu pleide, å være, en slags ‘flyfille’, på den tida, som både hu og meg bodde, på Bergeråsen.
(Det vil si, på siste halvdel, av 80-tallet).
Og Pia ble nok bedt på fester, både her og der, (i Berger-distriktet), på den tida.
Mens jeg for det meste, satt hjemme, (i Leirfaret 4B, hvor jeg var vant til, å bo alene, for de andre, (inkludert min søster), bodde, i Havnehagen, og var min fars tredje familie, må man vel si), og så på TV, osv.
Og så flytta Pia opp til meg, (i Leirfaret 4B), som 16/17-åring, da.
Og det er ikke umulig, at hu liksom hadde blitt oppløst i tårer, på lokale fester, på grunn av noe, med min far og/eller Haldis, liksom.
(Siden at vi hadde, en ganske kaotisk oppvekst, da.
For å si det sånn.
Og det var vel sånn, at hennes stesøster Christell, (Haldis sin datter), hadde mye mer klær osv., enn det Pia fikk/hadde, da.
Noe sånt).
Og så, da Pia bodde hos meg, i min ganske ‘stabile tilværelse’, i Leirfaret 4B.
Så ble hu kanskje bygget opp igjen, da.
(For å si det sånn).
Etter sin mer eller mindre ‘fæle’ tid, hos vår mor i Larvik og hos Haldis i Havnehagen.
(Mens jeg selv bodde, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, på Bergeråsen).
Og det er mulig, at Cecilie Hyde, (Pia sin venninne, fra Svelvik, som også bodde hos meg, i noen uker/måneder, skoleåret 1988/89), også liksom hjalp til, ‘å bygge sammen igjen’ Pia, da.
(Noe sånt).
Så denne sangen, kunne nesten ha vært, om Pia, (vil jeg si).
Sønnen hennes, (som tidligere var innlagt, på Lier sinnsykehus), linker her, til en video, som jeg lastet opp, på YouTube, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool:
I dag, (onsdag kveld), så dro jeg inn til Oslo, for å handle mat.
Da jeg kom ut i gangen, (her på tidligere Thon hotel Høvik), så så jeg, at noe var nytt.
Noen meter til venstre for meg, så var en dør lukket, (som vanligvis alltid står åpen).
Og da jeg gikk motsatt vei.
Så så jeg, at noen hadde plassert stoler, i utgangsdøra, (som egentlig er en nødutgang), osv.
Og jeg prøvde å rekke, en buss.
Så jeg hadde ikke tid til, å flytte på noen stoler, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg rakk bussen, som gikk, cirka klokka 23, fra Høvik.
En kvinnelig buss-sjåfør, kjørte veldig forsiktig, (må jeg si).
Sånn at det gikk an, å sette seg ned, før man ble slengt ‘veggimellom’ liksom, på denne bussen.
(Noe som ikke alltid er tilfelle.
Noen ganger, så er det nesten, som å få bank, å ta, denne bussen.
Siden at sjåførene, kjører som noen svin da, (må man vel si).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Bussen var, på St. Olav’s plass, cirka klokka 23.20, vel.
Og så var jeg, på Prix Waldemar Thranes gate 5, (som stenger ved midnatt), cirka klokka 23.30, vel.
(Noe sånt).
Og da jeg skulle betale, så ba jeg kassereren, (en lyslugg, som kunne ha vært sønnen, til Rimi-distriktsjef Jan Graarud, tenkte jeg, etter at jeg gikk ut, av butikken), om tre bæreposer.
Og den første posen, som jeg fikk, den var ikke sammenklistra, i det hele tatt, (sånn som posene på Rema, ofte er).
Og den posen var også ‘bulkete’ liksom, (så man kunne se, at den tidligere hadde vært brukt, til å ha matvarer i, da).
Så da sa jeg, (til kassereren).
(Etter å først ha sett, hvem andre, som også stod, i køen.
Og det var en ‘gubbe’ som så litt ‘krokrygga’ ut, som var i lag, med et yngre kvinnemenneske, vel.
Noe sånt).
At: ‘Det er noen som har glemt igjen denne posen’.
Og da sa kassereren, at: ‘Jeg tar den jeg’.
Og så sa jeg noe, om at den posen, måtte ha vært, fra posene, (i søpla), ved flaskeautomaten.
Før jeg tok den tredje posen selv, (fra en bærepose-eske, som lå, oppå kassadisken), og gikk ut.
(Og så stabla jeg om varene litt, på trappa, utafor inngangen, til der Rimi-leilighetene, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004), var før).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Coop Prix har sånne tilbud, som man blir sliten av nesten, (må jeg si).
I kundeavisa, (som jeg tok med, fra ved inngangen).
Så stod det, at de hadde tilbud, på noen brusflasker og noen potetgull-poser.
Man kunne kjøpe to for førti kroner.
Men disse varene, stod langt fra hverandre.
Og denne butikken, hadde ikke lettere potetgull, (en ny vare vel), som var på tilbud.
Så jeg bestemte meg, for å heller kjøpe cola-bokser, (som de har på ‘sommer-tilbud’ vel), og billige egne merkevarer-chillinøtter.
Og brød-deal-tilbudene, til Coop Prix, er også sånn, at man liksom må gå fram og tilbake, i butikken, for å se, om de er utsolgt, for pålegget som er på tilbud og/eller brødet som er på tilbud.
Så man blir jo surrete, (av disse Prix-tilbudene), må jeg nesten si.
(Ihvertfall hvis man har et budsjett, som man liksom, prøver å holde seg innenfor.
Eller ikke har så mye penger, da).
Og mens jeg gikk rundt, og lurte på, hvilket cola-tilbud, som jeg skulle slå til på.
Så gikk han lysluggen, inn på lageret, (la jeg merke til).
(Eller han løp/’fløy’, er vel riktigere å si.
Og en ‘Prix-pakkis’, fløy også rundt der.
Muligens for å være som en plage.
Hva vet jeg).
Så det er mulig, at han lysluggen, hadde den ‘tulle-posen’ sin, inne på lageret, da.
Og at han stakk inn, på lageret, for å hente den posen, da han så, at jeg var der.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Etter å ha vært, i butikken, så gikk jeg, til Nasjonalteateret jernbanestasjon.
(Selv om NSB muligens er litt ‘svenske’.
For de staver det: ‘National_theatret_ stasjon’, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt).
Jeg satt meg ned, (på en benk), og venta, på toget til Spikkestad, (som gikk, cirka kvart på ett, (det vil si, 15-20 minutter etter at jeg dukka opp der)).
Og en kar, (som var på fylla vel), som sagget og hadde svart t-skjorte, kom bort til meg, og spurte om et eller annet.
Jeg hørte på walkman.
Så jeg hørte ikke, hva han sa.
Og jeg er så lei av, at Oslo-folk, spørr meg om ting, mens jeg hører, på walkman.
(Noe som skjer, nesten hver dag, (må jeg si).
Noe sånt).
I Oslo sentrum, så er det så mange folk, at man tuller, hvis man spørr de som hører på walkman, (om noe), vil jeg si.
Da må man vel isåfall, vifte med hånda foran dem, for å markere, at man har registrert, at personen faktisk hører, på walkman.
(Noe sånt).
Men det gjør ikke Oslo-folk.
De bare prater i vei, som om man ikke hørte på walkman.
(Noe sånt).
Og det er jeg rimelig lei av da, (for å si det sånn).
Så jeg gadd ikke å si/gjøre noe.
Men jeg bare venta, til han unge ‘fylliken’ stakk, da.
(For å si det sånn).
Og så gikk han fylliken bort, og plagde, en ‘pakkis’, istedet.
Før han prøvde, å snike seg med Flytoget, (hvor han ble kasta ut, av konduktøren)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da Spikkestad-toget dukka opp.
Så gikk jeg på ‘Ubetjent’-vogna, (som vanlig).
Og to unge menn, satt begge, med beina, på setet foran seg, (la jeg merke til).
(Det har jeg ikke sett, på dette toget tidligere.
Sånn som jeg husker det).
Men etter den togulykken, i Italia, (for noen uker siden), så ville jeg ikke sett meg, helt foran, heller.
Så det endte med, at jeg satt meg ned, like ved der, hvor han ene, som hadde føttene på setet, satt.
Og en NSB-fyr, dukka etterhvert opp der, på en slags patrulje.
Og han ba den nevnte ‘synderen’, om å ta ned føttene sine, fra setet, vel.
(Noe jeg ikke er sikker på, om er vanlig.
At ‘NSB-folk’ patruljerer, på ubetjent-vognene.
Dette var muligens, bare noe slags ‘kveming’, siden at jeg skrev en blogg-post, hvor jeg klagde på, at en NBS-fyr, var på ubetjent-vogna, (og tulla), i forrige uke.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og da jeg skulle gå av toget.
Så var også noe kveming.
En ‘hasjis’, (virka det som), skulle av toget.
Og det skulle også ei dame.
(Noe sånt).
Og disse gikk av før meg, og gjorde plass, (siden at de gikk bak hverandre), til en slags ‘hasjis’, som skulle på toget.
(Noe sånt).
Og da, (når han ‘hasjisen’ gikk på toget).
Så snudde han første ‘hasjisen’, (som skulle av toget), seg.
For å gå _på_ toget igjen.
(Siden at han kjente, den andre ‘hasjisen da’, virka det som.
Noe sånt).
Så det var jo som å være på Woodstock-festivalen, (eller noe sånt), å gå av dette toget.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om han som snakka til meg, mens jeg hørte på walkman, (og som prøvde å snike seg med flytoget):
