johncons

Måned: juni 2008

  • Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian).

    Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian).

    Nå var jeg ute og fikk meg litt frisk luft, for å våkne opp litt her.

    Så har jeg fått litt dilla på monumenter osv., i det siste, så da tenkte jeg, at jeg måtte kikke litt mer, på et monument, som var utenfor ‘the Town Hall’, heter det vel.

    Ikke det at jeg har tenkt å tulle med de her monumentene akkurat, jeg tenkte bare å sammenligne de her offentlige monumentene, med det private monumentet som var utenfor Cunard osv.

    Og kikke litt på det monumentet på torget utenfor the Town Hall da.

    Skal jeg se om jeg finner bildene:

















    Jeg kikka ned i de cellene, som var under det monumentet på torget der.

    Der var det mange små celler, som var kanskje 2-3 meter dype.

    Jeg lurer på om dette kan ha vært celler, hvor de har plassert militærnektere, i gamle dager.

    Så kunne andre folk f.eks. gi dem mat, eller spytte på dem f.eks., gjennom gitteret.

    Det er mulig.

    Jeg lurer på om dem slapp dem ut og.

    Jeg så ikke noe inngang, eller noe, så hvordan det fungerte, det er vanskelig å si.

    Kanskje de bare sveisa igjen gitteret på noen måte, så levde fangene, så lenge de ble gitt mat osv.

    Det er mulig.

    Det skal jeg ikke spekulere på.

    Men jeg skal ikke påstå at jeg har sett sånne monumenter i Oslo osv., men da hadde de vel blitt revet ned, vil jeg vel tippe.

    Jeg tror vel ikke nordmenn ville ha funnet seg i å ha sånne ting på torget?

    Eller hvem vet, kanskje folk fant seg i mer i middelalderen f.eks.

    Det er mulig.

    Men jeg får se om jeg får gjort noe her.

    Så får vi se om det er mulig.

    Edit:

    Nei de putta visst ikke folk i de kammerne, det var bare et symbolskt monument visstnok, kallt ‘the Nelson Memorial’:

    The Nelson Memorial

    If you take a stroll to Castle Street, you can’t help but see Liverpool’s

    Town Hall but, if you go to the rear of the Town Hall, you’ll see the city’s

    oldest monument, the Nelson Memorial

    Nelson, born in 1758 was killed while leading the English navy to victory

    against French Napoleonic forces at the Battle of Trafalgar in 1805

    The memorial was designed by Matthew Coates Wyatt 1777-1862 and sculpted by Sir Richard Westmacott 1775-1856

    It was funded by donations from the public, including a large donation from anti-slavery campaigner William Roscoe 1753-1831

    The Memorial was, of course, dedicated to Nelson, but it also stood as a

    reminder to the traders of Liverpool, of the freedom that Nelson had helped give them, and gave his life for, a freedom that meant that they could once again import and export in relative safety and peace

    However, it is also thought that the sculpture provided a symbol of the suffering experienced by prisoners of war and slavery, bearing in mind that Liverpool was actually ‘home’ to 4000 prisoners during the Napoleonic wars

    The four sad and dejected looking men sitting at the bottom of the monument depict Nelson’s four great victories at Cape St Vincent, the Nile, Copenhagen and Trafalgar

    You’ll find the Grade II listed Nelson Memorial in Exchange Flags, which is directly behind the Town Hall, in Castle Street

    Incidentally, on returning from the Napoleonic War, many Liverpool men found themselves out of work, but where employed on a sort of ‘job creation scheme’ by The Mole of Edge Hill

    Whilst you’re in this area of the city you may also like to visit:

    The Albert Dock

    St John’s Beacon

    The LiverpoolMuseum

    St George’s Hall

    Cavern Walks

    http://www.liverpooltour.co.uk/nelson_memorial_liverpool_england/

  • Tilbakeblikk på 80- og 90-tallet i Norge. (In Norwegian).

    Nå er døgnrytmen min litt dårlig her, og jeg har fått meg noen timers søvn.

    Når jeg våkner, så er det ofte jeg har en del ting i hue, siden det er mye som har foregått, som ingen forteller noe om, så jeg må prøve å legge puslespill inne i hue, så og si, for å ha noe sjangs til å skjønne hva som har foregått da.

    Nå tenkte jeg tilbake til da jeg bodde på Skansen Terrasse, i Oslo, på 90-tallet, og til da jeg bodde på Bergeråsen, på Berger i Vestfold, på 80-tallet.

    På Berger da, så var livet mitt spesiellt, for å være barn og tenåring.

    Jeg hadde nemlig min egen leilighet.

    Jeg bodde først på Bergeråsen, sammen med muttern og søstra mi og fattern, til jeg ble tre år.

    Og jeg hadde besteforeldre, Ågot og Øivind, borte på Sand, en snau kilometer fra Bergeråsen.

    Så jeg husker at fattern kjørte meg bort dit, etter at søstra mi Pia ble født.

    For da husker jeg, at muttern var veldig opptatt av hu, og lot hun kjøre en sånn rød plast-traktor jeg hadde bl.a.

    Det var vel egentlig, at jeg var vant til å ha muttern for meg selv da, så jeg protesterte ikke så mye i starten når søstra mi ble født.

    Men det med traktoren, da ble det litt mye, for jeg husker jeg var så stolt av den traktoren, da jeg fikk den, selv om jeg nesten aldri brukte den.

    Men det var vel det at muttern var så begeistra for søstra mi, og jeg var jo vant til å være enebarn, så det kræsja litt, da jeg var sånn to år, eller noe, når muttern ikke hørte på meg, da jeg sa at jeg ville ha traktoren selv.

    Så da kjørte fattern meg bort på Sand, sånn onkelen min, Håkon, kunne mobbe meg litt, mens farmora mi, Ågot, hun var blid, og lurte på hva som hadde skjedd nå osv. da.

    Så jeg husker litt av hva som skjedde der.

    Men så en kveld, var det vel, så kjørte muttern avgårde, med meg og søstra mi.

    Jeg mener vi muligens tok ferja over til Hurum, og dro til Klokkarstua, på Hurum, hvor hennes foreldre vel bodde da, før de flytta til Sætre, seinere.

    Hvis jeg husker riktig da.

    Og så flytta vi til Larvik.

    Og da jeg var ni år, da hadde muttern fått enda en unge, halv-broren min Axel, og den første tida, så ble jeg sendt rundt i hele Larvik, for å gjøre ærend, og kjøpe alt mulig til huset da.

    Så fikk muttern hjemmehjelp.

    Så en dag, da jeg kom hjem fra skolen, så var det ei sånn gure der, eller hva man skal kalle hu.

    En sånn myndig og streng dame.

    Så det var egentlig ikke som å være hjemme lenger, det var som å være på skolen, eller en institusjon.

    Jeg var jo vant, til å gjøre ærend hver dag, og gå i alle mulige butikker, og kjøpe alt mulig da.

    Men ikke da lenger, da hu myndig hjemmehjelpen plutselig var i kjøkkenet, da man kom hjem fra skolen.

    Men jeg var jo vant til, å ha noen penger da, siden, at jeg ble sendt for å kjøpe alt mulig.

    Og jeg var veldig begeistra for sånne kronespill.

    Eller knipsekasser, som de også ble kallt, selv om vi kallte de kronespill.

    Men jeg brukte bare en eller to kroner da, og hvis jeg vant, så var det ikke sånn at jeg beholdt pengene selv alltid, det var jeg ofte for stressa til, med de ærende, så det husker jeg, at jeg ga de pengene til muttern, i hvertfall en gang, sånn at hu fikk tilbake mer penger enn hu skulle ha hatt egentlig.

    Men da muttern skulle ha Axel, så hadde jeg sagt det til ei lærerinne på skolen, hu fra svømminga vel.

    Og da sa muttern at jeg måtte si, at hu ikke skulle ha unge.

    Og uka etter, så fødte hu lillebroren min, på sentralsykehuset i Tønsberg.

    Så det var en litt rar tid det her husker jeg.

    Jeg grudde meg litt for å fortelle hu lærerinna, at muttern ikke skulle ha unge likevel.

    Og på svømminga, så hadde jeg ikke badehette, og muttern glemte å kjøpe hele tida, men sendte meg på Albert Bøe, en halvtime før de åpna, men der hadde dem ikke svømmehette.

    Så hva hu dreiv med, det er vanskelig å si.

    Muttern ringte forresten Albert Bøe en gang, da jeg var på besøk hos dem, etter at jeg hadde flytta til Berger.

    Og da spurte hu Albert Bøe, hva det kunne komme av, at jeg var så flink i matte osv., når hu ikke var så flink.

    Muttern hadde vel mørkt hår.

    Så det her var veldig rart.

    Fattern har jo også mørkt hår, men alikevel hadde jeg blondt hår.

    Men det er mulig at det alikevel er mulig å få blondt hår da, hvis de blonde genene er tilstede i tidligere generasjoner, og det var de vel da.

    Men men.

    Hva skulle jeg skrive om nå.

    Jo, hu strenge hjemmehjelpen, hu la noen mynter, i et glass på kjøkkenet, var det vel.

    Og et par ganger, på vei ut for å komme meg ut av huset, så rappa jeg noen sånne 5-ere, som var før i tida, sånne kum-lokk, som de ble kallt.

    Jeg rappa bare en av gangen da, og noen ganger en krone f.eks.

    Jeg var litt irritert på den tida, for hu nye lærerinna, i 3. klasse, behandla meg dårlig, og jeg likte ikke at det plutselig dukka opp en hjemmehjelp hos oss, det var nesten som å være på institusjon hele dagen.

    Så da var jeg mest ute.

    Og smallt i dørene og maten vår var ofte ikke spiselig, husker jeg, på den tida, så den havna oftest i søppla.

    Så det ble til, at jeg flytta til fattern da, et par måneder ute i tredje klasse.

    For muttern orka vel ikke mer, og jeg savna egentlig det stedet, for de i familien jeg hadde der, og ikke så hysteriske, som muttern var noen ganger.

    Og onkelen min Runar og dem var på besøk der ofte, og onkelen min Håkon og dem bodde også på Bergeråsen, så jeg hadde masse fettere og kusiner osv., som jeg kjente, men som jeg nesten aldri så, så jeg hadde mye slekt og familie der da.

    Etter at jeg hadde bodd på Bergeråsen, i ca. et halvt år, så flytta fattern ned til Haldis, ei dame som var mora til Jan Snoghøj, i sykkelklubben.

    Fattern hadde begynt å trene, på syklinga, etter at jeg flytta dit.

    Og jeg begynte etterhvert å spille fotball, på Berger IL.

    Men det var det samme her omtrent, fattern sa ikke noe om denne flyttinga, plutselig en dag, så kom han ikke hjem om kvelden, så da satt man der aleine, og så på TV da.

    Så det var litt rart.

    Men men.

    Da jeg ble 11 år, så trengte jeg større leilighet, sa fattern, så da ble det en tre roms, i stedet for en to roms.

    Med egen hage, så jeg kunne spille fotball osv.

    Det hadde bodd en familie, Stenberg-familien, der før, to voksne og to barn.

    Så Gry Stenberg, som var venninne med ste-søstra mi, Christell Humblen, hu dukka ganske ofte opp der, for hu følte seg vel hjemme da.

    Untatt etter en gang da jeg heiv hu ut, mest for morro skyld men.

    Men sånn er det.

    Etterhvert, så ble jeg veldig mye mobba på ungdomsskolen osv.

    Og jeg var den siste i klassen omtrent, som kom i puberteten, og jeg husker det var en episode, når jentene i klassen, på ungdomsskolen, det var vel Irene Lippert, fra Svelvik, blant annet, som hadde stått og kikka på oss guttene i dusjen, etter gymen.

    Og da, så spurte Karl-Fredrik Fallan, hvem hu hadde sett, og da nevnte hu mitt navn, blant annet.

    Og da kringkasta han det, at jeg burde være flau for det, fordi jeg var sent i puberteten da, så det var skikkelig pinlig og driti ut da, skjønte man.

    Jeg var ikke vant til å være sist i noe som helst, så det her var litt flaut, husker jeg.

    Så jeg holdt meg mye hjemme i leiligheten, de åra jeg gikk på ungdommskole i Svelvik, og på videregående i Sande.

    Jeg hadde jo rota masse med de jentene på nedre del av byggefeltet, Nina Monsen og Gry Stenberg, og også litt med hu dattra til dama til Haldis, Christell Humblen, for hu var egentlig ikke stesøstra mi, for vi bodde ikke i samme hus da.

    Men hu Nina Monsen, bodde jo omtrent hos dem, så da ble det sånn, at jeg så på Christell og Nina, som to jenter, som var kjente av familien min, og ikke som søstra eller søstrene mine.

    Jeg hadde jo masse familie, både på Berger, og i Larvik, så det var ikke sånn at jeg absolutt synes at jeg trengte å ha Haldis og dem i familien, det var mest at jeg prøvde å få til en fredsavtale, må man vel si, at jeg var der nede noe det første året, etter at fattern og hu ble sammen da.

    Haldis ble sur, fordi jeg ikke sa takk så høyt osv., men var litt sjenert.

    Men jeg var egentlig sur selv, fordi, plutselig, så begynte fattern å bo der istedet.

    Og jeg fikk ikke bo der.

    Og jeg hadde ingen andre, som bodde i samme leiligheten.

    Og Haldis brydde seg nok ikke så mye om hvordan jeg så på dette.

    Og nok heller ikke fattern.

    Og nok heller ikke ungene til Haldis, Jan og Viggo Snoghøj, og Christell Humblen da.

    Hu Nina Monsen bodde jo der nesten og, og hu oppførte seg alltid fint, så hu skal jeg ikke klage på, men hu bodde jo egentlig hos onkelen sin da, selv om hu var mer hos Haldis og Christell, og vel under kontroll, av Christell, som var veldig dominerende, overfor venninner vel, i hvertfall på den tida.

    Men men.

    Men det ble jo til, at jeg rota litt med de jentene, på forskjellige anledninger, opp i gjennom årene, uten at det ble noe alvorlig som skjedde, så jeg var liksom ikke helt desperat etter jenter heller.

    Så da jeg fant ut at jeg var sist i klassen i puberteten, så synes jeg det var så flaut, så da holdt jeg meg litt unna jenter, i de årene jeg gikk på ungdomsskolen, og de første årene på videregående.

    Jeg tenkte at jeg fikk heller ta det igjen ved senere anledning, jeg synes det var så flaut at Irene Lippert, og Karl Fredrik Fallan, i klassen på ungdomsskolen, dreit meg ut, for det her.

    Så sånn var det.

    Så en vanlig dag for meg, f.eks. de første årene jeg gikk på videregående, var vel ganske rolig.

    Jeg dro på skole, (de dagene jeg følte for det, og forsov meg også ofte, jeg var litt deprimert pga. mobbinga og familieforholdene, selv om farmora mi Ågot, hu støtta meg, alltid, når jeg klagde på Haldis, og sa at fattern skulle heller valgt hu Margrethe i Oslo, men men.).

    Så noen dager etter skolen, så dro jeg bort til farmora og farfaren min, og prata litt dritt om Haldis osv. med farmora mi.

    Så lagde hu middag eller varma opp middag, litt forskjellig.

    Så fikk jeg noen penger av fattern, som sikkert hadde dårlig samvittighet.

    Så dro jeg i butikken, og kjøpte masse potetgull og godteri, og tegneserier og aviser, og milkshake osv.

    Og cola.

    Minst en halvliter hver dag.

    Og appelsinjuice, aldri melk, for mutter serverte meg så sur melk en gang, så jeg fiksa ikke å drikke det.

    Så dro jeg hjem å så på tv.

    Det var sjelden jeg gjorde lekser, for da ble man ganske mobba.

    Men jeg leste til prøver da.

    Og i helgene så han jeg ofte med to kamerater, som het Ketil og Øystein, og vi så på de siste Rambo, Rocky, Swartzenegger, Mad Max, Splatter, og alt mulig slags filmer, og spill på C64 osv da.

    For tremenningen min Øystein, var fra Lørenskog, og fikk tak i alle slags nye filmer der da, et halvt år før de kom på kino osv.

    Og noen ganger, så raidet jeg barskapet til Haldis og fattern, og da hadde jeg og noen i klassen, fest da, selv om det ble litt rart å drikke det greiene, det spørrs hva man blanda.

    Men men.

    Vi låste aldri døra der, på Bergeråsen, hverken jeg eller fatter og Haldis og dem, vi behøvde ikke å gjøre det, sa fattern.

    Så jeg var ikke så mye ute og ‘leika’, med de andre folka der.

    Jeg var vant til å være hos farmora mi og farfaren min, og der var det veldig rent og ordentlig, farmora mi var veldig flink til å holde reint, kjøkkenet og hele huset, var alltid skinnende reint.

    Og jeg leste Aftenposten og Drammens Tidende, og hvis det var noe kontorarbeid jeg trengte å gjøre, så var det kontor der, og snekkerverksted, så det var mye å finne på.

    Og om sommerne, så dro jeg til Brighton og Weymouth, og til tanta mi i Sveits en sommer.

    Det var spesiellt en sommer, sommeren 1985, må det vel ha vært, da jeg fylte 15 år, som var spesiellt kul.

    Da var jeg på språkreise i Brighton.

    Og da, så bodde en svenske fra Gøteborg der, som var på min alder.

    Og vi bodde nesten i sentrum av Brighton.

    Og jeg så vel egentlig yngre ut enn 15 år og, og jeg var vel den yngste der, vil jeg tippe, så jeg var ikke vant til å være i byer som Brighton noe særlig, for å være ærlig, men jeg hadde jo bodd et og et halvt år i sentrum av Larvik før da, og også i sentrum av Østre Halsen, enda tidligere.

    Men han svensken, kjente masse andre svensker, og dem dro meg med på byen første kvelden.

    Da drakk vi boksøl dem hadde, og vi gikk i spillehallene, som var veldig mange.

    Og jeg hadde reisesjekker, men de hadde jeg jo ikke fått casha inn, første dagen.

    De regna feil i banken, så jeg fikk reisesjekker for 10 ganger kursen av norske kroner.

    Jeg hadde vel 3000 norske ca., som jeg skulle få reisesjekker for.

    Så fikk jeg noe sånt som 3.000, eller 30.000 pund, eller noe, fra Svelvikbanken.

    Så da måtte fattern snu, og kjøre tilbake, så fikk jeg vanlige reisesjekker.

    Da ble jeg litt irritert på fattern.

    Da synes jeg han var i overkant kjedelig, husker jeg.

    Men men.

    Første kvelden, så hadde jeg vel bare noen mynter, som jeg må ha fått av fattern antagelig.

    De var jo i England, noen år før, med bil, da onkelen min Håkon, blei så forvirra, av venstrekjøringa, at han trykte på gassen, istedet for bremsen, da han skulle bråbremse, med kollisjon som resultat da.

    Har jeg hørt et par ganger, minst senere, selv om jeg bodde i Larvik da.

    Men men.

    Jeg så jo alle spilleautomatene, og hadde drukket øl, så ble alle folka borte, og jeg var aleine i spillehallene i Brighton, første kvelden der, som 15-åring, og det var vel 15-20 minutter å gå til Lancaster Rd., eller hva den gata het, den het vel noe sånt.

    Og jeg hadde bare gått den veien en gang, og da med noen skravlete svensker, mens vi drakk masse øl da, som jeg fikk av dem.

    Og jeg hadde jo ikke tenkt at jeg skulle miste de folka ut av syne, så jeg hadde jo ikke noe penger, og ikke noe lapp med adressen, for den lå i huset til farmora mi, på Sand.

    Så gikk jeg i 5-10 minutter da, den delen av veien jeg huska.

    Da var det en taxi-sjåfør, som hadde pause, utenfor en telefonkiosk, på veien opp fra sentrum av Brighton da.

    Så fikk jeg låne 2 pund i 10-pence mynter, av han.

    Så ringte jeg fattern, som var hos Haldis.

    Så dro han til farmora mi, Ågot.

    Så ringte jeg dit, 10 minutter senere ca.

    Så leste han adressen da, så kjørte taxi-sjåføren, en inder, eller Sri Lanker, eller noe sånt, kanskje, dit.

    Da hadde de svenskene, fortalt meg, at jeg bodde i huset på andre sida av gata.

    Så jeg gikk dit.

    Og da kom nabo-dama ut.

    Så taxi-sjåføren, måtte lyse på døra, der jeg egentlig bodde da.

    Så sånn var det.

    Så jeg lurer på om det var noe rart som foregikk.

    Fredrik Axelsson, het vel han svensken.

    Han fotalte meg, at det var fire-fem, store syndikat, eller konsern, eller noe slikt, i Sverige.

    Og at faren hans, var sjefen for et av de.

    Så sånn var det.

    En gang, så dro jo jeg og fattern og Halis og Pia, til Gøteborg.

    Det må ha vært tre-fire år, eller noe, før dette.

    Og da kom vi til hotellet.

    Hotell Europa?

    Noe sånt.

    Det var ganske stort casino der, husker jeg.

    Og da, ble fattern og Haldis, igjen på hotellet.

    Så sa fattern at vi skulle ta taxi til Liseberg.

    Vi hadde ikke vært der før, men vi kjøpte sånn dagskort, eller kupponghefte da, så vi kunne prøve nesten alle karusellene.

    Så ble det enda seinere på kvelden, dette var samme kvelden vi kom dit.

    Og da, så ble det på tida å dra til hotellet da.

    Men den gangen, så hadde jeg penger til taxi da, jeg var vel mer ansvarlig da, det var bare meg og søstra mi, og ingen som ga meg boksøl, eller noe.

    Så da huska jeg navnet på hotellet, selv om det var sånn, at vi var på hotellet, en halvtime kanskje, maks, før det var i taxi til Liseberg.

    Så det var bare flaks, at jeg huska navnet på hotellet, etter alle karusellene.

    Det var vel året før, at fotballlaget dro til Gøteborg.

    Så det var vel i 1982 kanskje, eller kanskje 1983, noe sånt.

    På sommeren da.

    Da vi kom tilbake til hotellet, det var vel mørkt alt.

    Da banka vi på hos fattern og Haldis da.

    Men de var visst opptatt med sitt.

    Så søstra mi, foreslå, at vi skulle gå og kikke litt, etter at vi hadde sitti der, en halvtime, eller time.

    Jeg var litt skvetten da, for jeg tenkte litt på hvordan det ville ha gått, hvis jeg ikke hadde huska navnet på hotellet.

    Men vi gikk å så på casinoet da.

    Selv om jeg synes det var kjedelig.

    Jeg hadde jo vært med fattern og onkelen min, Runar, på Kiel-ferja, og med danskebåten noen ganger.

    Og fattern, hadde kjøpt roulette-spill, husker jeg.

    Og vi spillte om penger noen ganger, for moro skyld.

    Så det var litt kjedelig der, husker jeg.

    Og vi fikk jo øl og sånn, hvis vi ville.

    Det var bare å ta fra garasjen, eller fra barskapet da, og ingen sa aldri noe om det.

    Så det var egentlig ikke så spennende.

    De eneste gangen jeg gadd å drikke øl f.eks., var hvis jeg ikke hadde penger til Cola, og det var ikke så ofte.

    Så sånn var det.

    Så det var litt kjedelig.

    Men så enda en time seinere, så var dem vel ferdig på hotell-rommet, så da fikk vel jeg og søstra mi, nøkkelen til rommet vårt da.

    For det hadde vi ikke fått allerede.

    Det er mulig i at fattern ønska å bli kvitt meg og søstra mi da, i Gøteborg, og meg spesiellt da, i Brighton.

    Og at fattern er noe mafia, og har kontakter i noe svensk mafia da, og lagde et ‘set-up’, for å bli kvitt meg, i Brighton, i 1985 da.

    Jeg ville vel ikke sett bort fra det.

    Og når jeg prater med fattern på telefon nå, (som jeg har slutta med nå da, riktignok, jeg har kutta ut kontakten med fattern nå).

    Men da vi prata på telefonen, litt tidligere, så sa fattern ting som Co2, uten noen foranledning.

    Så det var noe kode, for at jeg var kjedelig, vil jeg tro.

    Så at han er noe mafia-greier, av noe slag, det vil jeg ikke si er utenkelig.

    Selv om det er litt rart å tenke på.

    Men hvordan folk, er det som lar ungene sine bo aleine fra de er ni år da?

    Noe må i hvertfall være gæernt.

    På Berger, var det også ganske tøft.

    Men jeg får ta en pause nå, så jeg får jeg heller skrive mer senere anledning.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-mail to the Ministry of Justice, 5/6/08.







    Google Mail – Our ref: TO08/2153







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Our ref: TO08/2153





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jun 5, 2008 at 1:50 AM





    To:

    "Holmes, Ryan" <Ryan.Holmes@justice.gsi.gov.uk>



    Hi,

     

    thank you very much for your e-mail!

     

    I have been thinking about contacting the Law Society, regarding getting a list, like you say,

    for law firms, who take on law-cases on a 'pro bono' service basis.

    But, like I might have forgotten to explain, the Law Society, are already involved in this,

    I have complained about them to the Legal Services Ombudsman, who I have been contacting

    you about.

    So I've maybe lost a bit of confidence, in the Law Society, since I think they gave a bit of wrong

    information, and some errors, that I thought were a bit strange, so they are really involved in this

    from before.

    So then I was wondering about, if it would be right to involve the Law Society again, since they

    are involved from before.

    Maybe there is someone else one could contact about getting the name of companies like this?

    Sorry if I'm asking a lot of questions.

    I've also sent a complaint, on the Merseyside Police, to the IPCC.

    But the IPCC, aren't dealing with the complaint at all, it seems, so I was wondering who I should

    contact then, if I wanted to compain about the IPCC not dealing with the complaint on the Police?

     

    Sorry again that I'm asking so many questions!

    Thanks in advance for the reply!

     

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

     


    On 4/25/08, Holmes, Ryan <Ryan.Holmes@justice.gsi.gov.uk> wrote:

    Dear Mr Ribsskog

    Thank you for your email reply of 7 April, in which you request further advice on ways to proceed forward with your complaint against the Legal Services Ombudsman (LSO).  To assist you with your concerns, I shall set out the avenues of legal assistance available to you that acknowledge your specific financial concerns.

    Firstly, while I understand you have already been in contact with the Citizen's Advice Bureau (CAB), you may also wish to consider contacting your local Law Centre.  Contact details for your local Law Centre can be found via the Law Centres Federation on 0207 428 4401, or by accessing their website www.lawcentres.org.uk. You may also find it helpful to access the Community Legal Services Direct website for information on providers of legal advice at www.clsdirect.org.uk.  Alternatively, you may choose to contact Community Legal Advice for free confidential help regarding your legal queries on 0845 345 4345.

    Secondly, it may be worth investigating the possibility of a Conditional Fee Agreement (CFA).  This allows a solicitor to accept a case on a 'no won, no fee' basis, under which they receive a fee from you only if the case is won.  It is worth pointing that the solicitor's standard fees can be increased by up to 100% to reflect the degree of risk to the solicitor in taking the case on (the 'success fee').  However, should you lose your case, you may still be liable to pay the successful party's costs, as well as expert witness fees and other disbursements.  There are insurance schemes that, for a premium, provide cover for these items.  As part of the implementation of the Access to Justice Act 1999, we have made it possible for the successful side to recover their lawyer's success fee and insurance premium form the loser. Effectively, this has made the operation of conditional fees fairer and more attractive to clients.

    Thirdly, some solicitors may be prepared to take on your case on a pro bono agreement (i.e. provide you with a free service).  You can contact the Law Society who can provide you with a list of solicitors that may provide pro bono services.  The Law Society is the regulatory body for solicitors in England and Wales and you can write to them at the following address:

    The Law Society

    113 Chancery Lane

    London

    WC2A 1SX

    Tel: 0870 606 2555.

    Alternatively, you can access the Law Society's website at www.solicitors-online.com.

    I do hope that you find this information useful.

    Yours sincerely

    Ryan Holmes

    Legal Services Regulation and Redress Division

    This e-mail (and any attachment) is intended only for the attention of the addressee(s). Its unauthorised use, disclosure, storage or copying is not permitted. If you are not the intended recipient, please destroy all copies and inform the sender by return e-mail.

    Internet e-mail is not a secure medium. Any reply to this message could be intercepted and read by someone else. Please bear that in mind when deciding whether to send material in response to this message by e-mail.

    This e-mail (whether you are the sender or the recipient) may be monitored, recorded and retained by the Ministry of Justice. E-mail monitoring / blocking software may be used, and e-mail content may be read at any time. You have a responsibility to ensure laws are not broken when composing or forwarding e-mails and their contents.

    The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) On leaving the GSi this email was certified virus free.

    Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.







  • X-files, kalte man slik før i tiden. (In Norwegian).







    Google Mail – Re: [Fwd: Re: Enclosures to application for studying in Sunderland.]







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Re: [Fwd: Re: Enclosures to application for studying in Sunderland.]





    Lesley Dixon

    <lesley.dixon@sunderland.ac.uk>





    Wed, Jun 4, 2008 at 10:16 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com





    Hi Erik

    Unfortunately I can give no further explanation as to why your file can

    not be located. We have looked though the archives, but we are still

    unable to locate your file.

    Please accept my sincere apologies for the inconvenience that has been

    caused.

    Regards

    Lesley

    Student Records wrote:


    Subject:

    Re: Enclosures to application for studying in Sunderland.

    From:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date:

    Thu, 29 May 2008 12:02:36 +0100

    To:

    Student Records <student.records@sunderland.ac.uk>

    To:

    Student Records <student.records@sunderland.ac.uk>

    Hi,

     

    thank you very much for your answer!

     

    Is it ok to ask, if there is an explanation for this, that the

    files are missing?

     

    Thanks in advance for the reply!

     

    Yours sincerely,

     

    Erik Ribsskog

     

    On 5/29/08, Student Records <student.records@sunderland.ac.uk>

    wrote:

    Hi

    Erik

    I've been in contact with the International Office and unfortunately

    they have no details either.

    Regards

    Ann

    Student Records

    Erik Ribsskog wrote:


    Ok,

     thanks very much for your help anyway.

     Isn't this a bit strange by the way?

     Shouldn't files from 2004 be there still?

     Could they be at the International Office?

     Or maybe I should call about this?

    Thank you very much for the help anyway!

     Yours sincerely,

     Erik Ribsskog


     On 5/28/08,

    *Student Records* <student.records@sunderland.ac.uk

    <mailto:student.records@sunderland.ac.uk>>

    wrote:

       Hi Erik

       Unfortunately your details could not be located in our archives,

       therefore our office is unable to help with your request.

       Regards

       Student Records

       Erik Ribsskog wrote:

           Hi,

            I called just now, and it was agreed, and agreed, that I

           would send an e-mail regarding my request.

            If it's possilbe for you to please have a look at this.

           I thought that I'd try to contact my home university in Oslo

           now, to get a two-year grade, because there were some problems

           when I was

           studying in Sunderland, with my home university approving the

           modules, and with the founding from the Norwegian Government

    study

           finance programme.

           So I've been in contact with you regarding this earlier,

           regarding how I'm going to pay the tution-fee etc.

           So, now I've been thinking about of getting a better job, in

           eg. computing, and that's why I'm trying to find some

           documents, that I sent

           with my application to you, in 2004.

            Since my home university, can't find these documents.

            I was studying on the Study Abroad Programme, at the third

           year of the Bachelor Computing programme.

            Hy home university, was HiO, (Oslo Univesity College).

            And, the documents I was wondering about, are the ones, with

           the grades from the University College, named NHI, that I

           studied on, in 1989-90,

           and 91-92, if they were still in your arcive.

           Since I need these documents, if I want to the get the

           two-year degree, from HiO.

            And I have been having some problems in getting these

           documents from the University College.

           So it would be very fine if you have the chance to have a look

           at this!

           Thanks in advance for the help!

            Yours sincerely,

           Erik Ribsskog





    lesley.dixon.vcf
    1K





  • Får ‘mob’-ofre også konstruert kunstige vaginaer, fra ‘mob’-leger, som er ‘uheldige’, under operasjoner? (In Norwegian).

    0

    anbefalinger

    Bra!

    Får ‘mob’-ofte også konstruert kunstige vaginaer, fra ‘mob’-leger, som er ‘uheldige’, under operasjoner?

    Skrevet av cons 04.06.2008 kl. 19:06

    Jeg leste om det her, fordi det var en på Facebook, som ville være ‘venn’ med meg der, fordi han hadde lest på bloggen min, og da dukka det opp noen forstyrrende bilder, på profil-siden min, på Facebook, av en mannsperson, med kvinnelige genetalia.

    Jeg lurer på om denne personen, kan være en som har blitt tullet med, i noe ‘set-up’ osv., av noen ‘mobstere’, som jeg skjønner de kaller det i England.

    Jeg ble arrestert i England i går:

    https://johncons-blogg.net/2008/06/man-fr-ikke-mer-moro-enn-man-lager-seg.html

    Og da virket det som at det var ‘mobster’-aktivitet, på politistasjonen, (f.eks. konstabel James (?), som jeg har skrevet om i blogg-posten, og også muligens ‘the Solicitor’, Mark, var det vel, at f.eks. begge de kunne ha vært noe slags ‘mobstere’ da, sånn at de satt på begge sider av bordet, så og si, og sammarbeidet bak scenen. Det kunne virke som at det kunne ha vært noe sånn som foregått på politistasjonen i England i går, noe rart var det i hvertfall).

    Så om de har leger som er ‘mobstere’ også da.

    Også skal personen opereres da (som jeg skulle på Aker en gang på 90-tallet, da skulle operere kneet, da var det noe lureri som foregikk, men det gikk bra).

    Så kanskje de later som at det oppstår komplikasjoner, også ender det med, at en ‘mobster’-lege, må f.eks. kutte av tisse-fanten, til den uheldige pasienten, som f.eks. skulle operere prostata.

    Så må pasienten gå med pose resten av livet kanskje. (Ringer det noen bjeller (kanskje feil utrykk), i forbindelse med kongehuset osv?).

    Eller sånn som han på bildet, det står på Facebook, at det er mannsperson, selv om man kan se på de pervo/frastøtende Facebook-bildene, at personen har pupper og vagina.

    Så om legene har konstruert en kunstig vagina, (og kunstige pupper), som man kan se i artikkelen over, som del i et set-up, fra noe ‘mob’, for å tulle/hevne seg på/har artig med denne personen.

    Her er blogg-posten med bildene osv. (Advarsel for forstyrrende bilder):

    https://johncons-blogg.net/2008/04/klaging-p-rapportering-p-facebook-in.html

    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

    http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/06/03/537120.html#comments_container

  • Da jeg ble arrestert for å ødelegge krigsmonumentet utenfor the Cunard Building i Liverpool. (In Norwegian).

    Da jeg ble arrestert for å ødelegge krigsmonumentet utenfor the Cunard Building i Liverpool. (In Norwegian).







    Det var altså politikonstabel James, som satt med hånden foran ansiktet, i første intervju.

    Så sa han, at han hadde ‘doubt’, fordi jeg begynte å prate om mobsters i Arvato-firmaet, i Cunard-building, og at det monumentet var noe Illuminati-greier, og jeg sa at jeg trodde dem brukte nordiske damer som horer/slaver på Microsoft kampanjen, i hvertfall ble dem kontrollert der, og ble fortalt hvor de skulle sitte osv., (har jeg husket/funnet ut etter at jeg jobbet der, og tenkt mer på hva som skjedde der, for det var ganske hektisk).

    Så han konstabel James, sendte meg til legen, for å undersøker om jeg hadde mentale problemer.

    Men legen sa jeg var hundre prosent bra både fysisk og psykisk, og sa jeg prata bedre engelsk enn dem som hadde bodd i England hele livet, så da sa jeg at jeg hadde sikkert blitt dårligere i norsk. (Det var vel fordi jeg prater jo nesten aldri med noen norske for tida antagelig).

    Men men.

    Jeg sa, at om jeg kunne få en ‘norwegian translator’, så sa de at det var ikke noen språkproblemer, fordi de synes jeg prata bra engelsk.

    Men jeg sa, at jeg ville ha det, fordi, at han konstabel James, satt med hånden foran ansiktet, under møte, og mumla (og hadde rare pauser osv).

    Så sa legen at det var greit, pluss en annen konstabel, skallet i 30-årene vel, som var med på møtet hos legen.

    Så klarte de ikke å få tak i noen norsk oversetter.

    Og ‘the solicitor’, Mark, ringte, og han hadde misforstått litt, han begynte å prate om ‘mentale problemer’, (det var det konstabel James, trodde jeg hadde, siden jeg pratet om Illuminati og ‘freemasons’, osv., som han sa, til Sgt. Oldman, etter møte, mens jeg satt like ved.

    The Solicitor, sa også, at jeg ikke måtte sitte med hånden foran munnen, under intervjuet.

    Så han hadde nok misforstått, fordi jeg reagerte på at konstabel James, satt med hånden foran ansiktet, og derfor ville jeg gjerne ha Norwegian translator, siden dette var egentlig en lang historie, som gikk tilbake fra da jeg jobba i Arvato i 2005 og 2006, og det var komplisert å forklare, og det virka litt rart å gå løs på monumentet sånn uten videre, og siden konstabelen hadde ‘doubts’, så synes jeg det ville være bedre å ha en ‘Norwegian translator’, for å unngå eventuelle misforståelser, siden kommunikasjonen mellom meg og konstabel James ikke var helt høyden, med manglende kontakt osv, pga. at konstabelen holdt hånden foran ansiktet under møtet, og mumlet litt, må man vel nesten si, osv.

    Så det var bare meg og konstabel James under det andre intervjuet, men da prata jeg ikke så mye om Illuminati osv., så da fikk jeg gå hjem.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Det med politiet som omtrent gikk amokk i Matthew St., det må vel kalles Police Brutality, skulle jeg tro. (In Norwegian).

    Det med politiet som omtrent gikk amokk i Matthew St., det må vel kalles Police Brutality, skulle jeg tro. (In Norwegian).

    Det som skjedde på lørdag, det greiene med alle de politifolka som arresterte hu jenta, det var at jeg hadde sitti hjemme og fiksa noe greier med websted osv., og tatt meg noen bokser med øl.

    Jeg var ute på fredag, men det er ikke så dyrt å gå ut i England.

    Ølen koster ca. 25 kroner for en pint, og jeg bor jo midt i sentrum, så det er ikke snakk om taxi, og jeg har jo dårlig råd da, fordi jeg får ikke gjort så mye jobb jeg burde, eller jeg har en dårlig betalt jobb, og jeg ligger med etterskudd på regninger, og jeg har mye å gjøre, og søkt mange andre jobber, selv om jeg ikke vet hva som foregår, men jeg har ikke fått en eneste telefon.

    Og når den jobben jeg har nå, er fleksibel, sånn at jeg kan jobbe når det passer.

    De sa, på det firma, at folk som er selvstendig næringsdrivende i England, de trenger ikke betale moms, hvis de tjener mindre enn 2-300.000 i året, i norske.

    Det var på svar om spørsmål, om jeg skulle faktuere moms.

    Men jeg burde kanskje prøvet å finne ut dette fra en uavhenging kilde, men jeg blir jo tulla med overalt, på CAB og overalt ellers, så hvem man skal stole på, det er vanskelig å si.

    Men den jobben virker kanksje litt rar, men jeg vet ikke helt hvordan man kan finne ut mer om sånt, politiet vil jo ikke ha en dialog engang, så jeg vet ikke hva jeg skal si.

    Det er vel ikke så mye sånne jobber, som Company Researcher i Norge, men jeg kjenner ikke forholdene så bra i England, men i England er det vel mer sånn, at man får generelt mer spesialiserte jobber enn i Norge, men jeg har egentlig ikke så mange å spørre om råd om slike ting, må jeg innrømme.

    Men sånn er det vel.

    Her på lørdag da, sånn i et-tiden, natt til søndag, så bestemte jeg for å gå å ta en par øl da, og se om det var noe liv osv.

    Jeg har pleid å gått til et sted som heter quarry club, eller noe, i Matthew St., for der pleier de å ha ok musikk, og ikke cover-charge, og billige halvlitere.

    På veien dit, så så jeg en kar, som holdt hu dama på bildet, og dytta hu foran seg, ganske raskt, mens de var etterfulgt av ca. 8 politifolk vel, oppover Matthew St.

    Han karen, som så ganske tøff ut, tok hu dama hardt på puppen, av en eller annen grunn, like før politiet fikk tak i dem.

    Det var mens han dytta henne foran seg.

    Forstå det den som kan.

    Tre politifolk fikk kontroll på han karen, og tok han med bort til politi-vanen, eller noe, fikk jeg inntrykk av i hvertfall, han forsvant ut av synet, dette skjedde ganske raskt.

    Tre andre politifolk, omringet hun jenta.

    Og hun hylte i panikk, flere ganger, og jeg synes det virket som at politiet var unødvendig brutale.

    De trenger vel ikke tre folk for å arrestere en pen dame, i gå ut klær.

    Jeg vet ikke hva de dreiv med, siden hu jenta hylte.

    Jeg var opptatt å skru på kameraet på mobilen, og det var noe tull med tastelåsen, så jeg fikk noe spørsmål om jeg skulle slette noen tulle telefonnummere, eller noe, som man får hvis man går med mobilen i lomma, og glemmer å skru på tastelåsen.

    Og dette er en kameramobil, som jeg ikke har brukt så mye, jeg hadde en annen kameramobil før jul, men den måtte jeg selge en måned som jeg nesten gikk tom for strøm, eller noe, for det må man nemlig kjøpe sånne biletter for, i butikkene, til £5 her.

    Men nå har jeg fått Scottish Power, til å fjerne den boksen, så nå får jeg faktura i stedet, og det er ganske bra, for da slipper man å tenke på de strøm-billettene, som nordmenn vel ikke er vant til å ha i bakhue hele tida, at man må kjøpe strøm-billetter på matbutikken, hele tida, for at strømmen ikke skal kuttes i leiligheten, som er ganske vanlig i England, at folk har i husene sine, som jeg synes høres veldig kronglete ut, det var i hvertfall veldig digg å få det greiene ut av leiligheten, det er helt sikkert.

    Så kan man jo se på det bildet, at det faktisk er tre politifolk, som tuller med hu jenta, som hadde panikk, synes jeg det virka som.

    Og hun blir vel sånn sjekket for våpen, eller noe, enda hun hadde stramme klær, så hva politet driver med, det vet ikke jeg.

    Men jeg var litt opptatt med å få på mobilkameratet, så jeg fikk ikke sett alt politiet gjorde, men jeg synes de virka unødvendig brutale mot hu stakkars jenta.

    Og jeg synes nok at hun kvinnelige politibetjenten burde ha ransaket jenta, og at det skulle behøve mer enn en for å ta på henne håndjern, eller hva de gjorde.

    Jeg så ikke at de hadde gjort noe galt.

    Jeg så bare de kom oppover veien.

    Og hu jenta ble jo dytta oppover.

    Men hva årsaken var, til at politiet kom, 8-10 stykker etter de, det vet jeg ikke.

    Men hu jenta virka som at hu var i panikk hele tida.

    Og politiet virker som at de har noe dårlig samvittighet, angående hu svenske dama på jobben på Arvato, Emelie, siden de spørr meg om Bertelsmann Arvato, er et svensk firma, og på jobcenteret, som jeg måtte gå til, etter at jeg ble ‘constructivly dismissed’ på Arvato, på slutten av 2006, (Jeg dro dit i januar 2007, etter at jeg hadde skrevet alt jeg visste, som hadde skjedd på Arvato her bl.a.:

    http://johncons.angelfire.com/blog/

    Fordi det var så mye rart som foregikk der, uten at jeg visste nøyaktig hva, men hun Emelie forsvant fra jobb bl.a., og var ‘home sick’ sa sjefen, Line, uten at jeg visste om det var riktig, det kunne jo ha vært noe tull.

    Og det var også tull som har foregått ellers:

    https://johncons-blogg.net/2008/02/lack-of-openness-from-government.html

    Og jeg var bekymra for familie og venner i Norge.

    Jeg hadde søkt som team-leader på jobben, pga. dyr husleie i en leilighet jeg flytta til, fordi det var så mye tull med set-ups osv. i det huset, hvor jeg leide et rom, i Mandeville St., i Walton.

    Så jeg måtte ha høyere lønn, for å dekke husleia, sånn at jeg holdt meg gående, mens jeg prøvde å få hjelp av Kripos i Norge, med problemene der, som fokuset mitt var på.

    Etter at jeg søkte på Team-leader, så bestemte jeg meg for å lære meg mer om firma, for å være bra kvalifisert til jobben.

    Og mye ble mye strengere på jobben der, de hadde ulovlige ledelsesmetoder, reinforcement, og det var mer eller mindre som slavedrift, i hvertfall for meg, som norsk, som måtte sitte hele dagen, å svare danske samtaler, siden de fleste norske samtalene ble svart i Tyskland, pga. omorganisering i Arvato, og det var få dansker i Liverpool.

    Men de krevde at jeg skulle ha like høy standard, som nordmann som svarte danske samtaler, som en finne, som svarte finske samtaler.

    Nordmenn, måtte ta norske, danske og svenske samtaler.

    Svensker, måtte ta svenske og norske samtaler.

    Dansker og finner, måtte bare ta samtaler på sitt eget språk, selv om finnene etterhvert måtte ta svenske samtaler og.

    Men, vanligvis, så fikk f.eks. en finne, noe sånt som 40 samtaler på en dag, mens en nordmann fikk kanskje 120, for å ta et eksempel, for å vise poenget, selv om dette ikke er noe jeg vet nøyaktig på prosenten, hvor mange fler samtaler nordmenn måtte ta, men det var en del, og veldig mange av de var på dansk, så jobben til en nordmann der, var vel opptill mange ganger så krevende, som for en danske eller finne, selv om lønnen var den samme.

    Forstå det den som kan.

    Men jeg lærte, om fler og fler ting, som ikke var som det burde være, på jobben.

    Så jeg lagde en ny plan, for å prøve å få kontroll, med de problemene, som nevnt over.

    Å rapportere om problemene i firma, Microsoft-aktiveringen, til aviser i Norge, og få det i avisa, og kanskje navnet mitt, og så prøve å få lys på det, og meg, og så kunne jeg brukt den anledningen, til å sette lys på mafia-problemen, som nevnt i linken, osv., selv om jeg ikke visste mye om hva som foregikk, annet enn det som er nevnt i den linken ovenfor.

    Det tok litt tid, for det drøyde, i månedsvis, med avklaring om den utlyste team-leader jobben, som ingen fikk, fordi Senior Team Leader, Aidan Tippins, sa, at det var forretningsmessige hensyn som gjorde det, det var bare tull, må man vel si, det står mer om dette i den linken ovenfor, til Angelfire bloggen min.

    Så jeg jobba overtid, ca. en ekstra dag, hver uke, så jeg ble rimelig sliten, pga. arbeidspress, med veldig mange danske samtaler, strenge krav, trakasserende sjefer, innskrenking på pauser mellom samtalene osv. osv.

    Så tilslutt så var jeg vel mer død enn levende omtrent.

    Men jeg fikk gjennomført møter, med team-leader Line, om disse problemene jeg hadde funnet i firma.

    Se vedlegg 7 i Arvato blogg, hvor jeg har skrevet møte-referat.

    Dette referatet, hadde jeg tenkt å sende aviser i Norge, osv, så kanskje de ville skrevet om problemene, siden det var Microsoft osv., så kanskje de ville vært interessert i det, tenkte jeg.

    Men, mye skjedde i firma, som gjorde at jeg forrandra planen noe:

    – Team-leader i en annen avdeling, Baines, fulgte etter meg hjem fra jobb, og det var bare tull i møte, om problemene med Baines, i møte med Tippins, Baines, Rushby, jeg synes de virka som at de var mob, eller noe, på grunn av at jeg skjønte de jugde, de prøvde å få meg til å ikke klare å back-tracke, møtet var jo på engelsk, altså de prøvde å få meg til å miste tråden i resonementer, ved å avbryte, å prøve å få meg til å miste tråden, virka det som for meg, tok ting helt ut av kontekst osv.

    – To nye medarbeidere startet på Microsoft-kampanjen, to norske Jørn og ei jente som sikkert het noe hu og.

    Og disse oppførte seg, som om de spionerte.

    Og hun team-leaderen, som trakasserte meg så mye, Viviann, hun reklamerte for han Jørn, på en måte, som jeg synes var rar, hun var så ‘bitch’, hun Viviann, så hun gjorde meg veldig overarbeidet, med maset sitt, til alle upassende tidspunkt, og dårlig oppførsel, og trussler osv.

    Så dette, at de to nye spurte ut medarbeiderne, som om de spionerte, fra noe mafia eller noe.

    (Nå skjønner jeg jo, at det kan ha vært myndighetene også, som kan ha spionert, hva vet jeg).

    Men dette friket meg ut, oppføselen til de to nye norske, i november 2006.

    – Hun Emelie, på kampanjen, var pluteslig blitt ‘home sick’, sa team-leader Line.

    Og ingen sa noe grunn, og når jeg kikka på arbeidslista for desember, så stod hun som sick hele desember.

    Og da hadde hun vært borte fra jobb, helt siden midten av oktober, og hun er veldig pen jente, så man skjønner jo det, at noe kan ha vært galt.

    Men jeg hadde ingen jeg kunne stole på, jeg ble tulla med, av alle lederne på jobben, av politiet både i Norge og Storbritannia, og i familien, så er det ingen man kan stole på ordentlig, og det foregikk noe greier i Norge, med noe mafia, virka det som.

    Så jeg kunne egentlig ikke gjøre noe.

    Jeg spurte Line, om hvordan det gikk med Emelie, men da svarte ikke engang Line.

    Så om hu tenkte på samme måte som meg, med at noe kunne være galt, det vet jeg ikke.

    Men hu Line er ikke så lett å komme på bølgelengde med, hun er så lukket, og inadvent, hu sier ikke noe, men man kan se på tryne hennes at noe er galt.

    Så å komme på bølgelengde med henne, det nytta ikke.

    Hun mangler litt sosiale egenskaper, eller hva det var, og hun ugleså meg, og mistrodde alt jeg sa, synes jeg at jeg kunne tyde fra trynet hennes, og på måten hu svarte meg.

    Jeg nevnte at jeg skulle se et norsk tv-program hjemme f.eks.

    Så angriper hun, ja men det går ikke.

    Altså hun antar automatisk at jeg lyver.

    Men det går ann å se norske tv-program, på pc-en over internett, fra et sånt websted, som het tv-nor, eller noe.

    Men hu spør ikke sånn, hvor skal du se det.

    Neida, hun kommer med et angrep, med skarp stemme, mistroisk og ugleseende, og hun er innadvendt og lukket, og nesten litt tilbakestående, sosialt sett, vil jeg nesten si, så får jeg håpe at hun ikke leser dette.

    Men det er sånn jeg synes om henne, og i tillegg, så løy hun hele tiden, så å få noe konstruktiv dialog/kommunikasjon med henne, klarte jeg ikke, jeg var også veldig sliten pga. alle de danske samtalene og all overtiden.

    Så jeg forrandret planen litt.

    Og sendte avisene referater, fra møter, hvor senior team-leader Tippins jugde, og Tippins og Rushby, dekket over for trakassering fra Baines.

    Jeg sendte om dette til the Times, VG, NRK, Liverpool Echo, Arvato Tyskland, Bertelsmann Tyskland, på en fridag jeg hadde, men fra jobben, en onsdag i slutten av november 2006, etter å ha vært hos politiet kvelden før, om det samme.

    Politiet sa jeg skulle ha møte med Managing Director om dette, og det hadde jeg.

    Managing Director sa at jeg ikke fikk lov å være på jobben, for han kunne ikke garantere min sikkerhet, mente han, så han sendte meg hjem med lønn, mot mine protester.

    Jeg fikk lov å skrive ferdig referatene, som var plan A, å sende til avisene, noe jeg gjorde.

    Pluss at jeg slappet av litt, fordi jeg var overarbeidet til tusen, jeg hadde ikke hatt ferie på nærmere et år, og det hadde vært mye plaging fra sjefer og masse danske telefoner etc., så jeg var omtrent like død som jeg var levende noen ganger på høsten der, så jeg satt hjemme mye å skrev referater, selv om jeg gikk på treninga, på gymet i Victoria St.

    Jeg dro også til ambassaden i London, og ga de rundt 100-200 dokumenter fra jobb, må det vel ha vært, som jeg hadde bl.a. fått Line til å printe ut, i forbindelse med de møtene, som er referert i bilag 7 på Angelfire bloggen.

    For ingen ringte meg, hverken politiet eller Arvato, om denne mistenkte mafia-virksomheten i Arvato, eller hva det var.

    Så derfor dro jeg til ambassaden, og tenkte også ut en ny plan, som blandt annet har resultert i denne bloggen, siden ingen ringte meg, som de sa at de skulle gjøre, både politiet og Arvato, så jeg viste ikke hvem jeg skulle stole på, men jeg visste jo at England hjalp den norske kongefamilien og regjeringen, under krigen, så jeg tenkte, at Norge sikkert bare sendte de mest ordentlige folka til ambassaden i London.

    Jeg var ikke sikker på om Merseyside-politiet og øvre ledelse på Arvato var fri for mafia.

    Men jeg synes den norske ambassaden i London, har en ganske ren klang i grunnen.

    Hvis det var et sted som hørtes ut som var ordentlig, og rent og uten korrupsjon/mafia etc, så synes jeg at den norske ambassaden i London, hørtes ut som et sted, som jeg tippet ville komme høyt på et sted hvor folk var ordenlige og ikke drev med tull da, uten at jeg kunne vite dette sikkert, men jeg så på min situasjon, som vanskelig i Liverpool, siden jeg ikke stolte på hverken politiet eller Arvato, så jeg prøvde å få noe back-up fra ambassaden da, siden jeg ikke visste hvordan min posisjon i Liverpool var, siden ingen ringte, og jeg ikke ante hva som foregikk, eller hva dette mafia-greiene i Arvato hadde tilknyttning til.

    Jeg hadde hatt problemer med Merseyside-politiet tidligere, så de stolte jeg egentlig ikke så mye på.

    Så å bare basere seg, på at de skulle hjelpe, og Arvato, hvor Managing Director, hadde satt Rushby, som dekket over trakassering fra Baines, i møte om trakassering, med Rushby, Baines og Tippins.

    Managing Director, satt Rushby som leder av etterforskingen, av om det var mafia i firma, enda jeg hadde klaget på Rushby, i e-post jeg sendte Managing Director, om mistanke om organisert trakassering (og kriminalitet, selv om jeg ikke ville gå for langt, jeg hadde ikke noen bevis, og ville ikke miste jobben, pga. det mafia greiene fra Norge, og at jeg var bekymret for familie og venner der, så jeg trengte jobben for å holde det gående, med å prøve å få hjelp fra kripos osv., selv om jeg ikke stolte på venner og familie heller, når det gjaldt alvorlige ting som dette.

    Og jeg vet enda ikke hvem man kan stole på i dette.

    Så sånn er det.)

    så spurte de om jeg var svensk, enda jeg pratet vel ikke engelsk med noe særlig aksent da, så det er nok noe som foregår.

    At jeg lurer litt på hva politiet egentlig gjør med damer de arresterer, eller får i varetekt.

    Uten at jeg kan annet enn å spekulere om dette, siden jeg tydeligvis ikke har noen rettigheter, hverken i Norge eller Storbritannia, så alle tuller med meg, og ingen sier hva som foregår.

    Stesøstra mi, fikk i hvertfall panikk en gang.

    Jeg var på Bergeråsen, i jula.

    Det var da en engelskmann som gikk opp en ås, eller noe, gikk på Saga kino i Drammen, det var på midten av 90-tallet vel.

    Stesøstra mi, Christell Humblen, gjorde et poeng av det.

    Jeg tok toget da, for dette var vel året før jeg fikk lappen, i 95 antagelig.

    Så om det var jula 94, det er mulig.

    Men samme det.

    Christell kjørte meg inn til Drammen, første juledag, var det vel.

    Og da sa hu plutselig, å shit, purken.

    Så hm.

    Jeg vet ikke helt jeg, hvorfor hu sa det.

    Jeg spurte hvorfor hu var bekymra for det, men da svarte hu ikke.

    Jeg kjenner hu ikke så bra, for vi har aldri bodd i samme hus.

    Men hu kontrollerte venninnene sine, Nina Monsen, og Gry Stenberg, husker jeg, fram til midten av 80-tallet.

    Men om det kan være at politiet tuller med pene damer i bilene sine da, eller om Christell var innvolvert i noe greier, hu har tulla mye med meg oppigjennom åra, har jeg skjønt, så kanskje hu er noe mafia-greier, eller under kontroll av noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Hu sa forresten også, at New York, var ikke noe å trakte etter, da hu hadde vært der, hu synes Manhattan var akkurat helt vanlig, som i Europa.

    Så om det var noe dobbeltbetydning, det er vanskelig å si, jeg kjenner ikke hu så godt, de siste åra, så det er vanskelig for å si hvor sofistikert/direkte hu kan være når det gjelder sånt, men hu er en pen blondinne, så det er mulig det er noe mønster, jeg ville ikke sett bort fra det, men jeg skal ikke si det sikkert.

    Og Merseyside-politiet har sendt meg brev, hvor de har kallt meg ‘Miss’, osv.

    Så hva de egentlig driver med, det vet ikke jeg, men ‘square’ eller rettskafne, det er de nok ikke.

    Så jeg vil ikke si at politiet på Merseyside er pålitelige, sånn at man kan stole på dem.

    De er nok mer ‘viseguys’, eller smart-guys.

    Som en bande kriminelle, ville jeg tippe, mer enn rettskafne, pliktoppfyllende politifolk, vil jeg si, når de kaller folk ‘Miss’, osv.

    Jeg synes det er så useriøst.

    Nå er vel briter sånn at de skal tulle med alt mulig.

    Og herje med alle mulige, de er så sofistikerte, og finurlige.

    Så det er mulig de har litt sport i det, å ‘fucke’ med alle mulige, som ikke er briter.

    Men jeg synes det er så useriøst.

    Jeg synes at politet, burde være rettskafne, og til å stole på.

    De representerer landet, eller kongefamilien, representerer de vel, i England.

    Så jeg synes vel det, at politet skulle være ‘square’-e, og ikke som kriminelle bander, som er ute etter å lure folk og ha det morsomt på andres bekostning, hva det nå enn er det gjør, men de ‘fucker’ masse med rettighetene mine, og ingen bryr seg, så det er helt texas med politiet i Liverpool, de er nok mer cowboyer, enn sånn man tenker seg at politiet skal være.

    Jeg mener offentlige tjenestefolk, burde ha rettskaffenhet og ikke være smart-asses, men det er kanskje jeg som er naiv, hvis jeg forventer dette av politi og myndigheter, som jeg er vant med å forvente fra Norge.

    Jeg er vant til å tenke sånn, at offentlige tjenestefolk, representerer landet, og myndighetene/styresmaktene, så at de oppfører seg useriøst, sånn er jeg ikke vant til å tenke.

    Men jeg tror det må være sånn, at politiet, de er så gode til, å dekke over, hvis de gjør noe ulovlig.

    Så derfor kommer det ikke ut, at politiet egentlig er noen smart-asses, som bare herjer max med folk.

    Så dekkes det bare over.

    Så denne tankemåten, som jeg er vant til å ha fra Norge, om at politet, de kan man stole på.

    Den tankemåten, den har jeg ikke lengre, i det hele tatt.

    Og det gjelder også politi og myndigheter i Norge nå, at jeg ikke tror de bryr seg om, om de tuller med mine rettigheter f.eks.

    Det vet jeg at de har gjort veldig mye, neglisjert å respektere mine rettigheter.

    Og Sivilombudsmannen, og hele pakka, virker som at er med på det.

    Så at offentlig forvaltning, er en eneste stor mafia, og at dette ikke kommer ut, fordi avisene også er innvolvert.

    Noe sånt.

    Men hva politiet finner på å gjøre, med damer, som på bildet øverst her, når man ser hvor nærgående de manlige politibetjentene er på bildet, det lurer jeg på.

    Men jeg ville ikke blitt overrasket over, hvis det kom fram, at litt av hvert foregikk på politistasjonene, eller andre steder.

    Uten at jeg skal si noe sikkert om dette.

    Men jeg har mine mistanker i hvertfall.

    Men det kan jeg egentlig ikke vite noe om, men noe må være galt.

    Så hva som foregår, det er vanskelig å si.

    Men et lite varsko her, om at politiet driver med, nok ikke kommer så langt som til avisa, for eksempel, det ville jeg nok tro var på sin plass.

    Men jeg understreker, at jeg ikke kan vite dette sikkert, nøyaktig hva som foregår, sånn f.eks. med hun dama på bildet, om hun ville blitt voldtatt i politibilen eller poltistasjonen, og at politiet dekket over det etterpå.

    Jeg vet ikke om det kan være sånn.

    Var det derfor stesøstra mi, eller dattra til dama til fattern, Christell Humblen, ble så nervøs over å få purken etter seg, på Svelvikveien?

    Jeg er ikke sikker, det er ikke så lett å vite hva som foregår, når ingen sier noe.

    Så får man vel bare gjette, sånn som jeg gjør nå.

    Men jeg får si det som det er, at jeg ikke er sikker på om det er slike ting som foregår, men jeg vil ikke si at det er sånn, men jeg vil vel heller ikke utelukke det.

    Politiet vil i hvertfall ikke ha noe dialog med meg, Merseyside-politiet that is, og Kripos også.

    Og Merseyside-politiet, sender meg brev, og kaller meg ‘Miss’.

    Så å få noe seriøst ut at det her politiet man har, i England eller Norge, det vet ikke jeg om er mulig i det hele tatt.

    Men ut i fra min egen erfaring, så vil jeg svare negativt på det, jeg har ikke fått noe ordentlig informasjon fra politet, og de bare kødder med meg, og vil ikke ha noen dialog engang.

    Så hva man skal gjøre, for å få dem til å gjøre jobben sin, det vet ikke jeg.

    Men jeg ville ikke stolt på dem for fem flate øre, som dem pleide å si i Norge før i tida.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Var den FN-rapporten, hvor det stod, at den siste blonde personen, vil bli født i Finland, om så og så mange år, egentlig sann? (In Norwegian).

    Var den FN-rapporten, hvor det stod, at den siste blonde personen, vil bli født i Finland, om så og så mange år, egentlig sann? (In Norwegian).

    Ja, nå sitter jeg å tenker her, på problemene i Liverpool osv., med politiet osv.

    Nå har jeg vært på byen, omtrent hver helg de siste ukene, og hver gang jeg går på byen så sitter det en blond jente og gråter på en benk eller en trapp eller blir spanet på eller arrestert av politiet.

    Sånn som hun jenta på bildet i den forrige posten:

    Her for en par tre uker siden, så så jeg en kjempepen lyshåret jente, i en tynn kjole, som engelske jenter går med på byen noen ganger, det betyr ikke at de er lette på tråden nødvendigvis alltid, de har bare sånn tradisjon vel, å gå veldig lettkledd, uten at noen nødvendigvis sier at de gjør noe galt.

    Og da regna det ganske lett og, og den kjolen hennes ble jo gjennomsiktig da selvfølgelig, så da så det jo ut som om hun gikk naken nesten men.

    Og da kom det en politibil kjørende etter henne, nedover gata, det var vel en av gatene som går fra den utbombede kirken, og i rettning church street, high street-en/hovedgata.

    Så jeg lurer litt på hva politiet driver med.

    Jeg prøvde ikke å sjekke opp hun pene jenta eller noe da, siden politiet kjørte etter henne osv., i en stor gul van, var det vel.

    Og etterhvert så kom det to karer med supermann-kostyme, og dro henne med tilbake igjen, opp gata igjen.

    Så det er mye artig som skjer om man går på byen i England, i hvertfall i Nord-England, på lørdager kanskje spesielt.

    Mange kler seg ut, i hen-nights, utdrikningslag, som nonner f.eks., marihøner, bruder, alt mulig, noen av damene kler seg ut som playboy-bunnier osv.

    Men det er bare når dem er ute på byen dem kler seg sånn da, ikke på jobb f.eks., da er det strenge dress-koder oftest.

    Så det er ikke som i Norge, hvor mange bare går med moteklær hele tiden, virker det som.

    Men men.

    Nå tror jeg at jeg skreiv meg bort litt her.

    Hva var det jeg skulle skrive om da.

    Jo, om det er noe krig mot blonde, eller noe.

    Jeg kan fortelle om noe som skjedde i går.

    Her, ble jeg nektet å komme inn, både på fredag og lørdag, av han kraftige inderen, eller hva han er, i døra, uten noen forklarlig grunn.

    På fredag, så var jeg bare en kort tur nede på the Cunard Building (det er en kjent bygning, i størrelse omtrent som en katedral, nabobygningen, liver building, var visst ment å være katedral, som de ikke fikk fullført., og Cunard Building er nesten like stor. Bygningen har visst ikke vært vaska, siden toll-myndighetene flyttet ut derfra, sa en taxi-sjåfør til meg, en gang, da jeg jobba der for Arvato Microsoft Scandinavian Product Activation, og det tror jeg må ha vært flere titalls år siden, vil jeg tippe, siden bygningen er veldig møkkete, mens nabobygningene, the Liver Building og the Port of Liverpool building, er ikke så møkkete, så de blir nok vaska. skal jeg se om jeg finner et bilde: trengs å vaskes: http://liverpool.stock308.com/s308-Liverpool-107_0746.htm Var vel reinere før: http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Liverpool_Pier_Head.jpg (Da jeg gikk forbi der på fredag, så så jeg også at de har barneleke-park der, i hele underetasjen, i vinduene langs Water St., og det lekepark-greiene blir kalt ‘Underwater Street, som skal være et ordspill på Water Street, men jeg lurer på om det også er et ordspill på underverdenen?, så jeg ville vært litt skepisk til det stedet)) og kikka på vikingeskipet i krigs-minnesmerke der.

    Det var ganske stort det skipet, jeg tror det er et vikingeskip, med endene feil vei da.

    Jeg skal se om jeg finner bilde:

    https://johncons-blogg.net/2008/03/verden-i-krig-betyr-dette-war-memorial.html

    Jeg fant en link i hvertfall.

    Monumentet, er så svært, så jeg rakk ikke opp til vikingeskipet, fra bakken, men muligens hvis jeg hadde klatra opp på sokkelen der.

    Det er mulig.

    Men tilbake til the Office der, som det utestedet på bildet heter.

    Jeg hadde ikke drukket noe på fredag, gikk dit tilfeldigvis, og da måtte jeg ha medlemskort, sa han vakta.

    Det er bare tull, det er et vanlig utested, og jeg kom inn på flere andre utesteder, uten problemer av noe slag, både fredag og lørdag.

    Lørdag sa han at jeg måtte ha stempel, og da kom jeg heller ikke inn.

    Men for å vise hva jeg mener, så gikk jeg rett inn på et annet sted, som het noe med ‘Suede’, eller noe, bare for å demostrere at jeg ikke var fyllik eller karusell, eller noe.

    Skal jeg se om jeg finner det bilde:

    Der hadde de et godt øl på fat, som var fra Liverpool, og som het noe med Crain, eller noe, (Cain var det, sa Google), og som de ikke hadde blandet ut med vann, det var litt smak i det ølet, det var ikke så tamt eller rundt, synes jeg i hvertfall da, selv om da hadde jeg jo drukket noen øl hjemme og i Matthew St., så da får man ta det med et lite forbehold.

    Men jeg prøvde å gå opp i 2. etagen der, og da ble jeg nektet av en vakt.

    Det var forresten innpå her, at det var nonner, som sikkert var i hen party da.

    Det var en blond dame i 30-årene, som solgte meg den pinten, eller hvor mye det var.

    Så stod jeg og drakk opp ølen da.

    Så kom det en ung blond jente, og sa bare ‘upstairs’, og så løp hu og venninna, mer eller mindre, opp trappa.

    Jeg fikk vel se hva som foregikk da, synes jeg, det er ikke så ofte jeg får kontakt med de lokale folka på utestedene her, for man bør vel helst kjenne folka, og man skal helst være fra byen, når man går ut, ofte.

    Men men.

    Så gikk jeg opp da, men de jentene løp jo, og jeg ville ikke følge etter dem, for dem var ganske unge, og vakta var ikke der.

    Der var tekno-musikk.

    På veldig høy lyd.

    Jeg gikk på do, og der var det en afrikaner som jobba der, og selger deo-spray, eller after-shave, heter det vel, som jeg husker at det også var i Newcastle, på et utested der, hvor jeg var, da jeg studerte i Sunderland.

    Så det må ha vært kjedelig jobb, tror jeg, fordi det var ikke så mange folk der, selv om det var lørdag kveld.

    Det var noen skinnsofaer der, i en gruppe osv.

    Og jeg tenkte jeg skulle kjøpe en sånn øl til, men da fikk jeg bare kjøpe Becks på flaske, av hun blonde dama i 30-åra, eller muligens slutten av 20-åra, jeg er ikke så god til å gjette alder.

    Kanskje de tulla med meg, siden jeg ikke var scouser, det er mulig, scouserne har full kontroll på byen, og de er jo kjent for å være morsomme, eller prøve å være morsomme, det er mulig.

    Jeg har ikke sett så mye på det bilde fra 1. etg., men det er mulig at man kan se hun blonde bardama der, med pannelugg, hvis jeg husker riktig.

    De skrudde opp teknomusikken, så høyt, at jeg måtte flytte meg, for det var vel over smertegrensen, må man vel nesten si.

    Så jeg dro derfra, og fant et annet utested, litt vekk fra det området der.

    Men det jeg egentlig skrev om, var om det var en slags New World Order krig mot de blonde.

    Kanskje amerikanerne, er med på det.

    De er så lei av tyskerne startet verdenskriger, så de bestemte seg for å slette ut de blonde, så det ikke skulle bli mer mas fra Europa, om å hjelpe dem med tyskerne.

    Hvem vet.

    Kan det ha vært, at dette har vært avslørt, og at det var derfor amerikanerne, dro fra Island?

    Ikke vet jeg, men jeg lurer litt.

    Men så har de har de lagd en ny plan, i Pentagon, eller hvor det er de holder på, og nå bare fortsetter dette?

    For sånne her ting, står det jo ikke noe om i avisa.

    Selv om Dagbladet, hadde en reportasjeserie, om konspirasjonsteorier, rundt juletider vel.

    Var det så langt de kunne gå?

    Var det dette som var sannheten?

    Men avisa turte ikke å gå lengre, av en eller annen anledning?

    Hvem vet.

    Det blir mye spekulasjoner her.

    Jeg skriver bare om hvordan jeg lurer på om dette kan henge sammen.

    Det er ikke sånn at jeg sier at det er sånn her.

    Og det er vel ikke sånn her som jeg synes er artigst å skrive om, eller prate om heller, men det blir vel bare sånn, at man synes man bør skrive om sånt her, hvis man mistenker, at det er noe alvorlig som er galt osv.

    Jeg synes vel kanskje at det er litt feil, hvis dem skal kverke alle de blonde, å gjøre de til slaver, og tulle med de, sånn som jeg selv blir, av stort sett alle jeg kjenner, og politiet osv.

    Fru Næss, lærerinna vår i samfunnsfag, på Svelvik Ungdomsskole, på 80-tallet, hun nevnte, at det var en teori i USA, som gikk på, å blande alle folkeslag, så alle skulle få en gråaktig farge.

    Men den teorien var visst gått bort fra igjen, sa Fru Næss, da vi gikk på Svelvik Ungdomsskole, som var mellom 1983 og 1986.

    Man har jo lest i avisene, at den siste blonde personen, skulle dø om ca. 200 år, eller noe, ifølge en fn-rapport, i Finland, var det vel.

    FN, har jeg lest, er med i en New World Order agenda.

    Var dette sannheten som kom ut.

    At det jobbes veldig aktivt, med denne utryddelsen/slavedriften, av blonde?

    Og, at de er så gode til å dekke over ting, at ikke noe kommer ut i pressen.

    Og hvis noe kommer ut, så lager de dekk-historier, som jeg har merket om problemet på Arvato i Liverpool, og Liverpool City Council treningsstudioet, i Victoria St., her i sentrum av Liverpool.

    https://johncons-blogg.net/search/label/Liverpool%20City%20Council

    Og sjekk denne plakaten (scroll litt ned):

    http://nb.xiandos.info/12._september_%28Var_det_noe_galt_med_11._september%3F%29

    (Og se stort sett hele bloggen min).

    Kan det være i f.eks. Pentagon, at de lager dekkhistorier, for å dekke over dette, med at FN-agendaen, eller hva det var, om at den siste blonde personen, var utryddet (New World Order agenda?), om så og så mange år, i Finland.

    Jeg ringer jo mye rundt i forbindelse med jobben min, som Company Researcher, og jeg synes folk på Island virker ‘squar-e’ og ordentlige da.

    F.eks., danskene, skriver sjelden navn på medarbeider i firma, på websidene.

    Ofte ikke engang administrerende direktørs navn.

    Mens islendingene, skriver gjerne alle som jobber i firma, med telefonnr. og e-post osv.

    Hva kan denne forskjellen skyldes?

    Beskytter danske firma seg mot mafia/New World Order, eller hvem vet hva, ved å ikke skrive medarbeidernes navn, telefonnr, etc?

    Jeg opplever jo, når jeg prøver å få rettighetene mine, å finne ut hva som foregår, at jeg blir tullet med, av absolutt alt omtrent, av myndigheter osv., når jeg prøver å hjelp til å vite hva som foregår, angående dette, og at jeg blir tullet med i butikker osv., at noen tuller med maten jeg kjøper, og at jeg blir overvåket av noe mafia, eller hva det kan være, som prøver å beregne hvor jeg skal gå, og når jeg kommer til å kjøpe de forskjellige varene da.

    Som f.eks. her:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Tull%20p%C3%A5%20Tesco

    Og her er det jeg vet, som jeg prøver å få hjelp i forbindelse med:

    https://johncons-blogg.net/2008/02/lack-of-openness-from-government.html

    Ja, hvor var jeg nå.

    Jo, om det er en, mer eller mindre, verdensomspennende mafia, som kontrollerer byer osv.

    Men ikke på Island, muligens, virker det som kanskje, siden folk skriver så mye informasjon om firmaene der, på nettet, uten tanke på at dette kan noe mafia utnytte, for å få kontroll på nøkkelpersoner, eller hva de gjør.

    Og i England, f.eks., så er det så mye mafia, og lignende, så ingen bryr seg om folks rettigheter, de bare tuller med folk isteden, sånn som jeg vel må si, at jeg har opplevd.

    Jeg har skrevet før, at jeg mistenker at storkapitalen, er med i dette.

    At dette skjer på flere nivåer, i koordinerte angrep, på land eller byer da.

    F.eks, at de varmer opp økonomien i et land, som i Norge, under jappetida.

    Så, blir det krakk, og da har folk levd over evne, firmaer går konkurs, renten stiger, folk må selge huset sitt på billigsalg, som skjedde i Norge, på begynnelsen/midten av 90-tallet, da kosta leilighet i høyblokka på Lamberseter, i 1994 eller 1995, tror jeg det må ha vært, ca. 100.000.

    Nå koster de vel nærmere en million(?)

    Men altså, alle folka i oljerike Norge, var fattige på begynnelsen av 90-tallet, omtrent, virker det som, siden boligene var så billige.

    Norge er jo et rikt land.

    Jeg tror Norge må ha blitt tulla med av spekulanter, i et koordinert angrep.

    Når folk er fattige, og ikke har penger til mat/bolig, da kan man jo tenke seg, at da slår mafiaen til, med passende tilbud, om å være korrupte, eller kanskje damer får tilbud om å bytte diverse tjenester e.l., når de har fortalt venninna, som kjenner noen i en bande f.eks. da, at hun klager over dårlig råd, så får hun et skreddersydd tilbud kanskje, og da er en grense passert, og da manipulerer de kanskje folk på den måten da, mistenker jeg.

    Kanskje de manipulerer folk til å begynne med dop og, for å få kontroll på de.

    Dette er noe jeg mistenker.

    Kanskje truer de, om at de skal ta den og den personen, som er i familien med jenta f.eks.

    Jeg husker jo en kar fra Bergeråsen, Dag Furuheim, vel, sønn til Ruth, han jobba på verkstedet til faren min, på Sand, og lagde elementer til vannsenger osv.

    I noen måneders tid i hvertfall, mener jeg å huske.

    Han sa det, at hvis du kom i bråk med noen utlendinger, inne i Oslo, han hadde funnet seg dame der, så fikk du hele slekta etter deg, onkler og fettere og det som var.

    Og dette ble vel sagt, mens jeg gikk på ungdomsskolen, så det her var vel rundt 1985 eller 1986, kanskje deromkring.

    Men sånn gjør jo ikke nordmenn.

    Nordmenn de står for seg selv ofte vel.

    Så dette systemet, som utlendingene har, ifølge Dag i hvertfall, det må vel bli som en slags mafia?

    Så, det er klart, at når de har et sånt system, så kan de vel lett få kontroll, over nabolaget de bor i, f.eks., å gjøre folk til slaver og sånne ting da, kan man vel gjette på.

    Jeg husker en gang, i 1989, må det vel ha vært, da dro jeg og en kamerat, Magne fra Røyken, på byen i Oslo.

    Da sa en dame, at jeg skulle passe på venninna deres, for hun var litt full.

    Greit sa jeg.

    Ikke at jeg helt skjønte hva hun mente.

    Men hvorfor vil en dame gjøre det, til en kar hun ikke kjenner?

    Var hun en slave hun jenta?

    Og hun ville ikke ta med en slave, dit hun skulle, for hun var flau over sånt?

    Jeg er jo fra Berger i Svelvik, og har også bodd i Larvik, de årene før 1989.

    Så det er mulig de har sånne ting i byene da, som jeg ikke har fått med meg.

    Og også kanskje i småbyene, jeg husker jo noen damer gikk for å være horer, på Berger, og fikk dårlig rykte, venninnene til søstra mi, stort sett, mer eller mindre vel, for å være litt slem.

    Så da skjønte jeg i hvertfall hvordan sånt var, på Bergeråsen, men jeg tror ikke jeg skjønte systemet helt i Oslo, og ikke her i Liverpool heller.

    For det systemet er kanskje ikke like oppe i dagen, for en innflyter til Oslo eller Liverpool, som det er for en som har vokst opp, eller i allefall er fra stedet, på Berger, det er mulig.

    Ja, nå har vel skrevet nok stiloppgave, jeg har jo vært inne på mange tema her nå.

    Det er mulig det er noen tråder jeg glemte å knyte sammen, eller hva det heter.

    Men bare skriv kommentar, hvis det er noe jeg burde forklare bedre, angående hva jeg synes det kan virke som at foregår.

    Så jeg sier ikke at det er dette som foregår, men jeg ville ikke sett helt bort fra det heller.

    Og hvis det er dette som foregår, så er jo dette såpass alvorlig, så da synes jeg, at jeg må skrive om det på blogg, selv om jeg ikke har pleid å skrive blogg før, f.eks., da jeg bodde i Oslo, da pleide jeg vel å holde det meste for meg selv, egentlig.

    Men sånn er det.

    Så får jeg se om jeg får gjort noe annet her og.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog