 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
RE: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd: The European Economic Area.
|
SIGURDARDOTTIR Linda Bjork <LindaBjork.SIGURDARDOTTIR@efta.int> |
Tue, Oct 21, 2008 at 4:05 PM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
Jeg tror det han Hatlo, hos politiet i Oslo sa, kan være litt villedende.
For jeg vil si at det hun Siri Rognli Olsen drev med, var en forsettlig voldtekt, og det leste jeg at foreldelsesfristen, var 10-25 år for.
Og selv om foreldelsesfristen skulle være 10 år, så er det ikke for sent, med en erstatningssak.
For der var fristen 20 år, såvidt jeg kan forstå.
Og dette skjedde i 1990, så det er 18 år siden drøyt.
Så her lurer jeg på om det er noe lureri.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
For uoppklarte forbrytelser vil altså foreldelsesfristen for krav på erstatning og oppreisning normalt være minst 20 år fra handlingen ble begått. Da vil foreldelsesfristen for alle straffekrav med strafferamme inntil 15 år være utløpt. Det er altså fullt mulig at en tiltalt frikjennes for straffekravet pga foreldelse, men fortsatt kan idømmes erstatning for handlingen.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NOUer/2000/NOU-2000-33/6/6.html?id=363134
Nå ringte jeg folkeregisteret i Norge, på 22077000.
Så nå skal de sende skjema for adresseforrandring til utlandet.
Så da blir det kanskje sånn, at brev fra politiet og myndighetene osv., ikke blir sendt til noe C/O-adresse i Norge.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av hat-blogg.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Oct 21, 2008 at 1:28 PM | |
|
To: post.oslo@politiet.no | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av drapstrussel.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Oct 21, 2008 at 1:21 PM | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
To: post.oslo@politiet.no | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nå ringte jeg politiet i Oslo.
Det var angående den saken mot hun Siri Rognli Olsen, som drev med noe overgrep, på Abildsø, i 1990.
Det var saksnummer 10560968.
Sa en som het Kristian Hatlo, hos politiet på Grønland.
Han sa det var 10 års foreldelsesfrist, på den slags saker.
Han sa også, at han ikke mente det var noen forbrytelse.
Men da sa jeg, at jeg har lest i avisa mange ganger, at sånne saker, ble tatt opp i domstoler osv.
Og at folk ble dømt for sånne ting.
Så det skjønte jeg ikke helt, hva han mente med det.
Men hvis det er ti års foreldelsesfrist, så gadd jeg ikke å prate med han mer om det.
Han prata ganske lavt og, så jeg hørte ikke hva han sa, for vifta på laptopen lagde mer lyd enn stemmen hans.
Så sånn var det.
Men de hadde ikke registrert, e-postene jeg sendte politiet i Oslo, 30/9 og 4/10.
Så vi ble enige om at jeg skulle sende noe påminnelser.
Så begynte han å prate om en anmeldelse som jeg sendte til Drammen, 24/9, men det tok litt tid å få han til å skjønne, at jeg hadde ringt politiet i Drammen, om den anmeldelsen i går.
Men til slutt så huska jeg navnet på han etterforskeren i Drammen, Johansen, og sa jeg hadde prata med han om den anmeldelsen i går.
Og da tror jeg han Hatlo forstod hva jeg mente, med at politiet i Drammen, drev med den saken.
Så fant han noe med noe innbrudd i bilen min, fra 2001 eller noe, når lommebok med førerkort osv., ble rappa.
Da hadde jeg vært og spillt fotballkamp med IT-akademiet, på Ekebergsletta.
For en kamerat av meg, fra videregående i Drammen, han jobba på IT-akademiet.
Og de trengte folk, i starten, så da ble jeg med der.
Men jeg var i så dårlig form på den tida, så i mange av kampene, så gikk det ikke så bra.
Men vi spilte mot noen værnepliktige, og de var ikke så sluggete, som de andre lagene, i bedriftsfotballen, så da gikk det greit.
Men jeg hadde jo hatt skade i kneet, og formen var dårlig, for jeg var sliten fra Rimi.
Så kondis og fart, var ikke så bra.
Kondisen var vel grei, men farten var ikke så bra.
Og jeg måtte være forsiktig med kneet.
Så det var vel ikke ideellt, å spille så mye bedriftsfotball osv.
Og kneet røyk igjen, på trening med IT-akademiet, på Voldsløkka, i år 2001, var det kanskje.
Noe sånt.
Kjetil, som jobba som låseansvarlig, på Rimi Langhus.
Han ble også med å spille for IT-akademiet.
Enda han bare kjente meg der.
For dem trengte folk da, og han syntes vel det var artig å spille fotball.
Og Glenn Hesler var også med der, mener jeg å huske.
Vi spilte fotball for et annet lag og, en gang, som han kjente, et firma fra Skårer vel.
Så trente vi med dem på Fjellhamar, eller noe, og spilte kamp i Lilllestrøm, var det vel.
Da var jeg keeper, og klarte å redde noen skudd faktisk.
Men jeg fikk ikke lov å spille ute på banen.
Så det var litt kjedelig.
Men men
Men tilbake til den gangen lommeboka mi ble stjålet.
Da vi spillte med IT-akademiet, på Ekeberg.
Da kjørte jeg hjem han keeperen, som spillte på laget vårt da, for han hadde ikke bil da i hvertfall.
Han jobba visst mye, og tjente mye penger, men han leide en leilighet på Frogner, som kosta mer enn 10.000 i måneden, mener jeg å huske.
Så han klagde litt på det.
Så da er det vel kanskje ikke noe vits å jobbe så mye, hvis man bruker alt til å betale for leie, for en leilighet.
Men jeg jobbe mye sjæl og, på Rimi Langhus da.
Og jeg spillte også fotball, for Rimi Langhus sitt bedriftsfotballag.
Som jeg sa det var greit, at dem kunne starte.
Så det ble litt mye.
Men all jobbinga og fotballen, og han klagde litt høl i hue på meg nesten, han keepern.
Det er vel dårlig gjort å skylde på han.
Jeg får vel ta skylda sjæl.
For da klarte jeg å glemme lommeboka i bilen.
Jeg tok vel fram lommeboka, for å betale bomringen, eller noe.
Noe sånt.
Og da huska jeg det om kvelden, etter kampen.
Da tenkte jeg vel å gå å kjøpe noe mat, eller noe.
Jeg hadde vel hatt tidligvakt, og da pleide jeg å være trøtt på jobb osv.
Og det som skjedde da, var at da var lommeboka stjælt.
Med førerkort, og et visakort, et kreditkort.
Så noen tok taxi, på min regning, i mange måneder etterpå.
Og jeg gikk til politiet på Sentrum stasjon.
Og anmeldte dette.
Men det virka på de, som at det var ikke noe hast, med å få tak i nytt sertifikat.
Så lenge man stod registrert at man hadde gyldig sertifikat, mener jeg å huske.
Jeg tror jeg fikk noe midlertidig sertifikat, eller noe.
Så dro jeg til Statens Biltilsyn, eller hva det het, på Økern, var det vel.
Noe sånt.
Men det var da jeg var sykmeldt fra jobb, i år 2002, mener jeg.
Da skaffa jeg meg nytt sertifikat.
Det var litt seint, men jeg hadde mye å gjøre på jobb osv.
Og, jeg fikk inntrykk av at politiet som jeg snakka med på Sentrum stasjon, ikke syntes det var noe alvorlig, om man ikke hadde sertifikat, hvis det hadde blitt stjålet, og man var registrert hos biltilsynet, at man hadde gyldig sertifikat.
Så derfor stressa jeg ikke med det.
Skal jeg se om jeg har det førerkortet i en fil her.
Her var det.
Jeg var litt nedfor, på den tida, jeg var sykmeldt og bare var hjemme, og prøvde å få tilbake kreftene, etter mange års hardkjør i Rimi, så jeg ser litt bleik og daff ut på bildet vel, men det er vel sånn det er.
Det er mulig.
Skal vi se.
Her er det førerkortet jeg fikk da i 2002, (det som ble stjålet, var et sånn gammelt type førerkort, som det ikke var kreditkortstørrelse på, men som var ca. dobbelt så stort. Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er det nye førerkortet jeg henta da, i 2002:
PS.
Jeg ringte jo også politiet i Oslo, angående dette, i forrige uke.
Jeg har jo sendt en anmeldelse, på dokumentfalsk, til politiet i Vestfold, siden det skjedde der.
Og de har svart meg på brev, om at anmeldelsen er registrert.
Og jeg sendte en anmeldelse, til politiet i Drammen, på faren min for telefonsjikane.
Siden han bor i Drammen.
Og den fikk jeg e-post tilbake for, at de hadde mottatt anmeldelsen.
Også sendte jeg jo tre anmeldelser, til politiet i Oslo.
Et brev, en anmeldelse, på hun Siri Rognli Olsen, 19/9.
Og to e-poster, 30/9 og 4/10.
Så ringte jeg politiet i Oslo, forrige uke.
Siden de ikke har sendt hverken brev eller e-poster, for å bekrefte at de har mottatt disse anmeldelsene.
Da begynte hun damen, hos politiet på Grønland, Vold og sedelighetsavdelingen vel.
Hun sa, at de hadde sendt et brev til min adresse hos folkeregisteret i Norge.
Jeg sa at jeg hadde omadressert adressen min hos posten.
Men det merkelige er.
Som jeg sa til Hatlo.
At den anmeldelsen var jo sendt pr. brev.
Og da stod jo den engelske adressen min på brevet.
Hvorfor sender de det til en norsk adresse da?
Det var rart, synes jeg.
Jeg ba han, om han kunne sende et nytt brev, til adressen som stod på anmeldelsen.
Men da måtte han først se om han kunne finne det brevet.
Og da sa jeg, at jeg skulle vente og se, om det dukket opp noe brev fra dem.
Så jeg får se hva som skjer.
Om det dukker opp noe brev.
Vi får se.
Jeg har vært travelt opptatt her, med å få rettighetene mine osv., etter at jeg dro til England.
Og jeg vet jo ikke hvor lenge jeg skal være i England.
Jeg er som en flyktning omtrent.
Siden jeg ikke får rettighetene mine.
Så om jeg skal melde adresseforranding hos folkeregisteret da.
Det vet jeg sannelig ikk.
Men jeg har meldt adresseforrandring hos posten i hvertfall.
Men jeg får kontakte folkeregisteret og da.
Vi får se.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nå kom jeg på en spesiell ting ved jobben som butikksjef i Rimi her.
Det som er litt spesiellt, det er at man har tre måneders oppsigelsestid, hvis man er ansatt som butikksjef, i Rimi.
Jeg husker ikke om det var det samme for assisterende butikksjefer også.
Men for butikksjefer, så var det i hvertfall sånn.
Og jeg husker kollegaer, på møter osv., på Hakon-hovedkontoret, på Sinsen, eller ICA-hovedkontoret, som det vel heter nå.
I Sinsenveien, ikke langt fra Aker Sykehus og Ringveien, for eksempel.
Ring 3, er vel det, store ringvei.
På noen av de møtene, var det vel, så husker jeg, at kolleger klagde, at det var så vanskelig å komme seg ut av Rimi Butikksjef-jobb.
(Eller om det var assisterende butikksjefjobb.)
Pga. den lange oppsigelsestiden.
Fordi, om du da søker en jobb, så er du ikke så attraktiv, på stillingsmarkedet, fordi bedriften da må vente, i tre måneder, før du kan tre inn i jobben.
Så da mister nok Rimi butikksjefer, mange jobbtilbud, pga. denne lange oppsigelsestiden.
Fordi, at firmaer vil naturlig nok ha folk inn i jobben mye raskere, ofte.
De aveterer jo ofte etter folk, for at de vil fylle en ledig stilling.
Og tre måneder på forhånd, er det vel sjelden at firma søker etter folk.
Så det kan være et lite ‘drawback’ ved å være butikksjef i Rimi.
Eller kanskje et stort drawback.
Noe sånt.
Og lønnen i Rimi, for ledere, er heller ikke så mye å skryte av.
Jeg husker da jeg begynte som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
En jobb med mye ansvar, for å låse og åpne butikken.
Og man må ofte jobbe overtid.
Jeg jobba vel ofte seks dager i uke, og dukka ofte opp på jobben 1-2 timer, før skiftet startet, på den her tiden.
I 94 og 95 osv.
Fordi jeg hadde ikke internett, da jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.
Og det var ikke så sosialt der.
Så tiden gikk mest til jobb, og jeg drev også å lærte å lage mat og sånn.
Men det var ikke så mye bra på TV, for vi hadde ikke MTV og sånn, for eksempel.
Eller noen kanaler med engelsk fotball.
Neida.
Det var mulig å gå ned på Torgbua, og leie en Hollywood-film.
Men det var sånn vi hadde drevet med, på hele 80-tallet, på Bergeråsen.
At vi leide filmer i Svelvik og Drammen hele tida.
Så det var ikke så spennende egentlig.
Jeg var en del helger på byen, på den her tida, det var jeg.
Men ikke jobbhelgene da.
Og jeg trente vel en god del, det er sant.
Men mye av tiden gikk til jobb.
Så jeg satset på å få Rimi Nylænde bra, selv om jeg bare var assistent.
For jeg var ambisiøs, og ville gjerne få en karriære i Rimi, når jeg først hadde havnet i butikkyrke.
Og sånn, da jeg studerte i Oslo osv., andre året, da jeg var litt overarbeidet fra OBS osv.
Da var jeg litt nedfor, for jeg hadde ikke så mye venner og familie osv.
Men jeg fant ut, å jobbe med å stable kjølevarer f.eks., i en lys forretning.
Det hjalp.
At man fikk noen endorfiner osv., i blodet, av hard fysisk jobbing, og mye trening osv.
Så det var ikke sånn, etter militæret, at jeg fallt inn i noe depresjon.
Som jeg husker jeg havna i, siste høsten og vinteren, som jeg studerte på NHI, på Helsfyr, skoleåret 91/92.
Så etter det, så passa jeg på, når det ble høst og vinter, at nå måtte jeg ha det i bakhodet, at jeg ikke skulle falle inn i noe depresjon.
Så jeg var mer nedfor, enn deprimert, etter problemene på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.
Jeg var overarbeider, trøtt og nedfor.
Men ikke så deprimert, som jeg husker jeg var, vinteren 91/92, da jeg bodde på Skansen Terrasse.
Men det var kanskje fordi jeg da, på 2000-tallet, hadde internett, og også bodd midt i byen.
Så hvis jeg ble deppa, så kunne jeg bare gå ut og kjøpe noe god mat, noe baguetter og sjokolademelk og is og sånn, på bensinstasjoner.
Og noen ferske aviser og tegneserier osv.
Da hjalp vel det litt, så fallt man ikke ned i de verste depresjonene.
Og nå er jeg jo i England, så nå er det vel ikke sånn at jeg kjeder meg, kan jeg si.
Ikke så ofte i hvertfall.
Siden det jo bare er å gå ut døra, så er ting forskjellige fra Norge osv.
Og da er det jo sånn, at da våkner man opp litt osv.
Så sånn er det.
Men men.
Men lønnen min, det første året, som assisterende butikksjef, i Rimi, på Rimi Nylænde, fra 1.1.95, mener jeg det var.
Den var på 140.000.
Mener jeg det var.
Og da må man jobbe mange timer gratis overtid.
Og man får ikke ha spisepause i fred, for da er det retur osv.
Og man har mye ansvar, for å åpne og stenge butikken, og har ansvaret for å lede arbeidet i butikken, på sine vakter da.
Og man fikk få eller ingen frynsegoder heller, som assisterende butikksjef.
Det var kanskje 500 i året, eller noe.
Uten at jeg husker nøyaktig hvilken frynsegode det var.
Men det var ikke mye.
Og da måtte man slite, og rydde hele butikken hver kveld osv.
Uten at man fikk overtid, for å jobbe kvelder, eller lørdager, eller i romjula, eller julaften eller nyttårsaften.
Det var 140.000, og det var det.
Og jeg måtte også plutselig jobbe en uke i sommerferien, sommeren 95, var det vel, for da ble hun assistenten Marianne syk osv.
Men jeg hadde ikke så mange venner osv. da.
Og jeg klarte å ødelegge kneet mitt, da jeg spilte fotball i Frognerparken den sommeren, så sånn var det.
Men jeg jobba like hardt fordet.
Så de 140.000 kroners årslønnene, på 90-tallet, for Rimi butikksjef-assistenter.
Det er mer som slavekontrakter, vil jeg si.
Sammenlignet med lønn i andre bransjer, i Norge, og levekostnadene i Oslo osv.
Men men.
Og butikksjeflønningene i Rimi, de ligger vel kanskje på halvparten av butikksjeflønningene i Kiwi, f.eks.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Selv om jobben vel må sies å være den samme.
Det var ikke sånn, at jeg kunne kjøpe meg hus og ha en ordentlig bil og parkeringsplass osv., i Oslo, og stifte familie, f.eks., på den lønna jeg fikk som butikksjef i Rimi.
For jeg hadde også noe studielån.
Så å bli i Rimi, resten av livet, det var ikke noe aktuellt valg, for meg.
Jeg begynte å tenke på å slutte, da jeg hadde jobba et par år, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Men så fikk jeg inntrykk av at Rimi skikkelig satsa på meg, da jeg ble tilbudt jobben som butikksjef, på Rimi Kalbakken, som er en mye større butikk.
Men, jeg fikk ikke på langt nær så høy lønn, selv etter at jeg krangla med distriktsjefen, som han Kenneth, som var butikksjef før meg der.
Enda han, hadde jobbet mye kortere tid i Rimi, og var yngre enn meg.
Men hadde visst en slag spesialavtale, med regionsjef Bekkevold, av noe slag.
Så han fikk høyere lønn, 300.000, enn de andre butikksjefene, som typisk lå på 260-270.000 kanskje i gjennomsnitt da.
Noe sånt.
Men jeg, ble ikke tilbudt noe spesialavtale.
Enda jeg klagde osv.
Og enda jeg hadde slitt hardt, i alle år i Rimi, og også hadde gode resultater, fra Rimi Nylænde.
Så da forstod jeg, at Rimi ikke hadde tenkt å satse på meg.
Men heller hadde tenkt å utnytte meg, som en slags dum-snill slave, resten av livet.
Så da bestemte jeg meg, for at nå var det ut av Rimi, og heller inn i en bransje, hvor jeg kunne få en lønn, sånn at jeg kunne få meg hus og bil og etterhvert stifte familie, og også betale tilbake studielån osv.
Så prøvde jeg å tenke litt fram i tid.
Ingeniører, var det mangel på i Norge.
Jeg ville blitt bachelor i informatikk, våren 2005, etter planen jeg la, for studier ved HiO Ingeniørhøyskolen, i 2002.
Så med min bakgrunn, med ti år som leder i Rimi, og også studier på en privat datahøyskole, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, på begynnelsen av 90-tallet, før jeg begynte i Rimi.
Og engelsk-kunnskaper hadde jeg, førerkort.
Jeg hadde tatt kurs i data NT server Core-tech.
Jeg var god på internett, og programmering.
Jeg klarte å bygge pc-er selv.
Jeg var flink med kundeservice, fra Rimi osv.
Jeg hadde gått markedsføring og kontor og data, på videregående.
Og arbeidesmarkedet skreik, etter folk, med min type utdanning og kvalifikasjoner, på den tiden jeg ville vært ferdig med bachelor-graden, i 2005.
Samtidig, så var jeg utslitt, etter mange års hardkjør i Rimi.
Så jeg trengte å ta det litt rolig, og prøve å få tilbake litt overskudd, før jeg begynte denne nye karriæren.
Derfor valgte jeg å ta det bachelor-studiet, ved HiO på tre år.
Selv om jeg hadde gått to år, på NHI, på begynnelsen av 90-tallet.
Så jeg kunne nok fått godkjent mange, eller de fleste, av de fagene.
Og så tatt bachelor-studiet, ved HiO, på et eller to år, for eksempel.
Men, jeg skjønte det, at jeg var så utslitt, at jeg måtte ta det litt rolig noen år.
Nesten som et slags sabatsår, som folk kaller det.
Men ikke sånn at jeg ikke gjorde noe fornuftig.
Men jeg jobbet som låseansvarlig på to Rimi-butikker, Bjørndal og Langhus.
Og jeg fulgte studiet og en del forelesninger i hvertfall, ved HiO.
Og drev mye med data og studier hjemme.
Så, jeg tok hensyn til det, at jeg også var overarbeidet.
Og la en plan, som skulle ende med, at jeg fikk en bachelor-grad, i data, våren 2005.
Samtidig som jeg da, også ville ha fått tilbake det meste av overskuddet og drivet, sånn at jeg begynne for fullt igjen, i en ny karriære.
Det var planen.
Men neida.
Jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Så da forrandret jeg planene, og dro til England.
Til Sunderland, høsten 2004.
Det var da en nødløsning.
Men jeg prøvde å få studiet til å klaffe, likevel.
Men det gikk ikke, grunnet fire måneders forsinkelse på studielånet, grunnet rot fra HiO og lånekassa.
Så sånn var det.
Jeg hadde også en plan B.
Jeg avtalte med Anne Katrine Skodvin, at jeg skulle få fortsett som enten butikksjef, eller assistent, i Rimi, hvis det ble for kjedelig å jobbe med data.
Da hadde jeg jo jobbet i butikk, i 12 år, eller noe.
Og var vant til å prate med mange forskjellige folk, hver dag.
Det var også det Anne Kathrine sa, da en assistent, som het Hilde, slutta fra Rimi Munkelia, i 94 ca. for å begynne i kontor.
At, ‘så kjedelig da’.
Altså å jobbe i kontor.
For å få henne til å bli værende i Rimi.
Så jeg hadde vel denne samtalen litt i bakhodet, vil jeg tro.
Om det virkelig var så kjedelig å jobbe med data, eller kontor, at jeg kom til å savne å jobbe i butikk.
Og uansett, så trodde jeg det var lurt å ha en plan B.
Å ha permisjon fra butikksjef-jobben.
Dog uten lønn.
Men det gikk Anne Kathrine tilbake på, etter et års tid.
Av en eller annen grunn.
Hun forklarte ikke det.
Og da var jeg også mer lei Rimi, etter masse kommandering, fra butikksjefer på Bjørndal og Langhus.
Så da brydde jeg meg ikke så mye om det.
Om jeg ikke fikk fornyet den permisjonen, som butikksjef.
Jeg ville jo da fått en assisterende butikksjef-jobb, som plan B, ifølge den avtalen med Anne Katrine.
Det var jo en plan b det og.
Bedre enn ikke noe i hvertfall.
Men jeg så ikke på det som så aktuellt da.
Men det var nå det vi hadde avtalt, da vi hadde møte, jeg og Anne Katrine Skodvin, da vi diskuterte det at jeg skulle slutte som butikksjef, og begynne å studere, på heltid, i 2002.
Så sånn var det.
Og jeg hadde jo 33 vekttall, i bakhånd, fra NHI.
Så å få en bachelor-grad, i 2005, det var nok ikke så problematisk.
Det var en liten fare, at studielånet, kunne ryke, det siste året, hvis jeg ble mye forsinket.
Men det gikk greit, i 2004, selv om jeg hadde problem med trynet.
Så det tror jeg hadde gått greit selv med mer jobbing i Rimi også.
HiO, har uansett, en to-års grad også.
Og den ville jeg fått uansett, etter vårsemesteret 2004.
Så da kunne jeg nok også fått en bra jobb, i næringslivet i Oslo, innen data og/eller ledelse.
Siden arbeidsmarkedet, på den tiden i hvertfall, og vel kanskje ennå, skrek etter folk med den typen kompetanse.
Så da tror jeg, at jeg ville fått en bra jobb.
Nå, så får jeg ikke tilsendt den to-årsgraden min, fra HiO.
For jeg trenger noen papirer, fra NHI.
Men de, som nå heter NITH vel.
De vil ikke sende meg disse papirene.
Og familien min, vil heller ikke sende meg disse papirene.
Så her er det noe fusk, som foregår.
For heller ikke University of Sunderland, ville sende meg disse papirene.
Og heller ikke Rimi/Ica ville sende meg noen papirer.
Så her er det mye tullball.
Hva dette tullet kommer av, det kan jeg bare spekulere på.
Men vi får se om det er mulig å finne ut av det.
Men et ganske stort spørsmålstegn, om de kontraktene, i Rimi, med tre måneders oppsigelsestid.
Og om lønningene som leder i Rimi, som ligger langt under lønningene, i for eksempel Kiwi, hvis jeg har forstått det riktig.
Jeg kjenner for eksempel en butikksjef i Kiwi.
En kamerat av tremenningen min Øystein, i Lørenskog.
Han heter Tom, og jeg har vært med han og Øystein og kamerater av Tom, å spillt fotball, på søndager, på Ellingsrud, og på Åråsen, på en treningsbane der, på søndager, i noen år, på 90-tallet.
Jeg var ikke med hele tida da, fordi jeg skadet kneet et par ganger.
Men jeg og Glenn Hesler, vi var med i perioder i hvertfall.
Og en gang, da jeg gikk hjem fra jobb, på Rimi Langhus, sommeren 2004.
Da gikk jeg av toget, på Skøyen, for jeg trodde jeg hadde noen muslimer osv. etter meg, fra ei dame som jobba på Rimi Bjørndal, som het Songül Özgyr osv.
Jeg er ikke sikker på hvordan det egentlig var enda.
For ingen har fortalt meg noe.
Men men.
Men da gikk jeg forbi butikken til Tom, Kiwi i Waldemar Thranes gt. 1, er det vel , i Oslo.
Og da stod han utafor, og prata med en kollega, eller noe.
Og da sa Tom til kollegaen, eller kameraten, at ‘jeg har hørt at han også er forfulgt av mafian jeg’.
Sånn at jeg hørte det, da jeg gikk på andre sida av gata.
Der hvor resturant Schrüder er, eller hvordan det skrives, omtrent.
Jeg hadde jo fått ødelagt trynet.
Så det var ikke sånn at jeg hilste på Tom f.eks., selv om jeg så at han stod der.
Jeg bare gikk forbi, på andre sida av gata, og lot som at jeg ikke så dem.
Men hørte dem gjorde jeg.
Så han Tom, butikksjef på Kiwi i W. Thr. gt., på St. Hanshaugen, i Oslo.
Han vet nok litt mer enn meg, om hva som foregår.
Så jeg får se om jeg skal ringe han, eller noe.
Men da er det kanskje ikke så smart å skrive det her.
For da kan jo noen snakke med han i mellomtida.
Men sånn er det.
Man er vel kanskje ikke like smart hele tida.
Noen ganger er det ikke så lett å vite, hva som er smartest å gjøre heller.
Så noen ganger, så bare gjør jeg noe.
Så sånn er det.
Så får vi se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Da jeg studerte i Sunderland, så hadde vi ikke TV i leiligheten.
For ingen hadde råd å betale lisens, og heller ikke kjøpe TV vel.
Men Brusk kjøpte TV, i naboleiligheten da.
For han fikk Erasmus-stipend og hele pakka.
Som ikke jeg fikk da.
Men men.
Selv om jeg vel fikk for mye studielån, når det endelig dukka opp fire måneder forsinka osv.
Det er mulig.
Men jeg pleide å sitte mye inne på rommet mitt, da jeg ble blakk.
De dagene jeg ikke var på universitetet eller sports-senteret da.
Men det var ikke sånn at jeg bare satt på rommet da.
De første ukene.
Og den første uka spesiellt, da jeg ikke hadde internett.
Da dro jeg på byen hver kveld, og dro og drakk meg full i Sunderland første kvelden, og Newcastle andre kvelden, mener jeg det var.
Hvis jeg ikke dro til Newcastle allerede første kvelden.
Det er mulig.
Så jeg var ganske mye på byen der.
Så det var ikke bare studentene der, som kjente meg igjen.
Det var vel noen av de lokale folka og, tror jeg.
For jeg pleide å prøve å finne kule klær, i de kule klesbutikkene i Oslo osv.
Så jeg hadde vel ganske kule klær og sånn, tror jeg.
Og hadde også trent en del på Sats osv., de siste årene i Oslo.
Så hvis jeg fant fram noen av de kuleste klærna mine, samtidig mens at jeg trente mye der, og fikk bort alt mageflesket, vil jeg si, etter å ha svømt noen timer i det bassenget i Sunderland der.
Jeg trengte å trene skikkelig, for å slappe av, jeg var stressa og anspent, pga. det her ‘mafian’-greiene, i Norge, og også at tryne mitt så rart ut hele tida.
Ei dame på Bentsebru-gata legesenter.
Som hun Cecilie Hyde, hadde anbefalt meg, i Oslo, det første året jeg bodde der vel.
Hun dama på legekontoret der, sa at huden trengte tid for å fikse seg.
Så regna med at trynet ville bli i orden igjen.
Og det hjalp vel, at jeg stressa med å rydde og vaske leiligheten i Oslo osv., natta før jeg dro til Sunderland.
For hvis jeg hadde ringer under øya, da så jeg ikke så ung og femi ut, som trynet mitt så ut, siden det hadde blitt fucka opp, som jeg har forklart om på bloggen her før.
Og hvis jeg trente, og svømte da, så jeg omtrent drakk all kloren i bassenget.
Da så trynet mitt mer normalt ut, av en eller annen grunn.
Så jeg gjorde det noen ganger da, svømte i en time eller noe, i et strekk, som jeg leste at Stein Erik Hagen, eks-kjøpmann og Orkla-eier osv., hadde gjort, før han bestemte seg for å selge aksjene i Steen og Strøm-gruppen, til utlandet.
Så det er kanskje noe man får en hang til, etter å ha jobbet i Rimi, det er mulig.
Så sånn var det.
Men jeg satt en del inne på rommet mitt der da.
Fordi hun tyske dama.
Hva het hun da.
Dörthe, som var sammen med Iwo, også fra Tyskland, eller egentlig Romania, eller noe.
Dörthe, satt hele tida, i loungen, som var et rom, med kjøkkenet.
Hun satt der med laptopen sin, og trådløst internett-kort da.
Og Iwo pleide å spørre henne om hun var ‘frisky’, kåt, ganske ofte, da jeg var i kjøkkenet der, og lagde mat, kylling-nuggets og chips og chilli con carne, og biff og sånn pleide jeg å lage.
Biff, siden jeg trente så mye der.
Og jeg hadde litt bedre råd, de første ukene i hvertall, en her.
Og vi hadde Aldi-butikk der.
Som er billigere enn Lidl, men bedre varer, synes jeg.
I hvertfall likte jeg den Aldi butikken de hadde i Sunderland.
Du kunne få masse øl og biff og halve butikken nesten for 20 pund, som hadde kosta kanskje 500 kroner i Norge.
Så da var det litt artig å bo noen måneder i utlandet osv.
Da skjønner man, at om Rimi eller Rema eller Kiwi, er en krone billigere, på Pizza Granidosa og sånn, i Norge.
Da er ikke det så nøye, hvis du går på Aldi, i England, så er det halv pris, og sikkert enda billigere, enn hvis du går på Marks and Spencers, som også de er billigere, vil jeg tro, enn de norske butikkene.
Så i Norge, så er det ikke konkurranse på samme måte, på matpriser osv., som det er i England.
Og det er heller ikke på langt nær det samme utvalget.
Bårde Marks and Spencers og Aldi, f.eks., de har mange varer, som man bare får kjøpt hos dem omtrent.
Om det er egne merkevarer, eller ukjente merker, som har egne avtaler med den kjeden.
Så hvis det er ti syltetøy-merker i Norge, så er det kanskje hundre i England da.
Bare for å ta et eksempel.
Så det kan være at det er noe slags samarbeid mellom kjedene i Norge.
Nå vet ikke jeg som mye om Lidl.
Og jeg har hatt dårlig erfaring med dem, her i Liverpool.
Men i Berlin, så synes jeg de var billige og bra.
Men hvorfor de forsvant fra Norge, det vet jeg ikke.
Men det har kanskje med, at nordmenn er skeptiske til Tyskland ennå, pga. krigen osv.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men når jeg ikke lagde mat, eller trente, eller var på universitetet, eller på biblioteket som lå i gåavstand fra the Forge, eller på byen i Sunderland eller Newcastle.
Eller på studentfester, som jeg faktisk var på noen ganger og.
Når jeg ikke dreiv med sånne ting, da satt jeg på rommet, og hørte på musikk, eller så på fotball.
Eller studerte data da.
Eller prøvde å ringe lånekassa eller HiO for å ordne med fagene og studielånet osv.
Men men.
Men da likte jeg å høre på alternative rock-stasjoner.
Som jeg fikk inn på Winamp osv.
Det var mange forskjellige alternativ rock online radio-stasjoner.
Jeg husker ikke alle navnene nå.
Men den som det har blitt til at jeg hører på nå for tida da.
Og som jeg vel kan anbefale av de online alternativ rock radiokanalene.
Det er den som heter ‘the Buzz’, osv.
Den går det ann å få inn på Real Player osv.
Og den har ikke så alt for nerdete jingles osv., mener jeg å huske, som noen av de andre online radiokanalene har.
Hvis jeg ikke husker feil.
Det er musikk i samme stilen som MTV2 omtrent vel.
Jeg synes det er bra musikk de spiller i hvertfall.
Litt blanding av ny musikk, og kanskje 10 og 20 år gammmel alternativ musikk osv.
Mest kjente sanger da.
Så jeg tenkte jeg kunne ta med om det i samme slengen.
Mens jeg hadde pause fra jobbing osv.
Så får vi se om jeg får gjort noe jobb her også.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
