johncons

Måned: januar 2009

  • Finansminister Halvorsen skjønner ikke hvorfor det blir så sterke følelser i sving, når Willoch angriper Israel. (In Norwegian).

    Fra Aftenposten online i dag:

    Willoch, som er tidligere Høyre-formann og statsminister, har på sine eldre dager markert seg som en skarp kritiker av Israels politiske linje i Midtøsten.

    Nylig ble han omtalt som «rasist» og «antisemitt» av journalist Mona Levin. Hun hadde merket seg at Willoch uttrykte tvil om hvorvidt USA vil endre sin politikk overfor Israel, bl.a. fordi den kommende presidenten har valgt en jødisk stabssjef.

    – Det er uforståelig for meg at det er mulig å bruke den type karakteristikker om Kåre Willoch. Hva er det som utløser så sterke følelser spurte Halvorsen i sin innledning på SVs landsstyremøte i dag.

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article2872178.ece

    Det som skjer hvis du angriper Israel, er at du da trigger verdens største mafia, vil jeg tro.

    Det er denne New World Order.

    Som også er det samme som den jødiske verdenskonspirasjonen.

    Og Nato.

    Og FN.

    Og Illuminati.

    Og CIA.

    Og Mossad da.

    Og Bilderberger.

    Og Rotschilds.

    Og sikker noe britiske greier og, MI5, eller hva det heter, og det britiske politiet, vil jeg tippe.

    Det er det som skjer da, at da begynner de rike familiene som folk sier styrer verden.

    Da begynner de å trekke i tråder.

    Det er den mektige jødiske lobbyen som noen ganger er omtalt i avisene, som de sier styrer USA.

    Det er det ugletegnet til George W. Bush & Bill Clinton osv, osv.

    Det er det de sier, at samme hvem som vinner presidentvalget i USA, så sitter de samme folkene og trekker i tråder i bakgrunnen.

    Det er vel det ‘mafian’-greiene i Norge, som jeg har overhørt at jeg er forfulgt av.

    De tror jeg har linker med CIA og USA.

    Og Halvorsen, hun vet hvilke sterke krefter det er, som er i sving.

    Hvis man vil utfordre Israel.

    For hun gjorde det selv, for et fåtall år siden.

    Og da ble hun bombadert, har jeg lest, i media.

    Så disse, New World Order, Rotschilds, jødiske verdenskonspirasjonen.

    De vil ha verdensherredømme.

    De er anti-norske.

    De vil styre Norge.

    Derfor, hvis de finner en norsk patriot, så vil de motarbeide han.

    De vil at alle i Norge skal like Amerika mer enn Norge, for å si det enkelt.

    De vil ha kontroll over Norge.

    De vil ikke ha Bislett og Holmenkollen og Drillo, og det som er.

    Jeg tror jeg kan ta med Drillo og der.

    Og de hater folk som ikke tror på Gud.

    Jeg tror de har en krig mot de norrøne, som kanskje har Hams forbannelse fra bibelen og talmud.

    De er kabalister, det vil si at de er de samme som heksene var fra, som ble utryddet i inkvisisjonen.

    Derfor er det ganske levelig i Spania enda, ettersom det virker for meg, hvor mange nordmenn flykter til.

    Men men.

    Så derfor blir man angrepet da, og jaget til utlandet, sånn som meg.

    New World Order, de vil kontrollere Norge, og de bruker alle midler tenkelige.

    Disse etterettningsorganisasjonene, CIA og andre, de er veldig grusomme, og har menneskehoder liggende, i live, lenge, har jeg lest på nettet.

    For å spre frykt, og de er ikke under noe sivil kontroll.

    Så her er det cowboy-tilstander, og ingen omtrent tørr å stå opp, og pressen er også i lomma på disse.

    Kennedy ble drept, antagelig fordi han ville pressen skulle gi folk faktaene.

    Som han sa i en tale, The President and the Press.

    Andre verdenskrig var et plott, Hitler var med på New World Order sin side.

    Altså pengefolkene i England og USA.

    De rike familiene, Rotschilds, Rockefeller osv.

    Mer da.

    Man kan se på 11. september.

    Da så jeg på CNN, og de rapporterte at to Mossad agenter, hadde stått på en bakketopp like utenfor New York, og filmet at flyene krasjet i bygningene.

    Så ble dette dekket over og forsvant ut av nyhetsbilet.

    Så her er det en kjempestor falsk verden som finnes.

    Eller, vår verden er falsk, det som kommer i nyhetene, det er ikke det samme som foregår.

    Glem å stol på nyhetene, prøv å tenk selv, les blogger og sånn og.

    For alle blogger kan ikke New World Order kontrollere.

    Men de kan kontrollere store aviser og store TV-kanaler, som mainstream-folka ser.

    Og da beholder de kontrollen, tror jeg nok, så lenge ikke den store massen våkner opp.

    Men Norge, tror jeg må være ypperlig, for å få ut kunnskap om dette.

    Hvis noen sitter på det.

    Fordi Norge er et land, med høyt opplyste folk, ihvertfall innenfor hva som står i avisene osv.

    Og folk som har god utdanning, og som ikke ser på myndighetene som en slags gud liksom.

    Men som liker å tenke selv, og protesterer mot alt det rare som de New World Order-kontrollerte myndighetene finner på.

    Hvem ved makten er med i New World Order, som jeg kaller de for enkelhets skyld?

    Se på medlemslistene fra Bilderberger-møtene.

    Jens Stoltenberg, Siv Jensen.

    Det er ikke tilfeldig at disse støtter Israel, i avisene nå om dagen.

    Det er jobben dems, de jobber for den jødiske verdenskonspirasjonen/Bilderberger/New World Order.

    Så sånn er det.

    Hvorfor forsvant Valla?

    Hun stod i veien for New World Order.

    Hun ville ikke dra til Davos, hvor pengefolkene møtes, men heller til Afrika, i en tur som ble avlyst to ganger.

    En gang brakk hun ryggen.

    Den andre gangen, så hadde Tyssen, eller Yssen, eller hva hun heter igjen, gått ut i New World Order-avisen VG, med et angrep på henne.

    Hun var gift med han Kjetil Try, som er Stoltenbergs venn, eller ‘venn’.

    Jeg vet ikke hvor gode venner de er, men de går på romantiske filmer sammen på kino.

    Kjetil Try er mannen som har æren for at Grandiosa selger så mye i Norge.

    Med reklamene sine.

    Men i Sverige, så selger de ikke noe.

    Hvor kjører de ikke samme reklamer der?

    Hvorfor ble Grandiosa trukket tilbake fra Sverige.

    Det at Orkla tok vanlig grandiosa ut fra frossenpizzasegmentet i Sverige, det ville vært omtrent som å ta Coca Cola ut av brussegmentet.

    Men de beholdt Big One, fra Norge.

    Det ville vært som å beholde Coca Cola Lemon, men da bort vanlig Coca Cola.

    Noe sånt.

    Så her er det mye å ta i, av grunner for hvorfor Willoch blir mobbet nå.

    Jeg skal se om jeg finner mer om den gangen Halvorsen ble angrepet også for det samme, for angrep på Israel.

    Jeg skal se om jeg finner en link til det.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om motbøren Halvorsen fikk da hun gikk til orde for å boikotte varer fra Israel i 2006:

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=3701224

  • Mer fra Facebook om Israel, Rimi og New World Order osv. (In Norwegian).

    Frame1

    Frame2

    Frame3

    Frame4

    http://www.facebook.com/group.php?gid=43031223733&ref=mf

    PS.

    Hvis norske myndigheter sjekker IQ-testene mine fra sesjonen, i militæret.

    Da vil de finne ut at jeg er veldig smart, og fikk bra resultater på alle IQ-testene.

    Jeg tror det var tre forskjellige.

    Vi fikk se de kortene, under førstegangstjenesten, på Terningmoen, i forbindelse med noe tester, eller vaksinasjon, eller noe.

    Og da husker jeg at Skjellum, på laget jeg var på, lag 2, han klagde over at han hadde dårlig score på IQ-testene.

    Men jeg så på mine, og jeg hadde kjempemye bedre resultat enn han, mener jeg, mye bedre resultat.

    Så jeg sendte en fleipete spydighet til han da, pga. det.

    Og jeg var markant bedre på IQ-testene, enn de andre folka som jeg såvidt så resultatene til og.

    Og jeg også god på språk, etter å ha bodd i England noen år, og snapper opp dansk og svensk og tysk og fransk, hvis jeg på ferie og sånn.

    Så det er klart at sånn som det er nå.

    Når jeg sitter i Liverpool, uten å ha en eneste person i verden jeg kan stole på.

    Familie og venner bare kødder med meg, for gud vet hvem.

    Da er jeg et lett bytte for dette New World Order-fenomenet, som jeg har lest om.

    Som de kaller ‘the Slaughterhouse’.

    De bruker det de har bruk for av deg.

    De bruker min evne til å ta samtaler til Norden da, betaler meg drit lav lønn, for jeg har ikke noe valg.

    Jeg er i England som EØS-borger, og kan være arbeidsledig i tre måneder.

    Jeg kan ikke dra tilbake til Norge, for jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ der, og Kripos og myndighetene i Norge bare kødder med rettighetene mine.

    Da er jeg et lett bytte for den her New World Order-en.

    Men hva skal jeg gjøre da?

    Jeg har ikke fem øre, jeg kommer meg ikke vekk fra Liverpool.

    Alle i familien min og alle vennene mine er noen folk som ikke har ryggrad og som ikke er oppriktige ovenfor meg.

    Så det er egentlig ikke nær familie, eller nære venner.

    Jeg har ingen jeg kan stole på.

    Da må jeg få rettighetene mine, dvs. advokat og hjelp fra politiet osv.

    Hvis ikke kommer sånn suspekte folk til å utnytte meg.

    Som skjedde på Bertelsmann/Microsoft, jeg tror de nordiske damene der var horer for Illumianti.

    Og jeg ble ansatt for å få de til å føle seg litt hjemme, og bli i jobben lengre, overhørte jeg at noen briter, som ikke jobba på Microsoft-kampanjen, og var i 30-åra, og skikkelige sånne kule, ja hva skal man si, vellykkede.

    Som ikke hørte hjemme der, de sa det bak ryggen min.

    Så der ble jeg utnyttet av New World Order/Illuminati, for å få de nordiske horene dems til å føle seg hjemme, virker det som for meg.

    I den neste jobben, (alle jobbene er på luselønn), så må jeg samle informasjon, om bedrifter i emballasjeindustrien, i hele Norden, over internett og telefon.

    Nøkkelpersoner og det hele.

    På luselønn.

    Jeg måtte ha en jobb, for jeg hadde ikke noe penger, og ingen steder å dra, og ingen jeg kan stole på.

    Så det er vel ikke bra for nordisk emballasjeindustri, har jeg tenkt nå, etterhvert.

    Var det for å spionere på de, og finne svake punkter, som noe ‘mafian’, kan angripe, og kjøpe opp de og de firmaene og kanskje de og de nøkkelpersonene?

    Jeg måtte ringe Island og.

    Og de er vel ikke vant med sånt der, for de virka litt sånn gammelsdagse, sånn folk var i Norge før, at dem fortalte alt, uten å tenke seg om ofte, av informasjon.

    Mens dansker f.eks., var mer tilbakeholdne med informasjon, på websider osv.

    Og den jobben i Berlitz, lære folk å snakke norsk over internett.

    Opplæring av agenter?

    Hva vet jeg.

    Jeg søker vanlige jobber i Tesco, Barclays Bank, og alle mulige slags firmaer.

    Jeg har fyllt ut en hel bok, som man skal skrive opp hvilke jobber man søker i, og vise på the Jobcenter hver 14. dag.

    Så nå igår, så måtte jeg få ny bok.

    Men det er noe som sperrer, sånn at jeg ikke får ny jobb.

    Kanskje det er han i det forrige firmaet.

    Kanskje det er Anne-Katrine i Rimi?

    Hun sier hun ikke husker noe av meg, fra 10 år som min sjef i Rimi, av hvordan jeg gjorde jobben min.

    Da kan jo ikke jeg stole på henne.

    Jeg må jo ha minst en referanse.

    Synes jeg.

    Jeg får melde meg som flyktning da, men det er kanskje litt dumt å gjøre nå, etter at jeg har bodd her siden 2005.

    Jeg er norsk, og i Norge så får vi jo innprenta, at Norge er det beste landet i verden.

    Så å melde seg som flyktning, det var ikke noe jeg har tenkt på.

    Det er sånn folk som drar til Norge gjør, ikke folk som drar fra Norge.

    Sånn har jeg tenkt.

    Og jeg har vært litt i sjokk og, av det her ‘mafian’-greiene, og alt som foregikk på Microsoft-jobben osv.

    Jeg lurer på hva som har skjedd med kolleger osv.

    Men ingen har fortalt meg noenting, siden 2003, og knapt nok før det året heller, da jeg først overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Så har den her New World Order komplett kontroll eller?

    Hvis jeg ikke får rettighetene mine, så kommer New World Order til å fiske opp en suspekt jobb til meg igjen.

    Hva faen skal jeg gjøre da?

    Hvorfor har folk rettigheter da?

    Hva skal man med dem, hvis de ikke blir respektert?

    Det er helt idiotisk at jeg ikke får rettighetene mine av politiet i Norge og at Fylkesmannen i Oslo og Akershus ikke gir meg advokat osv.

    Familie og venner, de har jeg aldri stolt ordentlig på uansett.

    De har kødda med meg hele livet.

    Jeg var litt sjokk, derfor dro jeg tilbake til Norge, i 2005, og til onkelen min sin dames (nå eksdames) gård, i Kvelde, i Larvik.

    Og hun sa at jeg burde bli på gården der, og ikke dra inn til Oslo.

    Så vi avtalte at jeg skulle bli der og jobbe osv.

    Grethe Ingebrigtsen heter hun.

    Og bor nå i Østfold, av en eller annen grunn, så flyttet hun vekk fra onkelen min Martin Ribsskog igjen.

    Men men.

    I Askim bor vel hun.

    Så der kan det være noe galt, for han Martin stoler ikke jeg på, han har kødda med selvangivelsen min osv., i 2006, var det vel, som jeg har skrevet om på bloggen.

    Ja, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

    Jeg får høre om det er mulig å registrere meg som flyktning nå da, selv om jeg har bodd i England i over fire år, hvis jeg regner med da jeg dro til Sunderland, i 2004.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og hvis det forsøket på å bli venner, fra fetteren min Ove, her om dagen.

    Hvis det var reellt.

    Så kan han ikke bare be om tilgivelse for de tierne han stjal.

    Nei, han må oppdatere meg om alt som har foregått, og forklare hvorfor han stjal tierne, hvorfor han ødela sofaen min, hvorfor han spionerte på meg for faren sin, hvorfor han hoppa over balkongen til naboen min osv.

    Alt sånt må han forklare da, av dritt han har gjort, hvis vi liksom skal være som venner, eller fettere, igjen.

    Å ‘level’-e med, heter det på engelsk.

    Komme på bølgelengde med.

    Oppdatere heter det vel.

    Det må han gjøre da, hvis han vil bli venner igjen.

    Ikke bare fisle om et par mynter, og regne med at alt skal være greit igjen.

    Det funker bare ikke, det blir bare piss.

    Så sånn er det.

    PS 3.

    Og hvorfor måtte jeg på sesjon i Drammen.

    Det er greit at jeg gikk på Gjerde VGS, i Drammen, og kom inn på en avtale, som lot de ti beste elevene i Vestfold, som søkte, få komme inn på videregående linjer i Buskerud.

    Men jeg bodde jo på Bergeråsen, i Vestfold.

    Likevel måtte jeg på sesjon i Drammen.

    Jeg har jo aldri bodd i Drammen.

    Men hadde faren min meldt adresseforrandring til Drammen da?

    Han bodde fortsatt på Bergeråsen det året, det husker jeg, for jeg satt noen ganger på med han og Haldis, hjem fra jobben på CC.

    Så her var det mye rart.

    Bare noe jeg kom på nå.

    PS 4.

    Kanskje det er militæret som driver å kødder med meg.

    For på det kortet, som det stod IQ-en på.

    Så stod det også ‘minus på psykisk’, på meg.

    Noe sånt.

    Og det tror jeg må være fordi, at faren min, han måtte kjøre meg til sesjon.

    For det var et sted i Drammen, bort mot Mjøndalen der, og travbanen osv., som jeg ikke var kjent.

    Så jeg hadde ikke peiling på hvordan man kom dit, for det var et sted som var for langt å gå fra sentrum, omtrent, og lå langt borti høgget da.

    Selv om jeg klarte å komme meg til skoletannlegen, seinere samme året, var det vel, som også lå borti ‘høgget’ der.

    Men men.

    Men da diskuterte vi, i bilen, var det vel.

    For faren min sa alltid at mora mi var sinnsyk.

    Og jeg tror også at han sa at morfaren min, Johannes, var sinnsyk.

    (Jeg vet ikke hvor sant dette var egentlig, eller moren min ble jo lagt inn og sånn, ettersom jeg har forstått.

    Men om det kan ha vært noe mafia som kødda med henne?

    Det er jo også en mulighet.

    At hun var under mye press, fra noe ‘mafian’.

    Hva vet jeg.).

    Så da skrev jeg på skjema, at mor og morfar var sinnsyke da, etter råd fra fattern.

    Og jeg var litt sur, fordi jeg måtte borti høgget på sesjon.

    Så jeg skrev at jeg var allergisk mot ull, for det hadde jeg vært hos en lege i Svelvik, og han sa jeg hadde allergisk hud, for jeg klør av ull da, enda.

    Men men.

    Og jeg skreiv også, mest fordi jeg ikke likte det her militær-greiene, som medførte at jeg måtte få faren min til å kjøre meg borti høgget, til et sted, i Drammen, en by jeg aldri hadde bodd i, for å gjøre noe dritt med militæret.

    Som interesserte meg midt i ryggen, for å si det sånn.

    Jeg hadde nok ting å tenke på i livet fra før, for å si det sånn.

    Men men.

    Men da skrev jeg også allergisk mot fisk.

    Det var litt dumt kanskje.

    Så kanskje disse folka kødda med meg pga. det her, og sendte meg til infanteriet, enda jeg var veldig tynn.

    1.85 høy, og litt over 60 kg. kanskje, etter å ha bodd aleine fra jeg var ni år, og ikke fått i meg ordentlig med mat.

    Så det er mulig at det kan ha vært noe køddings som har foregått fra militæret.

    Siden dem skreiv minus psykisk på meg.

    At dem har brukt meg som noe ‘expendable’, sånn som Rambo i First Blood?

    Er det det som har foregått.

    Og brukt meg som spion og target-guy og sånn??

    Hva søren er det som foregår?

    De kaller inn unge folk til førstegangstjeneste, og lager surr i livet dems.

    Også klarer dem ikke å behandle dem på en ordentlig måte, når dem er der, ufrivillig ofte.

    Nei, her lurer jeg på om det er noe råttenskap gjemt.

    Det var også sånn, da jeg var i infanteriet, at jeg søkte en datajobb.

    For det var nedgangstider, i 1992, og jeg ønsket å få en ok jobb, etter militæret, for jeg hadde da gått på NHI, i to år, før jeg gikk inn i militæret.

    Så jeg hadde 33 vekttall fra datahøyskole.

    Så jeg søkte datajobb.

    Og jeg fikk en datajobb faktisk.

    En tre måneders datajobb.

    Men den hadde jeg i en dag.

    Så måtte jeg tilbake til infanteriet.

    For en annen kar, som ikke kunne være fotsoldat, han fikk jobben min da.

    Så her var det nok noe sånn råttenskap, vil jeg tro.

    For man kan vel ikke gi folk en datajobb, og så gi den til noen andre?

    Det kan man ikke i det vanlige livet ihvertfall.

    Så kan man det da i militæret?

    Jeg hadde jo ikke gjort noe galt.

    Jeg virka kanskje fornøyd, fordi jeg da ville fått noe ut av militæret, som kunne hjulpet meg etter militæret og.

    Jeg tviler på at jeg hadde jobbet 12 år på Rimi, etter militæret, hvis jeg ikke hadde blitt sparket, uten grunn, fra den datajobben.

    Da hadde jeg nok fått meg en datajobb i det sivile livet også.

    Så her var det noe råttenskap.

    Så sånn var det.

    Heia Nato, får man vel si da, eller hva man kan si.

    Jeg er jo i HV, og det er jo i Nato det og.

    Det har vært noen rare rep-øvelser i HV, det må jeg si.

    Så det er nok ikke fritt for råttenskap der heller.

    Så sånn er det.

    PS 5.

    ‘Stridende B’, stod det på det kortet.

    Minus på psykisk, er det mulig at det stod også.

    Og det hørte jeg også at sersjant Dybvig, tror jeg det var, sa til ‘Kalesj-Bjørn’, troppsjefen, en av de siste dagene i militæret, da vi hadde sånn TNT-øvelse.

    De sprengte dynamitt, noen meter fra oss.

    Men det var ikke selve poenget.

    Neida.

    Vi måtte stå på tåspissene, for da fikk vi ikke så mye juling av dynamitten.

    Nedi noen grøfter.

    Og så begynte dem å spraye tåregass, eller CS-gass, nedi grøftene.

    Og da var poenget at da skulle vi ta på gassmaska.

    Så skreiv dem opp hvem som gjorde det.

    Men jeg skjønte jo det, at dem ikke skulle sprenge dynamitt og spraye tåregass samtidig.

    Så jeg bare herma etter de andre, og de løpte opp av grøfta.

    For jeg kjeda meg så fælt, av den kommanderinga, i militæret, så ble ganske ofte kalt ‘koma’, for jeg var så sløv der, av det her monotome militærsystemet, at det alltid var en sersjant eller troppsjef eller lagleder, som tenkte for deg.

    Så jeg bare skrudde av hjernen, og gikk i koma, ganske ofte der på Terningmoen.

    Men men.

    Men jeg klarte å kaste en håndgranat riktig, seinere samme dag, så det var vel ikke så ille, selv om jeg var litt skuffet over meg selv, at jeg ikke gjorde det riktig, når det kom tåregass.

    Men jeg skjønte jo det at var bare tull.

    Men men, samme det.

    Så sånn var det.

    Men det er mye rart.

  • Mer om mat i England. (In Norwegian).

    Mer om mat i England. (In Norwegian).




    Siden de fleste av dem som leser på bloggen er norske, så tenkte jeg at jeg kunne skrive litt mer om maten i England.

    Bare i tilfelle det var noen som var interessert i hvordan mat dem har i utlandet osv.

    Dem har sånn ost, som heter ‘laughing cow’, som er ganske praktisk for sånne som bor aleine, sånn som meg.

    Man får 16 pakker ost, i en boks, til et pund kanskje, hvis det er tilbud.

    Ellers så har de lignende merker, til et pund, på matbutikker som Iceland osv., hvis jeg husker riktig.

    Og en sånn pakke, den varer til fire brødskiver egentlig.

    Så da får man pålegg til 16 ganger 4 brødskiver.

    Det vil si til 64 brødskiver, for et pund ca., som er ti kroner omtrent da.

    Det blir 10 kroner delt på 64.

    Det blir 1000 øre delt på 64.

    Kanskje Google fikser det.

    1000 / 64 = 15,62500

    http://www.google.no/search?hl=no&q=1000/64&btnG=Google-søk&meta=&aq=f&oq=

    15 øre pr brødskive.

    Det er ikke så dyrt.

    Men det er litt kjedelig pålegg da.

    Men det er greit en gang iblant.

    Hvis man har sure oppstøt i magen f.eks., som jeg ikke synes er digg.

    Hvis man har drukket for mye cola eller juice f.eks.

    Da fikser den osten der magen litt, virker det som.

    Og den varer i et halvt år.

    Hvis jeg kjøper vanlig ost, så spiser jeg kanskje en brøkdel av pakka, så går osten ut på dato.

    Men den laughing cow-osten, den holder til i juni.

    Så hvis jeg kjøper en sånn boks, så går jeg ikke tom for pålegg på et halvt år liksom.

    Så kan man ha brød i fryseren da.

    Og hvis man da har en brødrister, så går man aldri tom for brød eller pålegg omtrent.

    Det var ganske smart.

    Men men.

    Selv om jeg knuste den brødristeren jeg hadde her, med øks, i et raserianfall, som jeg hadde ifjor sommer vel.

    Men men.

    (Før jeg ble kødda med av myndighetene, så hadde jeg aldri raserianfall, men nå hender det at jeg får det noen ganger.

    Så sånn er det).

    Hva skulle jeg si.

    Jo, da jeg bodde i Oslo, så var jeg ofte nedfor og sånn, og bodde i en knøtt liten hybelleilighet, på St. Hanshaugen, i W. Thr. gt.

    Det var kjøkken og stue og soverom i ett.

    Så jeg var omtrent som en hamster der, kan man kanskje si.

    Så jeg gikk ofte og kjøpte mat og sånn da, for jeg ble rastløs av å sitte i den lille leiligheten.

    Så da gikk det mye penger til mat og godteri og snacks osv., da jeg bodde i Oslo.

    Men da var jeg også ofte sliten og stressa fra Rimi-jobbinga, så det kan være derfor at jeg fikk sånne godte-kick og spise-kick ganske ofte.

    Det er mulig.

    Her i Liverpool, så vil jeg tippe at jeg har ihvertfall et tre ganger så stort bur, med eget soverom, egen stue og eget kjøkken.

    Så jeg flyr ikke så ofte på veggene her.

    Så sånn er det.

    Det eneste som mangler er om jeg kanskje skulle hatt en hunn-hamster her og, så hadde det nesten blitt som å leve i frihet.

    Men det spørrs om jeg får lov til det av myndighetene.

    Vi får se.

    Men her, så bruker jeg altså ikke så mye penger på mat.

    Her kan jeg kanskje leve på et pund om dagen, mens i Oslo brukte jeg kanskje 100 kroner dagen.

    Så sånn er det.

    Men så er jo også prisene på mat mye lavere i England.

    Men jeg får se om jeg får orden på noe budsjett osv. igjen, for jeg skeier ut noen ganger her og.

    Men vi får se om jeg klarer å skjerpe meg.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dem har forresten sånn ost i Norge og, kom jeg på nå.

    Men det er sånn med mange forskjellige smaker.

    Hva heter den osten igjen da.

    Mora mi pleide å kjøpe den, på 70-tallet.

    Hm.

    Hun var jo i England, som au-pair, på slutten av 60-tallet.

    Og det merka man.

    For hun spiste veldig mye engelske greier, egentlig.

    Alt var engelsk nesten.

    Appelsinmarmelade, te, engelsk konfekt-godteri, tja.

    Det var mer og, men jeg kommer ikke på alt men.

    Hva var det for noe mer hun pleide å spise da.

    Kaffe hadde hun visst fått dilla på etter farmora mi, på Sand.

    Så hun må ha bodd der en stund og.

    Hm.

    Det hadde vært artig å visst hvor i England det var, som muttern var au-pair, nå som jeg bor i Storbritannia selv.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Så sånn er det.

  • Og enda mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Photos
    from Costa del Nevlunghavn

    Photo
    1 of 19
    |Back
    to Group
    |See
    All Photos

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.

    Added
    by you
    to the group "
    Costa
    del Nevlunghavn
    "

    Share

    Tag
    This Photo
    Edit
    This Photo
    Remove
    This Photo

    Added
    24 minutes ago

    Comment

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:13am January 17

    Her
    er meg og min morfar, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, sommeren
    1983, mener jeg det var.

    Samt et brev fra bestemor Ingeborg,
    som bor i Nevlunghavn ennå, fra 2005.

    Hun skriver at
    lege Ness i Nevlunghavn sa jeg avsluttet behandlingen.

    Men,
    jeg har ikke vært til noe behandling, jeg var bare noen timer
    hos psykolog i Larvik, for å prøve å roe ned
    onkelen min, i Kvelde, Martin Ribsskog, i 2005.

    Men det var
    bare timer for å prøve å roe ned onkelen min, hvor
    jeg snakket med psykologen om hva som hadde skjedd, sånn at
    onkelen min skulle skjønne at det ikke var noe jeg hadde
    funnet på.

    Så det var ikke snakk om noe
    behandling, bare samtaler med psykolog, for å roe ned onkelen
    min.

    Bare for å gjøre det klart, jeg har ikke
    vært noe sinnsyk, eller noe, som man kanskje kan tro på
    brevet fra bestemor.

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:18am January 17

    Dette
    bildet er fra sommer 1983.

    Jeg flyttet til faren min, Arne
    Mogan Olsen, på Bergeråsen, i 1979.

    I 1980, så
    flyttet han til en dame, Haldis, også på Bergeråsen,
    og jeg ble boende i en leilighet alene.

    Jeg var ikke så
    flink til å få nye klær hver sommer, fra Arne og
    Haldis osv.

    Så jeg tror de klærna her var fra
    70-tallet, da jeg bodde hos moren min.

    Det bildet er vel fra
    sommeren jeg fyllte 13 år.

    Men jeg tror klærne var
    fra jeg var 8-9 år og bodde hos moren min i Larvik.

    De
    er nok ihvertfall fra 70-tallet, siden det er cord-fløyel
    bukse osv., og jeg mener å huske at den genseren var for kort
    på armene, men at jeg ikke fant noen andre klær i skapet,
    før vi skulle på ferie til Nevlunghavn, den
    sommeren.

    Og når jeg ser meg i speilet nå.


    har jeg gule tenner ennå.

    Og det er fra oppveksten
    aleine, hos faren min, på Berger.

    For jeg tror ikke jeg
    hadde gule tenner, da jeg flytta dit, i 1979.

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:22am January 17

    Men
    da faren min flytta til Haldis, også på bergeråsen,
    da jeg var ni år.

    Da ble jeg litt sånn giddalaus,
    som det vel heter, når det gjaldt forskjellige ting.

    Jeg
    ble litt sånn utafor, av å bo aleine.

    Så jeg
    orka ikke pusse tenna, noe regelmessig.

    Og faren min kjøpte
    alltid cola, så jeg ble avhengig av det.

    Og jeg var også
    giddaløs, når det gjaldt å gå på
    skolen og sånn, en dag uke kanksje, så orka jeg ikke å
    gå ut av senga, før i 10-11 tida kanskje.

    Og
    da satt jeg og så på skole-tv, på TV-en, før
    jeg gikk bort til farmora mi, på ettermiddagen, for å
    spise middag da.

    Sånn ca. en dag i uka, skjedde det.


    jeg var nok litt i sjokk, etter at faren min flytta til Haldis.

    Og
    mormora mi, Nevlunghavn, hun ble jeg også litt sånn
    nedbrutt av.

    Da hun tok det bildet, mener jeg å huske,
    så hadde hun kjefta og kommandert, i noen dager alt vel, så
    da begynte nervene mine å rakne, som var ganske greie før
    jeg dro ned dit.

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:26am January 17

    Og
    katta jeg hadde med, den ble også nervøs, mener jeg å
    huske.

    Jeg ville ikke at katta skulle bli borte, så den
    lot jeg bo på samme rommet som meg.

    Det gamle rommet til
    onkel Martin.

    Og der ble det luktende kattepiss, tilslutt, for
    jeg bare gleda meg til å komme tilbake til Bergeråsen da,
    for hun bestemor Ingeborg var så slitsom.

    Og jeg tror
    katta ble litt nervøs av henne og.

    Og jeg ble sånn
    giddalaus, at jeg ikke orka å bytte kattesand, eller noe, men
    bare leste bøker der da.

    Og det var derfor jeg fant de
    russiske kameraene på loftet der, for jeg og søstra mi
    hadde lest ut alle bøkene, så jeg skulle opp på
    loftet for å finne nye bøker.

    Men det var etter
    planen til bestemor og bestefar da.

    Jeg kunne ikke finne på
    sånt selv, i det huset, for de hadde så bra kontroll.

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:27am January 17

    Sånt
    kunne jeg ha gjort på eget initiativ, i huset til farmora og
    farfaren min, men ikke i huset til mormora og morfaren min, for de
    var veldig kontrollerende og påpasselige og sånn,
    ihvertfall bestemor Ingeborg.

    Så det var omtrent som å
    bo i en militærleir, å være på besøk
    der, med bestemor Ingeborg som inspiserende og kommanderende general
    da.

    Noe sånt.

    Hun er jo fra en dansk
    militærfamilie, med mange kjente danske generaler osv., så
    det er kanskje derfor det ble sånn.

    Det
    er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:31am January 17

    Og
    det med at jeg gikk til psykologen, det var fordi at jeg hadde
    overhørt i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe
    ‘mafian’.

    Men så fortalte jeg det til søsknene
    mine, og onkelen min Martin Ribsskog, i 2005.

    Og det står
    jo ikke noe i avisene, om noe ‘mafian’.

    Så da trodde han
    onkel Martin, at jeg var blitt sinnsyk, og inbilte meg dette.


    han ville at jeg skulle gå til lege og psykolog.

    Og jeg
    sa det var greit, for å roe ned han onkel Martin, sånn at
    skulle skjønne at jeg ikke tullet, med det ‘mafian’-greiene,
    men jeg ville at han skulle ta det alvorlig da.

    Det var derfor
    jeg gikk med på det.

    For jeg regnet med at da ville
    onkelen min kunne bli forklart, at det ikke var jeg som hadde klikka,
    av psykologen da.

    Mer om det ‘mafian’-greiene i denne linken
    forresten:

    https://johncons-blogg.net/2009/01/jeg-sendte-en-ny-anmeldelse-til-oslo.html

  • Enda mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Photos
    from Costa del Nevlunghavn

    Photo
    3 of 18
    |Back
    to Group
    |See
    All Photos

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.

    Added
    by you
    to the group "
    Costa
    del Nevlunghavn
    "

    Share

    Tag
    This Photo
    Edit
    This Photo
    Remove
    This Photo

    Added
    May 16, 2008

    Comment

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:52pm May 16

    Her
    er fra Nevlunghavn, sommeren 83.

    Det er bestefaren min
    Johannes, og søstra mi, og katta mi.

    Vi var fra Berger
    i Svelvik, jeg og søstra mi, men farmora mi, var ikke så
    glad i katter, så jeg tok med katta.

    Fattern lot meg bo
    aleine, fra jeg var ni osv., så det var greit å ha katt
    osv., da i det minste.

    Så fikk jeg penger til å
    kjøpe mat til katta osv., og meg selv da, hele tida da.

    Det
    var på loftet her som at de russiske kameraene lå, som
    jeg har kommentert på et annet bilde.

    Bestefaren min
    Johannes, han døde i Spania, i 85, mener jeg det må ha
    vært.

    Bestemora mi, skreiv i hvertfall at han døde
    to år etter det her, på et av bildene.

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:45pm January 16

    Bestefar
    ser litt trist ut på det bildet her.

    Det er sikkert
    fordi at når bestemor Ingeborg skal ta bilder, da driver hun å
    manøvrer og dirigerer og maser høl i hue på folk,
    til de sitter akkurat som hun sier da.

    Så jeg husker jeg
    prøvde å roe ned katta, under bilde-takinga, for jeg var
    bekymra for at katta skulle bli vettskremt av den masinga til
    bestemor Ingeborg.

    For katta var bare vant til å bo hos
    meg i Leirfaret på Bergeråsen da.

    Mens søstra
    mi bodde i Havnehagen på Bergeråsen, sammen med faren
    vår, i huset til Haldis, dama hans, og hennes barn, Jan og
    Christell bodde også der.

    Så jeg var ikke så
    flink til å gå klær og sånn.

    Den grå
    genseren der var alt for kort på armene og sånn.

    Mens
    søstra mi er kledd i rosa, så hun var moteriktig kledd,
    ifølge 1983-moten som jeg tror dette bildet er fra.

    Sommeren
    83 antagelig.

    Da dukket det også opp en eske med
    russiske kamera opp på loftet der ja, i huset der.

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:48pm January 16

    Det
    sa bestemor ifjor, at var fra en fyrvokter, som bodde der før
    de flytta inn, i 75 ca.

    Stefaren vår, Arne Thormod
    Thomassen, hadde rådet besteforeldrene våre å
    flytte dit fra Sætre i Hurum.

    Det er faren til Axel
    Thomassen, halvbroren min, som er kokk på resturant Oskar
    Bråten på Thorshov.

    Men Axel var ikke født
    da, i 1975.

    Og i 1983, så bodde Axel hos Arne og Mette,
    i Drammen eller på Røa eller i Parkveien, så vi
    hadde ikke så mye med Axel å gjøre da, jeg og
    søsteren min, så Axel var ikke med, han var nok i Oslo
    antagelig.

    Men men.

    Jeg har et annet bilde hvor man ser
    bedre at den genseren er for liten for en 13-åring.

    Jeg
    skal se om jeg finner det.

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:54pm January 16

    Arne
    Thomassen pusset også opp det huset, husker jeg.

    Jeg
    husker vi var der, i 75, eller noe, da han pusset opp peisestua, som
    det het vel.

    Noe sånt.

    Bak der bestefar står,
    så var det en ekstra inngangsdør, og da kom man inn i
    det rommet, hvor jeg husker at han stefaren vår, Arne Thomassen
    dreiv og bytta gulvet, var det vel, med noen folk i firmaet hans tror
    jeg, i 1975, eller noe.

    Så sånn
    var det.

  • Mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Photos
    from Costa del Nevlunghavn

    Photo
    17 of 18
    |Back
    to Group
    |See
    All Photos

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.
    Carola will be
    asked to approve all tags before others can see them.

    Added
    by
    Carola
    Edwardsen

    to the group "Costa
    del Nevlunghavn
    "

    Share

    Tag
    This PhotoReport This Photo

    Added
    April 26, 2007

    Comment

     Erik
    Ribsskog

    at
    4:00pm May 16

    I
    det gule huset der, så var matbutikk før, hvis jeg ikke
    husker helt feil.

    Jeg var hos besteforeldra mine en sommer, på
    70-tallet, tror jeg det her må ha vært.

    Og da var
    ikke søstra mi med, mener jeg å huske.

    Men da
    klarte jeg å dra med bestefattern ned bakken der da, og til den
    butikken, for da var det lørdag, og da skulle jeg ha
    lørdagsgodt.

    Men det var egentlig en ganske kjedelig
    butikk.

    Den var morsommere den som var nede ved havna
    der.

    Men bestefattern likte best den butikken der, så da
    ble det til at vi gikk dit.

    Det var egentlig en rar
    lørdag.

    Det var ingen i huset som prata, og
    bestefattern var liksom i sine egne tanker, men han hørte på
    meg, når jeg forklarte det her, med at det var lørdag,
    og da skulle jeg ha godteri osv.

    Selv om det var ikke som en
    vanlig lørdag, fordi det var en litt trykket stemning, i
    huset, husker jeg.

    Og det var ikke sånn, som hos muttern
    eller fattern eller farmora mi, at TV-en stod på alltid, så
    det var litt uvant der.

     Erik
    Ribsskog

    at
    4:01pm May 16

    Sorry
    hvis jeg skriver mange kommentarer forresten, får litt
    flashback her, jeg skal se om jeg klarer å skjerpe meg.

    Report

    Randi
    Rudskjaer

    at
    10:39pm January 16

    jeg
    har også handla i butikken der med farfar.. maste meg til en
    liten dukke 🙂 men det var slutten av 80-tallet…

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:12pm January 16

    Ok,

    det
    var på 70-tallet det her.

    Da var det snø og is om
    vinteren.

    Så jeg og søstra mi fikk kjeft av
    mormora vår, bestemor Ingeborg, fordi vi ikke sklei ned den
    bakken der på skoa, istedet for å gå ned, for de
    lokale ungene i Nevlunghavn dem sklei ned bakken da, sa
    bestemor.

    Jeg og søstra mi var på besøk
    fra Larvik, med bussen, sånn i 1977 eller 78 eller noe vel.

    Og
    i Larvik så var dem nok flinkere til å fjerne is fra
    sånne bakker, så vi fiksa ikke det gitt.

    Jeg vet
    ikke hva det heter når man skal skli på beina ned en sånn
    bakke?

    Det heter kanskje bare skli på beina.

    Det
    er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog