johncons

Måned: juni 2009

  • Nå sendte jeg en klage til BT, ettersom medarbeiderne deres lyver på telefonen. (In Norwegian)







    Google Mail – I want to complain – I have a complaint about my service – I have a general complaint [Incident:090625-019223]







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    I want to complain – I have a complaint about my service – I have a general complaint [Incident:090625-019223]





    Residential Services

    <residential.services@bt.com>





    Thu, Jun 25, 2009 at 12:10 PM





    Reply-To:

    Residential Services <residential.services@bt.com>


    To:

    eribsskog@gmail.com





    BT Help


    This is an automatic response, please don't reply to this address.

    Thanks for contacting us, we will reply to you as soon as we can.

    The reference number for your email is 090625-019223.

    If you need to contact us again before we reply, please tell us your

    reference number. The best way to contact us is by visiting

    www.bt.com/help/contactus.

    For help and advice 24 hours a day please visit www.bt.com/help.

    Kind regards,

    eCustomer Services Team

    This email contains BT information, which may be privileged or confidential. It's meant only for the individual(s) or entity named above. If you're not the intended recipient, note that disclosing, copying, distributing or using this information is prohibited. If you've received this email in error, please let me know immediately on the email address above. Thank you. We monitor our email system, and may record your emails.

    British Telecommunications plc

    Registered office: 81 Newgate Street London EC1A 7AJ Registered in England no: 1800000

    BT Total Broadband Fair Usage Policy

    HOT TOPIC: Understanding the paper-free discount

    Mis-selling

    HOT TOPIC: BT Total Broadband Anywhere 10MB usage allowance

    Why have I been charged twice for a service?






    PS.

    Her er selve klagen jeg sendte:

    I want to compain about your representative Patrick, who called me on 14/6.

    My monthly payment-plan amount had been reset from £40 to £88 a month, witout me getting a proper notification.

    Your representative Patrick, said in the phone-call, that you had notified my on my online phone-bill, about this, but I don’t consider this a proper notification, since this isn’t necesseraly somewhere one log in to and check all the details around, regurarely.

    I would have expected to recieve a proper notification about things like this, to keep track on bills.

    What’s the point of having a monthy payment plan, if BT mess with it like this??

    Further, in the call, your representative told me, that the lowest amount, that the monthly payment-amount, could be reset to again, was £71.50.

    Where as, when I loged in to my account today, I found, that the amount could easily be reset to £46.

    Which was in the region that I asked the bill to be reset to (£45.00), in my initial e-mail about this.

    So your representative, told me a direct lie, when this was brought up, in the phone-call, on 14/6.

    So I expect you to fire this representative who told me this lie, and investigate why he did this, and report back to me with your findings.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se at det gikk ann å justere månedsbeløpet til £46 i måneden:

    img276

  • Noe ‘mafia’ e.l. i familien min overvåka meg og farfaren min, Øivind Olsen. (In Norwegian)

    Nå har jo jeg hatt noen rolige år, her i England, hvor jeg har prøvd å tenke tilbake i fortiden, og prøve å finne ut, hva det kan komme av, at jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg husker at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, og faren min, Arne Mogan Olsen, de stod i huset til besteforeldra mine på Sand, og overvåka han farfaren min, Øivind Olsen, bare fordi han gikk bort på et jorde, som lå like ved huset dems, og som tilhørte en som het Lersbryggen.

    Da fikk farmora mi og faren min nesten sjokk, og lurte på hva farfaren min skulle bort på der, enda det var bare et jorde der.

    Så det var tydelig at det her likte dem ikke da.

    At dem samarbeida, muligens, om å overvåke han.

    Noe sånt.

    Også var det meg selv da.

    Jeg måtte jo bo aleine, i min fars leilighet, fra jeg var ni år.

    Faren min flytta meg til en større leilighet, i Leirfaret, da jeg var 11 år, i 1981.

    En leilighet han solgte, i 1989.

    Og der tror jeg at faren min ikke sov en eneste natt.

    Det var bare meg, og også seinere søstra mi, som sov der.

    For faren min bodde nede hos Haldis, i Havnehagen.

    I begge leilighetene, Hellinga 7B, og Leirfaret 4B, så var dette vertikaltdelte tomannsboliger.

    Så det bodde et eldre par, i både Hellinga 7A og Leirfaret 4A.

    De i Leirfaret 4A, de må nok ha spionert på meg.

    Og oppdatert faren min.

    For en gang, husker jeg, da jeg var sånn 14-15 år kanskje.

    Da hadde jeg søstra mi på besøk, og en kamerat som het Ulf, som hadde langt hår.

    Og da husker jeg at naboene i 4A, begynte å skrike nesten, når Ulf og søstra mi gikk hjem.

    For det var ganske seint, en kveld på våren eller sommeren, og da trodde dem at Ulf var jente da, pga. det lange håret sikkert.

    Da hørte jeg hu eldre kona i 4A skreik.

    Og da kjefta faren min seinere på meg, for at jeg hadde hatt jenter der.

    Så da må nok naboen, i 4A, ha ringt til faren min, og sladra om at jeg hadde hatt jenter der da.

    Eller ‘jenter’, for det var bare søstra mi og Ulf.

    Men hva var poenget?

    For det første så måtte jeg bo aleine der.

    Men hvorfor fikk jeg ikke lov å ha jenter der?

    Nei, det her var bare idiotisk.

    Sånn dreiv Haldis-familien og mobba og tulla med meg, hele tida.

    Også en gang, da jeg var 18 vel.

    Så hadde jeg to nabojenter på besøk, midt på natta.

    Det var enten under Svelvikdagene, ellers så var det 16. mai.

    For jeg traff de nabojentene, i Svelvik, når det var stor fest, på samfunnshuset der, husker jeg.

    Og da kom Christell, datteren til Haldis, opp, og gikk inn, uten å banke på, og lagde spetakkel da.

    Hun kjefta på de her jentene, og sa ingenting til meg, da jeg spurte hva denne oppførselen hennes kom av.

    Men jeg har lurt på hvordan Christell visste at det var noen nabojenter hos meg.

    Det, tror jeg, må ha vært fordi at antagelig naboen har ringt ned til Haldis og dem da, og sladra.

    For de i Haldis-huset, kan ikke ha likt, at jeg hadde jenter på besøk da.

    De må antagelig ha prøvd å ‘fucke opp’ meg.

    Sånn at jeg skulle bare tenke på damer og ikke komme meg frem i livet, eller noe sånt.

    Jeg kan ikke si nøyaktig hvorfor de tulla sånn.

    Men her var det nok noe ‘mafian’-tullings, mot meg og farfaren min.

    Hvorfor var det sånn mafia-tulling?

    Kanskje fordi vi var norske da, jeg og farfaren min.

    Og at det er en krig mot norske folk, fra noe ‘mafian’ osv., som Haldis-familien var med i da.

    Hva vet jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-post til UD. (In Norwegian)







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: 07/08511-15 – Erik Ribsskog – Klage på ambassaden i London







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: 07/08511-15 – Erik Ribsskog – Klage på ambassaden i London





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jun 24, 2009 at 2:47 PM





    To:

    bernt.storsrud@mfa.no



    Hei,

    ambassaden ba meg først, (før de sluttet å svare på mine henvendelser), om å ta dette med
    politiet og CAB, i Storbritannia.
    Men disse bare tullet med meg, jeg ga kopier av dokumentene i saken, til politiet her, i håp

    om at de ville etterforske.
    Men det ville de ikke, jeg ble sendt til den veldedige organisasjonen CAB, som bare trakasserte
    meg.
    Merseyside-politiet, de også trakasserte meg, og kalte meg 'Miss Erik Ribsskog', i brev osv.,

    enda britene har filmer som 'Erik the Viking' osv., og Eric er et vanlig navn, i engelsktalende
    land.
    Så Merseyside-politiet tuller også med meg.
    Så de har nok også gjort noe galt, tror jeg.

    Kanskje ambassaden og politiet har tatt ned noe mafia, som var i firmaet, også har de bare
    tulla med meg etterpå, enda jeg har levd i et helvete siden 2003, når jeg overhørte at jeg
    var forfulgt av 'mafian', da jeg bodde i Oslo.

    Noe sånt?
    Det skal jo være et åpent samfunn, mener jeg, og folk har krav på å vite hva som foregår.
    Og jeg har brukt mye tid på denne saken, og mistet jobben min blant annet, og er nå

    arbeidsledig.
    Så her blir nok jeg tullet med av ambassaden og politiet i Storbritannia.
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/6/24
    Subject: Re: 07/08511-15 – Erik Ribsskog – Klage på ambassaden i London

    To: Størsrud Bernt <bernt.storsrud@mfa.no>

    Hei,

    Men hvorfor er det sånn at ambassaden ikke svarer, når jeg kontakter de da?

    (Jeg har jo vært i kontakt med ambassaden, og gitt de alle dokumentene i saken).


    Ambassaden må ha gjort noe galt, tror jeg, siden de ikke tørr å svare meg.
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog

    2009/6/24 Størsrud Bernt <bernt.storsrud@mfa.no>



    Det vises til din henvendelse av 26. mai, der det bl. a. bes om at ambassaden sørger for å få en sak opp for retten.

    Den norske ambassaden i London kan evt. formidle kontakt med en advokat. Utgifter i den forbindelse vil du selv måtte dekke.

    For øvrig er det slik at utenrikstjenesten ikke kan blande seg inn i rettergang. Mer om dette her: http://www.landsider.no/tips/bistand/bistand.htm

    Vennlig hilsen,

    Bernt Størsrud

    Seniorkonsulent

    Seksjon for konsulære saker og utlendingsfeltet

    Utenriksdepartementet







  • Jobbsøking i England: Når man jobber i butikk, så er det den værste ‘slavejobben’. Og når man er ferdig så får man ikke så mye igjen for det da heller







    Google Mail – Student Liaison Officer Vacancy







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Student Liaison Officer Vacancy





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jun 24, 2009 at 2:09 AM





    To:

    Liverpool School of English <info@lse.uk.net>



    Hi,

    ok, I thought working as a shop-manager and that I've also been a study abroad student,
    would make me perfect for this job.
    Firstly, since I've been working as a shop-manager, then I'm used to organising, a whole

    shop, and to have HR responsibility, for up to 30 employes, and I've also got experience
    with customer-service.
    Also, since I've been a study abroad student, then I know how it is to be a student in the UK,

    from another country, so I thought this would make me able to see the job from both the
    organisations side, and the students side, so I thought I would be perfect for this role, more
    or less.

    When I worked as a shop manager, we were told, that our job, was like running a medium
    sized company.
    But I don't think the rest of society, thinks the same.
    I don't think I get much credit, for having worked as a shop-manager, when I apply for other

    type of jobs, so you aren't discriminating a bit, towards shop-managers etc., since, like
    I see this, this is an administration-job, and I don't see that one needs to have worked in
    a University, to do a job like this.

    If one have studied in a University, then one also knows a bit about the University, I think
    you are perhaps being a bit unfair towards people who have been working as shop-manager,

    as I was sure that I would have a perfect back-ground for this role.
    But I've probably overlooked something, so that I'm mistaking about this.
    Yours sincerely,


    Erik Ribsskog

    On Tue, Jun 23, 2009 at 9:01 PM, Liverpool School of English <info@lse.uk.net> wrote:

    Dear Erik,

    Thank you for the interest you have shown in the Student Liaison Officer vacancy at The Liverpool School of English. We received a tremendous response to our advertisement and unfortunately you have not been shortlisted for interview as several of the applicants had more relevant work experience than you. They had previously worked in schools or universities. I am sorry that we could not shortlist you on this occasion and I wish you well in the future.



    Yours sincerely,





    Maria B. McDonnell


    Director



    The Liverpool School of English
    50-54 Mount Pleasant
    Liverpool
    L3 5SD
    ENGLAND
    Tel: 00 44 151 706 0730
    Fax: 00 44 151 706 0731
    Web: http://www.lse.uk.net

    email: info@lse.uk.net
    EnglishUK Member, British Council Accredited,






  • Hvorfor jeg måtte ta taxi til tannlegen. (In Norwegian)

    Det er vel fordi, at jeg har ikke noe armbåndsur.

    Så jeg surrer litt om morran.

    Jeg er litt sånn døsig da, i en time kanskje, etter at jeg har stått opp.

    Så da begynner jeg å tenke på alt mulig, siden jeg er litt døsig, og glemmer å tenke på at jeg må kjappe meg, for å rekke bussen.

    For jeg har ikke klokke på badet heller, og jeg pleier å pusse tenna, barbere meg og dusje, og også gå på do, om morgenen.

    Så det tar litt tid da.

    Men da er jeg liksom ferdig med det meste av sånt, for dagen da.

    Så da driter jeg i å stelle meg resten av dagen, for å si det sånn.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, hvorfor jeg ikke bruker armbåndur.

    Det er fordi, at det pleide jeg å bruke på 70, 80 og 90-tallet.

    På 80- og 90-tallet, så hadde jeg et svart Casio armbåndsur, som jeg bestilte fra Dixons, i Weymouth, etter at jeg kom hjem fra språkreise der, i 1986, var det vel.

    For jeg hadde ikke så mye lommepenger, at jeg tok meg råd til å kjøpe klokka, mens jeg var på språkreise.

    Også sjekka jeg prisen i Drammen.

    Og i Drammen, så kosta klokka 600, var det vel, hos en urmaker, ved Bragernes Torg der.

    Mens i Weymouth, så kosta klokka 300, eller noe.

    Og jeg glemte at det var toll, det viste jeg ikke da.

    Men faren min henta klokka, på posten, og han kjente noen folk der, så da gikk klokka som gave da, så slapp jeg å betale toll.

    Så sånn var det.

    Men på Rimi Nylænde, hvor jeg jobba som assisterende butikksjef, fra 94 til 96, var det vel.

    Der var det så mye stress, og jobba i et så hardt tempo, og jeg pleide også å jobbe overtid.

    Jeg jobba som en galeislave der, vil jeg si.

    Jeg fikk kjeft for at jeg røyka, mens jeg rydda flaskebordet.

    Av assisterende Hilde, som begynte i Rema, og tok med Rimi Varebok dit.

    Så da slutta jeg bare å røyke, så tøft var miljøet der, med hun Hilde og butikksjef Elisabeth osv.

    Så sånn var det.

    Men etter at jeg hadde jobba der, i over et år, som assistent.

    Kanskje nærmere to år.

    Så ble jeg så stressa, etter en sommer, hvor jeg hadde jobba mye da sikkert.

    Jeg måtte f.eks. jobbe annenhver lørdag, uten avspasering.

    Og jeg jobba også ekstra, hver formiddag, for jeg pleide å dukke opp, en time før da, minst, det første året, ca.

    Men jeg fikk et sånn møte med veggen da, enda jeg var bra trent, etter å ha vært et år i infanteriet, mm.

    Så da måtte jeg bare slutte å gå med armbåndsur.

    Og hvor høy lønn fikk jeg for alt det arbeidet jeg gjorde?

    Jeg la opp alle kjølevarene, på Rimi Nylænde.

    Jeg la opp mye av tørrvarene.

    Og jeg rydda alle hyllene, hver dag.

    Jeg rydda melkerommet, skreiv opp brødsvinnet, og bestilte varer, mm.

    Og om sommeren, så måtte jeg ta Stabburet og Ringnes-bestillingene også.

    Så jeg lærte butikkfaget ganske grundig.

    Men jeg ble drevet litt rovdrift på da, spesielt om sommerne, når hun butikksjefen var på ferie.

    Så etterhvert så husker jeg, at jeg ble så stressa, at jeg måtte bare legge fra meg klokka hjemme.

    Jeg hadde klokke på personsøkeren da, så det gikk greit.

    Da klarte jeg å få litt mer ro på meg, på jobben da.

    For jeg tålte ikke synet av klokka etterhvert, for jeg hadde nok egentlig for mange arbeidsoppgaver, så det var vel egentlig et ganske vanvittig stress, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Men etter det året, som vel var 1995 kanskje, så har jeg ikke brukt armbåndsur da.

    Så om morgenen, så sliter jeg litt på badet, hvis jeg er litt døsig i dusjen f.eks.

    Så går jeg ut av dusjen, så er klokka plutselig mer enn jeg trodde.

    Så derfor var det at jeg ganske ofte måtte ta drosje til jobben.

    Eller at jeg kom noen minutter for seint.

    Det var fordi at jeg er så døsig, etter at jeg har stått opp.

    Og det tror jeg kan være fordi at jeg var overarbeidet, rett og slett, og hadde for mange og for tunge arbeidsoppgaver, under tiden som leder i Rimi.

    For det var ikke bare å lede medarbeiderne, det var også mange paller med varer, som skulle opp hver dag.

    Det var flaskebordet, som var fullt.

    Det var bestillinger.

    Det var tipping.

    Det var retur.

    Det var frukta som skulle legges opp, som man måtte være veldig nøye med, for ellers så dukka det opp klager gjerne.

    Så det var litt vel mye, noen ganger.

    Og lønna jeg fikk, i 1995, det var vel 140.000 i året.

    Så det hadde vel ikke betalt en vanlig leilighet i Oslo, engang, vel.

    Så man måtte bo på noe som minte om bøttekott, hvis man ville ha råd til å kjøpe seg noen brødblingser også, som det heter.

    Så her tjente nok Rimi-Hagen mye penger, på å ha lave lederlønninger.

    Også butikksjef-lønningene i Rimi, var lavest i bransjen.

    Så Kiwi-butikksjefer, og vel også Rema-butikksjefer, tror jeg tjener opp mot ca. dobbelt så mye, som Rimi butikksjefer.

    Så Rimi er egentlig utbytting, vil jeg si, av ledere.

    Som av de ansatte, ble kalt ‘Rimi-slaver’.

    De ansatte sa sånn, ‘Jeg skal ihvertfall ikke bli Rimi-slave’, de ungdommene, som var sånn rundt 18 år, da jeg var butikksjef, rundt 1999, de sa det sånn.

    Så her er det nok snakk om slaveri, kan man nok si.

    At de som jobber i sånne jobber, kanskje er i noe slags felle, fra familie og det hele.

    Man kan lure ihvertfall.

    Hvordan kan Rimi få folk til jobbene sine, når de har så lav lønn?

    Jeg tror man må kalle det utnytting av folk som er i en vanskelig situasjon.

    Vanlige medarbeide, de har jo tarifflønn, som jo er ganske høy i Norge.

    Men lederne, de har ofte ikke så mye høyere lønn, og de må kanskje slave rundt, og gjøre tre ganger så mye, som de vanlige heltidsansatte.

    Så sånn var det.

    Det måtte ihvertfall jeg.

    Og det tenkte jeg på istad, før jeg begynte å skrive nå.

    At folk kommer bare til å si at jeg klager, hvis jeg skriver om det her.

    At det bare er jeg som syter, og er pysete.

    Men jeg husker også at ei som var assistent, på Rimi Siggerud.

    Og var assistent der, mens Leiv Jørgensen, var butikksjef der.

    Hu, sa det samme, i 1996 eller 1997, at hun orka ikke det stresset, på Rimi Siggerud, at de måtte rydde alle hyllene hver kveld.

    For da hadde de samme distriktsjef da, som oss, på Rimi Nylænde.

    Og da sa vel Anne Katrine Skodvin, distriktsjefen.

    Hun sa sikkert sånn, til hu jenta, at Erik på Nylænde, han jobber alle seinvaktene, og han rydder alle hyllene, hver kveld.

    Og det kunne jeg se på hu jenta, at hu blei nesten knekt, pga. det presset.

    For det var nesten umenneskelig, for vi hadde også veldig mange andre arbeidsoppgaver.

    Så man måtte løpe rundt nærmest, i blodtåka noen ganger, å rydde hyller og sånn da.

    Og det så jeg på hu dama, (som bodde i Gamlebyen, husker jeg), at det knakk henne litt, tror jeg.

    Hun slutta ihvertfall i den jobben da, og begynte som vanlig medarbeider vel, på Rimi Bjørndal da, ihvertfall innimellom.

    Jeg husker ikke hva hu jenta het, men hu hadde lyst, langt hår.

    Hu glemta nøkla, en lørdagskveld, på Rimi Bjørndal.

    Og da tok jeg bussen til Gamlebyen, for å levere nøkla, etter at jeg hadde tatt bussen eller t-banen til Sentrum da.

    Men hu kom ikke ut for å hente nøkla, jeg tror jeg kasta dem opp til henne, i vinduet, eller noe.

    Hu hadde lyst langt hår, og var i begynnelsen av 20-åra da.

    Og en gang, seinere, da jeg var butikksjef, vel.

    Så det var vel rundt 1999, kanskje.

    Da så jeg hu, ved Gunerius der.

    Sammen med noen ganske barske utlendinger.

    Som det virka som at kontrollerte henne da.

    At dem bestemte over henne, syntes jeg det så ut som.

    Hu sa ikke hei, men hun begynte å halvveis krangle litt, tror jeg, med de utlendingene da.

    Kanskje hu var sånn som de jentene her i Liverpool, som hver lørdag, natt til søndag, står og skriker, til ei annen jente eller gutt, om å få mobilen sin.

    At dem er under kontroll da.

    Det tenkte jeg på nå, når jeg tenkte på hu jenta som var assisten på Rimi Siggerud, og seinere jobba litt på Rimi Bjørndal, og som bodde i Gamlebyen, at hu kanskje var under kontroll av de barske, utenlandske karene, som jeg så ved Gunerius der da.

    Det virka ihvertfall som at noe ikke var som det skulle.

    Hu sa f.eks. ikke hei til meg, og lata som at hu ikke så meg.

    Så da sa ikke jeg noenting, for det virka som at hu ville unngå meg.

    Enten det, eller at hu var helt dopa eller fjern, og ikke kjente igjen meg, som var tidligere kollega, fra et par-tre år tilbake.

    Og som til og med dro hjem til henne, med nøkla, når hu glemte dem på jobben.

    (For jeg tenkte at hu sikkert trengte dem da, det var ganske mange nøkler på et knippe da, så oppdaga det, når alle de andre hadde gått, så ringte jeg mora, var det vel, og fortalte at nøkla lå der, og at jeg kunne levere de.

    Men begge de, var sånn mutte, og ikke noe liv i stemmen, eller noe.

    Enda jeg dro ekstra vei, for å levere nøklene.

    De var liksom sånn på vakt.

    Så der i gården, så var det nok noe som foregikk).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog