Måned: oktober 2009
-
Han til høyre på bildet her, var det bestemor Ågot hadde på veggen, i huset på Sand, mener jeg. Så jeg tror hun må ha vært noe innen New Age
PS.
Det her har vel noe med egyptisk soltilbedelse å gjøre, og muligens sjamatisme.
Her er mer om dette:
Presentert av magasinet Visjon & Alternativmessene
Soldyrkelsen i gamle Egypt
http://altnett.ning.com/profiles/blogs/soldyrkelsen-i-gamle-egypt
PS 2.
Dette her er fra Alternativt Nettverk, og der er også Ditlev Castelan med, som registrert bruker med egen side der, som også, (som Ågot), bodde på Sand.
Og han var en plageånd, for meg, som skøyt etter meg med luftgevær og kasta isklumper vel, osv., når jeg gikk bort til Sand da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men om han og Ågot var i samme nettverk, det skal jeg vel ikke si sikkert.
Men ingenting er vel umulig, i vår rare verden.
Så sånn er vel det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det her kan også passe med noe som skjedde, da jeg og søstra mi, ikke hadde vært på Sand og Berger, på en god stund, da vi bodde hos mora vår i Larvik.
På Østre Halsen vel, tipper jeg.
Da vi var sånn 3-4 år kanskje.
Da løp faren vår etter oss, og skremte oss, (for morro skyld, trodde vi), og sa ‘her kommer ulven’.
Så gikk faren vår ned på verkstedet.
Så løp Ågot etter oss, og sa ‘her kommer gribben’.
Og når jeg tenker tilbake på det her, så virker det litt planlagt egentlig, at faren vår skulle være ulven, og Ågot skulle være gribben, den første dagen vi var der, var det vel, på et halvt år, eller et år kanskje.
Noe sånt.
Så det her tror jeg må ha vært noe Ågot og faren min må ha planlagt.
Så jeg tror Ågot og faren min, må ha vært i nettet til Jebsen, antagelig.
Noe sånt.
Det er nok ikke umulig.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg var på Sand, en siste jul, var det vel, julen 1991, vil jeg tippe at det var.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Og da leste ungene til Runar, alle barna vitser, som mora deres, Inger, også visste hva var.
Så det var vel kanskje før 1991 det.
Det var vel kanskje i 1987 det da.
Noe sånt.
Det skal jeg ikke si for sikkert, men man kan sjekke det, ved å finne ut når alle barna-vitsene ble laget, for det var første gang jeg hørte om alle barna-vitser.
Men om det var da, eller senere, så fikk jeg en pakke ‘Sfinx’-konfekt, av tante Tone, tror jeg det var.
Så hun var nok med på det her sjaman-greiene, sammen med Ågot da, og vel søstra mi Pia.
Jeg synes å huske det fra en annen jul og, at jeg spurte om det var familieribbe, så ‘frøys’ Ågot, og da måtte Tone roe ned Ågot, og Håkon var ikke der, mener jeg å huske.
Men men.
Og jeg tror at søstra mi og Ågot, tulla med en pizza en gang.
For de lagde pizza sammen, og jeg måtte spise bare på min halvdel, lagde de et poeng av.
Så de to fikk halve pizzaen, og jeg halve.
Det var såpass merkelig, synes jeg.
Så jeg tror at Pia og Ågot og Tone, tulla med maten min.
Jeg husker en gang jeg dro til på grillfest, en sommer.
Da fikk jeg bare bakt potet og salat, og da gikk alle inn, mens jeg satt og spiste aleine, fordi jeg var forsinka da, siden jeg dro helt fra Oslo.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
Og Tone og Håkon, de har også sånne tråder, som henger ned fra taket, med kuler på, istedet for dør, mellom gangen og stua, i leiligheten på Bergeråsen.
Og det er også noe sånn New Age/’sigøyner’/spåkone/sjaman-greier, vil jeg si.
Så jeg vil nok tippa at hu Tone, (født Løff, fra Drammen), til onkel Håkon, er med på det her, (hvis jeg ikke tar mye feil).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Så får vi se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at bestemor Ågot, hun ‘frøys’, i en julemiddag, etter at jeg hadde begynt å jobbe i matbutikk, og jeg spurte om det var ‘familieribbe’, som vi fikk servert.
Det kan ha vært julen 1988, hvis ikke det var da vi feiret jul hos Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star og Holger Danske.
Hvis det ikke var julen 1987, som vi var der.
Hm.
Hvis ikke, så kan den julemiddagen, ha vært et slags selskap før jul(?), siden jeg husker at tante Tone var der, men ikke onkel Håkon.
Noe sånt.
Men men.
Mer da.
Jo, sommeren 1996, så hadde jeg nettopp fått lappen og bil.
Samtidlig så var det et helvete, for meg, å jobbe som assistent, på Rimi Bjørndal, for jeg gikk så dårlig med assistent Irene (Ottesen), som også jobbet som assistent der, og heller ikke så bra med butikksjef Kristian (Kvehaugen).
Så jeg dro på campingferie til Danmark.
Men jeg hadde egentlig ikke råd til å ha bil, på Rimi assistentlønn, som var 160.000, da jeg begynte på Bjørndal, hvis jeg husker riktig, (selv om jeg fikk krangla meg opp til 170.000, siden jeg hørte at Irene hadde det, og jeg hadde da jobbet som assistent i Rimi, siden 1994 vel, og jeg var vant til å fungere som butikksjef nesten på Rimi Nylænde, i 1995, så jeg likte ikke å være ‘tredje-fiolin’, på Rimi Bjørndal, så da klagde jeg til distriktsjef Anne Katrine, siden jeg hadde lavere lønn enn Irene, men vel hadde jobbet lenger i Rimi. Noe sånt).
Men jeg dro til Danmark, i sommerferien, og hadde en Toyota HiAce, som jeg brukte som campingbil, for den hadde jeg rydda og vaska og sånn, og tok med gardinene fra leiligheten, på St. Hanshaugen, og jeg var jo ganske ung, så jeg syntes jeg kunne dra på sånn ferie.
Jeg hadde også veldig lite penger, pga. at jeg hadde kjøpt PC, var det kanskje, og fordi jeg hadde kjøpt bil da, og flytta, så jeg hadde sikkert kjøpt en del til leligheten.
Uansett så hadde jeg lite penger.
Jeg dro innom mora mi, på Borgheim i Tønsberg, og dro innom mormora mi, i eldreleilighet i Nevlunghavn, for det ville mora mi at jeg skulle, besøke Ingeborg et par dager.
Så jeg gjorde det, for det hadde vel søstra mi sagt til mora mi og Ingeborg kanskje, at jeg skulle til Danmark.
Hvem vet.
På veien hjem, så kjørte jeg ikke E18 fra Sande til Drammen, men jeg kjørte om Berger.
Så stoppa jeg i Sande og hørte om Kjetil Holshagen var hjemme, (en tidligere kamerat), men han var i Drammen, og jeg skjønte på foreldra hans, at han nok ikke ville ha mer med meg å gjøre, enda jeg ikke skjønte hva det kom av, for jeg hadde ikke prata med han på mange år, og trodde ikke jeg hadde noe uvennskap med han.
Men men.
Så kjørte jeg innom huset til Ågot og verkstedet, som ikke var i Olsen-familiens hender lengre.
Men jeg syntes nesten jeg måtte kjøre innom der, for det var liksom der jeg hadde vokst opp, på en måte.
Så kikka jeg innom verkstedet da, jeg syntes nesten jeg måtte gjøre noe, når jeg hadde kjørt innom der, men der var det en som ikke var i slekta, som holdt på.
Jeg sa at det var faren min som eide verkstedet, så jeg tenkte jeg kunne se litt rundt der.
Og det var greit sa de, men de likte ikke at jeg så på kontoret.
(Det var der jeg pleide å sitte å pakke skruer, og tegne tegninger på skrivebordet).
Men da heiv de meg ut, når jeg gikk inn på kontoret, for de trodde kanskje at jeg skulle se på noe viktige papirer.
(Men jeg prata nesten aldri med faren min lengre, på den tida her, annet enn at jeg sa ‘hei’ kanskje, hvis han dro innom søstra mi, med gaver, på julaften, og jeg var der. Sånne ting. Så det var ikke noe ‘spionerings’).
Så sånn var det.
Og i huset til Ågot, så var det ingen hjemme, (eller det bodde vel ingen der, så det huset stod tomt da, og jeg vet ikke om noen bor der nå, men Jensen Møbler har bygget ut, noe alvorlig, så fabrikken til Jensen er visst vegg-i-vegg, med det huset nesten, så det er visst ikke så artig å bo der. Noe sånt, var det vel faren min sa på telefonen ifjor, før han begynte å bølleringe, på den samme tida, ifjor. Bare noe jeg kom på).
Jeg kjørte mot Svelvik og Drammen da, og da jeg kjørte ut på hovedveien, så kjørte Hans Martin (Fallan) forbi, og kikka på meg, og det så nesten ut som om øya hans falt ut av hue, han trodde visst ikke hva han så, Erik Ribsskog, (eller Olsen, som jeg var kjent som, på Berger), tilbake på Sand, etter syv år i Oslo, med bil og lappen.
Han skjønte nok ikke mye.
Og samme type bil som faren min hadde pleid å hatt og, Toyota HiAce.
Men det var en tilfeldighet, det var fordi tremenningen min, og tidligere kamerat da, Øystein Andersen, og Glenn Hesler, de ville selge den gamle firmabilen sin, for 5000, og jeg syntes det var artig å ha en bil, for å lære meg å kjøre litt, når jeg først hadde lappen, og 5000 hadde jeg råd til.
Så det var nesten for morro skyld, at jeg kjøpte bil, jeg trengte egentlig ikke bil, for jeg bodde midt i Oslo, men jeg syntes det var artig, så gikk ikke kjøretimene i glemmeboka.
Jeg tok kjøretimer, for jeg tenkte det var et hinder, for å bli butikksjef etterhvert, i Rimi, (som var målet mitt med karriæren min i Rimi), å ikke ha lappen, for jeg tenkte at butikksjefer, de måtte kjøre og hente varer noen ganger, hvis det ble krøll med bestillinger osv.
(Da kunne for eksempel ingen si, at ‘du kan ikke bli butikksjef Erik, for du har ikke lappen’, til meg, som jeg ikke så på som umulig da, i Rimi, uten at jeg skal si det sikkert, at dette ville blitt sagt. Men men. Jeg tenkte også det var greit å ha lappen, for det var litt flaut å ikke ha lappen).
Så sånn var det.
Så dro jeg og kikka på Rimi på Skjønnheim, heter det vel, i Svelvik.
For jeg tok jobben min seriøst, i Rimi, og likte og kikke i Rimi-butikker, siden jeg var skikkelig Rimi-fanatiker nesten, jeg lærte ihvertfall Rimi-driften, nøye, bestillinger og alt sånt, og hvordan butikkene skulle se ut, og sånn, så jeg likte å kikke i Rimi-butikker faktisk, for å lære tips og ideer da, til den Rimi-butikken jeg var med å drive da.
Så Rimi var nesten en livsstil for meg, i noen år på 90-tallet, men jeg hadde aldri planer om at det skulle bli sånn hele livet da, det ble litt kjedelig, og jeg merka også at jeg ble stressa og overarbeida, da jeg jobba på Rimi Nylænde, som assistent.
At jeg jobba for hardt, så jeg slutta å bruke armbåndsur, for jeg ble så stressa, av å se på klokka hele tida, for det var så mye som skulle gjøres, før stengetid.
Dette bemerket Glenn Hesler da, at jeg ikke gikk med armbåndsur lengre, og fikk nesten sjokk av det.
(Men jeg hadde jo klokke på personsøker og mobil, som jeg hadde).
Så sånn var det.
På Rimi Skjønnhaug, så møtte jeg onkel Håkon, som pleide å handle der, som gikk rundt der i bar overkropp.
Og det syntes jeg var litt spesielt, for det så jeg aldri at kundene i Oslo gjorde, at de gikk kledd sånn, i bar overkropp.
Men men.
Håkon bemerket at den og den var butikksjef, men han syntes at assistenten tok alle bestillingene, og gjorde mye av lederoppgavene da.
Så det var sånn der, som i de butikkene jeg jobbet som assistent i, at assistentene måtte ta mye av drifts-arbeidsoppgavene, og hadde lav lønn da.
Så assistenter ble nok litt utnyttet, i Rimi, vil jeg si.
Jeg forklarte at jeg hadde tenkt å besøke Ågot da, på sykehjemmet i Svelvik, og spurte hvor det lå hen, for jeg hadde ikke vært mye i Svelvik, siden jeg sluttet på ungdomsskolen der, ti år tidliger.
(Jeg hadde også møtt Håkon tilfeldig, i Nevlunghavn, da jeg var hos bestemor Ingeborg, for da var Håkon og Tone på campingen der, hvor jeg pleide å være på stranda, (jeg husker ikke navnet på den campingen, men det er den som ligger like ved siden av Gurvika, (sted for utviklingshemmede, hvor bestemor Ingeborg pleide å leie lokale til bursdagselskap), hvor jeg pleide å gå på stranda, på både 70, 80 og 90-tallet, siden Ingeborg og Johannes bodde i Nevlunghavn, bortsett fra noen år, på 80 og 90-tallet, etter at Johannes døde, når bestemor Ingeborg bodde i Stavern, ikke langt fra Nevlunghavn.)
Så det var litt rart, at jeg skulle møte onkel Håkon tilfeldig, både i Nevlunghavn og i Svelvik, på den samme ferien, til Danmark og Nevlunghavn.
Det var litt rart.
Men men, det er en rar verden, antagelig.
Mer da.
Jo, så dro jeg til sykehjemmet da, og besøkte bestemor Ågot.
Og da ‘frøys’ bestemor Ågot igjen, nesten som om det skulle være en Matrix-film.
Eller hva man skal kalle det.
Ågot sa ‘her bor jeg’, og viste meg rommet sitt, på sykehjemmet.
Og da så jeg ting på veggene, på rommet til Ågot, som jeg kjente igjen fra huset på Sand da.
Som nesten var barndomshjemmet mitt.
Og det var vel bl.a. bildet av egypter-guden, øverst i denne bloggposten, av den guden til høyre, på det bildet øverst i bloggposten.
Så kikka jeg på det bildet da, var det vel.
Og da ‘frøys’ Ågot, og sa ikke noe, og gjorde ikke noe, men ble kanskje redd da.
Så jeg måtte gå ut til de sykehjem-søsterne, eller hva de heter, og så venta jeg der litt, mens Ågot bare ble inne på rommet sitt.
Så jeg tenkte at Ågot hadde blitt redd for meg.
Kanskje Ågot var så senil, at hun ikke kjente meg igjen(?)
Det trodde jeg da, så jeg tenkte jeg fikk dra hjem, siden Ågot ble redd for den skumle, ukjente mannen, (meg), trodde jeg.
Men nå, så tror jeg at det kanskje var sånn, at Ågot reagerte på at jeg så på egypter-gud-bildet hennes, og ble redd for at jeg skulle skjønne hva det greiene var, og at Ågot har gjort noe galt.
(For eksempel drept Øivind(?), var det noe galt med at han fikk hjerneslag hele tida, hadde de putta noe opp i 60%-flaska, fra polet?).
Hvem vet.
Hm.
Noe galt var det ihvertfall.
Så jeg måtte bare dra hjem til Oslo igjen, uten å si hadet til Ågot, for Ågot ble redd, og ‘frøys’, og stod bare inne på rommet sitt.
Så jeg dro aldri å besøkte Ågot igjen, etter det, for jeg skjønte at noe var galt.
Ove, fetteren min, ringte en gang, og hørte om jeg skulle bli med å besøke Ågot, i fylla.
Jeg sa greit.
Så ringte jeg og hørte med Pia, om hu skulle være med og, Ove skulle kjøre.
Det ville Pia.
Så ringte jeg Ove tilbake, så ville ikke Ove dra likevel, av en eller annen grunn.
Så her var det noe rart, vil jeg si.
Ove ringer i fylla, og sier at vi skal besøke Ågot, også får jeg med Pia og, og da vil ikke Ove dra likevel.
Forstå det den som kan.
Det er mye rart.
Det er helt sikkert.
Bare noe jeg kom på.
Så han Ove er en raring, (‘write note to self’, er det ikke det dem sier noen ganger nå, i Amerika osv.).
Det spørs om jeg husker alle disse ‘note to self’-ene da, som jeg har funnet, etter å ha skrevet på bloggen, om ting fra gamle dager.
Jeg får kanskje skrive opp disse ‘note to self’-ene, om forskjellige personer, opp et eller annet sted, for ellers så kommer jeg sikkert til å glemme halvparten av dem.
Vi får se.
Det er mye rart, jeg er ikke vant til å tenke så grundig på sånne ting.
Men nå skjønner jeg at det nok er noe rart, som foregår/har foregått, i familien min, på både mors og farssiden, så jeg tenker det er lurt å bli flinkere til å skrive sånne ‘note to self’, etter å ha tenkt på ting, som har skjedd i gamle dager.
At jeg blir litt mer kresen på slektninger osv., siden jeg nå skjønner at det så mye sånn ‘krig mot blonde’ og sånn, som har foregått i familien.
Sånn sjaman-virksomhet og plott, osv.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
-
Landlord
Idag skulle the Landlord vært her, og henta husleia, klokka 15, men han dukka ikke opp.
Det er andre gangen det skjer, av tre mulige.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Han husverten har ikke gitt meg telefonnummeret sitt heller, så jeg får ikke ringt akkurat heller.
Så det var litt merkelig.
Jeg får sette pengene i banken, og se om det skjer noe.
Vi får se.
-
Jeg informerte amerikanerne, på et debattforum, om 2. verdenskrig, at den danske øverstkommanderende general, Anders Gjedde Nyholm, nok var ‘sigøyner’
Re: Danish Generals
by Steen Ammentorp on 08 Aug 2008, 10:45-
ATTACHMENTS -
-
-
Nyholm1.jpg (25.33 KiB) Viewed 320 times
-
-
-
-
Nyholm2.jpg (23.78 KiB) Viewed 320 times
-
-
-
-
Nyholm3.jpg (107.11 KiB) Viewed 322 times
-
-
-
-
Nyholm4.jpg (89.32 KiB) Viewed 322 times
-
-
-
-
Nyholm5.jpg (118 KiB) Viewed 323 times
-
-
-
-
Nyholm6.jpg (98.57 KiB) Viewed 321 times
-
-
-
-
Nyholm7.jpg (266.95 KiB) Viewed 316 times
-

Steen Ammentorp- Forum Staff
- Posts: 2724
- Joined: 13 Mar 2002, 13:48
- Location: Denmark
Re: Danish Generals
by mravery on 08 Aug 2008, 14:45
mravery- Member
- Posts: 14
- Joined: 11 Aug 2002, 03:17
- Location: Orlando
Re: Danish Generals
by Falkenberg on 31 Jan 2009, 03:58- Falkenberg
- New member
- Posts: 1
- Joined: 31 Jan 2009, 03:48
Re: Danish Generals
by johncons on 25 Mar 2009, 14:39- johncons
- Member
- Posts: 4
- Joined: 27 Jun 2008, 00:09
Re: Danish Generals
by johncons on Yesterday, 19:27
PS.
Man kan forresten se det, at han Anders Gjedde Nyholm, han brukte ikke mellomnavnet, altså moras etternavn, som han er kjent under, etter sin død.
På noen av fotografi-portrettene ovenfor, så signerer han bare med ‘A. Nyholm’, og årstallet.
Så det er mulig at han ikke syntes at moras navn var så fint da.
Hvis det hadde vært adelig, så hadde han vel brukt det.
Broren hans, dvs. storebroren, som var dommer i Egypt og Haag, han kalte seg Diderik Galtrup Gjedde Nyholm.
Galtrup, det er pikenavnet til mora til mora hans, Maren Gjedde. Galtrup var en kar fra Thisted vel, som var godseier på Højriis, på Mors, i Jylland.
Gjedde, det var pikenavnet til mora hans.
Og Nyholm, det var etternavnet til faren deres, som var en kjent politiker, for Venstre, eller noe, mener jeg.
Men men.
Man kan også se, at kona til generalen, (hun het visst Fog), hun så ut som om hun kunne gå rett inn i the Adams Family, nesten.
Hun hadde en helt svart drakt/kjole, ser det ut som.
Så her kan det vel ha blitt spunnet et nett, rundt generalen.
Omtrent som familien min, spant et nett rundt meg.
Du kan se at kona til generalen er ‘goth’-er, altså noe New Age.
Og jeg har også New Age, så det holder, med ‘sigøynere’, ‘hippier’ og Malteserordenen, (som jeg også kaller New Age), i familien, på både mors og farssiden.
Og bestemor Ågot hadde jo noe egyptisk kunst, og likte å legge kabal osv., så hun var kanskje kabalist, hva vet jeg?
Kabalister er vel nesten det samme som ‘signøynere/egyptere’, kan vel kanskje si, antar jeg.
Vi får se.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Så jeg lurer på om han generalen ble drept av familien sin, for å bane vei for en mer ‘tyskervennlig’ øverstkommanderende general.
Hvem vet.
Noe var det vel ihvertfall, med det nettet som jeg synes at man kan nesten se, at ble spunnet rundt han.
(Med bestemor Ingeborg, barnebarnet hans, som viste seg senere å være nesten som en sigøynerkone/spåkone, og med kona hans, som var ‘gother’, og storebroren hans var jo dommer i Egypt, hvor sigøynerne hentet mye åndelig inspirasjon fra vel, som vi kan kjenne igjen i antrekket og leiligheten til bestemor Ingeborg, hun så jo ut som en hippie/sigøyner, nesten, og hadde en egyptisk Istar-stjerne, i vinduet sitt, i eldre-leiligheten i Nevlunghavn).
Så sånn var nok det.
Generalen hadde et New Age-nett rundt seg, vil jeg tippe på.
Så sånn var nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
-
Det er noe med Egypt ja, og ‘de falske Gjeddene’/Ribsskog-familien
Og det er mange ting.
Mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hadde jo en kjent morfar, som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.
Og broren til generalen, som het Anders Gjedde Nyholm, het Diderik Galtrup Gjedde Nyholm, og var dommer i Egypt!, for britene, i Kairo.
Før han ble dommer i Haag, etter noen forviklinger.
Og søstra mi spurte meg, da hun gikk første året på videregående vel, hva sånne statuer nede i Egypt heter.
Jeg svarte føniks, eller sfinx, eller noe.
(Det er ikke så lett å si de rare egyptiske navna).
Og da sa søstra mi til meg, en uke senere kanskje, at det jeg sa var feil, så de andre i klassen hennes, i første klasse almenn, på Sande videregående, hadde sagt at hun var dum.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, bestemor Ingeborg, hadde jo en Istar-stjerne, som er en egyptisk gudinne vel, i vinduet sitt, i Nevlunghavn, så jeg i nettavisen påneset.no, tidligere i år.
Og søstra mi dro på ferie til Egypt, rundt år 2000, husker jeg, da hun bodde i Tromsøgata.
Så sånn var det.
Og Øystein Andersen, han skaffa meg dataprogram, en demo, med bilde av en sånn sfinx, eller noe, husker jeg, (til C64, på 80-tallet).
Og Ågot hadde et egyptisk kunstverk, med bilde av en farao, eller noe, og noen hieroglyfer vel, på veggen, på Sand, som jeg tror Ove arva,
(det er den samme fetteren min Ove, som er bror til Heidi, og de dansa som besatte, etter Gypsy Kings, på slutten av 90-tallet vel, da jeg besøkte dem, en gang, og mora er i Jehovas Vitner, så det er mulig at Jehovas Vitner også er en gren av signøynerne eller egypterne da, de oppfører seg ihvertfall mye lignende av taterne, ved at de går på dørene til folk da, og krangla med Haldis Humblen, min fars samboer, en gang, på Bergeråsen, når hu var aleine hjemme, så ville de ikke gå, men prøvde å tvinge opp døra, så Haldis grein, husker jeg, da faren min kom hjem, for jeg satt på i bilen, av en eller annen grunn, før jeg gikk hjem. Så sånn var det).
Så her er det egypterne, (eller gypsi-ene, altså ‘sigøynerne), som nok tuller med meg, (og resten av verden?), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det norske forsvaret, lar amerikanerne få lov til å tulle med nordmenn
Da jeg var på Terningmoen, i Elverum, under førstegangstjenesten, så ble vi en dag, uformelt, inspisert av en amerikansk offiser.
Alle smilte og lo, av amerikaneren, som sa ‘What’s the spirit of the bayonet’?
Og det betyr, ‘hva er bajonettens ånd’.
Og svaret var: ‘To kill!!!!’.
Så da skulle den vernepliktige da, gå i nærkamps-angrepsposisjon med AG3-en, da og stikke den ut i lufta, med bajonetten på da, og late som at han drepte en inbilt fiende, ved å stikke bajonetten, med hard kraft, inn i magen, på ‘fienden’ da.
Så sånn var det.
Og dette hadde jo aldri vår tropp hørt om, og alle syntes at det var artig, at en kul, eller ‘kul’, amerikansk offiser, lagde show og underholdning, for oss menige da, som hadde en til tider kjedelig førstegangstjeneste.
Så sånn var det.
Det var Bækklund, forresten, hvis jeg husker riktig, en kar fra Hedmark-traktene, med lyst hår, og tynn, (den eneste der, som var like tynn som meg, tror jeg, men han var en tøffing, han røyka vel ikke og sånn, så han var i bedre form enn meg, vil jeg si).
Så sånn var det.
Så kom amerikaneren bort til meg da, og spurte om det var 80 skudd vi hadde i magasinene våre.
Men det er en drill, i Norge, at vi har 100 skudd, for vi regner med magasinet som er i AG-en også.
Så da svarte jeg ‘one hundred’, da.
For jeg svarte det vi hadde lært å si, men på engelsk da.
Så spurte han igjen, om det var åtti.
Og jeg svarte vel hundre igjen, for det var det vi hadde lært.
Jeg syntes jo ikke at det var så artig, med en sånn amerikansk offiser, som ‘klovna’ da, med mine medsoldater i troppen, for jeg hadde jo vært i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.
Så jeg var vant med briter, og folk som snakka engelsk, da.
Og der i Shoreham, ved Brighton, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var, sommeren 1988 og sommeren 1990, og jeg dro alene sommeren 1989, det var hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea, ved Brighton.
Og de var veldig kule og morsomme da, og vi satt og drakk sammen med faren i huset, om kvelden da, og så på fotball-VM osv., ihvertfall gjorde jeg det, Øysten mest bare satt der.
Så jeg var ganske vant med folk som prata engelsk.
Så jeg syntes ikke amerikanske offiseren, på Terningmoen, var så artig, så jeg våkna ikke helt, av han.
Men han tror jeg ble sur på meg, fordi jeg retta på han, og sa hundre og ikke åtti skudd.
For en dag eller to senere, så så jeg han og en annen amerikaner, assistenten hans, eller noe, at de luska på meg, ved brakkene våre.
Så hørte jeg at han sa til assistenten sin da, på amerikansk-engelsk, at jeg var han som hadde retta på han da, om antallet skudd, som norske soldater hadde.
Så de amerikanerne, fra CIA, eller hva de var, de dreiv og hang rundt brakkene våre da, (til oss vanlige, vernepliktige infanterisoldatene), i en dag eller to kanskje, etter tjenestetiden, for å spionere på meg, når jeg gikk for å spise middag da, etter dagens slutt, en eller to dager etter at den episoden med den uformelle inspeksjonen fra han amerikanske offiseren var.
Så sånn var det.
Men jeg tenkte jo sånn, at vi var jo i Norge, så da fikk jeg si det på den måten vi hadde lært i Norge, at det var hundre skudd, som hver soldat hadde kapasitet, til å ha med seg, fire magasiner av tjue skudd, i magasintaskene, dvs. åtti skudd.
Også tjue i det siste magasinet, som gjerne var i AG-en da, eller i lomma.
(Men man kunne jo ha flere patroner i lommene og sånn og da, men det var ikke egentlig ‘lov’, eller det ville vel ha vært litt på kanten da, for man skulle vel ikke legge skarpe skudd i lomma, og vi fylte vel aldri opp med så mange skudd, tror jeg.
Ikke som jeg kan huske ihvertfall.
Hvem vet.
Men, noen syntes det var artig å si 101 skudd da, for du kunne faktisk ha et skudd i kammeret på AG-en og.
Når du hadde lada AG-en, og spent avtrekkerfjæra da.
Så kunne du ta ut magasinet, og sette i enda et skudd, i teorien.
Så da kunne man ha 101 skudd i våpen og magasintasker.
Men det var mest for morro skyld, tror jeg, at de sa det.
Vi kunne jo fylt opp stridssekken med skudd og sikkert, hvis det hadde vært krig.
Men i norske soldaters standardutrustning, så kunne man ha hundre skudd da.
Det var derfor jeg svarte amerikaneren det, for det var vi så godt drillet, i å svare.
Så jeg tenkte meg ikke om engang, jeg svarte det automatisk, for vi var jo drilla og nesten hjernevaska, til å svare et hundre da.
Så begynte kanskje amerikanerne å tulle med meg, etter militæret, siden han CIA-offiseren, eller hva han var, antagelig ble sur på meg.
Sånn var nok det.
Så derfor fikk ikke jeg en jobb på kontor, f.eks., som jeg gjerne ville ha, sånn at jeg kunne drive med systemutvikling, som selvstendig næringsdrivende, på fritiden.
Men jeg måtte få meg en jobb i Rimi, hvor jeg måtte stå på skikkelig, for å få fler arbeidstimer og for å få en karriære, så det ble ikke sånn at jeg hadde mye ekstra ‘ork’, som jeg kunne bruke til å lage dataprogrammer på fritiden, osv.
Nei, det orka jeg ikke ved siden av Rimi, gitt.
Så her var det nok noe CIA som tulla med norske folk, og det forsvaret lot CIA uoffisielt, inspisere og evaluere/granske de norske vernepliktssoldatene, som jeg forstår det.
Så her er det mye møkk, i Norge, vil jeg si.
Det er verneplikt, så folk har ikke noe valg, de _må_ avtjene verneplikten.
Og så tuller forsvaret med folka i et år.
Og ikke nok med det, de lar amerikanerne gå inn og, og finne folk de kan tulle med, resten av livene deres, mens de avtjener den ufrivillige verneplikten, da.
Så Norge er råttent på rot, når det gjelder hvordan norske folk, (les blonde/lyshårede), blir behandlet i Norge.
Her har nok egypterne kontrollen vil jeg si.
(Les New World Order, som har pyramiden som symbol, dvs. de egyptiske faraoenes symbol).
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det som har skjedd
Det som har skjedd, er jo da, at Ribsskog-familien, dvs. ‘mormora’ mi Ingeborg, og ‘onkelen’ min Martin, og ‘tanta’ mi Ellen.
De som er fra den falske adelsfamilien Gjedde, som egentlig er signøynerfamilien Gedde.
Så sånn er det.
De har sagt til politiet, at ‘faren’ min er alkoholiker, og at ‘mora’ mi var sinnsyk.
Men jeg er egentlig sønnen til ‘farfaren’ min og ‘farmora’ mi.
Og ‘faren’ min er sønn av fabrikkeier Jebsen, og har arvet alkoholismen sin fra han.
Så det jeg har arvet er etter ‘farfaren’ min, Øivind, (som egentlig var faren min), som var så glad i sirup på brødskiva, så han fikk sukkersyke, for jeg er også glad i godteri og snacks og potetgull og pizza og sånn da.
Så har politiet og norske myndigheter, hørt på ‘sigøynerne’ i Ribsskog-familien, og sagt til amerikanerne, da jeg dro til USA, i 2005, at de kunne bruke meg som ‘target-guy’, mot noe ‘mafian’.
Så derfor får ikke jeg mine grunnlovsfestede rettigheter i Norge, siden norske myndigheter har gitt meg som en presang eller noe avfall, til amerikanerne.
Så sånn er nok, dessverre.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er vel også derfor, at søstra mi dro til Egypt, rundt år 2000, var det vel.
For å vise at hun også var sigøyner.
Det heter jo ‘gypsies’, på engelsk, som betyr ‘egyptere’.
Derfor var det å dra til Egypt, nok søstra mi sin måte å fortelle meg på, at hun ikke bare var ‘hippie’, som jeg trodde, men også ‘sigøyner’.
Så søsteren min visste kanskje ikke at hun var datteren til Ågot og Øivind?
Uansett, så har hun glidd inn i ‘sigøyner-familien’ Ribsskog da, vil jeg tippe, på en måte som jeg aldri gjorde, for jeg var mer i Olsen-familien, enn i Ribsskog-familien, egentlig hele tiden, det var bare faren min som glemte å forrandre navnet mitt, tilbake til Olsen, i Folkeregisteret, etter at jeg flyttet tilbake til Berger, da jeg var ni år, i 1979.
Så sånn var det.
-
Mer om Øivin Ribsskog, som skrev om taterspråket
Her ser vi at Øivin Ribsskog, min morfars bror vel, skrev om taterspråket, sammen med forbryterspråket, i 1945:
Ribsskog, Øyvin: Hemmelige språk og tegn : taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel- og punktskrift. Oslo : Tanum, 1945.
http://nn.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nsing
Så vet vi det, at etter krigen, så dukket min mormor, Ingeborg Ribsskog, opp i Norge.
Og hun kan vi se her, at var omtrent som en sigøyner:
Husk å sette av tid!
Tekst og foto: Roy Myrland. 6/6-2009
Tagger: Brunlanes Larvik Nevlunghavn Ingeborg Ankerita Ribsskog Kunst Utstilling Opplevelse Turistatraksjon












