Jeg lurer på om det her er hu budeia fra Eggedal, som dro til Hurumlandet, og drei med barnerov, mot tipptippoldefaren min Sander Madsen, Filtvedt?

1813 eggedal

PS.

Og her kan vi se, (som jeg har skrevet om før på bloggen), at en Gunild Olsdatter, fra Eggedal, ble mor til en uekte født gutt, (min tippoldefar, Ole Sandersen), i Rødtangen, i mars 1837):

4269683724_051de34d00_o (1)

Er det den samme Gunild Olsdatter?

Vi får se.

PS 2.

Jeg får det til å bli, (hvis det var hu Gunild Olsdatter), at hu var nesten 24 år, da hu fødte han tippoldefaren min, Ole Sandersen, da.

Og min grandonkel, i Holmsbu, Idar Sandersen, han sa det, på telefon i forrige uke, at barnefaren, Sander Madsen, fra Filtvedt, i Hurum, han var bare 15 år, da han ble far.

Så han var 14-15 år da, da barnet ble unnfanget.

Og hu Gunild Olsdatter, var vel akkurat fylt 23.

Så det her var nok barnerov, må det nok sies, fra hu budeie Gunild Olsdatter, fra Eggedal.

Jeg skal se om det er mulig å finne han Sander Madsen, i kirkebøkene.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her kan vi se forresten, at det muligens er noe ‘lurings’ i kirkeboka, til Eggedal.

En Gunild Olsdatter, står som utflyttet, i 1838, til Eger, som jeg også tror ligger oppi ‘Dalom’ der.

Den var vel litt drøy vel.

Jeg vet ikke helt om jeg kjøper den.

Her er mer om dette:

utlflyttet til Eger 1838

PS 4.

Jeg tror vi må si det, at hu Gunhild Olsdatter, som flytta til Eger, det må nok ha vært en annen Gunild Olsdatter.

Både Gunild og Ole var jo vanlige navn, på den her tida.

Så at det fantes mer enn en Gunild Olsdatter, i Eggedal, på den her tida, det er nok ikke helt usannsynlig, vil jeg si.

Siden dette nok må ha vært et av de vanligste jentenavna på den her tida.

Vi får se.

PS 5.

Sånn som jeg tenker nå.

Så har hu Gunild Olsdatter feira 23 årsdagen sin.

Uten noe familie kanskje, nede i Hurum.

Og der er det jo fjord og alt mulig, både Oslofjorden og Drammensfjorden og det som er.

Så hu har nok gått litt berserk, en varm sommernatt, på Hurumlandet, muligens Rødtangen, eller noe.

Og nok gått litt fra konseptene.

Hu var kanskje ikke vant med å bo ved fjorden og sånn, om sommeren.

Dem hadde sikkert bare en elv, oppe i ‘Dalom’.

Også festa sikkert alle de andre ungdommene da, og mora seg, så følte hu budeie Gunild Olsdatter seg nok litt sånn, som at hu hadde uflaks i livet, når hu så hvor artig de andre folka nede i Hurum hadde det, ved fjorden og dans osv. om sommeren osv.

Noe sånt kanskje.

Så tilta hu kanskje litt.

Vi får se.

For det er langt til Eggedal og Sigdal og sånt, fra Hurumlandet.

Dem kunne nesten like gjerne ha sent henne til Hellas eller Spania, eller noe.

Så det var nok ikke bare enkelt å være ugift og singel budeie, fra Eggedal, og ha 23-årsdag, langt unna familie og venner, nede på Hurumlandet, sommeren 1836.

Det vil jeg nok ikke tro.

Hu har nok klikka og blitt gæern, tror jeg.

Bare se på Turid Sand, som klikka bare hu dro over fjorden, fra Berger, til Rødtangen, i 1988, husker jeg.

Så det var vel nesten ikke annet å forvente, vil jeg si.

Hvis de sender dattera si alene, fra Eggedal til Hurumlandet, som budeie.

Uten noe familie osv., hvis hu ikke hadde det, annet enn oppe i Eggedal.

Da kunne dem nesten like gjerne ha sendt henne til Hellas eller Kypros, eller noe, vil jeg si.

Så sånn var nok det.

Så det var nok ikke så smart fra foreldra til hu budeia.

Eller, det måtte vel nesten gå gæernt, mener jeg.

Det var vel nesten ikke annet å forvente, mener jeg.

Jeg vil nok tro at det ville vært flere dølajenter, enn hu Gunild Olsdatter, som hadde klikka av å bli sendt til det fine Hurumlandet, ved fjorden, hvor kunstnere drar for å male osv., fra Oslo, fra ‘Dalom’.

Så det betyr nok kanskje ikke at hu Gunild Olsdatter, var så spesielt ille.

Men det var kanskje en stor overgang, å takle fra streng oppvekst kanskje, i kanskje litt kjedelige Eggedal, og til en fri singel-tilværelse, som budeie, på varme og sommerlige Hurumlandet, som var nordmenns svar på Syden og cruiseferie, må man vel si, på den tida.

Så sånn var vel det.

Kanskje det var alkohol inne i bildet og.

Kanskje han Sander Madsen var voksen for alderen?

Hvem vet.

Vi får se.

PS 6.

Her kan vi se Gunild Olsdatters reise, for å bli budeie, på Røedgårdene, i Hurum, på 1830-tallet.

Det var jo et lite stykke.

Hvorfor ble hun sendt fra Eggedal?

Hadde ikke foreldrene råd til å fø på henne?

Så de på henne kun som en utgift?

Hadde hu gjort noe gæernt, (i Eggedal og)?

Hvorfor fikk hun seg ikke en døla-kar?

Her er spørsmålene mange.

Vi får se om det er mulig å finne ut noe.

Hm.

Her er mer om dette:

gunild olsdatters reise 2

PS 7.

Til hu budeie Gunild Olsdatters forsvar da.

Så kan det jo sies det, at både Eggedal og Hurumlandet, ligger i Buskerud fylke.

Og Berger, det hører også tradisjonelt mer til Buskerud, Hurum og Drammensområdet, enn det hører til Vestfold, (hvor det hører inn under nå).

Tradisjonelt, så var Berger, (hvor jeg er fra), en del en del av Hurum prestesogn.

Det var et anneks-sogn, som het Strømmen, eller Strømm, hvor Svelvik og Sand og Berger hørte under, før Svelvik ble eget sogn, eller noe, når den byen vokste som ladested for Drammen.

Så sånn var det.

Det var kanskje derfor og, at min farfar, kalte snekkerverkstedet sitt for Strømm Trevare.

For da signaliserte han vel kanskje, at han var fra Holmsbu og Hurum da.

Men at han nok også følte seg hjemme på Berger, for Berger hørte tidligere inn under Hurum prestesogn da, i Buskerud da, hvis de hadde det fylket, på den tida.

Så sånn var det.

PS 8.

At Svelvik og Berger tradisjonelt hører til Drammen og Hurum og Buskerud.

Det kan man se på det, at Svelvikbanken, den har avdelinger i Drammen og Svelvik.

Eller hadde ihvertfall, når jeg vokste opp, på Berger.

Jeg tror Svelvikbanken, hadde kontor på Strømsø, rett ovenfor globusgården der, mellom globusgården og Drammen jernbanestasjon.

Noe sånt.

Men Svelvikbanken, hadde ikke kontor, f.eks. i Holmestrand, eller Tønsberg.

For Svelvik hørte ikke til Jarlsberg og Tønsberg og Larvik osv., tradisjonelt.

Svelvik var et ladested for Drammen, siden isen la seg innerst i Drammensfjorden, tidligere.

Og Berger var del av Hurum prestesogn.

Så faren min, han averterte køyesenger, mest i Aftenposten, men vel ikke i Drammens Tidende, av en eller annen grunn.

Og også i Tønsbergs blad, noen ganger.

Så faren min kjørte nok dobbelt så ofte til Oslo, for å levere køyesenger, enn han kjørte til Holmestrand og Tønsberg, vil jeg tippe.

Og det husker jeg ganske bra, for jeg var med, og leverte køyesenger.

For jeg hjalp til å bære osv.

På begynnelsen av 80-tallet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 9.

Her kan vi se det, at det ikke bare var farfaren min, som brukte stedsnavnet Strømm, på 1950 – 80 tallet.

Det finnes fortsatt et idrettslag i Svelvik, som heter Strømm, (som stedet het tidligere, etter Svelvikstrømmen vel, Norges vel kraftigste strøm, i en fjord):

strømm il

PS 10.

strømm kommune

http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mm

Her kan vi se flere ting.

Vi kan se det, at Berger og Svelvik hørte til under Hurum sogn.

Så Berger og Svelvik, er ‘egentlig’ Buskerud-steder, vil jeg si.

Men, fylkesgrensene, de har ikke alltid fulgt grensene, for tradisjonelle distrikter, i Norge.

Se bare i Møre og Romsdal, hvor Sunnmøringer og Romsdølinger, ikke liker hverandre, siden de er fra to forskjellige tradisjonelle distrikter.

Men de har blitt plassert sammen i samme fylke.

Så de norske fylkesgrensene, de har noe nesten kommunistisk eller stalinistisk over seg, vil jeg si.

Det neste ville vært at de flytta folk til Svalbard, sånn som Stalin gjorde, bare at han flytta folk til Sibir.

Så når det gjelder Svelvik og Berger, så gir ikke fylkesgrensene et riktig bilde, vil jeg si, av hvor stedene tradisjonelt sogner til da.

Det er ihvertfall sånn det virker for meg.

Vi kan også se det, at da farfaren min, i 1956 eller 57, (sa han Idar Sandersen, fra Holmsbu, på telefon, i forrige uke vel).

Da farfaren min, startet opp Strømm Trevareindustri, i 1956/57 da, så het kommunen, som Sand lå i, Strømm.

Men, så ble Strømm slått sammen med Svelvik, i 1964, som det står ovenfor, (understreket).

Og da ble hele kommunen kalt Svelvik.

(Ikke vet jeg hvorfor man droppet Strømm-navnet, men Svelvik var kanskje mer kjent da, og det var jo mer som en by).

Men da kunne jo nesten ikke farfaren min bytte navn, på firmaet, til Sand Trevareindustri, eller Berger Trevareindustri eller Svelvik Trevareindustri.

For da var nok allerede Strømm Trevareindustri, et ganske innarbeidet navn, etter 7-8 års drift.

Pluss at staten i Norge, (husker jeg at faren min sa mange ganger), de tar veldig mye i dokumentavgift osv.

Så det hadde sikkert kosta skjorta det, for å si det sånn, å skifte navn på firmaet.

Men, vi ser jo det.

At Strømm IL., de skifta jo ikke navn de heller.

Selv om kommunen skifter navn, så behøver ikke firmaene, som har det gamle navnet, å skifte navn.

F.eks. da Stavern ble en del av Larvik.

(Hvor jeg bodde på 70-tallet).

Da skifta vel ikke alle bedriftene i Stavern navn fra Stavern ditt og datt, til Larvik ditt og datt, for å si det sånn.

Kommunen het vel Svelvik og Strømm først og.

Så Strømm, det er vel det området som går, fra Grunnane, og til og med Berger da, vil jeg si.

Så det heter vel kanskje Sand, i Strømm, i Svelvik da.

Og ikke Sand, i Berger, i Svelvik.

Men det blir vel da Berger, i Strømm, i Svelvik.

Noe sånt.

Det er mulig jeg blander her.

Og det er nok fler folk som mener at det heter Berger, også på Sand, kanskje.

Hvem vet.

Vi kalte oss ihverfall bare Berger-folk.

Vi kalte oss ihvertfall ikke Strømm-folk.

Vi i klassen, da vi gikk på ungdomsskolen i Svelvik osv.

Så sånn var det.

Så det er mulig at det finner forskjellige meninger her.

Farfaren min, satt ihvertfall ikke noe skilt på fabrikken.

Mens faren min prata en gang om å sette et stor skilt, Strømm Trevare, på fabrikken.

Men det ble aldri noe av gitt.

Det var nok mest for fleip.

Det er mulig.

Vi får se.

PS 11.

Her kan vi se det, at Svelvik kommune, (hvor Berger og Sand også ligger), det er som forsteder til Drammen og Oslo, (og Lier).

Det hører ikke så mye til Tønsberg og Larvik osv., (selv om Svelvik ligger i Vestfold fylke).

Det er vel veldig få som pendler langt sørover, fra Berger, vil jeg tippe på.

Det er nok derfor familien min alltid sa ‘inn til Oslo’, og ‘ned til Larvik’, fordi Berger og Sand og Svelvik da, det er som drabantbyer, eller forsteder, til Drammen og Oslo.

Så sånn er det.

Her er mer om dette:

oslo drammen osv

http://www.snl.no/Svelvik